Nr Arbeid - mer enn bare lønna. Hvorfor er det viktig for oss å ha noe å gå til?

Transkript

1 Nr Arbeid - mer enn bare lønna Hvorfor er det viktig for oss å ha noe å gå til?

2 Leder Noe å gå til En god dag på jobben For svært mange er en dag med jobb en god dag. Kirkens Bymisjon har i store deler av sin historie sett hvordan arbeid og aktivitet kan forebygge sosial nød, og være vei ut av personlige utfordringer. Fra 1916 drev bymisjonen i Oslo et arbeidshjem med stor vedproduksjon. På 1920-tallet hadde ca 100 mann arbeid og dagsinntekt ved vedhuggeriet. Huggemaskinen på bildet kom med moderniseringen på 50-tallet. Fortsatt får folk dagstilbud om jobb i Kirkens Bymisjon. Fortsatt sier folk: Det faste er viktig. Jeg vil bli regnet med. Uten arbeidet hadde livet vært tyngre. Informasjonsblad for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon E post: firmapost@bymisjon.no Hjemmeside: I redaksjonen: Atle Thingnes Briseid (redaktør) atle.briseid@bymisjon.no Per Frogner (ansvarlig red.) per.frogner@bymisjon.no Kristian Badendyck Fjeldstad kristian.fjeldstad@bymisjon.no Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Lay out: Torstein Ihle torstein.ihle@bymisjon.no Forsidefoto: Torstein Ihle Trykk: Prinfo Unique Opplag: IK kontrollert innsamlingskonto: Nylig mistet Norge en skarp og klok stemme og et engasjert medmenneske, Inge Lønning. Ikke lenge før han døde, ble han spurt om hva livet hadde lært ham. Han svarte: Det viktigste i livet er ikke hva vi har fått til, men hva vi har fått. Og hva har du fått, ble han så spurt. Lønning svarte: - Helt elementært: Meg selv. Og han fortsatte: - I dagens floskelspråk snakkes det om å realisere seg selv. Men den som vil realisere seg selv, kommer alltid for seint. Vi er allerede realisert. Så presist og kortfattet kunne Lønning formulere det kristne menneskesynet som ligger til grunn for all Kirkens Bymisjons virksomhet. Vi er akseptert. Vi er anerkjent. Akkurat sånn som vi er. Allerede realisert. Ingen ting å fortjene, eller strebe etter. Verdien har vi fått. Ikke fått til. Og så kan det sies noe mer: Det viktigste er ikke å få til, men å ha noe å gå til. Ha noen eller noe som venter på oss. En arbeidsoppgave, et fellesskap, et prosjekt. En sammenheng der akkurat det vi har og er, betyr noe. Gjøre en positiv forskjell. Hvor mye dette egentlig betyr for oss, merker vi først når vi i en kort periode, eller på ubestemt tid mangler det. 365 fri, som popgruppa Tre Små Kinesere en gang sang om, er ikke bare gode nyheter. Derfor er arbeid og aktivitet så sentralt. Det ligger så mye motivasjon i å være ventet. Være regnet med. Her må vi få opp fleksibiliteten og kreativiteten. Vi må utfordre vanetenkning og standardformater for hva som er arbeid, og hvordan vi organiserer det. For det er mange måter å delta på. Mye en kan bidra med. Vi trenger et mangfold som gjør at mange flere opplever at de har noe å gå til. INNHOLD Lønn som fortjent s 6 11 Å ha noe å gå til s Tilliten verdig s Rausere arbeidsliv s Neste stopp: arbeidslivet s Kronprinsessen gikk kjøkkenveien s MILJØMERKET Trykksak 709 Sturla Stålsett generalsekretær 2 3

3 Hvorfor er det så viktig for oss å ha noe å gå til? Vi har alle våre grunner til å møte opp på jobb og delta på aktiviteter, men det er kanskje først når vi står utenfor at vi skjønner hvor viktig det er for hverdagen og livskvaliteten vår. Kirkens Bymisjon legger til rette for at mennesker som står utenfor det ordinære arbeidslivet skal ha noe meningsfullt å gå til, enten det er i form av jobb med lønn i hånda ved dagens slutt, eller gjennom kreative og skapende aktiviteter. Overalt treffer vi personer som ønsker bidra, føle seg nyttige, betale skatt og delta i et fellesskap. Her møter du noen av dem. 4 BYMISJON BYMISJON

4 I ARBEID: Gjennom Kirkens Bymisjons arbeidstiltak Lønn som fortjent får rusavhengige i Oslo en jobb å gå til, med enkle dagsoppdrag og lønn utbetalt kontant samme dag. Det er god stemning når Tine, arbeidsleder Arnt og Derek (såvidt synlig i blått) rydder Karl Johans gate ren. Struktur. Kameratskap. Anerkjennelse. En ny sjanse. Lønnen for å rydde Oslos gater kan ikke måles bare i de 440 kronene som ligger i konvolutten når arbeidsdagen er slutt. Hadde jeg ikke vært her, hadde jeg allerede vært i butikken og kjøpt en sixpack med øl, sier Arnt fra Kirkens Bymisjons arbeidstiltak for personer i aktiv rus, Lønn som fortjent. Det nærmer seg lunsjtider og seks bitende blå minusgrader. Oransjekledde og smilende bak en gul søppeltralle ryddes dagens n te sneip opp fra bakken på Oslos paradegate Karl Johan, noen kostetak fra Stortinget. Dette hjelper oss å få en mer normal døgnrytme og egentlig en god struktur på dagene. Jeg kan jo ikke sitte oppe å drikke til langt på natt når det er jobb om morran dagen etter, sier Arnt. TREKKER LODD OM JOBB. Tre dager i uken åpnes kroa på Bymisjonssenteret i Tøyenkirken for arbeidere som ønsker jobb. Fra klokken 8.20 står en jobbliste å skrive seg på, frokost og varm drikke fremme. Varm stemning blir til spenning når det nærmer seg loddtrekning om dagens jobber. «En rettferdig fordelingsmåte», sier arbeiderne som møter opp, med visshet om at en uheldig trekning sender dem hjem. Etter to uheldige loddtrekninger på rad er man garantert jobb på tredje forsøk. Det kreves ikke rusfrihet av arbeiderne, men det er ikke lov å ruse seg i arbeidstiden. Kommer man for sent, «overrusa» eller misser i loddtrekningen, får man ikke jobbe. Det er verken slingringsmonn på tiden eller noen «kjære mor» på formen eller reglene når jobbene fordeles. Men det er alltid en ny sjanse neste arbeidsdag. Det er fint, sier Tine, som er fast bruker av arbeidstiltaket. Hjemme klarer jeg ikke stoppe tankene. Her er jeg kvitt dem for noen timer og glemmer at de ligger hjemme og venter på meg, forteller hun. BYMISJON BYMISJON

