Forvernsamtale, mestringssamtale og mestringsplan- verktøy for å forebygge drop-out fra rusbehandling ved Russeksjon Tromsø Avrusning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvernsamtale, mestringssamtale og mestringsplan- verktøy for å forebygge drop-out fra rusbehandling ved Russeksjon Tromsø Avrusning"

Transkript

1 Forvernsamtale, mestringssamtale og mestringsplan- verktøy for å forebygge drop-out fra rusbehandling ved Russeksjon Tromsø Avrusning Delrapport 3 fra prosjekt «Hindre drop-out fra rusbehandling» ved Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF. Her kan du skrive inn noe annet; Dato eller undertittel, etc.vanja Brox, prosjektleder Marita K. Eilertsen, prosjektmedarbeider

2 Innhold 1. Bakgrunn og utvikling av tiltak Formål Tiltak Utvalg Avgrensninger Arbeidsprosessen Gjennomføring og resultater Forvernsamtale Mestringssamtale og mestringsplan Implementering Oppsummering... 7 Referanseliste... 8

3 1. Bakgrunn og utvikling av tiltak Drop-out teamet ved Psykisk helse- og rusklinikken UNN HF, har siden høsten 2014 deltatt i et nasjonalt kvalitetsutviklings prosjekt, koordinert av Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK-TSB), som omhandler å hindre drop-out fra rusbehandling. Formålet med prosjektet er blant annet å utvikle behandlingstiltak som skal bidra til å redusere drop-out fra behandling samt bidra til å øke oppmøte til behandling. Det nasjonale prosjektet baserer sitt arbeid blant annet på forskning presentert i artikkelen Drop-out from addiction treatment: A systematic review of risk factors (2013) skrevet av Hanne Brorson, Espen Ajo Arnevik, Kim Rand-Hendriksen og Fanny Duckert. De har utført en metaforskning der de har gjennomgått 122 studier fra tidsperioden som omhandler dropout fra behandling. Her fremkommer det at de hyppigst forekomne risikofaktorene for drop-out er lav alder, kognitiv svik, lav allianse med behandler og personlighetsforstyrrelse. Drop-out teamet ved UNN HF er som nevnt ovenfor en del av et nasjonalt prosjekt, men ved siden av å utvikle og prøve ut behandlingstiltak i samråd med det nasjonale prosjektet, har vi hatt et ønske om å utvikle tiltak som prøves ut lokalt i vårt HF. Avrusning ved Russeksjon Tromsø er en heldøgnsenhet som tilbyr avrusning og stabilisering til pasienter med avhengighetsproblematikk i forhold til medikamenter, alkohol og illegale rusmidler. Enheten har 10 sengeplasser og opererer med en gjennomsnittlig liggetid på 11,7 døgn (2015). Til denne enheten kommer pasienter som kun har behov for et kortere avrusnings/stabiliserings opphold, pasienter som skal trappes opp på medikamenter i forbindelse med oppstart i Legemiddelassistert Rehabilitering, pasienter som trenger avrusning/stabilisering før de skal videre i rusbehandling ved et annet sted og lignende. I og med at Avrusning kun tilbyr kortere opphold er det mange av tiltakene som er under utprøving i det nasjonale prosjektet som ikke egner seg ved denne enheten. Prosjektgruppen besluttet derfor å utvikle egne tiltak som ble tilpasset denne enheten og dens behandlingstilbud. 1.1 Formål For å utarbeide tiltak som vi ønsket å prøve ut ble det satt sammen en arbeidsgruppe bestående av inntaksansvarlig, enhetsleder og fagutvikler ved Avrusning og to av drop-out teamets medarbeidere. Første møte i denne arbeidsgruppen var i mars Her enes vi om to formål for det videre arbeidet; - Utvikle tiltak som vi tenker kan bidra til å redusere faren for drop-out fra Avrusning. - Utvikle tiltak som vi tenker kan bidra til å styrke relasjon/alliansen mellom pasient og behandlingsstedet før oppstart av behandling og dermed muligens bidra til å øke pasientenes oppmøte. Formålet med tiltakene omhandler alliansebygging og brukermedvirkning. Målet med tiltakene er at de har pasienten, egenmotivasjon og mestring i fokus. Tiltakene gjennomføres av og med klinikere i avdelinga i samarbeid med pasienten. 1.2 Tiltak Tiltakene som ble utarbeidet i arbeidsgruppa og gjennomført ved Avrusinga er forvernsamtale, mestringssamtale og mestringsplan. Forvernsamtale har fokus på kontaktetablering med pasient før innleggelse, og er utviklet med tanke om å bidra til å øke oppmøte til behandling. Dette gjøres ved at inntaksansvarlig i avdelingen ringer 1

4 pasientene to uker før planlagt innleggelse. Gjennom samtalen får inntaksansvarlig avklart praktiske ting som: er pasienten orientert om innleggelse, reise til behandling og har pasienten kontakt med kommunalt hjelpeapparat. Videre får inntaksansvarlig oppdatert somatisk-, psykisk- og russtatus på pasienten. Det avklares også om pasienten ønsker eller har behov for tettere oppfølging fra behandlingsstedet eller kommunalt hjelpeapparat i den resterende tiden frem mot innleggelse. Pasienten får også anledning til å stille eventuelle spørsmål som omhandler behandlinga og behandlingsstedet. Mestringssamtale og mestringsplan har pasientens egenmotivasjon og mestring i fokus, og tiltaket er utviklet med tanke om å bidra til å redusere faren for at pasienten bryter sin behandling. Pasienten skal få tilbud om en mestringssamtale med primærkontakt i løpet av de fire første dagene etter innleggelse. Pasienten inviteres til å reflektere over sin motivasjon, sitt mål for behandlinga, forventninger til behandlinga og eventuelle utfordringer som kan oppstå i og etter behandling med tanke på rusmestring. Ut i fra dette skal pasienten i samråd med sin primærkontakt aktivt utarbeide mestringsstrategier og synliggjøre dette i en mestringsplan. Videre skal også pasientens nettverk/ressurspersoner kartlegges. Mestringsplanen føres inn i pasientens journal og pasienten får også en utskrift med seg. På denne måten kan pasienten og alle som jobber med pasienten bevisstgjøre seg de utfordringer som kan oppstå for den enkelte pasient og sammen jobbe mot å forebygge rusinntak eller at pasienten bryter sin behandling. Mestringssamtale og mestringsplan skal i hovedsak tilbys pasienten i løpet av de fire første dagene etter innleggelse. Dette fordi den gjennomsnittlige liggetiden i avdelinga er relativt kort og det skal sikres at alle pasienter får tilbudet. Tiltakene skal synliggjøres i pasientens behandlingsplan. 1.3 Utvalg I UNN HF s TSB seksjon Russeksjon Tromsø Avrusning, har disse tiltakene blitt gjennomført i en prøveperiode på i underkant av seks måneder, f.o.m tom De pasienter som var henvist og innvilget plass på Avrusningen i prøveperioden ble ringt for forvernsamtale i forkant av innleggelse. De pasienter som møtte til innleggelse fikk tilbud om mestringssamtale og mestringsplan i løpet av innleggelsen. 1.4 Avgrensninger Arbeidsgruppa så det nødvendig å redegjøre for noen avgrensninger før prøveperioden starta. Årsaken til dette var at vi, basert på erfaringer fra klinisk arbeid ved Avrusingen, så for oss at tiltakene ikke var gjennomførbare på samtlige av pasientene av ulike årsaker. Hva angår forvernsamtale ble det besluttet at tiltaket skulle gjennomføres på de pasienter hvor det ble mottatt henvisninger fra og med Dette fordi det ikke ville være gjennomførbart å tilby forvernsamtale til alle de pasienter som allerede var henvist og innvilget innleggelse fra og med denne datoen. Derfor har de pasienter med innleggelsesdato fra og med fått tilbud om forvernsamtale. I avgrensningsarbeidet ble det også tatt høyde for at forvernsamtale ikke ville la seg gjennomføre på alle planlagte pasienter, dette av årsaker som: hastevedtak HOTL 10.2 og 10.3, overførsel fra fengsel, ø-hjelpsinnleggelse, fremskyndelse av innleggelse. Dette grunnet kort ventetid fra henvisningstidspunkt til innleggelse. Mestringssamtale og mestringsplan har ingen konkrete avgrensninger slik som forvernsamtale har. Men ut ifra klinisk erfaring kjenner vi til at det kan være tilfeller hvor det ikke vil være gunstig å fokusere på risikosituasjoner og mestring så tidlig som fire dager ut i behandlingsforløpet. I slike tilfeller må behandlingsteamet til pasienten gjøre individuelle vurderinger og følge opp dette. Det 2

5 kan også være tilfeller hvor behandlingsteamet vurderer det dithen at det ikke er gunstig å ha fokuset rettet på dette i det hele tatt under innleggelsen, og at det er noe som heller kan følges opp senere i behandlingsforløpet. Eksempelvis kan dette være pasient som grunnet sin helhetlige helsestatus eller psykiske status i en avrusningsfase ikke klarer å nyttiggjøre seg dette og behandlingsteamet derfor beslutter å rette hovedfokuset mot noe annet. 2.0 Arbeidsprosessen Som nevnt tidligere fant første møte i arbeidsgruppa sted i mars Medio april 2015 presenteres tiltakene for klinikerne ved Avrusningen på Deres fagdag. I etterkant av dette er drop-out teamet jevnlig innom passende arenaer for å holde klinikerne oppdatert og for å innhente informasjon om det pågående arbeidet. Parallelt med dette møtes arbeidsgruppa jevnlig for vurdering og evaluering av det pågående arbeidet og tiltakene. All nødvendig informasjon og verktøy for gjennomføring av tiltakene ble gjort tilgjengelig for klinikerne i DocMap. Gjennomføring av tiltakene har blitt punchet SPSS hvor det var blitt laget et datasett for dette. En gang i uka gjennom hele prøveperioden har drop-out teamet gått inn i de innlagte pasientenes journal for å se om tiltak er oppført i behandlingsplan og gjennomført. Data som ble hentet ut her ble like etterpå punchet. Dette arbeidet stod ferdigstilt Det ble utarbeidet tilbakemeldingsskjemaer til pasient og klinikere vedrørende tiltakene. Tilbakemeldingene fra klinikerne ble innhentet skriftlig og anonymt etter endt prøveperiode. Tilbakemeldingsskjemaer ble lagt tilgjengelig for alle klinikere i avdelinga hvorpå de ble oppfordret til å gi tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene fra pasienter innhentet vi muntlig ved å oppsøke tilfeldig utvalgte pasienter hvor tiltakene var gjennomført. Alle pasienter ble spurt de samme spørsmålene. 3.0 Gjennomføring og resultater Gjennom prøveperioden har vi sett at det periodevis har vært lav gjennomføring av tiltakene. Dette ses i sammenheng med ferieavvikling og sykefravær samt at det har vært utfordringer knyttet til det å implementere tiltakene i personalgruppen. Tanken var i utgangspunktet at vi skulle sammenlikne oppmøte i prøveperioden med oppmøte i samme periode 2014 for å se om tiltakene kunne hatt noen innvirkning på oppmøte til og gjennomføring av behandling ved Avrusinga. Da journalsystemet DIPS ikke har gjort det mulig for oss å hente ut rapporter for planlagt innleggelse og oppmøte i disse periodene, har denne sammenlikningen derfor ikke latt seg gjøre. Videre i delrapporten følger en statistisk fremstilling av gjennomføring av tiltakene- herunder gjennomført forvernsamtale, gjennomført mestringssamtale, fullført mestringsplan innen fire dager, fullført mestringsplan etter fire dager. 3.1 Forvernsamtale Til sammen er 98 pasienter registrert med innleggelsesdato i tidsrommet : - 40,8% (40 stk) har vært kontaktet per telefon hvor man har fått svar. - 18,4% (18 stk) har vært forsøkt kontaktet, men man har ikke fått svar. - 20,4% (20 stk) har ikke blitt kontaktet for forvernsamtale. - 20,4% (20 stk) har det av ulike årsaker ikke vært aktuelt å gjennomføre forvernsamtale med. 3

6 Figur 1. nedenfor gjennomføring av forvernsamtale. Pasient kontaktet for forvernsamtale Ikke kontaktet 20,40% 18,40% 20,40% 40,80% Kontaktet med svar Forsøkt kontaktet, ikke svar Ikke aktuelt Figur 1 For oss har det vært mest gunstig å se på hvor mange som ble kontaktet hvor man fikk svar og hvor mange som ikke ble kontaktet i det hele tatt. Til sammen har 59,2% (58 stk) vært kontaktet eller forsøkt kontaktet. Dette vil si at 40,8% (40 stk) enten ikke har blitt kontaktet for forvernsamtale eller det av ulike årsaker ikke har vært aktuelt å gjennomføre forvernsamtale. Erfaringene inntaksansvarlig ved Avrusninga har gjort seg vedrørende forvernsamtale er at det oppleves positivt med en strukturert samtale i forkant av innleggelse. Gjennom samtalen får man en tidlig kontaktetablering med pasienten, samtidig som pasienten får stille spørsmål og formidle relevant informasjon slik at avdelinga er mer forberedt på å ta i mot pasienter som for eksempel har spesielle behov som ikke fremkommer av henvisning. I noen tilfeller har holdningsendring vært et sentralt tema i samtaler, da inntaksansvarlig basert på sin erfaring fra klinisk arbeid, har klart å «plukke opp» pasientens motivasjon og holdning til rusbehandling. I disse tilfeller har det ofte vært behov for oppfølgingssamtaler per telefon før innleggelse. Basert på informasjonen som fremkommer i forvernsamtalen har det vært tilfeller hvor det har medført endringer i pasientens behandlingsopplegg, for eksempel at pasienten ikke er i behov for avrusning eller er i behov av lengre avrusningsfase en hva som er planlagt. En slik forvernsamtale kan bidra til å skape trygghet hos pasienten. I tillegg til de pasientrettede fordelene oppleves det at man får en bedre oversikt over om pasienter kommer til innleggelse eller ikke. På denne måten kan man igjen sørge for et jevnt høyt pasientbelegg i avdelinga. 3.2 Mestringssamtale og mestringsplan Til sammen er det registrert 131 innlagte pasienter i perioden : - 51,9% (68 stk) hvor mestringsplan er fullført i løpet av oppholdet. - 29% (38 stk) hvor mestringsplan ikke er fullført i løpet av oppholdet. - 3,8% (5 stk) hvor det ikke har vært aktuelt å fullføre mestringsplan i løpet av oppholdet. - 6,9% (9 stk) som avbrøt behandlingen før mestringsplan var fullført. - 8,4% (11 stk) som ikke ønsket å benytte seg av tilbudet. 4

7 Figur 2 viser fullføring av mestringsplan. Fullført mestringsplan 3,8 % 6,9 % 8,4 % 29% Nei Ja Ikke aktuelt 51,9 % Avsluttet behandling før tiden Ønsket ikke Figur 2 For oss er det interessant å se på hvorvidt mestringssamtale og mestringsplan med pasientene ble fullført eller ikke. Vi ser at hos en overvekt av pasientene 51,9% (68 stk) ble mestringsplan fullført. Hos 29% (38 stk) ble mestringsplan ikke gjennomført uten at årsak til dette er registrert. Hos de resterende 19,1% (25 stk) var det enten ikke aktuelt å gjennomføre, pasienten avbrøt sin behandling før gjennomføring eller pasienten ikke ønsket å benytte seg av tilbudet. Det skal nevnes at hos et lite antall av pasientene har mestringssamtalen vært påbegynt selv om man ikke har utviklet en mestringsplan. Noen pasienter har dessverre brutt oppholdet før man fikk utført arbeidet med selve planen, noen ønsket ikke å lage selve planen og for noen pasienter ble det vurdert å være lite hensiktsmessig å utvikle en slik skriftlig plan. En av tankene bak dette tiltaket var blant annet at man som pasient så tidlig som mulig i sitt behandlingsforløp skal fokusere på egen mestring gjennom å reflektere over hva det innebærer å være i behandling, hvilke utfordringer en kan møte på underveis og utvikle strategier for å håndtere dette. For å sikre at pasienten skulle få dette tilbudet så tidlig som mulig ble det besluttet at arbeidet med mestringssamtale og mestringsplan skulle påbegynnes innen de fire første dagene etter innleggelse. Etter å ha oppsummert gjennomføring av tiltak samt tidspunkt for gjennomføring, ser vi at hele 67 % av pasientene ikke har fått tilbud om samtale innen fire dager. Erfaringene klinikerne ved Avrusninga har gjort seg gjennom arbeidet med mestringssamtale og mestringsplan er at de ser mestringsplan som et nyttig verktøy i de tilfellene hvor pasienten er motivert og frisk nok til å delta aktivt. Disse erfaringene er basert på de tilbakemeldinger drop-out teamet har innhentet skriftlig fra klinikerne. I de tilfeller hvor pasienten ikke er frisk nok oppleves det utfordringer knyttet til å få gjennomført tiltakene så tidlig som fire dager etter innleggelsesdato. Det at pasienten selv får satt ord på sine utfordringer bidrar til en tankeprosess hos pasienten selv, og kan også bidra til å styrke relasjonen og gi en opplevelse av økt trygghet i pasient-behandler situasjon. Dog oppleves det noe utfordrende å få pasienter til å se hensikten med tiltakene, samt er det meninger rundt at om pasienter ønsker å bryte behandlingen er det nok uavhengig av om mestringsplan er utfylt eller ikke. En motsetning til dette er at en av klinikerne har stilt spørsmålet «ut i fra engasjement rundt utfylling av mestringsplan kan man kanskje forutse hvem som muligens dropper ut?» 5

8 Tilbakemeldinger fra pasienter vedrørende mestringssamtale og mestringsplan er samtlige positive. Pasientene sier noe om at det bidrar til å «sparke i gang en endringsprosess». De legger vekt på pasient-behandler situasjonen ved å si at de ser det positivt at mestringsplanen synliggjøres i journal slik at alle de ansatte i avdelingen har tilgang til den, at det kan bidra til å forberede personal på risikosituasjoner og at behandleren gjennom en mestringssamtale kanskje blir bedre kjent med pasienten. En pasient ga tilbakemelding om viktigheten av å lage seg egne mestringsstrategier og hvordan det kan gjøre en mer styrket. Det å ha tenkt gjennom ting og være forberedt kan gjøre det lettere å gjennomføre en viktig og riktig handling. 3.3 Implementering Som nevnt tidligere opplevde vi utfordringer rundt å implementere tiltakene i personalgruppa. Disse utfordringene omhandler i særlig grad å få personal til å gjennomføre tiltakene mestringssamtale og mestringsplan med pasientene. Nå skal det sies at oppstart av utprøving av tiltak skjedde i en periode der enheten hadde høyt sykefravær, en utfordrende pasientgruppe og etter hvert gikk enheten inn i ferieavvikling. Dette er faktorer som vi tror høyst sannsynlig har påvirket graden av gjennomføring. Men utover dette har vi erfart at det har vært vanskelig å få tiltakene implementert ordentlig i enheten. Så hva kan denne utfordringen skyldes? Tilbakemeldingen fra personalet sier oss noe om at flere av de ansatte ikke helt så hensikten med tiltakene da man ikke kan vise til at tiltakene har en nytteverdi med tanke på drop-out. Av noen ansatte ble mestringsplan sett på som et «enda» et skjema som de ble pålagt å fylle ut sammen med pasient. Med noen av pasientene syntes personalet at det var utfordrende å arbeide med refleksjon og mestring da pasientene gav uttrykk for at de ikke så hensikten med denne typen samtale og planutvikling. Dette førte til at man i enkelte tilfeller ikke så hensikten ved å bruke tid og ressurser på dette med pasienten. En siste ting som har blitt nevnt i forhold til manglende gjennomføring av tiltakene er at personalet opplever å ha for lite tid til pasientene gjennom dagen til å følge opp nye behandlingstiltak, dette av ulike driftsmessige grunner. Disse tilbakemeldingen og oppfatningene sier oss noe om at ikke alle ansatte var godt nok informert om tanken bak tiltaket og hvordan gjennomføre arbeidet med mestringsplan, noe som førte til manglende eierskap. Det vi i drop-out teamet ser i etterkant av utprøvingen, er at vi burde ha involvert flere av enhetens ansatte i utviklingen av tiltakene og det burde vært lagt ned mer tid på å gi personalet en grundig innføring og opplæring i hensikt og bruk av tiltakene. I all fagutvikling og kvalitetsutvikling er det viktig at ledelsen er engasjert og føler et eierskap til det utviklingsarbeidet som blir gjort samt signaliserer ut i enheten at dette er noe man ønsker å fokusere på. Gjennom dette vil det være lettere å oppnå engasjement hos resten av personalgruppen. Ledelsen av enheten var godt engasjert i arbeidet med utvikling av tiltakene og i oppstarten av utprøvingen, men spørsmålet vi kan stille oss i ettertid er om ledelsen kunne vært mer pådrivende ovenfor enhetens personal underveis i testperioden, og på denne måten bidratt til å skape et større engasjement hos sine ansatte. Her kan vi og stille spørsmål vedrørende om drop-out teamet kunne samarbeidet mer med ledelsen for å få personalgruppa engasjert når vi så gjennomføringa ikke var så høy som ønsket. I etterkant ser vi og at vi manglet pådrivere innad i enhetens personalgruppe, personer som til enhver tid hadde fokus på tiltakene og som gjennom sitt engasjement kunne bidra til å engasjere den resterende personalgruppen. 6

9 4.0 Oppsummering Denne delrapporten fremstiller gjennomføringen av tiltakene som er utarbeidet og iverksatt av dropout teamet i UNN HF s TSB seksjon Russeksjon Tromsø Avrusning. Da det ikke har latt seg gjøre å sammenligne tallene fra oppmøte til og gjennomføring av behandling i prøveperioden med tallene i tilsvarende periode 2014, har vi måtte brukt dette materialet til å fremstille gjennomføringen av tiltakene. Dersom vi hadde kunne hentet ut en rapport fra journalsystemet DIPS kan det likevel være at den ikke kunne si oss noe om tiltakene har hatt effekt på oppmøte til og gjennomføring av behandling. Selv om vi ser at gjennomføringen av tiltakene jevnt over har vært bra stiller vi oss likevel kritisk og spørrende til at 20,4% av pasienter ikke har fått tilbud om forvernsamtale før innleggelse og at 29% av pasientene ikke fikk utarbeidet mestringsplan i løpet av sin innleggelse. Som presentert tidligere tror vi ferieavvikling og sykefravær kan være en bidragende årsak til dette, men vi synes fortsatt disse tallene er noe høy. Sett bort i fra ferieavvikling og sykdomsfravær som årsak har vi gjort oss noen tanker omkring hvorvidt manglede følelse av eierskap til tiltakene eller manglende forståelse av hensikt og nytteverdi kan være medvirkende årsaker. Det har vært en utfordring å få konkrete og mange nok tilbakemeldinger om tiltakene fra klinikere og pasienter. Hva angår skriftlige tilbakemeldinger fra klinikerne var det veldig begrensede besvarelser. Vedrørende de muntlige tilbakemeldingene fra pasienter var det i mange tilfeller en utfordring å få konstruktive tilbakemeldinger. Brukermedvirkning er sentralt i all pasientbehandling og ut i fra erfaring fra klinisk arbeid kjenner vi i drop-out teamet til at pasienter i rusbehandling ofte etterstreber mestringsfølelse. Det å ta steget inn i rusbehandling er for mange veldig vanskelig og utfordrende. Noen har gjort det før og vet derfor hva som møter de av abstinenser, russug, vanskelige tanker og lignende. Andre har ikke vært i behandling før. Uansett utgangspunkt anser vi det som viktig å involvere pasienten i egen behandling og vi ser en viktighet ved å invitere pasientene til å reflektere over egen behandling. Vi ser også en viktighet i å sammen med pasientene bevisstgjøre de fordelene rusbehandling kan gi og vanskelige/utfordrende situasjoner de kan møte underveis i behandlinga. Da vi ikke har kunnet bruke gjennomføringen av tiltakene som vi hadde tenkt, har arbeidsgruppa konkludert med at tiltakene har vært en kvalitetsforbedring i pasientbehandlinga. Denne konklusjonen har vi tatt basert på de tilbakemeldinger vi har fått fra klinikere og pasienter. 7

10 Referanseliste Brorson, Hanne H, Arnevik, Espen Ajo, Rand-Hendriksen, Kim og Duckert, Fanny: Drop-- out from addiction treatment: A systematic review of risk factors. Clinical Psychology Review 33 (2013) Her kan du skrive inn noe annet; Dato eller undertittel, etc. 8

Kartlegging av pasienter som avbryter eller ikke møter til. rusbehandling» ved Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF.

Kartlegging av pasienter som avbryter eller ikke møter til. rusbehandling» ved Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF. Kartlegging av pasienter som avbryter eller ikke møter til rusbehandling ved Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF. Delrapport 1 fra prosjekt «Hindre drop-out fra rusbehandling» ved Psykisk helse- og

Detaljer

Drop-out teamet, Psykisk helse- og rusklinikken v/unn HF

Drop-out teamet, Psykisk helse- og rusklinikken v/unn HF Drop-out teamet, Psykisk helse- og rusklinikken v/unn HF Ved oppstart av dette arbeidet var prosjektgruppen av den oppfatningen at UNN HF har større utfordringer ved at pasienter ikke møter til behandling

Detaljer

Prosjektrapport «Hindre drop-out fra rusbehandling»

Prosjektrapport «Hindre drop-out fra rusbehandling» Prosjektrapport «Hindre drop-out fra rusbehandling» Sluttrapport fra prosjekt «Hindre drop-out fra rusbehandling» ved Psykisk helse- og rusklinikken UNN HF. Utarbeidet av: Prosjektleder Vanja Brox Prosjektmedarbeider

Detaljer

Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt.

Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt. Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt. Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant

Detaljer

Barrierer og utfordringer ved å være i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Intervju av rusavhengige/tidligere rusavhengige og deres hjelpeapparat.

Barrierer og utfordringer ved å være i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Intervju av rusavhengige/tidligere rusavhengige og deres hjelpeapparat. Barrierer og utfordringer ved å være i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Intervju av rusavhengige/tidligere rusavhengige og deres hjelpeapparat. Delrapport 2 fra prosjekt «Hindre drop-out fra rusbehandling»

Detaljer

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet; Avd.overlege Reidar Høifødt, Psykisk helse og rusklinikken, UNN, mars -16 Problemstilling og idé Vi antar

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune 01.01.2019: Pakkeforløpene Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Tre pakkeforløp klare fra 1. januar 2019 Pakkeforløp

Detaljer

Læring - utvikling - mestring

Læring - utvikling - mestring Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.

Detaljer

Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling?

Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling? Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling? Bergen, 2018 Anne Lill Njå & Sverre Nesvåg Bakgrunn Drop-out (og særlig tidlig drop-out) negativ innvirkning på behandlingsresultatet

Detaljer

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Tvang innen TSB. «Hvordan ivaretar TSB tvang overfor mennesker med rusmiddelavhengighet før, under og etter innleggelse»?

Tvang innen TSB. «Hvordan ivaretar TSB tvang overfor mennesker med rusmiddelavhengighet før, under og etter innleggelse»? Tvang innen TSB «Hvordan ivaretar TSB tvang overfor mennesker med rusmiddelavhengighet før, under og etter innleggelse»? Tema Før innleggelse Under innleggelse avrusning Under innleggelse døgnbehandling

Detaljer

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Hovedmål Utarbeide og implementere en tverrfaglig modell for forsterket team Nordkappmodellen Utvikle en

Detaljer

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Innhold i pakkeforløp Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk lidelse og/eller rus-

Detaljer

«Å stå i pakkeforløp» Fra logistikk- til kvalitetsreform Ledersamling Klinikk for psykisk helse og avhengighet

«Å stå i pakkeforløp» Fra logistikk- til kvalitetsreform Ledersamling Klinikk for psykisk helse og avhengighet «Å stå i pakkeforløp» Fra logistikk- til kvalitetsreform Ledersamling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Thon Hotell Opera 15. mai 2019 Ingrid Breder Waller Kodefaglig rådgiver Petter Bugge Prosjektleder

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp Nasjonalt topplederprogram Unni Korshavn LAR-Midt pr. uke 16. 2010 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Legemiddelassistert rehabilitering

Detaljer

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus Hvem er du? Miljøterapi som terapeutisk relasjonsarbeid Hva skaper en god atmosfære i sengeposten? Fokus på engasjement Støtte opp om pasientens mestring Struktur

Detaljer

Pasientsikkerhetskonferansen 2018 Parallellsesjon P8a, 13:00 14:15 Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid innen psykisk helse og rus

Pasientsikkerhetskonferansen 2018 Parallellsesjon P8a, 13:00 14:15 Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid innen psykisk helse og rus Pasientsikkerhetskonferansen 2018 Parallellsesjon P8a, 13:00 14:15 Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid innen psykisk helse og rus OUS, Avdeling Rus- og Avhengighetsbehandling, Seksjon Rus- og Avhengighetsbehandling

Detaljer

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

Nordlandsklinikken prøver KOR-verktøy 2012/2014

Nordlandsklinikken prøver KOR-verktøy 2012/2014 Nordlandsklinikken prøver KOR-verktøy 2012/2014 Li< om Nordlandsklinikken Ê Største rusbehandlingsinsctusjon i Nord-Norge Ê Seksjon ved Psykisk helse-og rus klinikken UNN. Ê To enheter: Avrusing med 8

Detaljer

HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS?

HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS? 1 HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS? Fagrådets nasjonale ruskonferanse14. og 15. september, minisemiar Hege Tvedt, ruskonsulent/sosionom Ruskonsulent ordningen ved SUS 2 Helse

Detaljer

Milepælsmøter Seksjon rus- og avhengighetsbehandling voksen ( )

Milepælsmøter Seksjon rus- og avhengighetsbehandling voksen ( ) Milepælsmøter Seksjon rus- og avhengighetsbehandling voksen (16.09.2015) Organisering innenfor Oslo Universitetssykehus HF Klinikk psyk. helse og avhengighet Rus- og avhengighetsbehandling, avdeling Anne

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

Bruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KOR og noen foreløpige data. Arvid Skutle Bergensklinikkene

Bruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KOR og noen foreløpige data. Arvid Skutle Bergensklinikkene Bruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KR og noen foreløpige data Arvid Skutle Bergensklinikkene KR Klient g Resultatstyrt praksis Lokal undersøkelse: Hva mener behandlerne?

Detaljer

Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus

Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial-

Detaljer

STATUS RAPPORT. Brukerstyrte Innleggelser. en Pilot

STATUS RAPPORT. Brukerstyrte Innleggelser. en Pilot STATUS RAPPORT Brukerstyrte Innleggelser en Pilot 2014-2015 Innholdsfortegnelse Brukerstyrte Innleggelser en Pilot 2014-2015... 3 Organisering av prosjektet... 3 Hovedmål:... 4 Delmål:... 4 Brukerstyrt

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH

EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Litteraturhuset

Litteraturhuset Litteraturhuset 20.11.2017 Hvilke utfordringer og muligheter skaper innføringen av pakkeforløp for rusavhengige? Av Tommy Sjåfjell Mail: tommys@a-larm.no Facebook: Et Bedre liv, eller @pasientundervisning

Detaljer

Måling og evaluering. Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Måling og evaluering. Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Måling og evaluering Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Formålet med måling og evaluering Følge med på om målene blir oppnådd justere kursen underveis hvis nødvendig Benytter flere

Detaljer

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk

Detaljer

Høringssvar - Pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Høringssvar - Pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høringssvar - Pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Navn: Tiltak/organisasjon: Fagrådet Rusfeltets hovedorganisasjon Nr: Overordnede innspill Kommentarer:

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for kvalitetssikring av pasientforløpsavtalen mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Behandlet og godkjent av Dato Merknad Samarbeidsforum Ahus

Detaljer

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Innhold i pakkeforløp sentrale elementer Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk

Detaljer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 2017 Hva er TSB Del av spesialisthelsetjenesten, på linje med psykisk helsevern og somatikk. Medisinsk-, psykolog- og sosialfaglig behandlingstilbud («tverrfaglig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Nydalen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Nydalen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Nydalen Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk,

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt

Detaljer

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne Navn: Tor Levin Hofgaard/AFJ Tiltak/organisasjon: Norsk Psykologforening Nr: Overordnede innspill

Detaljer

Måling og evaluering

Måling og evaluering Måling og evaluering Formålet med måling og evaluering Følge med på om målene blir oppnådd justere kursen underveis hvis nødvendig Benytter flere ulike datakilder Mest mulig helhetlig bilde av utviklingen

Detaljer

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,

Detaljer

KOMMUNENS ROLLE I PAKKEFORLØP HVORDAN KOMME I GANG? Kari Hjertholm Danielsen Rådgiver KoRus - Nord

KOMMUNENS ROLLE I PAKKEFORLØP HVORDAN KOMME I GANG? Kari Hjertholm Danielsen Rådgiver KoRus - Nord KOMMUNENS ROLLE I PAKKEFORLØP HVORDAN KOMME I GANG? 18.10.2019 Kari Hjertholm Danielsen Rådgiver KoRus - Nord Hjemme/kommune Sp.htj. Hjemme/kommune PAKKEFORLØP Hjemme/kommune Spes Hjem/kommune MÅLSETTING

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer

Detaljer

VEILEDER OG KOORDINATORSAMLING TROMSØ 2019 VEILEDNINGEN/TIDLIG INN ARBEIDET

VEILEDER OG KOORDINATORSAMLING TROMSØ 2019 VEILEDNINGEN/TIDLIG INN ARBEIDET VEILEDER OG KOORDINATORSAMLING TROMSØ 2019 VEILEDNINGEN/TIDLIG INN ARBEIDET DEL I: GENERELT OM VEILEDNINGEN/TIDLIG INN ARBEIDET 3 kommuner sammen, Moskenes, Flakstad og Vestvågøy, jordmødrene Toril og

Detaljer

1.INTEGRERT BEHANDLING

1.INTEGRERT BEHANDLING Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

ROP effekt av integrert behandling

ROP effekt av integrert behandling ROP effekt av integrert behandling Lars Lien Leder, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS-1948 BEHANDLING Hva er integrert behandling? Hvorfor er den mer effektiv enn

Detaljer

Bedre samhandling rundt de sykeste pasientene

Bedre samhandling rundt de sykeste pasientene Bedre samhandling rundt de sykeste pasientene Opprettelse av sykepleierfunksjon som ROPkoordinator Psykisk helse og Rus konferansen 2017 ved spesialsykepleier Anette Getz Skotvedt Hva er Legemiddelassistert

Detaljer

Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt

Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt Nettverkssamling for helse- og omsorgsledere og kommuneoverleger i Troms Finnsnes 7. desember 2018 Målsetting Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet

Detaljer

Hvem skal i pakkeforløp

Hvem skal i pakkeforløp Hvem skal i pakkeforløp Kan pasienter takke nei til pakkeforløp? Det er ikke et alternativ å takke nei til pakkeforløp, med mindre pasienten også takker nei til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Skal

Detaljer

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15

Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Kan overdoser forebygges ved å styrke samhandling og sikre overganger? LAR nettverk 26.11.15 Nasjonal overdosestrategi 2013 2018 «Ja visst kan du bli rusfri - men først må du overleve» Bakgrunn: Norge

Detaljer

Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester

Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester NBUP`s lederkonferanse Effektmål og kvalitet i Bup «Hvordan kan vi få vite at det vi gjør er hjelpsomt?» Trondheim 8. mai 2019 «Pakkeforløp psykisk helsevern

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Dilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk

Dilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk Dilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk Pernille Næss Prosjektleder ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Klinikk psykisk helse og avhengighet KEK - Tverrfaglig sammensatt - Drøfting av saker

Detaljer

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk Rus og psykiatri under samme tak som somatikk Helsefaglig og helsepolitisk konferanse i Narvik 25/9-18 Andreas Holund, seksjonsoverlege Russeksjon Narvik, UNN Fastlege Narvik Historisk 1980 tallet: psykiater

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling

Detaljer

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde

Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde 16.06.2016 Prosessen med å gjennomføre medarbeiderundersøkelse Evaluering av prosessen Forberedelser Felles handling og oppfølging

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Elektronisk tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Referanse: 16/32343 Tilbakemelding: Vær

Detaljer

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Scandic Lerkendal 7mars Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS 3 ambulante team ved Tiller DPS AAT - Ambulant akutteam ACT - Assertive community treatment

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre

TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING av rusmisbruk hos eldre ARTIKKEL Av: Sonja Mellingen, KoRus - vest Bergen og Knut Arne Gravingen, KoRus - Øst I Voss og Gjøvik kommuner er det igangsatt kartlegging av rusforbruket

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver Bidra til kompetanseutvikling Delta i forskning og etablering av nasjonale forskernettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015 ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015 Hvem er vi? En psykolog, 10 ruskonsulenter og avdelingsleder Sosialtjenesten, 3 ulike team (utredning, oppfølging

Detaljer

Medikamentfrie behandlingstilbud til psykoselidelser

Medikamentfrie behandlingstilbud til psykoselidelser MEDIKAMENTFRIE BEHANDLINGSTILBUD TIL PSYKOSELIDELSER Medikamentfrie behandlingstilbud til psykoselidelser Bakgrunn I oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2015 ble det satt følgende

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager - 2018 Innledning Denne veilederen er utarbeidet for å kunne gi tips og ideer til personalets arbeid i

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner og fagmiljøer i alle deler av helsetjenesten 2 Pakkeforløpene er nasjonale normgivende

Detaljer

Drop-out prosjektet. Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF Delrapport 2

Drop-out prosjektet. Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF Delrapport 2 Drop-out prosjektet Avd. for rus- og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF Delrapport 2 1 Drop-out prosjektet Delrapport 2 Pasientforløp og drop-out i overgang fra Avd. for rus- og avhengighetsbehandling

Detaljer

Foreldremøter for foreldre med rusproblemer.

Foreldremøter for foreldre med rusproblemer. Foreldremøter for foreldre med rusproblemer. Forord I 2014 fikk Voksne for Barn prosjektmidler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering til å gjennomføre et prosjekt med å gjennomføre Foreldremøter til foreldre

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Kunnskapssenteret. Flytskjema

Kunnskapssenteret. Flytskjema Kunnskapssenteret Flytskjema Et flytskjema er et verktøy for å kartlegge arbeidsprosessene i en organisasjon eller mellom flere organisasjoner. Ved å reflektere sammen over flytskjemaet kan man utvikle

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen. Nasjonalt topplederprogram, kull 15

Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen. Nasjonalt topplederprogram, kull 15 Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen Nasjonalt topplederprogram, kull 15 Camilla Aanestad November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring Opprettelsen

Detaljer

RAPPORT Fra Til SunHF, januar 2014

RAPPORT Fra Til SunHF, januar 2014 RAPPORT Fra Til SunHF, januar 2014 Innledning Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender har vært en treårig kampanje som skal redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten i Norge. I trygge hender

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

noen foreløpige resultater og utfordringer

noen foreløpige resultater og utfordringer Sidsel Sverdrup og Lisbet Borge Evaluering av TEDD noen foreløpige resultater og utfordringer Erfaringskonferansen, RKDD Lillehammer 23.september - 2010 1 Evaluering av TEDD Bakgrunn TEDD = Tverrfaglig

Detaljer

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2 Kokebok for einnsyn Verktøy for å kartlegge holdninger Versjon 0.2 Innholdsfortegnelse Side Tema 03 Hvorfor kartlegge holdninger? 04 Metoder for å kartlegge holdninger 10 Hvordan dokumentere funn 11 Funnark

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

«Snakk om forbedring!»

«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER KRAGERØ KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD

INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Underveisevaluering pulje 2 - barnehage udir.no Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er

Detaljer

Forbedringsprosjektet Psykisk helsevern og rusbehandling Sykehuset Østfold

Forbedringsprosjektet Psykisk helsevern og rusbehandling Sykehuset Østfold Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Forbedringsprosjektet Psykisk helsevern

Detaljer