REGJERINGENS HANDLINGSPLAN FOR KVINNERS RETTIGHETER OG LIKESTILLING I UTVIKLINGSSAMARBEIDET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REGJERINGENS HANDLINGSPLAN FOR KVINNERS RETTIGHETER OG LIKESTILLING I UTVIKLINGSSAMARBEIDET"

Transkript

1 Ammehjelpen Postboks Trysil Saksbehandler: Anne Sigstad telefon: / Biri, Kommentar til høringsutkast 2112 Ammehjelpen har gått gjennom høringsutkast 2112, og har et par små tilføyelser som er uthevet med turkis markering. Tilføyelsene går på å spesifisere kvinners rettigheter i forbindelse med amming. Ikke alle forbinder disse rettighetene med likestilling, men de er uhyre viktige for å sikre at deltagelse i arbeidslivet blir forenlig med de omsorgsoppgavene som kvinner har. Amming er ifølge professor Torkild Tylleskär ved Centre for International Health i Bergen, den største friskfaktor for verdens barn. Betydningen av morsmelk som ernæring og forebygging av sykdommer er vel dokumentert. For familiens og landenes økonomi er dette også av stor betydning - dvs at amming og produksjon av morsmelk gir sunnere barn, mindre utgifter til helsetjenester til barn, barn vokser opp og ikke minst dette at landene kan redusere sin utenlandsgjeld ved å ikke behøve å importere så store mengder melkepulver for spedbarn. REGJERINGENS HANDLINGSPLAN FOR KVINNERS RETTIGHETER OG LIKESTILLING I UTVIKLINGSSAMARBEIDET

2 UTKAST 21. des. 2

3 Innholdsfortegnelse 2 1. Regjeringens politikk Tematiske innsatsområder 5 2. Dette skal vi gjøre Innsats overfor internasjonale organisasjoner Innsats bilateralt Kontakten med myndighetene og andre givere Kontakten med det sivile samfunn Organisasjon og ledelse Kunnskap og kompetanse Resultatoppnåelse 13 Liste over forkortelser 16 3

4 1. Regjeringens politikk Regjeringen vil være en sterk og synlig aktør for å fremme kvinners rettigheter og likestilling som et selvstendig mål og som en integrert dimensjon i alt utviklingsarbeid. Innsatsen skal rettes mot tiltak som faktisk bidrar til å endre jenters og kvinners liv i positiv retning. Regjeringens sterke prioritering gir norske aktører et særlig ansvar og mandat for å fremme spørsmål relatert til kvinner og likestilling i alle strategisk viktige fora og prosesser. Dette inkluderer saker som er viktige for kvinner, men som det kan være delte meninger om, som kvinners og jenters rett til å bestemme over egen kropp, legalisering av abort, og homofile og lesbiskes rettigheter. Norge skal aktivt bidra til at samarbeidslandene innfrir sine forpliktelser vedrørende jenters og kvinners rettigheter og likestilling i henhold spesielt til FNs kvinnekonvensjon, handlingsplanen fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing 1995 og FNs befolkningskonferanse i Kairo 1994 med senere oppfølgingsvedtak, samt FNs tusenårserklæring og påfølgende toppmøte i Regjeringen har gjort kvinners rettigheter og likestilling til en av hovedpilarene i utviklingssamarbeidet. Utviklingsministeren framhevet i sin første redegjørelse for Stortinget, at kvinner og likestilling er ett av fire områder i utviklingssamarbeidet, der Norge har særlige fortrinn. Der annonserte han også framleggelse av denne handlingsplanen. Vi vil kreve av norske samarbeidspartnere, enten det er regjeringer, internasjonale institusjoner eller frivillige organisasjoner, at de viser at de tar kvinnene og likestillingsspørsmål på alvor. Gjør de ikke det, må det i det lange løp få konsekvenser for samarbeidet. Utviklingsminister Erik Solheim i Stortinget 16. mai Kampen mot fattigdom står i sentrum for norsk utviklingspolitikk, i tråd med FNs tusenårsmål. St.meld. nr. 35 ( ) Felles kamp mot fattigdom og Paris-erklæringen fra 2005 om harmonisering og tilpasning til mottagerlandets strategier og forvaltningssystemer legges til grunn for utviklingssamarbeidet. Det er viktig for at vi skal lykkes med å bekjempe fattigdommen, at vi erkjenner at fattigdom rammer kvinner og menn, jenter og gutter forskjellig. På verdensbasis utgjør kvinner de fattigste av de fattige. Kvinners fattigdom og underordnete stilling i samfunnet og i familien rammer dessuten barna direkte, fordi omsorg for barn, syke og eldre som oftest er kvinners ansvar. Manglende anerkjennelse av kvinners faktiske rolle og potensial som økonomiske aktører utgjør en bremse for økonomisk utvikling. Regjeringen tolker Paris-erklæringens prinsipper om bistandseffektivitet og mottagerorientering i tråd med FNs kvinnekonvensjon. Dette innbærer at eierskap for utviklingsprosessen favner både kvinner og menn, og at folkevalgte forsamlinger og sivilt samfunn må trekkes med i dialoger. Norsk bistand skal bidra til å styrke menneskerettighetene, med et spesielt fokus på jenters og kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene. Fattigdomsbekjempelse og innfrielse av menneskerettighetene kan ikke realiseres uten sterkt fokus på kvinners rettigheter og likestilling. Dette kan kombineres med respekt for sosiale og kulturelle forhold i de enkelte land. Norsk utviklingspolitikk er rettighetsbasert. Det betyr at en av målsetningene med utviklingssamarbeidet er å innfri kvinners rettigheter slik de er nedfelt i internasjonale konvensjoner. Den viktigste konvensjonen for kvinners rettigheter er CEDAW, men andre menneskerettighetskonvensjoner vil også være relevante. Rettighetsbasert utvikling innebærer at utviklingssamarbeidet målrettes kvinner og menn som er gjenstand for diskriminering, enten på individ- eller gruppenivå. Rettighetene etter konvensjonene identifiseres og man bruker utviklingssamarbeidet målrettet for at kvinner skal oppnå disse rettighetene. 4

5 FNs kvinnekonvensjon CEDAW FNs kvinnekonvensjon CEDAW ble vedtatt i stater, herunder alle Norges samarbeidsland har sluttet seg til Kvinnekonvensjonen og skal hvert 4. år rapportere om iverksetting til CEDAW-komiteen. Konvensjonen utgjør den sentrale samling av rettigheter som spesielt berører jenter og kvinner. Den fastslår kvinners rett til å foreta frie og selvstendige valg, uten diskriminering, i spørsmål om etablering av familie, utdanning, og politisk og økonomisk deltagelse. Det internasjonale samfunnet har i fellesskap definert hovedinnsatsområdene for å fremme kvinners rettigheter og likestilling. Handlingsplanen fra Beijing gir både en situasjonsbeskrivelse og veiledning til handling for det globale samfunnet og nasjonale aktører. Satsingsområdene i handlingsplanen fra Beijing 1995: A. Kvinner og fattigdom B. Utdanning og opplæring for kvinner C. Kvinner og helse D. Vold mot kvinner E. Kvinner og væpnet konflikt F. Kvinner og økonomi G. Kvinner, makt og innflytelse H. Institusjonelle mekanismer for å fremme kvinners stilling I. Kvinner og media J. Kvinner og miljø K. Jentebarn Det er et mål at Norge gjennom utviklingssamarbeidet skal bidra til omfordeling av makt og ressurser mellom menn og kvinner og øke forståelsen for at likestilling gagner hele samfunnet. Erfaringer viser at de mest lønnsomme investeringer et land kan gjøre er i helse, utdanning og visse typer infrastruktur 1 som frigjør kvinners potensial for økonomisk og politisk deltagelse. Statsminister Jens Stoltenberg i FNs økonomiske og sosiale råd ECOSOC 3. juli 2007: My main message today, however, is that the greatest gains countries can achieve, economically as well politically, come with empowering women, ensuring equal opportunity, health care, and increasing the ratio of women s active participation in working life. Det er en voksende erkjennelse av at kvinner representerer et viktig utviklingspotensial i ethvert samfunn. En rekke utfordringer må løses for å realisere dette potensialet. Utfordringer I fattige land har kvinner generelt en svakere økonomisk og sosial posisjon enn menn. Kvinner og jenter har større arbeidsbyrde, fordi de både har ansvaret for å skaffe mat, enten ved å dyrke den selv eller skaffe penger til innkjøp, og hovedansvar for husholds- og 1 Eksempler på slik infrastruktur omfatter innlagt vann og elektrisitet, møller som maler korn til mel, transport for tilgang til lokale markeder, avlastning mht omsorg for barn, eldre, syke og funksjonshemmede 5

