Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren

Transkript

1 Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren Professor Frode Thuen Høgskolen i Bergen

2 Samfunnet kan «gripe inn» på ulike måter Gjennom lovverket (Barneloven og Barnevernsloven) Gjennom rettsapparatet Gjennom barnevernstjenesten Gjennom meklingsordningen Gjennom helse- og sosialtjenesten (PPT, Barnesentraler, helsestasjoner, etc.) Gjennom skoler og barnehage Gjennom opplæringstiltak (Fortsatt Foreldre, Ser du meg?) Gjennom interesseorganisasjoner (F2F, Aleneforeldreforeningen)

3 Mange barn blir utsatt for foreldrekonflikter Men det er ofte mer alvorlig når foreldrene ikke bor sammen fordi; Konfliktene som regel handler om barna (mål) Barna brukes i konfliktene (middel) Reparasjonsatferd er begrenset

4 Hvordan går det med skilsmissebarna? De aller fleste klarer seg bra. Som gruppe under ett har de litt mer problemer enn andre barn. Blant de som har problemer: Dobbelt så ofte skilsmissebarn. Mange rapporterer om savn og sorg selv om de klarer seg bra.

5 Robert Emery: «Noen får et sår som aldri blir leget, for de fleste barna vil såret gro, men selv sår som gror etterlater seg vanligvis arr».

6 Skilsmissebarn vs. andre barn Prosent Dårlig helsetilstand: Irritable og dårlig humør: Manglende livslyst: 15-7 Selvmordstanker: 7-3 Daglige røykere: Prøvd narkotika: 8-2 (Breidablikk & Meland, 1999)

7 Figure 1: Mean values on the dependent variables within each of the residence arrangement groups compared with grand mean (Zero)

8 Voksne skilsmissebarn vs. andre barn Høyt alkoholforbruk; Depresjon Prosent (menn 32 år) (kvinner -32 år) (Huurre et al., 2006) Selvmord Relativ Risiko 2.4 (Unge kvinner) 1.8 (Unge menn) (Weitoft et al., 2003)

9 Andel med dårlig forhold til foreldrene (SSB) Gift Skilt S-M D-M S-F D-F

10 Skilsmissebarn over tid Metaanalyse 1991: 0.14 SD i forskjell (Amato & Keith, 1991) Metaanalyse 2001: 0.29 SD i forskjell (Amato, 2001)

11 Faktorer som kan ha betydning (modererende effekter) Hvem man bor med Delt omsorg kan se ut til å være best (Bauserman, 2002) Forutsatt at foreldrene blir enige om det Holdepunkter for at delt omsorg har konfliktdempende effekt Barnets kjønn Tidlig forskning: Gutter reagerer mest på foreldrebrudd, jenter mest på nye kjærester/steforeldre. Nå: Mer usikkert. Barnets alder ved skilsmissen Små barn mer utsatt for å føle skyld, men ingen konsistente funn mht alder

12 Faktorer som kan ha betydning (forts.) Tid siden skilsmissen De fleste barn reagerer sterkt med en gang Effekter kan vise seg etter hvert - ifm utviklingsoppgaver Generelt sett betydelige langtidseffekter Barnets tilstand før skilsmissen Barn som har hatt symptomer på problemer før bruddet kan vise bedring - på kort sikt Barn som har hatt det bra viser økning i problemer etter bruddet, men bedre på sikt

13 Grunner til at skilsmissebarna har mer problemer (medierende effekter) Vedvarende konflikter!!! Dårligere økonomi Mer ustabil livssituasjon Flyttinger mellom to hjem Flytting til andre steder Endringer mht daglig omsorg Nye samlivspartnere/stesøsken/halvsøsken Nye brudd

14 Grunner til at skilsmissebarna har mer problemer (forts.) Dårligere foreldrekvalitet (parenting) Mht omsorg (støtte, ros, oppmuntirng, bekreftelse, etc.) Mht regulering (grensesetting, monitorering, sanksjoner, etc.) Foreldrenes psykiske helsetilstand En av tre får psykiske problemer (spesielt depresjon) To år etter bruddet: 25-30% har psykiske problemer Verst for den som er forlatt

15 Foreldres samspill etter bruddet Virkelige venner Korrekte kolleger Sure samhandlere Kampkåte krigere Splittet spann (Ahrons/Moxnes, 1990)

16 Konflikter etter samlivsbrudd % har vedvarende høyt konfliktnivå Blant deltidsforeldre: 56% har i perioder hatt store konflikter 9% har for tiden svært store konflikter 5% har for tiden nokså store konflikter 18% har for tiden konflikter til en viss grad (Thuen, 2004)

17 Konflikttema Spørsmål om delt omsorg Hvor barna skal bo Hvor mye samvær det skal være Hvordan samværene fungerer Hvem skal bestemme hva Fritidsaktiviteter/skolegang Regler/krav/forventninger Bidrag og økonomi Gamle konflikter

18 En ulykke kommer sjelden alene.. Intakt familie Splittet familie Fysisk mishandling 8% 17% Seksuelt misbruk 6% 13% Omsorgssvikt 1% 7% Vitne til vold 9% 26% (Afifi et al., 2009)

19 En ulykke kommer sjelden alene Intakt ok Splittet Dårlig intakt Splittet og familie ok familie familie dårlig Suicidale tanker 8% 12% 23% 28% Suicidforsøk 3% 3% 7% 15%

20 Ett av tre barn som vokser opp med foreldre som over tid har omfattende konflikter med hverandre, utvikler psykososiale vansker. (Ware et al., 2001)

21 Hvorfor konflikter er skadelig? Tapper foreldre for krefter Gir opphav til, eller reflekterer, psykiske problemer Virker skremmende på barna og etterlater utrygghet eller en trykket stemning i etterkant Identifisering med aggressor eller med offer eller begge parter?

22 Ulike roller som barn inntar Østers Balansekunstner Mekler Splitt og hersk Distansering Alliert (Tjersland, 2007)

23 Tre grunner til å velge side En normal reaksjon uten at det foreligger alvorlige feil eller mangler ved den som ikke foretrekkes At den utstøtte forelderen har foretatt klart kritikkverdige handlinger overfor barnet eller den andre forelderen At det foreligger foreldrefiendtlighetssyndrom

24 Bakgrunn for begrepet Utviklet av den amerikanske psykiateren Richard Gardner på 1980-tallet. Har høstet mye kritikk og diskusjon Likhetstrekk med folie à deux, paranoide tilstander og psykopati

25 Hvorfor blir noen barn fiendtlige? Eksternalt nivå: Utenforstående bidrar til å øke motsetningene mellom foreldrene Interpersonlig nivå: Videreføringen av en samlivskonflikt eller resultatet av et spesielt opprivende samlivsbrudd Intrapersonlig nivå: Foreldrene er ikke i stand til å takle og integrere negative følelser i forbindelse med bruddet Individuell sårbarhet hos barnet

26 Hvordan differensiere fra reelle overgrep/omsorgssvikt Generalisering Manglende ambivalens Meddelelsesbehov Uklar/lite overbevisende begrunnelse Polarisert og fastlåst posisjon

27 Et nyttig tiltak: Fortsatt Foreldre Et program for foreldre som ikke lever sammen Foreldrene deltar hver for seg Målsetning: Å bidra til best mulig samarbeid med den andre forelderen og ivaretakelse av barna Tilnærming: Øke bevisstheten om samspillet og kommunikasjonen og gi redskaper for endring Omfang: ca. 8 timer Fleksibel anvendelse Drives hovedsakelig i regi av familevernet

28 Konflikter i forhold til barnet/barna Prosent I svært stor grad 15.8 I nokså stor grad 17.9 Til en viss grad 33.3 I nokså liten grad 19.6 I svært liten grad 13.3

29 Vurdering av Fortsatt Foreldre Jeg tror at Helt Litt Verken Litt Helt enig enig eller uenig uenig Vi vil samarbeide bedre Jeg vil forholde meg bedre Barnet/barna vil ha nytte av det

30 Konklusjoner I de aller fleste tilfellene er det mulig å oppnå positive resultater Viktig med et bredspektret tilbud Viktig å bygge tillit og aksept Viktig med samarbeid på tvers av etater og instanser

31