Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 14/2008

Transkript

1 Møte i Oslo SVs fylkesstyre FS 14/2008 Tid: kl Sted: Akersgata 35, 5. etg Til stede: Forfall: Nora Fjelddalen, Randi Røvik, Heikki Holmås, Torgeir Holgersen, Ingunn Gjerstad, Rolf Vestvik, Marta Valdes, Anniken Thorsen, og Ane Fidjestøl (ref) Heidi Sund, Hamsa Mohamed, Audun Herning og Andreas Behring, Gjest: Knut Even Lindsjørn Ane Fidjestøl fremmet tre saker til eventuelt: Erfaringer fra av felles pressekonferanse med Ap og SP om statsbudsjettet. Regional samling om Miljøskolering og arbeidsprogrammet. ELG har sendt et forslag til uttalelse (som kom i dag) Sak 113/08 Protokoll fra FS 13/ Vedtak: Protokollen ble vedtatt. Sak 114/08 Taleliste: Vedtak: Sak 115/08 Oslobudsjettet Orientering ved Knut Even Lindsjørn. Ingunn Gjerstad, Torgeir Holgersen, Randi Røvik, Heikki Holmås, Anniken Thorsen, Rolf Vestvik, Knut Even Lindsjørn. Bystyregruppen sender et forslag til uttalelse til repskapet til AU i løpet av mandagen. Boligpolitisk manifest Heikki Holmås la frem AUs forslag til vedtak: forslag til en ny boligpolitikk Alle må bo. I dag er det å skaffe seg et eget sted å bo et lottospill det tidspunktet for etablering avgjør om du vinner eller taper. Oslo SV mener det er et mål at alle folk med fast inntekt skal kunne eie sin egen bolig, at boligprisutviklingen skal være stabil og at det må bygges opp et

2 ikke-kommersielt leiemarked som er stort nok til holde leieprisene på et anstendig nivå slik at de som må eller ønsker å leie ikke kommer dårlig ut økonomisk. For å oppnå dette mener Oslo SV at følgende må gjennomføres: Stabil boligprisutvikling Det å sikre en stabil boligprisutvikling er avgjørende for folks økonomiske trygghet. Folk må kunne vite at tidspunktet for boligetablering blir avgjørende for økonomien videre og at det er mulig å få solgt bolig uten tap dersom familien skiller lag eller må flytte for å få jobb. 1. Husbanken må sikre stabil boligbygging Ved forrige boligkrakk i 1991 tørket nybyggingen inn og Husbanken måtte tre inn som motkonjunkturbank for å sikre nyboligbyggingen. Husbanken må derfor sikres lånemidler store nok til å kunne spille rollen som motkonjunkturbank også i dagens situasjon. Samtidig må Husbanken sikre gode miljøkvalitet og universell utforming i nybygg. 2. Kommunene må sørge for tomter Kommunene må ta ansvar for å regulere gode boliger i et godt bomiljø for å sikre at det finnes tomter når utbygger er klar for å sette i gang og for å sikre tilgang på rimelige tomter til utleieboliger. 3. Staten bør oppfordre til bruk av fastrente Forskning viser at det er sammenheng mellom boligmarkeder med stor grad av fastrentelån og stabile boligpriser. Grunnen er at folk forholder seg til 20-års perspektiv og 20-årsrenter når de kjøper bolig. Slike renter ligger stabilt rundt 6 % og svinger mindre enn de kortsiktige rentene. Husbanken og private banker tilbyr nå 20-års renter. Det bør vurderes ytterligere tiltak for å få flere til å velge slike langsiktige prisstabiliserende lån. 4. Skattepolitikken må avverge boligspekulasjon Å investere formue i bolig nummer to, tre eller flere, må ikke være gunstigere enn andre investeringer slik at boligprisene presses opp av spekulanter. Skattepolitikken må derfor innrettes slik at folk oppmuntres til å eie egen bolig, men ikke andres. Alle skal kunne eie De som har inntekt og ønsker å eie sin egen bolig må få anledning til det. Det er bra for samfunnet og for den enkeltes trygghet og økonomi at flest mulig av de som ønsker det får eie sin egen bolig. 5. Startlån til alle som trenger - Alle med fast inntekt skal tilbys Startlån i kommunal/husbank-regi for å kunne kjøpe bolig. Risikoen ved startlån må deles likt mellom Stat og kommune fra første krone. 6. Nytt kjøpstilskudd - Det innføres et nytt etableringstilskudd til ungdom i etableringsfasen som egenkapital i kombinasjon med Startlån. Tilskuddet gis med pant i bolig og betales tilbake ved salg. Alle skal kunne leie godt og trygt Alle som må eller ønsker å leie må sikres trygghet og langsiktighet for både leiepris og leieforhold. Dette må samtidig oppveies mot huseiers behov. 7. Det innføres en lov om ikke-kommersielle boliger Soria Moria-erklæringen slår fast at det skal utredes en lov om ikke-kommersielle boliger. Loven må utredes slik at alle kommuner og boligselskaper som mottar støtte til boliger ikke skal kunne ta utbytte, men sikre at alle leieinntekter fra beboere går til vedlikehold, nyinvestering eller lavere leie til boligselskapenes beboere. 8. Tilskudd til ikke-kommersielle boliger Staten må gi tilskudd til utleieboliger. Det må videreføres en bygging av 1000 ikke-kommersielle studentboliger i året og en økning til bygging av 4000 ikke-kommersielle ungdoms- og utleieboliger i året samt en bygging av 1000 prisregulerte lavinnskuddsboliger i året omfattet av lov om ikke-

3 kommersielle boliger. Boligbyggelagene, kommunene og studentsamskipnadene må ha en sentral rolle i utviklingen av en større ikke-kommersiell boligsektor. 9. Det innføres rapporteringsplikt til husleietvistutvalg for alle utleiere som leier ut mer enn en boligenhet. 10. Det opprettes en husleiekalkulator Statistisk sentralbyrå får i oppdrag å vedlikeholde en husleiekalkulator der det blir mulig å regne ut gjennomsnittsleie på forskjellig steder avhengig av boligens kvalitet. Slik gjennomsnittleie, gjengs leie, skal inkludere alle utleieforhold, inklusive de ikke-kommersielle. 11. Tidsubestemt utleie gjøres til norm i utleieforhold I dag gis det mulighet for 3-års tidsbestemte leieavtaler som gir utleier mulighet for regulering til markedsleie eller utkastelse, noe som skaper utrygghet for leietaker. Hjelp fra gjeldsproblemer 12. Refinansiering i Husbanken for de som trenger - I dagens situasjon med stigende boligpriser må folk som sliter med bankenes høye rente, men som ville klart seg med Husbank-rente, sikres refinansiering med Husbanklån. Da husleiereguleringen ble opphevet mot SVs stemme i 1999 forsvant forutsigbarheten for beboere i regulerte leieboliger i Oslo. Oslo SV mener at beboerne i disse leieboligene må sikres mulighet til å bli boende, ved en forlengning av reguleringen, overtakelse av Oslo kommune, tilskudd til kjøp eller ved målrettet støtte. Taleliste: Forslag: Vedtak: Marta Valdes, Rolf Vestvik, Anniken Thorsen, Audun Herning, Anniken Thorsen (replikk), Audun Herning (svar), Torgeir Holgersen, Randi Røvik, Heikki Holmås, Randi Røvik, Audun Herning, Randi Røvik, Heikki Homås, Audun Herning, Torgeir Holgersen. F1: Fremmet av Audun Herning: Nytt punkt og tillegg av ny tekst: Kommunen har også ansvar for å bygge og drifte langt flere kommunale leiligheter enn i dag. F2: Fremmet av Torgeir Holgersen: Følgende tekst erstatter fet skrift på linje 23: Husbanken bes tilby fastrente til under forventa nivå for flytende rente for kjøpere av nøkterne boliger (Ikke vedtatt). F3: Fremmet av Audun Herning: Nytt siste punkt: 14. Bomiljøkvalitet. Offentlig boligpolitikk må også brukes for å nå sosiale mål som f.eks grønnere og mer mangfoldige bydeler. F4: Fremmet av Nora Fjelddalen: Linje 24 til 26 (Starter med Grunnen er at ) strykes. F5: Fremmet av Anniken Thorsen: Ordet fast på linje 37 endres til stabil F1 ble vedtatt F2 ble ikke vedtatt. F3 ble vedtatt. F4 ble vedtatt. F5 ble vedtatt. Helheten i forslaget ble vedtatt.

4 Boligpolitisk manifest vedtatt av Fylkesstyret i Oslo SV forslag til en ny boligpolitikk Alle må bo. I dag er det å skaffe seg et eget sted å bo et lottospill det tidspunktet for etablering avgjør om du vinner eller taper. Oslo SV mener det er et mål at alle folk med fast inntekt skal kunne eie sin egen bolig, at boligprisutviklingen skal være stabil og at det må bygges opp et ikke-kommersielt leiemarked som er stort nok til holde leieprisene på et anstendig nivå slik at de som må eller ønsker å leie ikke kommer dårlig ut økonomisk. For å oppnå dette mener Oslo SV at følgende må gjennomføres: Stabil boligprisutvikling Det å sikre en stabil boligprisutvikling er avgjørende for folks økonomiske trygghet. Folk må kunne vite at tidspunktet for boligetablering blir avgjørende for økonomien videre og at det er mulig å få solgt bolig uten tap dersom familien skiller lag eller må flytte for å få jobb. 1. Husbanken må sikre stabil boligbygging Ved forrige boligkrakk i 1991 tørket nybyggingen inn og Husbanken måtte tre inn som motkonjunkturbank for å sikre nyboligbyggingen. Husbanken må derfor sikres lånemidler store nok til å kunne spille rollen som motkonjunkturbank også i dagens situasjon. Samtidig må Husbanken sikre gode miljøkvalitet og universell utforming i nybygg. 2. Kommunene må sørge for tomter Kommunene må ta ansvar for å regulere gode boliger i et godt bomiljø for å sikre at det finnes tomter når utbygger er klar for å sette i gang og for å sikre tilgang på rimelige tomter til utleieboliger. Kommunen har også ansvar for å bygge og drifte langt flere kommunale leiligheter enn i dag. 3. Staten bør oppfordre til bruk av fastrente Forskning viser at det er sammenheng mellom boligmarkeder med stor grad av fastrentelån og stabile boligpriser. Husbanken og private banker tilbyr nå 20-års renter. Det bør vurderes ytterligere tiltak for å få flere til å velge slike langsiktige prisstabiliserende lån. 4. Skattepolitikken må avverge boligspekulasjon Å investere formue i bolig nummer to, tre eller flere, må ikke være gunstigere enn andre investeringer slik at boligprisene presses opp av spekulanter. Skattepolitikken må derfor innrettes slik at folk oppmuntres til å eie egen bolig, men ikke andres. Alle skal kunne eie De som har inntekt og ønsker å eie sin egen bolig må få anledning til det. Det er bra for samfunnet og for den enkeltes trygghet og økonomi at flest mulig av de som ønsker det får eie sin egen bolig. 5. Startlån til alle som trenger - Alle med stabil inntekt skal tilbys Startlån i kommunal/husbank-regi for å kunne kjøpe bolig. Risikoen ved startlån må deles likt mellom Stat og kommune fra første krone. 6. Nytt kjøpstilskudd - Det innføres et nytt etableringstilskudd til ungdom i etableringsfasen som egenkapital i kombinasjon med Startlån. Tilskuddet gis med pant i bolig og betales tilbake ved salg. Alle skal kunne leie godt og trygt Alle som må eller ønsker å leie må sikres trygghet og langsiktighet for både leiepris og leieforhold. Dette må samtidig oppveies mot huseiers behov. 7. Det innføres en lov om ikke-kommersielle boliger Soria Moria-erklæringen slår fast at det skal utredes en lov om ikke-kommersielle boliger. Loven må utredes slik at

5 alle kommuner og boligselskaper som mottar støtte til boliger ikke skal kunne ta utbytte, men sikre at alle leieinntekter fra beboere går til vedlikehold, nyinvestering eller lavere leie til boligselskapenes beboere. 8. Tilskudd til ikke-kommersielle boliger Staten må gi tilskudd til utleieboliger. Det må videreføres en bygging av 1000 ikke-kommersielle studentboliger i året og en økning til bygging av 4000 ikke-kommersielle ungdoms- og utleieboliger i året samt en bygging av 1000 prisregulerte lavinnskuddsboliger i året omfattet av lov om ikkekommersielle boliger. Boligbyggelagene, kommunene og studentsamskipnadene må ha en sentral rolle i utviklingen av en større ikke-kommersiell boligsektor. 9. Det innføres rapporteringsplikt til husleietvistutvalg for alle utleiere som leier ut mer enn en boligenhet. 10. Det opprettes en husleiekalkulator Statistisk sentralbyrå får i oppdrag å vedlikeholde en husleiekalkulator der det blir mulig å regne ut gjennomsnittsleie på forskjellig steder avhengig av boligens kvalitet. Slik gjennomsnittleie, gjengs leie, skal inkludere alle utleieforhold, inklusive de ikke-kommersielle. 11. Tidsubestemt utleie gjøres til norm i utleieforhold I dag gis det mulighet for 3- års tidsbestemte leieavtaler som gir utleier mulighet for regulering til markedsleie eller utkastelse, noe som skaper utrygghet for leietaker. Hjelp fra gjeldsproblemer 12. Refinansiering i Husbanken for de som trenger - I dagens situasjon med stigende boligpriser må folk som sliter med bankenes høye rente, men som ville klart seg med Husbank-rente, sikres refinansiering med Husbanklån. Bomiljøkvalitet 13. Offentlig boligpolitikk må også brukes for å nå sosiale mål som f.eks grønnere og mer mangfoldige bydeler. Da husleiereguleringen ble opphevet mot SVs stemme i 1999 forsvant forutsigbarheten for beboere i regulerte leieboliger i Oslo. Oslo SV mener at beboerne i disse leieboligene må sikres mulighet til å bli boende, ved en forlengning av reguleringen, overtakelse av Oslo kommune, tilskudd til kjøp eller ved målrettet støtte. Sak 116/08 Tog-uttalelse Heikki Holmås la frem et forslag til uttalelse basert på togutvalgets forslag til neste ekstraordinære LS, Forslag til uttalelse til fylkesstyret i Oslo SV fremmet av AU: Nasjonal transportplan : Et grønt jernbaneløft.

6 Oslo SV vil øke satsingen på grønne transportløsinger. En satsing på jernbane og kollektivtrafikk i stedet for biltransport er det viktigste folk i Østlandsområdet kan gjøre for klima i de neste tiårene. Veitrafikken står for 55 % av klimagassutslippene i Oslo og Akershus Det er nødvendig å kombinere en storsatsing på jernbane og kollektivtrafikk i byområdene med mer penger til sikkerhet på veiene. Vi må investere pengene der de bidrar til å løse våre største utfordringer knytta til klima og miljø og trygge og gode transportløsninger for hele landet. Oslo er det viktigste navet i landets godslogistikk og det er viktig å legge til rette for klimavennlige transportløsninger også for varer. Klimatrussel og grønn samferdsel For Oslo SV er det et mål at Norge skal forplikte seg til å ta betydelige utslippsreduksjoner innen Klimaforliket mellom alle partiene, minus FrP, på Stortinget har forpliktet Norge til å redusere 30 pst av våre klimautslipp. Om lag to tredeler av kuttene skal tas nasjonalt. Transport står for nær en tredel av våre klimautslipp, og prognosene viser vekst på nær 30 pst fram til 2020 dersom vi fortsetter som nå. Skal vi nå klimamålet må vi ta i bruk langt sterkere virkemidler. I stedet ro en vekst veitrafikken på 20 pst fram til 2020 som NTP legger opp til, må vi redusere biltrafikken. NTP må samkjøres med andre statlige planer og lovgivning og forsterkes med virkemidler som konsekvent gir miljøvennlige alternativer forkjørsrett. Dersom utslippene fra transportsektoren skal reduseres så det monner, må vi ta i bruk et bredt spekter av virkemidler. Biltrafikken kan reduseres gjennom bedre arealplanlegging, en kraftig kollektivsatsing og nasjonal sykkelstrategi, utvidet innfartsparkering, strengere parkeringsrestriksjoner, eller køprising/rushtidsavgift i tillegg til klimavennlig økning av avgifter. Utslippet pr kjøretøykilometer kan dessuten reduseres atskillig gjennom å fortsette omleggingen av bilavgifter og ved å satse på lavutslipps og nullutslipps-teknologier på personbiler og tyngre kjøretøyer og etter hvert på ferjer, hurtigbåter og sjøtransport generelt. Vi må til en økt satsing og samla strategi for miljøvennlig frakt av gods på bane og kjøl. Dette vil bety færre tapte liv i veitrafikken all den tid hver femte dødsulykke involverer vogntog. Sydhavna og Alnabru er landets sentrale godssenter. Terminalvirksomheten må gis utviklingsmuligheter og rammer som muliggjør at terminalen kan fungere som navet i jernbanebasert logistikkvirksomhet i Norge. Et godstog kan transportere samme godsmengde som 24 fullastede vogntog. Øvrige logistikkaktører må kunne lokaliseres og konsentreres nær jernbaneterminalen for å utnytte nærheten til havn og terminal, redusere tomtrafikk og utnytte godstransportandel på bane til fulle. Dette vil styrke jernbanens konkurranseevne der jernbane er et alternativ. Samtidig må en ivareta behovene til innbyggerne i Groruddalen som påtar seg et nasjonalt ansvar for å bidra til å løse nasjonale oppgaver. Dette krever statlig koordinering. Oslo SV har visjoner om høyhastighets jernbane som kan parkere mye av flytrafikken og biltrafikken mellom de største byene i Norge og Norden og dermed bidra til betydelige utslippskutt. Norge må ta etter andre europeiske 6

7 land som bygger ut jernbane i høyt tempo og kombinerer dette med restriktive tiltak og satsing på helhetlige alternativer til biltrafikk. Samtidig må vi rense utslipp og redusere biltrafikk for å få ned lokale utslipp av svevestøv og NOx. Veitrafikk står for ca 80 pst av alle registrerte støyplager og store veianlegg legger beslag på store arealer, spiser av verdifull matjord og reduserer biologisk mangfold. Både klima og andre miljøhensyn tilsier at vi bør kutte planlagte fire felts motorveier og andre kapasitetsøkende prosjekter i sentrale strøk. Oslo SVs mål for grønne transportløsninger: Å øke Jernbaneinvesteringene til 10 milliarder årlig i neste planperiode, noe som vil gi gjennomføring av hele InterCity-triangelet Med dobbeltspor til Hamar, Oslo-Ski og Vestfoldbanen. Dette må oppnås gjennom en gradvis opptrapping fra dagens investeringsnivå i 2009 på 3,2 mrd til i underkant av 7 mrd i 2010 til i underkant av 11 mrd utover planperioden. Ha som mål å fase ut flytrafikken mellom våre største byer og de skandinaviske hovedsteder. Å tredoble mengden gods på bane, dvs en oppgradering av etatenes mål om dobling. Å øke andelen sykkelreiser fra 4 pst til 10 pst, dvs til dagens svenske nivå. Å få norske byer opp på godt europeisk nivå i kollektivtrafikk. Belønningsordningen for kollektivtrafikk må minst dobles fra dagens nivå og knyttes til virkemidler som reduserer biltrafikken. Bruke skatte og avgiftspolitikken for å overføre transportarbeid til sporet. Å få til en storsatsing på utvikling og innfasing av lavutslipps og nullutslipps transportløsninger gjennom Transnova og andre virkemidler. NTP må utvikle en plan for å bygge ut infrastruktur for elog plug-in-hybridbiler, biodrivstoff og hydrogen i perioden. Å øke satsingen på klima og miljøvennlig sjøtransport: Vi bør få et nasjonalt moderniseringsprogram for ferjer og hurtigbåter drevet av biodiesel, hydrogen og gass. Å utvikle, utbedre, vedlikeholde, bygge ut midtdelere og rassikre veiene i områder der dette vil styrke visjonen om grønn samferdsel. Bygge landet på ny Oslo SV ønsker en dreiningen av ressurser fra nyinvesteringer over til drift og vedlikehold av veinettet de neste åra. I tillegg til dette er det nødvendig å øke bevilgningene til veibygging, rassikring og ferjer i distriktene. SV vil bygge ut samferdsel som gir langt bedre framkommelighet og trygghet for folk og gods både langs kysten og i innlandet. SV vil ha en nasjonal strategi for modernisering av ferjer og hurtigbåter med innfasing av ny miljøteknologi. Mer ekstremvær som følge av klimaendringer vil øke rasfaren langs veiene. Det er nødvendig å øke innsatsen til rassikring betydelig både for å sikre liv og helse og framkommeligheten for folk og gods. 7