6 omsorgsarbeidet. Likevel tjener de oftest mindre enn mennene. Jenter har vanligvis kortere utdanning enn gutter. Mange faller tidlig ut av skolen. Jentene giftes oftere bort i ung alder. Unge kvinner er mer sårbare for hiv-smitte enn unge menn. Mangel på kontroll over egen kropp og seksualitet henger sammen med kvinners generelt underordnete posisjon. Kvinner taper i mange tilfelle både barn, hus og tilgang til jord eller forsørgelse ved en skilsmisse, eller når de blir enke. Til tross for framskritt på noen områder ser vi stagnasjon og tilbakeslag. For eksempel er kjønnsbasert vold et av de alvorligste hindre for likestilling. Vold og annen kjønnsbasert undertrykking blir gjerne mer brutal og utbredt i situasjoner av væpnet konflikt. Med denne handlingsplanen skal kvinners rettigheter og likestilling løftes inn i sentrum av den utviklingspolitiske dagsordenen gjennom et sett med konkrete initiativer og i nært samarbeid med partnere i Norge, internasjonalt og i samarbeidsland. Begrepsavklaring Handlingsplanen fokuserer på kvinners rettigheter og likestilling. Vi framhever kvinner for å øke innsatsen via målrettede tiltak for å fremme jenters og kvinners kontroll over egne liv, og rettigheter til deltagelse og innflytelse på alle samfunnsområder. Likestilling handler om endringer i relasjonen mellom kjønnene. Retten til likestilling forutsetter omfordeling av makt og ressurser mellom kvinner og menn, gjensidig respekt og frihet fra kjønnsbasert vold og trakassering. Innfrielse av seksuelle og reproduktive rettigheter er en forutsetning for likestilling, med vekt på respekt for jenters og kvinners valgfrihet og selvbestemmelse. Kjønnsperspektivet er et verktøy for å analysere sosialt og kulturelt betingede kjønnsrollemønstre, og vi bruker det for å fremme målet om likestilling. Kjønnsperspektivet hjelper oss å forstå hvordan samfunnsinstitusjoner, strukturer og systemer, programmer, reformer og tiltak påvirker menn og kvinner, jenter og gutter. Med integrering av kjønnsperspektivet, mener vi å ta hensyn til ulikheter mellom kjønnene i muligheter, forutsetninger og prioriteringer, som kan gjøre det nødvendig å endre eller tilpasse virkemidlene, for at begge kjønn skal tilgodeses i like høy grad. Målrettede tiltak kan bidra til å endre uønskede skjevheter og bøte på resultatene av tidligere diskriminering. 1.1 Tematiske innsatsområder Siden midten av 1970-tallet er det etablert en internasjonal konsensus om kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene. Merkbare resultater er oppnådd på viktige områder som utdanning og helse. Likevel er det et faktum at i mange samfunn skjer diskriminering av jenter og kvinner på alle stadier av livsløpet. Norge har i mange år vært en viktig bidragsyter innen sektorer som det er internasjonal enighet om, som helse og utdanning. Støtten til kvinners rettigheter og likestilling innen helse og utdanning skal opprettholdes. I handlingsplanperioden vil man imidlertid spesielt prioritere å gå i bresjen for saker det er delte meninger om, der Norges holdning og økte bidrag kan bety en avgjørende forskjell. Norge skal være en målrettet og pågående aktør og benytte internasjonale arenaer, styrerepresentasjon og aktuelle møter og kanaler til å være en konsekvent og konstruktiv forkjemper for jenters og kvinners rettigheter, også der standpunktene kan være omstridte. Det skal formidles en rettighetsbasert tilnærming og omfordeling av makt og ressurser mellom menn og kvinner. Norge skal bidra til økt interesse og aksept for at kvinners rettigheter og likestilling er essensielt for å oppnå bærekraftig utvikling. 6

7 Norge skal benytte alle relevante fora og kanaler til å støtte politikk og tiltak for å fremme følgende tematiske prioriteringer: Kvinners og jenters rettigheter og muligheter på lik linje med menn og gutter; o til politisk deltagelse og innflytelse, o deltagelse i konfliktforebygging, fredsmegling og fredsbygging o til økonomisk deltagelse, inntekt og innflytelse samt kontroll over egen økonomi o til å arve og besitte jord og annen eiendom; o til å fullføre grunnutdanning, videregående og høyere utdanning; Kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, herunder tilretteleggelse for og rettigheter ved amming. Dessuten retten til prevensjon og legale og trygge aborter; Nulltoleranse for kjønnsbasert vold i samfunnet og i privatsfæren; Endring av kjønnsdiskriminerende holdninger og atferd, med spesielt fokus på menn og gutter; Avstigmatisering og ikke-diskriminering av homoseksuelle og lesbiske; Oppfølgingen av satsingsområdene må differensieres og tilpasses ulike nasjonale og internasjonale kontekster, arenaer og prosesser. Ved handlingsplanens utløp skal Regjeringen måles i forhold til hvordan Norge har benyttet sin posisjon som politisk aktør og bistandsaktør, til å målbære og fremme de nevnte prioriterte områdene. 2. Dette skal vi gjøre Følgende prinsipper legges til grunn for satsingen på kvinners rettigheter og likestilling: Synlig og målbar integrering. Hensynet til kvinners rettigheter og likestilling skal fremmes aktivt og synlig i alt utviklingssamarbeid, for å skape synergi og bidra til måloppnåelse på ulike satsingsområder. Både tiltak for å fremme kvinners rettigheter og likestilling og resultater av innsatsen må synliggjøres; Målrettede tiltak for kvinners rettigheter og likestilling prioriteres med øremerking av midler over bistandsbudsjettet; Balansert kjønnsrepresentasjon på alle nivåer i samarbeidsrelasjoner, inklusive i utenrikstjenesten, Norges ansikt utad. Det skal gjennomføres tiltak som faktisk bidrar til å endre jenters og kvinners liv i positiv retning. I tilknytning til handlingsplanen vil det settes inn særskilte innsatser for å styrke resultatoppnåelsen på landnivå. Disse vil omfatte iverksetting av velprøvde virkemidler i større skala, samt utprøving og læring av mer innovative tiltak. Aktuelle tiltak er mikrofinansiering, integrering av kjønnsperspektivet i offentlige budsjetter ( gender responsive budgeting ), desentraliserte lavterskeltilbud med juridisk rådgivning til kvinner. Der det er mulig, vil man søke å knytte disse innsatsene opp til aktuelle internasjonale prosesser som FN-reform, formalisering av rettigheter til land ( Formaliseringsagendaen ) og Fredsbyggingskommisjonens arbeid. Utformingen av disse innsatsene vil skje i samarbeid med ambassadene og ansvarlige seksjoner i Utenriksdepartementet. 7

8 2.1 Innsats overfor internasjonale organisasjoner Den norske innsatsen på mellomstatlig nivå retter seg primært mot FN, Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, men også andre internasjonale organisasjoner er aktuelle samarbeidspartnere. Det vil bli lagt særlig vekt på å styrke mekanismer og innsats for integrering av hensynet til kvinners rettigheter og likestilling i de mest sentrale multilaterale organisasjonene. Det skal spesielt fokuseres på FNs utviklingsprogram UNDP, FNs barnefond UNICEF og Verdensbanken. Norge ønsker å være en ledende bidragsyter til FNs kvinnefond UNIFEM og en eventuell ny FN-organisasjon som omfatter det som i dag er UNIFEM. Videre vil Norge spesielt prioritere andre organisasjoner som kan spille en særskilt viktig rolle for å fremme kvinners stilling, som FNs befolkningsfond UNFPA, FNs høykommissær for flyktninger UNHCR og FNs aidsprogram UNAIDS. Norge vil i Verdens helseorganisasjon WHO støtte prioriteringen av kvinnehelse som den nye generalsekretæren har annonsert som en av to hovedsatsinger. De andre store særorganisasjonene, den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk FAO, Verdens matvareprogram WFP, og FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur UNESCO er andre viktige samarbeidspartnere. Utviklingskomiteen i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD DAC, er et sentralt forum for giversamarbeid om kvinners rettigheter og likestilling. Videre er internasjonale og norske frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer viktige samarbeidspartnere for Norge som en pådriver for kvinners rettigheter og likestilling. Utenriksdepartementet, departementer med ansvar for særorganisasjoner i FN og berørte delegasjoner skal benytte alle egnete internasjonale arenaer, kanaler og fora til å argumentere for; et sterkt og uavhengig apparat og effektive virkemidler for kvinners rettigheter og likestilling i det multilaterale systemet, i tråd med anbefalingene fra FNs reformpanel; o FNs representasjon på landnivå bør ha en tydelig integrert likestillingsprofil, prioritere arbeidet med kvinner og likestilling og sette temaet på dagsorden i dialogen med nasjonale myndigheter; o strategiske, innovative og katalytiske initiativer for å heve multilaterale organisasjoners kompetanse og kapasitet til å fremme kvinners rettigheter og likestilling, herunder bedre statistikk, kvalitative data og indikatorer for å måle utviklingen og effekten av ulike typer tiltak og bistandsformer/-kanaler; o Bruke innflytelsen, gjennom målrettet deltagelse i de styrende organer, faglig dialog, styrerepresentasjon, via bevilgningsdokumenter, tildelingsbrev, og krav om aktivitet og rapportering, til å fremme synlig og målbar integrering av hensynet til kvinners rettigheter og likestilling i de multilaterale organisasjonenes arbeid, inkludert rekruttering og organisasjonsutvikling; o gå i bresjen for mer omstridte spørsmål og tiltak knyttet til kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter og helse inkludert rettigheter ved amming, trygg og legal abort, avstigmatisering og ikke-diskriminering av homofile og lesbiske, omfordeling av makt og ressurser mellom menn og kvinner, og at menn må ta avstand fra bruk av vold og makt mot kvinner; o samarbeide med likesinnede land og aktører for best mulig gjennomslag for relevante posisjoner og initiativer; o støtte norske, regionale og internasjonale frivillige organisasjoner som agendasettere og pressgrupper for kvinners rettigheter og likestilling; 8

9 2.2 Innsats bilateralt Norge har som giver makt til å løfte kjønnsperspektivet opp på utviklingsagendaen gjennom målrettet bruk av politiske dialogfora og kanaler. Den posisjonen skal brukes, også der kvinners rettigheter og likestilling ikke er våre partneres uttalte prioritet. Kjønns- og likestillingsperspektivet skal knyttes opp til arbeidet for å nå de enkelte lands utviklingsmål og tilpasses de lokale utfordringene og mulighetene for endring. Innsatsen må tilpasses konteksten på landnivå. Det innebærer å vurdere hvilke likestillingspolitiske utfordringer som er de viktigste, hvilke aktører norske utenriksstasjoner kan spille på og kanalisere støtte gjennom, hvor man har bygget opp troverdighet og etablert gode samarbeidsrelasjoner, hvor norsk bistand kan bidra mest effektivt til ønsket endring. Det handler ikke først og fremst om å utvide innsatsen verken på landnivå eller internasjonalt, men hvordan man arbeider i de fora og på de arenaer der norske aktører allerede er aktive og har påvirkningsmulighet. Det handler om å stille nye spørsmål om deltagelse, tilgang til ressurser og konsekvenser av tiltak og politikkutvikling for kvinner og menn. Det skal tas hensyn til grupper som kan være utsatt for kjønnsdiskriminering i tillegg til diskriminerende holdninger og handlinger i kraft av sin status som urfolk, etnisk minoritet, på grunn av seksuell orientering, eller andre diskrimineringsgrunnlag. Hver enkelt utenriksstasjon behøver ikke å følge opp alle tiltakene nedenfor. Listen gir eksempler på hvordan hensynet til kvinners rettigheter og likestilling kan løftes inn i relevante samarbeidsrelasjoner og dialogprosesser. Utenriksstasjonene skal på basis av en analyse av utfordringer og muligheter velge ut noen strategiske tema, samarbeidspartnere, kanaler og prosesser for oppfølging av handlingsplanen. Kontakten med myndigheter og andre givere I mellomstatlige dialoger skal utenriksstasjonene og andre norske bistandsaktører for eksempel legge vekt på: å involvere et bredt spekter av aktører, både kvinner og menn, i den politiske dialogen med mottagerlandene. Det innebærer politiske og administrative representanter for myndighetene, parlamentet/relevante komiteer, representanter for kvinneorganisasjoner/grupper og andre representanter for det sivile samfunn, inkludert urfolk, etniske minoriteter, og andre diskriminerte grupper; med utgangspunkt i nasjonalt eierskap og nasjonalt ansvar, systematisk å ta opp jenters og kvinners rettigheter, deltagelse og andel av ressurser og goder, som en del av dialogen om fattigdomsstrategier, sektorplaner og nasjonale budsjetter, basert på landspesifikke data; å etterspørre resultater av myndighetenes mål og strategier for jenters og kvinners rettigheter og likestilling, i fattigdomsbekjempelsesstrategier, nasjonale handlingsplaner og sektorstrategier; støtte myndighetenes og andre aktørers arbeid med å etterleve FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), og å støtte myndighetenes rapportering til CEDAW-komiteen og skyggerapportering ved frivillige organisasjoner; benytte den politiske dialogen for å påvirke og motivere landets myndigheter til å inkludere kvinner fullt ut i alle faser av arbeidet for fattigdomsbekjempelse og økonomisk utvikling. Faglig rådgivning kan også nyttes, for eksempel knyttet til åpen budsjettstøtte og sektorstøtte; 9

10 støtte gjennomføringen av nasjonale planer og målsettinger for realisering av kvinners rettigheter og likeverdige deltagelse på alle samfunnsarenaer; identifisere muligheter og kanaler for å ta opp aktuelle kontroversielle temaer og finne tilnærminger til å redusere diskriminering og stigmatisering; etterspørre informasjon om fordeling av makt, posisjoner og ressurser mellom kvinner og menn, med sikte på at offentlige budsjetter og tjenesteproduksjon tilgodeser og ivaretar behovene til begge kjønn, både på landsbygda og i fattige bystrøk; støtte utbygging av infrastruktur som avlaster jenters og kvinners husholds- og omsorgsoppgaver, og øker kvinners inntektsmuligheter og adgang til markeder; støtte utbygging av sosiale velferdsordninger og trygdesystemer som kan avlaste kvinners omsorgsoppgaver, gi økt trygghet i alderdommen og samtidig skape arbeidsplasser for kvinner; fremme og støtte integrering av kjønns- og likestillingsperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet, især i relasjon til nye bistandsformer, som budsjettstøtte og sektorprogrammer; støtte offentlige likestillingsmekanismer med kapasitets- og kompetansebygging, herunder statistikkutvikling, for å fremme integrering av hensynet til kvinners rettigheter og likestilling som et gjennomgående perspektiv i utforming og iverksetting av offentlig politikk; Statistisk sentralbyrå SSB kan være en ressurs og partner i dette arbeidet; flergiversamarbeid for å fremme kvinners rettigheter og likestilling, eksempelvis påta seg lederfunksjon for giversamarbeid på likestillingssektoren, ta initiativ og bidra til samarbeid med likesinnede givere om relevante temaer og prosesser på landnivå. samarbeid med andre givere og lokale aktører om å organisere kurs om kvinners rettigheter og likestilling for ansatte ved utenriksstasjonene, skreddersydd til den nasjonale konteksten. å spille på lag med arbeidslivets parter, Verdensbanken, den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO og andre relevante internasjonale organisasjoner, aktører i det private næringsliv og offentlig sektor samt internasjonale frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer for å tilrettelegge for kvinner som økonomiske aktører gjennom og realisere den potensielle drivkraften for næringsutvikling som kvinner representerer, ved å: o bedre arbeidstilbudet, lønns- og arbeidsvilkårene for kvinner; o kartlegge og bedre arbeidsvilkårene for kvinnelige arbeidsmigranter, herunder mindreårige hushjelper. o unngå at kvinner og barn tvinges ut i prostitusjon for å livnære seg eller utsettes for organisert menneskehandel. Kontakten med det sivile samfunn Det forventes at utenriksstasjonene og andre norske bistandsaktører prioriterer jenters og kvinners rettigheter og deltagelse for eksempel ved: o å støtte kvinners organisering og mobilisering av en aktiv opinion på landnivå, bygge kompetanse og kapasitet i sivilt samfunn og media, til å bistå, stille krav og holde egne myndigheter ansvarlige for å oppfylle internasjonale forpliktelser og nasjonale mål relatert til kvinners rettigheter og likestilling; o å støtte sivilt samfunn, herunder fremskrittsvennlige religiøst baserte organisasjoner, og nasjonale parlamenters innsats for å fremme jenters og kvinners rettigheter og deltagelse: 10

11 jenters og kvinners rettigheter i spennet mellom statlig (sekulær) lov og tradisjonell eller religiøs lov og rettspraksis, for eksempel gjennom støtte til juridiske lavterskeltilbud til fattige kvinner på landsbygda og i fattige bystrøk; bekjempe skadelige tradisjonelle handlinger, som kvinnelig omskjæring, tvangsekteskap, barneekteskap mv.; bekjempe kvinneundertrykkende holdninger og praksiser som er religiøst legitimert; kunnskap om og respekt for jenters og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter og snu tendensen til feminisering av hiv/aids; tiltak mot kjønnsbasert vold; holdnings- og atferdsendring blant gutter og menn basert på gjensidig respekt; kvinners rolle og muligheter som økonomiske aktører på det formelle og uformelle arbeidsmarkedet, herunder gjennom mikrofinansiering, kvinners organisering og etablering av selvstyrte kvinnebanker på grasrotnivå; kvinners deltagelse i politiske prosesser, herunder konfliktforebygging og fredsbygging, blant annet ved hjelp av kvotering, relevant opplæring og støtte til å gjennomføre valgkampanjer. o Å støtte internasjonale, regionale og nasjonale forskningsprogrammer, utredningsarbeid og statistikkutvikling i sør om utviklingstrekk og erfaringer med relevans for kvinners rettigheter og likestilling; o i samarbeid med norske frivillige organisasjoner, FN-systemet, myndighetene og lokale aktører, å identifisere kvalifiserte frivillige organisasjoner og andre aktører fra det sivile samfunn til deltagelse og konsultasjon i de ulike dialogfora, prosesser og arenaer for kontakt og samarbeid; o å ta initiativ og bidra til arenaer for kontakt og samarbeid mellom myndighetene, givere og sivilt samfunn fra ulike deler av landet, herunder kvinneorganisasjoner, religiøst baserte organisasjoner, folkevalgte på ulike nivåer, og partene i arbeidslivet; 2.3 Organisasjon og ledelse Utenrikstjenesten skal være preget av samordning og kunnskap. Det innebærer en helhetlig og gjennomgående prioritering av kvinners rettigheter og likestilling som et selvstendig mål, og evne til å integrere kjønns- og likestillingsperspektivet i alt utviklingssamarbeid. Norge skal være et forbilde for samarbeidslandene når det gjelder kjønnsbalansen i egne rekker. Det forutsetter intensivert innsats for å oppnå kjønnsbalanse på alle nivåer i utenrikstjenesten. Det skal være lønns- og karrierefremmende for både kvinnelige og mannlige ansatte å levere resultater på handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling. For å lykkes, krever dette først og fremst et sterkt lederskap både politisk og administrativt. En sterk og tydelig ledelse. Ledere på alle nivåer skal måles på prioritering og synliggjøring av kjønns- og likestillingsperspektiv på egne faglige ansvarsområder og kompetanse blant medarbeiderne. Dette hensynet synliggjøres i stillingsbeskrivelser, og tas opp lønns- og medarbeidersamtaler og andre systemer for resultatvurdering. Særlig god innsats synliggjøres og belønnes. Ansvarlig enhet; Personalseksjonen Ledelsen ved den enkelte ambassade og enhet i departementet/norad skal organisere arbeidet, slik at de har nødvendig kompetanse og kapasitet på kvinners rettigheter og likestilling. Ansvarlig for oppfølging: Kjønnsbalanse på alle nivåer i utenrikstjenesten skal tilstrebes, i tråd med handlingsplanen for likestilling i utenrikstjenesten. Ansvarlig enhet: Personalseksjonen. 11

12 Kjønns- og likestillingskompetanse på fagområdene. Alle ambassader, avdelinger og seksjoner/prosjekter i bistandsforvaltningen skal ha/tilegne seg kompetanse på kvinners rettigheter og likestilling knyttet til egne ansvarsområder. Ansvarlig: Ledelsen ved den enkelte ambassade, avdeling, seksjon og prosjekt. Planmessig arbeid for kvinners rettigheter og likestilling. Alle utenriksstasjonene skal, basert på analyse av utfordringer og muligheter og tilpasning til nasjonale mål, planlegge hvordan de skal følge opp handlingsplanen. Innrapporteres som ledd i virksomhetsplanprosessen. Ansvarlig: Ledelsen ved den enkelte ambassade, avdeling, seksjon og prosjekt. St.prp.nr.1 planlegges og gjennomføres i tråd med Barne- og likestillingsdepartementets Veileder til likestillingsvurdering og omtale i departementenes budsjettproposisjoner, med sikte på synlige og målbare resultater av Regjeringens satsing på kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet. Ansvarlig: Økonomiseksjonen. I samarbeid med budsjett- og fagpersoner i alle avdelinger og seksjoner, og enheten for kvinners rettigheter og likestilling. Tidsplan: Følger budsjettsyklusen. Gjennomført for budsjettområde 03 i 2008-budsjettet. Gjennomføres for budsjettområde 02 i 2009-budsjettet. Virksomhetsplanene og rapportene fra utenriksstasjonene skal reflektere handlingsplanen og vurderes i lys av satsingen på kvinners rettigheter og likestilling, herunder den nye bevilgningen for kvinners rettigheter og likestilling. Ansvarlig: REG i samarbeid med Norad og enheten for kvinners rettigheter og likestilling. Tildelingsbrevet til Norad og avtaler med institusjoner som mottar bistandsmidler, som FAFO, Fredskorpset, Norfund skal inneholde spesifiserte krav til aktivitet og rapportering om kvinners rettigheter og likestilling. Ansvarlig: REG. Bevilgningsbrevene til multilaterale samarbeidspartnere skal inneholde spesifiserte krav til aktivitet og rapportering om kvinners rettigheter og likestilling. Ansvarlig Avd. For FN. Tidsplan: 2007: Alle tildelings- og styringsdokumenter inneholder relevante krav og formuleringer. 2008: Alle inngående rapporter redegjør for utfordringer og tiltak for å fremme kvinners rettigheter og likestilling på egne ansvarsområder. PTA og OECD DAC policy markør kodingen vurderes løpende mht hvor godt de følges opp. Norge samarbeider med OECD DAC Gendernet om forbedring av systemet. Ansvarlig: Norad Evalueringsarbeidet i regi av bistandsforvaltningen skal være gjennomgående kjønnssensitivt. Standardkrav om kjønnsoppdelt informasjon og problematisering av kjønns- og likestillingsperspektivet i evalueringer. Ansvarlig: Norad, EVAL Rammeavtalene med norske etater gjennomgås med sikte på å integrere kjønns- og likestillingsperspektivet der det er hensiktsmessig. Ansvarlig: Norad 2.4 Kunnskap og kompetanse Kunnskap er nødvendig for å sikre god faktabasert innsats i alle ledd. Det er et behov for mer kunnskap om kvinners økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle roller og sammenhengene mellom økonomisk utvikling og kvinners rettigheter og deltagelse. Det skal legges tydeligere føringer for integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i anvendelsen av Utenriksdepartementets midler til forskning, kompetanseheving og evaluering. Det skal gjennomføres kompetanseheving blant utenrikstjenestens ansatte i regi av Utenrikstjenestens kompetansesenter UKS. Norads rolle som utenrikstjenestens fagbase må styrkes på feltet kvinners rettigheter og likestilling. Evnen til å konkretisere dette hensynet som et integrert perspektiv på alle andre fagfelt, må også styrkes. 12

13 UKS kurstilbud skal integrere kjønnsperspektivet. Det legges inn krav om kjønnsperspektiv i kursopplegget til kursansvarlige, i særlig sentrale kurs legges det inn tilpassede moduler om kvinners rettigheter og likestilling, for eksempel i grunnkurset bistandsarbeid og introduksjonskurset Ny i UD. Ansvarlig: UKS, i samarbeid med enheten for kvinners rettigheter og likestilling. Det legges vekt på opplæring i riktig koding i henhold til OECD DAC policymarkører, bla. for kvinners rettigheter og likestilling, i relevante kurs. Ansvarlig: UKS Det etableres fordypningskurs om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet. Første todagers kurs arrangeres februar Ansvarlig UKS i samarbeid med enheten for kvinners rettigheter og likestilling. Kursets varighet og innhold evalueres, med sikte på etablering av 4 slike tematiske kurs årlig. Etterspørsel av elektroniske kurs, spesielt for ansatte ved utestasjonene kartlegges. Det etableres kurs om kvinner, fred og sikkerhet, og oppfølging av handlingsplanen for oppfølging av FNs sikkerhetsrådsresolusjon Ansvarlig UKS i samarbeid med enheten for kvinners rettigheter og likestilling. Forskningskapitelet i St.prp.nr.1 gjennomgås med sikte på å legge tydelige føringer om kjønnsperspektiv i anvendelsen av bevilgningen. Følges opp i tildelingsbrevene til institusjoner og prosjekter som får støtte over bevilgningen. Ansvarlig: Norad Analyser og argumentasjonsflak utarbeides.: om satsingsområdene under handlingsplanen, jf. kap. 2, som hjelpemiddel for ambassadene som pådrivere for kvinners rettigheter og likestilling i dialoger med samarbeidsland og partnere i utviklingssamarbeidet for å underbygge en integrert tilnærming til kvinners rettigheter og likestilling i forhold til: fattigdomsbekjempelse og økonomisk utvikling, godt styresett og korrupsjonsbekjempelse, menneskerettigheter og humanitær bistand, bærekraftig miljø og utvikling, petroleum/energi, handel som middel for bistand, transport. som knytter Paris-erklæringens prinsipper til kvinners rettigheter og likestilling. Ansvarlig: Norad i samarbeid med enheten for kvinners rettigheter og likestilling i departementet (ses også i sammenheng med OECD DAC gendernets arbeid om kjønnsperspektiv på Paris-erklæringen). Kjønnsperspektiv i betingelsene for budsjettstøtte. Det skal utarbeides tydelige retningslinjer som knytter budsjettstøtte til mål og resultatrapportering om menneskerettigheter, fattigdomsreduksjon og økonomisk utvikling for både kvinner og menn. Ansvarlig: Norad. Kjønnsperspektiv i betingelsene for sektorstøtte. Det skal utarbeides tydelige retningslinjer som knytter kvinners rettigheter og likestilling til mål og resultatrapportering om aktuelle sektorer, for eksempel helse og utdanning, sosiale tjenester, statistikkutvikling, transport, energi, landbruk og handel/markedsadgang. Ansvarlig : Norad Tematiske seminarer skal arrangeres i samarbeid mellom Norad, Utenriksdepartementet og eksterne miljøer, med utgangspunkt i de tematiske prioriteringene i handlingsplanen. Seminarene skal dekke alle de store norske byene. Ansvarlig: enheten for kvinners rettigheter og likestilling i samarbeid med Norad Regionale seminarer for utenriksstasjonene om satsingen på kvinners rettigheter og likestilling. Det skal arrangeres minimum to regionale seminarer i året. Ansvarlig: Norad/REG/enheten kvinners rettigheter og likestilling 13

14 Faglige samlinger skal arrangeres årlig om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet for ansatte ved ambassadene. Ansvarlig: Norad/REG/enheten kvinners rettigheter og likestilling Virtuelt nettverk og diskusjonsforum om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet skal opprettes. Ansvarlig: Norad Arenaer for erfaringsutveksling med de frivillige organisasjonene om arbeidet med kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet skal etableres. Ansvarlig Norad 3. Resultatoppnåelse Vi skal bygge på tidligere erfaringer. Norsk politikk for å integrere kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet har vært preget av mye god vilje, men innsatsen har ikke vært systematisk nok. Evalueringer viser at strategien for integrering av kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet bare har gitt måtelige resultater. Det er en tendens til at politiske føringer ikke følges godt nok opp i praksis. For å rette opp disse svakhetene, legges det i handlingsplanen vekt på organisasjon og ledelse, tiltak som ansvarliggjør ledelsen. Kvinners rettigheter og likestilling skal synliggjøres og tematiseres gjennomgående i utviklingssamarbeidet. Gjennom å sette temaet på dagsordenen bidrar vi til synlighet og gjennomslagskraft. Denne nye handlingsplanen erstatter Strategien for kvinner og likestilling i utviklingssamarbeidet ( ). Handlingsplanen for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet som ble lansert 8. mars Denne handlingsplanen fokuserer på kvinners og jenters situasjon i krig og konflikt og integrering av kjønnsperspektivet i norsk innsats for konfliktforebygging og fredsbygging. Det er klare berøringspunkter mellom de to handlingsplanene, særlig med tanke på overgangsbistand, gjenoppbygging og langsiktig utviklingssamarbeid i postkonfliktland. Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet supplerer også handlingsplanene for bekjempelse av menneskehandel og mot kvinnelig kjønnslemlestelse, utviklingsstrategi for barn og ungdom, strategi for utdanning, posisjonsnotat av nov 2006 om norsk hiv- og aidspolitikk, handlingsplanen for landbruksutvikling i utviklingsland, strategien for næringsutvikling, samt Utenriksdepartementets interne handlingsplan for likestilling i utenrikstjenesten. Ovenfor nevnte handlingsplaner og innsatsområder utdyper problemområder som i høyeste grad er relevante for arbeidet med å fremme kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet. Handlingsplanen skal videre bidra til å fremme synergi og bærekraftig utvikling gjennom en helhetlig tilnærming til alle satsingsområdene i utviklingssamarbeidet. Integrering av hensynet til kvinners rettigheter og likestilling, som er ett av fem satsingsområder, kan bidra til bedre resultatoppnåelse på de øvrige. Kjønnsperspektiv på satsingsområdene i utviklingssamarbeidet Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand Norge skal fremme kvinners deltagelse i fredsbygging og gjenoppbygging, beskytte og ivareta kvinners og jenters interesser i situasjoner av væpnet konflikt og humanitære katastrofer. Det skal også tas hensyn til vold mot jenter og kvinner i familien og lokalsamfunnet, som ofte 14

15 forverres med et generelt høynet konfliktnivå. Styrking av jenters og kvinners rettigheter utgjør en sentral del av arbeidet for menneskerettighetene. Godt styresett og institusjonsbygging, inkl. kamp mot korrupsjon Norge skal fremme kvinners rettigheter og likeverdige deltagelse i politiske og økonomiske beslutningsprosesser, som en nødvendig betingelse for et godt styresett. Kjønns- og likestillingsperspektivet skal integreres i arbeidet for institusjonsbygging, forvaltning og tjenesteyting offentlig og privat. Kjønnsperspektivet er også relevant for korrupsjonsbekjempelse, for eksempel med hensyn på å avskaffe bestikkelser for å få tilgang på basale tjenester innen helse, utdanning, politi og rettsvesen. Miljø og bærekraftig utvikling Det er vesentlig at både kvinner og menn bidrar til å bevare miljøet. Ofte rammes kvinner særlig sterkt av miljøforringelse, fordi de har hovedansvar for matproduksjonen til familien gjennom selvbergingsjordbruk, og for familiens forbruk av vann og ved og hygiene. Gode sanitære forhold er særlig viktig for jenter og kvinner fordi de er sårbare for vold og overgrep, og pga egne hygienebehov. Kvinner skal konsulteres i alle spørsmål som berører vann- og energiforsyning til husholdningene, sanitære forhold og miljøtiltak. Wangari Mathais Green Belt movement i Kenya og Chipko movement i India er eksempler på kvinners aktive innsats for miljø og bærekraftig utvikling. Olje og energi Det er Norges holdning at både kvinner og menn skal konsulteres ved utvikling av nye tiltak innen olje- og energisektorene og med hensyn til forvaltning av nasjonale ressurser. Energi er viktig for kvinner, for å redusere tid brukt til husholdsoppgaver som tilfaller kvinner. Det skal tenkes arbeidsplasser og inntektsmuligheter for både kvinner og menn, og forebygging av prostitusjon og menneskehandel knyttet til anleggsarbeid som ofte betyr migrasjon av et stort antall enslige menn. Norge skal være en pådriver for en ansvarlig og rettferdig forvaltning og fordeling av inntektene fra olje- og energiutvinning, slik at ressursene kommer alle grupper i befolkningen til gode, og det tas hensyn til både kvinners og menns behov og prioriteringer i forvaltningen av inntektene. Vi skal lære av erfaringer og utnytte synergieffekter gjennom å se ulike innsatsområder i sammenheng. Den viktigste forutsetningen for gode resultater er et sterkt og synlig lederskap, både politisk og administrativt. Dernest er det påkrevd med en sterk katalytisk pådriverfunksjon i departementet og i Norad, som skal sikre kvalitet, kontinuitet og driv i prosessen. Det fordrer tilstrekkelig av både menneskelige og finansielle ressurser. Arbeidet for å fremme kvinners rettigheter og likestilling er prosjektorganisert og utgjør en enhet for kvinners rettigheter og likestilling i Utenriksdepartementets Avdeling for FN, menneskerettigheter og humanitære spørsmål. Enheten for kvinners rettigheter og likestilling i departementet ledes av en seniorrådgiver, eksternt med status av ambassadør, og skal påse nødvendig oppfølging av prosesser og aktiviteter under handlingsplanen. Enheten skal også foreta en årlig statusgjennomgang av mål og aktiviteter i handlingsplanen. Denne rapporten skal forelegges utviklingsministeren årlig og være offentlig tilgjengelig. Enheten for kvinners rettigheter og likestilling skal være en kompetansebase, samhandle med og gi råd i spørsmål om kvinners rettigheter og likestilling til andre fagenheter i eget departement, sørge for faglig oppdatering og profilere Norge som likestillingspolitisk aktør i faglige nettverk for kvinners rettigheter og likestilling i et bredt spekter av fora nasjonalt, 15

16 nordisk og internasjonalt. Pådriverrollen innebærer synliggjøring og å bidra til å sikre at kvinners rettigheter og likestilling er høyt oppe på den utviklingspolitiske dagsordenen. Enheten for kvinner og likestiling skal arbeide i tett samspill med øvrige fagenheter, som har et selvstendig ansvar for å integrere kjønns- og likestillingsperspektivet på sine ansvarsområder. Det er opprettet en budsjettpost for kvinners rettigheter og likestilling, kap/post 168/70. Ambassadene får tildelt midler etter innmelding av behov over virksomhetsplanen. Det resterende beløpet kanaliseres til katalytiske og innovative tiltak for å løfte kjønns- og likestillingsperspektivet i multilaterale, regionale og internasjonale organisasjoner, forskningsnettverk og frivillige organisasjoner (INGO). Den nye budsjettposten erstatter ikke, men kommer i tillegg til en økt vektlegging av kjønns- og likestillingshensynet ved anvendelsen av de øvrige budsjettpostene på bistandsbudsjettet. Malen for rapporter og virksomhetsplaner ved ambassadene er modifisert med krav om spesifisering av aktivitet og nye behov, i tråd med satsingen på kvinners rettigheter og likestilling. Kravspesifikasjonen vil bli løpende vurdert for å sikre god resultatrapportering både for regionbevilgningene over kapitel 150, 151, 152 og 153, kapitel/post 168/70. Fordelingen av midler til ulike tematiske områder vil bli fulgt nøye, for å sikre at tematiske prioriteringer blir tilfredsstillende dekket opp. I tilknytning til handlingsplanen vil det settes inn særskilte innsatser for å styrke resultatoppnåelsen på landnivå, som omtalt i kapitel 2. Disse innsatsene vil bli gjenstand for en særlig tett oppfølging med krav om årlige resultatrapporter. Eksterne krefter vil bli benyttet til å vurdere gjennomføringen av handlingsplanen underveis i prosessen og gi en kvalitativ og kvantitativ vurdering av resultater og veien videre etter handlingsplanens slutt. 16

17 Liste over forkortelser CEDAW ECOSOC FAO FAFO FN INGO ILO NGO Norfund OECD DAC PTA REG SORG SSB St.meld. St.prp.nr.1 UD UKS UNAIDS UNDP UNESCO UNFPA UNHCR UNICEF UNIFEM WFP WHO Konvensjonen for eliminering av alle former for diskriminering av kvinner FNs økonomiske og sosiale råd FNs organisasjon for ernæring og landbruk Fagbevegelsens forskningsinstitutt Forente nasjoner internasjonal ikke-statlig organisasjon Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ikke-statlig organisasjon Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, Utviklingskomiteen et styringsverktøy og hjelpemiddel for styring, administrasjon og rapportering av bruk av bistandsmidler og utviklingssamarbeid Regionavdelingen (Utenriksdepartementet) Seksjon for organisasjon og ledelse (Utenriksdepartementet) Statistisk sentralbyrå Stortingsmelding Stortingsproposisjon nr.1 (budsjettproposisjonen) Utenriksdepartementet Utenrikstjenestens kompetansesenter FNs aidsprogram FNs utviklingsprogram FNs FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur FNs befolkningsfond FNs høykommissær for flyktninger FNs barnefond FNs kvinnefond Verdens matvareprogram Verdens helseorganisasjon 17

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom

NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom I NORADs utfordring: Bidra til å bekjempe fattigdom NORADs viktigste oppgave er å bidra i det internasjonale arbeidet for å bekjempe fattigdom. Dette er hovedfokus i NORADs strategi mot år 2005. Regjeringen

Detaljer

Policy-dokument om kjønn, NMS

Policy-dokument om kjønn, NMS , NMS Det Norske Misjonsselskaps (NMS) policy-dokument om kjønn, likestilling og kvinners rettigheter, er et dokument som inneholder de viktigste prinsippene for hvordan NMS skal arbeide med denne tematikken.

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

Evaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan.

Evaluering av fremme av funksjonshemmedes rettigheter i norsk utviklingssamarbeid. Oppfølgingsplan. Notat Til: Kopi: Fra: Assisterende utenriksråd Christian Syse Utviklingspolitisk direktør Hege Hertzberg Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Norad/EVAL Avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Norad resultater i kampen mot fattigdom Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske

Detaljer

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet

Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet JL UTENRIKSDEPARTEMENTET Handlingsplan Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet 2007-2009 M UTENRIKSDEPARTEMENTET Handlingsplan Handlingsplan for kvinners rettigheter

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan.

Det ble opprettet en arbeidsgruppe som i samarbeid med ledergruppa har utformet FeFos likestillingsplan. 1 FORORD Bakgrunnen for likestillingsplanen er en uttalt målsetting i den første strategiplanen om å få konkretisert og synliggjort likestillingsarbeidet i FeFo. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som

Detaljer

Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Fremme av menneskerettighetene til LHBT lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Veiledning for å systematisere og styrke utenriksstasjonenes arbeid med LHBT Seksuell orientering, kjønnsidentitet og

Detaljer

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Innledning Norge gir mye relativt mye bistand per hode, men lite som andel av verdens totale bistand. Og bistandens

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013

Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 Vedtatt den 27.11.08 Sak 46/08 Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 Telefaks +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR NORGES SAMARBEID MED ANGOLA 2006 2010

RETNINGSLINJER FOR NORGES SAMARBEID MED ANGOLA 2006 2010 GODKJENT AV : UTVIKLINGSMINISTER ERIK SOLHEIM 13. NOVEMBER 2006 RETNINGSLINJER FOR NORGES SAMARBEID MED ANGOLA 2006 2010 Sammendrag Etter borgerkrigens slutt i 2002, har den politiske og sikkerhetsmessige

Detaljer

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral

Detaljer

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Evalueringsavdelingen Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid Postboks 8034 Dep, 0030 Oslo Ruseløkkveien 26, Oslo, Norge Tel: +47 23 98 00 00 Faks: +47 23 98 00 99

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Norges internasjonale innsats for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Norges internasjonale innsats for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Norges internasjonale innsats for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 2 Forord Utgangspunktet for Norges internasjonale innsats er at menneskerettighetene gjelder alle uavhengig av kjønn,

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Ass. Utenriksråd, Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Kopi til: Olje for utvikling - oppfølging av evalueringen

Ass. Utenriksråd, Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Kopi til: Olje for utvikling - oppfølging av evalueringen Notat Til: Via: Ass. Utenriksråd, Avdeling Kopi til: Fra: Saksbehandler: Seksjon for spolitikk Elin Bergithe Rnlie Dato: 23.05.2013 Saksnr.: 11/03200-88 Olje for - oppfølging av evalueringen Oppfølgingsnotatet

Detaljer

Norad strategi mot 2015 Resultater i kampen mot fattigdom

Norad strategi mot 2015 Resultater i kampen mot fattigdom Norad strategi mot 2015 Resultater i kampen mot fattigdom Norads strategi mot 2015-2 Innhold Forord 1 Visjon, virksomhetsidé og verdier 2 Utviklingssamarbeid i endring 4 Arbeidsprosesser 5 Norads oppdrag

Detaljer

Implementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid

Implementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid Nordisk konferanse 19.11.2013, Stockholm: Implementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid Ved avdelingsdirektør Inge Ovesen, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)

Detaljer

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD Instruksen er fastsatt av Klima- og miljødepartementet i medhold av 3 i Reglement for økonomistyring i

Detaljer

MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål. A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid:

MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål. A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid: MÅL OG VERDIGRUNNLAG PYMs generelle basis og formål A UTVIKLINGSSAMARBEID: 1. VISJON OG VERDIGRUNNLAG. 1.1. Visjon for PYMs utviklingssamarbeid: PYM vil gjennom sin virksomhet bidra til å frigjøre menneskets

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Innst. S. nr. 233. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. St.meld. nr. 11 (2007-2008)

Innst. S. nr. 233. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. St.meld. nr. 11 (2007-2008) Innst. S. nr. 233 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen St.meld. nr. 11 (2007-2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013)

Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013) Strategi for norsk UNESCO-arbeid (2009-2013) Dette dokumentet presenterer strategien for norsk UNESCO-arbeid for perioden 2009-2013. Strategien skal utgjøre grunnlaget for en tydelig og helhetlig norsk

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15

Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal. Gjeldende fra 01.08.15 Likestillingsplan for barnehagene i Hallingdal Gjeldende fra 01.08.15 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Visjon... 2 Hovedmål... 2 Mål og tiltak... 3 Oppfølging av planen... 4 Aktuell litteraturliste...

Detaljer

INSTRUKS FOR EVALUERINGSVIRKSOMHETEN I NORSK BISTANDSFORVALTNING. Godkjent av Utenriksråden 29. mai 2006.

INSTRUKS FOR EVALUERINGSVIRKSOMHETEN I NORSK BISTANDSFORVALTNING. Godkjent av Utenriksråden 29. mai 2006. INSTRUKS FOR EVALUERINGSVIRKSOMHETEN I NORSK BISTANDSFORVALTNING Godkjent av Utenriksråden 29. mai 2006. Instruks for Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) fastslår at en av direktoratets hovedoppgaver

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet.

RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. August 2006 HØRINGSUTTALELSE FRA FOKUS RATTSØUTVALGET: Nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingssamarbeidet. FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter

Detaljer

HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING

HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep 0032 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1522-2-LN 22.12.2008 HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til høringsbrev av 26.

Detaljer

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere

Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Gyldig fra november 2013 1. Innledning Krav om at tilskuddsmottakere skal ha etiske retningslinjer for sin virksomhet er

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT 1 SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT Sudan er inne i den kritiske siste fase for gjennomføringen av fredsavtalen mellom Nord og Sør (Comprehensive Peace Agreement CPA). Fredsavtalen

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kvinner og rus. Samarbeidsnettverket for kvinner i alkohol og narkotikaspørsmål 13. september 2007 Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås

Kvinner og rus. Samarbeidsnettverket for kvinner i alkohol og narkotikaspørsmål 13. september 2007 Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås Kvinner og rus Samarbeidsnettverket for kvinner i alkohol og narkotikaspørsmål 13. september 2007 Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås Ombudets mandat Lovhåndhever - Likestillingsloven,

Detaljer

Regjeringspartnerne Høyre og Fremskrittspartiet. Oslo, 09.10.2013

Regjeringspartnerne Høyre og Fremskrittspartiet. Oslo, 09.10.2013 Regjeringspartnerne Høyre og Fremskrittspartiet Oslo, 09.10.2013 Kommentarer til politisk plattform Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk

Detaljer

Posisjonsnotat for utviklingssamarbeidet November 2006. Norsk hiv- og aidspolitikk

Posisjonsnotat for utviklingssamarbeidet November 2006. Norsk hiv- og aidspolitikk Posisjonsnotat for utviklingssamarbeidet November 2006 Norsk hiv- og aidspolitikk Norsk hiv- og aidspolitikk POSISJONSNOTAT FOR UTVIKLINGSSAMARBEIDET UTENRIKSDEPARTEMENTET NOVEMBER 2006 Innhold Sammendrag...2

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Notat. Rapport om oppfølging. Bruk av evalueringer i norsk bistandsforvaltning (Rapport 8/2012).

Notat. Rapport om oppfølging. Bruk av evalueringer i norsk bistandsforvaltning (Rapport 8/2012). Notat Til: Via: Kopi til: Fra: Saksbehandler: Christian Syse/Utenriksrådens kontor Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Norad - Direktørens kontor DIR Direktoratet for utviklingssamarbeid;norad

Detaljer

Meld. St. 35 (2014 2015) Sammendrag bokmål. Sammen om jobben. Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet

Meld. St. 35 (2014 2015) Sammendrag bokmål. Sammen om jobben. Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet Meld. St. 35 (2014 2015) Sammendrag bokmål Næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet Innhold 1 En styrket og strategisk innrettet støtte... 5 1.1 Katalytisk og effektiv bistand... 6 2 Globale endringer...

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

RESULTATRAPPORT. Veivalg i bistanden: ingen snarveier til resultater

RESULTATRAPPORT. Veivalg i bistanden: ingen snarveier til resultater 2008 RESULTATRAPPORT Veivalg i bistanden: ingen snarveier til resultater Foto: Ken Opprann Resultatrapport 2008 / Viktige funn og konklusjoner Veivalg i krisetider Verden står overfor store globale utfordringer.

Detaljer

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN.

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN. STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet vil i den neste fireårsperioden bidra til økt kunnskap og engasjement om FN og internasjonale spørsmål gjennom tilstedeværelse i skoleverket, på digitale plattformer

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati

EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati I Menneskerettigheter i hele EUs politikk 1. Den europeiske union er tuftet på en felles målsetting om å fremme fred og stabilitet, og om

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Oppfølgingsnotat for evalueringen av norsk støtte til fredsbygging i Haiti (1998-2008)

Oppfølgingsnotat for evalueringen av norsk støtte til fredsbygging i Haiti (1998-2008) Til: Assisterende utenriksråd Atle Leikvoll Via: Norads direktør Poul Engberg-Pedersen Fra: Evalueringsavdelingen Kopi: FN-avdelingen, UD Regionavdelingen, UD Seksjonen for fred og forsoning HUM-seksjonen

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Strategi for FOKUS 2012 2016

Strategi for FOKUS 2012 2016 Strategi for FOKUS 2012 2016 Vedtatt på representantskapsmøte 24.11.11 Strategi for FOKUS - 2 - Innhold 1. Innledning... 4 2. Visjon... 5 3. Overordnet mål... 5 4. FOKUS formål... 5 5. Internasjonalt lovverk,

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET

THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET The Rotary Foundation Med utgangspunkt i Paul P. Harris' yrkesetiske og sosiale formål med Rotary, hadde organisasjonen fra starten tydeligst immaterielle mål med

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Miljøinnsatsen til multilaterale organisasjoner - en syntese av tidligere evalueringer

Miljøinnsatsen til multilaterale organisasjoner - en syntese av tidligere evalueringer Direktoratet for utviklingssamarbeid Norwegian Agency for Development Cooperation Postadresse/ Postal address: Pb. 8034 Dep, NO-0030 OSLO, Norway Kontoradresse/ Office address: Ruseløkkveien 26, Oslo Telefon/

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Sammendrag fra arbeidssamlingen. FOKUS Kontaktkonferanse 2010

Sammendrag fra arbeidssamlingen. FOKUS Kontaktkonferanse 2010 Sammendrag fra arbeidssamlingen FOKUS Kontaktkonferanse 2010 Oslo, 2. februar 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Arbeidsform... 3 3 Innspill... 4 3.1 Kvinner og miljø... 4 3.2 Kvinner og økonomi...

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011

Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 Handlingsplan for mangfold og likestilling 2011-2012 - Godkjent i Hovedarbeidsmiljøutvalget 10.06.2011 INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Hovedformål... 2 3. Delmål... 2 4. Prioriterte områder og tiltaksplan...

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Caritas Norges strategi 2013 2017

Caritas Norges strategi 2013 2017 Caritas Norges strategi 2013 2017 Del I. Caritas Norges identitet og verdier 1) Vår identitet Caritas Norge er katolikkenes hjelpeorganisasjon og har arbeidet i Norge i 60 år. Vi ønsker at alle mennesker

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtested: Rendalen kommunehus ( kommunestyresalen) Møtedato: 18.04.2012 Tid: Kl. 09.00 - kl. 09.30 Til stede i møtet: Medlemmer: Karin Wiik, Astrid

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014

LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014 LSUs forslag til handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2010-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre

Detaljer

Rektor, viserektorer og direktør 4 Dekan 2 2 Instituttleder 7 5 Andre ledere på fellesnivå 3 3

Rektor, viserektorer og direktør 4 Dekan 2 2 Instituttleder 7 5 Andre ledere på fellesnivå 3 3 Handlingsplan for likestilling ved Høgskolen i Telemark 2013-2014 Innledning Høgskolen i Telemark (HiT) er pålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Like rettigheter like muligheter

Like rettigheter like muligheter Handlingsplan Like rettigheter like muligheter Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken, 2013 2015 Handlingsplan Like rettigheter like muligheter Handlingsplan

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT 4 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Vitenskaplige høyskoler Deresref Vårref Dato 200705806 28.11.07 Målstruktur for 2008 Om mål- og resultatstyring Av Reglement for økonomistyring i staten 4 fremgår det

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer