Veien gjennom VIDEREGÅENDE
|
|
- Esben Skoglund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veien gjennom VIDEREGÅENDE FYR-prosjektet i Akershus Innramming, relevansbegrepet og samarbeidsprinsipper Oktober 2013: Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregående opplæring
2 Forord Akershus fylkeskommune ved avdeling for videregående opplæring (AVO) har som en del av Ny GIV overgangsprosjektet tidligere utarbeidet de to heftene «Veien mot og gjennom videregående Ny GIV-metodikken: Elevtilnærming og praksisprinsipper» og «Veien mot og gjennom videregående Ny GIV og arbeidet med grunnleggende ferdigheter Strategi- og veiledningshefte.» Tilbakemeldingene har vært overveiende positive. Både skoleledere og lærere i Akershusskolen opplever heftene som en inspirerende og bruksrelevant innramming av hva forskningen viser er betingelsene for at undervisning gir gode læringseffekter for elever på alle trinn i grunnopplæringen. AVO har nå laget et nytt hefte som er spisset mot FYR-prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans) i videregående opplæring. I Akershus er FYR betraktet som en del av den allmenne Ny GIV-satsingen. Dette gjenspeiler seg i heftet i beskrivelsen av hvordan prosjektet er organisert og innrettet i Akershus, og ved at det gis en inngående analyse av relevansbegrepet som utgangspunkt for produksjon og spredning av gode og yrkesrettede undervisningsopplegg. Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i AVO, har hatt hovedansvaret for å lage heftet. I tilblivelsesprosessen har også prosjektleder Øyvind Sæteren gitt tilbakemeldinger på innholdet. I sum gir heftet, og oversikten over ulike ressurser i FYR-arbeidet, et godt grunnlag for å gjøre opplæringen for elevene i Akershusskolen mer relevant og meningsfull både i klasserommene og ute på verkstedene. Alf Skaset fylkesdirektør 2
3 Innhold 1. Hva er FYR? Overordnede nasjonale prosjektføringer Nettverk og verktøy for erfaringsdeling Dimensjonene i FYR-arbeidet Yrkesretting: Et virkemiddel som ikke begrenser seg til yrkesfagene FYR i Akershus: Organisering, begreper og egen fagside Organisering av prosjektet Definisjon av nøkkelbegreper koplet opp mot fagsiden Mer utdypende om relevansbegrepet Ulike relevanstyper og formelen for relevans Relevansbegrepet i en større og samfunnsmessig sammenheng Prinsipper for spredning og faglærersamarbeidet i Akershusskolen Vedlegg: FYR-malen i Akershus Lenker til åpne ressurser i FYR-arbeidet
4 1. Hva er Fyr? 1. 1 Overordnede nasjonale prosjektføringer FYR er en forkortelse for Fellesfag Yrkesretting Relevans. Videre er FYR-prosjektet plassert som et delprosjekt under Ny GIV overgangsprosjektet, hvor formålet er økt gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Dette skal særlig skje gjennom et systematisk og varig samarbeid mellom fylkeskommunene og kommunene rundt svakt presterende elever. De nasjonale tallene viser at om lag halvparten av elevkullet på Vg1 begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Etter 5 år har kun 15 % av disse elevene oppnådd fag- eller svennebrev. Å øke antallet elever som oppnår yrkeskompetanse for å tilfredsstille samfunnets behov for faglært arbeidskraft, må derfor sies å være ett av hovedmålene i Ny GIVsatsingen. Selv om arbeidet med yrkesretting starter allerede i grunnskolen med fag som Utdanningsvalg og arbeidslivsfag, har FYR sin hovedforankring i videregående. Til grunn for prosjektet ligger: Forskrift til Opplæringsloven kap. 1, andre ledd 1-3 Vidaregåande opplæring: «Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma.» I samme forskrift under fag- og timefordelingen står det: «Opplæringa skal difor gjerast mest mogleg relevant for elevane ved å tilpassast til dei ulike utdanningsprogramma.» Melding 20 til Stortinget (På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskapet) omhandler i stor grad videregående opplæring. Foruten strukturelle grep er ett av hovedtiltakene for å øke gjennomføringsgraden knyttet eksplisitt til relevansbegrepet: Meldingen fremmer tiltak med særlig vekt på relevans, fordypning og gjennomføring i videregående opplæring ( , s. 9-10). Samme stortingsmelding påpeker at arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter fortsatt må prioriteres i grunnopplæringen. Selv om grunnleggende ferdigheter er innbakt i kompetansemålene på hovedtrinnene, er fellesfagene en særlig viktig arena for å utvikle både elevens faglige kompetanse og grunnleggende ferdigheter. Departementet har signalisert videreføring av FYRprosjektet ut 2016 med forbehold om bevilgninger over statsbudsjettet Nettverk og verktøy for erfaringsdeling IFYR-prosjektet har alle fylkene utpekt en knutepunktskole. Hver av disse skolene har en knutepunktlærer i matematikk, norsk, engelsk og naturfag. Innsatsen skal i første rekke kanaliseres gjennom lærende nettverk og ved bruk av digitale læringsressurser: Formålet er at alle skoler med yrkesfaglige utdanningsprogrammer knyttes sammen i nettverk. Disse nettverkene skal utvikle opplæringen i fellesfagene, slik at elevene i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter inn mot En hovedoppgave er å utvikle undervisningsressurser som har direkte overføringsverdi til den undervisningssituasjonen lærerne er i. Undervisningsopp4
5 leggene publiseres fortløpende på egnede læringsplattformer (Melding 20: , s. 128). Hovedverktøyet for digital produksjon og spredning av undervisningsopplegg er NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena). Terskelen for å legge ut må anses som lav; alt fra ferdig spikrede opplegg til «ideer» om hva som kan bidra til god yrkesretting Dimensjonene i FYR-arbeidet Som nevnt skal FYR-prosjektet bidra til økt yrkesretting og relevans i fellesfagene. Disse hovedpilarene kan i sin tur splittes opp i og konkretiseres ved følgende dimensjoner, hvor forbokstavene til hver dimensjon danner nettopp ordet relevans: Figur 1 Relevans Engasjere elevene Lære å lære (læringsstrategier) Evidensbasert undervisning Vurdering for læring Analyse av læreplaner Nettverk på tvers av skoler Samarbeid i lærerkollegiet Relevans: Elevene skal oppfatte innholdet i fellesfagene som relevant, men hva betyr det? I den pedagogiske og didaktiske litteraturen er det mange definisjoner på og utlegninger av relevansbegrepet. Dessuten har Akershus fylkeskommune lagt føringer på hva som kjennetegner god og relevant yrkesretting. Dette kommer vi tilbake til under kapittel 2 og 3. Engasjement: Både lærestoffet og innlæringsmetodene må skape et engasjement hos elevene, og øke deres lærelyst. Lære å lære: De grunnleggende ferdighetene er som nevnt innbakt i kompetansemålene. I tillegg vil det i FYR-sammenheng være avgjørende at elevene utvikler en beredskap til «å lære å lære.». Her vil ulike læringsstrategier være til hjelp. Akershus fylkeskommune har laget et eget ressurshefte som belyser utvalgte lese-, skrive og regneferdigheter og koplingen til de grunnleggende ferdighetene (se vedlegg 4.2). Evidensbasert undervisning: I dag foreligger det mye forskning som viser under hvilke betingelser undervisningen i klasserom (og på verkstedene) gir gode læringseffekter for elevene, eksempelvis metaforskningen til John Hattie og hans begrep Visible Learning (læreren må se undervisningen med elevenes øyne). Å være oppdatert på hovedbildet i denne forskningen er derfor viktig for både skoleeier, skoleledere og lærere. Vurdering for læring: Den enkelte elev skal ikke bare få tilbakemelding på hva han/hun har gjort og levert (vurdering av læring). Læreren må også gi konkret veiledning om hva som skal til for at eleven skal utvikle seg ytterligere innen faget (vurdering for læring). Akershus fylkeskommune har laget et eget veiledningshefte med fokus på vurdering for læring (se vedlegg 4. 2). Analyse av læreplaner: Selv om FYR-prosjektet dreier seg om yrkesretting av fellesfagene, er ikke alle kompetansemålene nødvendigvis egnet for yrkesretting. Knutepunktskolene har fått i oppdrag å analysere læreplanene i fellesfagene for å blinke ut kompetansemål som skal/bør yrkesrettes, kompetansemål som kan yrkesrettes, og kompetansemål som ikke er egnet for yrkesretting. 5
6 Nettverk på tvers av skoler: Som tidligere nevnt er det lagt opp til at ideer, erfaringer og konkrete undervisningsopplegg skal spres gjennom nettverksarbeid og NDLA. Samarbeid i lærerkollegiet: Kardinaltesten på hvorvidt arbeidet med FYR lykkes er at prosjektet implementeres og forankres innad ved skolene. Skoleledelsens rolle som inspiratorer og pådrivere har stor betydning. Det er dessuten et ledelsesansvar å tilrettelegge for at det skapes arenaer, hvor fellesfaglærerne seg i mellom og fellesfaglærerne og programfaglærerne kan møtes for å samarbeide, inspirere hverandre og dele erfaringer. Dette kommer vi tilbake til under kapittelpunkt Yrkesretting: Et virkemiddel som ikke begrenser seg til yrkesfagene Det er viktig å presisere at yrkesretting ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for å frambringe gode og relevante undervisningsopplegg. For mye yrkesretting kan derfor gå på bekostning av relevansen. Dette også fordi en del læreplanmål som nevnt ikke er særlig egnet for yrkesretting. Undervisningsopplegg, hvor yrkesretting blir et mål i seg selv, blir lett yrkesretting i karikert form. De blir med andre ord irrelevante. Like viktig er det å presisere at yrkesretting ikke reduseres til å omfatte bare yrkesfagene: Alle skal før eller senere inn i et yrke, også elevene som har valgt studiespesialiserende utdanningsprogrammer. Undervisningsopplegg som Akershus fylkeskommune har klassifisert som «Relevans» (se nedenfor, kapittelpunkt 2. 2), er på den ene siden ikke rettet mot et spesifikt yrke. På den annen side kan disse oppleggene likevel ha i seg elementer som er viktig for elevenes videre læring og framtidsplaner. Eksempler her er grunnleggende ferdigheter og/ eller bruk av læringsstrategier. Forholdet mellom yrkesretting og relevans kan sammenfattes slik: Koblinger mellom yrkesretting og relevans Ja Nei Ja God yrkesretting Eksempelvis grunnleggende ferdigheter og bruk av læringsstrateriger Nei Yrkesretting uten relevans Frafallsgenererende 6
7 2. FYR i Akershus: Organisering, begreper og egen fagside 2. 1 Organisering av prosjektet Akershus har koplet FYR-prosjektet opp mot den allmenne Ny GIV-satsingen. Dette har et betydelig nedslagsfelt både organisatorisk og innholdsmessig. Med hensyn til organisering legges det som nevnt fra nasjonalt hold opp til 1 knutepunktskole per fylke. I Akershus ble Skedsmo videregående skole utpekt til å ta dette ansvaret. Fylkesdirektøren for utdanning i Akershus supplerte dessuten med ytterligere tre ressursskoler for å sikre en tilstrekkelig regional forankring av prosjektet: Jessheim videregående skole, Nesbru videregående skole og Vestby videregående skole. Disse skolene har nå fått hevet sin status til å bli knutepunktskoler på lik linje med Skedsmo videregående skole. Skolene har ansvar for hver sine fagområder. I tillegg til å øke antallet knutepunktskoler utover den nasjonale standarden er samfunnsfagene også innlemmet i FYR-arbeidet i Akershus (Nesbru). Dessuten har Asker videregående skole blitt utpekt som knutepunktskole med ansvar for å produsere opplegg med fokus på grunnleggende skriveferdigheter som har relevans i alle fag. I sum får vi følgende organisasjonskart: Fylkesdirektøren Prosjektleder Ny GIV overgangsprosjekt Asker vgs (skriving, ikke øvrige fag ) Jessheim vgs (engelsk) Nesbru vgs (samf.fag og naturfag) Skedsmo vgs (norsk) Vestby vgs (matematikk) Knutepunktskoler med et definert produksjons- og spredningsansvar i prosjektet Knutepunkt- og ressurslære innen engelsk, norsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag 7
8 2. 2 Definisjoner av nøkkelbegreper koplet opp mot fagsiden Akershus fylkeskommune har innenfor rammen av It s Learning opprettet en egen fagside for FYRprosjektet: FYR-Akershus. I likhet med NDLA-plattformen er formålet med fagsiden å stimulere til produksjon og spredning av undervisningsopplegg. I Akershus er det imidlertid stilt større krav til både form, innhold og kategorisering av hva slags undervisningsopplegg det dreier seg om: a) Det er utviklet en enhetlig mal som angir rammene oppleggene blir presentert i, og som stiller krav til hvilke innholdselementer som må være beskrevet (se vedlegg 4. 1). b) Med utgangspunkt i relevansbegrepet skilles det mellom følgende hovedkategorier av undervisningsopplegg: Yrkesretting: Her menes opplegg som kun inneholder ett fag, men der innholdet i fellesfaget er rettet mot innholdet i programfaget. Yrkesrettede opplegg inneholder i hovedsak kompetansemål fra fellesfaget, og elevene vurderes kun i fellesfaget. Gode yrkesrettede opplegg er per definisjon relevante. Tverrfaglig: Med tverrfaglig menes opplegg som inneholder minst ett fellesfag og ett programfag, og det tas timer fra alle fagene. Tverrfaglige opplegg inneholder kompetansemål fra alle fag som inngår, og elevene vurderes i alle fag som inngår. Gode tverrfaglige opplegg er per definisjon relevante. Relevans: Som tidligere nevnt lar ikke alle læreplanmålene seg yrkesrette. Kompetansemålene kan likevel være relevante for å skape engasjement hos den ungdomsgruppen vi har i dag. Slike opplegg kan begrense seg til ett bestemt fag, men som oftest kunne anvendes innenfor flere fagområder. Opplegg som vektlegger ulike og fagavhengige grunnleggende ferdigheter sorterer også under denne kategorien. Forholdet mellom hovedkategoriene kan visualiseres slik: 1 Yrkesretting i fellesfaget, rettet mot et annet/andre programfag 2 Tverrfaglig samarbeid med fellesfag, og programfag 3 Relevans utover det enkelte fellesfag Økt relevans i opplæringen Akershus fylkeskommune har redaktøransvaret for fagsiden. Det er derfor laget prosedyrer for å sikre at oppleggene som legges ut følger malen, er riktig kategorisert og anses å ha en god relevanseffekt for elevene. Det vurderes også om lærerne på sikt skal kunne gi konstruktive tilbakemeldinger til opphavshavere på opplegg de har prøvd ut i egen undervisning. I tråd med de nasjonale prosjektføringene har Akershus fylkeskommune hittil i FYR-prosjektet vektlagt undervisningsopplegg som bidrar til yrkesretting av fellesfagene. Hovedgrunnen til dette er at tverrfaglige opplegg er både mer tid- og ressurskrevende. Derfor har fellesfaglæreren hovedansvaret for yrkesrettingen. Dette betyr imidlertid ikke at samarbeidet mellom faglærere og programfaglærere er uvesentlig. Dette kommer vi tilbake til under kapittelpunkt
9 3. Mer utdypende om relevansbegrepet Den foregående innramming av FYR-prosjektet, både nasjonalt og i Akershus, gir et grunnlag for å dukke dypere ned i relevansbegrepet, og samtidig belyse relevans i en bredere og samfunnsmessig sammenheng Ulike relevanstyper og formelen for relevans I FYR-prosjektet skilles det gjerne mellom følgende typer relevans: Individrelevans: Hva treffer den enkelte elevs behov, talenter og livsverden? Ungdomsrelevans: Hva er typiske kjennetegn ved den ungdomskulturen som ungdomsgruppen i dag identifiserer seg med? Samfunnsrelevans: Hva er viktig å vite og å beherske for å ta del i samfunnslivet generelt og kunne påvirke demokratiske beslutningsprosesser spesielt? Yrkesrelevans: Hva slags kompetanse kreves i de ulike yrkene? Videre kan relevansbegrepet beskrives som en funksjon av to beslektede dimensjoner: Nytteverdi: Hvor nyttig er dette for meg? Aktualitetsverdi: Trenger jeg dette nå? Dette gir oss følgende firefeltstabell: Er dette nyttig for meg? Har jeg bruk for det nå? Nei Ja Ja Nei Høy relevans Lav relevans 9
10 Nyttedimensjonen kan også beskrives som den kunnskaps- og kompetansemessige beredskapen man har for å møte utfordringer og utnytte muligheter. Aktualitetsdimensjonen sier noe om når det er aktuelt å aktivere denne beredskapen. Høy relevans preges derfor av situasjoner, hvor beredskapen må anvendes her og nå, eller i det minst i nær framtid. Et eksempel er et undervisningsopplegg i et fellesfag, som gir elevene kunnskaper og ferdigheter de nokså umiddelbart kan og må nyttiggjøre seg i programfaget. Her må det tilføyes at betydningen av aktualitet ikke må overdrives. Elever kan også tenke langsiktig og strategisk. Kompetanse som man ikke har akutt bruk for, kan likevel være svært nyttig å beherske i framtiden for å nå de utdannings- og yrkesmålene man har satt seg. Elevene må imidlertid se relevansen i dette Relevansbegrepet i en større og samfunnsmessig sammenheng Relevansbegrepet dreier seg ikke bare om hva den enkelte oppfatter som nyttig og påkrevet. Relevans har også betydning i et makroperspektiv, d.v.s. hva samfunnet definerer som relevante kunnskaper og kompetanse. Særlig i begrepet «yrkesrelevans» kommer dette til uttrykk. Bransjeorganisasjonene har klare oppfatninger av hva som kreves av en faglært elektriker, en faglært tømrer etc. På FYRfagsiden har Akershus fylkeskommune prøvd å utvikle og konkretisere slike yrkes- og bransjespesifikke forventninger og krav («bransjekrav»). Det ene perspektivet kan derfor betegnes som «inside-out», med fokus på elevens talenter, behov og livsverden. Det andre perspektivet kan betegnes som «outside-in», med fokus på samfunnets forventninger, krav og (kulturelle) koder: Inside-out Outside-in Elevenes talenter, behov og livsverden Samfunnets forventninger, krav og koder 10
11 Disse to perspektivene kan koples sammen med en annen dimensjon; grad av individuell tilpasning. Vi ender opp med følgende aksesystem: Ytre Yrkes- og samfunnsrelevans Læringsstrategier Individuell tilpasning Lav Høy Ungdomsrelevans Individrelevans Indre Individrelevans: Som tidligere nevnt tas det her utgangspunkt i det enkelte individs unike livshistorie, forutsetninger og behov. Graden av individuell tilpasning er høy. Ungdomsrelevans: Også her er elevperspektivet framtredende, men mer spesifikt knyttet til den ungdomskulturen de tilhører. Behovet for individuell tilpasning vil være moderat fordi kulturen kan kategoriseres til å omfatte flere elever. Tilpasningen blir med andre ord mer kollektiv enn individuell. Eksempelvis kan en lærer ha en typisk «idrettsklasse», en typisk «musikkinteressert klasse», en «lese- og skriveglad klasse» etc. Læringsstrategier: Både læreplanverket og arbeidslivet har i de senere årene stilt økende krav til at elevene skal lære seg å lære. Da får de kompetanse til å overføre operativ kunnskap til stadig nye områder. Samtidig vil det variere hva slags typer læringsstrategier som den enkelte er mest komfortabel med. Strategibruken må derfor tilpasses den enkelte elev, slik at han/hun blir bevisst på hvilke læringsstrategier som er de beste for egen læring og utvikling. Yrkesrelevans (og samfunnsrelevans): Bransjeorganisasjonene har som nevnt klare oppfatninger av hva som kreves av kompetanse innen de ulike yrkene. Bransjekravene er med andre ord langt på vei standardiserte. Individuell tilpasning er derfor av mindre betydning. Spissformulert: Det er irrelevant hvem og hva elevene er, det som teller er hva elevene vet og behersker i det aktuelle yrket. 11
12 3. 3 Prinsipper for spredning og faglærersamarbeidet i Akershusskolen siden (og NDLA) bli inspirert til å lage egne undervisningsopplegg. Undervisningsopplegg skal ikke bare produseres, de skal også spres og brukes av andre lærere. Dessuten er det viktig å få i stand kontaktpunkter og møteplasser mellom fellesfaglærere og programfaglærere. Dette er uavhengig av hvorvidt det konkrete undervisningsopplegget dreier seg om «yrkesretting», «tverrfaglig» eller «relevans.» Minst fire prinsipper er i den forbindelse avgjørende for at FYR-arbeidet skal få positive effekter helt ut i klasserommet og verkstedene: 3. Fellesfaglærere og programfaglærere må ha felles referanserammer. Konkret betyr dette at de må ha innsikt i hvordan Akershus fylkeskommune har innrammet FYR-prosjektet og definert nøkkelbegreper som yrkesretting, tverrfaglighet og relevans. Videre må de vite hvilke ressurser og støttemateriell som til nå er blitt utviklet i FYR-prosjektet, både nasjonalt og av fylkeskommunen selv. Vedlagt følger en oversikt. Den er ikke uttømmende, men inneholder de mest aktuelle og åpne ressursene som supplerer FYR-fagsiden i It s Learning (se vedlegg 4. 2). 1. Undervisningsoppleggene må bygge på KISSprinsippet («Keep It Simple And Short»). Erfaringsmessig er de beste oppleggene utformet så enkelt, tydelig og komprimert som mulig. Jo mer komplekst og omfattende opplegg en selv lager innenfor en bestemt mal, jo høyere er terskelen for at andre skal prøve det ut. 4. Faglærer må være nysgjerrig på hva som skjer i programfaglærernes timer, og programfaglærerne må være villige til å tipse fellesfaglærerne om hvordan programfaget kan trekkes inn i fellesfaget. Denne dynamikken er kanskje den mest kritiske suksessfaktoren i hele FYR-prosjektet og nøkkelen til at prosjektet forankres i den daglige opplæringen: 2. Like viktig å understreke er at undervisningsoppleggene som ligger ute på fagsiden ikke bare skal brukes og reproduseres. Den enkelte lærer skal også ut fra ideer man får av oppleggene på fag- Fellesfaglærer vinkler lærestoffet mot programfaget ved å være nysgjerrig og spørrende. 12
13 4. Vedlegg 1: FYR-malen i Akershus fylkeskommune Type opplegg Skole Forfatter Dato Indeks Yrkesrettet/Tverrfaglig/Relevans Tittel og illustrasjon Viktig å velge en tittel /illustrasjon som fenger og vekker interesse. Skal gi en ide om hva opplegget handler om. En undertittel som sier noe om hvilke(t) fag som er involvert (yrkesretting og/eller relevans). Om undervisningsopplegget (rammer) Kortfattet og punktvis presentasjon av undervisningsopplegget som skal vise: omfang i timer og eventuelt krav til rammer (hvor bør opplegget gjennomføres og hvem bør involveres) annen viktig informasjon som leseren bør vite om opplegget Læreplanmål Her settes det inn hvilke læreplanmål og fag som inngår. Læringsmål for økta/opplegget Her beskrives kort målene for hva elevene skal lære i opplegget/økta. Målene bør brukes som et utgangspunkt for vurdering for læring. Forslag til gjennomføring Hva gjør elevene i fellesfaget? Hva gjør elevene i programfaget (der det er tverrfaglig opplegg)? En trinnvis beskrivelse med forslag og tips for gjennomføring. Dersom læringsstrategier skal brukes aktivt, bør det nevnes her hvilke det dreier seg om. Vurdering for læring Kort tips om hvordan man kan tilrettelegge for god vurdering for læring i løpet av undervisningsopplegget (bruk av hverandrevurdering, egenvurdering osv.). 13
14 4. Vedlegg 2: Lenker til åpne ressurser i FYR-arbeidet Akershus fylkeskommune. «Vurdering Teori og praksis. Arbeidsliv og realfag. Fremmedspråksenteret: «FYR-prosjektet.» FYR i Akershusskolen: FYR-fagsiden i Akershus + Læreplananalysen. Nasjonal Digital Læringsarena: «Læringsressurser for fellesfag, yrkesretting og relevans». Lesesenteret: «FYR: Yrkesretting og relevans i fellesfag i videregående skole». Naturfagsenteret. Ny GIV i Akershusskolen. Under fanen «dokumenter»: a) «Ny GIV-metodikken: Veien mot og gjennom videregående opplæring». b) «Strategi- og veiledningshefte». Skrivesenteret: «Hva vil vi med FYR?» Tillegg har Akershus Fylkeskommune opprettet en egen fagside for FYR-prosjektet, FYR-Akershus, i læringsplattformen «It s learning» (nærmere omtalt tidligere i dette heftet). Her kan lærere produsere og spre undervisningsopplegg som før publisering blir kvalitetssikret av sentraladministrasjonen 14
15 15
16 Akershus fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: Ny GIV-blogg: Bilder: Luth og Redink Layout/print: Ann Kristin Thorstensen, Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen Juni 2013
FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR
FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...
DetaljerFYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans)
(fellesfag, yrkesretting og relevans) 1 Innledning ønsker med dette dokumentet å sette noen rammer som skal gjøre det enklere å legge til rette for at undervisningen i fellesfag på yrkesfag gjennomføres
DetaljerFYR-prosjektet nasjonalt og i Rogaland
FYR-prosjektet nasjonalt og i Rogaland - Nasjonale føringer for FYR-prosjektet & organiseringen - Utfordringer i vgo og bakgrunnen for prosjektet - Læringsteoretisk ståsted i FYR-prosjektet - Hvor står
DetaljerProsjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning
Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke Prosjekt til fordypning Fylkesdirektøren sier Hovedutvalg for utdanning og kompetanse i Akershus fylkeskommune har vedtatt
DetaljerRammeverk for FYR-prosjektet ( ) FYR. FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans
Rammeverk for FYR-prosjektet (2014 2016) FYR FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans Rammeverk for FYR-prosjektet (2014 2016) Innledning 03 Kunnskapsgrunnlag for implementering av FYR 07 Hovedelementer
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5
DetaljerNy GIV Buskerud. FYR-prosjektet
Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2
Detaljer«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013
«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013 Wenche Dypbukt Charlottenlund videregående skole Jens Arne Meistad Matematikksenteret Yrkesfagene
DetaljerRammeplan for yrkesretting og relevans
Rammeplan for yrkesretting og relevans Aust-Agder fylkeskommune 2016-2020 forde INNHOLDSFORTEGNELSE Historikk... 3 Lovgrunnlag... 3 FYR som del av Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring...
DetaljerINFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR
Videregående opplæring Notat Til Videregående skoler i Oppland Fra Fylkesopplæringssjefen Vår ref.: 201404751-1 Lillehammer, 23. mai 2014 Deres ref.: INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR Fylkesopplæringssjefen
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...
DetaljerE L L E S F A G, Y R K E S R E T T I N G O G R E L E V A N S
FYR F E L L E S F A G, Y R K E S R E T T I N G O G R E L E V A N S BIRGIT SIMENSEN(FAGL ÆRER PPU)UNIVERSITETET I TROMSØ, CAMPUS ALTA & STIG-MARTIN ARCTANDER (FAGL ÆRER ENGELSK) ALTA VGS 16. FEBRUAR 2017
DetaljerNaturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan
Naturfag for yrkesfag i ny læreplan 18.10.2018 Berit Reitan Stortingsmelding 28 Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Målet med å innføre programspesifikke læreplaner: Gjøre det lettere
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerHva er, og hva krever yrkesretting og relevans?
Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans? FYR, Oslo 19.11.2014 Jon Marius Vaag Iversen Trøndelag Forskning og Utvikling Prosjekt yrkesretting og relevans i fellesfagene Sammen med NTNU Samfunnsforskning
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerRelevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen
Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma
DetaljerNyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark
NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre
DetaljerÅ spre kompetanse om relevans og yrkesretting
Randulf Rønningen Å spre kompetanse om relevans og yrkesretting Erfaringer fra Skedsmo videregående skole Kort om Skedsmo vgs Ca. 1000 elever Ca. ½ YF + ½ SSP BA, DH, EL, MK + Flyfag TO Ca. 140 lærere
DetaljerYrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember
Yrkesretting og relevans Oslo Plaza 08.-09. desember Jens Arne Meistad Matematikksenteret De nasjonale sentrene skal bl. annet i samarbeid med prosjektledelsen planlegge og gjennomføre nasjonale fellesamlinger
DetaljerOverordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016
Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS
DetaljerFYR et nødvendig virkemiddel
FYR et nødvendig virkemiddel Geir Lund, avdelingsleder utvikling og informasjon Godalen videregående skole Mandag 15. april 2013 Presentasjon av oss Hvorfor vi vil være knutepunktskole / hvorfor er FYR-prosjektet
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerNy LederGIV i Rogaland, september 2012
Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt
DetaljerHOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu
HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN Fornebu12.09.2013 Våre 30 min Erfaringer med hospiteringsprosjektet i Buskerud Suksesskriterier i arbeidet med hospitering Hvorfor og hvordan tenker
DetaljerProsjekt FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans
Prosjekt FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans Novemberkonferansen 29.november 2012 Jens Arne Meistad Yrkesfagene i media Stort frafall Dårlig rekruttering i mange yrker Stortingsmelding om Kunnskapsløftet
DetaljerLesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1
Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget
Detaljer- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
DetaljerRetningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet
Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet
DetaljerKompetansebegrepet i Kunnskapsløftet
Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),
DetaljerOvergangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder
Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning
Detaljer«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GiV for videregående skole Oslo Desember 2013
«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans Ny GiV for videregående skole Oslo Desember 2013 Wenche Dypbukt Charlottenlund videregående skole Jens Arne Meistad Matematikksenteret Lillerønning
DetaljerNyGIV overgangsprosjektet i Oppland
NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+
DetaljerOvergangsprosjektet. FYR-prosjektet. Nasjonal konferanse FYR-prosjektet Oslo 7. mars 2013
Ny GIV Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet FYR-prosjektet Nasjonal konferanse FYR-prosjektet Oslo 7. mars 2013 Randi Kristin Svarva, Prosjektleder Ny GIV Overgangsprosjektet Sør-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerHøring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående
DetaljerNy GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013
Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerProsjektleder- og FYRkoordinatorsamling
Prosjektleder- og FYRkoordinatorsamling 22.4.2015 FYR-koordinator og prosjektledersamling 22.4.15 09:00 Åpning v/lone Lønne Christiansen, Udir 09:10 Fylkeseksempel: Sør-Trøndelag, Charlottenlund videregående
DetaljerKjennetegn for god matematikk og regneopplæring. Susanne Stengrundet Jens Arne Meistad Matematikksenteret
Kjennetegn for god matematikk og regneopplæring Susanne Stengrundet Jens Arne Meistad Matematikksenteret Til topps Kast alle terninger én gang 1=1 2=2 3=2+1 4=4 5=4+1.. 12=2 6.. 36=6 (4+2) pluss minus
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerKunnskapsdepartementet
Oppfølgings prosjektet Partnerskap Overgangs prosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning Innsats for yrkesretting Samfunnskontrakt Læreplasser i offentlig sektor 190 mill -
DetaljerTil lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN
Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør
DetaljerHøring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens
DetaljerYrkesretting og relevans Prosesser fra læreplansamarbeid til gjennomføring
FYR-skolering høsten 2015 Yrkesretting og relevans Prosesser fra læreplansamarbeid til gjennomføring Karin Dahlberg Pettersen (nasjonal koordinator for faget engelsk i FYR) karin.d.pettersen@fremmedspraksenteret.no
DetaljerFornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet
Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling
DetaljerStrategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
DetaljerHvordan yrkesrette undervisningen?
Hvordan yrkesrette undervisningen? Kristiansund Masteroppgave HIOA 2015 Elin Nålsund og Dina Gaupseth Dagen i dag Hvorfor yrkesrette undervisningen Erfaring fra yrkesretting fra vg1 Pause Oppgaveløsing
DetaljerOvergangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder
Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Skoleringskonferansene fase 2, høsten 2011 Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for gjennomføring i vgo 2 Overgangsprosjektet 12. september 2011
DetaljerDIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009
Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER
DetaljerNy GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring
Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående
Detaljernødvendig rådgivning
Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter
DetaljerProsjekt FYR. Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GIV- samling,oslo 15. mars Jens Arne Meistad Matematikksenteret
Prosjekt FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans Ny GIV- samling,oslo 15. mars 2013 Jens Arne Meistad Matematikksenteret Yrkesfagene i videregående skole Stort frafall Dårlig rekruttering til mange yrker
DetaljerFylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.
Saknr. 12/60-96 Saksbehandler: Svein Risbakken Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innenfor den nasjonale satsningen Ny GIV er det utarbeidet egne målsettinger
DetaljerNytt læreplanverk Ida Large, Udir
Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner
DetaljerFagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen
Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.
DetaljerSTRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien
DetaljerStortingsmelding 20, 2013
Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerRelevant og yrkesrettet opplæring
Modul 1 Relevant og yrkesrettet opplæring B Samarbeid Mål Målet med denne modulen er at deltakerne skal lage og gjennomføre et undervisningsopplegg i naturfag eller matematikk som trekker inn elementer
DetaljerEntreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap
Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo katedralskole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
DetaljerKjennetegn for god matematikk og regneopplæring. Susanne Stengrundet Jens Arne Meistad Matematikksenteret
Kjennetegn for god matematikk og regneopplæring Susanne Stengrundet Jens Arne Meistad Matematikksenteret Til topps Kast alle terninger én gang 1=1 2=2 3=2+1 4=4 5=4+1.. 12=2 6.. 36=6 (4+2) pluss minus
DetaljerMateriell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet
Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra
DetaljerVideregående opplæring organisert for voksne
Videregående opplæring organisert for voksne HVEM HAR RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE? Du må fylle 25 år eller mer det året du søker Du må ikke ha fullført videregående opplæring tidligere Du
DetaljerHøring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram
Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Uttalelse - Landslaget for norskundervisning (LNU) Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerKonferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand
Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/
DetaljerHelse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback
Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerSKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+
SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+ ERFARINGSSEMINAR BERGEN Onsdag 13.09.2017 Skoleutvikling, overordna mål Gjøre yrkesfag attraktiv for ungdom http://emag.allegro.no/liervgs/2015/yrkesfag/#/12/ Jobber for
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerSaknr. 12/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken. Tilsagn Ny GIV / Fylkesrådets innstilling til vedtak:
Saknr. 12/60-47 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Svein Risbakken Tilsagn Ny GIV - 2011 / 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir fylkesjefen
DetaljerHvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen?
Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Dagens tema Målet med yrkesopplæringen Nasjonale føringer knyttet til yrkesretting
DetaljerNesodden videregående skole
Nesodden videregående skole 2017-2018 Ved Nesodden videregående skole arbeider alle ansatte for - at hver elev oppnår sitt optimale resultat i et trygt miljø - at undervisningen holder høy pedagogisk standard
DetaljerUtdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn
Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for
DetaljerNy GIV overgangsprosjektet i Akershus fylkeskommune
Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i avdeling for videregående opplæring Lederseminar i Kongsvinger, 7. november 2013 Ny GIV overgangsprosjektet i Akershus fylkeskommune Fra prosjekt til varige strukturer
DetaljerHøringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk
Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerSkoleringskonferanser høst 2012
Skoleringskonferanser høst 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder Mål for prosjektet Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring Skape varige samarbeidsrelasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerYrkesfagleg Grunnutdanning
Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?
DetaljerOslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian
DetaljerHvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015
Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerLudvigsen-utvalget Fremtidens skole
Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT
DetaljerSamarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013
Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,
DetaljerNesodden videregående skole
Nesodden videregående skole 2016-2017 Ved Nesodden videregående skole arbeider alle ansatte for - at hver elev oppnår sitt optimale resultat i et trygt miljø - at undervisningen holder høy pedagogisk standard
DetaljerLesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1
Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/
DetaljerVurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013
Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Rådgiversamling 20.-21. september 2012. Fyr-prosjektet
Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet Fyr-prosjektet Rådgiversamling 20.-21. september 2012 Stort frafall i videregående opplæring Karakterer fra grunnskolen har stor betydning GIV = gjennomføring i
DetaljerSkolering Ny GIV 1. oktober 2012
Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerUtdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning
Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring
DetaljerTil elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN
Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som
Detaljer