Veien gjennom VIDEREGÅENDE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veien gjennom VIDEREGÅENDE"

Transkript

1 Veien gjennom VIDEREGÅENDE FYR-prosjektet i Akershus Innramming, relevansbegrepet og samarbeidsprinsipper Oktober 2013: Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregående opplæring

2 Forord Akershus fylkeskommune ved avdeling for videregående opplæring (AVO) har som en del av Ny GIV overgangsprosjektet tidligere utarbeidet de to heftene «Veien mot og gjennom videregående Ny GIV-metodikken: Elevtilnærming og praksisprinsipper» og «Veien mot og gjennom videregående Ny GIV og arbeidet med grunnleggende ferdigheter Strategi- og veiledningshefte.» Tilbakemeldingene har vært overveiende positive. Både skoleledere og lærere i Akershusskolen opplever heftene som en inspirerende og bruksrelevant innramming av hva forskningen viser er betingelsene for at undervisning gir gode læringseffekter for elever på alle trinn i grunnopplæringen. AVO har nå laget et nytt hefte som er spisset mot FYR-prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans) i videregående opplæring. I Akershus er FYR betraktet som en del av den allmenne Ny GIV-satsingen. Dette gjenspeiler seg i heftet i beskrivelsen av hvordan prosjektet er organisert og innrettet i Akershus, og ved at det gis en inngående analyse av relevansbegrepet som utgangspunkt for produksjon og spredning av gode og yrkesrettede undervisningsopplegg. Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i AVO, har hatt hovedansvaret for å lage heftet. I tilblivelsesprosessen har også prosjektleder Øyvind Sæteren gitt tilbakemeldinger på innholdet. I sum gir heftet, og oversikten over ulike ressurser i FYR-arbeidet, et godt grunnlag for å gjøre opplæringen for elevene i Akershusskolen mer relevant og meningsfull både i klasserommene og ute på verkstedene. Alf Skaset fylkesdirektør 2

3 Innhold 1. Hva er FYR? Overordnede nasjonale prosjektføringer Nettverk og verktøy for erfaringsdeling Dimensjonene i FYR-arbeidet Yrkesretting: Et virkemiddel som ikke begrenser seg til yrkesfagene FYR i Akershus: Organisering, begreper og egen fagside Organisering av prosjektet Definisjon av nøkkelbegreper koplet opp mot fagsiden Mer utdypende om relevansbegrepet Ulike relevanstyper og formelen for relevans Relevansbegrepet i en større og samfunnsmessig sammenheng Prinsipper for spredning og faglærersamarbeidet i Akershusskolen Vedlegg: FYR-malen i Akershus Lenker til åpne ressurser i FYR-arbeidet

4 1. Hva er Fyr? 1. 1 Overordnede nasjonale prosjektføringer FYR er en forkortelse for Fellesfag Yrkesretting Relevans. Videre er FYR-prosjektet plassert som et delprosjekt under Ny GIV overgangsprosjektet, hvor formålet er økt gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Dette skal særlig skje gjennom et systematisk og varig samarbeid mellom fylkeskommunene og kommunene rundt svakt presterende elever. De nasjonale tallene viser at om lag halvparten av elevkullet på Vg1 begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram. Etter 5 år har kun 15 % av disse elevene oppnådd fag- eller svennebrev. Å øke antallet elever som oppnår yrkeskompetanse for å tilfredsstille samfunnets behov for faglært arbeidskraft, må derfor sies å være ett av hovedmålene i Ny GIVsatsingen. Selv om arbeidet med yrkesretting starter allerede i grunnskolen med fag som Utdanningsvalg og arbeidslivsfag, har FYR sin hovedforankring i videregående. Til grunn for prosjektet ligger: Forskrift til Opplæringsloven kap. 1, andre ledd 1-3 Vidaregåande opplæring: «Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma.» I samme forskrift under fag- og timefordelingen står det: «Opplæringa skal difor gjerast mest mogleg relevant for elevane ved å tilpassast til dei ulike utdanningsprogramma.» Melding 20 til Stortinget (På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskapet) omhandler i stor grad videregående opplæring. Foruten strukturelle grep er ett av hovedtiltakene for å øke gjennomføringsgraden knyttet eksplisitt til relevansbegrepet: Meldingen fremmer tiltak med særlig vekt på relevans, fordypning og gjennomføring i videregående opplæring ( , s. 9-10). Samme stortingsmelding påpeker at arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter fortsatt må prioriteres i grunnopplæringen. Selv om grunnleggende ferdigheter er innbakt i kompetansemålene på hovedtrinnene, er fellesfagene en særlig viktig arena for å utvikle både elevens faglige kompetanse og grunnleggende ferdigheter. Departementet har signalisert videreføring av FYRprosjektet ut 2016 med forbehold om bevilgninger over statsbudsjettet Nettverk og verktøy for erfaringsdeling IFYR-prosjektet har alle fylkene utpekt en knutepunktskole. Hver av disse skolene har en knutepunktlærer i matematikk, norsk, engelsk og naturfag. Innsatsen skal i første rekke kanaliseres gjennom lærende nettverk og ved bruk av digitale læringsressurser: Formålet er at alle skoler med yrkesfaglige utdanningsprogrammer knyttes sammen i nettverk. Disse nettverkene skal utvikle opplæringen i fellesfagene, slik at elevene i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter inn mot En hovedoppgave er å utvikle undervisningsressurser som har direkte overføringsverdi til den undervisningssituasjonen lærerne er i. Undervisningsopp4

5 leggene publiseres fortløpende på egnede læringsplattformer (Melding 20: , s. 128). Hovedverktøyet for digital produksjon og spredning av undervisningsopplegg er NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena). Terskelen for å legge ut må anses som lav; alt fra ferdig spikrede opplegg til «ideer» om hva som kan bidra til god yrkesretting Dimensjonene i FYR-arbeidet Som nevnt skal FYR-prosjektet bidra til økt yrkesretting og relevans i fellesfagene. Disse hovedpilarene kan i sin tur splittes opp i og konkretiseres ved følgende dimensjoner, hvor forbokstavene til hver dimensjon danner nettopp ordet relevans: Figur 1 Relevans Engasjere elevene Lære å lære (læringsstrategier) Evidensbasert undervisning Vurdering for læring Analyse av læreplaner Nettverk på tvers av skoler Samarbeid i lærerkollegiet Relevans: Elevene skal oppfatte innholdet i fellesfagene som relevant, men hva betyr det? I den pedagogiske og didaktiske litteraturen er det mange definisjoner på og utlegninger av relevansbegrepet. Dessuten har Akershus fylkeskommune lagt føringer på hva som kjennetegner god og relevant yrkesretting. Dette kommer vi tilbake til under kapittel 2 og 3. Engasjement: Både lærestoffet og innlæringsmetodene må skape et engasjement hos elevene, og øke deres lærelyst. Lære å lære: De grunnleggende ferdighetene er som nevnt innbakt i kompetansemålene. I tillegg vil det i FYR-sammenheng være avgjørende at elevene utvikler en beredskap til «å lære å lære.». Her vil ulike læringsstrategier være til hjelp. Akershus fylkeskommune har laget et eget ressurshefte som belyser utvalgte lese-, skrive og regneferdigheter og koplingen til de grunnleggende ferdighetene (se vedlegg 4.2). Evidensbasert undervisning: I dag foreligger det mye forskning som viser under hvilke betingelser undervisningen i klasserom (og på verkstedene) gir gode læringseffekter for elevene, eksempelvis metaforskningen til John Hattie og hans begrep Visible Learning (læreren må se undervisningen med elevenes øyne). Å være oppdatert på hovedbildet i denne forskningen er derfor viktig for både skoleeier, skoleledere og lærere. Vurdering for læring: Den enkelte elev skal ikke bare få tilbakemelding på hva han/hun har gjort og levert (vurdering av læring). Læreren må også gi konkret veiledning om hva som skal til for at eleven skal utvikle seg ytterligere innen faget (vurdering for læring). Akershus fylkeskommune har laget et eget veiledningshefte med fokus på vurdering for læring (se vedlegg 4. 2). Analyse av læreplaner: Selv om FYR-prosjektet dreier seg om yrkesretting av fellesfagene, er ikke alle kompetansemålene nødvendigvis egnet for yrkesretting. Knutepunktskolene har fått i oppdrag å analysere læreplanene i fellesfagene for å blinke ut kompetansemål som skal/bør yrkesrettes, kompetansemål som kan yrkesrettes, og kompetansemål som ikke er egnet for yrkesretting. 5

6 Nettverk på tvers av skoler: Som tidligere nevnt er det lagt opp til at ideer, erfaringer og konkrete undervisningsopplegg skal spres gjennom nettverksarbeid og NDLA. Samarbeid i lærerkollegiet: Kardinaltesten på hvorvidt arbeidet med FYR lykkes er at prosjektet implementeres og forankres innad ved skolene. Skoleledelsens rolle som inspiratorer og pådrivere har stor betydning. Det er dessuten et ledelsesansvar å tilrettelegge for at det skapes arenaer, hvor fellesfaglærerne seg i mellom og fellesfaglærerne og programfaglærerne kan møtes for å samarbeide, inspirere hverandre og dele erfaringer. Dette kommer vi tilbake til under kapittelpunkt Yrkesretting: Et virkemiddel som ikke begrenser seg til yrkesfagene Det er viktig å presisere at yrkesretting ikke er et mål i seg selv, men et virkemiddel for å frambringe gode og relevante undervisningsopplegg. For mye yrkesretting kan derfor gå på bekostning av relevansen. Dette også fordi en del læreplanmål som nevnt ikke er særlig egnet for yrkesretting. Undervisningsopplegg, hvor yrkesretting blir et mål i seg selv, blir lett yrkesretting i karikert form. De blir med andre ord irrelevante. Like viktig er det å presisere at yrkesretting ikke reduseres til å omfatte bare yrkesfagene: Alle skal før eller senere inn i et yrke, også elevene som har valgt studiespesialiserende utdanningsprogrammer. Undervisningsopplegg som Akershus fylkeskommune har klassifisert som «Relevans» (se nedenfor, kapittelpunkt 2. 2), er på den ene siden ikke rettet mot et spesifikt yrke. På den annen side kan disse oppleggene likevel ha i seg elementer som er viktig for elevenes videre læring og framtidsplaner. Eksempler her er grunnleggende ferdigheter og/ eller bruk av læringsstrategier. Forholdet mellom yrkesretting og relevans kan sammenfattes slik: Koblinger mellom yrkesretting og relevans Ja Nei Ja God yrkesretting Eksempelvis grunnleggende ferdigheter og bruk av læringsstrateriger Nei Yrkesretting uten relevans Frafallsgenererende 6

7 2. FYR i Akershus: Organisering, begreper og egen fagside 2. 1 Organisering av prosjektet Akershus har koplet FYR-prosjektet opp mot den allmenne Ny GIV-satsingen. Dette har et betydelig nedslagsfelt både organisatorisk og innholdsmessig. Med hensyn til organisering legges det som nevnt fra nasjonalt hold opp til 1 knutepunktskole per fylke. I Akershus ble Skedsmo videregående skole utpekt til å ta dette ansvaret. Fylkesdirektøren for utdanning i Akershus supplerte dessuten med ytterligere tre ressursskoler for å sikre en tilstrekkelig regional forankring av prosjektet: Jessheim videregående skole, Nesbru videregående skole og Vestby videregående skole. Disse skolene har nå fått hevet sin status til å bli knutepunktskoler på lik linje med Skedsmo videregående skole. Skolene har ansvar for hver sine fagområder. I tillegg til å øke antallet knutepunktskoler utover den nasjonale standarden er samfunnsfagene også innlemmet i FYR-arbeidet i Akershus (Nesbru). Dessuten har Asker videregående skole blitt utpekt som knutepunktskole med ansvar for å produsere opplegg med fokus på grunnleggende skriveferdigheter som har relevans i alle fag. I sum får vi følgende organisasjonskart: Fylkesdirektøren Prosjektleder Ny GIV overgangsprosjekt Asker vgs (skriving, ikke øvrige fag ) Jessheim vgs (engelsk) Nesbru vgs (samf.fag og naturfag) Skedsmo vgs (norsk) Vestby vgs (matematikk) Knutepunktskoler med et definert produksjons- og spredningsansvar i prosjektet Knutepunkt- og ressurslære innen engelsk, norsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag 7

8 2. 2 Definisjoner av nøkkelbegreper koplet opp mot fagsiden Akershus fylkeskommune har innenfor rammen av It s Learning opprettet en egen fagside for FYRprosjektet: FYR-Akershus. I likhet med NDLA-plattformen er formålet med fagsiden å stimulere til produksjon og spredning av undervisningsopplegg. I Akershus er det imidlertid stilt større krav til både form, innhold og kategorisering av hva slags undervisningsopplegg det dreier seg om: a) Det er utviklet en enhetlig mal som angir rammene oppleggene blir presentert i, og som stiller krav til hvilke innholdselementer som må være beskrevet (se vedlegg 4. 1). b) Med utgangspunkt i relevansbegrepet skilles det mellom følgende hovedkategorier av undervisningsopplegg: Yrkesretting: Her menes opplegg som kun inneholder ett fag, men der innholdet i fellesfaget er rettet mot innholdet i programfaget. Yrkesrettede opplegg inneholder i hovedsak kompetansemål fra fellesfaget, og elevene vurderes kun i fellesfaget. Gode yrkesrettede opplegg er per definisjon relevante. Tverrfaglig: Med tverrfaglig menes opplegg som inneholder minst ett fellesfag og ett programfag, og det tas timer fra alle fagene. Tverrfaglige opplegg inneholder kompetansemål fra alle fag som inngår, og elevene vurderes i alle fag som inngår. Gode tverrfaglige opplegg er per definisjon relevante. Relevans: Som tidligere nevnt lar ikke alle læreplanmålene seg yrkesrette. Kompetansemålene kan likevel være relevante for å skape engasjement hos den ungdomsgruppen vi har i dag. Slike opplegg kan begrense seg til ett bestemt fag, men som oftest kunne anvendes innenfor flere fagområder. Opplegg som vektlegger ulike og fagavhengige grunnleggende ferdigheter sorterer også under denne kategorien. Forholdet mellom hovedkategoriene kan visualiseres slik: 1 Yrkesretting i fellesfaget, rettet mot et annet/andre programfag 2 Tverrfaglig samarbeid med fellesfag, og programfag 3 Relevans utover det enkelte fellesfag Økt relevans i opplæringen Akershus fylkeskommune har redaktøransvaret for fagsiden. Det er derfor laget prosedyrer for å sikre at oppleggene som legges ut følger malen, er riktig kategorisert og anses å ha en god relevanseffekt for elevene. Det vurderes også om lærerne på sikt skal kunne gi konstruktive tilbakemeldinger til opphavshavere på opplegg de har prøvd ut i egen undervisning. I tråd med de nasjonale prosjektføringene har Akershus fylkeskommune hittil i FYR-prosjektet vektlagt undervisningsopplegg som bidrar til yrkesretting av fellesfagene. Hovedgrunnen til dette er at tverrfaglige opplegg er både mer tid- og ressurskrevende. Derfor har fellesfaglæreren hovedansvaret for yrkesrettingen. Dette betyr imidlertid ikke at samarbeidet mellom faglærere og programfaglærere er uvesentlig. Dette kommer vi tilbake til under kapittelpunkt

9 3. Mer utdypende om relevansbegrepet Den foregående innramming av FYR-prosjektet, både nasjonalt og i Akershus, gir et grunnlag for å dukke dypere ned i relevansbegrepet, og samtidig belyse relevans i en bredere og samfunnsmessig sammenheng Ulike relevanstyper og formelen for relevans I FYR-prosjektet skilles det gjerne mellom følgende typer relevans: Individrelevans: Hva treffer den enkelte elevs behov, talenter og livsverden? Ungdomsrelevans: Hva er typiske kjennetegn ved den ungdomskulturen som ungdomsgruppen i dag identifiserer seg med? Samfunnsrelevans: Hva er viktig å vite og å beherske for å ta del i samfunnslivet generelt og kunne påvirke demokratiske beslutningsprosesser spesielt? Yrkesrelevans: Hva slags kompetanse kreves i de ulike yrkene? Videre kan relevansbegrepet beskrives som en funksjon av to beslektede dimensjoner: Nytteverdi: Hvor nyttig er dette for meg? Aktualitetsverdi: Trenger jeg dette nå? Dette gir oss følgende firefeltstabell: Er dette nyttig for meg? Har jeg bruk for det nå? Nei Ja Ja Nei Høy relevans Lav relevans 9

10 Nyttedimensjonen kan også beskrives som den kunnskaps- og kompetansemessige beredskapen man har for å møte utfordringer og utnytte muligheter. Aktualitetsdimensjonen sier noe om når det er aktuelt å aktivere denne beredskapen. Høy relevans preges derfor av situasjoner, hvor beredskapen må anvendes her og nå, eller i det minst i nær framtid. Et eksempel er et undervisningsopplegg i et fellesfag, som gir elevene kunnskaper og ferdigheter de nokså umiddelbart kan og må nyttiggjøre seg i programfaget. Her må det tilføyes at betydningen av aktualitet ikke må overdrives. Elever kan også tenke langsiktig og strategisk. Kompetanse som man ikke har akutt bruk for, kan likevel være svært nyttig å beherske i framtiden for å nå de utdannings- og yrkesmålene man har satt seg. Elevene må imidlertid se relevansen i dette Relevansbegrepet i en større og samfunnsmessig sammenheng Relevansbegrepet dreier seg ikke bare om hva den enkelte oppfatter som nyttig og påkrevet. Relevans har også betydning i et makroperspektiv, d.v.s. hva samfunnet definerer som relevante kunnskaper og kompetanse. Særlig i begrepet «yrkesrelevans» kommer dette til uttrykk. Bransjeorganisasjonene har klare oppfatninger av hva som kreves av en faglært elektriker, en faglært tømrer etc. På FYRfagsiden har Akershus fylkeskommune prøvd å utvikle og konkretisere slike yrkes- og bransjespesifikke forventninger og krav («bransjekrav»). Det ene perspektivet kan derfor betegnes som «inside-out», med fokus på elevens talenter, behov og livsverden. Det andre perspektivet kan betegnes som «outside-in», med fokus på samfunnets forventninger, krav og (kulturelle) koder: Inside-out Outside-in Elevenes talenter, behov og livsverden Samfunnets forventninger, krav og koder 10

11 Disse to perspektivene kan koples sammen med en annen dimensjon; grad av individuell tilpasning. Vi ender opp med følgende aksesystem: Ytre Yrkes- og samfunnsrelevans Læringsstrategier Individuell tilpasning Lav Høy Ungdomsrelevans Individrelevans Indre Individrelevans: Som tidligere nevnt tas det her utgangspunkt i det enkelte individs unike livshistorie, forutsetninger og behov. Graden av individuell tilpasning er høy. Ungdomsrelevans: Også her er elevperspektivet framtredende, men mer spesifikt knyttet til den ungdomskulturen de tilhører. Behovet for individuell tilpasning vil være moderat fordi kulturen kan kategoriseres til å omfatte flere elever. Tilpasningen blir med andre ord mer kollektiv enn individuell. Eksempelvis kan en lærer ha en typisk «idrettsklasse», en typisk «musikkinteressert klasse», en «lese- og skriveglad klasse» etc. Læringsstrategier: Både læreplanverket og arbeidslivet har i de senere årene stilt økende krav til at elevene skal lære seg å lære. Da får de kompetanse til å overføre operativ kunnskap til stadig nye områder. Samtidig vil det variere hva slags typer læringsstrategier som den enkelte er mest komfortabel med. Strategibruken må derfor tilpasses den enkelte elev, slik at han/hun blir bevisst på hvilke læringsstrategier som er de beste for egen læring og utvikling. Yrkesrelevans (og samfunnsrelevans): Bransjeorganisasjonene har som nevnt klare oppfatninger av hva som kreves av kompetanse innen de ulike yrkene. Bransjekravene er med andre ord langt på vei standardiserte. Individuell tilpasning er derfor av mindre betydning. Spissformulert: Det er irrelevant hvem og hva elevene er, det som teller er hva elevene vet og behersker i det aktuelle yrket. 11

12 3. 3 Prinsipper for spredning og faglærersamarbeidet i Akershusskolen siden (og NDLA) bli inspirert til å lage egne undervisningsopplegg. Undervisningsopplegg skal ikke bare produseres, de skal også spres og brukes av andre lærere. Dessuten er det viktig å få i stand kontaktpunkter og møteplasser mellom fellesfaglærere og programfaglærere. Dette er uavhengig av hvorvidt det konkrete undervisningsopplegget dreier seg om «yrkesretting», «tverrfaglig» eller «relevans.» Minst fire prinsipper er i den forbindelse avgjørende for at FYR-arbeidet skal få positive effekter helt ut i klasserommet og verkstedene: 3. Fellesfaglærere og programfaglærere må ha felles referanserammer. Konkret betyr dette at de må ha innsikt i hvordan Akershus fylkeskommune har innrammet FYR-prosjektet og definert nøkkelbegreper som yrkesretting, tverrfaglighet og relevans. Videre må de vite hvilke ressurser og støttemateriell som til nå er blitt utviklet i FYR-prosjektet, både nasjonalt og av fylkeskommunen selv. Vedlagt følger en oversikt. Den er ikke uttømmende, men inneholder de mest aktuelle og åpne ressursene som supplerer FYR-fagsiden i It s Learning (se vedlegg 4. 2). 1. Undervisningsoppleggene må bygge på KISSprinsippet («Keep It Simple And Short»). Erfaringsmessig er de beste oppleggene utformet så enkelt, tydelig og komprimert som mulig. Jo mer komplekst og omfattende opplegg en selv lager innenfor en bestemt mal, jo høyere er terskelen for at andre skal prøve det ut. 4. Faglærer må være nysgjerrig på hva som skjer i programfaglærernes timer, og programfaglærerne må være villige til å tipse fellesfaglærerne om hvordan programfaget kan trekkes inn i fellesfaget. Denne dynamikken er kanskje den mest kritiske suksessfaktoren i hele FYR-prosjektet og nøkkelen til at prosjektet forankres i den daglige opplæringen: 2. Like viktig å understreke er at undervisningsoppleggene som ligger ute på fagsiden ikke bare skal brukes og reproduseres. Den enkelte lærer skal også ut fra ideer man får av oppleggene på fag- Fellesfaglærer vinkler lærestoffet mot programfaget ved å være nysgjerrig og spørrende. 12

13 4. Vedlegg 1: FYR-malen i Akershus fylkeskommune Type opplegg Skole Forfatter Dato Indeks Yrkesrettet/Tverrfaglig/Relevans Tittel og illustrasjon Viktig å velge en tittel /illustrasjon som fenger og vekker interesse. Skal gi en ide om hva opplegget handler om. En undertittel som sier noe om hvilke(t) fag som er involvert (yrkesretting og/eller relevans). Om undervisningsopplegget (rammer) Kortfattet og punktvis presentasjon av undervisningsopplegget som skal vise: omfang i timer og eventuelt krav til rammer (hvor bør opplegget gjennomføres og hvem bør involveres) annen viktig informasjon som leseren bør vite om opplegget Læreplanmål Her settes det inn hvilke læreplanmål og fag som inngår. Læringsmål for økta/opplegget Her beskrives kort målene for hva elevene skal lære i opplegget/økta. Målene bør brukes som et utgangspunkt for vurdering for læring. Forslag til gjennomføring Hva gjør elevene i fellesfaget? Hva gjør elevene i programfaget (der det er tverrfaglig opplegg)? En trinnvis beskrivelse med forslag og tips for gjennomføring. Dersom læringsstrategier skal brukes aktivt, bør det nevnes her hvilke det dreier seg om. Vurdering for læring Kort tips om hvordan man kan tilrettelegge for god vurdering for læring i løpet av undervisningsopplegget (bruk av hverandrevurdering, egenvurdering osv.). 13

14 4. Vedlegg 2: Lenker til åpne ressurser i FYR-arbeidet Akershus fylkeskommune. «Vurdering Teori og praksis. Arbeidsliv og realfag. Fremmedspråksenteret: «FYR-prosjektet.» FYR i Akershusskolen: FYR-fagsiden i Akershus + Læreplananalysen. Nasjonal Digital Læringsarena: «Læringsressurser for fellesfag, yrkesretting og relevans». Lesesenteret: «FYR: Yrkesretting og relevans i fellesfag i videregående skole». Naturfagsenteret. Ny GIV i Akershusskolen. Under fanen «dokumenter»: a) «Ny GIV-metodikken: Veien mot og gjennom videregående opplæring». b) «Strategi- og veiledningshefte». Skrivesenteret: «Hva vil vi med FYR?» Tillegg har Akershus Fylkeskommune opprettet en egen fagside for FYR-prosjektet, FYR-Akershus, i læringsplattformen «It s learning» (nærmere omtalt tidligere i dette heftet). Her kan lærere produsere og spre undervisningsopplegg som før publisering blir kvalitetssikret av sentraladministrasjonen 14

15 15

16 Akershus fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: Ny GIV-blogg: Bilder: Luth og Redink Layout/print: Ann Kristin Thorstensen, Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen Juni 2013

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans)

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans) (fellesfag, yrkesretting og relevans) 1 Innledning ønsker med dette dokumentet å sette noen rammer som skal gjøre det enklere å legge til rette for at undervisningen i fellesfag på yrkesfag gjennomføres

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR

INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR Videregående opplæring Notat Til Videregående skoler i Oppland Fra Fylkesopplæringssjefen Vår ref.: 201404751-1 Lillehammer, 23. mai 2014 Deres ref.: INFORMASJON OM VIDEREFØRING AV FYR Fylkesopplæringssjefen

Detaljer

«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013

«Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans. Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013 «Full FYR i matematikken» Fellesfag, yrkesretting og relevans Ny GiV for videregående skole Oslo Oktober 2013 Wenche Dypbukt Charlottenlund videregående skole Jens Arne Meistad Matematikksenteret Yrkesfagene

Detaljer

Yrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember

Yrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember Yrkesretting og relevans Oslo Plaza 08.-09. desember Jens Arne Meistad Matematikksenteret De nasjonale sentrene skal bl. annet i samarbeid med prosjektledelsen planlegge og gjennomføre nasjonale fellesamlinger

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Å spre kompetanse om relevans og yrkesretting

Å spre kompetanse om relevans og yrkesretting Randulf Rønningen Å spre kompetanse om relevans og yrkesretting Erfaringer fra Skedsmo videregående skole Kort om Skedsmo vgs Ca. 1000 elever Ca. ½ YF + ½ SSP BA, DH, EL, MK + Flyfag TO Ca. 140 lærere

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet i Akershus fylkeskommune

Ny GIV overgangsprosjektet i Akershus fylkeskommune Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i avdeling for videregående opplæring Lederseminar i Kongsvinger, 7. november 2013 Ny GIV overgangsprosjektet i Akershus fylkeskommune Fra prosjekt til varige strukturer

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag

Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfag Ann Lisa Sylte 2015 Førstelektor, HiOA Litteratur: Funn fra aksjonsforskningsprosjektet KIP-team DH: Dahlback, J., K. Hansen, G. H. Sund og A.L. Sylte 2011.

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Videregående opplæring organisert for voksne

Videregående opplæring organisert for voksne Videregående opplæring organisert for voksne HVEM HAR RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE? Du må fylle 25 år eller mer det året du søker Du må ikke ha fullført videregående opplæring tidligere Du

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering FYR Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering Hvorfor FYR? - Elevene ser ikke nytten av fellesfagene - Fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram - Ønsket resultat: Øke andelen som består

Detaljer

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015.

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Bakgrunn Fra Utdanningsdirektoratets invitasjon: "I forbindelse med oppfølging av Samfunnskontrakten, har Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen?

Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Hvordan yrkesrette programfagene på HO? Fagkonferanse 14-15. mars 2016 Hvordan kan praksisrettet opplæring øke fullføringen? Dagens tema Målet med yrkesopplæringen Nasjonale føringer knyttet til yrkesretting

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1 Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Rådgiversamling 20.-21. september 2012. Fyr-prosjektet

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Rådgiversamling 20.-21. september 2012. Fyr-prosjektet Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet Fyr-prosjektet Rådgiversamling 20.-21. september 2012 Stort frafall i videregående opplæring Karakterer fra grunnskolen har stor betydning GIV = gjennomføring i

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

FYR PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram

FYR PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram FYR Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram i VGO PROGRAM 13. 15. oktober 2014 på Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo sentrum Bygg og anleggsteknikk (BA), Elektrofag

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Skoleringskonferanser høst 2012

Skoleringskonferanser høst 2012 Skoleringskonferanser høst 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder Mål for prosjektet Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring Skape varige samarbeidsrelasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

NyGIV konferanse NyGIV i Akershus

NyGIV konferanse NyGIV i Akershus NyGIV konferanse 28.11.13 NyGIV i Akershus NyGIV 2010 2013 - Kvalitetsforum - samarbeid med ungdomstrinnet om helhetlig opplæring - Fokus på resultatoppfølging IKO Styrking av grunnleggende ferdigheter

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

FYR PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram. Design og håndverk (DH) Helse og oppvekstfag (HO)

FYR PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram. Design og håndverk (DH) Helse og oppvekstfag (HO) FYR Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram i VGO PROGRAM 17. 19. november 2014 på Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo sentrum Design og håndverk (DH) Helse

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

FYR PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram

FYR PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram FYR Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram i VGO PROGRAM 12. 14. oktober 2015 på Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo sentrum Design og håndverk (DH) Helse og oppvekstfag

Detaljer

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Aud Lindseth Fra: Emne: Vedlegg: Sofie May Moore [s.m.moore naturfagsenteret.no] Utlysning av midler i nsmail.pdf Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge Hvert år deler ut midler

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 11.03.2014

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 11.03.2014 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-37 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 11.03.2014 Nettskolen Buskerud Saken følger opp

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram

PROGRAM. Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram Skolering i arbeid med yrkesretting og relevans på yrkesfaglige utdanningsprogram i VGO PROGRAM 16. 18. november 2015 på Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo sentrum Bygg og anleggsteknikk (BA) Elektrofag (EL)

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Fra prosjekt til fordypning til yrkesfaglig fordypning Bedriften som læringsarena. Unni Teien rådgiver

Fra prosjekt til fordypning til yrkesfaglig fordypning Bedriften som læringsarena. Unni Teien rådgiver Fra prosjekt til fordypning til yrkesfaglig fordypning Bedriften som læringsarena Unni Teien rådgiver Jeg skal snakke om: hvorfor prosjekt til fordypning hva sier forskningen etter 8 år med Prosjekt til

Detaljer