8 SV vil skrinlegge store veiprosjekter i sentrale strøk. En rekke planlagte fire felts motorveier og kapasitetsøkende veiprosjekter og undersjøiske tunneler i bynære områder bør skrinlegges eller nedgraderes til to og trefelt veier med midtdelere. Et dobbelt jernbanespor har like stor kapasitet som to firefelts motorveier og gjør det mulig å skrinlegge foreslått motorveiutbygging. En norsk jernbaneplan: Oslo SV vil prioritere utbygging av dobbelspor og økt kapasitet i storbyregionene og pendlertogstrekningene samt kapasitetsøkende tiltak for gods på hele nettet. SV mener at alle nybygde strekninger må tilpasses hastigheter på mer enn 250 km/t som kan inngå i et framtidig høyhastighetsnett. Oslo SV mener at med en ramme på 10 milliarder i årlige jernbaneinvesteringer vil følgende prosjekter bli fullført eller ha god framdrift innen 2020: Inter City Triangelet: Dvs dobbelspor til Lillehammer Halden Larvik/ Grenland. Etter oppstart av Barkåker Tønsberg må dobbelspor Oslo Ski ha høyest prioritet med mål om oppstart i 2011 og åpning i 2017/18. Dobbelspor Bergen Arna og opprustning av Vossebanen Dobbeltspor til Hønefoss, Ringeriksbanen. Eidangerforbindelsen og Grenlandsbanen for å koble sammen Vestfoldbanen, Grenland og Sørlandsbanen. Modernisering av Trønderbanen fra Støren til Steinkjer Oppgradering av Nordlandsbanen Bodø - Rognan (Saltenpendelen) Oppgradering Kongsvingerbanen. Tromsbanen: Statlig utredning, og evt oppstart. Ny sørvestbane. Statlig utredning, og evt oppstart. Kirkenes Nikel/ Russland. Statlig utredning i samarbeid med russiske myndigheter. NEW Corridor. Statlig utredning i evt samarbeid med andre lands myndigheter Modernisering av skandinaviske strekninger på norsk side; Oslo Stockholm, Oslo Gøteborg København, Trondheim Sundsvall og Ofotbanen. Øke farten i arbeidet med utredning, planlegging og oppstart av høyhastighetsbaner i Norge, knytta til svensk og europeisk nett. Tryggere veitrafikk Siden 1970 er veitrafikken tredoblet og dødsulykkene i vegtrafikken er halvert. Nå peker imidlertid trenden oppover igjen. Årlig har vi om lag 1200 drepte og hardt skadde i trafikken. De aller fleste alvorlige skadene skjer som følge av at svært uaktsom kjøring i høy fart, i rus, uten bilbelte, uoppmerksomhet osv. En femtedel av dødsulykkene involverer godstransport på vei. Oslo SV mener det er nødvendig med en bred strategi der målet bør være å halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen Vi må skjerpe innsatsen mot farlig adferd i trafikken med tøffere reaksjoner og mer kontroll. Fart over 70 km/t øker risikoen for dødsulykker dramatisk. Derfor vil 8

9 Oslo SV senke fartsgrensene på trafikkfarlige strekninger. Og redusere grensen for å miste sertifikatet til maksimalt 20 km/t over fartsgrensen på veier som ikke har motorveistandard. I følge Vegdirektoratet vil en planlagt trafikkvekst på 20 pst alene å gi 162 flere drepte og hardt skadde i trafikken i 2020 enn i dag. Derfor er det også viktig av hensyn til trafikksikkerheten å redusere trafikkvekst og overføre gods og passasjerer på toget, kollektive transportmidler og sykkel. Oslo SV vil prioritere utbygging av minst 55 mil med midtrekkverk og bredt midtfelt på spesielt ulykkesutsatte strekninger fram til I følge Vegdirektoratet gir en slik satsing 10 ganger så mye trafikksikkerhet for pengene som store veiprosjekter. Universell utforming Mange mennesker har ikke likeverdig tilgang til kollektiv transport fordi verken stasjoner, tog busser, billettsystemer og reiseinfo er tilpasset folk med nedsatt funksjonsevne. Kravene til universell utforming i følge diskriminerings og tilgjengelighetsloven og nye krav i plan og bygningsloven må oppfylles. Det må settes av betydelige midler både i Jernbaneverket og Statens veivesen til dette formålet. Bedre tilgjengelighet er god samfunnsøkonomi og er en selvfølgelig sosialistisk strategi. Likestilling i transportsekotren SV vil ta etter svensk politikk og etablere likestilling mellom kjønn som et femte hovemål i transportpolitikken. Kvinner er større brukere av kollektivtransport og miljøvennlige transport. Menn dominerer maktforhold i transportsektoren. Derfor er det riktig å løfte fram likestilling i transportsektoren. Forslag: Vedtak: F1: Fremmet av Marta Valdes: Tillegg på l 29 av følgende tekst: i bysentrene F2: Fremmet av Nora Fjelddalen: Punkt en på linje 66 endres til: Å øke Jernbaneinvesteringene til 10 milliarder årlig i neste planperiode, noe som vil gi gjennomføring av hele InterCity-triangelet Med dobbeltspor til Hamar, Ski og Skien via Oslo. F3: Fremmet av Heikki Holmås: Punkt 2 på linje 72 endres til: Ha som mål å bygge ut høyhastighetsnett mellom de viktigste byene i sør-norge for å erstatte flytrafikk. F4: Fremmet av Anniken Thorsen: Punkt 1 på linje 122 endres til: Inter City Triangelet: Dvs dobbelspor til Lillehammer Halden Larvik/ Grenland. Dobbelspor Oslo Ski må ha høyest prioritet med mål om oppstart i 2011 og åpning i 2017/18. F5: fremmet av Torgeir Holgersen. Nytt avsnitt på linje 166: Den mest ulykkesutsatte gruppen i norsk trafikk er også den mest miljøvennlige; syklistene. Oslo SV mener at tilretteleggingen for syklistenes ferdsel må komme på topp blant prioriterte trafikksikkerhetstiltak. F6: Fremmet av Rolf Vestvik: Linje strykes F7: Fremmet av Audun Herning: Siste avsnitt endres til: Likestilling i transportsektoren SV vil gjøre som svenskene og ha inn likestilling i transportsektoren. Menn og kvinner bruker statistisk sett forskjellige transportmidler. Kvinner er større brukere av kollektivtrafikk enn menn. Samtidig har det ofte vært menn som har bestemt og menns transportvaner som har blitt prioritert. Det er derfor viktig å tenke likestilling i transportpolitikken. F1 ble vedtatt F2 ble vedtatt. 9

10 F3 ble vedtatt F4 ble vedtatt F5 ble vedtatt F6 ble ikke vedtatt F7 ble vedtatt. Det helhetlige forslaget ble vedtatt. Sak 117/08 Taleliste: Vedtak: Organisasjons- og vedtaksutvalget Anniken Thorsen presenterte utvalgets rapport. Hamsa Mohamed, Ingunn Gjerstad, Heikki Holmås, Hamsa Mohamed, Torgeir Holgersen, Ingunn Gjerstad, Rolf Vestvik og Heikki Holmås. Saken sendes til Lokallag og den delen som angår gruppene sendes til gruppene. FS bes om å sende innspill til Ane innen fredag neste uke. Saken diskuteres med lokallagslederne og behandles på neste FS møte. Sak 106/08 Arbeidsplanen utsatt til neste møte Sak 118/08 Vedtak: Sak 119/08 Tiltak i forhold til utmeldte medlemmer fordi de ikke har betalt eller har feil adresse. Faddere har ansvar for at lokallaget gjennomfører ringerunde til medlemmer som faller ut av medlemsregisteret fordi de ikke har betalt. Partikontoret sender ut listen på e-post. Fadderne gir tilbakemelding til Ane Fidjestøl når jobben er gjort. Eventuelt Erfaringer fra av felles pressekonferanse med Ap og SP om statsbudsjettet. Arbeiderpartiet holdt seg ikke til avtalen om at det kun skulle være en representant fra hvert parti på pressekonferansen, men møtte med fire dette fikk også utslag i media. AU følger opp saken videre. Regional samling om Miljøskolering og arbeidsprogrammet Oslo SV og Akershus SV vil gå sammen om en stor konferanse med miljøskolering og arbeidsprogramdebatt som tema. Erik Solheim er en av flere innledere. Forslag til uttalelse fra ELG behandles på neste møte. 10