Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden

Transkript

1 FORORD Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram danner grunnlag for fylkesutvalgets budsjettinnstilling til fylkestinget. Handlingsprogrammet vedtas årlig av fylkestinget jfr kommunelovens 44. Handlingsprogrammet er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at de budsjettrammer som vedtas i forbindelse med handlingsprogrammet, blir bindende for virksomhetenes drift så fremt ikke andre vedtak fattes gjennom året. Det vises til fylkeskommunens budsjettreglement (vedleggsdelen). Uroen i internasjonal økonomi fortsetter, mens Norge foreløpig befinner seg i en langt bedre situasjon. Uten oljestimulansen ville imidlertid statens budsjettbalanse vært på minus 5,6% av trend BNP. EU's minstekrav til sine medlemsland er minus 3%. Buskerud fylkeskommune har god økonomi. I Norge er arbeidsledigheten lav, reallønnsveksten god og rentene lave. Det gir god skatteinngang og lave finansieringskostnader. I tillegg har Buskerud fylkeskommune det som utgjør en forskjell i kommunenorge; store kraftinteresser. God økonomistyring i en årrekke fører Buskerud høyt på listen over veldrevne fylkeskommuner. Investeringsprogrammet, særlig for videregående skoler, krever imidlertid store uttellinger framover. Økonomiske buffere må delvis skjermes til økende pensjonskostnader i fremtiden. I neste års budsjett er det planlagt med realvekst i våre frie inntekter. Veksten går til å styrke samferdsel med veg og delvis kollektivtransport samt rydde opp i ubalansen på utdanningsbudsjettet. Fylkestinget la i fjor opp til å stramme inn noe på tjenestetilbudet som følge av usikker økonomi. Dette er fulgt opp i til handlingsprogram. Driftsbudsjettet er planlagt slik at tjenesteproduksjonen kan gjennomføres på en faglig, forsvarlig måte. Handlingsprogrammet vil bli behandlet av fylkesutvalget november og av fylkestinget desember Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF fremmer eget budsjett. Drammen 27. oktober 2011 Runar Hannevold fylkesrådmann

2

3 INNHOLD 1. FORSLAG TIL VEDTAK HOVEDLINJER OG PROFIL I HANDLINGSPROGRAMMET... 7 VISJON OG PROFIL... 7 FYLKESKOMMUNENS STRATEGISKE MÅL... 8 HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET RAMMEBETINGELSER ØKONOMISK STATUS I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE DEMOGRAFI STATSBUDSJETTET DRIFTSBUDSJETTET HOVEDOVERSIKT DRIFTSINNTEKTER Fylkesskatt Sektorinntekter Finansinntekter Momsrefusjon (investering) DRIFTSFOND INVESTERINGSPROGRAMMET PROSJEKTOMTALE FINANSIELL UTVIKLING LÅNEGJELD RENTER OG AVDRAG PENSJON AVKASTNING OG EIERSKAP I VARDAR AS RAMFOSS TJENESTETILBUD I BUSKERUD UTDANNING Kort omtale av tilbudet Situasjonsbeskrivelse Hovedmål for planperioden Mål for Tiltak og indikatorer Ressursinnsats UTVIKLING Kort omtale av tilbudet Situasjonsbeskrivelse Hovedmål for planperioden Mål for Tiltak og indikatorer Ressursinnsats SAMFERDSEL Kort omtale av tilbudet Situasjonsbeskrivelse Hovedmål for planperioden Mål for Tiltak og indikatorer Ressursinnsats SENTRALADMINISTRASJONEN - FELLESUTGIFTER Kort omtale av tilbudet Situasjonsbeskrivelse Hovedmål for planperioden Mål for Tiltak og indikatorer... 76

4 Ressursinnsats TANNHELSETJENESTEN I BUSKERUD FKF Drifts- og investeringsrammer VEDLEGG BUDSJETTREGLEMENT FINANSREGLEMENT KOSTRA-NØKKELTALL PR SEKTOR HOVEDOVERSIKTER SAMMENDRAGSTABELLER PR. ANSVAR

5 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen foreslår at fylkesutvalget innbyr fylkestinget til å gjøre slikt vedtak: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med slike budsjettrammer: Driftsbudsjett Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2012-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesskatt 1191,6 1212,8 1280,3 1286,7 1293,1 1299,6 Ref. invest.mva (overf. invest.budsjett) 55,3 46,1 40,7 64,5 Rammetilskudd 989,6 1021,2 1054,7 1060,0 1065,3 1070,6 SUM DRIFTSINNTEKTER 2236,6 2280,2 2375,7 2411,2 2358,4 2370,2 Netto driftsutgifter 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 129,3 123,1 120,2 120,4 120,4 120,4 Utdanning 1255,9 1260,3 1285,7 1274,5 1274,7 1274,7 Tannhelseforetak 89,7 110,9 102,2 102,2 102,2 102,2 Utviklingsavdelingen 124,2 126,3 119,9 120,5 119,4 119,4 Samferdsel Avdeling 20,3 10,2 6,6 6,6 6,6 6,6 Kollektivtransport 244,9 280,4 281,7 276,7 276,7 276,7 Fylkesveger 255,2 274,9 270,7 273,4 271,1 268,8 NETTO DRIFTSUTGIFTER 2119,4 2186,1 2187,0 2174,2 2171,0 2168,7 Renteutgifter 46,2 55,5 67,6 81,3 95,5 109,7 Renteinntekter 10,6 14,6 16,0 19,3 20,0 20,0 Renterefusjon skoleanlegg 2,8 6,7 9,1 9,7 10,1 10,5 Renterefusjon fylkesveger 1,2 3,8 8,1 11,3 14,5 17,7 Aksjeutbytte Vardar AS 82,5 58,0 49,9 42,9 86,2 98,1 Salg av kraft 7,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Renter Vardar AS 16,1 18,9 21,9 24,8 25,9 25,9 Utviklingsmidler fra Vardar AS 7,7 8,0 9,2 10,4 10,9 10,9 Avdrag 45,8 52,1 58,1 64,9 76,3 86,4 Avdrag elevpc'er 8,9 6,7 6,4 6,6 6,6 6,6 Tilbakebetaling av forskutterte veger 0,0 7,5 57,0 66,5 25,6 25,0 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 2091,6 2195,9 2259,8 2273,1 2205,5 2211,4 Motpost avskrivninger 107,0 NETTO DRIFTSRESULTAT 252,0 84,3 115,9 138,1 152,9 158,8 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) -16,4-26,7-13,2-5,4-32,1-25,7 Avsatt realvekst 0,0 11,7 23,4 35,2 Interne finansieringstransaksjoner 2,8 6,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Overført fra året før 77,2 98,6 0,0 0,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 315,6 162,8 102,7 121,0 97,3 97,9 Mva av investeringer - overført inv.regn 217,0 162,8 40,7 64,5 0,0 0,0 Del av rammetilskudd - tiltenkt veginvest. 61,9 56,4 97,3 97,9 IKKE DISPONERT 98,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1) 2010-tall er inkl avskrivninger på sektorene. Nto driftsresultat i % av frie inntekter 4,9 % 5,7 % 6,5 % 6,7 % Andel invest.mva overført til investeringsbudsjett 100 % 100 % Driftsfond ,3 99,0 92,3 77,7 109,8 135,5 Pensjonsfond ,0 40,0 40,0 40,0 3

6 Investeringsprogrammet Beløp i 1000 kr FELLESPROSJEKTER TOTALT INVEST- TIDL. KAP. ERINGS BELØP BUDSJ. BEH. AV VIRKSO MHET FO RMÅL IKT felles infrastruktur FRÅD Alle bygg Ombygging FRÅD Inneklima FRÅD Fylkeshuset Garasje/lager/avfall FRÅD Sum UTDANNINGSSEKTOREN Utdanningssektoren Utstyr IKT FRÅD Elevpc-er 1) FRÅD Særlig kostnadskrevende utstyr HUU Ny investeringsstrategi skolebygg HUU Sum - utdanningssektoren ) Skal dekke arealeffektivisering, fleksibilitet i lokaler, Brann-, helse- og miljøsikkerhet og annet TANNHELSEFORETAKET Til styrets disposisjon Styret Sum tannhelse SAMFERDSEL Samferdselssektoren Fylkesveger HUS Investeringer m/renterefusjonsordning HUS Øvre Sund Bru - bidrag fra Kjellstadbommen HUS Sum andre sektorer TOTALSUM FINANSIERING Elevrefusjoner - elevpc Bruk av vegpakkemidler Avdrag fra Vardar AS Bruk av investeringsfond Overført fra driften Mva-refusjon Låneopptak Gjeld 31/12 (inkl. endr. avdragsfond) Renter Avdrag Avdrag elevpc Sum renter og avdrag Det vises til obligatoriske oversikter 1a, b og 2a, b i vedlegget, ihht 6 i forskrift om årsbudsjett. 2. Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av budsjettrammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet som styres av fylkesutvalget. 3. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes til den maksimalsats som følger av Stortingets behandling. 4

7 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppta lån innenfor 2012-budsjettets låneramme og til å godkjenne lånevilkårene. 5. Revidert finansreglement godkjennes (vedleggsdelen). Endring er omtalt i kapittel om finansiell utvikling. 6. Trekklimiten i DnB NOR på 100 mill kr videreføres i 2012 i hht. bankavtalen. 7. Ansvarlig lån til Vardar AS renteberegnes med 6 mnd NIBOR + 3,0% poeng. Økning i rentepåslaget fra 2,5% til 3,0% forutsetter godkjennelse av styret i Vardar. Forutsatt godkjent rentepåslag, forlenges avdragsfri periode fra 2014 til og med Fylkesrådmannen får fullmakt til å underskrive ny låneavtale. 8. Buskerud fylkeskommunes andel av budsjett til PPOT Kongsberg ( 27 samarbeid) vedtas med 3,7 mill kr. Fylkestinget ber styret sørge for at driften skjer innen de økonomiske rammer for samarbeidet. 9. Det forutsettes at ca 7,5 mill kr av forventet mindreforbruk i 2011 i utdanningssektoren benyttes til å dekke tilsvarende motpost (aktivitetsendring) i sektorens 2012 budsjett. Inndekning skjer ved behandling av regnskapsresultat i april For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles budsjettramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. Bestillingen av tannhelsetjenester behandles av fylkesutvalget innenfor disse rammer. 11.Fylkestinget poengterer at hovedutvalgene ikke kan fatte vedtak i 2012 som binder fylkeskommunen til et fremtidig utgiftsnivå utover de økonomiske nettorammer som ligger i handlingsprogrammet eller senere revideringer av fylkestinget, jfr budsjettreglementet. 12.Ikke bestilte planleggingsarbeider for fylkesveger i 2011 med 21,543 mill kr settes av til investeringsfond for bruk i Fylkesrådmannen får fullmakt til å godkjenne alle anbud (investeringsprosjekter) så fremt de er innenfor vedtatt budsjett. Hvis anbudssummen er over budsjett, må det fremmes sak til det politiske utvalg som har bevilgningsfullmakt. Hovedutvalget for samferdsel bes utarbeide egen fullmaktsstruktur for styring av veginvesteringene. 14.Fylkesrådmannen får fullmakt til å kjøpe aktuelle naboeiendommer til Hønefoss vgs for å sikre en god løsning for utbyggingen der. Kostnadene dekkes innenfor tildelt budsjett til prosjektet. 15.For å etablere en kompensasjonsordning for personer som har vært utsatt for omsorgssvikt i barnevernsinstitusjoner i fylket, vil Buskerud fylkeskommune dekke driftsutgiftene til sekretariat og kompensasjonsutvalg med anslagsvis 2 mill kr. Endelig beløp og dekning behandles i revidert handlingsprogram. 5

8

9 2. HOVEDLINJER OG PROFIL I HANDLINGS- PROGRAMMET VISJON OG PROFIL Fylkestinget vedtok i sak 29/03 følgende visjon for Buskerud fylkeskommune: Livskraftig og initiativrik utviklingspartner Fylkesrådmannen anbefaler å fornye visjonen i Eksisterende visjon virker i dag farget av at sykehusene mm ble overdratt til staten i 2002 slik at fylkeskommunene mistet et sentralt arbeidsområde og ønsket å signalisere livskraft allikevel. Visjonen er i så fall noe situasjonsbestemt. Buskerud fylkeskommune er en organisasjon basert på kompetanse og styrking av kompetansen på nær sagt alle områder, er helt sentralt for vår organisasjon. Dette elementet bør derfor trolig komme så tydelig fram at det inngår i Buskerud fylkeskommunes visjon. Det er mange grunner til å etablere en visjon og arbeide henimot den, blant annet: En visjon skal gi enkeltmenneskene i organisasjonen et felles fokus, og angi retningen organisasjonen skal bevege seg i. Visjonen baseres på en kjerne av grunnleggende verdier som bør være stabile over tid, slik som forbedret kvalitet, produktivitet, delaktighet og læring. Verdiene omtales nedenfor. De grunnleggende verdiene skal også være en kjerne i organisasjonens strategi. Visjonen kan også betraktes som en drøm vi har felles og er villige til å strekke oss for å oppnå. Visjonen skal tiltrekke seg menneskers engasjement og stimulere til meningsfylt, energirik og kreativ arbeidsinnsats, både selvstendig og i samarbeid med andre. Vi må få fram at vi skal ha en kvalitet og et omfang på vårt tjenestetilbud som er blant det beste som tilbys av fylkeskommuner. Det skal vi gjøre i tråd med intensjonene da fylkeskommunen i sin nåværende form ble etablert: på en demokratisk, desentral og effektiv måte. Vi skal sette brukerne i sentrum: De avgjør om vi lykkes eller ikke. Det skal angi retning i organisasjonen. Verdier: 7

10 Respekt, omsorg og medmenneskelighet For å få en organisasjon som er selvgående, der den ansatte av eget ønske og egen motivasjon arbeider mot organisasjonens mål, er det av stor betydning å ha sentrale verdier for organisasjonen. For å få eierskap til verdiene må de ansatte være med på å etablere dem. Verdiene må oppleves som sanne og gode for både organisasjonen og den enkelte og være noe som preger våre handlinger i dagliglivet. Det må også etableres spilleregler knyttet til den enkelte verdi. Ellers blir verdiene bare tomme ord. De eksisterende verdiene ligger svært tett på hverandre. Det er behov for å etablere verdier som også skal gi organisasjonen kraft, kreativitet og mot og vise at brukernes behov settes i sentrum. I tillegg arbeider administrasjonen etter følgende prinsipper: Ledetråd: Framstå som nyttig og nødvendig Profil: Tilgjengelig, troverdig og tilpasningsdyktig Forholdet til de ansatte: Sett, hørt og forstått Prosess for revisjon: Alle organisasjoner bør fra tid til annen vurdere både grunnlaget for og formuleringene av visjon, hensikt/forretningside, verdigrunnlaget, målhierarki mv. Slike revisjoner krever involvering av ansatte. Arbeidet med disse spørsmålene har startet opp, men involveringen er imidlertid mer begrenset enn ønskelig. Det har til nå kommet mange innspill fra forskjellige organisasjonsledd og enkeltpersoner. Det legges opp til et analyseseminar i løpet av november for å vurdere disse innspillene, videreutvikle dem og eventuelt se på nye. Resultatet av dette arbeidet er da tenkt bearbeidet i hele organisasjonen i løpet av vårhalvåret og så legges fram for fylkestinget i forbindelse med revidert handlingsprogram i juni FYLKESKOMMUNENS STRATEGISKE MÅL Fylkesrådmannen har bearbeidet målstrukturen for Buskerud fylkeskommune og lagt vekt på en rød tråd fra felles, overordnede strategiske mål, til mål og tiltak på sektornivå. Her presenteres fylkeskommunens strategiske mål, mens sektorenes mål og tiltak er beskrevet i egne sektorkapitler i budsjettet. Det blir forsøkt etablert et målhierarki, som basert på de mest sentrale målene for Buskerud fylkeskommune slik de er uttrykt i handlingsprogrammene de seneste årene, etablerer noen få strategiske mål for hele virksomheten som en enhet. Dernest brytes de ned til operative mål 8

11 med tilhørende tiltak i det enkelte organisasjonsledd. Noen målområder er slik at de krever både en felles holdning fra hele organisasjonen og dernest konkrete mål og tiltak i det enkelte organisasjonsledd. Eksempler på dette kan være universell utforming og folkehelse. Det beste folkehelsetiltaket Buskerud fylkeskommune kan gjøre, er antagelig å få flere elever gjennom videregående skole med bedre karakterer. De strategiske målene er: 1. Buskerud skal være et attraktivt sted for bosetting og arbeid, og befolkningen skal gis et best mulig tjenestetilbud. 2. Buskerud skal sikres bærekraft gjennom optimal bruk av fellesskapets ressurser i et miljøperspektiv. 3. Buskerud fylkeskommune skal være en kompetent og effektiv virksomhet som kjennetegnes av godt arbeidsmiljø, godt samarbeid og god samhandling mellom politikere og administrativt nivå. De strategiske mål skal være førende for alt arbeid og tjenester som utføres av Buskerud fylkeskommune. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET 1. Buskerud skal være et attraktivt sted for bosetting og arbeid, og befolkningen skal gis et best mulig tjenestetilbud. I hele organisasjonen vil en arbeide felles for å få til et bedre tjenestetilbud med satsinger på områdene - Folkehelse - Universell utforming - Ungdom - Integrasjon og flerkulturell virksomhet - Internasjonalt arbeid Hovedlinjer for avdelingene vedrørende best mulig tjenestetilbud Utdanning 9

12 Kvalitet og resultater i opplæringen Fylkeskommunen viderefører innsatsen for kompetanseutvikling, kvalitet og økt gjennomføring i opplæringen. Bedre læring Fylkeskommunen skal fortsette å styrke og utvikle kompetansen til lærere, instruktører i bedrift og skoleledere gjennom et variert repertoar av etterutdanningstiltak ihht strategisk kompetanseutviklingsplan, og kompetanseutviklingsplan rettet spesielt mot fag- og yrkesopplæringen. Flere skal bestå Den viktigste jobben i videregående opplæring er å øke andelen elever, lærlinger og lærekandidater som fullfører og består opplæringen. Deltakelsen i det statlig finansierte Ny Giv prosjektet er i så måte et viktig tiltak som gir et godt samarbeid med kommunene og grunnskolen, og med NAV. Videre brukes 2 mill kr fra fylkeskommunens budsjett til spesifikt å styrke skolenes arbeid med potensielle lærekandidater. God tilpasset opplæring, klasseledelse og aktiv bruk av læringsstøttende vurdering underveis i opplæringen er videre sentrale virkemidler som skolene arbeider med å videreutvikle. Arbeidsinstituttets styrkebaserte metodearbeid bidrar til at flere ungdommer gjennomfører opplæringen. Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever i Drammen og i Hønefoss skal bidra til høyere gjennomføring. Egne regionale nettverksrådgivere styrker samarbeidet mellom kommunene og fylkeskommunen om rådgiv ning til søkere. Karrieresentrene gir karriereveiledning til ungdom og voksne. Kvalitetsutviklingsarbeidet styrkes Fylkeskommunen prioriterer ressurser og gjør stadige forbedringer i den systematiske oppfølgingen av kvaliteten i den videregående opplæringen. Stadig bedre kunnskapsgrunnlag for systematisk å forbedre læreprosessene for elever, lærlinger og lærekandidater fremskaffes. Rutiner utvikles der det er nødvendig. Eksisterende rutiner forbedres for å styrke lovetterlevelse og skape bedre resultater. Data fra ulike kilder sammenstilles og analyseres i eget dataverktøy som skolene skal bruke for å forbedre læreprosessene. Skolebyggene forbedres Fylkeskommunen legger opp til en betydelig investering i eksisterende skoleanlegg i perioden, særlig på Ringerike, i Lier, i Drammen og på Kongsberg. I tillegg kommer investeringer ved Rosthaug vgs for å romme en større del av naturbrukstilbudet i fylkeskommunen. Fylkeskommunens kriterier for utforming av skolebygg ligger til grunn for alle prosjekter, slik at blant annet kravene til universell utforming vektlegges høyt. Regional utvikling Kulturnæringer Basert på strategi og handlingsplan for kulturnæringer og oppfølging av denne vil Buskerud fylkeskommunen fortsette denne satsingen med å bruke kr 3 mill kr til dette formålet. Reiseliv Som oppfølging av den nye regionale delplan for reiselivet avsettes kr 8 mill kr til reiselivet i Buskerud i det brede partnerskapet med reiselivsnæringen og andre reiselivsaktører. 10

13 Kunst og kultur Ulike former for kunst og kultur er viktige satsingsområder for Buskerud fylkeskommune. I driftsstøtte til museene i Buskerud foreslås det å avsette 16,8 mill kroner. Forskning, utvikling og innovasjon Forskning, utvikling, kompetanse og innovasjon innen næringslivet og offentlig virksomhet er fortsatt viktige satsingsområder for fylkeskommunen. Fylkesrådmannen foreslår å bruke kr 9,5 mill kr til dette. I FoU- og innovasjonsstrategi for Buskerud er reiseliv og opplevelsesnæringer, helse og omsorg, miljø og energi samt systemengineering prioriterte satsingsområder. Høgskolen i Buskerud er en viktig kompetanse- og FoU-leverandør i regionen. Fylkeskommunen bidrar i forhold til prosjekter og tiltak gjennom felles partnerskapsavtale. Buskerud fylkeskommune bidrar for å skape robuste miljøer for innovasjon og nyskaping i hele Buskerud. Partnerskapsavtale mellom BFK og SIVA skal revideres fra Målet med samarbeidet er å utvikle innovasjonsmiljøene i Buskerud. I perioden bidrar BFK særlig iht. nyskapings- og omstillingsarbeidet i Rollag kommune. Samferdsel Fylkesveger Vedlikeholdsforfallet på fylkesvegnettet vil bremses og til en viss grad stoppes blant annet ved at 76 km asfalteres i Forsterkningsarbeider bidrar til harmonisering av tilstanden på 68 km av fylkesvegnettet. Det legges opp til fortsatt fokus på trafikksikkerhet med tiltak for å redusere de mest alvorlige ulykkene. Kollektivtrafikk og skoleskyss Bevilgningene til kollektivtrafikk øker 2012 i forhold til Det vil likevel være behov for kontinuerlige rutetilpasninger ved å redusere ruteproduksjonen noe på strekninger med lavt belegg og å styrke ruter med høyt belegg. Det forutsettes at takstene økes med inntil 3%. Årsaken er økte kostnader til blant annet skoleskyss. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten) TT-tjenesten gjennomføres i 2012 på samme nivå som tidligere med 4000 brukere. Buskerudbysamarbeidet Buskerudbysamarbeidet har som mål å redusere biltrafikken og øke kollektivtrafikken og syklingen i området fra Lier til Kongsberg. Samarbeidets aktører har inngått avtale med Samferdselsdepartementet om 280 mill. kr i belønningsmidler fra den statlige belønningsordningen til bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk (Buskerudbypakke1) i perioden Kostnader til forbedringer i kollektivtransporttilbudet og infrastrukturen for kollektivtrafikk vil i dette området i stor grad bli finansiert med belønningsmidler i

14 2. Buskerud skal sikres bærekraft gjennom optimal bruk av fellesskapets ressurser i et miljøperspektiv. Det er et felles fokus på miljø i hele organisasjonen Buskerud fylkeskommune. "Klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen" som ble behandlet av fylkestinget i 2010, trekker opp de mest sentrale målene. Buskerud skal sikres bærekraft gjennom optimal bruk av fellesskapets ressurser i ett miljøperspektiv Det er nasjonalt, regionalt og lokalt enighet om å styrke arbeidet for å redusere klimagassutslippene. Det erkjennes i økende grad at denne utfordringen krever nye former for samarbeid mellom ulike aktører. Miljøutfordringene i ett klima i endring krever betydelig kompetanseutvikling. Dette gir samtidig stor mulighet for innovasjon og næringsutvikling. Buskerud fylkeskommune skal være en pådriver for å realisere målene i klima- og energisatsningene i hele fylket. Miljøarbeid i Buskerud fylkeskommune feie for egen dør Fylkeskommunen må gå foran som ett godt eksempel og gjennomføre egne miljøtiltak ihht. vedtatt klimahandlingsplan. Det blir gjennomført prosjekter og tiltak innenfor: kompetanse, adferd og holdninger effektiv energibruk grønne innkjøp miljøsertifisering Regional utvikling Fylkeskommunen skal bidra til gode planer og prosesser for å sikre god samfunnsutvikling i fylket og fylkets kommuner. Fylkeskommunen gjør dette gjennom å veilede kommunene i deres arbeid på klima- og miljøområdet og videre stimulere til stedsutvikling i et klima- og miljøperspektiv. Planleggingen skal bidra til en bærekraftig areal- og ressursforvaltning. Fylkeskommunen deltar i ulike prosjekter i samarbeid med andre offentlige aktører og næringsliv. Gjennom slike samarbeid utnyttes nettverk og kompetanse for å initiere viktige prosesser og prosjekter for derved å skape synergieffekter og merverdi. Fylkeskommunen ønsker å styrke og videreutvikle slike samarbeid og nettverk på miljøområdet, - lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Fylkeskommunen støtter innovative og næringsrettede miljøprosjekter. Eksempler på dette er prosjektet Electric Mobility Norway med basis i Kongsberg og forprosjektstøtte til etablering av innovasjonsselskapet PAN Innovation på storskala bioenergiproduksjon på Ringerike. Samferdsel/kollektivtrafikk Buskerud fylkeskommune kjøper kollektivtrafikktjenester i 2012 for ca. 275 millioner kroner. Hovedhensikten med dette er å sikre god mobilitet for innbyggerne i Buskerud. Kollektivtrafikk har imidlertid en betydelig miljøgevinst. Den største miljøgevinsten av dette 12

15 er betydelige reduserte utslipp av miljøgifter i forhold hva et tilsvarende transportarbeid ville vært med bruk av privatbil. Miljøfyrtårn Sentraladministrasjonen i Buskerud fylkeskommune er sertifisert som miljøfyrtårn og arbeider etter bærekraftige prinsipper. Andre av fylkeskommunens virksomheter arbeider mot sertifisering. 3. Buskerud fylkeskommune skal være en kompetent og effektiv virksomhet som kjennetegnes av godt arbeidsmiljø, godt samarbeid og god samhandling mellom politikere og administrativt nivå. Kompetanseutvikling Buskerud fylkeskommune har utformet og vedtatt en strategisk kompetanseutviklingsplan som legges til grunn for kompetanseutviklingen på alle områder. Det arbeides både med å utvikle fagkompetanse og kompetanse på andre områder. Organisasjonsutvikling Det er foreslått å videreføre satsingen på organisasjonsutvikling og lederutvikling. Arbeidet med å utvikle en verdibasert, lærende organisasjon med bruk av styrkebasert tenkesett, Appreciative Inquiry, som strategi vil bli intensivert i Effektiv ressursutnyttelse Hvorvidt ressursene utnyttes tilstrekkelig effektivt, gjenspeiles i stor grad i handlingsprogrammet, i tertialrapportene og ved kontrollen av økonomistyringen. Det er i 2011 anskaffet et digitalt oppfølgingssystem for mål og aktiviteter, og dette burde sikre enda bedre måloppnåelse med mindre bruk av ressurser. Godt arbeidsmiljø Det er avgjørende for Buskerud fylkeskommune at det er et godt arbeidsmiljø i organisasjonen og at det utføres et grundig og hensiktsmessig HMS-arbeid. Det arbeides med å tilrettelegge for styrings- og ledelsesprinsipper som fremmer resultater, arbeidsglede og læring. Det er viktige mål å forebygge skader, mistrivsel og sykefravær. Politikk og administrasjon Et felles utvalgssekretariat ble etablert i 2010 og danner basis for utvikling og forbedring av felles rutiner og kompetansedeling når det gjelder politiske møter. Administrasjonen gir kommunikasjonsfaglig og annen faglig rådgivning til politisk ledelse. Økonomiske forutsetninger 13

16 Fylkesrådmannens forslag til budsjett bygger på inntektsforutsetninger i statsbudsjettet. Detaljer om de statlige forutsetninger for kommuneøkonomien omtales i eget kapittel i handlingsprogrammet. Ved siden av skatt og rammetilskudd har Buskerud fylkeskommune store finansinntekter blant annet fra vårt kraftselskap Vardar. I tillegg mottar fylkeskommunen spesifikke statstilskudd og andre inntekter som føres direkte på sektorenes regnskaper. Figuren viser budsjetterte inntekter i 2012 fordelt på type inntekt. Skatt og rammetilskudd, omtalt som frie inntekter, utgjør grunnfinansieringen. De frie inntekter blir nøye fordelt mellom fylkeskommunene etter kriterier i inntektssystemet og ved fastsettelse av skattøret. Kapitalinntekter som renteinntekter og utbytte blir ikke gjenstand for utjevning i fordelingene av de frie inntekter mellom Øvrige inntekter; 508; 17% Aksjeutbytte; 50; 2% Kapitalinntekter ; 66; 2% Rammetilskudd ; 1055; 36% Inntektsarter i mill kr og prosent Fylkesskatt; 1280; 43% fylkeskommunene. Det er kraftinntektene som stort sett avgjør om en kommune eller fylkeskommune har det lille ekstra å rutte med. Veksten i frie inntekter for 2012 er ment å dekke behov for økt vedlikehold av fylkesvegene, befolkningsvekst/-endringer og økte pensjonskostnader. Fylkeskommunene overtok ansvaret for til dels forfalne riksveger i Statens vegvesen har beregnet et samlet vedlikeholdsetterslep på veger i Buskerud til 2,5 mrd kr. Forventet realvekst i frie inntekter fra 2013 er ikke disponert. Fremtidig realvekst i frie inntekter vil avhenge av regjeringens satsing. Inntektsrammen til Buskerud fylkeskommune gjenspeiler at vi er forutsatt å være landets nest rimeligste fylke (etter Oslo) å drive tjenesteyting i. Forutsetningen er basert på objektive kriterier i inntektssystemet. Buskerud fylkeskommune har tidvis hatt problemer med å tilpasse utgiftssiden til disse forutsetningene og vært helt avhengig av biinntekter som utbytte mm. I hovedsak har vi tre valg for disponering av vekst i frie inntekter; driftsformål, investeringsformål eller avsetning til fond/reserve. Fylkesrådmannen har fulgt opp statens premisser ved å legge mye av veksten til samferdselsbudsjettet. Figuren viser sektorenes bruttobudsjetter i kroner og prosent av totale sektorutgifter. Styrking av øvrige budsjettområder; utdanning, utvikling og tannhelse har delvis latt seg gjøre ved økte finansinntekter og ved bruk av fond. Samferdsel; 680; 26% Utvikling; 223; 8% Andel brutto driftsutgifter i mill kr og prosent Tannhelse; 102; 4% Sentraladmini strasjon; 138; 5% Utdanning; 1511; 57% Investeringsprogrammet blir videreført som tidligere vedtatt med noen mindre justeringer for tilpasning til reelle fremdriftsmuligheter. Fylkesrådmannen har vært opptatt av at de totale investeringsrammer ikke skal øke av hensyn til rente- og avdragsbelastningen i driften når 14

17 renteoppgangen kommer. Ytterligere varsomhet har vært påkrevet siden investeringsbudsjettets inntektsside er usikker når det gjelder bruk av vegpakkemidler (Kjellstadmidlene). I tillegg er det usikkerhet ved tidligere (2011) budsjetterte inntekter fra salg av Strømsø vgs. For begge inntektspostene har Drammen kommune innvendinger. Disse spørsmål vil sannsynligvis ikke være avklart innen fylkestinget skal vedta handlingsprogrammet i desember. Problemstillingen med alternativ løsning vedr Øvre Sund bru er beskrevet i kapittel om samferdsel. Det har ikke vært mulig å lukke alle åpne budsjettspørsmål. Vi må leve med usikkerhet på flere områder. Derfor er det viktig å opprettholde et solid nivå på driftsfondet for å takle fremtidige svingninger. Følgende forhold knytter det seg særlig økonomisk usikkerhet til: Fremtidige pensjonskostnader Prosjektkalkyler og enkelte inntekter i investeringsprogrammet Resultatutvikling i Vardar; utbytte til fylkeskommunen Fremtidig realvekst i frie inntekter Renteutvikling For å ivareta nødvendig økonomisk handlefrihet har fylkesrådmannen særlig oppmerksomhet på følgende nøkkeltall: Netto driftsresultat Finansiell styrke i kommuneregnskapet måles tradisjonelt ved netto driftsresultat. Teknisk beregningsutvalg har tidligere anbefalt at dette bør være minst 3 prosent over tid for at ikke formuesverdien i sektoren skal svekkes. I de siste årene er det særlig to forhold som forstyrrer måltallet. Investeringsmidler til "nye fylkesveger" inntektsføres i driften før de overføres til investeringsregnskapet. Refusjon av investeringsmoms inntektsføres i driften (opphører fra 2014) før de overføres til investering. Disse forhold blåser opp netto driftsresultat. Netto driftsresultat i budsjettforslaget er 4,9% i 2012 og 5,7% i perioden Dersom man korrigerer for nevnte forhold, vil netto driftsresultat være betydelig lavere. Egenfinansiering i investering Overføringene fra drift til investering skal være på minst samme nivå som refusjonen av investeringsmoms. I tillegg overføres investeringsmidler, inntektsført i driften, til fylkesveger (ordning etter forvaltningsreformen). Dette gir da en egenfinansiering i investering på 37% i 2012 og noe lavere utover i budsjettperioden. Det tas ikke ut avdrag på ansvarlig lån i Vardar AS. Driftsfond for å takle usikkerhet og endringer i løpet av året Det er budsjettert med et driftsfond på 92 mill kr i 2012, synkende til 77 mill kr i I tillegg er det satt av 20 mill kr til å dekke forventede økte pensjonskostnader i 2012 og Driftsfondets størrelse er basert på at fylkestinget vedtar fylkesrådmannens innstilling til budsjettendringer i 2. tertialrapport

18

19 3. RAMMEBETINGELSER ØKONOMISK STATUS I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Pr 2. tertial 2011 varslet sektorene om en samlet besparelse på 27 mill kr. De frie inntekter oppjusteres med 15,5 mill kr som følge av nye skatteanslag fra Finansdepartementet. Samlet ligger det an til et positivt resultat i 2011 som kan gi økt økonomisk handlingsrom i I finansieringen av budsjettet for 2012 er det forutsatt at utdanningssektoren bruker deler av forventet mindreforbruk i DEMOGRAFI Teknisk beregningsutvalg (TBU) har beregnet at hele kommunesektoren kan få merkostnader knyttet til demografiske endringer på 2,9 mrd kr i Antall innbyggere, bosettingsmønster, areal, fylkesveglengde med mer er faktorer som påvirker inntektsgrunnlaget til fylkeskommunen. Befolkningsutviklingen i Buskerud vil ha betydning for etterspørselen etter fylkeskommunens tjenester, særlig utdanningstilbudet, og for inntektene gjennom skatte- og inntektssystemet. Buskerud har hatt en relativt stor befolkningsvekst i løpet av de siste 40 årene, en vekst på over 31% mot ca 26% for hele landet. Figuren viser at takten i befolkningsveksten øker igjen etter et par år med avtakende vekst fra 2008 til Antall personer Befolkningsutvikling i Buskerud %-vis endring 1,60 % ,40 % ,20 % ,00 % ,80 % 0,60 % Befolkning Endring i % ,40 % ,20 % ,00 % I følge seneste befolkningsframskriving fra Statistisk sentralbyrå (middels nasjonal vekst) vil befolkningen i Buskerud gjennomsnittlig øke med 1,3% årlig de neste 10 årene, mens 17

20 Handlingsprogram tilsvarende vekst for åringer kun er 0,3%. Dette påvirker inntektsrammen. Men vi registrerer også at antallet særlig ressurskrevende elever øker, noe som må håndteres innenfor inntektsrammen. 140 Relativ befolkningsutvikling i Buskerud År STATSBUDSJETTET 2012 Hovedtrekk i forslag til statsbudsjett I forslag til statsbudsjett for 2012 legger Regjeringen opp til følgende økonomiske opplegg for kommunesektoren: Frie inntekter Det planlegges med en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5 mrd kr (1,4%) i forhold til inntektsnivå i 2011 anslått i Revidert nasjonalbudsjett (RNB). Nivået på de frie inntektene øker med 3,75 mrd kr (1,3 %), herav 600 mill kr for fylkeskommunene inkl 400 mill kr til økt satsing på samferdsel. For Buskerud fylkeskommune utgjør dette ca 13 mill kr + 20 mill kr (økt vedlikehold på veger). Buskerud fylkeskommune får redusert trekk i rammetilskuddet ( ) fordi færre elever begynner i private skoler relativt til andre fylkeskommuner (+3,7 mill kr). Befolkningsvekst og sammensetning påvirker også rammetilskuddet marginalt positivt. Buskerud fylkeskommune er forutsatt å yte tjenester nest billigst i landet (etter Oslo); 88,7% av landsgjennomsnittet. Lønns- og prisvekst Lønns- og prisveksten fra 2011 til 2012 er anslått til 3,25%, herav lønn 4,0% og pris 2,0%. 18

21 Skattøret Det fylkeskommunale skattøret foreslås uendret; 2,65% i Skatteandelen av totale inntekter utgjør om lag 40%. Regional utvikling midlene til regional utvikling reduseres med 1,5 mill kr til 32,47 mill kr. Beløpet inkluderer kommunale næringsfond med 4,09 mill kr og 2,5 mill kr til deltakelsen i det europeiske territorielle samarbeid (tidligere Interreg). Rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak Ordningene videreføres ved at det fases inn nye 2 mrd kr i investeringsramme pr ordning. Buskerud fylkeskommune søker om maksimal utnyttelse av refusjonsordningen. 19

22

23 4. DRIFTSBUDSJETTET HOVEDOVERSIKT Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram tar utgangspunkt i de rammene som fylkestinget vedtok i juni 2011 i forbindelse med Regjeringens fremleggelse av Kommuneproposisjonen Oversikten viser hvilke endringer som er innarbeidet i driftsbudsjettet for 2012 i forhold til justerte rammer vedtatt av fylkestinget i juni. Regnskap Årsbud. Ramme Statsbud. Lønns- og Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2012-priser) (justert) (pr. juni 11) Endr. endringer priskomp. ramme for Fylkesskatt 1191,6 1212,8 1210,4 69,9 1280,3 Ref. invest.mva (overf. invest.budsjett) 55,3 46,1 44,0-3,3 40,7 Rammetilskudd 989,6 1021,2 1037,8 16,9 1054,7 SUM DRIFTSINNTEKTER 2236,6 2280,2 2292,1 83,6 0,0 0,0 2375,7 Netto driftsutgifter 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 129,3 123,1 115,8 0,8 0,0 3,6 120,2 Utdanning 1255,9 1260,3 1220,4 26,9 0,0 38,4 1285,7 Tannhelseforetak 89,7 110,9 91,7 7,6 0,0 2,9 102,2 Utviklingsavdelingen 124,2 126,3 114,1 2,2 0,0 3,6 119,9 Samferdsel Avdeling 20,3 10,2 6,5-0,1 0,0 0,2 6,6 Kollektivtransport 244,9 280,4 267,9 5,0 0,0 8,7 281,7 Fylkesveger 255,2 274,9 247,6 15,0 0,0 8,0 270,7 NETTO DRIFTSUTGIFTER 2119,4 2186,1 2064,1 57,4 0,0 65,5 2187,0 Renteutgifter 46,2 55,5 70,0-2,4 67,6 Renteinntekter 10,6 14,6 11,3 4,8 16,0 Renterefusjon skoleanlegg 2,8 6,7 10,2-1,1 9,1 Renterefusjon fylkesveger 1,2 3,8 7,0 1,1 8,1 Aksjeutbytte Vardar AS 82,5 58,0 40,1 9,8 49,9 Salg av kraft 7,9 2,0 2,0 0,0 2,0 Renter Vardar AS 16,1 18,9 21,1 0,8 21,9 Utviklingsmidler fra Vardar AS 7,7 8,0 8,9 0,3 9,2 Avdrag 45,8 52,1 58,0 0,1 58,1 Avdrag elevpc'er 8,9 6,7 6,4 0,0 6,4 Tilbakebetaling av forskutterte veger 0,0 7,5 57,0 57,0 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 2091,6 2195,9 2097,9 96,4 0,0 65,5 2259,8 Motpost avskrivninger 107,0 NETTO DRIFTSRESULTAT 252,0 84,3 194,2-12,9 0,0-65,5 115,9 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) -16,4-26,7 4,8-18,1-13,2 Avsatt realvekst 36,0 0,0 Interne finansieringstransaksjoner 2,8 6,7 0,0 0,0 Overført fra året før 77,2 98,6 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 315,6 162,8 163,1-30,9 0,0-65,5 102,7 Mva av investeringer - overført inv.regn 217,0 162,8 44,0-3,3 40,7 Del av rammetilskudd - tiltenkt veginvest. 119,1-57,1 61,9 IKKE DISPONERT 98,6 0,0 0,0 29,5 0,0-65,5 0,0 1) 2010-tall er inkl avskrivninger på sektorene. Nto driftsresultat i % av frie inntekter 4,9 % Andel invest.mva overført til investeringsbudsjett 100 % Driftsfond ,3 99,0 68,6 92,3 Pensjonsfond ,0 21

24 Kommentarer til hovedoversikten Endringer 2012 Kolonnen viser hvilke endringer som er gjort i sektorrammene som følge av nye tiltak og prioriteringer eller tekniske korreksjoner. Endringene er nærmere beskrevet i de respektive sektorplanene i kapittel 7. Statsbudsjett - endringer Kolonnen korrigerer for endringer i henhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett. Endringene er nærmere beskrevet foran i eget kapittel om inntektssystemet. Lønns-, pris- og andre budsjettforutsetninger Alle sektorer er gitt lønns- og priskompensasjon med en deflator på 3,25%. Det er så justert for fremtidig innkjøpsbesparelser (etablering av innkjøpsbord) ved at priskomponenten er redusert med 0,1% på de sektorene som vil benytte ordningen. Øvrige forutsetninger for 2012: Kommunal deflator Lønnsvekst Prisvekst "Innkjøpsbord" (gjelder sentraladm, utdanning, utvikling, samf.avd, tannhelse) 3,25 % 4,0 % 2,0 % -0,1% Arbeidsgiveravgift 14,1 % Arbeidsgivers andel av pensjonspremie: Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse, ansatte *) Statens pensjonskasse 12 % + 1,4 % (AFP) 13,09 % inkl AFP Rentesatser: Innskudd 4,0 % Lån 3,50 % *) Eksklusiv reguleringspremie for 2012 Forslag til rammer for 2012 Kolonnen viser til driftsbudsjett for Forslaget gir et resultat før investeringer på 102,7 mill kr. Netto driftsresultat er 115,9 mill kr (4,9 %). Et positivt netto driftsresultat i perioden skyldes i hovedsak: Investeringsmidler til nye fylkesveger inntektsføres i driften med overføring til investeringsbudsjettet. Fylkesrådmannen har budsjettert med årlig forventet realvekst på 0,5% i frie inntekter fom Veksten er ikke disponert og er kun en prognose for fremtiden som må avstemmes mot de årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Reell vekst i fylkeskommunens inntekter i årene fremover vil ha nær sammenheng med befolkningsutviklingen; særlig endring i åringer. 22

25 Ihht regelverket skal all investeringsmoms inntektsføres i driftsregnskapet frem til 2013 og med økende grad overføres til investeringsregnskapet (80% i 2012). Dette gir betydelig bidrag til netto driftsresultat. Fom 2014 skal all investeringsmoms inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. I forslag til handlingsprogram blir all investeringsmoms overført til investeringsbudsjettet. Resultatgraden svekkes av at forskutteringer på veginvesteringer tilbakebetales over driftsbudsjettet (forskriftskrav). DRIFTSINNTEKTER FYLKESSKATT Mill kr Utvikling i fylkesskatten 1 400, , , , , , , ,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0, Justert budsjett 2011 Prognose 2012 Basert på Regjeringens vekstforutsetninger anslår fylkesrådmannen skatteinngangen i 2012 til ca 1280 mill kr. Det er lagt inn en realvekst på de frie inntekter fom 2013 på 0,5%. Skatteveksten i 2012 er beregnet fra nivå i Revidert nasjonalbudsjett Skattøret holdes uendret på 2,65% i Hvis skatteveksten for fylkeskommunene endres med +/- ett prosentpoeng, vil dette utgjøre ca +/- 12 mill kr på de frie inntekter for Buskerud fylkeskommune. SEKTORINNTEKTER Av fylkeskommunens totale brutto driftsinntekter ekskl. renter på 2,84 mrd kr, disponerer sektorene store beløp i øremerkede tilskudd og andre inntekter. 23

26 (mill kr.) Forslag til budsjett 2012 Sentraladministrasjonen 17,7 Utdanning 225,5 Tannhelseforetak 1) 0,0 Utviklingsavdelingen 103,5 Samferdsel 2) 120,9 Totalt 467,7 1) I fylkeskommunens budsjett/regnskap føres kun et netto overføringsbeløp til foretaket, mens inntektene vises i foretakets eget regnskap. 2) Vegvesenet disponerer mva-refusjoner FINANSINNTEKTER I tabellen gis en oppstilling over de viktigste finansinntekter som Buskerud fylkeskommune budsjetterer med i Det er benyttet en budsjettrente på 4% for ordinære renteinntekter, mens renten på ansvarlig lån til Vardar AS er anslått til 6,1% for 2012 (fastsettes ). (mill kr.) Inntektstype Forslag til budsjett 2012 Renteinntekter 16,0 Statlig renterefusjon for inv. i skoleanlegg 9,1 Statlig renterefusjon for inv. i veg 8,1 Salg av kraft (Ramfoss) 2,0 Renteinntekter på ansvarlig lån hos Vardar AS 21,9 Aksjeutbytte Vardar AS 49,9 Utviklingsmidler fra Vardar AS 9,2 Totalt 116,2 MOMSREFUSJON (INVESTERING) Ihht regelverket skal all investeringsmoms inntektsføres i driftsregnskapet frem til 2013 og med økende grad (20%, 40%, 60%, 80%) overføres til investeringsregnskapet. Fom 2014 skal all investeringsmoms inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. I perioden vil den overførte momsen (minimumskravet) være unntatt fra strykningsbestemmelsene ved regnskapsunderskudd. Fylkesrådmannen har foreslått å overføre all investeringsmoms i 2012 og

27 DRIFTSFOND Fylkesrådmannen budsjetterer med et driftsfond på 92 mill kr i 2012, synkende til 77 mill kr i I tillegg er det satt av 20 mill kr i 2012 og 2013 til å dekke vekst i pensjonskostnader. Størrelsen på fondet forutsetter at fylkestinget vedtar 2. resultatrapport som foreslått av fylkesrådmannen. Fondet er ment som en buffer for å takle usikkerhet og endringer. Fylkesrådmannen vil særlig vise til usikkerhet ved følgende forhold: Fremtidige pensjonskostnader Prosjektkalkyler og enkelte inntekter i investeringsprogrammer Resultatutvikling i Vardar; utbytte til fylkeskommunen Fremtidig realvekst i frie inntekter Renteutvikling Eventuelle strengt nødvendige volumøkninger i lovpålagte tilbud i utdanningssektoren Prognoser indikerer at netto oppgjør for gjesteelevordningen kan bli dyrere enn lagt til grunn i budsjettet. Dersom prognosene skulle slå til, er fylkesrådmannen innstilt på å vurdere tilleggsbevilgning i 2012 ved behandling av tertialrapporter. 25

28

29 5. INVESTERINGSPROGRAMMET Generelt Forslag til investeringer i undervisningsbygg er basert på investeringsstrategi for skolebygg, vedtatt av fylkestinget i desember 2010 samt vedtak av fylkestinget om naturbruk i juni Forslag til investeringer i fylkesveger er basert på handlingsprogram for fylkesveger i Buskerud vedtatt av fylkestinget desember Fylkesrådmannens forslag er dessuten basert på ny kunnskap om prosjektene i nevnte planer som er fremkommet i løpet av året, samt eventuelle nye behov som er synliggjort i perioden. Det vises til nevnte strategi og handlingsprogram for fullstendig oversikt og beskrivelse av de enkelte behov. Omfanget av investeringer på andre avdelinger foreslås videreført på omtrent samme nivå som tidligere. Prisjusteringer Investeringsbudsjettet er lønns- og prisjustert slik: Poster som inneholder både vare- og tjenestekjøp er justert med full deflator (3,25 %). Poster som inneholder kun varekjøp (utstyr), er justert med forventet prisstigning (2 %). Alle beløp er så avrundet til nærmeste 0,1 mill kr. Universell utforming Universell utforming er et integrert prinsipp i alle ny utbyggingsprosjekter, både for skolebygg og samferdsel. Ved ombygginger ivaretas prinsippene så langt det er forsvarlig teknisk og økonomisk innenfor rammen av prosjektet. Endring i budsjettreglementet Siden 2000 har fylkesutvalget godkjent anbud på investeringer over 25 mill kr. I 2001 trådde ny lov om offentlige anskaffelser i kraft, og i 2006 kom forskrifter til nevnte lov. Lovforståelsen har også utviklet seg i mellomtiden. Lovverket er til dels meget komplisert, og gir klare rammer for hvordan en anskaffelsesprosess skal gjennomføres I realiteten skal et offentlig anbud avgjøres ved å velge det beste tilbudet basert på de kriterier som er satt opp i anbudsutlysningen. En eventuell skjønnsmessig vurdering ligger i hovedsak i å vurdere leverandørens kvalitet, men også denne skjønnsmessige vurderingen skal følge nærmere regler. Når fylkesrådmannen har gjort ferdig sin evaluering av tilbudet, med anbefaling av vinner, kan dette i utgangspunktet ikke endres, med mindre det er gjort feil i forhold til regelverket under evalueringen av tilbudene. Hvis fylkesutvalget endrer eller ikke godtar fylkesrådmannens innstilling uten å ha saklig grunn i henhold til lovverket, kan fylkeskommunen forvente å bli innklagd til klageorganet for offentlige anskaffelser, og også saksøkt av de som blir tilsidesatt. Alle byggeanbud over 25 mill kr har hittil blitt sendt fylkesutvalget. Nå har fylkeskommunen overtatt mange riksveger. Slik som vedtaket er formulert gjelder vedtaket også 27

30 fylkesveganbud. Statens vegvesen har sin egen interne anbudsgodkjenningsrutine med anbudsnemnd. Fylkesrådmannen mener det blir uhensiktsmessig at fylkesveganbud også da skal til fylkesutvalget. Fylkesrådmannen foreslår derfor å endre budsjettreglementet slik at fylkesrådmannen får fullmakt til å godkjenne anbud så lenge anbudene ligger innenfor prosjektsummen. Hvis anbudssummene overstiger godkjent prosjektsum må anbudene opp til politisk behandling i det utvalget som har bevilgningsmyndighet for godkjenning. Hovedutvalget for samferdsel bes utarbeide egen fullmaktsstruktur for styring av veginvesteringene. Vedlikehold/ombygginger Vedlikehold Fylkesrådmannen har avsatt 8,9 mill kr i sentraladministrasjonens driftsbudsjett for vedlikehold av alle fylkeskommunale bygg. Potten fordeles på virksomhetene etter innmeldte behov. I hovedsak brukes posten til nødvendig større vedlikehold som virksomhetene ikke har mulighet til å dekke innenfor eget budsjett. Diverse ombygginger Beløpet på 10,3 mill kr brukes i hovedsak til oppgradering av brannvern (brannvarslingsanlegg, sikre rømningsveier, branntetting av bygg), innbruddssikring, tetting av vinduer og tak, samt utskifting av tekniske anlegg. Fylkesrådmannen ser et behov for å øke innsatsen på de to overnevnte postene. Samtidig ser fylkesrådmannen at disse postene har mindreforbruk hvert år. Dette skyldes i hovedsak at det tar opptil 2 år å få gjennomført større tiltak etter vedtak om igangsetting. Summen av vedtatte tiltak er hittil holdt innenfor bevilgningen. Fylkesrådmannen vil i første omgang tillate at det igangsettes flere prosjekter enn bevilgningen tilsier, slik at forventet gjennomføring i et regnskapsår tilsvarer bevilgningen. Fylkeskommunen vil da hele tiden ha igangsatte prosjekter som kan gjennomføres med en gang det kommer ny bevilgning. Det vil da for 2012 bli vedtatt nye tiltak for ca 3 mill kr mer enn budsjettert. Fylkesrådmannen vil i senere handlingsprogram komme tilbake med en vurdering om budsjettet bør økes ytterligere. Energiøkonomisering og klimatiltak Fylkestinget vedtok ny energi- og klimahandlingsplan 2030 i desember Energiplanen legges til grunn for egne investeringer så langt dette passer Fjernvarme Fylkesrådmannen er i gang med forhandlinger om leveranse av fjernvarme for fylkeshuset, Åssiden vgs og Kongsberg vgs. Leveranse til fylkeshuset kan sannsynligvis påbegynnes høsten Det vil bli nødvendig med noe ombygging av det interne varmesystemet i fylkeshuset for å få tilfredsstillende varmeleveranse. Fylkesrådmannen har igangsatt et forprosjekt for dette, og vil komme tilbake med eventuelt forslag til bevilgning i revidert handlingsprogram. 28

31 Fjernvarme for Åssiden og Kongsberg forventes oppstart tidligst høsten Eventuelle behov for endringer i varmesystemene på disse to skolene dekkes over investeringsramma for nye skolebygg. Det er satt i gang arbeid med å få energimerket byggene. De fleste skolebygg vil få energikarakter mellom C og E (snitt på D). Fylkeshuset kommer dårlig ut med karakteren F. I energiattestene utarbeides det en liste over anbefalte tiltak som vil kunne gi byggene en høyere energistandard. PROSJEKTOMTALE (jfr. hovedoversikt for investeringsprogrammet side 4) Fellesprosjekter IKT felles infrastruktur Bruken av informasjons- og kommunikasjonstjenester i fylkeskommunen viser fortsatt stor vekst. Hovedmålene er å fortsatt sikre stabilitet og tilgang til alle tjenester samt å gjøre tjenestene mer robuste og mindre avhengige av enkeltpersoner. Det vil også bli videreutviklet ledelseskompetanse for å følge opp leveransekvalitet, særlig på de kritiske tjenestene. Midlene innenfor investeringsposten «IKT felles infrastruktur» er i hovedsak planlagt brukt til følgende: Teknisk infrastruktur og sikkerhet for å takle økt bruk av IKT Ny webløsning for fylkeskommunen Integrasjonstiltak mellom systemer Oppgraderingstiltak i sentraladministrasjonen Andre nødvendige tiltak som oppstår i perioden. Utdanningssektoren Utdanningssektoren - utstyr IKT Midlene innenfor investeringsposten «Utdanningssektoren - utstyr IKT» er i hovedsak planlagt brukt til følgende: Teknisk infrastruktur, økt kapasitet og stabilitet i nettverk Oppgradere trådløse nettverk i skolene Fornyelse av pc-utstyr til pedagogisk personell Elevpc'er Det er satt av midler til å videreføre ordningen med bærbar pc for alle elever i videregående skoler. Spesielt kostnadskrevende utstyr Det vises til fylkestingssak 34/10, punkt 9 hvor fylkestinget ber om at det i handlingsprogrammet sikres budsjettrutiner for bevilgning til særlig kostnadskrevende utstyr. 29

32 Fylkesrådmannen foreslår at det bevilges 3,1 mill kr til dette. Hovedutvalget for utdanning fordeler midlene etter behovsvurdering ved den enkelte skole. Inneklima De største gjenstående tiltakene innenfor inneklima i undervisningsbyggene løses i hovedsak i de spesifikke prosjekter nevnt nedenfor. Fylkesrådmannen har i 2011 påbegynt tiltak på Numedal vgs, som vil bli ferdigstilt i Fylkesrådmannen mener videre at av de gjenstående behovene som ikke dekkes opp av de spesifikke tiltakene nevnt under, har fylkeshuset i Drammen de største inneklimabehovene av samtlige fylkeskommunale bygg. Fylkesrådmannen har ikke funnet plass til egen bevilgning til fylkeshuset, men foreslår at bruken av inneklimapotten endres til å omfatte alle fylkeskommunale bygg. Dette betyr at fylkeshuset kan påbegynnes i 2012, og de viktigste tiltakene kan gjennomføres i Nye prosjekter Forslag til nye prosjekter følger fylkestingets og hovedutvalgets vedtak om investeringsstrategi for skolesektoren. Fylkesrådmannen foreslår at planen justeres noe basert på ny informasjon som fylkesrådmannen har fått inn under arbeidet med prosjektene i For detaljert beskrivelse av de enkelte prosjekt vises det til vedtatt investeringsstrategi. Hovedutvalget har fullmakt til å fordele investeringsrammen hvert år på de aktuelle prosjektene ihht investeringsstrategien. Vedtaket om naturbruk i fylkestinget i juni 2011 vil bli innlemmet i til hovedutvalget, ved at andre prosjekter som er lavere på prioriteringslisten i fylkestingets vedtak utsettes noe. I tillegg foreslås det at potten for strukturendringer på 5 mill kr i året inngår i delvis finansiering av tiltakene innenfor naturbruk. Det er foreløpig planlagt tiltak i 2012 som ligger noe over tildelt ramme i handlingsprogrammet. Fylkesrådmannen vil invitere hovedutvalget til å beslutte nødvendige prioriteringer for å komme innenfor rammen. Hønefoss vgs utbygging Hovedutvalget har vedtatt bygging av et modulbygg ved Hønefoss vgs for å huse elever, først under utbedring av inneklima ved Ringerike vgs, så for utbyggingen av Hønefoss vgs og til slutt utbygging av Ringerike vgs. Oppsettet av modulbygget har blitt ca 2 måneder forsinket, i hovedsak grunnet diskusjoner rundt plassering med kommunen og naboer. Endret plassering av modulbygget har medført en kostnadsøkning på ca 1 mill kr. Ut fra dette forholdet, og andre forhold som har dukket opp i planleggingsfasen til nå, mener fylkesrådmannen at målet for ferdigstillelse av prosjektet bør endres til sommeren I hovedsak ønsker fylkesrådmannen å bruke ca 6 mnd mer i planleggingsfasen for å avklare alle forhold rundt tomt/reguleringsplan, eventuelle diskusjoner rundt byggesøknad, arealutnyttelse, avklaringer rundt flerbrukshall, ønskede kontraktsforhold samt andre forhold. Modulbygget vil bli tatt i bruk av Hønefoss vgs så snart inneklimatiltakene på Ringerike vgs er ferdig, slik at skolen kan flytte ut av bygningen "Sentrum". Fylkesrådmannen mener tilgjengelig tomtearealet ved Hønefoss vgs er noe snaut i forhold til behov kartlagt i rom- og funksjonsprogrammet. Han foreslår at fylkestinget gir fylkesrådmannen fullmakt til å erverve nødvendige naboeiendommer for å få til en tilfredsstillende løsning. 30

33 Ringerike vgs - inneklima Inneklimatiltakene har planlagt oppstart så snart modulbygget på Hønefoss vgs er klart til bruk. Hvis dette skjer innen 31. januar 2012, regner fylkesrådmannen at tiltakene kan være ferdigstilte høsten Prosjekteringsfasen er ferdig, og byggearbeidene er lagt ut på offentlig anbud i oktober St. Hallvard vgs musikk, dans og drama Skolen har til dels et akutt behov for nye lokaler til dans og musikkundervisning. Hovedutvalget godkjente i sak 22/11 ved fremleggelse av forprosjekt, at det utarbeides detaljprosjekt for et eget bygg til musikk og danseundervisningen på St. Hallvard vgs på tomta til Lier vgs. Romprogram for alternativ A, som vist i forprosjektet, og plassering på tomta til Lier vgs ble godkjent. Detaljprosjekteringen er startet, og nytt skolebygg forventes å stå ferdig sommeren Naturbruk Fylkesrådmannen har lagt inn tiltak innenfor naturbruk i henhold til fylkestingets vedtak i sak 49/11. I 2012 gjennomføres del 1 av oppussing internat, omlegging av veg samt bygging av ridehall/stall/paddock. I oppstarten bygges stallplass til 15 hester. Prosjektering pågår. Fylkesrådmannen understreker at det er stor usikkerhet om det er mulig å gjennomføre alle disse prosjektene innenfor den tidsrammen fylkestinget satte i nevnte sak. I 2013 planlegges det gjennomført oppussing av resten av internatet samt bygging av ny hall for anleggsgartnerfaget. De andre tiltakene som er nevnt i fylkestingets vedtak, men uten fastsettelse av mål for ferdigstillelse, vil ikke bli foreslått gjennomført i gjeldende handlingsprogram av fylkesrådmannen. Åssiden vgs hus A Gymsalen i bygningen står ledig etter at Berskaughallen ble åpnet på nyåret Bygningen har mangelfullt ventilasjonsanlegg og andre tekniske anlegg. En ombygging kan frigjøre arealer til nye klasserom, kantine, bibliotek m.v., samt føre til vesentlig bedre inneklima. Det er utarbeidet skisseprosjekt som viser en prosjektkostnad på ca 65 mill kr. Fylkesrådmannen foreslår at prosjektet gjennomføres i perioden Åssiden vgs hus B Hus B har behov for omfattende renovering ift inneklima, tekniske anlegg og andre bygningsmessige forhold, samt alternativ anvendelse av arealer som frigjøres ved tilknytning til ny varmesentral. Fylkesrådmannen foreslår at prosjektet gjennomføres i perioden Åssiden vgs hus F Etter ombyggingen for ny avdeling til matfag, er det et område på ca 250 m² som står uinnredet. Det er ønskelig å innrede dette som klasserom, både for å øke kapasiteten ved skolen for en forventet elevtallsøkning frem mot 2015, og for å sikre avlastningsklasserom ved gjennomføringen av ombyggingen av hus A og B. Fylkesrådmannen foreslår at prosjektet gjennomføres i Åssiden vgs fjernvarme 31

34 Drammen Fjernvarme AS har fått konsesjon for fjernvarmeanlegg på Åssiden i Drammen. Drammen Fjernvarme AS vil stå for kostnadene for utbyggingen av anlegget, men fylkeskommunen må bekoste noen endringer i interne varmesystemer samt noen tilkoblingskostnader. Behovet er ikke helt klarlagt ennå. Fylkesrådmannen har undertegnet intensjonsavtale med Drammen Fjernvarme AS. Fylkesrådmannen foreslår at prosjektet gjennomføres i Kongsberg vgs utbygging Kongsgårdsmoen Det er behov for nye klasserom for landslinjen ur- og instrumentmaker, ny garderobe/dusjanlegg, ny kantine og utvidet parkeringskapasitet. Fylkestinget har også vedtatt at Arbeidsinstituttet avd Kongsberg skal integreres i skolen. Forprosjektet er fortsatt under utredning. Nybygg kan forventes å stå ferdig sommeren Kongsberg vgs - Flåtaløkka Bygget trenger oppgradering av inneklimaanlegg og generell teknisk standard (tekniske anlegg) for å kunne fungere godt som skolebygg i årene fremover. Tegl på store deler av Flåtaløkka's fasade mot nord og vest har behov for rehabilitering. Den smuldrer opp grunnet frostsprengning, og sannsynligvis må den rives og mures opp med ny tegl. Fylkestinget vedtok desember 2010 en full rehabilitering av skolen, men at denne rehabiliteringen måtte ses i sammenheng med utviklingen av ny sentrumsplan for Kongsberg by. Arbeidet med kunnskaps- og kulturpark Kongsberg er godt i gang. Fylkesrådmannen regner med nok avklaring i forbindelse med dette slik at tiltak kan gjennomføres Kongsberg vgs Maurits Hansen leie Hovedutvalget har vedtatt å løse plassproblemene for undervisningen i musikk, dans og drama i leide lokaler. Investeringsbehovet er dermed borte. Investeringsramma for utdanning er redusert med 13 mill kr i 2013, men det er lagt inn delvis kompensasjon for økt husleie i driftsbudsjettet med 1,6 mill kr hvert år jfr forutsetninger i eget vedtak. Hovedutvalget har vedtatt å leie i bygninger rundt kirketorget til en høyere leie. Det legges inn konvertering til vannbåren varme i eksisterende bygg, gjennomføres i Arbeidsinstituttet i Buskerud Med bakgrunn i det betydelige arbeidet og all den oppmerksomheten som Arbeidsinstituttet får omkring den styrkebaserte arbeidsmetodikken overfor ungdom i 2011, og fylkeskommunens ønske om å satse på metoden, foreslås det i 2013 å sette i stand flerbruks- /konferanserom i Arbeidsinstituttet avd Drammens eksisterende lokaler. Tiltaket var et kategori C tiltak, dvs ikke prioritert i revidert investeringsstrategi vedtatt høsten Siden Hønefoss får en forskyvning i tid, finner fylkesrådmannen en åpning for å prioritere tiltaket. Andre forhold Fylkeskommunen leier lokaler av Vestre Viken HF på Lerberg i Hokksund til grunnskoleopplæring for elever i sosiale- og medisinske institusjoner. Helseforetaket har varslet salg av eiendommen i Den planlegges lagt ut for salg i løpet av våren Gjeldende leieavtale har en gjensidig oppsigelsestid på 6 mnd. Fylkesrådmannen avventer foreløpig situasjonen. Ål vgs leier lokale til byggfagsundervisning på Torpo i deler av et industribygg. Eier har flere ganger vurdert å selge lokalene. Kontrakten løper til 15. juni 2013 med mulighet for 32

35 forlengelse som da må avtales innen 10. mars Skolens elever taper undervisningstid på transport til/fra bygghallen. Skolen ønsker å sette opp bygghall på egen tomt, hovedsakelig utført som elevarbeider. I revidert investeringsstrategi var tiltaket et kategori C tiltak, dvs i den sist prioriterte gruppen av tiltak. Forutsetningen for å gjennomføre investeringen er derfor at den kan finansieres med sparte leieutgifter. Det pågår en vurdering av om dette er mulig å gjennomføre. Tannhelse Fylkesrådmannen foreslår å opprettholde bevilgningene for utstyr/it/investeringer for tannhelseforetaket. Styret i tannhelseforetaket får fullmakt til å disponere disse midlene til de nevnte behov selv. Selv om budsjettet nominelt ikke får økning, er bevilgningen økt med 0,6 mill kr siden mva-kompensasjonen fra 2012 blir inntektsført i investeringsregnskapet og ikke driftsregnskapet. Driftsregnskapet er kompensert tilsvarende. Fylkesveger Det vises til egen omtale av investeringer i fylkesveger under kapitlet for samferdselsavdelingen. Tilbakebetaling av forskutteringsavtaler skal behandles som avdrag på lån. Planlagte tilbakebetalinger er derfor flyttet vekk fra investeringsbudsjettet og over til finanspostene i driftsbudsjettet. Overføring fra drift til investering av den delen av rammetilskuddet som er tiltenkt veginvesteringer, er tilsvarende redusert, slik at nettoeffekten i investeringsbudsjettet blir 0. Investeringsinntekter Fylkestinget har tidligere forutsatt salg av tidligere Strømsø vgs som delfinansieringen av utbyggingen av Drammen vgs samlokalisering. Drammen kommune har henvendt seg til fylkeskommunen om muligheten for å komme til en løsning hvor eiendommen blir solgt/overført kommunen. Fylkesrådmannen har forutsatt i budsjettet for 2012 at salget av Strømsø vgs blir gjennomført i 2011 til markedspris. En annen løsning vil kreve annen finansiering av eventuell redusert salgsinntekt. Fylkesrådmannen har også forutsatt at fylkeskommunen får tilgjengelig restmidlene etter Kjellstadbommen, til restfinansiering av Øvre Sund bru. En annen løsning vil også her kreve at fylkeskommunen finner annen løsning for finansieringsbehovet. Andre tomter som kan være aktuelt å selge i perioden er bl.a.: Konnerudkollen i Drammen Linnesvollen i Lier Damåsen I Lier Konnerudkollen Kommuneplanen setter sterke begrensninger på utbygging og salg av tomter på Konnerud i Drammen inntil ny Konnerudnedføring er bygd. Det er gjennomført vann- og avløpsarbeid opp mot den ene delen av fylkeskommunens tomt. Kommunen har forskuttert kostnadene, men fylkeskommunen må dekke sin andel som grunneier når det blir gitt byggetillatelse for tomten. Fylkesrådmannen har derfor sendt søknad til kommunen om å frigi en mindre parsell (8-10 boligenheter) for salg. 33

36 Damåsen. Tomten er nært knyttet til tomten for Lier sykehus. Det blir ingen avklaring om omregulering og eventuelt salg før valg av nytt sykehus er gjort. Linnesvollen. Salget er stilt i bero blant annet i påvente av avklaring rundt kryss E18/rv23 som sterkt vil berøre eiendommen. Bruk av investeringsfond Det budsjetteres med bruk av investeringsfond for å dekke utsatt bruk av planleggingsmidler til fylkesveger, jfr forslag til vedtak. Risiko/usikkerhet Kostnader i investeringsprogrammet er i hovedsak oppgitt i 2012-priser. Det er alltid usikkerhet for hva som blir endelig kostnad i et byggeprosjekt. Usikkerheten er størst i starten av prosjektet, hvor fylkesrådmannen kun har en ide eller et behov å forholde seg til. Etter hvert som fylkesrådmannen får mer kunnskap om prosjektet gjennom prosjekteringsfasen vil treffsikkerheten øke. Størst usikkerhet er forbundet med om- og tilbygg. Mange av fylkeskommunens bygninger er bygd på tallet. Selv om bygningene er i en relativ god forfatning, så kan de ha en del svakheter i forhold til nyere byggeforskrifter, spesielt innen brannvern, ventilasjon og tilgjengelighet for funksjonshemmede. Ved større ombygginger kan brannvesen, arbeidstilsyn og andre vedta pålegg om at bygningen skal oppgraderes til dagens byggeforskrifter. Slike pålegg kan lett medføre ekstrakostnader på flere titalls mill kr. Eldre bygg har også ofte en annen funksjonalitet enn det vi krever av nyere bygg, noe som kan føre til at ombyggingskostnader blir uforholdsmessig høye når byggene skal tilpasses ny pedagogikk og nye læremetoder. Hovedprinsipper for kalkylemetoder og usikkerhet i et byggeprosjekt kan beskrives på følgende måte: Programmering Denne fasen koster ca 2% av totalbudsjett Virksomhetens rombehov og spesielle krav avklares. Det utarbeides enkle skisser og tekniske krav spesifiseres Ved ombygging vil det for mange bygg kunne komme store pålegg om ekstra arbeider som skaper unormal høy Kostnader antas utfra kvadratmeterpriser for tilsvarende typer bygg. Usikkerhet nybygg 30% Usikkerhet ombygg 50% 34

37 Prosjektering Forprosjekt Detaljprosjekt usikkerhet ved kostnadsberegningen. Det utarbeides plantegninger og systembeskrivelser Det utarbeides detaljtegninger og anbudsdokumenter Kostnadsoverslag basert på kvadratmeterpriser pr fag. Usikkerhet 15% Anbud fra entreprenør. Usikkerhet 5% 35

38 6. FINANSIELL UTVIKLING Vedlagt følger revidert finansreglement etter ny forskrift av 9. juni I forbindelse med reforhandlingen av vår bankavtale har fylkesrådmannen oppnådd meget gode innskuddsbetingelser. Det har da vært lønnsomt å selge ut plasseringene i korte pengemarkedsfond for så å plassere midlene i banken. Dette har ført til at gjennomsnittlig rentebindingstid på de resterende plasseringene har overskredet 18 måneder som er vedtatt som øvre grense i finansreglementet. Dersom likvidene som er plassert i banken regnes med i beregningen av gjennomsnittlig rentebindingstid, vil det være innenfor 18 måneder. Fylkesrådmannen foreslår derfor å endre begrensningen i finansreglementet til: Gjennomsnittlig rentebindingstid for plasseringene kan ikke overstige 18 måneder hensyntatt likvider plassert på konsernkontoen. Revidert versjon av finansreglementet følger vedlagt. STATUS Tabellen nedenfor viser noen KOSTRA nøkkeltall for Buskerud fylkeskommune sammenlignet med Vestfold og Telemark fylkeskommuner samt landet utenom Oslo. KOSTRA-tall Rente- og avdragsutg. i % av bto. dr.innt. Avdragsprofil (avdrag/gjeld) Langsiktig gjeld i % av bto. dr.inntekter Bto. langsiktig gjeld per innbygger B u s k e r u d Vestfold Telemark Landet Budsjett u/oslo ,6 % 5,3 % 3,7 % 4,2 % 4,9 % 5,8 % 4,7 % 4,0 % 3,6 % 3,8 % 3,8 % 4,0 % 4,3 % 3,1 % 3,5 % 4,2 % 76,0 % 68,9 % 53,7 % 54,7 % 51,9 % 80,3 % 69,1 % 54,4 % kr kr kr kr kr kr kr kr Langsiktig gjeld i % av driftsinntekter har økt vesentlig i budsjett 2011 og 2012 i forhold til nivået i Brutto langsiktig gjeld per innbygger har økt fra 2010 til 2011 og fortsetter å øke i Årsaken er at investeringene er høye, lånegjelden øker og dette påvirker igjen renter og avdrag. LÅNEGJELD Pr vil Buskerud fylkeskommune ha 1 802,8 mill kr i gjeld. Se tabellen nedenfor. I tillegg kommer gjeld til forskutteringer. Denne gjelden er ikke rentebærende GJELD 1/ Nye lån Avdrasfond * Avdrag Ekstraord avdrag Avdrag elevpc Gjeld 31/

39 Lånegjelden vil øke vesentlig i langtidsperioden, i hovedsak grunnet investeringer i skolebygg og veier. RENTER OG AVDRAG Rente- og avdragsutgifter Renteutgiften i 2012 er beregnet til 67,6 mill kr og forventes å stige til ca 109,7 mill kr frem mot 2015, som følge av økt gjeldsbelastning. Avdragene vil også øke, men i noe saktere tempo. Fig 1. Renteutgifter I handlingsprogrammet er det på nye lån lagt til grunn 3,5 % rente i 2012, økende til 4,5 % i slutten av perioden. Denne renteutviklingen er også lagt til grunn for eksisterende lån etter at rentebindingsavtalen har utløpt. Ca 51 % av låneporteføljen er rentebundet ved inngangen til Norges Bank har varslet at det vil komme flere renteøkninger utover i Utviklingen i rentemarkedet vil avhenge spesielt av utvikling i den generelle økonomien i Norge samt utviklingen i økonomien i Europa og USA. Styringsrenten var på 2,25 % pr. 2 tertial

40 Figuren under viser styringsrenten i prosent fra 2008 og anslag fremover fra siste Pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Det er 90 % sannsynlighet for at renten vil ligge innenfor intervallet 0,8 % til 3,9 % i Det er 70 % sannsynlighet for at renten vil ligge innenfor intervallet fra 1,2 % til 3,6 % etc. Avdragsutgifter Som vi ser av figur 1, vil avdragsutgiftene øke fra ca 64,5 mill kr i 2012 til over 93 mill kr i Årsaken til denne økningen er den økte investeringstakten i planperioden. Avdragene ligger ned mot kommunelovens krav til minimumsavdrag. Inkludert i disse avdragskostnadene er avdrag av elev-pc ordningen. Renteinntekter Det forutsettes renteinntekter av i gjennomsnitt 240 mill kr innestående på fylkeskommunens konsernkonto til en rente på 4,0 % i 2012, økende til 5 % i Fylkeskommunen har i tillegg ca 93 mill kr i obligasjonsfond. Av dette er ca 26 mill kr investert i Danske Invest, ca 41 mill kr i Pluss obligasjon, samt ca 26 mill kr i DnBNor obligasjon. Det er budsjettert med en tilsvarende rente på plasseringene i obligasjonsfondene. Endringer i markedsrenten får umiddelbar virkning på renteinntektene. Budsjetterte renteinntekter i 2012 beløper seg til 16 mill kr, økende til 20 mill kr i

41 Renterefusjon skoleanlegg Anslaget på renterefusjon i 2012 er basert på et investeringsnivå på 164 mill kr for den gamle ordningen samt at fylkesrådmannen innen utgangen av 2015 vil ha søkt om totalt 133 mill kr på ny ordning. Det er lagt til grunn en rente på 3,5 % i perioden. Dette gir 9,1 mill kr i refusjon i 2012, økende til 10,5 mill kr i slutten av perioden. Renterefusjon trafikktiltak Staten gir renterefusjon på fylkesveier basert på et investeringsnivå på 92 mill kr hvert år. Det er lagt til grunn en rente på 3,5 % i perioden. Kompensasjonen utgjør ca 8,1 mill kr i 2012 økende til 17,7 mill kr i PENSJON Siste forsikringstekniske beregning for Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse (BFP) ble gjennomført pr Dekningsgraden for de påløpte forpliktelser var 100 %. Føring av pensjonskostnader i kommunale regnskaper er komplisert og endelig resultat vanskelig å anslå pga premieavviksberegninger ved årets slutt. Buskerud fylkeskommune betaler løpende Bet premie premie til Buskerud fylkeskommunale Premieavvik pensjonskasse og Statens pensjonskasse (STP) gjennom året. I tillegg betaler vi reguleringspremie i løpet av høsten til BFP som justering for lønnsoppgjøret. Ved årets slutt foretas det avregning mellom hva som Aktuars beregnede pensjonskostnad basert på kriterier fra KRD 39