Forskning olje/fisk. Hvilken kunnskap er frambrakt så langt? Professor Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

Transkript

1 Forskning olje/fisk. Hvilken kunnskap er frambrakt så langt? Professor Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

2 Egen bakgrunn Oppvokst i fiskerisamfunn i nord Undervisning og forskning rettet mot fiskeri og havbruksnæringen siden 80-tallet Undervisning og forskning rettet mot maritim næring og olje og gass de siste ti årene Medlem av samarbeidsutvalget Nordland fylkeskommune BP Skarvutbyggingen Medansvarlig for Regional ringvirkningsanalyse i forbindelse med oppdatering av helhetlig forvaltningsplan Barentshavet- Lofoten på oppdrag fra OED Sjøkapteinutdanning/ bistillinger UiTø og UiS

3 Fokus Hva dreier det seg om når vi snakker om petroleumsaktivitet på norskekysten? Hvilke faktorer påvirker de samlede effekter? Teknologiutviklingen Ulike konfliktområder olje-fisk Mulige positive effekter for fiskerinæringen av petroleumsvirksomhet Samlet regnskap

4 Generelt inntrykk av diskusjonen Ensidig fokus på utbygging av oljefelt, for lite fokus på gassfelt Gassfelt er mindre problematisk ut fra et interessekonfliktperspektiv For opptatt av dagens teknologi hver felt et teknologisprang jfr utbygging av Goliat Debatten i stor grad styrt av sterke interesse-organisasjoner Må få fokus på hva som kreves av tiltak og styring fra det offentlige

5 Effekter på næring og samfunn et resultat av mange sammensatte faktorer -må ta utgangspunkt i konkrete aktiviteter og alternativ

6 Forurensingsrisiko Tilgjengelig teknologi Statlig premissgiving -lisenser -PUD Oljeselskap -forankring Feltkarakteristika Utbyggings-/ drifts konsept Eksisterende Infrastruktur Leveransestruktur Lokalisering Ringvirkninger: -verdiskaping -sysselsetting -demografi -næringsstruktur -kompetanse -næringsmiljø/ entreprenørskap Utdanningsressurser Kompetanse tilgang

7 Hva slags aktiviteter dreier det seg om? 1. Seismikk geologisk kartlegging-spesialfartøy 2. Lete og avgrensningsboring (mange år) -en-to rigger i aktivitet rundt hvert felt 3. Feltutbygging (noen år) -tidsavgrenset aktivitet med bunninstallering 4. Utvinning olje (20-50 år) -flytende produksjonsskip, plattform, rørledning 5. Utvinning gass (20-50 år) -plattform eller bunninstallasjoner 6. Infrastrukturbygging på land og sjø

8 Hva skjer innenfor teknologiutvikling? Seismikk og feltplanlegging Mye mer presise instrumenter/analyseverktøy Plattformer Lukket, vinterisert, fleksibel, robust, nullutslipp Produksjon olje Skreddersøm enheter, overvåkning, lukket, vinterisert, nullutslipp, integrerte operasjoner Produsjon gass Subsea alt under vannløsninger - fjernstyring Beredskap Mer avanserte lense og oppsamlingssystemer

9 Hvilke områder, olje og/eller gass hvor mange felt, og hvilken utbyggingsløsning?

10

11 Forventede funn-scenarier Totalt: OED 2003: totalt 1,5 mrd oljeekvivalenter, 60% gass? Statoil: totalt 2 mrd OE Konkraft 2008: totalt 3,5 mrd OE Econ Pöyry (2008) 8 lønnsomme funn Nordland VI Ribban og Utrøst - 2 felt med olje og gass km fra land offshoreløsning bøyelaster? Nordland VII Olje og gass km fra land Aktuell ilandføring av gassprosessering (komprimering) og landanlegg olje, evt direkte transport gass til Åsgard og samt bøyelasting olje Troms II Olje og gass km fra land Samme løsning som for Nordland VII og mulig samkjøring i felles landanlegg/rørledninger

12 Etableringer i land Oljebase med fire-fem forsyningsskip som forsyner fire-fem rigger/ og evt. to-tre flytende produksjonsskip Helikopterbase Beredskapsflåte av fartøy Base oljevern Evt landanlegg gass av typen Nyhamna Etablering av engineeringselskaper med underleverandører Evt. framskutte driftsorganisasjoner

13 Hva slags konflikter ift. fiskeriene? 1. Fortrengnings-konflikt Må vike for seismikkskip Sikkerhetssoner rigger/produksjonsenheter 2. Innsatsfaktor konflikt Arbeidskraft, kapital Infrastruktur i land 3. Eventuell ødeleggelseskonflikt Skader av seismikkskyting Utslipp fra rigg eller bøyelaster Havari eller utblåsing

14 1. Fortrengningskonflikt Type fortrengning Skremming av fisk seismikk- flere titalls km Må holde seg borte fra noen fiskefelt i perioder Holde avstand fra fire-fem rigger/2-3 FPSO er Størrelse på fortrengning -avhengig av omfang- sikkerhetssone 0,5-6 km2 Tidspunkt for fortrengning Seismikk svært korte perioder Boring sikkerhetssoner over flere år Utbygging - større sikkerhetssone kort periode Produksjon - sikkerhetssoner over 20-30år

15 2. Innsatsfaktorkonflikt Type innsatsfaktorer Arbeidskraft dyktige sjøfolk/fiskere Kapital investering i nye fiskefartøy Infrastruktur for øvrig, eks verftskapasitet Tidspunkt for konflikt Størst i lete- og utbyggingsfasen Størrelse på konflikt Avhenger av antall enheter og utbyggingstype Avhengig av det offentliges innsats

16 3. Ødeleggelseskonflikt Type ødeleggelse Ødeleggelse bruk Forurensing med skade på fisk Negativt omdømme fisk og region Tidspunkt for konflikt Fra noen måneder til flere år ved utblåsing Størrelse på konflikt Avhenger av oljeutslipp, tid på året, hvilket felt, bunn eller overflateutslipp De mest sannsynlige uhellsutslippene vil føre til en begrenset konsekvens og risiko for fisk.

17 Worst case scenarier utslipp Bøyelasting Eks.: Norgeshistoriens nest største utslipp i desember 2007 lasting av olje til en bøyelaster ved Statfjord A. utslipp 4400 tonn Tankhavari eller langvarig utblåsing Eks.: Femti dagers utslipp Nordland V tonn i døgnet over tonn => 7, 9 % tap av en årsklasse torsk 16,9% tap av årsklasse sild Betydelig omdømmetap for et av Norges sterkeste merkenavn over noen år

18 Sannsynlighet DNV: For de uhellsutslippene hvor konsekvensen for fisk forventes å være stor er sannsynligheten svært lav. HI. Vi antar at opptil 100 prosent av et årskull fiskeyngel kan gå tapt ved eventuelt oljeutslipp i Lofoten-Vesterålen, forteller Misund. Til da holder vi fortsatt på vår strenge "føre var" tilnærming, og at en "verst tenkelig" situasjon kan oppstå ved en oljeutblåsning

19 Forurensingsberedskap Barriere 1 (første døgn) nært utslipp Dispergeringsmidler Barriere 2a (etter ett-to døgn) i drivsonen Oppsamling med havgående lenser og skimmere fra stand-by og supply fartøy Barriere 2b. (etter to-tre døgn) I drivsonen Spesialfartøy med oppsamlingsutstyr Barriere 3. linje i kyst og strandsonen kystberedskap (fiske)fartøy, eks Finnmark 30 fartøy fot)

20 Hvor god er oppsamlingsteknologien? Godafoss: Norsk oljevernutstyr er ikke klar for å takle store utslipp i kraftig kulde og is. Det innser både Kystverket, SINTEF og DnV (Teknisk ukeblad ) Dokumentasjoner fra NOFO's olje-på-vann øvelse de siste fem årene viser at lenser fra NorLense samler opp over 90% av den oljen som ble sluppet ut på havet. (hjemmeside Norlense, Fiskebøl) Ved vindhastigheter over 10-12m3 og bølgehøyder over 3-3,5m kan en forvente nedsatt oppsamlingseffektivitet (Sintef, 2010)

21 Fremtidig utvikling beredskap Meget omfattende forskning på strømforhold, deteksjon, lense og oppsamlingsteknologi eks.: Arena Beredskap Norsk teknologi i forkant, eks Norlense, NOFI Omfattende nettverksbygging pågår, eks. Arctic Protection Mer finmasket nettverk og raskere reaksjon eks Kystverkets områdeberedskap Flere nivå på barrierer, eks Goliat Bedre opplæring,eks: kystberedskapen i Vest-Finnmark

22 Olje-fisk: Hva slags positive effekter? 1. Oppmerksomhets-gevinst Mer fokus på de tradisjonelle næringene politisk og i opinionen Markedsføring av regionen 2. Kompensasjons-gevinst Kompensasjon for faktiske kostnader samt tort og svie ved forurensing og fortrenging 3. Samspills-gevinst Deltakelse i beredskapsopplegg Annen bruk av fiskefartøy (reiseliv)

23 Positive effekter (forts.) 4. Infrastruktur-gevinst -forhøyet beredskap -bedre utdanningstilbud -bedre kommunikasjoner, veier, kaianlegg -andre offentlige tjenester 5. Samfunnsvekst-gevinst -flere arbeidsplasser -høyere velstandsnivå -mer ungdom i regionen

24 Samlet regnskap olje-fisk LETING PRODUKSJON GASS OLJE FORTRENGNINGS-KONFLIKT ARBEIDSKRAFT-KONFLIKT EVENTUELL FORURENSINGS- KONFLIKT =>? KOMPENSASJONS-GEVINST =>? OPPMERKSOMHETS-GEVINST SAMSPILLS-GEVINST + ++ INFRASTRUKTUR-GEVINST + ++? +++? SAMFUNNSVEKST-GEVINST + ++? +++?

25 Konklusjon Fiskerinæringen er den næringen som bærer størst risiko ved olje/gassaktivitet Fortrengningseffekter og arbeidskraftkonflikt større enn forurensingsrisiko? Vanskelig for fiskerinæringen uten konkrete forpliktelser og gjennomslag for krav Den politiske risiko virker sammen med økonomisk risiko til å gjøre dette vanskelig Krav om sterkere politisk styring enn det en har vært vanlig de siste årene?