5 ORANSJE; Med sine oransje vester er Lønn som fortjent-gjengen godt synlig i bybildet. "Hjelp meg å holde byen ren", står det på ryggen til arbeiderne. Over: - Livet hadde blitt tristere uten jobbmuligheten på Lønn som fortjent. Når jeg får jobb her har jeg det bra, sier Jan. Under: Nina og resten av damene er i klart mindretall på Lønn som fortjent. Kun 23 prosent av de omlag 530 registrerte arbeidstakerne er kvinner. FAST JOBB: Nina er èn av 12 faste arbeidsledere i Lønn som fortjent. Det betyr noen ekstra kroner i timen og sikret jobb langs Bygdøy allé tre ganger i uken. Jon (med ryggen til) og resten av arbeiderne må trekke lodd om jobbene når det er flere fremmøtte arbeidere enn jobber tilgjengelig. Hjemme klarer jeg ikke stoppe tankene. Her er jeg kvitt dem for noen timer. MANGE FÅR IKKE JOBB. I 2012 solgte arbeidstiltaket ryddetjenester på gata, perronger og endestasjoner for godt over tre millioner kroner. Arbeidstiltaket i Oslo distribuerer 120 faste jobber i uken, men har kun kapasitet til tre åpne dager. For mange er en plass på arbeidslaget alfa og omega for hverdagen. Det er mye spenning knytta til trekningene. Kameratskapet er veldig viktig for meg. Blir jeg ikke trukket ut en mandag, er det rett hjem å glane på tven eller gå tur alene. Og da skjer det ikke noen ting før det er ny jobbmulighet på onsdag, sier Derek, som gledet seg over at det var jobb til alle denne dagen. GOD SAMFUNNSØKONOMI. Arbeidstilbud for rusavhengige er skadereduserende og god samfunnsøkonomi. Det er synd for alle parter at vi ikke har kapasitet til å gi alle som ønsker det en jobb, sier Eli Svardal, teamleder av Lønn som fortjent. Hver dag tilsvarer jobbene vi tilbyr mange hundre rusfrie timer, og vi betaler lønn på dagen. Dette gir mindre helseutgifter og mindre kriminalitet, samtidig som vi får et renere bybilde. Og arbeiderne våre opplever verdighet og mestring. Dette er noe vi alle trenger. Dette er vinn vinn, sier Svardal. Hun presiserer viktigheten av at arbeidstiltaket er og skal være et lavterskeltilbud, med liten grad av byråkrati og lett tilgang til jobb. Alle er velkommen når man selv ønsker og klarer å komme. Hun forteller om tilnærmet fravær av konfliktsituasjoner, tross arbeidet med mennesker med store utfordringer i Lønn som fortjent: Startet i 2004, som Oslos første sysselsettingstiltak for mennesker i aktiv rus. Solgte i 2012 ryddetjenester på gata, perronger og endestasjoner for godt over tre millioner kroner. Omkring 150 arbeidssøkere bruker tilbudet, der 100 møter ukentlig. Distribuerer 120 faste jobber i uken, men har kun kapasitet til tre åpne dager. Kirkens Bymisjon har tilsvarende arbeidstiltak i Drammen, Fredrikstad, Sarpsborg, Stord, Bodø, Lillestrøm, Haugesund, Odda og Stavanger BYMISJON 1_2012 FAKTA 8 9

6 FIN TRIO: - Dette er et arbeid hvor jeg kan komme akkurat som jeg er, hvor jeg vet at jeg kan gjøre et godt arbeid hver gang., sier Tine. Her sammen med Arnt (midten) og Derek. LØNNING OG MAT: Troppene returnerer til arbeidskontoret i kjelleren på Bymisjonssenteret i Tøyenkirken. Klokka ett utbetales lønnen kontant, samtidig som det tilbys en matbit på vei ut. Vil gjøre mer - trenger midler Eli Svardal skulle gjerne gjort mer. Som leder av arbeidstilbudet Lønn som fortjent blir hun og kollegaene godt kjent med personer som har vanskeligheter med å finne frem i systemene og hjelpen som finnes. Vi har folk som kommer til oss uten bolig. De jobber en periode, får mer struktur i livet og opplever at endring er mulig. Men vi har ikke tid til å hjelpe dem med andre forhold de måtte trenge hjelp til, som for eksempel å finne frem i NAV-systemet. Det oppleves ugjennomtrengelig for meg, og jeg kan bare tenke meg hvor vanskelig det er for en som ruser seg, sier Svardal. Eli Svardal Hva ønsker dere? Flere folk, mer midler og bedre lokaler, så vi kan tilby jobb til alle hver dag og hjelpe arbeiderne våre med mer enn arbeid. Vi etablerer gode relasjoner med de som jobber her, noe som er det beste utgangspunktet for å skape endring sammen med det å ha en jobb. Vi ser at flere arbeidere her ønsker endring, vil mer og trenger mer. Hver uke ser vi hvor stort potensialet og behovet er, men vi er for få ansatte til å hjelpe de videre. Vi ser økt selvfølelse og mennesker som liker seg selv bedre gjennom jobben de gjør. livet. Her er aktive brukere av rus i arbeid, og mange sliter psykisk. Vi ser økt selvfølelse og mennesker som liker seg selv bedre gjennom jobben de gjør. Det er lite krangling, og vi får utelukkende positive tilbakemeldinger fra publikum og arbeidsgivere. Troen på positiv endring i livet, at de faktisk kan gjøre noe for livet sitt og at de får en struktur i hverdagen sin, det alene kan nesten hjelpe mot alt, sier Svardal. ANSVAR OG MINDRE RUS. Langs Bygdøy allé «støvsuger» Jon og gruppeleder Nina en bussholdeplass for søppel og sneiper. Uføretrygdet og med alkoholproblemer har Nina ryddet vei i nesten sju år. Hun er en av 12 arbeidere som slipper loddtrekning. Med kontraktsfestet jobb som gruppeleder tre ganger i uken er hun sikret arbeid og tjener noen kroner ekstra i timen. Første gang Nina søkte om å bli gruppeleder fikk hun avslag med beskjed om at hun måtte forbedre adferden. Andre gang hun søkte var det ikke tvil. Vi rydder jo ikke byen for moro skyld, men det har blitt en bedre hverdag av dette. Det er en jobb, men samholdet, det å komme seg ut og å være med på noe fornuftig er blitt viktig for meg, sier Nina. Damene på arbeidstiltaket er langt færre en gutta, og begge forteller om en skepsis til å plukke søppel midt i Oslo sentrum. Nina ble raskt fortrolig med tanken, og langs Karl Johan forteller Tine samme historie. Jeg var skeptisk til hva jobben gikk ut på før jeg begynte, men etter en inntakssamtale ble jeg veldig engasjert. Forbipasserende stopper, prater og gir positive tilbakemeldinger. Dette er et arbeid hvor jeg kan komme akkurat som jeg er, hvor jeg vet at jeg kan gjøre et godt arbeid hver gang. Jeg har oppegående kollegaer med stor solidaritet og respekt for meg og livet mitt, sier Tine, og ser på Derek og Arnt. Det gjør noe med en å høre at man gjør en god jobb, sier Arnt. AVHENGIG AV JOBBEN. Rundt halv ett trekker en oransjekledd hær av arbeidere fra hele Oslo by seg tilbake. Troppene returnerer til arbeidskontoret i kjelleren på Bymisjonssenteret der lånte votter, luer og halser leveres tilbake. Jobben er gjort. Klokka ett utbetales lønnen kontant. Jeg har blitt avhengig av disse pengene. Nå slipper jeg å gå «bøtte blakk», altså om loddtrekningen går min vei, sier Tine. Jeg er på rett plass, og ønsker å bidra mer inn i denne jobben på sikt. Dette er lyset i tunellen og begynnelsen på å bygge opp livet mitt igjen, sier Tine. Tekst: Kristian Badendyck Fjeldstad Foto: Torstein Ihle Hvordan oppleves begrensningene? Den smerten vi føler er bare en brøkdel av den smerten arbeiderne våre føler. Vi prøver å fokusere på at dette er mennesker som kommer for å få jobb, og vi trøster der vi kan trøste. Vi fokuserer på det positive: at det utføres en viktig og god jobb, og at de som utfører den er flotte og nydelige mennesker. Arbeid som satsingsområde: Kirkens Bymisjons har over 30 arbeidstiltak over hele landet Det tilbys både lavterksel arbeidstilbud for rusavhengige og arbeidsmarkedsbedrifter for avklaring, opplæring, veiledning og arbeidstrening slik at arbeidssøkere skal kunne realisere egne mål i forhold til arbeid og aktivitet. Hundrevis av mennesker som til vanlig ville stått utenfor arbeidslivet, opplever arbeid, aktivitet og fellesskap gjennom Kirkens Bymisjon. 10 BYMISJON

7 HVORFOR ER DET viktig for Deg å ha noe å gå til? «Alternativet ville vært et isolert liv» «Her får jeg en følelse av familie og et hjem» Det er viktig for meg å ha et sted å gå til hvor jeg kan bidra, hjelpe til så andre mennesker har det bra og lykkes. Det behovet er der, også om jeg er sykmeldt og deprimert. Hvem: Nicholas Larsson (35) Hva: Arbeider som frivillig i Kirkens Bymisjon. Gir ukentlige datakurs for eldre på et av Bymisjonens eldresentre og yter datahjelp til en av frivilligsentralene. Jeg kom til asylmottak i Norge i I over 13 år slet jeg med psykiske problemer. Jeg gikk på sterke medisiner og var dopet dag og natt. Jeg lå mye i senga og hadde ikke noe liv. Jeg gikk ikke ut. Det føltes som om jeg levde i et mørkt hull. Hvem: Ghasem Sadahizad (58) Hva: Daglig gjest og hjelpende hånd på Kirkens Bymisjons møtested for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer i bydel Grünerløkka, Aktivitetshuset Prindsen. Bidrar som kokk og lager mat fra alle verdenshjørner til gjestene. Depresjonen, som jeg nå har kommet meg ut av, gjorde meg tom for energi og gjorde det vanskelig å være i jobb. Uten muligheten til å arbeide og bidra i samfunnet følte jeg meg ikke til noe nytte. Slikt får meg til å tenke at jeg ikke er god nok for samfunnet, at jeg ikke er noen ting verdt og at jeg mislikes. Når man havner i det sporet, er det vanskelig å møte folk og lett å isolere seg. Man blir ikke mindre deprimert av isolasjon, snarere omvendt. Arbeidet jeg kan utføre her har blitt veldig viktig i livet mitt. Jeg får bidra med IT-hjelp, noe jeg behersker godt. Jeg gjør nytte for meg, blir sett, opplever å bli satt stor pris på og møter mennesker som vil sette seg inn i min situasjon. Alternativet ville vært et isolert liv, med mange dager på rad uten kontakt med andre mennesker. Det er ikke bra for noen. Tekst: Kristian Badendyck Fjeldstad Foto: Torstein Ihle For to år siden fikk jeg slag og hjerneblødning. Det endret livet mitt. Jeg var 19 dager i koma før jeg våknet. I begynnelsen kunne jeg ikke prate, og jeg visste ikke hvor jeg var, men trente meg opp på Sunnaas og Cato-senteret før jeg fikk omsorgsbolig få meter fra Aktivitetshuset Prindsen. Etter at jeg kom hit forandret alt seg. Det ble lyst i livet mitt, og jeg har sluttet med medisiner. Nå er jeg bare avhengig av å komme meg hit. Jeg er førstemann som kommer, og sistemann som går. Her får jeg en følelse av familie og et hjem. Det har gjort meg frisk og fungerende. Jeg møter omsorgsfulle personer, vi tar vare på hverandre og fokuserer på det som er positivt i livet. Jeg drikker kaffe her, prater med andre og leser avis. I tillegg bidrar jeg ofte som kokk og lager all slags mat til gjestene her. I dag skal jeg lage iransk mat til alle som kommer for å feire iransk nyttårsaften. Selv når jeg er i Iran, må jeg ringe hjem til Aktivitetshuset for å høre hvordan det er med min familie her. 12 Tekst og foto: Kristian Badendyck Fjeldstad 13

8 «Det har vært veien tilbake til livet» «Jeg er ventet, ønsket og akseptert» Foto: Torstein Ihle Jeg har slitt psykisk siden jeg var guttunge, men har jobbet hele livet. Fra 1997 og flere år fremover var jeg veldig dårlig «utenfor all folkeskikk», som jeg sier. Selvbildet var svært dårlig. Jeg hadde store angstproblemer og kunne ikke sitte i forsamlinger med flere mennesker. Gjennom min los på NAV fikk jeg i 2009 plass på Inn på tunet-prosjektet her på Bogstad gård. Her fant jeg ut at jeg fortsatt kan ting. De fire årene har vært de mest stabile jeg har hatt noen gang. Jeg har funnet en havn. Det har vært som å gå fra helvetet til himmelen. Jeg hadde egentlig gitt opp. Her er det meningsfulle arbeidsoppgaver. Om vinteren kapper og kløyver vi ved som pakkes i sekker, tørkes og selges til forbrukere i Oslo. Om sommeren driver vi vedlikehold på gårdens områder. Det fine med arbeidet her er at jeg kan gjøre ting i min egen takt. At det er praktisk arbeid, er alfa og omega for meg. Jeg er vokst opp på gård. Dessuten er det sosiale veldig viktig. Vi er syv stykker i «vedgruppa». Når jeg våkner, har jeg lyst til å stå opp. Slik har det ikke alltid vært. Jeg har fått struktur i livet mitt. Det har vært veien tilbake til livet. For meg har det vært veldig sterkt. Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid Hvem: Bård Chr. Ekles Hva: Jobber i prosjektet «Inn på tunet» på Bogstad gård, et prosjekt under Kirkens Bymisjons arbeidsmarkedsbedrift Unikum. Kapper og kløyver ved om vinteren og steller uteområdene om sommeren. Andre grupper driver dyre og fjøsstell og gartnerarbeid. Jeg ønsket å slutte å ruse meg, men bodde nyinnflyttet og alene på 12 små kvadratmeter. Det ble altfor mye dødtid alene med rustanker, og etter ti år som rusavhengig var telefonlisten fylt opp av mennesker fra rusmiljøet. Andre kan fortelle at man er akseptert, men her ble det praktisert på en troverdig måte fra dag èn. Her fikk jeg en ny tilhørighet og et sted der jeg er ventet, ønsket og akseptert. Tryggheten det gir å ha et sted å dra om alt skulle skjære seg igjen, gjør det enklere å ta de riktige og gode valgene i kampen mot rusen. Også får jeg ansvar og tillit. Bare det, vettu, jeg kunne ikke tro det: Jeg fikk utdelt en nøkkel, selv da jeg var narkoman. Det var rett etter at jeg ikke fikk jobb på arbeidsmarkedsbedrift fordi jeg ikke var helt rusfri, så du kan tro jeg ville vise meg tilliten verdig. Så ballet det på seg med ansvar og arbeidsoppgaver, og jeg har vært rusfri siden mars. Da jeg ruset meg, opplevde jeg det som å miste menneskeverdet. Jeg merket det på måten folk så på meg, og ikke minst hvordan jeg så på meg selv. Med dette stedet har jeg fått stoltheten og menneskeverdet tilbake. Jeg føler at jeg blir sett på som en person som betyr noe, som gjør ting med et positivt fortegn. Nå føles det som om jeg titter ut fra en lang, mørk tunnell, og jeg sier til meg selv og folkene rundt meg: «Hei, hei, her er jeg igjen!». Tekst: Kristian Badendyck Fjeldstad Foto: Torstein Ihle Hvem: Emma Marie Skogholt Fosse (49) Hva: Vasker, rydder og lager mat på Natthjemmet for kvinner på dagtid fra mandag til fredag. Praksisnattevakt hver fjerde helg, med nattansvar sammen med ansatte og frivillige

9 «Det hadde vært for stille uten» I min alder har mange venner og kjente blitt borte. Jeg bor alene, og det hadde blitt litt for stille og ensomt hvis jeg ikke hadde hatt denne håndarbeidsgruppa. Hit til St.Hanshaugen eldresenter kommer jeg hver tirsdag og deltar med strikking og annet håndarbeid. Jeg gjør også porselensmaling. Mye av arbeidet må jeg gjøre hjemme også. Det betyr mye å få komme hit. Fellesskapet og samhørighet er nok det viktigste for meg med denne gruppa. Hvor skulle jeg ellers fått oppleve det? Det hadde vært litt vanskelig uten. Jeg kommer hver uke. Det faste er viktig. Det ligger i oss mennesker å skape noe. Jeg lager helst ting som betyr noe for meg, med farger og former som jeg liker. Det gir arbeidet mening. Det vi lager blir solgt videre til formål her ved senteret, eller til tjeneste for andre. Arbeidet er ikke bare kos, det fører til noe. Tekst og foto: Per Frogner Hvem: Sigrid Tuftin (85) Hva: Deltaker i håndarbeidsgruppa ved St.Hanshaugen eldresenter hver tirsdag. Gjør også andre aktivitetsoppgaver. Aktivitetene ved senteret har som felles mål å «skape en bedre hverdag». «Når jeg holder de eldres hender, får jeg en varm, god følelse» Jeg kom alene til Norge som asylsøker fra Tyrkia for ni år siden. Det var vanskelig å bo på asylmottak, og jeg var veldig usikker de første årene. Norge var rart, og kulturen var annerledes. Men jeg bestemte meg for å lære språket raskt, for jeg ville ha meg arbeid. Språket er nøkkelen for at man kan komme i arbeid. Etter fire år oppdaget jeg at jeg tenkte på norsk. Da begynte jeg å føle meg hjemme, og det ga meg en trygghet. Å arbeide betyr veldig mye for meg. Det gir meg bedre livskvalitet. Jeg føler at jeg betyr noe og at jeg bidrar med noe. Jeg forsørger meg selv og er en del av det norske samfunnet. Jeg får selvtillit og godt selvbilde når jeg får gode tilbakemeldinger fra kolleger. Jeg vil gjerne være en god representant for fremmedspråklige. Jeg vil gå på jobb, betale skatt og gjøre min plikt. Men man må også ha et mål, for det gir en god følelse når man klarer det. Hvis jeg har hatt fri i fire, fem dager, savner jeg jobben. Jeg savner de eldre og kollegene mine. Når jeg holder de eldres hender, får jeg en varm, god følelse. Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid Hvem: Ismet Özel. Hva: Jobber som hjelpepleier på Kirkens Bymisjons sykehjem på Bekkelaget og tar sykepleierutdanning ved siden av. Kom til Norge som asylsøker fra Tyrkia for ni år siden

10 Tilliten verdig Å få tillit kan gi mot til å endre livet. Det vet Tony Christoffersen og David J. Grindem bedre enn noen. Etter et langt liv i rusmiljøet, og mange små skritt mot arbeidslivet, er det i dag de som viser andre tillit. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli fast ansatt, noensinne, sier Tony Christoffersen (t.v). I dag er han og David J. Grindem nøkkelpersoner i arbeidet ved Kirkens Bymisjon og Røde Kors sitt kurs- og møtested for tidligere rusavhengige, SAFIR. Tony husker det som om det var i går: Hundrelappene som lå i hånda og spørsmålet som ennå ringte i hodet: kunne han dra i butikken og gjøre innkjøp? Han, som hadde vært rusavhengig i mange år, som var vant til mistenksomhet og mistillit, fikk både tillit og ansvar. Jeg kjente det lille stikket: fy fader, gjør hun virkelig det? Jeg kunne jo bare stikke av. Men jeg skjønte at dette var noe som ikke kunne brytes. Jeg passet derfor ekstra godt på å ha med kvittering tilbake, sier han. Det er nesten 10 år siden nå, men for Tony var den lille, men skjellsettende opplevelsen et viktig skritt i sitt nye kapittel i livet. Fra han i 2001 bestemte seg for at han ikke hadde lyst til å dø likevel, har han tatt mange slike skritt: Etter 11 avrusningsforsøk, fikk han plass på Kirkens Bymisjons rusbehandlingsinstitusjon i Brumunddal. Derfra kom han i kontakt med SAFIR, et sosialt kurs og møtested for personer med det aktive ruslivet bak seg, drevet av Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Først var han trofast deltaker på stedets mange aktiviteter og kurs,

11 deretter frivillig bidragsyter og kursholder, så på tiltaksplass fra NAV og i dag som fast ansatt med ansvaret for stedets sosiale aktiviteter. Han har vokst fordi noen har hatt tro på ham. Du må ha medmennesker som ser og hører på deg, som gir deg utfordringer du kan klare og som gir deg lov til å ta det rolig når du trenger det. Det er en av grunnene til at jeg har klart meg, sier Tony. Nå er det han som arrangerer stedets årlige sykkeltur på Rallervegen, som koordinerer den årlige dugnaden på Hudøy og som holder kurs for rusavhengige og foredrag for næringslivet. I dag er det han som ber andre om å ta den handleturen. Da ser du dem vokse, og det er jo så moro! Jeg husker godt da jeg ga 100 kroner i hånda på en annen. Han ble helt rød i trynet, men jeg sa: jeg vet at du kommer tilbake. Og han kom tilbake, med kvittering. Bygd seg opp sakte. Også David har gått en lang vei fra han havnet i Slottsparkens rusmiljø på slutten av 70-tallet og fortsatte på sterkere stoffer på Plata. Som sønn av diplo- Om du er arbeidsledig eller ute av samfunnet av andre grunner, har du sju dager i uka som er helt like. Alle dagene blir grå. matforeldre, tilbrakte han store deler av oppveksten utenlands. Da han ønsket å komme seg bort fra rusmiljøet i Oslo, føltes det naturlig reise til USA. Resultatet ble at han falt inn i gamle mønstre også der. Da han vendte tilbake til hovedstaden og kom i kontakt med SAFIR, var selvtilliten så skral at ansvaret med å lage kaffe til deltakerne på kursene, virket som en uoverkommelig oppgave. Jeg lå hele natta i forveien og tenkte på hvor mange skjeer som skulle til og når jeg skulle sette på trakteren. Det var for meg en sånn utfordring at det ble en søvnløs natt, sier han og ler. Men han tok ansvaret og vokste på det. Sju år og mange utfordringer senere er han stedets faste toastmaster og en av flere som representerer stedet utad gjennom foredrag og kurs. Da Kronprinsesse Mette-Marit besøkte stedet for to år siden, var David hennes kavalér og personlige guide gjennom dagen. Og da helseminister Jonas Gahr Støre ville lære mer om stedets metodikk før jul, var det David som fikk oppgaven med å ønske velkommen og sitte ved ministerens side under lunsjen. Jeg har fått selvtillit og bygd meg opp sakte, men sikkert. Det skyldes at jeg fikk tillit og at jeg føler meg avslappet i miljøet her, sier han. Viktig med forbilder. For både Tony og David har det vært viktig å ha forbilder. Tony fant sine rollemodeller mens han selv var til behandling. Tidligere rusavhengige som levde gode liv og som arbeidet med hans store lidenskap i livet, nemlig biler, ble en sterk inspirasjonskilde. David fant sitt forbilde i blant andre Tony. Jeg husker at jeg tenkte: hvordan er det de klarer å holde seg rusfrie? Sånn vil jeg at livet mitt også skal være, sier han. Hvis du kan kalle Tony for Knoll, er David definitivt Tott. Sammen utgjør de et humørfylt og sterkt forbilde for andre i miljøet. Men det har tatt dem flere år å innse at de i dag er viktige personer i arbeidet med å skape den gode atmosfæren på stedet. Å gi ros til seg selv er fortsatt vanskelig. Nå har jeg jobb og betaler skatten min, er stødig og har mer ryggrad. Flere har sagt at jeg er en rollemodell, og det gir meg også et ansvar for å ta vare på andre. Jeg er jo stolt over at det jeg har gjort, bærer frukter. Det er også artig at personer som aldri har opplevd at samfunnet tråkker på deg, kommer bort og sier at de nesten ikke tror at jeg har vært narkoman. Da blir jeg stolt, sier Tony. Alle dager blir grå. Begge har i perioder av livet vært i ordinært arbeid. Tony har erfaring fra bygg og anleggsbransjen, og David har vært sjåfør. De mener selv det gir dem et fortrinn, for de vet hva som må til for å mestre et hverdagsliv uten rus. Og de verdsetter å ha et sted å gå til. Om du er arbeidsledig eller ute av samfunnet av andre grunner, har du sju dager i uka som er helt like. Alle dagene blir grå. Og jo lenger dagene er grå, desto verre blir det å komme tilbake. Dette vet jeg, for jeg har hatt grå dager i mange år. Har du derimot noe å gå til, har du også noe å prate om. Da vet du at du skal stå opp, gå i dusjen, lage deg mat, reise til jobben og være produktiv på dine egne premisser. Og når du kommer hjem, vet du at det kommer en helg du kan glede deg til. Du får lyspunkter i hverdagen, sier Tony. Han gleder seg over å motta lønn og å få lov til å betale skatt. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli fast ansatt, noensinne. Nå har jeg jobb og betaler skatten min, er stødig og har mer ryggrad. Det gjør meg ekstra stolt at ikke bare kollegene mine ville ansette meg, men at også styret sa ja. Mer enn én person så min verdi, sier han. For David, som er på tiltaksplass gjennom NAV, er det ikke så viktig å bli ansatt formelt. Han ville tatt på seg ansvaret og bidratt i arbeidet uansett. Før føltes det som om jeg hadde et skilt i panna der det sto at jeg var rusmisbruker. Da jeg satt på t-banen, var det ingen som ville sette seg ved siden av meg. Jeg følte meg veldig mindreverdig og likte best å gå ut når det var mørkt. Nå har jeg ingen ting å skjule mer. Jeg kan stå opp for den jeg er. Jeg er meg selv og har funnet hvor jeg vil være, sier han. Klare for mer ansvar. Begge er klare for nye og mer krevende oppgaver. Tony har tatt seg selv i nakken, bestått teoriprøven og fått tilbake førerkortet. David har vurdert å gå tilbake til skolebenken, men innsett at han som 60-åring ikke vil ta fatt på det løpet. I stedet ønsker han å utvikle nye og bedre foredrag. Men det begge brenner mest for, er å få lov til å bruke sin kompetanse til å påvirke det offentlige hjelpeapparatet. Nylig ble de hentet inn av NAV i Groruddalen for å holde kurs for ungdommer. Det ga mersmak. Jeg skulle ønske at vi kunne blitt brukt mer. Andre i rusomsorgen skulle kommet til oss og spurt oss om råd. I stedet for å leie inn andre rådgivere, skulle vi vært rådgivere, for vi har kunnskap, sier Tony. Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid 20

12 ARBEIDSLIVET ER BLITT RAUSERE Oftere enn før åpner det private næringslivet døra og inviterer yrkeshemmede inn til hospitering og eventuelt en ansettelse i etterkant. I arbeidsmarkedsbedriftene drives det metodeutvikling i forhold til oppfølging av mennesker som står utenfor arbeidslivet. Det er positive meldinger som kommer fra Gunn Berthelsen, fersk administrerende direktør for arbeidsmarkedsbedriften Deltagruppen i Østfold. Hun avsluttet nylig 14 år som daglig leder ved Unikum AS, Kirkens Bymisjons arbeidsmarkedsbedrift i Oslo. Hvorfor faller noen utenfor arbeidslivet? Det kan være flere grunner. Mange har blitt isolert på grunn av sykdom, enten på grunn av jobb eller av andre grunner, og veien tilbake via NAV-system kan bli lang. Andre har opplevd oppsigelse eller jobbbrudd i moden alder og får ikke ny jobb, og mange har fått redusert arbeidsevne på grunn av rus eller andre personlige utfordringer som gjør at de havner i «utenforskapet». Hvor inkluderende er arbeidslivet for folk med redusert arbeidsevne? Det private næringsliv er inkluderende, stat og kommune har «en liten vei å gå». For eksempel skal «Ringer i Vannet»-satsingen til NHO bidra til bærekraftig rekruttering gjennom økt samarbeid mellom arbeidsmarkedsbedrifter og næringslivet. Målet med «Ringer i vannet» er at NHO-bedriftene skal kunne mangedoble antall ansatte fra arbeidsmarkedsbedriftene. Hvor går veien til arbeidslivet for de som ønsker varig arbeid? De som trenger hjelp til å få og beholde arbeid, må ta kontakt med NAV. Der vil de få hjelp til arbeidsavklaring, tiltak (eks i en arbeidsmarkedsbedrift), arbeidstrening/hospitering og etter hvert kanskje en jobb. I samarbeid med en jobbkonsulent finner den enkelte ut av hva som er mulig å mestre og hva som gir energi. Hva skal til for at arbeidstrening kan føre til fast jobb? Bedriften må ha et behov for arbeidskraft, og deltakeren må være motivert for jobb. Det må være oppfølging over tid i et raust system, og man må finne ressursen hos den enkelte person og tilpasse oppgaver til det. Hvordan få fram ressursene hos en yrkeshemmet? Det handler om et positivt menneskesyn og troen på at endring er mulig. Selv om ikke alle kommer i fast jobb, så kan alle få opplevelsen av å bidra i samfunnet, bli inkludert, sett og regnet med. Hvilke endringer trengs for å bedre tilrettelegging for arbeidstiltak? Det trengs flere tiltaksplasser eller muligheter for å komme raskere ut i jobb. Trakten som fører folk ut i arbeidslivet er for trang slik det er nå. Det betyr blant annet en styrking av arbeidsmarkedsbedriftene. Tekst: Per Frogner Foto: Kristian Badendyck Fjeldstad Hvem: Gunn Berthelsen 14 år som daglig leder av arbeidsmarkedsbedriften Unikum AS, som eies av Kirkens Bymisjon og Oslo kommune. Nå administrerende direktør i attføringsbedriften Deltagruppen i Østfold. Arbeidstrening Kirkens Bymisjon driver arbeidstreningstiltak flere steder i Norge Unikum AS i Oslo gir alene tiltaksplasser til 800 personer hvert år. Ca personer får bistand fra attføringsbe drifter i Norge hvert år. Ca kommer i jobb fra arbeidsmarkedsbedriftene - om lag 40% av de som avslutter formidlingsrettede tiltak fra slike bedrifter. FAKTA En vinterkveld i januar pynter seks damer seg litt ekstra. "Englene" fra arbeidsprosjektet Lønn som fortjent er invitert av den nye samarbeidspartneren Den Norske Opera & Ballett til en helaften med treretters middag og et fyrverkeri av en operaforestilling; Flaggermusen, med musikk av Johan Strauss

13 NESTE STOPP: ARBEIDSLIVET Syd for Lillestrøm sentrum ligger et lite skattkammer. I den hyggelige bruktbutikken og møbelverkstedet «Sydspissen» trener 15 personer på å ta fatt på arbeidslivet igjen. Vakre kommoder, artige skilt, trendy kjøkkenstoler og verdifullt servise står fristende til salgs inne i den sjarmerende bruktbutikken. Kirkens Bymisjons gjenbrukshus ble åpnet i høst og har allerede bygd seg opp en solid kundekrets av folk som jakter antikviteter eller vil restaurere gamle møbler. Jeg liker ikke å bruke ordet «suksess», men vi kan i alle fall slå fast at det går veldig bra, sier rådgiver Hans Øyvind Hvidsten. Men Sydspissen har også en annen kapital: her får 15 medarbeidere trening i salg og kundeservice, møbeltapetsering, lagerarbeid, transport og avfallshåndtering. De fleste arbeidstakerne har vært i arbeid tidligere, men har av mange ulike grunner vært utenfor en stund. Arbeidstrening. En av dem er Ann-Kristin Ask. Hun har jobbet siden hun var 16 år gammel, men en hjertefeil førte til at hun var sykmeldt i tre år. Etter en operasjon var hun arbeidsledig i to nye år. Å være borte fra arbeidslivet så lenge gjør noe med selvsikkerheten og troen på deg selv. Etter hvert lar du være å søke jobber, for du blir redd for å få nei, sier hun. Ann-Kristin har alltid vært glad i gamle ting. Jobben i bruktbutikken er derfor midt i blinken. På Sydspissen har hun fått tilbake gløden. Jeg fyller et tomrom og føler at jeg bidrar. Nå må jeg bare bevise for andre og meg selv at jeg er klar for arbeidslivet igjen. Jeg føler at jeg nærmer meg. Jeg håper på en fast jobb etter hvert, sier hun. Viktig støtte. Denne dagen har hun fått besøk av Kaci Kullmann Five inne i bruktbutikken. Som nestleder i Stiftelsen Scheibler var hun med på å bevilge oppstartsmidler til Sydspissen. Nå er Five i Lillestrøm for å se hvordan det går med prosjektet. Det er morsomt å se hva de har fått til å så kort tid. At mennesker som står utenfor arbeidslivet får en jobb å gå til, noe å strekke seg etter og et fellesskap, gir ringvirkninger for hele samfunnet. Etter å ha snakket med mange mennesker gjennom et langt liv som politiker, vet jeg hvor lite som skal til for å bli vippet ut av arbeidslivet, sier hun. Stiftelsen Scheibler deler hvert år ut omkring 10 mil- Sydspissen Kirkensd Bymisjons bruktbutikk og møbelverksted i Lillestrøm. Arbeidsmarkedsbedrift med 15 arbeidstreningsplasser drevet på oppdrag fra NAV Akershus. Tilbyr arbeidstrening innen salg/ kundeservice, møbeltapetsering, restaurering av gjenstander, lagerarbeid og transport. Etablert høsten Stiftelsen Scheibler Deler hvert år ut omkring 10 millioner kroner til samfunnsnyttige og kulturelle tiltak i Oslo-området. Opprettet av Nanna og Hroar S. Scheibler, som eide forlaget W. C. Fabritius & Sønner AS. På 50-tallet overførte de alle sine eiendeler til stiftelser. Har vært en viktig fødselshjelper for flere av Kirkens Bymisjons tiltak. Kirkens Bymisjons familiesenter «Familiehuset Nanna-Marie» har navn etter Scheiblers datter, som døde bare 18 år gammel. Deler også ut priser innen sosialt arbeid, kunsthåndverk og design. BYMISJON 1_2012 Som nestleder i Stiftelsen Scheibler var Kaci Kullman Five med å bevilge oppstartsmidler til Sydspissen. Da hun var tilbake for å se på gjenbrukshuset, klarte hun ikke motstå fristelsen til å kjøpe noen lekre glass av butikkmedarbeider Ann-Kristin Ask. lioner kroner til samfunnsnyttige og kulturelle tiltak og har gjennom årene vært fødselshjelper til flere av Kirkens Bymisjons tiltak. For Sydspissen var støtten helt uvurderlig for å kunne hente inn attføringskompetanse, ansette en møbeltapetserer og forskuttere alle utgiftene i forbindelse med oppstarten. Stiftelsen Scheibler var avgjørende for etableringen av Sydspissen. Uten støtten ville vi ikke klart det. Dessuten var det en fjær i hatten at de trodde på oss, sier Dag Urdal, som leder bymisjonsarbeidet på Romerike. Utvider. Etter åtte måneders drift fikk Sydspissen i oppdrag fra NAV Akershus å utvide fra 10 til 15 arbeidstreningsplasser. Det tar Urdal som en viktig anerkjennelse av arbeidet. Nå jobbes det hardt med å skape gode relasjoner til næringslivet i kommunen for å skaffe praksisplasser og jobber til Sydspissens arbeidstakere. Men visjonene er enda større. Det lekes med tanker om å etablere et eget merkevare innen «remake» (produsere nye ting av gammelt virke) og etablere en lærlingordning innen møbeltapetseringsfaget. Vi ønsker å videreføre den stoltheten vi føler over å jobbe her. Vi skal selge og produsere gjenstander med kvalitet. Den stoltheten skal våre arbeidstakere ta med seg ut i arbeidslivet, sier arbeidsveileder og møbeltapetserer Jon Egenes. Tekst og Foto: Atle Thingnes Briseid FAKTA 24 25

14 Skal løfte frivilligheten på Ullern Kirkens Bymisjons frivilligsentral på Ullern står i spissen for utarbeidelse av en frivilligmelding for bydelen. Gledet Stovner-naboer i påsken 15 frivillige og venner av Stovner frivilligsentral gikk i påsken ut til omkring 30 naboer som opplevde det litt stille i påsken. NRK Østlandssendingen ble også med «Påskeharene» på nabobesøk. - Det er et stort behov for å ta ekstra godt vare på hverandre i påsken, og vi håper flere kan la seg inspirere og være med å glede noen i påskenhøytiden ikke bare til jul, sier Helle Maria Wolstad, leder av Stovner frivilligsentral. F.v: Martine Røvig Mork (16), Linda Charlotte Lindberg (18), Daniella Deloro Corona (13), Andrè Fagerås (18) og gateprest og daglig leder Jan Christian Kielland. Populær ungdomskafé Stadig flere finner nå veien til gratiskafeen Kafé Q i Oslo domkirkes krypt. Målet er å løfte frivilligheten i området. I april møtte 50 personer til kafédialog om frivillighet i bydelen. Ideene tas videre til høring med bydelspolitikerne og vil til høsten resultere i en frivilligmelding for Bydel Ullern. Det er mange som engasjerer seg som frivillige, men flere jobber på hver sine tuer uten å kjenne til hverandre. Med frivilligmeldingen ønsker vi å kartlegge, optimalisere og alminneliggjøre frivilligheten i bydelen vår, sier prosjektleder Elisabeth Simonsen fra Ullern Frivilligsentral. Vålerengen-leder fikk kvalitetspris Gatejuristen passerte klienter Nylig registrerte Kirkens Bymisjons rettshjelpstiltak for rusavhengige, Gatejuristen, klient nummer siden oppstarten. Gatejuristen har nå kontorer i både Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Kristiansand og Hamar, i tillegg til Oslo, og er i ferd med å teste ut en ny modell i Tønsberg med støtte fra Extrastiftelsen. Gatejuristen søker etter frivillige jurister til kontorene i Tønsberg, Trondheim og Hamar. Rapport om GPS og demens I samarbeid med SINTEF har Kirkens Bymisjon nylig lansert rapporten «GPS og demens». Rapporten tar for seg hvordan varslings- og lokaliseringshjelpemidler påvirker selvstendighet, frihet og verdighet for personer med demens og deres pårørende. 18 personer er intervjuet i studien. Gateklinikken 24SJU i nye lokaler Kirkens Bymisjons døgnåpne helsetilbud for rusavhengige, 24Sju, har flyttet inn i nye lokaler i Tollbugata 3. Gateklinikken er dermed nærmeste nabo med både Møtestedet og Bymisjonens hovedkontor. Telefonnummeret til 24Sju er det samme som tidligere. NOVA-undersøkelser viser at opp mot 20 prosent av ungdom i Oslo er innom sentrum på hverdager på dag- og ettermiddagstid, mange uten andre planer enn å treffe venner og «henge». Fra januar har Kirkens Bymisjon, gateprest for ungdom og Oslo domkirke samarbeidet om ungdomskafeen Kafé Q, etter ett år som prøveprosjekt. Mellom 25 og 40 ungdommer er nå innom kafeen hver mandag og torsdag i åpningstiden mellom kl. 14 og 18, og antallet stiger. Bekymret for vold og trakassering i prostitusjonsmiljøet Kirkens Bymisjons senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, Nadheim, melder i sin årsrapport for 2012 om 103 registrerte tilfeller av vold og trakassering. Dette er episoder som er fortalt uoppfordret. Påfallende mye av volden er grov vold i form av slag, voldtekter og trusler med bruk av våpen. Vår bekymring er stor da vi tror mørketallene er høye, sier Olav Lægdene, virksomhetsleder på Nadheim. Senteret uttrykker samtidig bekymring for prostitusjonsmiljøets manglende tillit til politiet i både Norge og eget hjemland. Vi tilbyr en gratis lavterskelkafé hvor ungdom i sentrum blir ønsket velkommen og sett, som er et alternativ til å henge på Oslo S eller Oslo City. Her er voksne som bryr seg, og som synliggjør og veileder til hjelpetilbud som finnes for ungdom i sentrum, sier gateprest for ungdom og daglig leder for kafeen, Jan Christian Kielland. Kafeen er åpen for alle mellom 13 og 19 år, og drives med hjelp fra frivillige. Mange vil ikke anmelde grove kriminelle handlinger de utsettes for fordi de har dårlig erfaring og manglende tillit til politiet, og det er en kobling som bekymrer meg, sier Lægdene. Han utfordrer politiet til å bygge opp tilliten i prostitusjonsmiljøet. Saken ble omtalt av Dagsavisen og flere andre medier i mars. Foto: Caroline B. Ellingsen Sterkere barnevernstilbud Kirkens Bymisjons senter for barn, unge og familier, FORUS, kan utvide sitt familietilbud etter anbudsseier om barnevernstjenester i Oslo. Tilbudet handler om å skreddersy familieterapeutiske tiltak i familier som av ulike grunner trenger bistand som bydelene ikke selv kan gi. - Dette gir oss igjen mulighet til å ta imot oppgaver fra alle barnevernskontorene i Oslo, med tilbud til enkeltfamilier. Vi har mange kompetente familieterapeuter å spille på, og vi jobber i hjemmene sammen med familiene. Vi er spesielt glade for at det i denne anbudsrunden ble lagt stor vekt på den faglige kvaliteten i tjenestene som ble bestilt av Oslo kommune. Vi gleder oss til å sette i gang med den bredden av fagkompetanse som FO- RUS har, sier leder i eksternavdelingen i FORUS, Monica Lundstrøm. Blant 19 tilbydere er FORUS valgt som en av fem som nå kan forberede dette oppfølgingsarbeidet. Avtalen som skal inngås, vil i første omgang gjelde i to år. Assisterende institusjonssjef ved Vålerengen boog servicesenter, Torill Havnø, er tildelt Hulda og Arne Pedersens kvalitetspris. Prisen var tidligere en hederspris utdelt av Den norske legeforeningen og Kirkens Bymisjon, men er nå videreført som en kvalitetspris til en virksomhet, avdeling, prosjekt eller enkeltperson i Kirkens Bymisjon som fremmer kvalitet og verdighet innen eldreomsorg. Havnø er første mottaker av prisen, som består av et grafisk blad laget av kunstneren Eli Hovdenak. Kvalitetsprisen skal deles ut to ganger i året. Milliongave fra Frimurerordenen Den norske frimurerorden har gitt 1,5 millioner kroner til Kirkens Bymisjon. Frimurerordenens Fellesgave deles ut hvert år etter egeninnsamling blant frimurerbrødre i Norge. Årets gave skal brukes til bymisjonsarbeid over hele landet, særlig der frivillige er en del av arbeid og fellesskap

15 Fra rus til fast jobb hos Møller Bil En ny sjanse er noen ganger det mest verdifulle i livet. Carlo fikk sjansen gjennom Kirkens Bymisjons arbeidsmarkedsbedrift, Unikum, og er nå fast ansatt og på god vei til å fullføre sin mekanikerutdanning hos Møller Bil Ryen. Carlo har vært helt unik når det gjelder viljen til å lykkes. Han har et fantastisk humør og en positivitet jeg sjelden opplever. Han har ringt meg hver gang han så at han kunne komme for sent. Det har skjedd to ganger og har da vært snakk om fem minutters forsinkelse. Han er nå fullt ut integrert hos oss, fast ansatt og på god vei til å få fagbrevet, forteller daglig leder ved Møller Bil Ryen, Erik Gjellan. Hjertepris. Møller Bil Ryen mottok i slutten av mars Unikums «Hjerteprisen» sammen med Lillevik IT og butikken «Noe for Enhver». I begrunnelsen for prisen ble det fremhevet at Møller Bil Ryen har vist en særlig vilje til å tilby praksis og ansettelse til Unikums deltakere. Erik Gjellan understreker viktigheten av å ha et godt støtteapparat i ryggen. NAV og Unikum har vært svært viktige og flinke til å sørge for at dette har blitt vellykket. Og på spørsmålet om vi kunne tenke oss å gjøre dette igjen, er svaret er JA! Tekst: Gry Slotterøy Mange hundre i solidaritetsvandring Flere hundre deltok på den tradisjonsrike felleskirkelige korsvandringen gjennom Oslo sentrum langfredag, i regi av Kirkens Bymisjon. Vandringen var i bønn og solidaritet med forfulgte, undertrykkede og lidende mennesker i Oslo og resten av verden. Kronprinsesse Mette-Marit og ordfører Fabian Stang i trivelig kjøkkenvisitt hos kokkegruppa på Primærmedisinsk Verksted. Arabisktalende kvinner tok i mot og serverte mat. Kronprinsessen gikk kjøkkenveien Brobyggerarbeidet som dette stedet gjør er svært viktig for det norske samfunnet. Slik konkluderte HKH Kronprinsesse Mette-Marit da hun var tilbake ved Kirkens Bymisjons flerkulturelle senter, Primærmedisinsk verksted (PMV), nylig. Denne gangen startet besøket hos kokkegruppa med arabisktalende kvinner, som møtes ukentlig til matlaging, fellesskap og aktiviteter. Kronprinsessen og ordfører Fabian Stang, som fulgte henne ved besøket, fikk straks god kontakt med kjøkkengjengen om ingredienser, betydningen av felles matlaging og aktivisering av minoritetskvinner som lett blir isolert i det norske samfunnet. Brobygging og tillit I en samtale med ansatte ved senteret fikk gjestene god orientering om kulturdialog og brobyggerarbeid på flere felt. Arbeid med å skape tillit og forståelse mellom barnevern og minoritetsfamilier, var ett av hovedtemaene i samtalen. Mye av brobyggerarbeidet dreier seg om å kurse deltakere fra ulike minoritetsgrupper til å bli troverdige informatører i eget miljø. Godt å synes - Dette er en dag og en opplevelse vi alltid vil ta med oss. Mange kvinner med innvandrerbakgrunn er isolerte og passive i sine hjem. Det har stor betydning å komme hit og utveksle erfaringer og spise og gjøre ting sammen. Når Kronprinsessen også kommer, ser alle at dette er viktig, sier Al-Saedy Bushra og Naaimu Abed ved sine velfylte fat. - Kvinnene er viktige i dette arbeidet med sin nærhet til barneoppdragelse, skoleverk og utfordrende spørsmål om for eksempel omskjæring. Det er en helt spesiell kunnskap her som er viktig for det Norge vi skal skape sammen framover, sa kronprinsessen. Tekst: Per Frogner Foto: Kristian Badendyck Fjeldstad Erik Gjellan fra Møller Bil Ryen (nr 2 fra venstre) mottok Hjerteprisen fra Kirkens Bymisjons arbeidsmarkedsbedrift, Unikum AS. Her sammen med rådgiver Nina Joner, fungerende daglig leder Henry Wengstrøm og administrerende direktør i Unikum, Lars Furu. Nytt dagtilbud på Sofienberg Sofienbergsenteret åpnet nytt dagrehabiliteringstilbud i mars. Senteret har lenge sett behovet for et rehabiliteringstilbud for hjemmeboende etter endt behandling på sykehus eller rehabiliteringsavdeling. Midler fra Extrastiftelsen muliggjorde prosjektet, som per i dag har seks plasser. Kirkens Bymisjon får viktig fondsstøtte Anders Sveaas Almennyttige Fond inngår et treårig samarbeid med Kirkens Bymisjon i Oslo. Avtalen gjør fondet til en av Bymisjonen hovedsamarbeidspartnere. Støtten går til kafeen Møtestedet, samt en særskilt støtte til Lønn som Fortjents glassengleverksted for Dette er avgjørende midler og en veldig gledelig avtale. Spesielt forutsigbarheten dette gir, er veldig viktig for oss, sier Møtestedet-leder Kari Gran

16 GI JOBB TIL RUSAVHENGIGE SEND SMS JOBB TIL KRONER Gi rusavhengige en jobb å gå til og en bedre hverdag! Bruk vedlagt giro eller send sms JOBB til 2490 (75 kroner) Kirkens Bymisjons gavekonto

17 Gi rusavhengige en jobb å gå til - og en bedre hverdag! Benytt vedlagt giro.