INNHOLD. Gastroskopet nr

Transkript

1 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst]

2 INNHOLD Innhold 2 Styret i NSF/FSG 3 Lederens side 4 Redaktørenes hjørne 5 Takk til Wenche 6 Stafettpennen 8 Sade Oslo Referat SADE teori 10 Given colon kapsel 12 Stemningsrapport Lillehammer 14 Evaluering Lillehammer 16 Årsmelding 18 Fagseminar på videreutdanningen 20 Status videreutdanningen 21 Presentasjon av hovedoppgave 1 22 Presentasjon av hovedoppgave 2 23 Nordisk Stavanger Foreløpig program Stavanger 27 Sentralt fagforum 29 Utgivelsesplan Gastroskopet Kurs/konferanser 30 Kapselkurs / Preliminært UEGW London 31 Støttefond 33 Vedtekter 34 Takk for bidrag til støttefondet 36 2

3 STYREMEDLEMMER MED ADRESSER Leder Kirsti P. Schumacher St.Olavs Hospital, Tlf Tverrstien 1B, 7020 Trondheim, Tlf Nestleder Inger Maria Eilertsen Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, Tlf Kasteskogen 51, 3236 Sandefjord, Tlf ias@sandefjordbredband.net Sekretær Torill Berge Westlye Haukeland universitetssykehus, Tlf torill.berge@helse-bergen.no Idrettsveien 35, 5052 Bergen, Tlf torillwe@broadpark.no Kasserer Randi Askeland Diakonhjemmet sykehus, Tlf randi.askeland@diakonsyk.no Ostadalsveien 43, 0753 Oslo, Tlf randi.askeland@gmail.com Programansvarlig Turid Bua Aker universitetssykehus, Tlf Tømmerveien 10, 1414 Trollåsen, Tlf buaturid@hotmail.com Programansvarlig Lars-Petter Jelsness-Jørgensen Sykehuset Østfold Fredrikstad tlf Lars-Petter.Jelsness-Jorgensen@so-hf.no Langøykroken 2, 1679 Kråkerøy. Tlf ljel@online.no 3

4 LEDERENS SIDE Kirsti P. Schumacher KJÆRE MEDLEM, KOLLEGA OG LESER! Endelig kommer Gastroskopet! Ta deg noen minutters pause med en kopp kaffe eller te, og kos deg med bladet Årets begivenhet for oss gastrosykepleiere, Nasjonalt fagmøte, er over for denne gang. Takk for sist til alle dere som var der! Der var mye å hente både faglig og sosialt! Gå gjerne inn på nettsiden vår der finner du forelesernes presentasjoner. Repetisjon for deg som deltok, og inspirerende stoff for deg som ikke hadde anledning. I år hadde vi ingen pause med fritidsaktiviteter, og mange savnet den i følge evalueringen. Noen tok skjeen i egen hånd, og testet unnarennet i hoppbakken nattestid. De var ikke helt fornøyd med løypeprepareringen, men jeg håper de hadde det moro! Neste møteplass er Stavanger i juni. Jeg håper å se mange av dere der! Programmet er godt, og inneholder noe fra alle deler av gastroenterologien. Det ligger allerede ute på nettet. Send en søknad om kongress-støtte, og reduser utlegget for arbeidsgiver, kanskje kan dere reise flere? Regler for å søke, samt søknadsskjema ligger på nettet. Husk fristen! Som nyvalgt leder av faggruppen: Takk for tilliten! Jeg skal gjøre mitt beste for å fronte faggruppens interesser, både inn i NSF systemet og utad. I den forbindelse: Faggruppen er til for dere medlemmer, det er dere som til syvende og sist avgjør hva styret skal arbeide med. Hva er dere opptatt av der ute? Alle medlemmer kan fremme saker for årsmøtet, og slik påvirke hva faggruppen skal bruke tid på. Det er fullt mulig å sende en uformell henvendelse også, vi tar gjerne imot både gode råd, forslag og kritikk I disse klima- og finanskrisetider er det en fordel å kunne kommunisere via e- post. Vi planlegger heretter å sende årsmøteinnkallinger og årsmøtesaker via e-post. Kan du sende meg e-post adressen din? Deltakere på Nasjonalt fagmøte har allerede gitt meg adressene. Har du ikke tilgang til e- post, setter jeg pris på å få vite det også. Styrets e-post og adresser er listet opp på første side i Gastroskopet. Hvem vet, kanskje får vi tid til å lage små nyhetsbrev mellom Gastroskopene, slik at vi kan holde deg oppdatert om hva vi holder på med. Gled deg over lysere tider. Det er vår i sør, og sannelig hører jeg fuglesang her på midten også! I følge en av pasientene mine er snøen ennå standhaftig der nord, men våren kommer til dere og Med vennlig hilsen Kirsti Trondheim 8. mars 2009 (Har du vært ute med påtegnet bart i dag?) 4

5 REDAKTØRENES HJØRNE Redaktørene Vi vil starte med å takke for at vi har fått tillit fra dere medlemmer til å være ansvarlige for Gastroskopet de neste 2 årene. Dette er et verv som vi ser frem til å utføre. Håper mange av dere ønsker å dele deres faglige interesser og hverdager med andre medlemmer. Bare ta kontakt med oss, så kan vi fylle Gastroskopet med spennende lesestoff! Jeg (Vibecke) vil gjerne få benytte anledningen til å takke Lene for godt samarbeid gjennom 4 år. Vi har hatt stor glede av å jobbe sammen. Hun fikk da også en velfortjent hyllest av styret ved Wenche under middagen torsdag på Lillehammer. Gleder meg til å ta fatt på en ny periode sammen med Irene, som jeg også jobber med. Styret i NSF/FSG ønsker å sette sammen en redaksjonskomite med en representant fra hvert Helseforetak. Oppgaven blir å samle stoff til Gastroskopet, og bidrag blir belønnet. Interesserte bes ta kontakt med oss eller med styret. Vi ønsker dere alle en riktig fin tid fremover mot våren. REDAKTØRENE Vibecke Lindøen vibecke.lindoen@helse-bergen.no tlf / Irene Hitland irene.hitland@helse-bergen.no Tlf / Priser for reklame: Annonsene i Gastroskopet blir nå kjørt med moms. Prisen for helside har vært uendret lenge. Grunnet dette og nytt design og format av Gastroskopet endrer styret nå prisene fra 2008 til: a. Helside kr eks. moms for 3 innrykk. b. Halvside kr eks. moms for 3 innrykk. c. Enkeltinnrykk kr eks. moms for halvside. d. Enkeltinnrykk kr eks. moms for helside. 5

6 TAKK TIL WENCHE Du kom inn som medlem av styret i Da var det trygt og godt med mange sterke personer rundt deg. Programmet tok du ansvar for i tre år og personlig lærte jeg mye av deg da jeg kom inn. Etter hvert ble du leder i foreningen. Men den satt langt inne, du syns dette var en skummel tanke. Du sa motvillig ja, men har vokst stort på oppgaven! Å være leder i dette styret har ikke vært enkelt. Noen gjør alt i siste liten, andre kan fremtre som vel engasjerte. Til tider kunne diskusjonene gå på kanten av agendaen, men da var du raskt på plass og loset oss inn igjen. Du fikk føle stormen, da styret høsten - 07 overmodig økte prisen på utstillinger under fagdagene og firmaene ringte deg ned med kritikken. I vår naivitet trodde vi at vi var like mye verd som legene. Vi kunne ane en liten stressperiode hos deg da. Det var mange utropstegn i de mailene som florerte. Du turnerte dem elegant med å redusere økningen noe, og klarte å beholde et godt samarbeid med firmaene. Vi kommer til å savne din struktur og orden, og din evne til å prioritere arbeidsoppgavene slik at resultatet ble godt. Ditt stadige mantra vil vi ha i ørene i lang tid fremover: Nå må vi se hva vi faktisk har tid til å gjennomføre ordentlig, det nytter ikke med halvgjort arbeid. Vi ser deg også for oss med hektiske kinn til frokost etter en springmars i en storby i Europa under UEGW. Og i sosiale sammenhenger med et godt glass vin og en god diskusjon. Ikke nødvendigvis faglige tema, men nyttige likevel. Nå har du hatt ditt siste oppdrag i foreningen som leder og du fikk en liten gave fra oss som har vært sammen med deg denne tiden og vil savne deg. Takk for det arbeidet du har gjort og den flotte representanten du har vært for foreningen i denne perioden. Turid Bua På vegne av det nye styret 6

7 STAFETTPENNEN Presentasjon av Gastromedisinsk sengpost, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Gastromedisinsk avdeling ligger under Kreft- og kirurgidivisjonen. Vi er en liten sengepost som har 10 senger. Vi ble i 2007 samlokalisert med gastrokirurgisk sengepost. Dette fordi man ønsket å etablere et gastrosenter hvor gastromedisinsk og gastrokirurgisk avdeling skulle lokaliseres i samme geografiske område. Vi deler lokaler, men pasientene og personalet har tilhørighet til medisin eller kirurgen. Gastromedisinsk poliklinikk har ikke flyttet enda, slik at man er ikke helt i mål med gastrosenteret. Sengeposten har 16 sykepleiere og 3 hjelpepleiere, inkludert 1 avdelingssykepleier, 1 ledende sykepleier- drift og 1 ledende sykepleier- fag, som har videreutdanning i gastroenterologisk sykepleie. Vi har stor pågang på de få sengene vi har, vi har en gjennomsnittlig liggetid på ca. 5 dager og hadde i 2008 en beleggs prosent på 104 %. Vi er lokalsykehus for deler av Oslo og har regionsansvar for deler av Helse Sør- Øst. Vi utreder og behandler pasienter med sykdommer i hele fordøyelsessystemet. Diagnosene er ofte leversvikt, levercirrhose, ca. pankreas, ca. øsofagus, ca.coli, crohn, ulcerøs colitt, ulcus, cholangitt, og cholangiokarsinom for å nevne noe. Vi har ca. 60% ø-hjelps pasienter og 40% elektive pasienter. De elektive pasientene kommer ofte for forberedelse til coloscopi, ERCP, leverbiopsi, generell gastromedisinsk utredning eller malignitetsutredning. Vi har et tett samarbeid med gastromedisinsk poliklinikk, hvor de fleste av våre undersøkelser blir gjort. Vi har også felles sommerfest og julebord. Vi samarbeider også med medisinsk dagpost, hvor en av våre sykepleiere jobber. Her er det mange av de gastromedisinske pasientene som får dag behandling med remicade, venofer, blodtransfusjoner, parenteral ernæring og opplæring i å sette humira. Pasientene synes dette er et godt tilbud og de slipper innleggelse. Vi har internundervisning ca. hver annen onsdag, det er stort sett felles undervisning med sykepleierne fra gastrokirurgen. Alle har en fagdag hver 12 uke, som de skal bruke til egen fagutvikling. De kan bruke dagen til å hospitere eller til å fordype seg i relevant tema på sykehusets bibliotek. Vi er en dyktig og engasjert gjeng, og har hatt en forholdsvis stabil personalgruppe de siste årene. Vi er kjent for å ha et godt arbeidsmiljø, og har det veldig gøy sammen både på og utenfor jobb! Hilsen fra Elisabeth Haugen, gastromed. sengepost, Ullevål Stafettpennen sendes videre til Gastrokirurgisk avdeling Sykehuset i Telemark - Skien med hilsen til gastrosykepleier Nina 7

8 SADE OSLO JANUAR 2009 Vellykket SADE i Oslo januar 2009 Den teoretiske delen av SADE ble arrangert i Oslo 21. og 22. januar. Det var over 200 påmeldte sykepleiere og leger, og det er vi veldig fornøyd med. Bare 25 års jubileet i København i fjor samlet flere deltagere. I år var alle foredragene felles, og tilbakemeldingene var positive fra begge hold. Da vi planla programmet var det viktig for SADE komiteen å finne temaer og vinklinger som var interessante for begge yrkesgrupper. Prosedyrene som blir utført på gastrolab i dag er flere og mer teknisk kompliserte enn for bare få år siden. Dette stiller større krav til fagkompetansen og tekniske ferdigheter for både leger og sykepleiere og teamarbeid blir veldig sentralt. Utviklingen går fort og nytt utstyr og nye prosedyrer blir introdusert. SADE retter seg direkte mot personalet på Gastrolab og fokus er teknikk og prosedyrer, og med felles fordrag kommer vi hjem med den samme kunnskapen. Felles foredrag gir mulighet for å belyse temaene fra flere vinkler og vi kan dra nytte og lærdom av hverandre. Kun 2 sykepleiere deltok på den praktiske biten og det er veldig lite, og jeg lurer på hvorfor? Har det med personalressurser og økonomi å gjøre, eventuelt at det blir mange dager å være borte fra jobb? Jeg tar gjerne imot tilbakemeldinger. Tusen takk til alle sykepleiere som deltok på SADE! Med vennlig hilsen Anita Jørgensen Anita.jorgensen@sthf.no Sykehuset Telemark Skien Sykepleierrepresentant i SADE gruppen 8

9 REFERAT SADE TEORIKURS JANUAR 2009 Hovedtema for kursdagene var Premaligne tilstander og tidlig GI cancer. Endoskopisk evaluering av mucosa er viktig og mulighetene mange i dag sammenlignet med tidligere. Skoputstyret vi bruker har fått nye funksjoner. HDTVskop og NBI (narrow band imaging) er en funksjon en bør lære å tolke og skal brukes av den enkelte skopør. Det finnes også forskjellige typer farging til bruk for å oppdage premaligne tilstander og tidlig GI cancer. Indigo carmine er mye brukt. Metylenblått skal ikke injiseres for å løfte polyppen, kun sprayes på slimhinnen. Metylenblått skader vevet. Flere produsenter er på markedet med forskjellige typer fargeampuller. Noen er ferdige til bruk andre må blandes ut på forhånd. Ved fjerning av små polypper (grunnet mistanke om fare for cancer utvikling), hvor det er umulig å bruke slynge, kan en bruke APC (argon plasma koagulering) En undersøkelse viser at en skopørs makroskopiske vurdering av en polypp ofte kan være feil. Skopøren vurderer polyppen til å være bening mens det viser seg at i % av tilfellene er polyppen malign. I flere av disse % er det også lymfeknutemetastaser. Det er derfor viktig å ta gode og tilstrekkelig mange biopsier med rett utstyr. Polyppen skal merkes dersom en er i tvil om den er benign eller malign- lett å finne igjen om en må gjøre kirurgi. Ved bredbaset polypp og piecemeal reseksjon (bit for bit) øker faren for at det ikke er frie reseksjonsrender. En bør da bruke APC i tillegg. M.a.o. størst sjanse for frie reseksjonsrender ved å fjerne alt i en reseksjon. Perforasjon ved kolonskopi kan forekomme ved for eksempel polyppectomi, biopsitaking og laserbehandling. Mortaliteten er 8 % i disse tilfellene. Det har vist seg at det er færre perforasjoner ved terapeutiske skopier enn ved diagnostiske. Behandling ved perforasjon er forskjellig. Konservativ behandling brukes på mesenterica siden hvor krøset legger seg over tarmen. Behandlingen består av klips, 0 pr. os, venrikkelsonde og antibiotika behandling. Ved kirurgisk behandling gjør en suturering laparaskopisk, reseksjon av colonsigment eller reseksjon av colonsigment med stomi. Små perforasjoner lukker seg sannsynligvis selv. Valg av reseksjonsutstyr: ved bruk tatoveringsnål bruk 4mm nål, lengre nål øker perforasjonsfaren til buken. Ved stilk større enn 5mm i diameter skal en først legge på loop for å unngå blødningsfaren. Viktig å ikke stramme for hardt og ikke for lite!! Husk at ved polyppectomi er det viktig å bruke rett slynge. Det finnes flere typer og størrelser. Enklere å plassere en liten slynge enn en stor. Slynger med tenner er for flate polypper og gir bedre feste. Diatermi: husk at ved diatermi er vår største utfordring motstand. Vi møter mye motstand i en pasient. Mye gallesekret fører til sterk motstand (legen maser og tråkker på pedalen og sier det ikke er strøm!! Be ham/henne skylle gallen bort med vann og en vil se at diatermien virker som den skal) De fleste sykehus i Norge bruker nå ERBE apparater som er innstilt på gult nivå 2 eller 3. Nivå 1 er tilnærmet ren skjærestrøm nivå 4 er koagulasjon. Koagulasjonsstrøm medfører kraftig nekrotisering av vevet. 9

10 Non neoplastisk polypp- kan ikke utvikles til cancer Neoplastisk polypp- utvikles til cancer Ved små polypper, ta biopsier på vei inn i tarmen, fare for at en ikke finner polyppen på vei ut. Slimhinnetykkelsen i coecum er1,5mm, her skal en være ytterst forsiktig med å fjerne polypper. Slimhinnetykkelsen i venstre side og sigmoid er 3mm. Det snakkes om viktigheten av å fiksere store polypper slik at de kan beskjæres riktig av patologen! På histologiskjema skal det beskrives hvor polyppen er tatt, spesielle karakteristika, reseksjonsmåte, antatt radikalitet av reseksjon. Flere som har noe å lære her Stilker til polypper dannes ved at peristaltikken drar med seg polyppen ut fra veggen og nedover i tarmen. Barrets øsophagus; -sylinder epitel i den tubulære delen av øsophagus. Incidensen på øsophagus cancer har økt sterkt de siste 10 år. Prognosen er fortsatt dårlig. Påvisning av diagnosen vil være avhengig av antall biopsier. Biopsier skal tas i i fire kvadranter og hver 2.cm oppover. 8 biopsier øker sjansen for å påvise diagnosen. 10 % i Norge har Barrets øsophagus. 90 stykker av disse utvikler cancer dvs. 0,02 %. Økt fare for å få Barrets øsophagus: Menn mer enn kvinner Hvite personer mer enn fargede Overvektige Røyk Alkohol Refluks Studier har vist at jevnlig oppfølging av disse pasientene ikke øker sjansen for å oppdage når tilstanden går over til cancer. De får cancer utenom rutineundersøkelsene. Cancer blir oppdaget ved at pasientene får symptomer. Barrets pasienter skal ha PPI behandling for å minske faren for utvikling av dysplasi. Noen studier har vist at Barrets har regrediert ved denne behandling. Øsophagus reseksjon er ikke lengre den selvsagte behandling ved dysplasi. EMR (endoskopisk mucosal reseksjon) gir bra resultat. Små lesjoner kan brennes vekk med APC. PDT (høy frekvens koagulasjon; brenner med spesielt utstyr gjennom skopkanal) kan også brukes, men de lærde strides og denne metode er ikke å foretrekke i følge C. Ell (foreleser fredag) EMR ER FREMTIDENS VALG. Perforasjonsfaren er til stede, men er liten. Til de av dere som vil vite mer om EMR er det bare å søke og lese på nettet. Koloskopi screening er fremtiden. Bestemmelsen er tatt for Europa. Norge er trege, har ikke kapasitet. CT colografi er forbudt som screening i flere land grunnet at pasientene blir utsatt for stråling over lang tid. Undersøkelsen tar en time. Hemofec må tas flere ganger over lang tid. En tilfeldig prøve medfører kun 30 % sjanse for at prøven er positiv på blod selv om pasienten faktisk har cancer. Polypper blør periodevis. Wenche Brattebø Fenne 10

11 GIVEN COLON KAPSEL Det er kommet et nytt alternativ til colonoscopi på markedet som heter PillCam Colon Video Capsule. Mange kjenner kanskje til tynntarms kapselen som har vært på markedet i flere år, men nå er det kommet et tilskudd som kan være med på å kartlegge tykktarmen i utvalgte tilfeller. Dette er en kapsel som innholder 2 kamera (ett i hver ende), batteri, sender, bl.annet. Diameteren på den nye kapselen er uforandret i forhold til tynntarmskapselen (11 mm), mens den er blitt litt lengre, 31 mm mot 26 mm. Kapselen svelges med et glass vann, og tar deretter bilder av tykktarmen fra innsiden, sender disse ut til mottagere som er festet med klisterlapper på magen, og så blir bildene lagret på en enhet som pasienten bærer med seg. Selve undersøkelsen er helt smertefri og uten ubehag for pasienten, men undersøkelsen stiller nokså strenge krav til tømning av tarmen, noe som kan være en belastning for pasienten. Etter en rekke forsøk har man kommet frem til et opplegg som krever faste fra vanlig mat, og kun inntak av klare væsker dagen før undersøkelsen, i tillegg til 3 liter Laxabon tømnings væske på kvelden, og deretter 1 liter Laxabon neste morgen. For at man skal få mest mulig ut av batterikapasiteten og få mest mulig bilder av tykktarmen, går kapselen i dvale i 2 timer etter man har svelget den. Deretter må man skylle kapselen gjennom tarmsystemet med hjelp av en liten dose Phosphoral tømningsvæske. Dette er naturligvis engangs utstyr og kapselen forsvinner ut den naturlige veien. Lagrings enheten leveres deretter tilbake til legen som ser igjennom bildene. Dette er en undersøkelse som først og fremst er aktuell for pasienter som av en eller annen grunn (smerter, tekniske vanskeligheter) ikke klarer å gjennomføre en vanlig colonoscopi. Sistnevnte er fremdeles et klart første valg med tanke på undersøkelse av tykktarm, ikke minst ettersom man da har mulighet for å ta vevsprøver og fjerne polypper bl.a. Colonoscopi er nok også den undersøkelsen som gir best resultat med tanke på evnen til å oppdage sykdom. Vi har allikevel hatt noen pasienter hvor colonoscopi har vært nærmest umulig, hvor vi har fått gjort viktige funn i tykktarmen ved hjelp av colon kapsel. Det vil f.ex. være aktuelt å gjøre en tykktarm kapsel undersøkelse hos pasienter med jernmangel og lav blodprosent, hvor man gjerne vil sikre seg at det ikke er alvorlig sykdom i tykktarmen. Så langt har vi brukt tykktarmskapselen for å se etter svulster, mens vi enda ikke har brukt undersøkelsen målrettet på jakt etter polypper eller betennelses tilstander i tarmen, som Ulcerøs colitt eller Crohns. Vi har imidlertid funnet Crohns sykdom som et tilfeldig funn. Hos noen kan man få en del tilleggsinformasjon om nedre del av tynntarmen på kjøpet, som kan være viktig med pasienter med f.ex Crohns sykdom. Allikevel vil ikke alle pasienter med Crohns kunne gjennomføre prosedyren uten videre, dersom det er mistanke om forsnevring av tarmen og dermed fare for at kapselen kan sette seg fast. Disse pasientene kan svelge en test kapsel først som vil kunne løse seg opp dersom den skulle bli sittende fast i en forsnevring. Som konklusjon må vi si at colon kapselen er et nyttig tillegg til de 11

12 prosedyrene vi allerede har til rådighet, men at vi i første omgang vil holde oss til de tradisjonelle metodene, og ha colon kapselen i bakhånd til utvalgte tilfeller. Hans Jakob G Jaatun, Overlege Stavanger Universitetssjukehus 12

13 STEMNINGSRAPPORT FRA NASJONALT FAGMØTE LILLEHAMMER FEBR Det er februar og det årlige fjellmøte skal arrangeres. I år er vi tilbake på Lillehammer og det føles godt. Vi ankom torsdag formiddag i vintervær og mange kuldegrader. Etter registrering og en god lunch, vandret vi ned i den nye, flotte kongressalen Wenche ønsket oss alle velkommen. I år var vi 101 påmeldte deltakere på fagmøtet, en liten nedgang fra i fjor, da var vi 119. Wenche takket styremedlemmene for alt arbeidet de hadde nedlagt. Programansvarlige hadde gjort en flott jobb med programmet for årets møte. Videre oppfordret hun medlemmene til å gå inn på web sidene til faggruppen, komme med innspill, anbefale litteratur / artikler osv. Vi er i overkant 300 medlemmer i NSF / FSG, men styret ønsker flere hjertelig velkommen. Wenche oppfordret oss til å gå ut og verve sykepleiere på arbeidsplassen. Angående søknad til kongresstøtte fra faggruppen, ba hun om forståelse for at hver enkelt ikke fikk svar før søknadsfristen var gått ut. Dette har med hvor mange som søker og hvor mange som får støtte. Videre anbefalte Wenche at vi brukte pausene til å besøke utstillingene i rommet ved siden av. 13

14 Alle foredragene fra fagmøte er lagt ut på web siden. ( gå inn på FAGGRUPPER og velg gastrosykepleiere. ÅRSMØTET. Mange benyttet dessverre siste pause før årsmøte til å pakke sammen sakene sine og gå, dette er synd. Vi satt ca halvparten av deltakerne igjen og deltok på møtet. Saklisten ble gjennomgått og nytt styre ble valgt. Under middagen ble det nye styret og redaktørene presentert. Det var også utdeling av to stipend på Kr ,- fra faggruppen. GRATULERER til Bjørg Kjos og Lars- Petter Jelsness-Jørgensen. Stemningsbilder fra middag torsdag Tidligere år har Endo-Tech invitert på uteaktivitet fredag formiddag, men i år ble det ikke rom for dette, dessverre. Mange savnet det å ta en tur ut i løpet av fagmøtet. I år inviterte Endo-Tech derimot til underholdning i kjelleren hvor en kjent engelskmann sang og spilte, mistenkelig lik Rod Stuart. Ellers var det mange som koste seg i pianobaren utover kvelden. Det var også mulig å få seg en svingom på dansegulvet om det var ønskelig. Noen avsluttet kvelden med en aketur. 14

15 SAMMENDRAG AV EVALUERINGEN ETTER FAGMØTET PÅ LILLEHAMMER Av Turid Bua Hei igjen alle fagmøtedeltakere! I år mottok vi 47 evalueringsskjema av 101 registrerte deltakere. Vi kunne kanskje ønsket oss noe bedre svarprosent, men de skjema som er kommet inn er stort sett godt utfylt med ris og ros til foredragsholdere, hotellets fasiliteter, NSF som bookingfirma og styret som arrangør. De fleste aktuelle kommentarer er formidlet videre til rette instans. Takk for innsatsen. Mange bra kommentarer, og mange kommentarer som viste at dere hadde det bra under fagdagene De fleste var totalt sett svært fornøyde med at det er trivelige kvelder, mye fin, sosial mingletid og da Rod Stuart kom toppet det kvelden. (Stor Takk til Endo-Tech som hadde ordnet det.) Mange fremhevet for eksempel Frank Beck som det beste foredrag og ønsker seg liknende i fremtiden, andre lot være å kommentere ham. Noen ønsker mer forskningsfokus, andre vil ha konkrete tips, råd, erfaringer og faglig påfyll. Noen syns det manglet en rød tråd i programmet, andre mener det var veldig godt sammensatt, god flyt i variasjon. En broket forsamling å tilfredsstille. Flest kommentarer ble det på at fredag ble en lang dag. Mange savner nok formiddagen til uteaktivitet slik det var før. Man betaler dyrt for være med på fagmøtet, og fra i fjor var det ønskelig med tettere program. Dette går nødvendigvis ut over fritiden. Pausen fra til kunne selvsagt vært lagt til lunchen i stedet, men jeg tror ikke flere ville vært på skitur av den grunn. Fra kl til kl med en times lunch er vel likevel en bedre setting enn hverdagen på de fleste sykehus? Noen kommenterer at legene stort sett holder bedre foredrag, slipper seg og er friere i fremførelsen enn sykepleierne, som er mer monotone å høre på. Derfor viktig grunn til å bruke sykepleierne!! Å legge frem prosjekter må sykepleierstanden generelt øve på og dette er et stort og viktig fora å gjøre det i. Kanskje sjofelt gjort av programkomiteen å utsette dem for å måtte fylle 30 minutter. Enkelte foredrag kunne med fordel vært mer komprimert, med parallelle sesjoner kan det gi mer spisset og interessante tema fra talerstolen. Strategien for neste års fagmøte er allerede valgt. Noen ønsker om tema neste år gikk igjen: sykdommer i bukspyttkjertel, gallegang, kreft i GI-traktus, mer kirurgisk relatert og IBD. Forslagslisten var for øvrig veldig spredt i tema. Ballen er kastet: Noen som har noe å komme med her? Det er mange i landet som driver med et spennende prosjekt, del det Meld dere på med frie foredrag eller poster. Send inn abstrakter til programkomiteen! I kolonnen Hotellets fasiliteter ble det kommentert at noen ble vekket før de ønsket av personalet med spørsmålet: vil du bli vasket? på litt gebrokkent norsk Visste ikke at de hadde startet opp ekstraservice. De aller fleste mente det var godt å være tilbake på Lillehammer hotell. 15

16 Vedrørende påmelding var styret glad for at det var lite kommentarer. Det var noen begrepsuoverenstemmelser mellom styret og NSF i forkant og da vi etter hvert ble klar over at det ikke var mulig å betale med kort Dette ordner seg til neste år. Årsmøtets avvikling ble spesielt kommentert med god ordstyring, kjapt, strukturert og saklig. Men valgkomiteen etterlyses, lite informasjon om de som stilte til valg (gjelder hele årsmøtet med sakspapirer, inkl. valget). Det er litt liten deltakelse. Vil bare opplyse om at det finnes en valgkomité som gjør jobben i forkant. Det er ingen fare for at noen blir valgt inn i noe de ikke har sagt ja til på forhånd. Så møt opp Takk for fine dager på Lillehammer med engasjerte kolleger. 16

17 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] ÅRSMELDING 2008 Styret i faggruppen har bestått av: Leder: Wenche Brattebø Fenne, Stavanger universitetssjukehus Nestleder: Kirsti P. Schumacher, St. Olavs Hospital, Trondheim Sekretær: Torill Berge Westly, Haukeland universitetssykehus, Bergen Kasserer: Randi Askeland, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Programansvarlig: Turid Bua, Aker universitetssykehus, Oslo Inger Maria Eilertsen, sykehuset i Vestfold, Tønsberg Varamedlem: Astrid Reinemo, Stord sjukehus Kirsten Forgard, Sykehuset Sørlandet, avdeling Arendal Redaktører av Gastroskopet: Vibecke Lindøen og Lene Lønnheim, Haukeland Universitetssykehus, Bergen. Det er utgitt tre nummer av Gastroskopet. Årsmøtet ble avholdt på Hafjell, februar med 119 deltakere. Det var 11 utstillere. SADE ble arrangert i København, Danmark. Redaktør Vibecke Lindøen deltok for Gastroskopet og styret var representert ved Wenche Brattebø Fenne. Anita Jørgensen har sittet i kurskomiteen for SADE 2009 og har deltatt på to møter i Nordisk kongress ble avholdt i Finland. Styret var representert ved Randi Askeland, Kirsti Schumacher, Inger Maria Eilertsen og varamedlem Astrid Reinemo. Europeisk kongress ble arrangert i Wien og styret var representert ved Randi Askeland, Kirsti Schumacher, Inger Maria Eilertsen, Torill Berge Westly og Wenche Brattebø Fenne. Redaktør Lene Lønnheim deltok for Gastroskopet. Det ble avholdt styremøte. Anita Jørgensen er faggruppens kontaktledd til ESGENA og har deltatt på to møter. Et i Hamburg og et i Wien. Nestleder Kirsti P. Schumacher har vært faggruppens kontaktledd til Sentralt Fagforum, NSF. Hun har deltatt på fem møter/ konferanser derav et møte i Sentralt fagpolitisk forum, et møte i kommersiell samhandling, en samhandlingskonferanse, et møte i Sentralt fagforum og sykepleierkongressen. Ved sykepleierkongressen deltok også styret med ytterligere to representanter, Turid Bua og Torill Berge Westly. Styret har avholdt 7 styremøter. Det er delt ut reisestøtte til 22 medlemmer. Alle som har søkt innen tidsfristen er tildelt. Faglig stipend pålydende kr er tildelt to av våre medlemmer, Bjørg Kjos og Lars Petter Jelness-Jørgensen. Medlemstall pr medl. 25 abonnenter av Gastroskopet Stavanger, februar 2008, Wenche Brattebø Fenne 17

18 FAGSEMINAR Videreutdanning i Gastroenterologisk sykepleie ved Høgskolen i Bergen Førstelektor Marit Hegg Reime ønsket velkommen til fagseminar med presentasjon av fordypningsoppgavene til studentene som avslutter videreutdanning i Gastrosykepleie. Hun var stolt av studentene som hadde utmerket seg med gode oppgaver. Dette er det 2. kullet som uteksamineres i Gastrosykepleie. Det var 22 studenter som startet videreutdanningen og 18 har fullført. Studentene tar 60 studiepoeng over 3 semester. Studentene har etter endt utdanning kompetanse til å være pådrivere for fagutvikling og kvalitetsutvikling innen faget. De har kjennskap til kriterier for å utarbeide faglige standarder og retningslinjer, der den beste kunnskap fra forskning og erfaring sammen med brukernes behov skal utgjøre fundamentet for utøvelsen av sykepleie. Videre ønsker Høgskolen at studentene vil formidle ervervet kunnskap på ulike måter, ved å holde innlegg på fagmøter og konferanser og publisere artikler av fordypningsoppgavene. Det er laget 6 postere og ønsket er at disse også kan vises igjen på gastrokongresser. Abstraktene av oppgavene vil bli presentert i Gastroskopet. 18

19 STATUSRAPPORT I VIDEREUTDANNING I GASTROENTEROLOGISK SYKEPLEIE Lisbeth Norman har på lederplass uttalt følgende om kompetansesituasjonen i den norske helsetjeneste Utdanning av helsepersonell er en av helseforetakenes 4 lovpålagte oppgaver Salderingspost i budsjettene Stort behov for spesialsykepleiere i årene som kommer Kravene til kompetanse og kvalitet øker Arbeidsgivere må motivere, tilrettelegge og betale for at sykepleiere skal videreutdanne seg og tilbakeføre kompetanse til egen arbeidsplass Kompetanseutvikling medfører økt trivsel, styrket arbeidsmiljø og mindre turnover Videreutdanningens plassering i den nye gradsstrukturen Med kvalitetsreformen av høyere utdanning har oppbygning av utdanning i sykepleie blitt bachelorgrad på lavere nivå (3 år) og mastergrad på høyere nivå (2 år). Begrepet videreutdanning eksiterer ikke i den nye gradsstrukturen. Utfordringen blir å formalisere videreutdanningene inn i den nye gradsstrukturen. Vedtak fra Landsmøtet 2007: All sykepleieutdanning skal innpasses i gradsstrukturen for høyere utdanning. Egen arbeidsgruppe i NSF arbeider med dette. Til styret i faggruppen Svært positivt at faggruppen har etablert stipend til studenter som tar videreutdanning Viktig med tett samarbeid mellom faggruppen og høgskolen begge er opptatt av kompetanseutvikling innen gastroenterologisk sykepleie Nytt opptak planlegges til vårsemesteret Søknadsfrist 1.september 2009 Søknadsskjema fås ved henvendelse til Opptakskontoret på telefon E-post opptak@hib.no eller på høgskolens internettsider Nyheter om studiet blir kontinuerlig oppdatert her, og du finner også oversikt over rimelige bomuligheter i Bergen For mer informasjon om studiet: Fagansvarlig Marit Hegg Reime, Høgskolen i Bergen, e-post mhr@hib.no, tlf Praktiske/administrative spørsmål: Avdeling for helse- og sosialfag, e-post: ahs-kursogoppdrag@hib.no 19

20 ABSTRACT AV HOVEDOPPGAVE VED VIDEREUTDANNINGEN Hvordan fremme mestring hos Mb. Crohn pasienter? Bakgrunn: Morbus Crohn er en kronisk tarmsykdom. Sykdommen forekommer over hele verden, men er hyppigst i Øst- og Vest- Europa. I Norge oppdages ca nye tilfeller hvert år, og forskning viser at tallet på pasienter med Mb. Crohn øker. Sykdommen kan debutere i alle alderstrinn, men er hyppigst hos unge voksne mellom år. Mb. Crohn er en sykdom som kan virke inn på hele livssituasjonen til pasienten både fysisk, psykisk og sosialt. Et av sykehusets oppgaver er å gi informasjon og opplæring til pasienter, slik at pasienten får kunnskap om egen diagnose, mestring og for å kunne egen helse og behandlingsopplegg. Mål/Hensikt/problemstilling: Målet er at pasienten skal få kunnskap, informasjon og opplæring, slik at han eller hun mestrer sin egen livssituasjon på best mulig måte. Hensikten med fordypningsoppgaven er at jeg ønsker at oppgaven skal være et redskap, som kan bidra til å forbedre den kliniske praksisen i forhold til denne pasientgruppen. Problemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra til å fremme mestring hos en Morbus Crohn pasient? Metode: Oppgaven er basert på en litteraturstudie, gjort ved hjelp av internett og bøker. Resultat: Oppgaven belyser hvordan det er å leve med en Mb. Crohns sykdom. Hvilke forutsetninger pasienten trenger for å mestre, og hva pasienten må mestre. Forskningsartiklene og bøkene i oppgaven er basert på behandling, empowerment og tiltak som fremmer mestring hos pasienten. Studiene i artiklene er i hovedskak fra England, USA og Norge noe som gjør de generaliserbare. Ved at sykepleier arbeider kunnskapsbasert, oppnår en gode faglig kunnskap. Det er nødvendig med gode faglige kunnskaper og kommunikasjonsferdigheter, for å formidle informasjon og veilede på en slik måte at pasienten øker sin kontroll over situasjonen som bidrar til økt livskvalitet og mestring. Konklusjon: God kunnskap om egen sykdom, empowerment, og god oppfølgning fra fagkyndige fremmer mestring og livskvalitet hos pasienten. Merete Standal me-stand@online.no Ålesund sjukehus/ medisinsk gastrolab / medisinsk sengepost 20

21 Akutt pankreatitt og ernæring: Går det bra? Hensikt: Artikkelens hensikt var å utføre en systematisk litteraturgjennomgang av randomiserte kontrollerte studier (RCT s) ved akutt pankreatitt, og analysere hvilken ernæringsmetode som fremmer helbredelsesprosessen. Analysen ville finne ut om enteral eller parenteral ernæringsmetode foretrekkes som behandling ved akutt pankreatitt. Bakgrunn: Å sette fokus på ernæring som en behandlingsmetode, kjent behandling ved akutt pankreatitt er konservativ med intravenøs væskebehandling, forskning viser at ernæring reduserer komplikasjoner. Metode: Det ble utført en systematisk gjennomgang av RCT om akutt pankreatitt og ernæring fra 2006 til Det ble søkt i databaser som PubMed, Cochrane Library, Clinical Evidence, Ovid SP og SweMed etter RCT. Søkeord som acute pancreatitis AND nutrition, akutt pankreatitt og acute pancreatitis AND feeding ble brukt. Det ble inkludert 13 artikler, de hadde en høy vitenskapeklig relevans, da de alle var publisert i kjente forskningstidsskrifter. Resultat: Ved å sammenligne enteral ernæring versus parenteral ernæring, viste forskning at enteral ernæring gir mindre tendens av infeksiøse komplikasjoner, bedre glukose kontroll, generelt hadde pasientene et bedre utgangspunkt for å bli helbredet og er billigere å administrere, enn ved bruk av parenteral ernæring. Nasojejunal ernæring sammenlignet med nasogastrisk ernæring, viste at pasienter med nasojejunal ernæring Stilte bedre med å få full helbredelse og det var signifikant lavere lungerelaterte komplikasjoner. Supplementerende ernæringstilskudd i enteral ernæring gir pasienter bedre helbredelsesresultater når det sammelignes med vanlig enteral ernæring. Umiddelbar oral ernæring versus innledende faste, viser ingen forverring av sykdommen. Konklusjon: Ved alvorlig akutt pankreatitt blir infeksiøse komplikasjoner betraktelig redusert ved administrering av enteral ernæring med supplementerende tilskudd. Ved mild akutt pankreatitt, viser umiddelbar per oral ernæring ingen tegn til forvering av sykdommen, men videre forskning må utføres før endringer av behandlingsmetoden kan gjennomføres. Nøkkelord: Akutt pankreatitt, ernæring, infeksiøse komplikasjoner, fremme helbredelse Kirsten Røland (kirsten_roeland@hotmail.com) Sykehusområdet Vestre Viken, avdeling Drammen, Gastrokirurgisk sengepost 21

22 8-11 juni er vi i gang igjen med Nordisk møte, denne gang i Stavanger. Har du noe du vil dele med oss andre? Oppfordringen går til dere som har prosjekter på gang, nye prosedyrer, har startet opp med noe spennende på egen avdeling.. Er det ønske om å delta, ta kontakt med programkomiteen og send oss et kort sammendrag. Sammendraget bør inneholde: Tittel på presentasjonen Bakgrunn for / hensikt med prosjektet Metoden Resultat / Konklusjon / Konsekvens for praksis Er arbeidet presentert tidligere, oppgi hvor. Opplys om navn, tittel, arbeidssted, adresse, mail og telefon. Knapp tid, så vær rask! Inger Johanne Fatnes Bø, Stavanger 22

23 Astrid Reinemo, Stord Hanne Langaune, Stavanger Turid Bua, Oslo Påmelding / info: 23

24 FORELØPIG PROGRAM FOR NORDISK Tuesday June 9 Wednesday June 10 Thursday June 11 09:00 Opening Ceremony 09:15 IBS GI- bleeding & 09:30 Eli Lillebø, Stord medical treatment and nursing 09:45 Siv Hege Bærøy, Stavanger 10:00 Registration Svein Størset, Stavanger 10:15 Coffee GI-bleeding & Coiling 10:30 IBD & Medical treatment Pål Stokkeland, Stavanger 10:45 Jørgen Jansen, Oslo GI-bleeding & surgery 11:00 Ulcerative colitis & surgery Kenneth Thorsen, Stavanger 11:15 Bjørn Nedrebø, Stavanger Coffee 11:30 Capsule Endoscopy EUS 11:45 Hans Jakob Jaatun, Stavanger Roald Havre, Eva Fosse, Bergen 12:00 Lunch Lunch Lunch 12:15 12:30 12:45 NSF/FSG wishes 13:00 welcome IBD&cooping Nursing to liver 13:15 transplanted recipiens Elisabeth Finnes Strøm Randi Marie 13:30 Myklebust, Oslo IBD and living Nutritional support in patients with liver 13:45 disease. Randi Opheim, Oslo 14:00 Gunnhild Seim, Oslo LMF-representant 14:15 Coffee Coffee 14:30 Acute pancreatitis and 14:45 nutrition IBD outpatient clinic the nursing role Kirsten Røland, 15:00 Drammen Ellen Vogt, Oslo 15:15 Nutrition in instution Presentation of PEP studie, IBD 15:30 Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, Østfold 15:45 Morten Mowe`, Oslo 16:00 Coffee Coffee 16:15 Adipositas &surgery ECCO, Ellen Vogt, Oslo Kristinn Eiriksson, 16:30 Stavanger ESGENA, Anita Jørgensen, Skien Multidiciplinary Approach to Bariatric 16:45 Surgery SADE, Wenche B. Fenne, Stavanger Education in gastro, Marit Hegg Reime, 17:00 Ann Steen, Oslo Bergen 24

25 25

26 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] SENTRALT FAGFORUM v/kirsti Schumacher Fra 5 pkt C i NSFs vedtekter: Faggruppenes ledere danner et sentralt fagforum som skal avholdes minst en gang årlig for å ivareta koordinering, erfaringsutveksling, informasjonsspredning, drift og eventuelle andre oppgaver i relasjon til faggruppenes formål og funksjon i NSF. I dette forumet møter altså lederne for alle de 32 hittil godkjente faggruppene innenfor NSF. Sentralt fagforums leder er valgt av faggruppelederne, og er lønnet i heltidsverv av NSF. Valgperioden er fireårig og følger landsmøteperioden. Maria Wiborg Tjønnfjord er leder av sentralt fagforum i dag. (Noen av dere som har vært medlem av faggruppen en stund, kjenner henne kanskje? Hun har tidligere arbeidet ved medisinsk gastropost på Rikshospitalet, og var den gang også medlem av vår faggruppe.) Sentralt fagforum avholdes nå to ganger årlig, en gang på vårparten og en gang om høsten. I mellomperioden drives sentralt fagforum av et arbeidsutvalg som består av leder, samt leders stedfortreder, et medlem og to varamedlemmer valgt av og blant faggruppelederne. Faggruppelederne møter i tillegg en gang årlig til sentralt fagpolitisk forum, arrangert av fagpolitisk avdeling i NSF. Hensikten med møtet er idé- og kunnskapsutveksling mellom faggruppene og fagpolitisk avdeling. Fagpolitisk avdeling legger frem saker de ønsker faggruppenes syn på, og handlingsplanene til sentralt fagforum og fagpolitisk avdeling samordnes, slik at vi alle trekker i samme retning. Både faggruppene og fagpolitisk avdeling er bundet av landsmøtets vedtak, hva angår hvilke saker man skal prioritere. Dere har alle, med Sykepleien, fått tilsendt NSFs formål, prinsipprogram og vedtekter, vedtatt ved siste landsmøte. Prinsipprogrammet er styrende for hvilke saker NSFs forskjellige organisasjonsledd skal jobbe med. I begynnelsen av hvert år innkaller forbundsstyret faggruppelederne, fylkeslederne og lederne for avdelingene på hovedkontoret i NSF til samhandlingskonferanse. Formålet med denne er å styrke samhandlingen i organisasjonen, og utvikle felles forståelse av politiske målsettinger og utfordringer for NSF. I sentralt fagforum samarbeider vi om saker som berører faggruppearbeidet. Det har vært satt ned grupper som har jobbet med saker som master for videreutdanning, satsning på barn, unge og psykiatri og helse for eldre. Hver faggruppe har selvstendig rett til å fremme saker for landsmøtet i NSF, men vi kan også samarbeide faggruppene i mellom, om saker som angår flere av faggruppene. Sentralt fagforum avgjør hvilke av NSFs prinsippsaker vi ønsker å prioritere, og legger opp handlingsplanen etter dette. Det beste med sentralt fagforum, sett fra en forholdsvis grønn 26

27 faggruppeleders side, er tilgangen på kunnskap fra 31 andre, ofte meget erfarne faggruppeledere. Når vi kommer opp i situasjoner vi ikke riktig vet hvordan vi skal takle, kan vi bare sende en e-post i løpet av kort tid har vi flere gode råd i innboksen. Det er både behagelig og arbeidsbesparende å slippe å finne opp kruttet hver gang. Neste sentralt fagforum avholdes i slutten av mars. Der er hovedsaken medietrening med workshop. Stadig flere av faggruppelederne har fått henvendelser fra media, i forbindelse med saker innen deres fagfelt. De får ikke lange tenketiden før de må komme med en uttalelse, det er kanskje lurt å være litt forberedt? Sentralt fagforum har de siste par årene gått fra å være et slags alibi innen NSF, til å være en reell aktør. Vi opplever at forbundsstyret og fagpolitisk avdeling etterspør den kunnskapen som ligger i faggruppene. Som Lisbeth Normann sa: Jeg har allerede vært for lenge borte fra praksis, min erfaring er ikke lenger relevant. Når sykepleierforbundet skal argumentere for sykepleieres kår, enten det gjelder lønn, mulighet til faglig oppdatering eller arbeidstidsordninger så trenger de våre faglig funderte argumenter. Vi praktiserer fremdeles, og har ferske, relevante erfaringer å bidra med. Jeg har sittet i sentralt fagforum for faggruppen også de to foregående årene, og må med noe skam bekjenne at faggruppen ennå ikke har bidratt i noen av arbeidsgruppene. Vi håper imidlertid å bidra heretter nå kommer saken med sykepleierefusjon for fullt, og foreløpig ser det ut til at mye av gastrosykepleien ikke er tatt med. Dette må vi ta fatt i! Vi har også kronikere å ta vare på, bl.a. gjennom IBD-poliklinikker, hvorfor skal ikke dette også inn i refusjonsordningen? UTGIVELSESPLAN GASTROSKOPET 2009 Utgave Frist for innsending av stoff Sendes til trykkeri September 24. august 7. september Desember 16. november 30. november Mars mars 16. mars KURS/KONFERANSER Kongress Sted Dato Søknadsfrist for reisestøtte Capsule Endoscopy England April 2009 *se info neste side Nordisk kongress Stavanger Juni mai 2009 ESGE Brussel juni UEGW 2009 London nov september 2009? UEGW 2010 Barcelona okt

28 The 9th Eoropean Capsule Endoscopy Castle Training Programme, Lumley Castle Hotel, County Durham, England Capsule Endoscopy in clinical practice, Dr. Marco Pennazio, Italy Beginner course 23 rd April 2009 Advanced course 24 th April 2009 Kontakt Inclino for nærmere info: Preliminary Programme and Call for Abstracts: March 5, 2009 GASTRO 2009 UEGW/WCOG, London For the first time in the history of gastroenterology, an international conference - GASTRO 2009, UEGW/WCOG, London - will bring together the forces of four preeminent organisations. The The United European Gastroenterology Federation (UEGF) and the World Gastroenterology Organisation (WGO), together with the World Organisation of Digestive Endoscopy (OMED) and the British Society of Gastroenterology (BSG), are to jointly organise this landmark meeting in the exciting setting of the city of London. Preliminary Programme and Call for Abstracts is available online! We are happy to let you know that the Preliminary Programme and Call for Abstracts for the GASTRO 2009 is ready for download. Within you will find all necessary information regarding the congress as for example the Scientific Programme, the Abstract Submission and Registration details. If you would like to have more detailed information, please visit or contact the GASTRO 2009 Congress Secretariat. We look forward to welcoming you in London! Best regards, GASTRO 2009 Congress Secretariat 28

29 Støttefond I 2008 ble ordningen med industriens støttemedlemskap i NSF / FSG avsluttet. Dette fordi vi etter regelverket ikke lenger hadde anledning til å opprettholde ordningen, da den ikke var skilt ut fra regulær drift av faggruppen. Fra samme tidspunkt opprettet faggruppens styre et støttefond. Fondet vil finansieres av midler satt av i faggruppens budsjett og bidrag fra legemiddel- og utstyrsleverandører. Tidligere var industriens medlemskap i NSF / FSG en fast sum årlig, i støttefondet er bidragssummen fri. Alle bidrag er velkomne og tas imot med takk! Støtte vil bli delt ut til medlemmene etter søknad, i henhold til kriteriene for tildeling. Aktuelle formål å søke bidrag til, er reiser til kongresser og kurs, i tillegg støtte til forskning innen gastroenterologi. Vi vil sende ut forespørsler om bidrag årlig. Håpet er at dette ikke oppfattes som mas om penger, men en gylden anledning til å bidra slik at flest mulig av våre medlemmer kan få faglig påfyll eller et bidrag til et forskningsprosjekt. Ønsker man å bidra straks, kan melding sendes til: randi.askeland@gmail.com Vi takker for bidrag i 2008! Olympus Norge kr ,- Cook Sweden kr ,- Kvinto AS kr ,- Boston Scientific kr ,- Inclino AS kr ,- Hensikten med fondet er å bidra økonomisk slik at enkeltmedlemmer i faggruppen kan reise til Nasjonalt Fagmøte i faggruppen, til nordisk eller europeisk kongress for sykepleiere i gastroenterologi, til kurs i regi av SADE samt til andre kurs relatert til gastroenterologi. Fondets finanser består av midler satt av gjennom budsjettet til faggruppen, samt midler gitt av legemiddel- og utstyrsleverandører som arbeider innenfor det gastroenterologiske fagområdet. Fondets styre er det samme som faggruppens aktuelle styre, og styret avgjør hvem som får innvilget støtte. Styrets medlemmer kan ikke selv søke støtte. Søke kan de som har vært medlem i faggruppa i minst ett år, og er àjour med kontingenten. Søknadsfrister kunngjøres på nettsiden i god tid før den enkelte kongress, og må overholdes dersom søknaden skal komme i betraktning. Søknadene behandles etter søknadsfristens utløp, og deles ut inntil budsjettert beløp. Dersom antall søknader overskrider budsjettert beløp, vil søkere som ikke tidligere har fått støtte bli prioritert. for styret Randi Askeland, kasserer 29

30 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] VEDTEKTER FOR NSF/FSG I. Faggruppens navn. NSFs Faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi. II. Faggruppens formål. Faggruppens formål er å øke kunnskapen om gastroenterologiske undersøkelses- og behandlingsmetoder, stimulere til fagutvikling og sykepleieforskning, utveksle erfaringer og fremme samarbeidet blant gastroenterologisk personell. III. Medlemskap. Medlemskap er åpent for offentlige godkjente sykepleiere som: arbeider med eller har arbeidet med gastroenterologiske pasienter er medlem i NSF. Inn- og utmelding må skje skriftlig. De som ikke har betalt purring på medlemskontingent, blir automatisk utmeldt av faggruppen i januar påfølgende år. Æresmedlemmer: Forslag til æresmedlemmer sendes styret, som foretar utvelgelsen. Æresmedlemmene er fullverdige medlemmer, men betaler ikke kontingent. IV. Årsmøtet. Årsmøtet er faggruppens høyeste myndighet. Årsmøtet avholdes årlig og styret innkaller til møtet med minst 2 måneders varsel. Årsmøtesaker må være styret i hende minst 4 uker før årsmøtet. Årsmøtet er vedtaksfør med det antall stemmeberettigede medlemmer som møter. Vedtak fattes med simpelt flertall, dersom ikke annet er bestemt i vedtektene. Saksliste for ordinært årsmøte: Godkjenning av møteinnkalling Valg av møteleder Valg av 2 medlemmer til å skrive protokoll Valg av 2 medlemmer til å undertegne protokollen Valg av 2 medlemmer til tellekorps Årsberetning Regnskap med revisjonsrapport Fastsette kontingent Valg Innkomne saker Handlingsplan Budsjett Valg: Enhver som har stemmerett, har forslagsrett. Valget skal foregå skriftlig, hvis det foreligger mer enn et forslag. Det kan bare avgis stemmer på kandidater som er foreslått. Kumulasjon er ikke tillatt. Stemmesedler hvor det er avgitt flere eller færre stemmer enn det antall som skal velges, blir forkastet. Kandidatene velges i den rekkefølge som stemmetallene tilsier. Første vararepresentant blir den som har flest stemmer etter siste styremedlem. Annen vararepresentant blir den som kommer dernest i stemmetall. Ved stemmelikhet blir det foretatt nytt valg, blant de kandidatene som har fått likt antall stemmer. Styret: Styret består av leder, nestleder, 4 styremedlemmer og 2 varamedlemmer Valgperioden er 2 år, med unntak for varamedlemmene hvis valgperiode er 1 år, med anledning for gjenvalg. Valget organiseres slik at 3 styremedlemmer er på valg hver år. Det foretas eget valg på leder. Nestleder velges av og blant styrets medlemmer. Revisorer: Det velges 2 revisorer. Valgperioden er 2 år. 30