SAMMEN OM Å FOREBYGGE OG BEHANDLE ANGST OG DEPRESJON HOS BARN OG UNGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMMEN OM Å FOREBYGGE OG BEHANDLE ANGST OG DEPRESJON HOS BARN OG UNGE"

Transkript

1 SAMMEN OM Å FOREBYGGE OG BEHANDLE ANGST OG DEPRESJON HOS BARN OG UNGE, Dr psychol, psykologspesialist Oktoberkonferansen Solstrand,

2 DISPOSISJON Angst og depresjon definisjoner og noen tall Hva er normale følelser og hva er problemer eller forstyrrelser? Hvilke følger kan angstforstyrrelser ha? Risikofaktorer, beskyttende faktorer og opprettholdende faktorer Hva kan vi gjøre for å forebygge og hjelpe barn som har angstproblemer?

3 HVA ER ANGST? En følelse som er lik frykt, men som oppstår uten at det er åpenbar ytre fare. Angst er som en falsk alarm som tolkes som om det er virkelig fare Kroppslige reaksjoner For eksempel endringer i smerteterskel, hjertebank, hurtigere pust svette, skjelving etc. Tanker For eksempel tanker om at noe vondt vil hende, at en vil dumme seg ut, at en selv eller andre vil dø, at en ikke vil mestre situasjonen Atferd For eksempel at en unngår situasjonen eller forsøker å flykte fra det som gjør en redd

4 HVA ER DEPRESJON? FØLELSE Nedstemt humør Mangel på glede og interesse Irritabilitet (ofte hos yngre barn) KROPP Kroppslige plager Vekttap/vektøking Søvnvansker TANKER Å være verdiløs At alt er håpløst At ingen liker eller er glad i en Pessimistisk mht fremtiden ATFERD Passivitet Sosial tilbaketrekning Depresjon hos barn uttrykkes ofte forskjellig i ulike utviklingsfaser

5 ANGST OG DEPRESJON Mathiesen, 2009 Rundt 20% (- til 50%) av barn med angstlidelse har også depresjon Rundt 40% av barn med depresjon har også angstlidelse Angstlidelser utvikles ofte tidligere enn depresjon (forløper/felles genetikk?) Unge med både angst og depresjon er eldre, har større problemer og kommer fra familier med mer dysfunksjon enn barn med bare angst (O Neil et al, 2010)

6 UTVIKLINGSANGST Normal angst som er vanlig forekommende i barndommen Fokus og intensitet endres i løpet av barnets utvikling Forsvinner vanligvis av seg selv Naturlige følelser som hjelper vår overlevelse

7 TYPISKE TEMA FOR UTVIKLINGSANGST (Moore & Carr, 2000) 0-6 mnd Tap av kroppslig støtte Høye lyder 6-12 mnd Fremmede Adskillelse fra foreldre 2-4 år Fantasi figurer Tyver Mørke 5-7 år Natur katastrofer, ulykker og skader Dyr Tema fra media 8-14 år Dårlige prestasjoner faglig og sportslig Avvisning fra kamerater

8 FORSKJELL PÅ UTVIKLINGSANGST OG ANGSTPROBLEMER Antall symptomer Symptomenes alvorlighetsgrad Symptomenes varighet Barnets utviklingsstadium Hvor store konsekvenser angsten har for barnets evne til å delta i de aktiviteter som vi forventer at barn på samme alder skal klare hjemme, i familien, på skolen og blant jevnaldrende

9 FORSIKTIGE OG SJENERTE BARN VERSUS BARN MED INTERNALISERTE VANSKER En del barn er født med et temperament ( Behavioural inhibition ) som gjør at de typisk reagerer med forsiktighet, tilbaketrekning, skyhet i møte med nye eller ukjente mennesker, situasjoner, objekter (gjelder ca 10-15% av barn) Disse barna trenger ikke ha angst, - men har større risiko for å utvikle angstproblemer/ internaliserte lidelser i løpet av oppveksten (e.g. Kerns et al., 2011; Volbrecht & Goldsmith, 2010)

10 VANLIGSTE ANGSTLIDELSER I BARNDOMMEN Separasjonsangst Spesifikke fobier Generalisert angst Sosial angst Tvangslidelse Post traumatisk stressyndrom Selektiv mutisme

11 FOREKOMST Angstlidelser er den vanligste psykiske lidelsen blant barn og unge Ca 20% av barn og unge vil få en angstlidelse i løpet av oppveksten (Mathiesen, Folkehelseinstituttet, 2009) Barn i Bergen fant at ca 3% av barn 8-10 år tilfredsstilte kriterier for en angstdiagnose (Heiervang et al., 2007) Hvor stor andel barn en finner med angstlidelser avhenger av: barnas alder hvilke målemetode en har bruk hvilke kriterier en har brukt (diagnose versus symptom), hvilken kultur en undersøker i hvem som er informant

12 VARIGHET Dersom barn ikke får virksom hjelp vil angstlidelser ofte vedvare over tid for mange Voksne med angstlidelser oppgir ofte at problemene oppstod i løpet av oppveksten

13 SAMSYKELIGHET Barn med en angstlidelse har ofte også flere angstlidelser (gjelder ca 50%) En del barn har både angstlidelse(r) og atferdsvansker Barn som har en angstlidelse har økt risiko for å utvikle depresjon i ungdomstiden (ca 20%) Angstlidelse i barndommen øker risikoen for utvikling av rusproblemer i ungdomsalder (feks Puleo et al, 2011, Fröjd et al, 2011)

14 ALDER OG ANGSTLIDELSER Enkle fobier og SAD starter ofte før 11 år (debut ca 6-7 år) SAD hyppigste angsttilstand hos barn i prepubertet (Cartwright-Hatton et al., 2006 ) SAD avtar med alderen fra prepubertet til ungdomsalder Andre angsttilstander enn SAD øker med alderen GAD starter vanligvis ved 8-10 års alder Sosial fobi og OCD starter ofte rundt år Agorafobi og panikkangst starter vanligvis i ungdomsårene

15 NEGATIVE FØLGER AV ANGSTPROBLEMER Manglende mestring av aldersadekvate oppgaver (eks. overnatte hos venner, gå på fritidsaktiviteter, delta i sosiale sammenkomster) Lavere selvtillit Dårligere livskvalitet Søvnvansker Somatiske plager Unngåelse som problemløsning Familiekonflikt? Konsekvenser for ungdomsalder og voksen alder Angstproblemer/ Depresjon/ Rusproblemer Sykefravær og risiko for arbeidsuførhet (Folkehelseinstituttet, 2009)

16 UTFORDRINGER I SKOLEHVERDAGEN BARN MED SEPARASJONSANGST Vansker med å være borte fra hjemmet og fra omsorgsperson(er) være på skolen hele dagen, delta på klassefester /bursdager, klasseturer/leirskole BARN MED GENERALISERT ANGST Vedvarende bekymringer for skoleprestasjoner, endringer/vikarer, framtiden, mulige ulykker/farer BARN MED SOSIAL FOBI Vansker i forhold til sosiale prestasjoner stille/svare på spørsmål, fremføringer foran klassen, lese høyt, gym, møte nye barn

17 NEGATIVE KONSEKVENSER FOR SKOLEFUNGERING Dårligere skoleprestasjoner Konsentrasjonsvansker (pga oppmerksomhet fokus på fare samt høy kroppslig spenning) Sosiale vansker Økt skolefravær Fare for utvikling av skolevegring

18 KARTLEGGINGSVERKØY STRUKTURERTE / SEMI-STRUKTURERTE INTERVJU eks. ADIS, Kiddie-SADS, DAWBA SPØRRESKJEMA eks. SCAS, SCARED, MASC KLINISK INTERVJU

19 SCAS-C Barn/Ungdom 1. Jeg bekymrer meg for ting... Aldri Av og til Ofte Alltid 2. Jeg er mørkredd Aldri Av og til Ofte Alltid 3. Jeg får en rar følelse i magen når jeg har et problem. Aldri Av og til Ofte Alltid 4. Jeg føler meg redd Aldri Av og til Ofte Alltid 5. Jeg ville vært redd for å være alene hjemme Aldri Av og til Ofte Alltid 6. Jeg føler meg redd når jeg skal ha en prøve Aldri Av og til Ofte Alltid 7. Jeg blir redd hvis jeg må bruke offentlige toaletter eller bad Aldri Av og til Ofte Alltid 8. Jeg bekymrer meg for å være borte fra foreldrene mine Aldri Av og til Ofte Alltid

20 Spence Children`s Anxiety Scale (SCAS) (Spence, 2000) Kartlegger angstsymptomer hos barn 7-19 år (+ førskoleversjon?) Selvrapport og foreldrerapport Vurdert å ha gode vitenskapelige egenskaper (reliabilitet, validitet og sensitivitet) Nettadresse for originalversjon, norsk oversettelse, referanser, skåring og resultater fra befolkningsundersøkelser

21 Konklusjoner så langt Angst er en normal følelse i barns utvikling Angstlidelser og angstproblemer er imidlertid en av/ de meste hyppige psykiske lidelser blant barn og unge Et stort antall barn rammes Problemene vedvarer over tid En del av barna utvikler tilleggsproblemer (blant annet depresjon og rusproblemer) Angstproblemene kan ha alvorlige konsekvenser for barns trivsel, utvikling og tilpasning

22 .så hva gjør vi? HELDIGVIS Finnes det hjelpetiltak som har vist seg å virke og som er tilgjengelige MEN Mange barn får hjelp (Barn i Bergen, Heiervang et al, 2007: 13.3% angst versus 74.5% ADHD) Av de som søker hjelp er det mange som ikke får den hjelpen som har dokumentert virkning DESSVERRE ER Forebyggende tiltak lite utprøvd i Norge MEN Utprøving, spredning og kurs i program for forebygging og behandling av barn og unge med angst og depresjon planlegges i disse dager ved RKBU

23 Nivå av intervensjon Prior to Før Onset debut of av Disorder lidelse Universell forebygging Inkluderer alle barn Fokus på trivsel, emosjonell helse, resiliens, ferdigheter Eks. programmer i skole eller barnehage Selektiv Forebygging Selekterer barn som er i kjente risikogrupper Timing of Intervention Etter debut av lidelse Indikert forebygging Selekterer barn med milde symptomer Behandling Barn med en diagnostisert tilstand

24 UTVIKLING OG OPPRETTHOLDELSE - ANGSTLIDELSER Basis for universelle tiltak (Vasey & Dadds, 2001) Basis for selektive og indikerte tiltak Beskyttende faktorer Kumulativ risiko Risiko faktorer Dempende faktorer Utløsende faktor Debut av angstforstyrrelse Vedvarende angstforstyrrelse Opprettholdende faktorer Basis for behandlings tiltak

25 RISIKOFAKTORER (Vasey & Dadds, 2001; Donovan & Spence) SPESIFIKKE RISIKOFAKTORER Barnets temperament (behavioural inhibition) Angstforstyrrelser hos foreldre (genetisk og/eller psykologiske overføringsmekanismer) Uhensiktsmessig foreldreatferd (overbeskyttelse, kritikk, avvisning) Liten grad av eksponering ift angstprovoserende stimuli /situasjon GENERELLE RISIKOFAKTORER Psykisk sykdom og/eller rusmisbruk hos foreldre Negative og/eller traumatiske livshendelser Utrygg tilknytning Ustabil, upredikerbar livssituasjon (eks ulykker, naturkatastrofer, død, skilsmisse, mobbing) Dårlige emosjonsreguleringsferdigheter Negative erfaringer med kontroll og mestring

26 HVEM BØR / KAN VI RETTE FOREBYGGENDE TILTAK MOT? Universell forebygging alle barn For bedring av mestringsferdigheter, evne til problemløsning Forståelse av og positiv håndtering i forhold til følelser Bruke støtte fra nettverket Selektiv og indikert forebyggende tiltak - barn i risiko og barn med noe problemer Barn som viser tegn på angstproblemer Barn av foreldre med angstproblemer Stille, sjenerte og tilbaketrukne barn Barn som har vært utsatt for en/flere alvorlige livshendelser Barn av psykisk syke eller rusavhengige

27 Hvordan intervenerer vi i forhold til barn med angstproblemer (+ depresjon)? Kognitiv atferdsterapeutiske program Ca 60-80% av barna uten angstdiagnose etter behandling Reduksjon i angstsymptomer hos skolebarn ved forebyggende programmer Positive resultater for barn helt ned i førskolealder. Effekt i forhold til ulike angsttilstander Ulike evidensbaserte programmer oversatt og prøves ut i Norge

28 EVIDENSBASERTE PROGRAM UNDER UTPRØVING I NORGE Program Forfatter Nivå Fokus Mestringskatten Kendall Behandling Angstlidelser Mestrende barn Kendall,Stark Martinsen Forebygging Angst & depresjon Friends for life Barrett Behandling/ forebygging Angst/ angstlidelser & depresjon Cool Kids? Rapee Behandling Angstlidelser + ytterligere program utviklet for behandling av OCD, post traumatisk stress syndrom, selektiv mutisme og sosial fobi Ny utvikling internasjonalt nettbaserte intervensjoner/program

29 FRIENDS FOR LIFE Tilbud for barn som har søkt hjelp for angst (behandling) Tilbud for barn med angstplager i skolen (indikativ forebygging) Tilbud til skoleklasser (universell forebygging) Tilpasset barn (8-12 år) og ungdom (12-15 år) Ti møter + 2 oppfølgingsmøter Foreldre involveres aktivt Fokus på læring av ferdigheter

30 Diagnostic outcome Friends benyttet i efficacy studie i 7 PBU I Helse Vest PhD kandidat Gro Janne Wergeland

31 HOVEDELEMENTER I KAT ANGSTBEHANDLING (Barmish & Kendall, 2005) Gjenkjenne følelser og kropps - reaksjoner Klargjøre tanker i angstprovoserende situasjoner (hjelpsomme og ikkehjelpsomme tanker)

32 ANGSTKOGNISJONER Bekymring for ting som kan skje Oppmerksomhetsbias Trusseltolkning Overvurderer fare Katastrofetenkning Verden er farlig. Det er sannsynlig at noe vondt vil skje meg Undervurderer egen mestring. Jeg kommer ikke til å klare der Mistolker signaler fra omgivelsene og fra egen kropp. Foreldrebasert og emosjonsbasert vurdering versus signaler fra omgivelsene.

33 HOVEDELEMENTER I KAT ANGSTBEHANDLING (Barmish & Kendall, 2005) Utvikle en plan for å mestre situasjonen (med bruk av mestringsstrategier som avspenning, hjelpsomme tanker, positive selvinstruksjoner, problemløsning, støttelag) Trening i angstsituasjoner ( eksponering ) Evaluering hvordan går det? Belønning - å lære å belønne seg selv

34 UNNGÅELSESATFERD Et sentralt trekk ved angstlidelser Unngår steder eller situasjoner hvor de tror de kan kjenne angst Sentral årsak til at angsten og feiltolkningene (opplevelse av trussel) opprettholdes. Blir ofte det største problemet i forhold til daglig fungering. Vedlikeholder angsten og opprettholder

35 Habituering (etter Kitty Dahl) Angstnivå Unngåelse Angsten går ned av seg selv Tid

36 GENERELLE ASPEKT VED ANGSTBEHANDLING AV BARN Barn har mer vansker med å se angsten som urealistisk Barn har mer vansker med å tåle angst Barn involverer oftere andre i angst- og unngåelsesatferd Behandling krever nært samarbeid med personer rundt barnet Barn trenger ofte mer motiveringsarbeid Barn trenger konkrete hjelpemidler (instruksjoner, belønning, metaforer)

37 IMPLEMENTERING AV FRIENDS PROGRAMMET Pilotprosjekt i skoler Fjell kommune (2010). Universell og selektiv forebygging (kommunepsykolog Anja L.Høie). Ny utprøving - utvalgte skoler i Fjell (2012) i samarbeid med RKBU. Implementeringsplan for FRIENDS under utarbeiding ved RKBU. FRIENDS programmet i 2.linjetjeneste og kommunehelsetjenesten Opplæring (fom våren 2012) Veiledning Evaluering Vedlikeholdelse

38 HVA KAN VOKSNE RUNDT BARNET BIDRA MED? Oppfordre, støtte og hjelpe barnet til å utfordre situasjoner som gir angst (stoppe unngåelse, ikke slå deg til ro med at barnet bare sitter der ) trene med barnet i disse situasjonene gi forslag til mestringsstrategier stimulere barnets ressurser rose og belønne barnet for å utfordre angsten Være modell i forhold til å normalisere følelser og utfordre egen angst Hjelpe barnet å finne nye måter å fortolke situasjoner (skifte fokus bort fra fare) Være varm og støttende - men ikke for lydhør i forhold til barnets fokus på angst, bekymring og fare

39

40 Takk for oppmerksomheten!

41 OPPRETTHOLDENDE FAKTORER (etter Vasey & Dadds, 2001) INKOMPETANSE (sosialt, emosjonsregulering, akademisk) MISLYKKEDE halvhjertede forsøk UNNGÅELSE og tryggingsatferd OVERBESKYTTELSE BEKYMRING OG KOGNITIVE FEILTOLKNINGER

42 LÆRE FERDIGHETER Problem løsning Mestring Gradvis å utfordre angsten Belønning for ønsket atferd Positive rollemodeller Støttelag Belønne seg selv KROPP Bevissthet om kroppslige signaler Avspenningsteknikker Stille tid TANKE Positive / gode (grønne) tanker Forventning om gode ting Trening av oppmerksomhet Gjøre ditt beste

43 FERDIGHETER SOM FOKUSERES I FRIENDS- PROGRAMMET ATFERDSMESSIG Problemløsning Mestringsferdigheter Gradvis eksponering* Identifikasjon av belønning for eksponering Identifikasjon av positive rollemodeller Støtte fra jevnaldrende *Den vesentligste atferdsteknikken KOGNITIVT Identifikasjon av indre tanker Positive selvinstruksjoner Utfordring av negative tanker Selv belønning Forventning om at gode ting skjer Evaluering av prestasjoner mht delvis suksess FYSIOLOGISK Bevissthet om kroppssignaler Pusteøvelser Avspenningsaktiviteter

Angstlidelser. Hva er angst?

Angstlidelser. Hva er angst? Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Angstlidelser Ê Frykt er en naturlig reaksjon på et stimuli som truer velværen eller sikkerheten til en person. Dette er en adaptiv

Detaljer

Angstlidelser. Hva er angst?

Angstlidelser. Hva er angst? Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Angstlidelser Ê Frykt er en naturlig reaksjon på et stimuli som truer velværen eller sikkerheten til en person. Dette er en adaptiv

Detaljer

Hva er det med Line? Eleven som sliter med angst

Hva er det med Line? Eleven som sliter med angst Hva er det med Line? Eleven som sliter med angst Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Monica Ê Frykt er en naturlig reaksjon på et stimuli som truer

Detaljer

Angstproblemer hos barn: forståelse og tiltak

Angstproblemer hos barn: forståelse og tiltak Angstproblemer hos barn: forståelse og tiltak Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Ê Frykt er en naturlig reaksjon på et stimuli som truer velværen eller sikkerheten

Detaljer

FRIENDS et kunnskapsbasert tiltak for barn og ungdom med angstproblemer.

FRIENDS et kunnskapsbasert tiltak for barn og ungdom med angstproblemer. FRIENDS et kunnskapsbasert tiltak for barn og ungdom med angstproblemer. NASJONAL FAGKONFERANSE Fra gjennombrudd til gjennomføring Atferdssenteret 13-14 november 2012 Bente Storm Mowatt Haugland og Jon

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Angst og depresjon hos ungdom Lina Metveit Beisland Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Figurer: hentet fra RVTS materiale/ RISK-manual, ABUP, Sørlandet Sykehus Trygghet og reguleringsstøtte

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angst

Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angst Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angst FORSKNINGSPROSJEKT OG INTERKOMMUNALT SAMARBEIDE Oktoberseminaret Solstrand 1. Oktober 2014 Tidlig intervensjon rettet mot ungdom med angstsymptomer Deltar

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Utprøving av effektive lavterskeltiltak for ungdom med angstproblemer

Utprøving av effektive lavterskeltiltak for ungdom med angstproblemer Utprøving av effektive lavterskeltiltak for ungdom med angstproblemer Samarbeidsprosjekt mellom RKBU Vest og Askøy, Sund, Øygarden og Fjell Oktoberseminaret Solstrand 23. oktober 2013 Kommunepsykolog Anja

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

ANGST HOS BARN OG UNGE -

ANGST HOS BARN OG UNGE - ANGST HOS BARN OG UNGE - SKOLEBASERTE, LAV-TERSKEL TILTAK Friends i skolen og Sogn Regionråd, Sogndal 29. april 2016 Bente Storm Mowatt Haugland, dr psychol og psykologspesialist DISPOSISJON Om angst og

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

Psykiske helseutfordringer ved JNCL Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Angstbehandling med Mestringskatten: Anvendt forskning i klinisk praksis

Angstbehandling med Mestringskatten: Anvendt forskning i klinisk praksis Angstbehandling med Mestringskatten: Anvendt forskning i klinisk praksis Simon-Peter Neumer Oslo, 26.01.2011 E-mail: simon-peter.neumer@r-bup.no www.r www.r-bup.no bup.no Hva vil jeg snakke om? 1. Barn

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Barnepleierkonferanse 2013

Barnepleierkonferanse 2013 Barnepleierkonferanse 2013 Hvordan oppdage fødselsdepresjon? Hvilke konsekvenser kan depresjon få for tilknytningen mellom mor og barn? Hvem er dere? Hva har formet dere til de yrkesutøvere dere er i dag?

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM)

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM) Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM) Disposisjon Hva er selektiv mutisme? Bakgrunnen for å gjøre en behandlingsstudie Beskrivelse av vår intervensjon

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Styrking av følelses- og tankebevissthet Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer?

Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer? Helse- og omsorgsdepartementet Psykisk helse i et samfunnsperspektiv hva kan vi gjøre for å forebygge psykiske problemer? Ellinor F. Major, fagdirektør psykisk helse Ernæring og psykisk helse Norsk Forening

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD Aggresjon - Mobbing HVORFOR HAR VI FOKUS PÅ AGGRESJON Tidlig innsats: forebygge psykisk helse forebygge kriminalitet forebygge mobbing Gi barna et godt liv: Lære barna

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer