Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 14/2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 14/2008"

Transkript

1 Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 14/2008 Tid: kl Sted: Akersgata 35, 5. etg Til stede: Forfall: Nora Fjelddalen, Randi Røvik, Heikki Holmås, Torgeir Holgersen, Ingunn Gjerstad, Rolf Vestvik, Marta Valdes, Anniken Thorsen, og Ane Fidjestøl (ref) Heidi Sund, Hamsa Mohamed, Audun Herning og Andreas Behring, Gjest: Knut Even Lindsjørn Ane Fidjestøl fremmet tre saker til eventuelt: Erfaringer fra av felles pressekonferanse med Ap og SP om statsbudsjettet. Regional samling om Miljøskolering og arbeidsprogrammet. ELG har sendt et forslag til uttalelse (som kom i dag) Sak 113/08 Protokoll fra FS 13/ Vedtak: Protokollen ble vedtatt. Sak 114/08 Taleliste: Vedtak: Sak 115/08 Oslobudsjettet Orientering ved Knut Even Lindsjørn. Ingunn Gjerstad, Torgeir Holgersen, Randi Røvik, Heikki Holmås, Anniken Thorsen, Rolf Vestvik, Knut Even Lindsjørn. Bystyregruppen sender et forslag til uttalelse til repskapet til AU i løpet av mandagen. Boligpolitisk manifest Heikki Holmås la frem AUs forslag til vedtak: forslag til en ny boligpolitikk Alle må bo. I dag er det å skaffe seg et eget sted å bo et lottospill det tidspunktet for etablering avgjør om du vinner eller taper. Oslo SV mener det er et mål at alle folk med fast inntekt skal kunne eie sin egen bolig, at boligprisutviklingen skal være stabil og at det må bygges opp et

2 ikke-kommersielt leiemarked som er stort nok til holde leieprisene på et anstendig nivå slik at de som må eller ønsker å leie ikke kommer dårlig ut økonomisk. For å oppnå dette mener Oslo SV at følgende må gjennomføres: Stabil boligprisutvikling Det å sikre en stabil boligprisutvikling er avgjørende for folks økonomiske trygghet. Folk må kunne vite at tidspunktet for boligetablering blir avgjørende for økonomien videre og at det er mulig å få solgt bolig uten tap dersom familien skiller lag eller må flytte for å få jobb. 1. Husbanken må sikre stabil boligbygging Ved forrige boligkrakk i 1991 tørket nybyggingen inn og Husbanken måtte tre inn som motkonjunkturbank for å sikre nyboligbyggingen. Husbanken må derfor sikres lånemidler store nok til å kunne spille rollen som motkonjunkturbank også i dagens situasjon. Samtidig må Husbanken sikre gode miljøkvalitet og universell utforming i nybygg. 2. Kommunene må sørge for tomter Kommunene må ta ansvar for å regulere gode boliger i et godt bomiljø for å sikre at det finnes tomter når utbygger er klar for å sette i gang og for å sikre tilgang på rimelige tomter til utleieboliger. 3. Staten bør oppfordre til bruk av fastrente Forskning viser at det er sammenheng mellom boligmarkeder med stor grad av fastrentelån og stabile boligpriser. Grunnen er at folk forholder seg til 20-års perspektiv og 20-årsrenter når de kjøper bolig. Slike renter ligger stabilt rundt 6 % og svinger mindre enn de kortsiktige rentene. Husbanken og private banker tilbyr nå 20-års renter. Det bør vurderes ytterligere tiltak for å få flere til å velge slike langsiktige prisstabiliserende lån. 4. Skattepolitikken må avverge boligspekulasjon Å investere formue i bolig nummer to, tre eller flere, må ikke være gunstigere enn andre investeringer slik at boligprisene presses opp av spekulanter. Skattepolitikken må derfor innrettes slik at folk oppmuntres til å eie egen bolig, men ikke andres. Alle skal kunne eie De som har inntekt og ønsker å eie sin egen bolig må få anledning til det. Det er bra for samfunnet og for den enkeltes trygghet og økonomi at flest mulig av de som ønsker det får eie sin egen bolig. 5. Startlån til alle som trenger - Alle med fast inntekt skal tilbys Startlån i kommunal/husbank-regi for å kunne kjøpe bolig. Risikoen ved startlån må deles likt mellom Stat og kommune fra første krone. 6. Nytt kjøpstilskudd - Det innføres et nytt etableringstilskudd til ungdom i etableringsfasen som egenkapital i kombinasjon med Startlån. Tilskuddet gis med pant i bolig og betales tilbake ved salg. Alle skal kunne leie godt og trygt Alle som må eller ønsker å leie må sikres trygghet og langsiktighet for både leiepris og leieforhold. Dette må samtidig oppveies mot huseiers behov. 7. Det innføres en lov om ikke-kommersielle boliger Soria Moria-erklæringen slår fast at det skal utredes en lov om ikke-kommersielle boliger. Loven må utredes slik at alle kommuner og boligselskaper som mottar støtte til boliger ikke skal kunne ta utbytte, men sikre at alle leieinntekter fra beboere går til vedlikehold, nyinvestering eller lavere leie til boligselskapenes beboere. 8. Tilskudd til ikke-kommersielle boliger Staten må gi tilskudd til utleieboliger. Det må videreføres en bygging av 1000 ikke-kommersielle studentboliger i året og en økning til bygging av 4000 ikke-kommersielle ungdoms- og utleieboliger i året samt en bygging av 1000 prisregulerte lavinnskuddsboliger i året omfattet av lov om ikke-

3 kommersielle boliger. Boligbyggelagene, kommunene og studentsamskipnadene må ha en sentral rolle i utviklingen av en større ikke-kommersiell boligsektor. 9. Det innføres rapporteringsplikt til husleietvistutvalg for alle utleiere som leier ut mer enn en boligenhet. 10. Det opprettes en husleiekalkulator Statistisk sentralbyrå får i oppdrag å vedlikeholde en husleiekalkulator der det blir mulig å regne ut gjennomsnittsleie på forskjellig steder avhengig av boligens kvalitet. Slik gjennomsnittleie, gjengs leie, skal inkludere alle utleieforhold, inklusive de ikke-kommersielle. 11. Tidsubestemt utleie gjøres til norm i utleieforhold I dag gis det mulighet for 3-års tidsbestemte leieavtaler som gir utleier mulighet for regulering til markedsleie eller utkastelse, noe som skaper utrygghet for leietaker. Hjelp fra gjeldsproblemer 12. Refinansiering i Husbanken for de som trenger - I dagens situasjon med stigende boligpriser må folk som sliter med bankenes høye rente, men som ville klart seg med Husbank-rente, sikres refinansiering med Husbanklån. Da husleiereguleringen ble opphevet mot SVs stemme i 1999 forsvant forutsigbarheten for beboere i regulerte leieboliger i Oslo. Oslo SV mener at beboerne i disse leieboligene må sikres mulighet til å bli boende, ved en forlengning av reguleringen, overtakelse av Oslo kommune, tilskudd til kjøp eller ved målrettet støtte. Taleliste: Forslag: Vedtak: Marta Valdes, Rolf Vestvik, Anniken Thorsen, Audun Herning, Anniken Thorsen (replikk), Audun Herning (svar), Torgeir Holgersen, Randi Røvik, Heikki Holmås, Randi Røvik, Audun Herning, Randi Røvik, Heikki Homås, Audun Herning, Torgeir Holgersen. F1: Fremmet av Audun Herning: Nytt punkt og tillegg av ny tekst: Kommunen har også ansvar for å bygge og drifte langt flere kommunale leiligheter enn i dag. F2: Fremmet av Torgeir Holgersen: Følgende tekst erstatter fet skrift på linje 23: Husbanken bes tilby fastrente til under forventa nivå for flytende rente for kjøpere av nøkterne boliger (Ikke vedtatt). F3: Fremmet av Audun Herning: Nytt siste punkt: 14. Bomiljøkvalitet. Offentlig boligpolitikk må også brukes for å nå sosiale mål som f.eks grønnere og mer mangfoldige bydeler. F4: Fremmet av Nora Fjelddalen: Linje 24 til 26 (Starter med Grunnen er at ) strykes. F5: Fremmet av Anniken Thorsen: Ordet fast på linje 37 endres til stabil F1 ble vedtatt F2 ble ikke vedtatt. F3 ble vedtatt. F4 ble vedtatt. F5 ble vedtatt. Helheten i forslaget ble vedtatt.

4 Boligpolitisk manifest vedtatt av Fylkesstyret i Oslo SV forslag til en ny boligpolitikk Alle må bo. I dag er det å skaffe seg et eget sted å bo et lottospill det tidspunktet for etablering avgjør om du vinner eller taper. Oslo SV mener det er et mål at alle folk med fast inntekt skal kunne eie sin egen bolig, at boligprisutviklingen skal være stabil og at det må bygges opp et ikke-kommersielt leiemarked som er stort nok til holde leieprisene på et anstendig nivå slik at de som må eller ønsker å leie ikke kommer dårlig ut økonomisk. For å oppnå dette mener Oslo SV at følgende må gjennomføres: Stabil boligprisutvikling Det å sikre en stabil boligprisutvikling er avgjørende for folks økonomiske trygghet. Folk må kunne vite at tidspunktet for boligetablering blir avgjørende for økonomien videre og at det er mulig å få solgt bolig uten tap dersom familien skiller lag eller må flytte for å få jobb. 1. Husbanken må sikre stabil boligbygging Ved forrige boligkrakk i 1991 tørket nybyggingen inn og Husbanken måtte tre inn som motkonjunkturbank for å sikre nyboligbyggingen. Husbanken må derfor sikres lånemidler store nok til å kunne spille rollen som motkonjunkturbank også i dagens situasjon. Samtidig må Husbanken sikre gode miljøkvalitet og universell utforming i nybygg. 2. Kommunene må sørge for tomter Kommunene må ta ansvar for å regulere gode boliger i et godt bomiljø for å sikre at det finnes tomter når utbygger er klar for å sette i gang og for å sikre tilgang på rimelige tomter til utleieboliger. Kommunen har også ansvar for å bygge og drifte langt flere kommunale leiligheter enn i dag. 3. Staten bør oppfordre til bruk av fastrente Forskning viser at det er sammenheng mellom boligmarkeder med stor grad av fastrentelån og stabile boligpriser. Husbanken og private banker tilbyr nå 20-års renter. Det bør vurderes ytterligere tiltak for å få flere til å velge slike langsiktige prisstabiliserende lån. 4. Skattepolitikken må avverge boligspekulasjon Å investere formue i bolig nummer to, tre eller flere, må ikke være gunstigere enn andre investeringer slik at boligprisene presses opp av spekulanter. Skattepolitikken må derfor innrettes slik at folk oppmuntres til å eie egen bolig, men ikke andres. Alle skal kunne eie De som har inntekt og ønsker å eie sin egen bolig må få anledning til det. Det er bra for samfunnet og for den enkeltes trygghet og økonomi at flest mulig av de som ønsker det får eie sin egen bolig. 5. Startlån til alle som trenger - Alle med stabil inntekt skal tilbys Startlån i kommunal/husbank-regi for å kunne kjøpe bolig. Risikoen ved startlån må deles likt mellom Stat og kommune fra første krone. 6. Nytt kjøpstilskudd - Det innføres et nytt etableringstilskudd til ungdom i etableringsfasen som egenkapital i kombinasjon med Startlån. Tilskuddet gis med pant i bolig og betales tilbake ved salg. Alle skal kunne leie godt og trygt Alle som må eller ønsker å leie må sikres trygghet og langsiktighet for både leiepris og leieforhold. Dette må samtidig oppveies mot huseiers behov. 7. Det innføres en lov om ikke-kommersielle boliger Soria Moria-erklæringen slår fast at det skal utredes en lov om ikke-kommersielle boliger. Loven må utredes slik at

5 alle kommuner og boligselskaper som mottar støtte til boliger ikke skal kunne ta utbytte, men sikre at alle leieinntekter fra beboere går til vedlikehold, nyinvestering eller lavere leie til boligselskapenes beboere. 8. Tilskudd til ikke-kommersielle boliger Staten må gi tilskudd til utleieboliger. Det må videreføres en bygging av 1000 ikke-kommersielle studentboliger i året og en økning til bygging av 4000 ikke-kommersielle ungdoms- og utleieboliger i året samt en bygging av 1000 prisregulerte lavinnskuddsboliger i året omfattet av lov om ikkekommersielle boliger. Boligbyggelagene, kommunene og studentsamskipnadene må ha en sentral rolle i utviklingen av en større ikke-kommersiell boligsektor. 9. Det innføres rapporteringsplikt til husleietvistutvalg for alle utleiere som leier ut mer enn en boligenhet. 10. Det opprettes en husleiekalkulator Statistisk sentralbyrå får i oppdrag å vedlikeholde en husleiekalkulator der det blir mulig å regne ut gjennomsnittsleie på forskjellig steder avhengig av boligens kvalitet. Slik gjennomsnittleie, gjengs leie, skal inkludere alle utleieforhold, inklusive de ikke-kommersielle. 11. Tidsubestemt utleie gjøres til norm i utleieforhold I dag gis det mulighet for 3- års tidsbestemte leieavtaler som gir utleier mulighet for regulering til markedsleie eller utkastelse, noe som skaper utrygghet for leietaker. Hjelp fra gjeldsproblemer 12. Refinansiering i Husbanken for de som trenger - I dagens situasjon med stigende boligpriser må folk som sliter med bankenes høye rente, men som ville klart seg med Husbank-rente, sikres refinansiering med Husbanklån. Bomiljøkvalitet 13. Offentlig boligpolitikk må også brukes for å nå sosiale mål som f.eks grønnere og mer mangfoldige bydeler. Da husleiereguleringen ble opphevet mot SVs stemme i 1999 forsvant forutsigbarheten for beboere i regulerte leieboliger i Oslo. Oslo SV mener at beboerne i disse leieboligene må sikres mulighet til å bli boende, ved en forlengning av reguleringen, overtakelse av Oslo kommune, tilskudd til kjøp eller ved målrettet støtte. Sak 116/08 Tog-uttalelse Heikki Holmås la frem et forslag til uttalelse basert på togutvalgets forslag til neste ekstraordinære LS, Forslag til uttalelse til fylkesstyret i Oslo SV fremmet av AU: Nasjonal transportplan : Et grønt jernbaneløft.

6 Oslo SV vil øke satsingen på grønne transportløsinger. En satsing på jernbane og kollektivtrafikk i stedet for biltransport er det viktigste folk i Østlandsområdet kan gjøre for klima i de neste tiårene. Veitrafikken står for 55 % av klimagassutslippene i Oslo og Akershus Det er nødvendig å kombinere en storsatsing på jernbane og kollektivtrafikk i byområdene med mer penger til sikkerhet på veiene. Vi må investere pengene der de bidrar til å løse våre største utfordringer knytta til klima og miljø og trygge og gode transportløsninger for hele landet. Oslo er det viktigste navet i landets godslogistikk og det er viktig å legge til rette for klimavennlige transportløsninger også for varer. Klimatrussel og grønn samferdsel For Oslo SV er det et mål at Norge skal forplikte seg til å ta betydelige utslippsreduksjoner innen Klimaforliket mellom alle partiene, minus FrP, på Stortinget har forpliktet Norge til å redusere 30 pst av våre klimautslipp. Om lag to tredeler av kuttene skal tas nasjonalt. Transport står for nær en tredel av våre klimautslipp, og prognosene viser vekst på nær 30 pst fram til 2020 dersom vi fortsetter som nå. Skal vi nå klimamålet må vi ta i bruk langt sterkere virkemidler. I stedet ro en vekst veitrafikken på 20 pst fram til 2020 som NTP legger opp til, må vi redusere biltrafikken. NTP må samkjøres med andre statlige planer og lovgivning og forsterkes med virkemidler som konsekvent gir miljøvennlige alternativer forkjørsrett. Dersom utslippene fra transportsektoren skal reduseres så det monner, må vi ta i bruk et bredt spekter av virkemidler. Biltrafikken kan reduseres gjennom bedre arealplanlegging, en kraftig kollektivsatsing og nasjonal sykkelstrategi, utvidet innfartsparkering, strengere parkeringsrestriksjoner, eller køprising/rushtidsavgift i tillegg til klimavennlig økning av avgifter. Utslippet pr kjøretøykilometer kan dessuten reduseres atskillig gjennom å fortsette omleggingen av bilavgifter og ved å satse på lavutslipps og nullutslipps-teknologier på personbiler og tyngre kjøretøyer og etter hvert på ferjer, hurtigbåter og sjøtransport generelt. Vi må til en økt satsing og samla strategi for miljøvennlig frakt av gods på bane og kjøl. Dette vil bety færre tapte liv i veitrafikken all den tid hver femte dødsulykke involverer vogntog. Sydhavna og Alnabru er landets sentrale godssenter. Terminalvirksomheten må gis utviklingsmuligheter og rammer som muliggjør at terminalen kan fungere som navet i jernbanebasert logistikkvirksomhet i Norge. Et godstog kan transportere samme godsmengde som 24 fullastede vogntog. Øvrige logistikkaktører må kunne lokaliseres og konsentreres nær jernbaneterminalen for å utnytte nærheten til havn og terminal, redusere tomtrafikk og utnytte godstransportandel på bane til fulle. Dette vil styrke jernbanens konkurranseevne der jernbane er et alternativ. Samtidig må en ivareta behovene til innbyggerne i Groruddalen som påtar seg et nasjonalt ansvar for å bidra til å løse nasjonale oppgaver. Dette krever statlig koordinering. Oslo SV har visjoner om høyhastighets jernbane som kan parkere mye av flytrafikken og biltrafikken mellom de største byene i Norge og Norden og dermed bidra til betydelige utslippskutt. Norge må ta etter andre europeiske 6

7 land som bygger ut jernbane i høyt tempo og kombinerer dette med restriktive tiltak og satsing på helhetlige alternativer til biltrafikk. Samtidig må vi rense utslipp og redusere biltrafikk for å få ned lokale utslipp av svevestøv og NOx. Veitrafikk står for ca 80 pst av alle registrerte støyplager og store veianlegg legger beslag på store arealer, spiser av verdifull matjord og reduserer biologisk mangfold. Både klima og andre miljøhensyn tilsier at vi bør kutte planlagte fire felts motorveier og andre kapasitetsøkende prosjekter i sentrale strøk. Oslo SVs mål for grønne transportløsninger: Å øke Jernbaneinvesteringene til 10 milliarder årlig i neste planperiode, noe som vil gi gjennomføring av hele InterCity-triangelet Med dobbeltspor til Hamar, Oslo-Ski og Vestfoldbanen. Dette må oppnås gjennom en gradvis opptrapping fra dagens investeringsnivå i 2009 på 3,2 mrd til i underkant av 7 mrd i 2010 til i underkant av 11 mrd utover planperioden. Ha som mål å fase ut flytrafikken mellom våre største byer og de skandinaviske hovedsteder. Å tredoble mengden gods på bane, dvs en oppgradering av etatenes mål om dobling. Å øke andelen sykkelreiser fra 4 pst til 10 pst, dvs til dagens svenske nivå. Å få norske byer opp på godt europeisk nivå i kollektivtrafikk. Belønningsordningen for kollektivtrafikk må minst dobles fra dagens nivå og knyttes til virkemidler som reduserer biltrafikken. Bruke skatte og avgiftspolitikken for å overføre transportarbeid til sporet. Å få til en storsatsing på utvikling og innfasing av lavutslipps og nullutslipps transportløsninger gjennom Transnova og andre virkemidler. NTP må utvikle en plan for å bygge ut infrastruktur for elog plug-in-hybridbiler, biodrivstoff og hydrogen i perioden. Å øke satsingen på klima og miljøvennlig sjøtransport: Vi bør få et nasjonalt moderniseringsprogram for ferjer og hurtigbåter drevet av biodiesel, hydrogen og gass. Å utvikle, utbedre, vedlikeholde, bygge ut midtdelere og rassikre veiene i områder der dette vil styrke visjonen om grønn samferdsel. Bygge landet på ny Oslo SV ønsker en dreiningen av ressurser fra nyinvesteringer over til drift og vedlikehold av veinettet de neste åra. I tillegg til dette er det nødvendig å øke bevilgningene til veibygging, rassikring og ferjer i distriktene. SV vil bygge ut samferdsel som gir langt bedre framkommelighet og trygghet for folk og gods både langs kysten og i innlandet. SV vil ha en nasjonal strategi for modernisering av ferjer og hurtigbåter med innfasing av ny miljøteknologi. Mer ekstremvær som følge av klimaendringer vil øke rasfaren langs veiene. Det er nødvendig å øke innsatsen til rassikring betydelig både for å sikre liv og helse og framkommeligheten for folk og gods. 7

8 SV vil skrinlegge store veiprosjekter i sentrale strøk. En rekke planlagte fire felts motorveier og kapasitetsøkende veiprosjekter og undersjøiske tunneler i bynære områder bør skrinlegges eller nedgraderes til to og trefelt veier med midtdelere. Et dobbelt jernbanespor har like stor kapasitet som to firefelts motorveier og gjør det mulig å skrinlegge foreslått motorveiutbygging. En norsk jernbaneplan: Oslo SV vil prioritere utbygging av dobbelspor og økt kapasitet i storbyregionene og pendlertogstrekningene samt kapasitetsøkende tiltak for gods på hele nettet. SV mener at alle nybygde strekninger må tilpasses hastigheter på mer enn 250 km/t som kan inngå i et framtidig høyhastighetsnett. Oslo SV mener at med en ramme på 10 milliarder i årlige jernbaneinvesteringer vil følgende prosjekter bli fullført eller ha god framdrift innen 2020: Inter City Triangelet: Dvs dobbelspor til Lillehammer Halden Larvik/ Grenland. Etter oppstart av Barkåker Tønsberg må dobbelspor Oslo Ski ha høyest prioritet med mål om oppstart i 2011 og åpning i 2017/18. Dobbelspor Bergen Arna og opprustning av Vossebanen Dobbeltspor til Hønefoss, Ringeriksbanen. Eidangerforbindelsen og Grenlandsbanen for å koble sammen Vestfoldbanen, Grenland og Sørlandsbanen. Modernisering av Trønderbanen fra Støren til Steinkjer Oppgradering av Nordlandsbanen Bodø - Rognan (Saltenpendelen) Oppgradering Kongsvingerbanen. Tromsbanen: Statlig utredning, og evt oppstart. Ny sørvestbane. Statlig utredning, og evt oppstart. Kirkenes Nikel/ Russland. Statlig utredning i samarbeid med russiske myndigheter. NEW Corridor. Statlig utredning i evt samarbeid med andre lands myndigheter Modernisering av skandinaviske strekninger på norsk side; Oslo Stockholm, Oslo Gøteborg København, Trondheim Sundsvall og Ofotbanen. Øke farten i arbeidet med utredning, planlegging og oppstart av høyhastighetsbaner i Norge, knytta til svensk og europeisk nett. Tryggere veitrafikk Siden 1970 er veitrafikken tredoblet og dødsulykkene i vegtrafikken er halvert. Nå peker imidlertid trenden oppover igjen. Årlig har vi om lag 1200 drepte og hardt skadde i trafikken. De aller fleste alvorlige skadene skjer som følge av at svært uaktsom kjøring i høy fart, i rus, uten bilbelte, uoppmerksomhet osv. En femtedel av dødsulykkene involverer godstransport på vei. Oslo SV mener det er nødvendig med en bred strategi der målet bør være å halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen Vi må skjerpe innsatsen mot farlig adferd i trafikken med tøffere reaksjoner og mer kontroll. Fart over 70 km/t øker risikoen for dødsulykker dramatisk. Derfor vil 8

