Brukermedvirkning fra politikk til praksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brukermedvirkning fra politikk til praksis"

Transkript

1 Brukermedvirkning fra politikk til praksis I løpet av de siste tiårene har brukermedvirkning utviklet seg fra å være et radikalt uttrykk til å bli et veletablert begrep innenfor helse- og omsorgsektoren. Barnes & Coterell (2012:xv) beskriver utviklingen som en bevegelse fra margin to mainstream. Argumentene som ligger til grunn for utviklingen reflekterer først og fremst en anerkjennelse av brukernes kompetanse og innsikt i sin egen situasjon, og at deres deltakelse vil sikre en bedre kvalitet på tjenestene. Endringen kan likevel også forstås som et skifte i synet på forholdet mellom staten og befolkningen, som reflekterer brukernes demokratiske rettigheter som borgere til å kunne påvirke viktige områder i deres liv. Gjennomføringen av denne politikken er likevel ikke uten motsetninger, men presenteres innen ulike velferdspolitiske diskurser. En viktig diskurs har sin historiske bakgrunn i rettighetene som ble introdusert av Marshall knyttet til statlig medborgerskap (Marshall 1950). En annen diskurs er inspirert av de nyliberale ideene om at helse- og omsorgssektoren kan ha utbytte av markedsbaserte modeller og ideen om frihet og individualisme (Clarke et al. 2007). I de senere årene har begrepet samproduksjon (coproduction) blitt populært innen velferdspolitikken, definert som en spesiell form for partnerskap mellom personer som er brukere av velferdstjenester og de personene og institusjonene som formidler tjenestene (Hunter & Ritchie 2007:9 vår oversettelse). Diskursene har forskjellig opprinnelse. Til dels representerer de ovenfra-og-ned innovasjoner fra statlige myndigheter og til dels nedenfra-og-opp initiativ fra brukerorganisasjoner og brukerbevegelser. I internasjonal litteratur er det en økende tendens til å innta et kritisk perspektiv til brukermedvirkning. Det stilles spørsmål ved om de ønskede målsettingene og endringene er oppnådd, men også mer grunnleggende spørsmål om antagelsene brukermedvirkning bygger på, og hva det innebærer for hvordan velferd og velvære kan oppnås (Barnes og Coterell 2012, Carr 2004, Clarke et al. 2007, Lindow & Morris 1995). Litteraturen påpeker manglende kunnskap om hvor effektiv brukermedvirkning faktisk er, og viser til at maktfordelingen mellom tjenesteytere og tjenestebrukere fortsatt er ujevn. I eksisterende forskning mangler også analyser av konsekvensene av ulike modeller for brukermedvirkning (se for eksempel Branfield, Beresford et al. 2004). Eksisterende forskning inkluderer heller ikke ulike brukergrupper (se for eksempel Weinstein 2010). Forskningen er ofte rettet mot en spesiell brukergruppe, og bare sjeldent sammenligner den forskjellige grupper. I dette prosjektet vil vi analysere og diskutere brukermedvirkning som redskap for å skape kvalitativt bedre og mer demokratiske tjenester. Ved både å inkludere forskjellige tilnærminger til brukermedvirkning og ulike brukergrupper, ønsker vi å få fram kunnskap om hvorvidt de offisielle målene for brukermedvirkning er realisert innenfor velferdstjenestene. Prosjektet vil inkludere analyser av den statlige politikken på helse- og omsorgsområdet, analyser av implementeringen av brukermedvirkning i kommunale velferdstjenester og ikke minst analyser av tjenestebrukernes erfaringer med medvirkning i utformingen av tjenestene. Fokus rettes mot politikk og tjenester for tre store og sentrale grupper av kommunale tjenestebrukere: eldre, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser. Prosjektet har sitt empiriske grunnlag i Norge, men vil ha internasjonal tilknytning gjennom dialoger med internasjonale miljøer. 1

2 Gjennom tilknytning til forskningsprogrammet HELSEOMSORG vil prosjektet kunne bidra med viktig kunnskap om forutsetninger for brukermedvirkning i implementeringen av velferdstjenester, og om hvordan tjenestene kan forbedres. Ved å ha et fokus på tjenestebrukerne og samhandlingen mellom brukerne og tjenestene vil prosjektet kunne bidra med viktig kunnskap på sentrale områder innen forskningsprogrammet: Samhandling og samarbeid og Pasienter og brukere i helse- og omsorgssektoren. Brukergruppene som vi vil studere i prosjektet samsvarer også med de prioriterte gruppene i programmet. Ved å sammenlikne brukermedvirkning for de tre gruppene vil prosjektet bidra med kunnskap om hvordan politikk og praksis på de tre områdene sammenfaller eller er forskjellige, og hvordan de kan lære av hverandre i fremtiden. I et forsøk på å skape mer helhetlige og bærekraftige tjenester og for å oppnå en bedre og mer praktisk relevant kunnskap, vil prosjektet legge vekt på en aktiv deltakelse fra brukerne. Dette er også i samsvar med viktige målsettinger for programmet. Forskjellige tilnærminger til brukermedvirkning Internasjonal litteratur viser til to atskilte diskurser om brukermedvirkning innen velferdstjenestene (Braye 2000, Pearson 2000), en kundemodell og en demokratisk eller sosial rettighetsdiskurs. Mens den første er opptatt av brukervalg og medvirkning i avgjørelser som vedrører tjenester til brukerne som kunder, har den siste en mye videre agenda. Målet er å utvide brukernes innflytelse innen alle aspekter av sosialt liv og er knyttet til kampen for myndiggjøring (empowerment) for å begrense profesjonalisme, autoritære tjenester og et undertrykkende samfunn. I tillegg fokuserer en tredje diskurs sterkere på resultatene av eller fordelene ved brukermedvirkning (Braye 200, Andreassen 2005). Dette er en mer pragmatisk og instrumentell argumentasjon for brukermedvirkning. På et individuelt nivå antas brukermedvirkning å ha medisinsk eller rehabiliterende effekt; på et systemisk nivå antar man at det fattes bedre beslutninger ved å høre på brukerne. De forskjellige diskursene eksisterer side ved side og konkurrerer om forståelsen av og det å gi mening til brukermedvirkning. I løpet av de siste to til tre tiårene har velferdsstatene i den vestlige verden vært under økende press mot en sterkere individualisering og økende konsumenttankegang. Dette har sin årsak i kritikk mot at tjenestene ses på som for standardiserte, byråkratiske og rigide. Perspektivet har endret seg mot flernivå- og nettverksstyring (governance), som legger vekt på statens avhengighet av andre aktører slik som frivillig sektor og borgerne mer generelt (Stoker 1998). Denne utviklingen har skapt komplekse tjeneste- og leveringssystemer, inkludert hybride løsninger på tvers av sektorene i samfunnet (Osborne 2010). Elementer fra de ulike systemene brukes om hverandre og hver sektors ideelle og typiske karakteristika blir utfordret og redusert (Brandsen et al. 2005). En viktig kilde som påvirker offentlige sektor har vært det såkalte New Public Management perspektivet (NPM), med en tydelig markedsbasert modell som inkluderer elementer som privatisering, konkurranseutsetting, fritt brukervalg og en oppfatning av tjenestebrukere som konsumenter (Peters 2001) Et begrep som har fått en økende oppmerksomhet i litteraturen om innovative velferdstjenester er samproduksjon (Hunter & Ritchie 2007, Alford 2009). I uttrykket samproduksjon ligger et fokus på samarbeid og interaksjon mellom de forskjellige aktørene innen velferdssektoren. På denne måten representerer det et alternativ både til den tradisjonelle hierarkiske ekspertmodellen, og til markedsmodellen, hvor brukerne ses på som 2

3 konsumenter av velferdstjenestene. Det blir lagt spesiell vekt på brukernes aktive medvirkning i de forskjellige delene av velferdsproduksjonen. Brukerne blir sett på som partnere i arbeidet med å utvikle gode tjenester, med en komplementær, men like verdifull kompetanse som profesjonene. Brukerne bør være med i utformingen av offentlig politikk, strategier og tjenester. På denne måten ses de som nøkkelpersoner for å skape innovasjon og utvikling av en mer bærekraftig form for velferdsproduksjon. I det meste av litteraturen om samproduksjon går man også utover samproduksjon med brukerne av tjenester og inkluderer deltakelse av borgerne mer generelt, frivillige, slektninger, naboer og organisasjoner i lokalsamfunnet. I NOU 2011:11, Innovasjon i omsorg (Helse- og omsorgsdepartementet 2011), er partnerskap og samproduksjon mellom det offentlige og frivillige aktører et hovedpoeng. Samproduksjon slik det defineres der blir betraktet som en innovasjon i rommet mellom offentlige aktiviteter og sivilsamfunnet. Et hovedmål er å mobilisere resurser og sette samhandlingen mellom familier, sosiale nettverk og lokalsamfunnet i fokus. Noen av de viktigste løsningene som foreslås er nye former for eierskap og styringsformer, slik som kooperativer og brukerstyrte tiltak. Både NPM-tilnærminger og samproduksjon representerer innovasjoner som er initiert ovenfra. Samtidig krever forskjellige brukergrupper retten til større innflytelse over sin egen situasjon, idet de ser seg selv som undertrykte og marginaliserte. De krever derfor sin demokratiske rett til å påvirke tjenestene (Braye 2000). Fra deres side er brukermedvirkning i utviklingen av tjenestene bare en del av et større prosjekt som har som målsetning å oppnå fulle rettigheter til deltakelse som borgere (Barnes & Mercer 2006, Barnes 2009). De historiske trendene bak den sterke individualiseringen og konsumentinnrettingen av tjenestene kan derfor betraktes både som et ovenfra-og-ned- og et nedenfra-og-oppinitiativ, og som drives fram av forskjellige tilnærminger og diskurser. Selv om trendene inkluderer politiske motsetninger ser de ut til å enes i kravet at brukere bør ha en avgjørende innflytelse over tjenestene sine. Fordi brukerbevegelsene og brukerorganisasjonene har vært sterkere blant personer med fysiske funksjonsnedsettelser og personer med psykiske lidelser, er nedenfra- tilnærmingen mer utbredt der enn hos eldre, som mangler tilsvarende sterke organisasjoner (Beresford 2005, Oliver & Barnes 1998). Forskjellige diskurser for ulike brukergrupper? Forskning om brukermedvirkning rettes ofte mot ei spesiell brukergruppe. Selv om det er foretatt enkelte sammenliknende studier (for eksempel Sandvin & Söder 1998, Szebehely & Trydegård 2007), er det sjelden at forskjellige brukergrupper vurderes mot hverandre. Vår intensjon er å studere hovedlinjene i den norske velferdsstatens utvikling av brukermedvirkning, og vi vil fokusere på tre store og sentrale grupper av kommunale tjenestebrukere: eldre, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser. Omsorgstjenester for eldre Siden 1980-tallet har kommunene hatt det fulle ansvaret for helse- og omsorgstjenester for eldre. Selv om lovgivningen gir eldre en rett til å få sine behov vurdert, å bli hørt ved vurderingene og å klage over avgjørelser, har disse rettighetene blitt begrenset av kommunale ønsker om å opprettholde byråkratiske idealer, som forutsigbarhet og kontroll over egne 3

4 kommunale tjenester (Vabø 2011). Samtidig ble de formelle beslutningene om velferdstjenester ofte preget av detaljerte avtaler om plikter for både kommunen og den eldre (Christensen 1998). Dette ble kalt kontraktualisme i velferdspolitikken (Nilssen & Kildal 2009), mellom velferdsstaten på den ene sida og individet på den andre. Kontraktualisme oppsto på bakgrunn av en vesentlig endring i synet på eldres rolle innen velferdstjenestene, de gikk fra å være mottakere av velferd til å bli velferdsbrukere. Den politiske retorikken endret seg igjen da flere kommuner rundt 2000-tallet introduserte bestiller-utfører modellen. Utviklingen har blitt tolket som en viktig del av NPM-tankegangen innen eldreomsorgen der brukeren ble å betrakte som konsument (Christensen 2005, Vabø 2007). Følgene av NPM for rollen som konsument (forbruker) ble enda mer tydelig da flere kommuner innførte et system med brukervalg hvor de eldre kunne velge mellom offentlige og private tilbydere av tjenester. I første omgang gjaldt det valg av sykehjem, deretter hjemmehjelp, og i det siste men hittil i svært få kommuner også helsetjenester i hjemmet (Lie 2010). Likevel har gradvis mer forutbestemte og standardiserte tjenester fra slutten av tallet og begynnelsen av 2000-tallet begrenset de faktiske mulighetene for å få innflytelse på de vanligste tjenestene. Dette innebærer at selv om eldres rett til medvirkning er klart formulert i lovverket, setter forskning om eldreomsorg spørsmålstegn ved graden av medvirkning. En nylig publisert forskningsrapport (Huseby & Paulsen 2009) dokumenterer at eldres erfaringer er at de har lite de skal ha sagt vedrørende utformingen av sine tjenester og de har begrensede muligheter for å være aktive. Erfaringene fra Norge er i samsvar med internasjonale trender. Konklusjonen er at eldre i liten grad har innflytelse over beslutninger som fattes, og at de sjelden betraktes som partnere i planleggingen (Braye 2000). Likevel synes det å være begrenset kunnskap om hvordan de eldre ser på sin situasjon. Forskningen har en tendens til å være mer opptatt av de ansattes syn på sin egen arbeidssituasjon enn hvordan brukerne erfarer sin livssituasjon og hvor mye påvirkning de har muligheter til å utøve (Szebehely 2005, Szebehely & Trydegård 2007) Tjenester for personer med psykisk problemer Deinstitusjonaliseringen innen psykisk helsearbeid i Norge begynte rundt 1970 (Øverås 2000, Sørgaard 2002). På 1990-tallet ble det så slått fast at kommunene også har et grunnleggende ansvar for tjenester til personer med alvorlige og utstrakte psykiske lidelser og at tjenestene i sykehus bare skulle utgjøre en liten del av det totale tjenestetilbudet (Sosial- og helsedepartementet 1997). En viktig årsak til reformene innen psykisk helsearbeid var en underliggende kritikk av de tradisjonelle psykiatriske institusjonene, og et politisk og kulturelt klima som framhevet borgernes rettigheter og krav på human behandling. I 1998 ble det vedtatt en 10-årig Opptrappingsplan for psykisk helse (Sosial- og helsedepartementet 1998). De kommunale tjenestene skulle styrkes betraktelig på områder som bolig, hjemmebaserte tjenester, dagsentra, kultur- og fritidsaktiviteter og helsetjenester. Brukermedvirkning var et ideologisk fundament for opptrappingsplanen. Det overordnede målet for tjenestene skulle være å bidra til en realisering av uavhengighet og mulighet til å ta kontroll over eget liv for mennesker med psykiske lidelser. I evalueringen av opptrappingsplanen, utført av Norges forskningsråd, var imidlertid en hovedkonklusjon vedrørende brukermedvirkning at selv om det tilsynelatende var økt 4

5 brukermedvirkning på individnivå, vet vi fortsatt lite om innholdet i brukermedvirkningen, og virkningen på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå (NFR 2009). De kvantitative målene om å styrke infrastrukturen for psykiske helsetjenester har blitt oppnådd, men planen har i hovedsak vært en strukturell reform med begrenset fokus på innhold og kvalitet på tjenestene. Forskningens konklusjon er at opptrappingsplanen ikke har endret dypstrukturer som hindrer gode tjenester for personer med psykiske lidelser, så som en paternalistisk kultur, en skjev og forutinntatt kunnskapsbase og asymmetriske maktforhold. I stedet har spenningene i psykiatrien blitt kamuflerte ved å fokusere på mål hvor det er stor enighet, som for eksempel brukermedvirkning og samarbeid (Ørstavik 2008, Ekeland 2011) Basert på internasjonale studier konkluderer Borg et al (2009) med at det er tendenser som går i retning av at visjonen om brukermedvirkning forblir retorikk i stedet for realiteter i mange sammenhenger. Forskningen viser at initiativene til brukermedvirkning som har blitt introdusert på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå ser ut til å ha hatt minimal effekt på praksisen til profesjonelle helsearbeidere. Internasjonale erfaringer samsvarer med norske forskningsresultater. Brukerne erfarer at deres meninger og ønsker ofte blir tolket som en del av deres diagnose og blir dermed ikke tatt alvorlig (Austrem 1999, Sverdrup, Myhrvold & Kristofersen 2007) Tjenester for funksjonshemmede I reformen for psykisk utviklingshemmede i 1991, var deinstitusjonalisering et framtredende mål, og hovedansvaret for tjenestene ble overført til kommunene. Normalisering var det ledende ideologiske prinsippet for reformen. Normalisering er definert på forskjellige måter, men hovedprinsippet er at funksjonshemmede skal ha en rett til å leve så normalt som mulig i det vanlige samfunnet (se for eksempel Askheim 2003). På 1990-tallet ble likevel normaliseringspolitikken i økende grad utfordret og kritisert for å være autoritær på måter som medførte assimilering. Funksjonshemmedes egne ønsker og interesser ble undertrykt i normalitetens navn. Fra å ha et sterkt fokus på personer med utviklingshemming, ble politikken rettet mot personer med funksjonsnedsettelser generelt. Et sterkere fokus ble rettet mot den individuelle bruker og hans/hennes rett til å påvirke sine egne tjenester og hvordan de ønsket å leve. Brukerrettigheter og brukermedvirkning ble fremhevet som de nye sentrale målsettingene for politikken. Viktige årsaker til endringene var både den generelle trenden om brukeren som konsument i velferdspolitikken og presset fra brukergrupper som følte seg marginalisert og diskriminert og som krevde mer innflytelse over egne liv. En viktig kilde til inspirasjon var den såkalte sosiale modellen om funksjonshemming, utviklet av britiske forskere og aktivister (Oliver & Barnes 1998, Thomas 2007). Det som gjør en person funksjonshemmet er sett som en konsekvens av fysiske og sosiale hindringer i samfunnet som ikke tar hensyn til de ulike behov mennesker kan ha. Funksjonshemming handler derfor i hovedsak om marginalisering og diskriminering, og brukerkontroll over tjenester blir et sentralt virkemiddel i funksjonshemmedes kamp for frigjøring og uavhengighet. Et viktig resultat av kampen for økt brukerkontroll er etableringen av ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Personlig assistanse er organisert på forskjellige måter i forskjellige land, men det felles grunnlaget for ordningen er at brukerne ansetter sine egne assistenter i stedet for å motta de tradisjonelle velferdstjenestene (Glasby & Littlechild 5

6 2009, Ungarson & Yeandle 2007). En hovedgrunn for brukernes krav om ordningen personlig assistanse var deres erfaring med å ikke ha kontroll over sine tjenester. Tjenestene var preget av manglende stabilitet, fleksibilitet og forutsigbarhet (Askheim & Guldvik 1999). Resultater fra både norske og internasjonale studier viser at personlig assistanse er en ordning med kvaliteter som tilfredsstiller brukernes krav og forventninger (Glasby & Littlechild 2009, Barron et al 2000, Johansen et al 2010). Likheter og forskjeller i brukermedvirkning for de enkelte brukergruppene Gjennomgangen ovenfor viser at det er betydelige likheter i den moderne historien om tjenesteutvikling for de tre gruppene. De har alle vært gjennom en prosess av desentralisering og deinstitusjonalisering, og brukermedvirkning er et felles og sentralt velferdspolitisk mål. Kommunene har nå ansvaret for velferdstjenester for de tre gruppene og retten til tjenester er i hovedsak nedfelt i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det kommunale ansvaret for de forskjellige tjenestene har også blitt utvidet etter gjennomføringen av Samhandlingsreformen i 2012 (Helse- og Omsorgsdepartementet 2008). Faglitteraturen viser til hvor viktig organiseringen og utførelsen av velferdstjenester er for at de skal oppleves som akseptable for personene som trenger dem (Barnes & Cotterell 2012). De fleste kommunene har organisert sine velferdstjenester under merkelappen helseog omsorgssektoren, og formelt er det de samme typer velferdstjenester som tilbys samtlige grupper. Det er imidlertid stor forskjell på organiseringen innen denne sektoren: Evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse viste for eksempel at selv om planen vektlegger at organiseringen av tjenester ikke skal lede til en særomsorg, har de fleste kommuner samlet sine profesjonelle helsearbeidere innen psykisk helsearbeid i egne enheter med egne ledere (NFR 2009). Variasjoner mellom tjenestene handler bl.a. om hvor sterkt de er påvirket av NPM-inspirerte modeller, for eksempel bestiller-utfører modellen, som er innført i 14 prosent av Norges kommuner (Hovik & Stigen 2008). Om det er et felles bestillerkontor eller ikke kan bety mye for kommunens brukermedvirkningskultur overfor forskjellige brukergrupper, og empiriske undersøkelser kan avdekke andre organiseringsmåter som virker inn på graden av brukermedvirkning for de ulike brukergruppene. Forskning indikerer også at forskjellige tradisjoner og brukerdiskurser dominerer tjenestene for de tre gruppene. Som vist over synes det som om de eldre er den gruppa som i minst grad har påvirkningsmuligheter på beslutningene, og de blir sjelden sett på som partnere i planleggingen av tjenester. Svenske studier som har sammenlignet tjenester for eldre og tjenester for funksjonshemmede viser at funksjonshemmede i større grad enn de eldre opplever brukermedvirkning (Szebehely & Trydegård 2007). Offentlige dokumenter som retter seg mot funksjonshemmede legger større vekt på at tjenestene skal være individualiserte og tilpasset brukerens behov, enn dokumenter som omhandler tjenester for eldre. Studier konkluderer også med at ansatte i hjemmebaserte tjenester for eldre finner det vanskeligere å realisere målene om individualisert omsorg og brukermedvirkning enn de som er ansatte som personlige assistenter for funksjonshemmede. Andre studier viser at en betrakter yngre og eldre brukere av omsorgstjenester på forskjellig måte. Yngre personer mottar flere og andre typer tjenester enn de eldre, fordi de yngre sammenlignes med mennesker på samme alder og de sammenliknes med hva som anses som et verdig og akseptabelt liv for personer på deres alder. Liknende sammenligninger er ikke foretatt for eldre (Hamran & Moe 2012). Brevik 6

7 (2010) viser til at omsorgsregimene for yngre og eldre som mottar tjenester er forskjellige. Sandvin og Söder (1998) har sammenliknet reformen for psykisk utviklingshemmede og personer med psykisk helseproblemer. De konkluderer med at reformene er basert på forskjellige tankemodeller. Bak reformen for psykisk utviklingshemmede ligger det som kalles en funksjonshemmingsmodell. Funksjonshemmingen ses som en tilstand en rammes av uten at en selv har noe moralsk ansvar for det, og som i praksis ikke lar seg behandle. Følgene av en slik tankemåte er at omgivelsene må justeres for å redusere vanskelighetene for funksjonshemmede. Denne tilpasningen av livsbetingelser for personer med funksjonsnedsettelser er ansett å være den viktigste plikten for tjenesteapparatet. Personer med psykiske lidelser, derimot, blir sett på som personer med en sykdom. Som en konsekvens av dette blir ikke personer med psykiske lidelser i utgangspunktet ansett som borgere med et rimelig krav til like livsbetingelser og tilpassede sosiale tjenester, men som personer som trenger behandling og profesjonell intervensjon. I en videre kontekst er det interessant at de forskjellige brukerdiskursene som fokuserer på funksjonshemming og sykdom og det vi kan kalle avhengighet (for eldre) også synes å påvirke forskningen om de forskjellige gruppene. Mens det dominerende paradigmet innen funksjonshemmingsforskning er en relasjonell modell hvor funksjonshemmede blir betraktet som borgere, og hvor viktige sider er diskriminering, myndiggjøring (empowerment) og uavhengighet, så har forskningen knyttet til eldre vært mye mer opptatt av gruppa som mottakere av assistanse og omsorg (Gustavsen et al 2005, Szebehely 2005). Tilnærming og metode Som tidligere vist, indikerer forskningen at ulike diskurser om brukermedvirkning setter sitt preg på tjenestene til de ulike gruppene på forskjellige måter. Det kan også se ut som det er et gap mellom den politiske retorikken om brukermedvirkning og hva som skjer i praksis. Denne diagnosen gjør det nødvendig å foreta en empirisk undersøkelse av hvilke muligheter og begrensninger som finnes for brukermedvirkning i utformingen og implementeringen av velferdstjenestene. For å fange opp kompleksiteten i dette vil vi benytte en holistisk tilnærming ved å studere de tre gruppene og deres medvirkningshistorie på et makro-, mesoog mikronivå. Vi vil benytte en blandet metodisk tilnærming (mixed methods approach) og prosjektet er bygget opp av tre moduler, som hver fokuserer på forskjellige spørsmål, men som alle er tett knyttet til det empiriske feltet, som er de kommunale velferdstjenestene. Modul 1) Policy: På nasjonalt nivå eller makronivå, vil vi benytte kritisk diskursanalyse (som definert av Fairclough 1995) for å studere hvordan tolkningen av brukere og brukermedvirkning knyttet til de tre gruppene manifesterer seg i norske policydokumenter og hvordan dette kan relateres til historiske og institusjonelle endringer på området. Dokumentene vil dreie seg om stortingsmeldinger, NOU-er, lover og rundskriv, og analysen vil identifisere i hvilke grad diskurser knyttet til sosiale rettigheter, konsumerisme og samproduksjon (co-production) preger politikken. Vår hypotese er at vi vil finne elementer fra forskjellige diskurser på alle tre områdene, men at kundemodellen er mindre fremtredende i psykisk helsearbeid og at den sosiale rettighetsdiskursen er mer eller mindre fraværende i helse- og omsorgstjenestene for eldre. 7

8 I denne modulen ønsker vi også å undersøke de ulike reformstrategiene innen de tre områdene med hensyn til nasjonale reguleringer av den lokale implementeringen av tjenester, og finne ut på hvilke områder det gis størst muligheter for lokale tilpasninger. Hele prosjektgruppa (se under) vil være ansvarlig for denne modulen, og den vil fungere som bakgrunnsanalyse for modul 2 og 3. Modul 2) Organisering og implementering: Denne modulen består av en casestudie i 4-5 kommuner. Blant kriteriene for utvalg av kommuner er størrelse og organisasjonsmodell. Fokus vil være på hvilke konsekvenser de politiske diskursene har for organiseringen og implementeringen av tjenester på lokalt nivå eller mesonivå. Hvilke implikasjoner har brukerdiskursene for organiseringen og implementeringen av tjenester rettet mot de ulike brukergruppene? Vi vil rette søkelyset mot organiseringen av de kommunale tjenestene (for eksempel bestiller-utfører-modellen og integrerte versus segregerte tjenester) og mot styring og ledelse av tjenestene (for eksempel antall og typer av ledelsesnivåer). Denne studien vil gi økte kunnskaper om sammenhengen mellom diskursene som ligger bak brukermedvirkning og hvordan de kommer til uttrykk i organiseringen og implementeringen av tjenestene. Vår hypotese er at organisatorisk segregering av administrasjon og drift av tjenestene vil øke forskjellen mellom brukergruppene når det gjelder forståelsen av brukermedvirkning og innflytelsen over tjenestene som tilbys. I tillegg til studier av kommunale styringsdokumenter, vil vi gjøre personlige intervjuer med kommunale ledere på to nivåer; 1) ledere for helse og omsorg og 2) ledere/koordinatorer for hvert tjenesteområde rettet mot målgruppene og leder for bestillerkontoret (hvis slikt kontor finnes i kommunen). Intervjuene med lederne vil avdekke hvordan de ser på brukermedvirkning i utformingen og tildelingen av tjenester, hvilke nasjonale dokumenter de anser som viktige for å praktisere brukermedvirkning for de tre gruppene, og hvilken policy for brukermedvirkning de har utviklet på lokalt nivå. Med data fra de individuelle intervjuene som bakgrunn vil vi også benytte fokusgruppeintervjuer med 5-6 av lederne/koordinatorene for de relevante tjenesteområdene og/eller bestillerkontoret i hver kommune. Fokusgruppeintervjuene vil få frem likheter og forskjeller i brukermedvirkningen mellom de tre brukergruppene. Interaksjonen i intervjuene kan stimulere deltakerne til å supplere, utfordre, korrigere og bekrefte hverandres utsagn (Guldvik 2002). I fokusgruppene vil vi også benytte oss av såkalte vignettmetoder (Barter & Renold 1999). Dette innebærer å konstruere saker (cases), som så blir presentert for deltakerne til diskusjon. På den måten vil vi utforske hvordan brukermedvirkning blir praktisert overfor de tre brukergruppene. Professor Ole Petter Askheim vil lede denne modulen, og en forsker i kvalifiseringsstilling vil knyttes til modulen. Modul 3) Brukermedvirkning i praksis: Modul 3 er en casestudie i to av kommunene fra modul 2, valgt ut fra at de har ulike organisasjonsmodeller med hensyn til segregering versus integrering. Ettersom brukermedvirkning praktiseres i relasjonen mellom bruker og ansatt(e), vil vi rette søkelyset 8

9 mot henholdsvis ansatte og brukere, men samtidig undersøke om deres forståelser samstemmer eller er forskjellige. 1) Som bakkebyråkrater, hvordan definerer de ansatte brukermedvirkning, og hvilke muligheter har de for å realisere brukermedvirkning i det daglige arbeidet? Denne modulen vil fokusere på hvordan de ansatte definerer brukermedvirkning og om de tolker begrepet forskjellig avhengig av hvilke brukergrupper de forholder seg til. Vår hypotese er at brukermedvirkning er bedre utviklet for grupper med fysiske funksjonsnedsettelser og personer med psykiske lidelser enn for eldre og utviklingshemmede. De fleste ansatt på bakkenivå er kvinner, noe som gjør at kjønn blir et viktig perspektiv. Helse- og omsorgssektoren karakteriseres av en omsorgsrasjonalitet hvor følelser må inkluderes for at handlinger skal anses rasjonelle (Christensen & Syltevik 1999). Den administrative ledelsens vektlegging av økonomisk rasjonalitet, og en stadig øking av arbeidsmengden for de ansatte, skaper såkalte grådige organisasjoner (Rasmussen 2004). Vi vil undersøke om det finnes spenninger mellom bakkebyråkratene sin praktisering av brukermedvirkning og retningslinjene som kommer fra ledelsen, og hvilke konsekvenser dette eventuelt vil ha for de tre brukergruppene. Den metodiske tilnærmingen her vil være fokusgruppeintervjuer med 5-6 ansatte som arbeider med brukerne på bakkenivå og som arbeider innen hver av de tre områdene. 2) Hvordan oppfatter de forskjellige brukergruppene sine muligheter eller hindringer for brukermedvirkning? En første mulig hypotese på bakgrunn av forskning som vi har henvist til allerede er at de ulike gruppene vil oppfatte sine muligheter og begrensninger for medvirkning forskjellig. Dette vil imidlertid kunne være avhengig av hvordan tjenestene er organisert og hvilke erfaringer brukerne har med hvordan de blir møtt av de ansatte. På den andre siden kan det hende at brukerne vil se forskjellig på hvor viktig brukermedvirkning er, og det kan være forskjeller innen gruppene, inkludert forskjeller mellom kjønn. For å undersøke dette vil vi benytte metoden institusjonell etnografi (som utviklet av Smith 2005). Vi vil gjøre deltakende observasjon av samhandlingen mellom ansatte og brukere innen de tre gruppene. Dette vil vare ca. ei uke for hvert område. I tillegg vil vi foreta personlige intervjuer med noen utvalgte informerte informanter fra de tre brukergruppene. Dette vil være 5-7 representanter fra brukerorganisasjonene/kommunale brukerråd. Tanken er at disse informantene skal kunne belyse saken på grunnlag av stemmene til de mest sårbare gruppene (Flyvbjerg 1993:150). For både de ansatte og for brukerne vil vi inkludere kunnskap fra de kommunale styringsdokumentene fra modul 2, som en bakgrunn, for å kunne sammenlikne den daglige relasjonelle praksisen med de gitte instruksene. Professor Karen Christensen vil lede modul 3, og en doktorgradsstudent vil knyttes til modulen. Samarbeid, organisasjon og ledelse innen prosjektet Prosjektet vil bli gjennomført som et samarbeid mellom Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Bergen. Prosjektets base vil være Høgskolen i Lillehammer og knyttet til Senter for innovasjon i tjenesteyting (SIT); et senter som er spesielt opptatt av innovasjon 9

10 innen velferdstjenestene. Prosjektet vil være i samsvar med institusjonens strategi om å fremme, oppmuntre og legge til rette for innovativ forskning inkludert doktorgradsprosjekter. Sammen med Universitetet i Bergen (UiB), vil prosjektet være et bidrag til begge institusjoners strategi for forskningsbasert undervisning på alle nivåer, og for UiB også i henhold til den nye strategiplanen for , idet prosjektet støtter opp under universitetets profil som et forskningsuniversitet. Professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Lillehammer vil være prosjektleder. Siden 1996 har Askheim ledet flere forskningsprosjekter på områder knyttet til personer med funksjonsnedsettelser, de fleste av dem finansiert av Norges forskningsråd. Han har også deltatt i forsknings- og utviklingsprosjekter som har fokusert på myndiggjøring (empowerment) av personer med psykiske lidelser. I tillegg har han arbeidet med utvikling av ideologier og teorier knyttet til brukermedvirkning og myndiggjøring i velferdspolitikk og tjenestedesign. Fra Høgskolen i Lillehammer vil også førsteamanuensene Ingrid Guldvik og Jan Andersen delta. Guldvik har doktorgrad i statsvitenskap. Hun har gjennomført omfattende forskning knyttet til personlig assistanse, med spesielt fokus på brukerne og assistentene. Hun har også vært aktiv på områder som kjønn, politisk representasjon, kommuners tilrettelegging av velferdstjenester og borgerrettigheter for personer med funksjonsnedsettelser. Andersen har sin bakgrunn i statsvitenskap og har arbeidet med politikkutvikling (policy design), forholdet mellom kommunene og staten, kommunale tjenester og innovative aspekter ved velferdshybrider. Fra Universitetet i Bergen vil Karen Christensen delta i prosjektgruppa. Karen Christensen er professor i sosiologi og er tilknyttet Institutt for Sosiologi, som av Norges forskningsråd nylig har blitt vurdert som ett av de tre ledende institutt for sosiologi i Norge. Hun har ledet og utført forskning knyttet til sosialpolitikk overfor eldre og funksjonshemmede (fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser), modernisering av helse- og omsorgstjenestene, inkludert en studie av velferdsmodeller som oppmuntrer brukermedvirkning. Christensen er koordinator for instituttets profilgruppe Velferd, Ulikhet og Livsløp. Hun er for tida gjesteprofessor ved King s College i London. Prosjektet vil etablere et brukerpanel som består av representanter fra brukerorganisasjoner på de tre områdene. Representantene vil bli plukket ut i samarbeid med organisasjonenes ledelse på nasjonalt nivå og representantene vil ha en rolle i prosjektet som medforskere. Panelet vil være en viktig diskusjonspartner i utviklingen av detaljer i prosjektet, i utformingen av intervjuguider og i diskusjonen av data fra de forskjellige modulene i prosjektet. Fokusgruppeintervjuene i modul 2 og 3 vil bli foretatt av en av brukerrepresentantene og en av forskerne sammen. Representanter fra brukerpanelet vil også bli involvert som medforfattere i populærvitenskapelig publisering av resultater fra prosjektet. Det vil bli etablert ei internasjonal ekspertgruppe bestående av nordiske og britiske kollegaer. Prosjektgruppa og ekspertpanelet vil møtes regelmessig for å diskutere teoretiske tilnærminger, analyser, resultater og utfordringer knyttet til prosjektet. Et viktig mål for disse møtene vil være å diskutere de teoretiske tilnærmingene og de empiriske resultatene i en videre sammenheng, inkludert andre land med en nordisk velferdsstatsmodell og land med andre velferdsstatsmodeller, representert ved Storbritannia. Et viktig aspekt ved samarbeidet 10

11 med ekspertpanelet vil også være å diskutere hvordan prosjektet kan skape et kunnskapsgrunnlag for et framtidig komparativt prosjekt om brukermedvirkning mellom de nordiske landene og muligvis land utenfor Norden, blant annet Storbritannia. De nordiske representantene vil være Agneta Hugemark fra Universitetet i Uppsala og Inge Storgaard Bonfils fra Forskningssentret for Sosialt Arbeid, ved Professionshøjskolen Metropol i København. Hugemark har en doktorgrad i sosiologi og er for tiden ansatt som forsker ved Institutt for Sosiologi ved Universitetet i Uppsala. Hennes hovedinteresser er velferdspolitikk og organisatoriske og diskursive endringer i velferdsstaten med spesiell interesse for organisering og diskurser innen velferdssektoren. Storgaard Bonfils har en doktorgrad i statsvitenskap og arbeider som forsknings- og utviklingskonsulent ved Professionshøjskolen Metropol i København. Hennes fokus i forskningen er på velferdspolitikk og brukerbevegelser, velferdstjenester, rehabilitering og brukermedvirkning. Fra Storbritannia deltar professorene Jill Manthorpe, Julia Brannen og Peter Beresford. Manthorpe er direktør for the Social Care Workforce Research Institute ved King s College i London, mens Brannen er ansatt ved the Institute of Education, Universitetet i London. Beresford er professor og direktør for Centre for Citizen Participation ved Brunel Universitetet i London. Publisering og formidling Vi planlegger 1 doktoravhandling (basert på modul 3), og 4-6 vitenskaplige artikler i internasjonale tidsskrifter (avhengig av om doktoravhandlingene er skrevet som monografier eller er artikkelbaserte). Prosjektet vil avslutte med en antologi på engelsk i samarbeid med ekspertpanelet. Vi vil delta med presentasjoner av papers på relevante internasjonale konferanser. Formidling til brukere og ansatte i praksisfeltet vil bli vektlagt. I nært samarbeid med representantene fra brukerpanelet vil slik formidling inkludere artikler i fagtidsskrifter, avisartikler og deltakelse på møter og konferanser for ansatte og brukerorganisasjoner. Formidling i et ikke-vitenskapelig språk vil bli vektlagt for å gjøre resultatene tilgjengelige og nyttige for brukerne. Referanser Alford, J. (2009): Engaging Public Sector Services. From Service-Delivery to Co-production. Hampshire, Palgrave Macmillan. Andreassen, T.A. (2005): Brukermedvirkning i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Askheim, O.P. (2003): Fra normalisering til empowerment. Oslo: Gyldendal Akademisk. Askheim, O.P. & Guldvik, I. (1999): Fra lydighet til lederskap. Om brukerstyrt personlig assistanse. Oslo: Tano Aschehoug. Austrem, L.M. (1999): Møte med psykiatrien. Pasienter, pårørande og fagfolk fortel. Oslo: Det Norske Samlaget. Barron, K. et al (2000): Funktionshindrade och den offentliga hjälpapparaten. In Szebehely, M. et al. (eds): Välfärd, vård och omsorg (SOU 2000:38). Barnes, C. & Mercer, G. (2006): Independent Futures. Bristol: The Policy Press. Barnes, M. (2009): Authoritative consumers or experts by experience? User groups in health and social care. In Simmons, R., Powell, M. & Greener, I. (red.): The consumer in public services. Bristol: The policy Press. Barnes, M. & Cotterell, P. (2012): Critical Perspectives on User Involvement. Bristol: The Policy Press. Barter, C. & Renold, E. (1999): The Use of Vignettes in Qualitative Research. Social Research Update, issue 25, The University of Surrey. Beresford, P. (2005): Social Approaches to Madness and Distress. User Perspectives and User Knowledges. In Jew, T. (ed.): Social Perspectives on Mental Health. London: Jessica. Borg, M., Karlsson, B. & Kim, H.S. (2009): User involvement in community mental health services principles and practices. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 16, pp Branfield, F., Beresford, P. et al. (2004): Making User Involvement Work. Supporting service user networking and knowledge. York: Joseph Rowntree Foundation. 11

12 Brandsen, T, van de Donk, W. & Putters, K. (2005): Griffins or Chameleons? Hybridity as a Permanent and Inevitable Characteristic of the Third Sector. International Journal of Public Administration, 28, pp Braye, S. (2000): Participation and Involvement in Social Care: An Overview. In Kemshall, H. & Littlechild, R. (eds.): User Involvement and Participation in Social Care. Research Informing Practice. London: Jessica Kingsley publishers. Brevik, I. (2010). De nye hjemmetjenestene langt mer enn eldreomsorg. Utvikling og status i yngres bruk av hjemmebaserte tjenester NIBR-rapport 2010:2. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Carr, S. (2004): Has Service User Participation Made a Difference to Social Care Services? Position Paper no.3. London: Social Care Institute for Excellence. Christensen, K. (1998): Omsorg og arbejde. En sociologisk studie af ændringer i den hjemmebaserede omsorg. Dissertation, University of Bergen. Christensen, K. (2005): The modernization of power in Norwegian home care services. In Dahl, H.M. & Eriksen, T.R. (eds.): Dilemmas of Care in the Nordic Welfare State. Continuity and Change. Aldershot, Burlington: Ashgate. Christensen, K., & Syltevik, L. J. (1999). Omsorg, underordning og sosialpolitkk - en introduksjon til Kari Wærness' sosiologi. I K. Christensen & L. J. Syltevik (Eds.), Omsorgens forvitring? Antologi om utfordringer i velferdsstaten. Bergen: Fagbokforlaget Clarke, J. et al. (2007): Creating Citizen Consumers. Changing Publics and Changing Public Services. London: Sage. Ekeland, T-J. (2011): Et nytt psykisk helsevern ny kunnskap? Skien: Erfaringskompetanse:no. Fairclough, N. (1995): Critical Discourse Analysis. London: Longman. Flyvbjerg, B. (1993): Rationalitet og magt. Det konkretes videnskab. Odense: Akademisk forlag. Glasby, J. & Littlechild, R. (2009): Direct payments and personal budgets. Bristol: The Policy Press. Guldvik, I. (2002): Troverdighet på prøve. Om gruppeintervju som metode for å produsere valide data om politiske diskurser. Tidsskrift for samfunnsforskning 1, s Gustavsson, A., Tøssebro, J. & Traustadóttir, R. (2005): Introduction: approaches and perspectives in Nordic disability research. In Gustavsson, A., Sandvin, J.T., Traustadóttir, R. & Tøssebro, J. (eds.): Resistance, Reflections and Change. Nordic Disability Research. Lund: Studentlitteratur. Hamran, T. & Moe, S. (2012): Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten Ulike behov eller forskjellsbehandling. Universitetet i Tromsø: Senter for omsorgsforskning. Helse- og omsorgsdepartementet (2008): St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet (2011): Innovasjon i omsorg. NOU 2011:11. Hovik, S. & Stigen, I.M. (2008): Kommunal organisering NIBR-rapport nr. 20. Oslo: NIBR. Hunter, S. & Ritchie, P. (2007): Co-production and Personalisation in Social Care. London: Jessica Kingsley Publishers. Huseby, B.M. & Paulsen, B. (2009): Eldreomsorgen i Norge: Helt utilstrekkelig eller best i verden? SINTEF report A Trondheim: SINTEF. Johansen, V., Askheim, O.P., Andersen, J. & Guldvik, I. (2010): Stabilitet og endring. Utviklingen av brukerstyrt personlig assistanse. Forskningsrapport 143. Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer. Lie, E.S. (2010): Kommersielle aktører innen kommunal eldreomsorg. En kartlegging. Bergen: Centre for Care Research Western Norway. Lindow, V. & Morris, J. (1995): Service user involvement: Synthesis of findings and experience in the field of community care. York: Joseph Rownthree Foundation. Marshall, T.H. (1950): Citizenship and Social Class and Other Essays. Cambridge: University Press. NFR (2009): Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ). Oslo: Norges Forskningsråd. Nilssen, E. & Kildal, N. (2009): New Contractualism in Social Policy and the Norwegian Fight against Poverty and Social Exclusion. Ethics and Social Welfare, 3 (3), pp Oliver, M. & Barnes, C. (1998): Disabled People and Social Policy. London and New York: Longman. Osborne, S.P. (2010): Conclusions. In Osborne, S.P. (ed.): The New Public Governance? Emerging perspectives on the theory and practice of public governance. London: Routledge. Pearson, C. (2000): Money talks? Competing discourses in the implementation of direct payments. Critical Social Policy, vol. 20 (4), pp Peters, B.G. (2001): The Future of Governing. Lawrence: University Press of Kansas. Rasmussen, B. (2004): Between Endless Needs and Limited Resources: The Gendered Construction of a Greedy Organization. Gender, Work & Organization, 11(5), doi: /j x Sandvin, J.T. & Söder, M. (1998): Fullt og helt eller stykkevis og delt? En sammenligning av HVPU-reformen og nedbyggingen av institusjonsplasser i psykiatrien. Tidsskrift for Velferdsforskning, 1(1), pp Smith, D. (2005): Institutional Ethnography: A Sociology for People. Langham, Md: AltaMira. Sosial- og helsedepartementet (1997): St.meld. nr. 25 ( ). Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Sosial- og helsedepartementet (1998): St.prp. nr. 63 ( ) Om opptrappingsplan for psykisk helse Stoker, G. (1998): Governance as theory: Five positions. International Social Science Journal 50 (155), pp Sverdrup, S., Myhrvold, T.M. & Kristofersen, L.B. (2007): Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid: idealer og realiteter. NIBRrapport nr. 2. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Szebehely, M. (2005): Nordisk âldreomsorgsforskning. En kunnskapsöversikt. TemaNord 2005:508. København: Nordiska Ministerrådet. Szebehely, M. & Trydegård, G-B. (2007): Omsorgstjänster för äldre och funktionshindrade: skilda villkor, skilda trender? Socialvetenskaplig tidsskrift, 2-3, pp Sørgaard, K.W. (2002): Fra institusjonsbehandling til åpen omsorg. Hva frambrakte reformene innen psykisk helsevern? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 32, pp Thomas, C. (2007): Sociologies of Disability and Illness. Hampshire: Macmillan Palgrave. 12

13 Ungerson, C. & Yeandle, S. (eds.) (2007): Cash for Care in Developed Welfare States. Hampshire: Palgrave Macmillan. Vabø, M. (2007): Organisering for velferd. Hjemmetjenesten i en styringsideologisk brytningstid. NOVA rapport 22/07. Vabø, M. (2011): Changing governance, changing needs interpretations: implications for universalism. International Journal of Sociology and Social Policy, 31(3/4), pp Weinstein, J. (ed.) (2010): Mental Health, Service User Involvement and Recovery. London: Jessica Kingsley. Ørstavik, S. (2008): Tid for endring i kunnskap, makt og kultur. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 5(2), pp Øverås, S. (2000): Hva vet vi om psykiatriske pasienters levekår?: en gjennomgang av kunnskapsstatus i Norge. Oslo: Forskningsstiftelsen FAFO. 13

Brukermedvirkning i spenningsfeltet mellom maktutøvelse og disiplinering. Regional brukerkonferanse Hamar 12.11.14

Brukermedvirkning i spenningsfeltet mellom maktutøvelse og disiplinering. Regional brukerkonferanse Hamar 12.11.14 Ole Petter Askheim: Brukermedvirkning i spenningsfeltet mellom maktutøvelse og disiplinering i i Regional brukerkonferanse Hamar 12.11.14 Dagens realiteter? Fine ord dystre realiteter eksemplet psykisk

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Gamle dilemmaer. Nye tider. Utfordringer i hjemmetjenesten. Mia Vabø, NOVA Mia.Vabo@nova.no

Gamle dilemmaer. Nye tider. Utfordringer i hjemmetjenesten. Mia Vabø, NOVA Mia.Vabo@nova.no Gamle dilemmaer. Nye tider. Utfordringer i hjemmetjenesten Mia Vabø, NOVA Mia.Vabo@nova.no Vabø, M. (2012) Norwegian home care in transition heading for accountability, off-loading responsibilities" Health

Detaljer

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale

Forholdet mellom det medisinske og det sosiale Per Koren Solvang Observert spenning i rehabiliteringsfeltet En studie av rehabilitering som konflikt Protest mot registrering som overgrep Organiserte funksjonshemmedes bruk av medisinsk og sosial diskurs

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Personlig assistans Nordiska erfarenheter

Personlig assistans Nordiska erfarenheter Ole Petter Askheim Personlig assistans Nordiska erfarenheter Stockholm 21.11.2014 Personal assistans en ideologisk Ulike diskurser bak ordningen hybrid En sosial rettighetsdiskurs (bottom-up): Krav fra

Detaljer

Prioriteringsutfordringer mellom yngre og eldre brukere av pleie- og omsorgstjenestene Heidi Gautun, Anne Skevik Grødem og Åsmund Hermansen

Prioriteringsutfordringer mellom yngre og eldre brukere av pleie- og omsorgstjenestene Heidi Gautun, Anne Skevik Grødem og Åsmund Hermansen Prioriteringsutfordringer mellom yngre og eldre brukere av pleie- og omsorgstjenestene Heidi Gautun, Anne Skevik Grødem og Åsmund Hermansen Fafo Institutt for arbeidslivs og velferdsforskning Problemstillinger

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. Wenche Jonassen - 2007

Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. Wenche Jonassen - 2007 Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne Wenche Jonassen - 2007 1 Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat januar. 2007 Forskning og

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Bilag 1. Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn.

Bilag 1. Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn. Bilag 1 Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn. Bakgrunn: I Bufdirs arbeid med en levekårsrapport om mennesker med utviklingshemming, ble det avdekket at det er lite kunnskap

Detaljer

Presentasjon avhandling PhD

Presentasjon avhandling PhD Presentasjon avhandling PhD Nettverk for læring og meistring i Helse Vest 3.-4. november 2015 Georg Førland LIST OF SCIENTIFIC PAPERS I. Førland G., Ringsberg KC. (2011). I hope I haven t run over you.

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere. Per Koren Solvang

Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere. Per Koren Solvang Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere Per Koren Solvang Roller og relasjoner i tjenesteyting Tilpasning til uavhengighet blant funksjonshemmede Roller hos tjenestepersonell

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør?

Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør? U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Delplenum 6, 28.08.14 Elisabeth Fosse Lokalt folkehelsearbeid i Norge helse i alt vi gjør? Presentasjon på Nordisk folkehelsekonferanse i Trondheim, Elisabeth Fosse,

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Målsætningsarbejde og rehabilitering som konflikt og dilemma. Per Koren Solvang

Målsætningsarbejde og rehabilitering som konflikt og dilemma. Per Koren Solvang Målsætningsarbejde og rehabilitering som konflikt og dilemma Per Koren Solvang Opplegg 1. Et samfunnsstrukturell modell av motivasjonsarbeid 2. Normalitet og annerledeshet i rehabilitering ICF H e ls e

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO342_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13

Innhold. kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester... 13 Innhold kapittel 1 samfunnsfagenes bidrag til kunnskap om psykisk helse og psykiske helsetjenester.................. 13 Reidun Norvoll Innledning..........................................................

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Ledes av York University, Toronto, Canada Prosjektperiode 2010 2018 Midler fra Canadisk forskningsråd Bergen mai 2014 Innledningen:

Detaljer

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004

PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004 Tidsskriftet - Artikkel PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004 Brukermedvirkning - alibi eller realitet? Hanne Marie Høybråten Sigstad Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 63-4 I en pasient-behandler-relasjon

Detaljer

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Ivar Leveraas: Utgangspunkt: Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde

Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Välfärdskonferansen, Göteborg, nov. 2012 Elisabeth Fosse, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen Grunnlaget for god helse The basic conditions for health

Detaljer

Emnekode Innovasjon i helse og omsorg 15 Studiepoeng Norsk Emneansvarlig: HØST 2014

Emnekode Innovasjon i helse og omsorg 15 Studiepoeng Norsk Emneansvarlig: HØST 2014 Side 1 Emnekode Innovasjon i helse og omsorg 15 Studiepoeng Norsk Emneansvarlig: HØST INNLEDNING innovasjon i helse og omsorg er faglig, økonomisk og politisk. De overordnede nasjonale strategiene for

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. «Aktiv brukerinvolvering en forutsetning og styrke for god ledelse»

bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. «Aktiv brukerinvolvering en forutsetning og styrke for god ledelse» edelen med relasjons-id rid2 i filen. bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. «Aktiv brukerinvolvering en forutsetning og styrke for god ledelse» Utvikling av gode pasientforløp i kommunene. Hva er viktig

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

DPS-leder konferanse...

DPS-leder konferanse... DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Seniorer i frivillig arbeid

Seniorer i frivillig arbeid Seniorer i frivillig arbeid Siw Hagelin Nasjonal prosjektleder for Aktivitetsvenn Nasjonalforeningen for folkehelsen Cand.polit, Universitetet i Oslo «Helse og omsorg i plan» v/ Høyskolen i Vestfold Frivillighet

Detaljer

Brukermedvirkning hva snakker vi om? Tone Alm Andreassen, Helse-, omsorgs- og velferdsprogrammet Høgskolen i Oslo og Akershus

Brukermedvirkning hva snakker vi om? Tone Alm Andreassen, Helse-, omsorgs- og velferdsprogrammet Høgskolen i Oslo og Akershus Brukermedvirkning hva snakker vi om? Tone Alm Andreassen, Helse-, omsorgs- og velferdsprogrammet Høgskolen i Oslo og Akershus 22.10.2014 Brukermedvirkning Brukerutvalg Empowerment Involvering Demokrati

Detaljer

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland 1. Forskningsspørsmål og avgrensing 2. Regionalpolitisk diskurs - Kunnskapsinstitusjoner og det regionale innovasjonssystemet 3. Teori og metode 4. Empiriske

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Innhold. Del I Innovasjon i en velferdskontekst... 15. KapIttel 1 Innovasjon et konsept i endring... 17

Innhold. Del I Innovasjon i en velferdskontekst... 15. KapIttel 1 Innovasjon et konsept i endring... 17 Innhold Del I Innovasjon i en velferdskontekst... 15 KapIttel 1 Innovasjon et konsept i endring... 17 elisabeth Willumsen og atle Ødegård Bakgrunn... 17 Formålet med boka... 18 Noen problemområder knyttet

Detaljer

Barn, ungdom og deltakelse

Barn, ungdom og deltakelse Barn, ungdom og deltakelse Emnekode: MSO190_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Cecilie Omre (Hovedansvarlig)

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer

Bedre samordning internasjonale erfaringer

Bedre samordning internasjonale erfaringer Bedre samordning internasjonale erfaringer Norsk statsvitenskapelig forening Statsviterkonferansen 22. mai 2014, Oslo Lise H. Rykkja Post doktor Universitetet i Bergen Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Planlegging for barnevennlig byutvikling Barnevennlig byutvikling som rettighetsbasert

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14. Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.11 2013 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

CRED, CASH ELLER C00P

CRED, CASH ELLER C00P CRED, CASH ELLER C00P Noen betraktninger om kvinner og eldreomsorg NOVA-konferansen ALDRING OMSORG SAMFUNN Kommunenes Hus 30.november 2009 Steinar Barstad Lakmustesten på sivilisasjon På tidlig 90-tall

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 1.0 Innledning Bergen kommune opplever i likhet med andre norske kommuner en vekst i behovet for helseog

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Takk Communication and Information Sharing between Patients and Their Care Providers (CONNECT)

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990

Detaljer