Vedlegg 5 Høyringsnotat om endringar i læreplan i samfunnsfag og i læreplan i samfunnsfag samisk

Transkript

1 Vår saksbehandlar: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: Dykkar dato: Vår referanse: 2010/4030 Dykkar referanse: Vedlegg 5 Høyringsnotat om endringar i læreplan i samfunnsfag og i læreplan i samfunnsfag samisk 1. Innleiing Utdanningsdirektoratet sender med dette på høyring forslag til endringar i læreplan i samfunnsfag og i læreplan i samfunnsfag samisk i grunnskolen og vidaregåande opplæring. Forslaga har som mål å tydeleggjere dei grunnleggjande ferdigheitene. Vi foreslår følgjande endringar: Justert formålstekst, sjå avsnitt 4.1 Endringar i hovudområda, sjå avsnitt 4.2 Reviderte beskrivingar av grunnleggjande ferdigheiter, sjå avsnitt 4.3 Endringar i kompetansemål, sjå avsnitt 4.4 Vedlegg 5A er forslag til revidert læreplan i samfunnsfag, mens vedlegg 5B er forslag til revidert læreplan i samfunnsfag samisk. Endringane i samfunnsfag må ein sjå i samanheng med innføringa av valfag på ungdomstrinnet og avviklinga av faget elevrådsarbeid. For å sikre at elevane skal kunne jobbe med elevdemokrati og medverknad, er det forskriftsfesta ein rett til dette i forskrift til opplæringslova 1-4a og i forskrift til privatskolelova 2A-5a. 2. Bakgrunn Bakgrunnen for å justere læreplanane i samfunnsfag er evalueringar av Kunnskapsløftet som viser at arbeidet med dei grunnleggjande ferdigheitene, å kunne lese, å kunne skrive, å kunne rekne, munnlege ferdigheiter og digitale ferdigheiter, enno ikkje er tekne tilstrekkeleg på alvor ved skolane 1. Kunnskapsdepartementet har på denne bakgrunn bedt Utdanningsdirektoratet om å foreslå endringar som legg til rette for systematisk utvikling av dei fem grunnleggjande ferdigheitene med tydeleg progresjon og i samsvar med eigenarten ved samfunnsfaget. Dette inneber at dei fem grunnleggjande ferdigheitene skal tydeleggjerast i læreplanen i samfunnsfag og i samfunnsfag samisk. Læreplanen i samfunnsfag for vidaregåande opplæring vart justert i 2010 (samisk plan i 2011) for å gjere han meir relevant for alle utdanningsprogramma, og for å sikre ein betre progresjon i 1 Møller, Jorunn, Tine S. Prøitz og Petter Aasen (red.) (2010): Kunnskapsløftet tung bør å bære? Oslo: NIFU STEP. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 10 faget. Kompetansemåla skulle tilpassast opplæringa på ulike utdanningsprogram, og slik ha relevans for alle elevane. Kunnskapsdepartementet vil styrkje demokratimåla i læreplanen i samfunnsfag i denne revisjonen. Faget elevrådsarbeid blir avvikla for å frigjere timar til valfag på ungdomstrinnet. Samtidig er det ikkje ønskjeleg at avviklinga av elevrådsarbeid som fag fører til at demokratimåla i LK06 blir færre eller svekte. Derfor er mål som omhandlar demokratisk deltaking, val og medverknad, innarbeidde i den reviderte læreplanen i samfunnsfag. 3. Gjeldande læreplan i samfunnsfag Læreplanen i samfunnsfag er gjennomgåande for grunnskolen og vidaregåande opplæring. Noverende læreplan er strukturert i dei tre hovudområda Historie, Geografi og Samfunnskunnskap for grunnskolen. I vidaregåande opplæring er hovudområda i gjeldande læreplan Individ og samfunn, Arbeids- og næringsliv, Politikk og demokrati, Kultur og Internasjonale forhold. Hovudområda utfyller kvarandre, og ein må sjå dei i samanheng. Samfunnsfaget har kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn i grunnskolen, og etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring. Kvar av dei grunnleggjande ferdigheitene i faget er det gjort greie for i eigne beskrivingar, med unntak av munnlege og skriftlege ferdigheiter som har felles beskriving i gjeldande plan. 4. Direktoratets forslag til endringar i læreplanen i samfunnsfag I dette kapitlet grunngjev vi dei endringane som er foreslått. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2 ligg til grunn for forslaget til endringar (sjå det felles høyringsbrevet side 3). Formålet med endringane er å leggje til rette for systematisk utvikling av dei grunnleggjande ferdighetene med tydelig progresjon og i samsvar med eigenarten ved samfunnsfaget. Dette gjeld både for læreplan i samfunnsfag og i samfunnsfag samisk. Vedlegg 5A og 5B viser forslag til reviderte læreplanar i samfunnsfag. Alle endringsforslaga til læreplanen finn ein i utkastet til revidert læreplan. 4.1 Formål med faget I formålsbeskrivinga foreslår vi totalt fire tillegg i teksten, og enkelte språklege og omgrepsmessige presiseringar. Språklege og omgrepsmessige presiseringar Vi foreslår gjennomgåande å erstatte ordet individ med elev i formålsteksten. Grunngjevinga for dette er å synleggjere eleven som individ og som del av eit kollektiv. I siste avsnitt i formålet, Faget skal gje elevane større evne til å tenkje fritt, perpektivrikt, kritisk, og tolerant, foreslår vi å føye til ordet solidarisk. Vi meiner dette tillegget tydeleggjer verdimandatet i samfunnsfaget. Vidare foreslår vi å leggje og evna til i setninga Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar, for å presisere at det å søkje kunnskap er eit spørsmål både om motivasjon og om ferdigheiter. I siste setninga er ordet påverke lagt til for å presisere medborgarrolla som blir uttrykt gjennom heile avsnittet. 2

3 Side 3 av 10

4 Side 4 av 10 Tillegg i teksten Vi foreslår tillegg i formålsteksten i det første, andre og tredje avsnittet. Formålet er å styrkje den heilskaplege tilnærminga til demokrati og medborgarskap i læreplanen. Eit av tillegga i det første avsnittet handlar om korleis samfunnet skal medverke til at elevane utviklar seg til myndige og modne medborgarar. Det andre tillegget fokuserer på makt og maktutøving i fortid og notid. Gjennom tillegga er delar av hovudområdet Medvirkning frå læreplanen i faget elevrådsarbeid innarbeidd. Det same gjeld element frå kompetansemål om kompromiss og konflikthandtering i hovudområdet Selvstendighet og samarbeid. Samla sett skal tillegga medverke til å synleggjere det ansvar faget har for å fremje både forståing og utøving av aktiv demokratisk deltaking og samfunnsdeltaking. Teksttillegget i det andre avnittet fokuserer på at samfunnsfaget både skal fremje forståing av og kunnskap om arenaer for nasjonalt og internasjonalt samarbeid og politikk. Tillegget skal tydeleggjere at å lære å tenkje fritt, perspektivrikt og kritisk er eit sentralt formål med faget. Derfor er konflikt, samarbeid og bruk av makt og medverknad kopla til politikk i den reviderte formålsteksten. Teksttillegget i det tredje avsnittet omtaler mennesket som reflekterande, handlande og moralsk ansvarleg. Dette skal medverke til å balansere individ- og gruppeorienteringa i læreplanen. Det individuelle ansvaret er sterkare vektlagt enn tidlegare ved å innarbeide kompetansemål om gruppepress frå hovudområdet Selvstendighet og samarbeid frå læreplanen i elevrådsarbeid. I teksttillegget ligg det òg ei justering frå å vere ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine til å vere ansvarleg for handlingane sine. Dette samsvarer betre med viktige rettsstatlege prinsipp. Vi ber særleg om høyringsinstansane sitt syn på om revidert formålsbeskriving for samfunnsfag medverkar til å tydeleggjere mål om demokratisk deltaking og medborgarskap i samfunnsfag. 4.2 Hovudområde i faget Utdanningsdirektoratet foreslår å innføre eit nytt gjennomgåande hovudområde i samfunnsfag, Utforskaren. Vidare foreslår vi å slå saman dei to hovudområda Individ og samfunn og Kultur på Vg. Vi foreslår å justere tekstane som beskriv hovudområda, for at dei skal vere i samsvar med endringsforslaga i kompetansemåla. Hovudområda i samfunnsfag vil etter dei foreslåtte endringane sjå slik ut, med endringar i kursiv: Årstrinn Hovudområde Utforskaren Historie Geografi Samfunnskunnskap Vg Utforskaren Individ, samfunn og kultur Arbeids og næringsliv Politikk og demokrati Internasjonale forhold

5 Side 5 av 10 Innføring av hovudområdet Utforskaren for grunnskolen og i Vg Direktoratet foreslår å innføre eit nytt gjennomgåande hovudområde i samfunnsfag og kalle det Utforskaren. Hovudområdet er utarbeidd etter modell av Forskerspiren i naturfag, og har kompetansemål etter 4., 7., 10. trinn og etter Vg1/ Vg2. Formålet med Utforskaren er å ha eit eige hovudområde der samfunnsvitskaplege metodar står sentralt, det vil seie metodar det er viktig å bruke i tilknyting til dei andre hovudområda. Utforskaren vil ha eit særskilt ansvar for å vise kva dei grunnleggjande ferdigheitene i samfunnsfag inneber, og synleggjere progresjonen i kvar av dei. Utforskaren legg vekt på bruk og kritikk av kjelder utvikling og oppbygging av samfunnsfagleg forståing analyse, vurdering, presentasjon og diskusjon av kunnskap Utforskaren skal medverke til å synleggjere heilskapen i samfunnsfaget. I beskrivinga av hovudområdet heiter det at fordi hovudområdet grip over i dei andre hovudområda i faget, arbeider ein gjerne med kompetansemåla i dette hovudområdet samstundes med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Utforskaren består av kompetansemål som uttrykkjer samfunnsfagleg kompetanse og grunnleggjande ferdigheiter som er felles for alle hovudområda. Fleire kompetansemål i gjeldande læreplan er omarbeidde og lagde til Utforskaren. Derfor er det foreslått å stryke eller justere heile eller delar av kompetansemåla i gjeldande læreplan. Utforskaren synleggjer progresjonen ved at dei same ferdigheitene og fagkompetansane er uttrykte på ulike nivå og trinn. Her er eit eksempel på kompetansemål i Utforskaren som tydeleggjer å kunne rekne i samfunnsfag, og som viser progresjonen på ulike trinn: Kompetansemål etter 4. trinn: bruke strategiar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og lage, presentere og forklare enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar Kompetansemål etter 7. trinn: bruke informasjon i tabellar og diagram, lage modeller, bruke ulike sentralmål, og gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning Kompetansemål etter 10. trinn: bruke statistikk frå ulike kjelder og sentralmål for å skildre variasjon i samfunnsfaglege drøftingar, og vurdere om statistikken gjev påliteleg informasjon Kompetansemål etter Vg: finne, rekne med, tolke og drøfte samanfallande og motstridande informasjon frå statistiske kjelder i arbeidet med samfunnsfaglege problemstillingar På grunn av det nye hovudområdet Utforskaren foreslår vi strykingar og justeringar i fleire kompetansemål. Eksempel på dette er vist i kapittel 4.4. Samanslåing av hovudområda Individ og samfunn og Kultur på Vg På Vg foreslår vi å slå saman dei to hovudområda Individ og samfunn og Kultur.

6 Side 6 av 10 Grunngjevinga er først og fremst at dei to hovudområda grensar over i og utfyller kvarandre tematisk. Samanslåinga inneber ikkje fleire eller nye kompetansemål, men vi foreslår å justere beskrivinga av hovudområdet ved å flette dei to gjeldande beskrivingane saman. Vi ber særleg om høyringsinstansane sitt syn på om Utforskaren tydleggjer fagkompetansen samfunnsfaget. det er rimeleg å slå saman hovudområda Individ og samfunn og Kultur på Vg. 4.3 Beskriving av grunnleggjande ferdigheiter i faget Vi foreslår å endre alle tekstane om dei grunnleggjande ferdigheitene. Vidare foreslår vi å dele omtalen av skriftlege og munnlege ferdigheiter. Tekstane om dei grunnleggjande ferdigheitene er justerte for å medverke til systematisk utvikling og progresjon i grunnleggjande ferdigheiter i kompetansemåla. Tekstane består av ei beskriving av kva den enkelte ferdigheit er, og ei progresjonsbeskriving som viser korleis den enkelte ferdigheit blir utvikla (sjå felles høyringsbrev side 3-4). Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg er endra til å kunne skrive og til munnlege ferdigheiter. Formålet med dette er å tydeleggjere kva som er kjernen i det samfunnsfaglege ved kvar av desse ferdigheitene. Vi ber særleg om høyringsinstansane sitt syn på om tekstane tydeleggjer kva grunnleggjande ferdigheiter inneber i samfunnsfag. 4.4 Kompetansemål i faget Vi foreslår endringar i kompetansemåla i faget for å tydeleggjere dei grunnleggjande ferdigheitene og synleggjere progresjonen. Forslaget om å innføre Utforskaren inneber ikkje vesentleg endring i talet på kompetansemål. Det er òg gjort ein del endringar i kompetansemåla for å innarbeide element frå læreplanen i elevrådsarbeid. Enkelte justeringar er foreslått fordi dei inneber harmonisering mellom læreplanen i samfunnsfag og læreplanen i samfunnsfag samisk. Andre justeringar skal sikre det fleirkulturelle perspektivet i læreplanen. Strykingar av heile eller delar av kompetansemål på grunn av innføringa av Utforskaren Det er foreslått å stryke fleire kompetansemål fordelte på dei ulike trinna i gjeldande læreplan, fordi innhaldet er innarbeidd i Utforskaren. I andre tilfelle er det foreslått å stryke delar av kompetansemål med same grunngjeving. Eit eksempel frå Uforskaren på 10. trinn er planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte undersøkingar om samfunnstilhøve i fortid og samtid, og vurdere arbeidsprosess og resultat og som fører til forslag om å stryke gjeldande kompetansemål i Samfunnskunnskap på 10. trinn: planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata Kompetansemålet er gjort meir generelt for å famne heile samfunnfaget, elles er innhaldet, etter vår meining, i prinsippet det same.

7 Side 7 av 10 Eit eksempel på eit kompetansemål i Utforskaren på 4. trinn som fører til forslag om å stryke delar av eit gjeldande kompetansemål i Geografi på same trinn: plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket, landa i Norden, verdshava og verdsdelane på kartskisser, og finne geografiske nemningar på globus og kart På grunn av dette kompetansemålet i Utforskaren er det foreslått å endre delar av gjeldande kompetansemål i Geografi på 4. trinn: samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk Kompetansemålet er foreslått endra til samtale om stader, folk og språk, og planleggje og presentere reiser Her blir òg dette kompetansemålet frå gjeldande plan innarbeidd: planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett Justeringar i gjeldande kompetansemål for å tydeleggjere grunnleggjande ferdigheiter Det er gjort mindre justeringar i fleire gjeldande kompetansemål for å synleggjere grunnleggjande ferdigheiter og tydeleggjere progresjonen. Eit eksempel på eit gjeldande kompetansemål som er foreslått justert, er dette i Historie på 4. trinn: fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg Her er det foreslått å erstatte fortelje med presentere, fordi eit meir strukturerande og aktivt verb som inngang til temaet kan styrkje tilrettelegginga av arbeidet med munnlege ferdigheiter. Eit anna eksempel kan hentast frå hovudområdet Politikk og demokrati på Vg, der eit gjeldande kompetansemål lyder: identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader Her foreslår vi å erstatte identifisere med analysere for å sikre progresjonen i munnleg og skriftleg ferdigheit frå 10. trinn. Eksempla over er ikkje uttømmande, men dei gjev eit bilete av den tenkjemåten som ligg til grunn for tydeleggjeringa av dei grunnleggjande ferdigheitene og den progresjonen dei har. Endringar i gjeldande kompetansemål for å innarbeide læreplanen i elevrådsarbeid Vi foreslår endringar i kompetansemål på 7. trinn, 10. trinn og Vg som vedrører demokrati, maktinsitiusjonar og valordning under hovudområdet Samfunnskunnskap. Formålet med endringane er å få innarbeidd sentrale element frå læreplanen i elevrådsarbeid. Eit eksempel på justeringar kan hentast frå Samfunnskunnskap på 7. trinn. Her er det foreslått to nye kompetansemål for å innarbeide læreplanen i elevrådsarbeid:

8 Side 8 av 10 forklare kva eit politisk parti er og gjere greie for nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg gjere greie for plikter, rettar og høve til medverknad barn og unge har På 10. trinn foreslår vi å endre følgjande kompetansemål: gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati Forslag til endra kompetansemål: gje døme på kva samarbeid, medverknad, demokrati og deltaking inneber nasjonalt, lokalt, i foreiningar og elevråd Endringa skal gjere målformuleringane om politikk meir konkrete, og dermed medverke til å styrkje føresetnadene for demokratisk deltaking, noko som er sentralt i læreplanen for elevrådsarbeid. Endringar for å sikre oppfølging av Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 3 Her er det foreslått ei endring på 10. trinn i Samfunnskunnskap og ei justering av eit kompetansemål under Individ, samfunn og kultur på Vg. På 10. trinn i Samfunnskunnskap foreslår vi eit nytt kompetansemål for å styrkje haldningar mot vald i nære relasjonar: analysere kjønnsroller i seksuelle framstillingar og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep I tillegg er det foreslått ei justering i eit kompetansemål under Individ, samfunn og kultur på Vg, der seksuelle overgrep er lagt til saman med kriminalitet: analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep, drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer Dette er gjort for å tydeleggjere at seksuelle overgrep er blant dei formene for kriminalitet som bør analyserast, og fordi ikkje alt som blir opplevd som eit overgrep per i dag, er tydeleg straffbart. Justeringar for å sikre det fleirkulturelle perspektivet i læreplanen Det er foreslått justeringar i eit kompetansemål på 10. trinn og eit på Vg som skal sikre det fleirkulturelle perspektivet i læreplanen. På 10. trinn under Samfunnskunnskap er det foreslått å justere kompetansemålet drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer til gje døme på korleis oppfatningar om tilhøvet mellom kjærleik og sekualitet kan variere i og mellom kulturar Justeringa tydeleggjer at kulturar ikkje er monolittiske og statiske, noko som er viktig for eit fungerande demokrati, i tillegg til å vere sentralt for å utvikle forståing, toleranse og motstand mot rasisme. 3 Direktoratet vart i samband med oppfølging av Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, bedt av departementet om å vurdere om kompetansemål i læreplanane tydelegare kan fremje elevane sine haldningar mot vald, krenkingar, vald knytt til seksualitet og vald i nære relasjonar.

9 Side 9 av 10 På Vg under hovudområdet Individ, samfunn og kultur er dette kompetansemålet foreslått justert frå beskrive hovudtrekk ved kulturen til nokre minoritetar i Noreg, og drøfte utfordringar i fleirkulturelle samfunn til diskutere kva som kjenneteiknar kulturen til nokre etniske minoritetar i Noreg, og i kva grad etnisk og kulturell variasjon skapar moglegheiter og utfordringar Justeringa er gjord fordi det er problematisk å gi inntrykk av at det er enkelt å beskrive kva som kjenneteiknar kulturen til bestemte grupper i befolkninga. I tillegg innarbeider justeringa gjeldande kompetansemål frå det same hovudområdet, og som derfor er foreslått stroke: gje døme på korleis religion og etnisk variasjon påverkar samfunn og kultur Vi ber særleg om høyringsinstansane sitt syn på om kompetansemåla i samfunnsfag uttrykkjer tydeleg progresjon i - munnlege ferdigheiter - å kunne skrive - å kunne lese - å kunne rekne - digitale ferdigheiter sentrale element frå læreplanen i elevrådsarbeid er godt nok innarbeid i revidert læreplan 4.5 Omfang i læreplanene Endringane som er foreslått i læreplanen i samfunnsfag, har ikkje til formål å føre til ein meir omfattande læreplan. Utforskaren består av 34 kompetansemål, mens det er foreslått å stryke 36 kompetansemål i gjeldande plan. Kompetansemåla i Utforskaren tydeleggjer grunnleggjande ferdigheter og faglig innhald som på ulikt vis allereie er uttrykte i gjeldande læreplan, og skal ikkje føre til nytt innhald i faget. Alle hovudområda skal ein sjå i samanheng og arbeide med dei parallellt. 4.6 Samfunnsfag og samfunnsfag samisk Vi foreslår justeringar i alle dei tre gjeldande kompetansemåla på 4., 7. og 10. trinn i Historie som omhandlar samane, deira historie og kultur. Grunngjevinga for justeringane er knytt til periodeavgrensinga i gjeldande læreplan, som ikkje er tilpassa samisk historie og kultur. Forslaga om justeringar plasserer tidsskille ved hendingar som representerer reelle endringar i og for samiske samfunn. Det er ikkje foreslått justeringar i det samiske innhaldet i den samiske planen, og det er heller ikkje foreslått endringar i den samiske planen der han skil seg frå den nasjonale planen. 5. Reglar om sluttvurdering Det er ikkje foreslått endringar i reglane som sluttvurdering. 6. Økonomiske og administrative konsekvensar Forslaga vil ikkje ha vesentlege økonomiske eller administrative konsekvensar for kommunar eller fylkeskommunar.

10 Vedlegg 5A Forslag til læreplan i samfunnsfag Vedlegg 5B Forslag til læreplan i samfunnsfag samisk Side 10 av 10