9 Oslo SV senke fartsgrensene på trafikkfarlige strekninger. Og redusere grensen for å miste sertifikatet til maksimalt 20 km/t over fartsgrensen på veier som ikke har motorveistandard. I følge Vegdirektoratet vil en planlagt trafikkvekst på 20 pst alene å gi 162 flere drepte og hardt skadde i trafikken i 2020 enn i dag. Derfor er det også viktig av hensyn til trafikksikkerheten å redusere trafikkvekst og overføre gods og passasjerer på toget, kollektive transportmidler og sykkel. Oslo SV vil prioritere utbygging av minst 55 mil med midtrekkverk og bredt midtfelt på spesielt ulykkesutsatte strekninger fram til I følge Vegdirektoratet gir en slik satsing 10 ganger så mye trafikksikkerhet for pengene som store veiprosjekter. Universell utforming Mange mennesker har ikke likeverdig tilgang til kollektiv transport fordi verken stasjoner, tog busser, billettsystemer og reiseinfo er tilpasset folk med nedsatt funksjonsevne. Kravene til universell utforming i følge diskriminerings og tilgjengelighetsloven og nye krav i plan og bygningsloven må oppfylles. Det må settes av betydelige midler både i Jernbaneverket og Statens veivesen til dette formålet. Bedre tilgjengelighet er god samfunnsøkonomi og er en selvfølgelig sosialistisk strategi. Likestilling i transportsekotren SV vil ta etter svensk politikk og etablere likestilling mellom kjønn som et femte hovemål i transportpolitikken. Kvinner er større brukere av kollektivtransport og miljøvennlige transport. Menn dominerer maktforhold i transportsektoren. Derfor er det riktig å løfte fram likestilling i transportsektoren. Forslag: Vedtak: F1: Fremmet av Marta Valdes: Tillegg på l 29 av følgende tekst: i bysentrene F2: Fremmet av Nora Fjelddalen: Punkt en på linje 66 endres til: Å øke Jernbaneinvesteringene til 10 milliarder årlig i neste planperiode, noe som vil gi gjennomføring av hele InterCity-triangelet Med dobbeltspor til Hamar, Ski og Skien via Oslo. F3: Fremmet av Heikki Holmås: Punkt 2 på linje 72 endres til: Ha som mål å bygge ut høyhastighetsnett mellom de viktigste byene i sør-norge for å erstatte flytrafikk. F4: Fremmet av Anniken Thorsen: Punkt 1 på linje 122 endres til: Inter City Triangelet: Dvs dobbelspor til Lillehammer Halden Larvik/ Grenland. Dobbelspor Oslo Ski må ha høyest prioritet med mål om oppstart i 2011 og åpning i 2017/18. F5: fremmet av Torgeir Holgersen. Nytt avsnitt på linje 166: Den mest ulykkesutsatte gruppen i norsk trafikk er også den mest miljøvennlige; syklistene. Oslo SV mener at tilretteleggingen for syklistenes ferdsel må komme på topp blant prioriterte trafikksikkerhetstiltak. F6: Fremmet av Rolf Vestvik: Linje strykes F7: Fremmet av Audun Herning: Siste avsnitt endres til: Likestilling i transportsektoren SV vil gjøre som svenskene og ha inn likestilling i transportsektoren. Menn og kvinner bruker statistisk sett forskjellige transportmidler. Kvinner er større brukere av kollektivtrafikk enn menn. Samtidig har det ofte vært menn som har bestemt og menns transportvaner som har blitt prioritert. Det er derfor viktig å tenke likestilling i transportpolitikken. F1 ble vedtatt F2 ble vedtatt. 9

10 F3 ble vedtatt F4 ble vedtatt F5 ble vedtatt F6 ble ikke vedtatt F7 ble vedtatt. Det helhetlige forslaget ble vedtatt. Sak 117/08 Taleliste: Vedtak: Organisasjons- og vedtaksutvalget Anniken Thorsen presenterte utvalgets rapport. Hamsa Mohamed, Ingunn Gjerstad, Heikki Holmås, Hamsa Mohamed, Torgeir Holgersen, Ingunn Gjerstad, Rolf Vestvik og Heikki Holmås. Saken sendes til Lokallag og den delen som angår gruppene sendes til gruppene. FS bes om å sende innspill til Ane innen fredag neste uke. Saken diskuteres med lokallagslederne og behandles på neste FS møte. Sak 106/08 Arbeidsplanen utsatt til neste møte Sak 118/08 Vedtak: Sak 119/08 Tiltak i forhold til utmeldte medlemmer fordi de ikke har betalt eller har feil adresse. Faddere har ansvar for at lokallaget gjennomfører ringerunde til medlemmer som faller ut av medlemsregisteret fordi de ikke har betalt. Partikontoret sender ut listen på e-post. Fadderne gir tilbakemelding til Ane Fidjestøl når jobben er gjort. Eventuelt Erfaringer fra av felles pressekonferanse med Ap og SP om statsbudsjettet. Arbeiderpartiet holdt seg ikke til avtalen om at det kun skulle være en representant fra hvert parti på pressekonferansen, men møtte med fire dette fikk også utslag i media. AU følger opp saken videre. Regional samling om Miljøskolering og arbeidsprogrammet Oslo SV og Akershus SV vil gå sammen om en stor konferanse med miljøskolering og arbeidsprogramdebatt som tema. Erik Solheim er en av flere innledere. Forslag til uttalelse fra ELG behandles på neste møte. 10

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Protokoll fra møte i Oslo SVs representantskap 4/2008

Protokoll fra møte i Oslo SVs representantskap 4/2008 Protokoll fra møte i Oslo SVs representantskap 4/2008 Tid: Tirsdag 18. november 2008 kl 1800 Sted: P-Hotels, Grensen 19 Tilstede: Delegater: Observatører: Sak 23/08 Godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

SV transportplan en grønn transportrevolusjon

SV transportplan en grønn transportrevolusjon SV transportplan en grønn transportrevolusjon SVs landsstyres visjon for Nasjonal transportplan (NTP) 2014 2023 er å utvikle gode, grønne og trygge transportløsninger i hele landet. Folk skal kunne komme

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Krafttak for vegvedlikeholdet

Krafttak for vegvedlikeholdet Lillehammer 30.Januar 2008 Krafttak for vegvedlikeholdet Statens vegvesens prioriteringer nasjonalt og for Region øst/innlandet Sidsel Sandelien Regionvegsjef Statens vegvesen Region øst Oppdrag og rammer

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 5/2008

Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 5/2008 Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 5/2008 Tid: 060308 kl 19.30 Sted: Akersgata 35, 5. etg. Til stede: Heikki Holmås, Ingunn Gjerstad, Andreas Behring, Anniken Thorsen, Hamsa Mohamed, Torgeir Holgersen, Marta

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Bergen, 15. februar 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) Regjeringens samferdselssatsing på veg og bane 2007-budsjettet Oppfylling av NTP-ramma på veg og bane i

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

NTP og retningslinjer

NTP og retningslinjer NTP og retningslinjer Møte med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa 14. februar 2011 Bellona Framtiden i våre hender Friluftslivets fellesorganisasjon Greenpeace Natur og Ungdom Norges Naturvernforbund

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Det er på Jernbanen det

Det er på Jernbanen det Det er på Jernbanen det skjer NovaPoint Brukermøte 9.mai Trude Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk, JBV Utbygging Innhold Pågående prosjekter Kommende prosjekter Høyhastighetsutredning Intercityutredning

Detaljer

Saksprotokoll. Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet slikt forslag til endring av nest siste setning i første kulepunkt:

Saksprotokoll. Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet slikt forslag til endring av nest siste setning i første kulepunkt: Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11., 12. og 13.04.2011 Sak: 15/11 Resultat: Vedtatt m/tillegg/endring Arkivsak: 10/1074 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORSLAG TIL REVIDERT ØSTLANDSPAKKE - INNSPILL

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane

NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane NTP 2014-2023 Prioriteringer innenfor jernbane Leverandørdagen 22.mars 2012 Anne Skolmli Regional plan og utviklingsdirektør, Nord Det nødvendigste først: Drift, vedlikehold, fornyelse Vi er godt i gang

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15

Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Eldrerådet 04.05.2015 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato: 04.05.2015 Tid: 10:15 11:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Astri

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK LØSNINGER I VEST Øyvind Halleraker (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Bergen, 25.8.2011 På tide med Høyrepolitikk! SIST HØYRE HADDE SAMFERDSELSMINISTEREN KORT OPPSUMMERT

Detaljer

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023.

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Teg/ HHT-Utredning- Høringsuttalelse Jernbaneverket Postboks 4350 NO-2306 Hamar NTP Sekretariatet Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget

Detaljer

Jernbaneverkets mål er å. doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040

Jernbaneverkets mål er å. doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040 Jernbaneverkets mål er å doble kapasiteten for godstransporten innen 2020, og tredoble innen 2040 13 togselskap kjører i dag på norske spor Jernbaneverket tilbyr et sikkert og effektivt transportsystem

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen

Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP. Orientering Orkdalsregionen Regional transportplan for Midt-Norge - felles fylkeskommunalt innspill til ny NTP Orientering Orkdalsregionen 4.juni 2015 v/gaute Dahl Disposisjon Styringsgruppe for RTP, vedtak og milepælsplan Retningslinje

Detaljer

Brev til samferdselsministeren fra Natur og Ungdom

Brev til samferdselsministeren fra Natur og Ungdom ostmottak Fra: Lene Liebe [lenel@nu.no] Sendt: 6. desember 2008 17:55 Til: postmottak Emne: Brev til samferdselsministeren fra Natur og Ungdom Vedlegg: Brev NTP 2010-19 Gardermoen-Lillehammer fra Natur

Detaljer

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Fylkeskommunen som samferdselsaktør 2 veieiere: Rogaland fylkeskommune: 2.508 km

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 04/2009

Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 04/2009 Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 04/2009 Møte FS 4/2009 Tid: 19.02.09 kl 18.00 Til stede: Forfall: Andreas Behring, Audun Herning, Per Østvold, Nora Fjelddalen, Randi Røvik, Anders Rindal (18:23), Ingunn

Detaljer

Framtidsrettet banetilbud for IC-området

Framtidsrettet banetilbud for IC-området Framtidsrettet banetilbud for IC-området Bystrategisamling Drammen 26. mars 2009 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Visjoner NTP 2010-2019 Plangrep VISJON Moderne togtransport mellom byene på Østlandet, høyfrekvent,

Detaljer

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Transport og logistikkonferansen 28. august 2013 02.09.2013 Terje Moe Gustavsen, vegdirektør Slik prioriterer vi i Statens vegvesen Et flott syn Hvordan blir Norge fremover?

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Salten som bo-, arbeids og serviceregion

Salten som bo-, arbeids og serviceregion Salten som bo-, arbeids og serviceregion Regional Samferdselskonferanse 25. september 2014 Ingelin Noresjø prosjektleder samferdsel Salten - Nordområdeperspektiv De viktigste forbindelseslinjene til den

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft!

Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft! Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft! Harald Thoresen Seniorrådgiver NHO Innlandet / Leder - Vegforum Innlandet Samferdselskonferansen for Innlandet Lillehammer 30.januar 2008 Er forslag

Detaljer

Bilaksjonen foreslår utbygging av ett. Motorveinett. på 2 175 km i Norge!!

Bilaksjonen foreslår utbygging av ett. Motorveinett. på 2 175 km i Norge!! Bilaksjonen foreslår utbygging av ett Motorveinett på 2 175 km i Norge!! Forslag til motorveinett - Den doble Y: Forslag til motorveinett - Den doble Y: Gir en effektiv stamvei mellom: -Stavanger/Haugesund

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Klimavennlig transport. 25. april 2014. Av Hallgeir H. Langeland og Tor Brostigen

Klimavennlig transport. 25. april 2014. Av Hallgeir H. Langeland og Tor Brostigen Klimavennlig transport 25. april 2014 Av Hallgeir H. Langeland og Tor Brostigen FORORD Dette notatet er et innspill til Det rettferdige lavutslippssamfunnet, et prosjekt som SVs landsstyre vedtok i januar.

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging?

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging? Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging? Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum BA 2015 8.januar 2013 Jernbane gir stor kapasitet I rushtiden kan

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse: Saknr. 12/5811-2 Ark.nr. Saksbehandler: Øystein Sjølie Offentlig høring av "Høyhastighetsutredningen 2010-12" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

LEIEBOER FORENINGEN BERGEN

LEIEBOER FORENINGEN BERGEN LEIEBOER FORENINGEN BERGEN 0 A 9... - -.... :1Å..... - Bergen den 07.02.08 Kommunal og regionaldepartementet Bolig- og byngingsavdelingen Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høring - endringer i Husleieloven.

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal

Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Trondheimsregionen 7. desember 2012 Kjetil Strand Statens vegvesen Region midt 1 Tema Regjeringens konsept-beslutning 10.09.2012 - føringer for strekningen (brev 24.09.2012)

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi

Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Hvordan nå nødvendige utslippsmål i transportsektoren? Biodrivstoff i Trøndelag 17.februar 2010 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Utslippsmål for transportsektoren Muligheter og virkemiddel

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale

Detaljer

Verdiskaping og samferdsel

Verdiskaping og samferdsel Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere

Detaljer

Strategier. Lokal og regiontrafikk Oslo Stavanger Bergen Trondheim. IC Østlandet. Gods. Høyhastighetsbaner?

Strategier. Lokal og regiontrafikk Oslo Stavanger Bergen Trondheim. IC Østlandet. Gods. Høyhastighetsbaner? Fremtidsbilde 2040 Jernbanen er den transportmåten i Norge som både passasjerer og godskunder foretrekker å bruke. I hele perioden fram til 2040 har jernbanen økt sin markedsandel. Togene går punktlig,

Detaljer

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt Hva kan vi felles gjøre for å fremme utvikling og vekst i våre regioner med vekt på samarbeid om infrastruktur Risør 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenlandsregionen Reidar Braathen Globalisering

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter!

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Historisk satsing på Jernbane i Trøndelag. Fantastiske muligheter hvis vi gjør de rette valgene. Valgene vil få store konsekvenser for samferdsel,

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer