kranteknikk medlemsinformasjon kranteknisk forening Nr Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Side 18

Transkript

1 kranteknikk medlemsinformasjon kranteknisk forening Nr Kontroll av mobilkraner Side 5 Operasjonelt ansvarlig for kran- og løfteoperasjoner Side 8 Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Side 18

2 Redaktørens hjørne Det er ennå ikke blitt noen løsning på problemet rundt sakkyndig kontroll av undervogn på mobilkran, inklusive bremser. Kranteknisk Forening er oppgående som aldri før, og engasjerer seg på mange områder for sine medlemmer. Utgitt av: Tekniske Foreningers Servicekontor AS Fornebuveien 37. Postboks 73, 1325 Lysaker Telefon: Telefax: Administrasjon: Johan O. Asmundvaag Redaktør: Arne Broberg Layout og trykk: Helli Grafisk AS Ettertrykk forbudt i følge lov om opphavsrett til åndsverk. Særtrykk av artikler kan tilbys etter avtale. ISSN: Reportasjestoff Forslag til reportasjer og leserinnlegg mottas på: Fax: E-post: servicekontoret@tfsk.no Kjære leser Kranteknisk Forening er oppgående som aldri før, og engasjerer seg på mange områder for sine medlemmer. Og det ser ut som om bransjen merker seg dette og setter pris på det, for medlemstallet øker stadig. Gjennom sin kurs-/seminarvirksomhet har KTF gjennom årene evnet å skape møteplasser, der bransjen møtes, får faglig påfyll og drøfter felles problemer og utfordringer. De store offshore-konferansene er selve fyrtårnene, men vel så viktige for medlemmene er kontrollørkursene og medlemsmøtene. Det viser også deltakelsen. En av de viktigste sakene som nå står på agendaen til foreningen er den operasjonelle standarden for kran og løft for landbasert industri. Den har lenge ligget på vent i Standard Norge, men nå er det håp om at aktørene innen landbasert industri vil være med på å utarbeide denne, og KTF vil naturligvis være med. Endelig- denne standarden er etterlengtet. Sertifiseringsorganene er evaluert/revidert med betenkelig mange avvik. Men går man bak avvikene, ser man at en sluttgjennomgang med de enkelte sertifiseringsorganene kanskje kunne avklart endel spørsmål før man ble uthengt på ATs hjemmeside. Spørsmålet rundt personløft ser heller ikke ut til å ta slutt. Riktignok foreligger det nå et forslag til unntaksregel som er planlagt tatt inn i bruksforskriften som ligger i DAT, og der har visst direktøren tenkt at det skal bli liggende. Man har i alle fall ikke sendt den videre til departementet. Og i mens fortviler store deler av bransjen. En annen ting det ser ut som det tar lang tid å løse, er sakkyndig-/ årlig kontroll av mobilkraner. Her er man ennå ikke blitt enige om en overordnet samarbeidsavtale mellom DAT og Vegdirektoratet. Deretter skal de underordnede samarbeidsavtalene lages, herunder området mobilkraner. Akk ja, byråkratiets kvern maler sannelig langsomt. Jeg hadde faktisk tro på at disse to sakene skulle vært løst før jeg gikk av som redaktør i Kranteknikk. Men den gang ei, for dette bladet er det siste for min del. Nå går jeg over i pensjonistenes rekker. Det har vært en glede å være redaktør for bladet i tilsammen 7 ½ år, jeg har trivdes godt og jeg har truffet mange hyggelige mennesker. Jeg har faktisk lært en del fag også! Da gjenstår det bare å takke for meg, og ønske min etterfølger lykke til. Jeg ønsker også KTF lykke til fremover i deres arbeid for økt kompetanse og sikkerhet, både onshore og offshore. God Jul og Godt Nytt År Denne trykksaken er produsert etter miljøstandarden Svanemerket. 2 KTF 04/10

3 Innhold Redaktørens hjørne 2 Lederens side 4 Kontroll av mobilkraner 5 Revisjon av sertifiseringsorganene 6 Operasjonelt ansvarlig for kran- og løfteoperasjoner 8 Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet 12 Medlemsmøter - Oslo 16 6 Ankerhåndtering og forflytning av innretninger 18 Apropos ankerhåndteringsseminaret i Stavanger 26 Mobilkranulykke i Aberdeen havn 27 Subsea Lifting Operations i Stavanger 28 Retningslinjer fjellsikringsarbeid revisjon Det muntre hjørne 31 Nyorganisering/revitalisering av fagutvalgene i KTF Personløft - tålmodigheten er slutt 33 ONIX er igang med sitt RFID prosjekt 34 Skogsmaskiner og lassbærere underlagt årlig sakkyndig kontroll 36 Pressemeldinger 38 Stipendordning 42 Kursoversikt 43 Status lærebokprosjekter 43 Ulykke med mobilkran KTF 04/10 3

4 Styreleders side Grunnet stor pågang og interesse for denne opplæringen, har KTF planlagt nye kurs for operasjonelt ansvarlige over nyttår. Løfteoperasjoner er en av de største årsakene til dødsulykker og alvorlige hendelser i både onshore- og offshoreindustrien. Alle typer løft har et sett med risikofaktorer som må styres, dersom løftet skal gjennomføres på en sikker og effektiv måte. De hyppigste årsakene til hendelsene er faktorer knyttet til manglende ledelse og veiledning, mangler ved utstyr og vedlikehold, og mangler ved prosedyrer og bruk av disse. Disse ulykkene viser at både næringen og myndighetene må ha et sterkt og kontinuerlig fokus på forbedring av sikkerheten i forbindelse med kran- og løfteoperasjoner. Erfaringer har vist svakheter knyttet til blant annet: mangel på helhetsvurderinger og tilrettelegging i forbindelse med planlegging og gjennomføring av løfteoperasjoner, manglende etterlevelse av prosedyrer, mangelfullt vedlikehold, svakheter i hendelsesanalyse og erfaringsoverføring. Gjennomgang av hendelser i tilknytning til kran- og løfteoperasjoner viser at kompetanse er et nøkkelelement i arbeidet med å bedre sikkerheten innen disse områdene. På landanlegg som kommer inn under Ptils tilsynsområde, er det fra januar 2012 reist krav om innføring av fagbrev for kranførere. Etablering av en ordning med fagbrev for kranførere vil representere et viktig fremskritt. En formalisert utdanning vil videre bidra til å øke fagområdets generelle status i virksomheten. Dette, sammen med en kompetanseheving innen kranfaget hos ledelsen, vil ha en positiv effekt med hensyn på planlegging og gjennomføring av kran- og løfteoperasjoner. kranoperasjoner og riggoperasjoner kan foregå på en sikker og effektiv måte. Det er svært positive tilbakemeldingene etter gjennomført opplæring, og deltakerne mener selv at de vil kunne utføre rollen på en bedre måte, noe som gir positive resultater med hensyn til sikre løfteoperasjoner. Grunnet stor pågang og interesse for denne opplæringen, har KTF planlagt nye kurs for operasjonelt ansvarlige over nyttår. Vi ser det er mange bedrifter som nå arbeider systematisk for å bedre sikkerheten rundt kran- og løfteoperasjoner, og som har oppnådd gode resultater. Grunnlaget for dette forbedringsarbeidet har vært HMS og tekniske rapporter med nøkkeltall. Hovedfaktorene har vært: Å forstå og følge relevante krav i forskrifter og interne bestemmelser Beskrivelse av roller og ansvar Kompetanseheving både for driftspersonell og teknisk personell Tekniske forbedringer på utstyret Styringssystem KTF arbeider også nå med andre ulike typer opplæring som vil hjelpe ledelsen til å bedre sikkerheten rundt kran- og løfteoperasjoner. Jeg vil ønske alle våre medlemmer en God Jul og et Godt nytt og sikkert år. Hilsen, Endre J. Fuglset KTF har nå gjennomført flere kurs for operasjonelt ansvarlige for kran og løfteoperasjoner. Innholdet i denne opplæringen knytter seg opp i mot den rollen operasjonelt ansvarlig har. Dette er en rolle som beskriver et overordnet ansvar, slik at 4 KTF 04/10

5 Kontroll av mobilkraner Illustrasjonsbilde Kontroll av mobilkraner Når kan vi forvente at samarbeidsavtalen mellom Arbeidstilsynet og vegdirektoratet kommer? Saken med ansvar for kontroll av mobilkraner mht undervogn og spesielt bremser har vært etterlyst i mange år av Kranteknikk. Fortsatt er saken uavklart. I forrige nummer hadde vi, i forbindelse med en mobilkranulykke i Smestadkrysset, en oppsummering av det arbeidet som har pågått og pågår? Arbeidstilsynet I møte i februar 2009 med sertifiseringsorganene påpekte Arbeidstilsynet viktigheten av at det blir satt fokus på kontroll av bremser i forbindelse med den årlige sakkyndige kontrollen. Temaet ble også belyst under møte i Arbeidstilsynets Fagforum den 13. november Samarbeidsgruppen av sertifiseringsorganer (SGS) informerte i møte i forumet den 13. april 2010, at sertifiseringsorganene vil sende et informasjonsbrev til sakkyndig virksomhet som omhandler denne problemstillingen. Statens vegvesen I et høringsbrev fra Statens vegvesen av 19. des som omhandler ny forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil med mer, hvor direktiv 2007/46/EF og forordning EF 1060/2008 skal implementeres, er det foreslått endringer på klassifisering av mobilkran. Dette innebærer at det må dokumenteres at mobilkraner tilfredsstiller flere og til dels strengere krav enn i dag, på linje med resten av EØS-området. De vil da også bli omfattet av årlig periodisk kjøretøykontroll. I brev fra Statens vegvesen av 6. april 2009 står det blant annet at implementeringen av direktivet og fastsettelse av ny forskrift må utsettes. Mobilkraner som godkjennes etter at forskriften har trådt i kraft vil bli henført til ny kjøretøygruppe, bil gruppe N3 (tung lastebil). Allerede registrerte mobilkraner før den nye forskriften trer i kraft vil beholde klassifiseringen som motorredskap og derfor ikke bli omfattet av den årlige periodiske kjøretøykontrollen. Innlemming av disse i ordningen med periodisk kontroll vil kreve endring av forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy. Kommunikasjon mellom Arbeidstilsynet og Statens vegvesen. Det nasjonale fagansvaret innen området transport er delegert fra Direktoratet for arbeidstilsynet og lagt under tilsynets region Indre Østland. Samarbeidsmøter mellom Arbeidstilsynet i region Indre Østland, Arbeidstilsynet region Midt-Norge og Statens vegvesen er etablert. Ett av temaene er å lage forpliktende avtaler innenfor kjøretøytekniske forhold hvor også den sakkyndige kontrollen inngår. Så langt ser det bra ut, men Kranteknikk har vært i kontakt med Håkon Willerud, Arbeidstilsynet i Indre Østland, for å forhøre seg litt om framdriften. Han er Håkon Willerud medlem av den omtalte samarbeidsgruppen som skal komme frem til samarbeidsavtalene mellom Arbeidstilsynet og Vegdirektoratet. Han kan fortelle at før man ser på de detaljerte underavtalene, må man ha på plass en overordnet avtale mellom Direktoratet for Arbeidstilsynet og Vegdirektoratet. Denne avtalen fikk sin sluttbehandling i Direktoratet for Arbeidstilsynet i oktober, og er nå til gjennomgang i Vegdirektoratet. Først når denne er godkjent av begge, kan man utarbeide de underordnede avtalene, herunder kontroll av mobilkraner. Ja- da er det vel snart lys i tunellen? Et viktig moment, som KTF håper man tar med seg i det videre arbeidet, er: Hva med de mobilkranene som er registrert før det nye EU direktivet trer i kraft? KTF 04/10 5

6 Arbeidstilsynet Revisjon av sertifiseringsorganene Som tidligere omtalt i Kranteknikk, har Arbeidstilsynet i år gjennomført en varslet revisjon av sertifiseringsorganene. Nå foreligger resultatet Bakgrunn Sertifiseringsorganene godkjenner rundt 600 virksomheter i Norge som driver med sakkyndig kontroll av farlig arbeidsutstyr, og rundt 300 virksomheter som driver med opplæring i bruk av farlig arbeidsutstyr. I 2000 ba Departementet om at sertifiseringsordningen skulle evalueres, noe som resulterte i at DAT i 2004 gjennomførte i en spørreundersøkelse blant alle sertifiserte virksomheter, med et oppfølgende besøk hos sertifiseringsorganene i I 2006 ferdigstilte DAT en evaluering av sertifiseringsordningen. Nå ønsket Arbeidstilsynet en ny evaluering av de enkelte sertifiseringsorganene, med siktemål å: Undersøke om sertifiseringsorganene driver i samsvar med det rettslige grunnlaget Starte en prosess for å søke å etablere en så harmonisert sertifiseringsordning som mulig Sertifiseringsorganene ble varslet om den forestående revisjonen gjennom et eget skriv, der det også ble opplyst om rammene for revisjonen og hvordan den var tenkt gjennomført: Gjennomføre revisjonene både teoretisk og praktisk Revidere etter: Rettslig grunnlag Bruksforskriften 51 og 59 Tilleggskriteriene og andre normative dokumenter Spørsmålsskjema ble oversendt sertifiseringsorganene før revisjonene. Den 19. mars ble det avholdt et åpningsmøte mellom Arbeidstilsynet og sertifiseringsorganene, hvor hensikten var å avklare rammene for revisjonen, avklare ATs evalueringsteam: Marit Anne Stenberg og Ole Kristian Vik (Arkivfoto) gjenstående spørsmål før revisjonene og etablere god dialog for revisjonene. Gjennomføring Det var lagt opp til tre dagers revisjonsbesøk pr sertifiseringsorgan. Dag 1 samtaler, dokumentkontroll Dag 2 observasjon ute hos en sertifisert bedrift Dag 3 oppsummering og presentasjon av foreløpige konklusjoner Sluttmøte ble avholdt 13. oktober, hvor endelige konklusjoner etter revisjonene ble presentert, og hvor man også diskuterte videre samarbeid med sertifiseringsorganene og SGS. Når det gjaldt dokumentbehandling valgte man en rar løsning; all mottatt dokumentasjon fra sertifiseringsorganene ble unntatt offentlighet, jfr. forvaltningsloven 13 første ledd nr. 2, mens sluttrapporten til det enkelte sertifiseringsorgan er gjort offentlig, og lagt ut på Arbeidstilsynets hjemmeside! Sertifiseringsorganene Arbeidstilsynet har gjennomført revisjon i er: ASAS Sertifisering AS Nemko AS UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap. Institutt for matematiske realfag og teknologi Norsk Sertifisering AS Norsk Sikkerhet Sertifisering AS Sertifiseringsorganet for sakkyndig virksomhet AS Teknologisk Institutt Sertifisering AS Resultater Etter Arbeidstilsynets mening har revisjonene avdekket større og mindre brudd på regelverket som går på sertifiseringsorganenes sårbarhet, habilitet, tilbaketrekking av sertifisering og praktisk erfaring. Fem sertifiseringsorgan har fått avvik på at de mangler prosedyrer, som gjør at de ikke er operative dersom noe uforutsett skulle inntreffe med nøkkelpersoner. Arbeidstilsynet krever at 6 KTF 04/10

7 Arbeidstilsynet Regiondirektør Arne Feragen sertifiseringsorganene til enhver tid er operative, og fravær av slike prosedyrer gjør dem sårbare. De enkelte sertifiseringsorgan er små enheter, med få ansatte, hvor mange av retningslinjene og fremgangsmåtene for arbeidet de gjør, sitter i hodet på enkeltindivider, hevder Arbeidstilsynet Fem sertifiseringsorgan har fått avvik på at de selv er involvert i opplæringsvirksomhet eller sakkyndig virksomhet. Dette er virksomheter som sertifiseringsorganet selv skal godkjenne, og det er et klart brudd på kravet om at sertifiseringsorganets personale skal være upartiske og objektive. Sertifiseringsorganene selv hevder at miljøet er lite, slik at det er vanskelig å unngå dette. Imidlertid har man prosedyrer for å sikre habilitet og upartiskhet mv. Seks sertifiseringsorgan har fått avvik for manglende eller mangefull fremgangsmåte for å trekke tilbake sertifiseringen. Arbeidstilsynet krever at sertifiseringsorganene har prosedyre for å oppheve og trekke tilbake sertifiseringen. Arbeidstilsynet vil at det etableres en fremgangs måte for tilbaketrekking, som gjør det enkelt å anvende og etterleve rutinen for tilbaketrekking. Viktig at alle sertifiseringsorganene opptrer tydelig og likt. En oppgave for SGS? Alle syv sertifiseringsorganene har fått avvik på at de ikke har prosedyrer for å sikre at de ansatte har nødvendig kompetanse. Arbeidstilsynet krever at personalet i sertifiseringsorganene skal ha tilstrekkelig praktisk erfaring med bruk av det arbeidsutstyret som de skal utpeke andre til å godkjenne eller drive opplæring i bruk av. Arbeidstilsynet har begrunnet avviket med manglende prosedyrer som skal sikre at sertifiseringsorganet vet at personalet har inngangskompetanse og oppdaterings kompetanse, i forhold til praktisk erfaring med bruk. Alle kjenner alle innen hvert sertifiseringsorgan, uten at kompetanse som forskriften krever, er gjennomtenkt eller systematisk dokumentert. 51 og 59: Sertifiseringsorganet skal utføre sertifiseringen med størst mulig faglig integritet og dyktighet. Personalet skal ikke la seg utsette for noen form for påtrykk eller tilskyndelser, særlig av økonomisk art, som kan påvirke vurderingen eller resultatene av sertifiseringen. Her var det ingen avvik. - Sertifiseringsorganene skal sikre liv og helse til flere hundre tusen arbeidstakere. Det skal ikke være tvil om habiliteten deres. De må ha tydelige fremgangsmåter for å trekke tilbake sertifisering, og de må til enhver tid være operative. Sertifiseringsorganene må derfor ha prosedyrer som gjør dem mindre sårbare enn de er i dag, sier regiondirektør Arne Feragen i Arbeidstilsynet Midt-Norge i en kommentar Oppfølging Arbeidstilsynet har nå sendt ut følgebrev til sluttrapporten som beskriver krav til oppfølging, lukking av avvik 3 måneder til å lage en plan for lukking av avvik 12 måneder fra i dag, til å lukke avvikene Det vil bli gitt varsel om pålegg dersom man ikke mottar plan innen fristen på 3 måneder. Arbeidstilsynet vil spesielt se nærmere på følgende: Tekniske oppgaver, hva bør ligge i det/krav fjernes eller forsterkes Eventuelt krav til fast ansettelse, hvor strengt skal det eventuelt tolkes i fremtiden, sett i lys av kravet til sakkyndige virksomheter Klagesaksbehandling Bør SGS ha et mandat? Er det i dag for mange sertifiseringsorgan? Blir fagmiljøet i den enkelte virksomhet for lite? Bør sertifiseringsorganene være større? En annen ting man vil vurdere, er om Arbeidstilsynet skal ivareta sekretariatsfunksjonen i SGS. KTF 04/10 7

8 Kurs: Operasjonelt ansvarlig for kran- og løfteoperasjoner Kurs: Operasjonelt ansvarlig for kran- og løfteoperasjoner november arrangerte KTF kurs for operasjonelt ansvarlige i Bergen med drøyt 40 deltakere Bakgrunn/Målsetting Kurset baserer seg på Opplæringsplan for Operasjonelt ansvarlige for kran og løfteoperasjoner utarbeidet av KTF, som igjen baserer seg på standarden NORSOK- R 003(N), Sikker bruk av løfteutstyr. Målsettingen med kurset er at deltakerne gjennom kurset skal tilegne seg tilstrekkelige kunnskaper til å kunne lede og veilede personell som er involvert i løfteoperasjoner. Mer spesifikt: - Kjenne til hvilke lover, forskrifter og standarder som gjelder ved bruk av kraner og løfteutstyr. - Kunne redegjøre for ulike typer ulykker som kan inn treffe ved feil bruk av kraner, ansvarsforhold, årsakssammenheng og hvordan disse kan unngås - Oppnå kunnskap om å utøve overordnet operasjonell ledelse av løfteoperasjoner - Kjenne til hvordan man sikrer helhetlig planlegging av løfteoperasjoner i ulike områder og vurdere sikkerheten i forbindelse med samtidige operasjoner. - Kunne redegjøre for SJA Sikker Jobb Analyse, sikkerhetsbestemmelser for føring av offshorekran, samt hvilke forholdsregler som må tas for at kranfører skal verne seg selv og annet personell mot ulykker. - Kunne redegjøre for aktuelle forskrifter og retningslinjer for personbefordring - Kjenne til vurdering av enkle løfteinnretninger og oppbevaring av løst løfteutstyr. Ansvar Dette er en særdeles ambisiøs målsetting for et to dagers kurs, men forutsetningen er naturligvis at deltakerne sittter inne med til dels lang erfaring fra kran- og løfteoperasjoner fra før. Endre J. Fuglset 8 KTF 04/10

9 Kurs: Operasjonelt ansvarlig for kran- og løfteoperasjoner Og hvis man tar for seg det som er anført i NORSOKstandarden mht. hva som er ansvaret til Operasjonelt ansvarlig, forstår man at listen på slike kurs må legges høyt. Operasjonelt ansvarlig skal: - Sørge for at at NORSOK-standarden og innretningsspesifikk styrende dokumentasjon etterleves - Utøve overordnet operasjonell ledelse av løfteoperasjonene - Sikre helhetlig planlegging og utførelse av løfteoperasjoner i ulike omrøder og vurdere sikkerheten i forbindelse med samtidige operasjoner - Sikre tilstrekkelig informasjonsutveksling mellom skift - Se til at løfteoperasjonene blir utført med tilstrekkelig og kvalifisert personell - Sørge for at standardens krav til oppbevaring av løst løfteutstyr blir oppfylt - Oppnevne faddere - Godkjenne øvelse med offshorekran - Vurdere om en løfteinnretning kan klassifiseres som enkel løfteinnretning Gjennomføring Endre J. Fuglset, Norsk Maskinkontroll var foreleser, og med hans bakgrunn med mange års engasjement hos BP innen dette området, og på land hos SKANSKA, kunne deltakerne bare glede seg over hans eksempler fra sitt arbeid og sine erfaringer på norsk sokkel som krydder til NORSOK-standarden. I sin innledning understreket Fuglset at til tross for en positiv utvikling de siste 3 år, står antall dødsulykker relatert til kran og løfteoperasjoner fortsatt for 30-50% av alle dødsulykker offshore, og at rutinemessige løft var de farligste. Derfor var stillingen Operasjonelt ansvarlig så viktig. Han påpekte også fasene i en løfteoperasjon: Planlegging Løfteoperasjon Evaluering. (Enhver løfteoperasjon skal planlegges) Han understreket at tidligere hadde alle store selskaper sine prosedyrer for hvordan ting skulle gjøres. Nå har man en standard som alle skal følge. NORSOK-standarden er ypperlig for de som kommer til plattformen; de kjenner seg igjen. Han var også innom det han mente måtte være innholdet i kulturen på arbeidsplassen: - Roller og ansvar - Minimumskompetanse - Planlegging/risikovurdering - Utstyrets tekniske tilstand, samt - Regelverk og bedriftens interne bestemmelser og påpekte det han mente var en del av ukulturen ; stille avvik, som igjen over tid kunne føre til skader/død hvis man stilltiende aksepterte avvik. Det er ikke regelverk, bestemmelser og prosedyrer det er noe galt med, men det er hvordan de etterleves og praktiseres. Prosedyrene i de enkelte bedriftene er forskjellige, men NORSOK-standarden ligger i bunnen. Han spurte retorisk om hvor den røde streken gikk i de enkelte selskapene; underforstått; at hvis man beveget seg over den røde streken, ved å akseptere ukultur, ville faren for hendelser, skader og alvorlige ulykker øke. Operasjonelt ansvarlig må vise hvor den røde streken går og ikke minst orke å gjenta. Gruppearbeid KTF 04/10 9

10 Kurs: Operasjonelt ansvarlig for kran- og løfteoperasjoner I sitt innlegg om roller og ansvar, trakk han spesielt frem dem som satt med det overordnede ansvaret i bedriftene, og spesifikt ansvaret til Teknisk ansvarlig og Operasjonelt ansvarlig; NORSOK-standarden vedlegg A. Han viste også til at det ihht. vedlegg C skal utarbeides innretningsspesifikke prosedyrer. Han var også innom NORSOK-standard R 005N, Sikker bruk av løfte-og transportutstyr på petroleumsanlegg på land, for sammenligningens skyld. Deretter var man igjennom kompetansekrav og opplæring som er nødvendig for den enkelte stilling. Vedlegg B i NOR- SOK R 003 N. I den forbindelse anga han også hvilket løp man måtte følge for å oppnå riktig kompetanse, gjennom de enkelte opplæringsmodulene. Ved siden av forelesningene, fikk deltakerne i grupper anledning til å løse relevante og spesifikke arbeidsoppgaver, som så ble gjennomgått i plenum. Eksempel på oppgaver: Det skal løftes en 3 tonns motor fra en åpen basket på dekk og monteres inn på plass i prosessområdet. Montering skal gjennomføres med manuelle kjettingtaljer i midlertidig opphengspunkt. Bruk HMS-direktiv 4 og planlegg jobben Beskriv kompetanse til utførende personell Hvilken dokumentasjon skal utstedes Sett opp spørsmålsliste hva som bør sjekkes på en sikkerhetsrunde F.v. Eivind Sivertsen, Mekanisk vedlikeholdsleder, Gunnar Gundersen og Per Skaar, Prosjekt- og modifikasjonsledere at i forbindelse med omorganiseringen, skal de alle tre nå bekle stillingen som operasjonelt ansvarlig fra januar Derfor var det fint nå få dette kurset i forkant av ny jobb. De skryter alle tre av kursopplegg og gjennomføringen og spesielt av foreleser. De neste vi treffer på er fra Dolphin AS, og arbeider alle på flyttbar boreplattform. Hvordan forgår fadderopplæringen: Hvordan går du frem Hvilke sjekklister benyttes Hvordan skal opplæringen dokumenteres Hvordan verifisere oppnådd kompetanse Hva Kranteknikk kunne observere var engasjementet høyt, både under forelesningene og under oppgaveløsningene. Her var det jo samlet mye erfaring og ekspertise! Det man også kunne registrere, var nok at etterlevelsen av NORSOK-standarden og de innretningsspesifikke bestemmelsene kunne variere noe fra selskap til selskap, og fra installasjon til installasjon. F.v Hallgeir Kristoffersen, Stabilitetssjef og Plattformsjefene Johannes Høj og Yngve Jack Jensen. Selv i de innlagte pausene, var diskusjonene i gang mellom foreleser og kursdeltakere. Intervjuer Kranteknikk hadde samtaler med noe av deltakerne for å høre litt om deres meninger om kurset mv. I en pause treffer vi tre mann fra ConocoPhillips Norge, Ekofisk På spørsmål om hvorfor de er her på kurset, kan de fortelle De kan fortelle at alle er operasjonelt ansvarlige i dag, ja sågar er Kristoffersen og Jensen på samme plattform, Bredford Dolphin, og er operasjonelt ansvarlig på hver sine skift, men Høj er på Bideford Dolphin. Firmaet har samme interninstrukser/rutiner uavhengig av plattform, mens de internspesifikke instruser/rutiner er forskjellige. Kranteknikk spør om det ikke er uvanlig at plattformsjefer er operasjonelt ansvarlige, men får til svar at på en flyttbar borerigg er det ikke så veldig mange andre muligheter, samtidig som det er hensiktsmessig. Alle er utdannede navigatører, med lang erfaring ombord på fartøyer. Hva synes dere om kurset? - Kurset er meget bra, med en fantastisk engasjert instruktør. Spesielt viktig at han kan krydre forelesningene sine med hendelser/ erfaringer fra virkeligheten De neste vi treffer på er 5 mann fra Island Offshore Management. Alle er overstyrmenn og operasjonelt ansvarlige på sine respektive fartøyer i firmaet. 10 KTF 04/10

11 Kurs: Operasjonelt ansvarlig for kran- og løfteoperasjoner kunder, og da er det greit å snakke samme språk. Hva synes du om kurset? - Jeg synes at kurset er veldig godt tilrettelagt, og allsidig på flere nivåer. Meget god instruktør. Fv.Olav Inge Mitsund, Frontier, Emil Lundgren, Constructor, Andreas Goksøyr, Wellserver, Alf Cato Gjelseth, Frontier og Amund Larsen, Wellserver. Hva synes dere om kurset? - Bra kurs for de stillingene som vi innehar. Greier dere å finne fram i NORSOK-standarden nå? - Ja det maktet vi vel før kurset også, men det er greit å få en gjennomgang her, i stedet for å sitte aleine å bla og lete. Vi har jo tilgang på internett om bord, og det gir bedre tilgjengelighet og gjør det lettere å finne fram.kurset med de praktiske oppgavene gir en fin innføring i hvor vi finner aktuelt regelverk og hvordan vi finner fram i det. - Ellers så kan vi fortelle at løftemanualen om bord hos oss er en tro kopi av den som står i NORSOK-standarden, og ingen installasjonsspesifikke instrukser. - Til slutt et hjertesukk: Vi skulle hatt kurset for fire år siden! Reidar Sune, Ptil Til slutt tar vi en samtale med Reidar Sune fra Petroleumstilsynet. - Er her først og fremst for å se på hva KTF lærer bort på sine kurs, og spesielt dette. Vanligvis har vi ikke tid til dette, da vi har nok med tilsynsoppgavene. Selv kommer jeg rett fra et tilsyn, og fullførte rapporten i går, og nå her. Jeg ba selv om å få delta på dette kurset, da Ptil er veldig opptatt av kompetanse og kompetansevedlikehold. Spesielt gjelder dette på redskaper som har nødfunksjoner.da bør vi også ha en oppfatning av kvaliteten på det som læres bort. Avslutningsvis ble det gjennomført en avsluttende prøve, som ble gjennomgått og som deltakerne selv fikk anledning til å rette. Øyvind Taule, KIS Maritime Vi tar tak i Øyvind Taule, KIS Maritime for å få en uttalelse fra ham. Hvorfor er du her? - Jeg arbeider mot det maritime miljøet; flyttbare installasjoner og skip, og jeg er her for å få vite noe mer. En generell kompetanseheving, men også få forståelsen av hvordan systemet virker på en flyttbar innretning. Jeg møter jo operasjonelt ansvarlige som Oppsummering Etter å ha bivånet kurset, engasjementet fra deltakerne og samtalt med enkelte av kursdeltakerne, sitter Kranteknikk igjen med inntrykket av at dette er et viktig kurs i Kranteknisk Forenings kursportefølje. Ikke minst fordi kurset fokuserer på de ansvarsforhold den enkelte om bord på plattformen er pålagt ihht.norsok-standarden, men også ansvaret som påligger plattformsjefen og ledelsen i firmaet. Men, som flere av deltakerne også påpekte; det er ikke enkelt for en faglig ansvarlig alltid å få gehør for sine synspunkter, når man ikke er en del av ledelsesstrukturen på plattformen, og hvis man også må kjempe mot en ukultur som har fått lov å feste seg. Kort sagt: Skal man lykkes som operasjonelt ansvarlig må man ha forståelse hos - og bakkes opp av ledelsen. KTF 04/10 11

12 Kurs: Faglig ledelse i SAKKYNDIG VIRKSOMHET Faglig ledelse i SAKKYNDIG VIRKSOMHET Kurset ble gjennomført på Storefjell i tiden oktober, med til sammen 24 deltakere BAkgrunn Hensikten med kurset var å sette søkelyset på ansvaret og de arbeidsoppgaver den faglige ledelse i sakkyndig virksomhet har. Det var tredje gang KTF gjennomførte dette kurset for faglige ledere, og det var med bakgrunn i tilbakemeldinger man hadde fått etter de tidligere samlingene, at man nå hadde valgt å kjøre kurset på nytt. Uformell omgang med kolleger og forelesere samt gruppearbeid, var noe av det som ble fremhevet som det som hadde gitt deltakerne mest utbytte på tidligere kurs. Så også denne gangen Det man nå ser nærmere på, er om dette kan bli et årlig møtested for nettverksbygging. Hermod Pettersen Utsnitt fra salen Målgruppen var faglig ledelse i sakkyndig virksomhet, samt andre som har interesse av å bli oppdatert innenfor dette området. Bjarne Roland Innhold Kursets første foreleser var Faglig leder Hermod Pettersen, KIS AS, som tok for seg Hvilke krav Brukerforskriften stiller til Sakkyndig virksomhet. Deretter foredro Seniorrådgiver Bjarne Roland, Southern Marine Consult AS, om Standarder, og noe han hadde kalt; Hvordan kan faglige ledere finne gullkorn for bruk i sitt daglige virke Faglig leder Bård Hopen. DEMAnor AS og Daglig leder Lars Røise, Norsk Kranpartner hadde en gjennomgang av Ny maskinforskrift med tilhørende standarder, forøvrig det samme de hadde på årsmøtet til Kranteknisk forening. Deretter overtok Hermod Pettersen igjen, og gikk igjennom hvilket ansvar faglig leder har, herunder Lars Røyse 12 KTF 04/10

13 Kurs: Faglig ledelse i SAKKYNDIG VIRKSOMHET bruk av løfte og transportutstyr på petroleumsanlegg på land. Her var det anbefalinger og tips som burde gjelde uansett om det var petroleumsanlegg eller andre anlegg. Bård Hopen Igor Kartawich Gunnar Guttulsrød Dag 3 var siste dag, og ble innledet av Daglig leder i Norsk Sertifisering AS, Gunnar Guttulsrød, som gikk igjennom den blodferske foreløpige rapporten etter Arbeidstilsynets revisjon av sertifiseringsorganene. (Omhandlet annet sted i bladet. Red.anm.) Deretter var det et emne om Sakkyndig kontroll og produsentens anvisninger, før man avsluttet med en oppsummering/ diskusjon/ordet fritt sekvens, med mange friske uttalelser. Enkelte uttalelser: - Det legges for stor vekt på dokumentasjon i forhold til den fysiske kontrollen som er meget viktig - Det finnes fortsatt noen som opptrer som sakkyndig person, selv om ikke dette ikke lenger eksisterer. - Få alt i system, slik at kontroller kan utføres på en lik og forsvarlig måte. - Kompetansevurdering av medarbeiderne, høres ut som en papir bestemmelse. Vi er ikke flere enn at vi vet hva vi står for innen en bedrift/firma. Dokumentet utsendt fra SGS: Normer for kontrollomfang, som var omdelt i forbindelse med kurset ble gitt det glatte lag. Det ble påpekt at dokumentet ikke hadde noen avsender, det var ikke underskrevet og hvem hadde utarbeidet det? Dette dokumentet kunne ikke ha noen juridisk relevans for det kontrollarbeidet man skulle utføre. Forslaget fra kurset var enstemmig: Returner det til avsender. (Omhandlet annet sted i bladet. Red anm.) Kommentarer fra kursdeltakerne I et par pauser i kurset tok vi kontakt med noen av kursdeltakerne for å høre litt om hvorfor de deltok på dette kurset, hvilken bakgrunn de hadde, hva de syntes om kurset som sådan, samt om de hadde noen synspunkter som de ønsket å dele med Kranteknikks lesere. Den første vi treffer er Egil Brenden, faglig leder/serviceleder i Kompetansevurdering av kontrollører og Dokumentasjon Dagen ble avsluttet med en gjennomgang av Bjarne Roland, som tok for seg forskjellene mellom sakkyndig kontroll og markedskontroll. Dag 2 begynte med et foredrag av en gammel kjenning; Igor Kartawich,seniorrådgiver i Kranteknisk Forening som tok for seg Kontroll av multimaskiner, herunder Masseforflytningsmaskiner Personløfter Kran og Truck Deretter var det klart for gruppearbeid med påfølgende gjennomgang Etter lunsj var det forelesninger om Kontroll av sikkerhetsutstyr/verneinnretninger på kraner og arbeidsutstyr og Krav til radiostyring og sakkyndig kontroll av denne, og dagen ble avsluttet med en gjennomgang av NORSOK R-005 Sikker Egil Brenden firmaet O.L.Engen AS på Moelv: - Firmaet driver med lastebilpåbygg; egne kraner og Palfingerkraner, og er godkjent sakkyndig virksomhet. - Jeg har G8 og G11 fra før, og er her for å holde meg faglig oppdatert. Dessuten treffer man mange innen samme bransjen her, og kan utveksle kunnskap og erfaringer. KTF 04/10 13

14 Kurs: Faglig ledelse i SAKKYNDIG VIRKSOMHET - Kurset har vært faglig bra, med mange gode instruktører, og de faglige diskusjoner foregår også på kveldstid. Den neste vi treffer på er Helge Systaddal, KIS Vest, en av KIS mange kontrollører: - Jeg er her først og fremst for å få faglig påfyll. Dessuten, for å få et innblikk i hvordan andre sakkyndige utfører kontrollene. - Godt fornøyd med kurset og utbyttet; godt faglig innhold. - Jeg vil også fremholde det sosiale; langt unna sentrale strøk, gjør at vi også er sammen om kveldene.dette medfører også mange faglige diskusjoner utenfor kurssalen. Stein Surèn, Faglig leder Mellems Sveiseverksted AS, har hatt jobben ca ett års tid. - Jeg er her for å få en faglig oppdatering, og jeg har absorbert en del gullkorn. - Jeg er litt opptatt av at man får fastlagt, i form av kontrollskjemaer, hvordan kontroller skal utføres. Det vil gjøre det enklere for en faglig leder å følge opp det han skal. - For min del har kurset vært matnyttig. Hans Rune Horne, Eget firma; Utstyrs-kontrollen. Har holdt på i en 15 års tid og er rettet mot kraftforsyningsbransjen. Dekker bl.a. mobilkran, personløftere, arbeidsmaskiner, fallsikringsutstyr, løst løfteutstyr. - Jeg er her først og fremst for å brushe opp kunnskapene. Det skjer jo stadig noe nytt, ikke minst på lov- og regelverksiden. - Jeg er godt fornøyd med kurset som sådan, og spesielt setter jeg pris på Kveldsøkta hvor det blir mye fagprat og utveksling av synspunkter og erfaringer. Camillo Mathiesen, Mathiesen Kranservice AS. Eget firma; har holdt på med kran i 24 år, og med sakkyndig virksomhet i 10 år. G4,G7,G10 og G11, samt fallsikring. - Jeg har nok å gjøre, og driver mye med PLSkraner. For reparasjoner leier jeg inn. - Jeg er her for å få faglig påfyll, og har truffet mange gamle kjente. Kurset er bra og diskusjonene i pauser og på kveldstid har vært givende. John Dahle, John Dahle Skipshandel AS. Har levert utstyr til offshore-industrien siden 1965, og startet med wire og låser. Driver sakkyndig virksomhet i Stavanger, og har 22 ansatte, hvorav 4 kontrollører. Leverer og kontrollerer bl.a. Løfteutstyr og fallsikringsutstyr. - Jeg karakteriserer meg selv som en praktiker, og jeg synes det blir alt for mye teori i opplæringen. Jeg har mer tro på praktisk opplæring, der man får ta og se på tingene. Så kan man jobbe seg opp, og få erfaring etter hvert. Det virker i dag som om det er viktigere å kontrollere at all dokumentasjon er til stede, enn å kontrollere at gjenstanden er i orden. Her må det etter min mening gjøres noe med lover og regelverk. Som sagt: Praksisen må i høysetet- det å få erfaring, kjenne det på kroppen. Dette vil over tid ha en preventiv virkning på kunnskapsnivået i bransjen og kvaliteten på kontroller som utføres. - Kurset her har vært bra, med fokus på de riktige tingene. KTF gjør en god jobb, men jeg er ennå ikke blitt medlem. (Men kanskje snart?) Red. anm. Arnfinn Lier, Sveis & Hydraulikk AS. Daglig-/Faglig leder i firmaet, som har vært sertifisert siden kravet kom. 2 (3) kontrollører i firmaet. Har to andre store aktører i sitt distrikt, men føler ikke noen konkurranse fra dem. - Siden jeg er faglig leder, med ansvar for at regelverk og bestemmelser følges opp, er jeg her for å få en oppdatering. Og jeg føler at jeg har fått mer enn forventet. - Kurset er bra og spesielt positivt har det vært å få en gjennomgang av lover og regelverk, samt standarder, Lesetilgang på nett er bra. Kort sagt: Et positivt kurs, med dyktige instruktører. Kyrre Jensen, Terex Cranes NUF. Har vært sakkyndig i mange år. Startet selv som kontrollør under andre, da man opererte etter Verneregel 16, og ble selv sakkyndig person midt på 80-tallet. Driver kun med sakkyndig kontroll på mobilkraner, og hovedsakelig på egne produkter; Terex/ Demag. Bremsekontrollen gjennomføres på retardasjons måler, på eget verksted. - Jeg er her hovedsakelig for å få en repetisjon på hvor man finner de enkelte lover, bestemmelser og standarder, i stedet for å bruke mye tid på å leite sjøl. Dessuten er det viktig å treffe kollegaer og kjente og utveksle erfaringer, da dette er et lite marked. - Kurset har svart til forventningene, det har vært bra og har gitt meg det jeg har vært ute etter. På spørsmål om han finner det vanskelig å kombinere rollene som selger, reparatør/vedlikeholder og kontrollør, svarer han: - Jeg finner ikke det vanskelig, men det er viktig med personlig integritet, og hele tiden være klar på hvilken hatt man har på. Helge Systaddal Stein Surèn Hans Rune Horne Camillo Mathiesen John Dahle 14 KTF 04/10

15 Kurs: Faglig ledelse i SAKKYNDIG VIRKSOMHET Arnfinn Lier Kyrre Jensen Harry Øyen Harry Øyen, Eidsiva Vannkraft. Faglig ansvarlig på 3. året. Er i ferd med å lære opp to nye kontrollører. Driver internkontroll og dekker områdene: Traverskran, truck, lifter, lastebilkran, løfteredskap og fallsikring. - Jeg synes kurset har vært bra, med et godt faglig innhold. Det er bestandig verdigfullt å treffe likesinnede, noe som har medført gode faglige samtaler på kveldstid. Til slutt på vår runde treffer vi to personer fra Aker Offshore Partner/Aker Solutions; Sader Abdullah Khalid og Sverre Theodorsen. De er som sakkyndige kontrollører/faglig ledere knyttet opp til forskjellige installasjoner på sokkelen, med oppgaver som førstegangskontroll, dokumentasjon og sertifisering av forskjellige typer utstyr, samt kontroller. Begge har lang erfaring fra forskjellige installasjoner. - Vi er her begge to for å bli oppdatert å få faglig påfyll. Det er spesielt givende å treffe andre og diskutere felles problemer. - Vi synes kurset som sådan har vært bra, som har gitt oss bedre kompetanse. Sluttkommentar Etter våre samtaler med kursdeltakerne, er det fristende å kunne fastslå at dette kurset var en suksess, både med hensyn til faglig innhold og presentasjon fra de enkelte instruktører, men også med hensyn til det faglige utbyttet til deltakerne. Sader Abdullah Khalid Sverre Theodorsen Årsmøte 2011 Årsmøtet 2011 vil bli arrangert Colorline - Fantasy, i tiden mars. Planleggingen er allerede godt i gang, og det arbeides med å få til et spennende og innholdsrikt program. Det blir ombordstigning i Oslo 29 mars. Turen avsluttes med ankomst i Oslo om formiddagen 31. mars. Invitasjon og utfyllende program blir sendt ut januar 2011 og Kranteknisk Forening håper så mange som mulig benytter anledningen til å ta en tur med Colorline Fantasy. KTF 04/10 15

16 Medlemsmøter - Oslo Medlemsmøter Årets åpne medlemsmøter i desember, i henholdsvis Oslo og Bergen, samlet til sammen over 90 deltakere. Det viser at interessen for slike møter er voksende, og at deltakerne oppfatter temaene som viktige Program Leder for KTF, Endre Fuglset ønsket velkommen og innledet med å fortelle nytt fra KTF, og fremheve fordelene ved å være medlem. Nevnte også noen av foreningens kursflaggskip: Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Subsea Lifting Operations North Sea Offshore Crane Conference og Kontrollørkursene Annonserte oppstart og revitalisering av foreningens fagutvalg: Sakkyndighetsutvalget Operativt Fagutvalg Offshore(OFO) og Operativt Fagutvalg Landbasert og gikk igjennom de komitèer og utvalg foreningen var representert i i inn- og utland. Medlemsmassen er økende, både blant bedrifter og personlige medlemmer, og han fremhevet fordelene ved å være medlem; kursrabatter, gratis lesetilgang til standarder på nett mv. Til slutt annonserte han at foreningen i vinter vil arrangere kurs for landbasert industri: Hvordan redusere hendelser innen løfteoperasjoner landbasert. Nytt fra Arbeidstilsynet var neste post på programmet ved Rådgiver/Cand.jur Marit Anne Stenberg og Sjefsingeniør Ole Kristian Vik, Arbeidstilsynet Midt-Norge. De tok for seg: Revisjonen av sertifiseringsordningen Personbefordring med kraner-status Arbeidsgruppe sjekklister Internasjonalt arbeid Marit Anne Stenberg og Ole Kristian Vik Bilde fra møtet i Oslo Endre Fuglset ønsker velkommen De viste til at revisjonen ble gjennomført med bais i Bruksforskriftens 51 og 59 og ikke i Normative dokumenter utarbeidet av SOR i sin tid. (Disse må forøvrig revideres/ oppdateres) Det var spesielt tre områder som ble fremhevet som viktige, og som det var gitt avvik på: Habilitetsproblematikken for revisorene i sertifiseringsorganet Klare rutiner for tilbaketrekking av sertifisering Tydelige krav til brukskompetanse blant revisorene på det utstyret som bedriftene skulle sertifiseres på Det ble reist en del spørsmål i sakens anledning: - Sertifiserte opplæringsbedrifter kan i dag gjennomføre sertifisert opplæring etter egne planer. Bør det ikke være fastlagt hvilke opplæringsplaner som skal følges? Sv: SGS kan kanskje få oppgaven med å oppdatere de normative dokumentene og fastlegge opplæringsplanene? AT har hørt mange rykter om helgekurs og mangelfull opplæring og gjennomføring av sertifiseringer, men har ennå ikke mottatt noen dokumenterte klager. Da vil vi ta affære. 16 KTF 04/10

17 Medlemsmøter - Oslo - Avvik på mangelfull kompetanse,var det påvist, eller var det manglende dokumentasjon? Sv: Manglende dokumentasjon. - Hva menes med brukskompetanse? En som kontrollerer teknisk vedlikehold, behøver vel ikke førerbevis? Sv: Her er det brukskompetanse for sakkyndig kontroll. - Partene i arbeidslivet, som opprinnelig var med å fastsattelover og retningslinjer; hvordan kommer disse inn i bildet? Sv: De er med i Arbeidstilsynets fagforum, og vil også for øvrig være høringsinstanser. ( Sertifiseringssaken er fyldig dekket annet sted i bladet. Red. Anm.) Personløft- Status Denne saken har ennå ikke funnet sin løsning. AT arbeider fortsatt etter en linje der det gis dispensasjon for ikke godkjent utstyr, under forutsetning av at firmaet er i prosess med å få utviklet godkjent utstyr. Imidlertid har det vært nedsatt en bransje- og partssammensatt arbeidsgruppe som har utarbeidet et forslag til forskriftsendring. Forslaget er gjennomgått av Arbeidstilsynet Midt-Norge og oversendt direktoratet for fremsendelse til departementet. - Man ønsker å ta inn unntaksreglen som omhandler unntaksvise bruk av utstyr som ikke er godkjent for personbefordring. - Det ønskes en tidsbegrenset overgangsordning, samtidig som man fortsatt ønsker å ta inn i forskriften kravet til prosess. Saken ligger fortsatt i direktoratet, visstnok fordi nåværende direktør ikke ønsker å sende forslaget frem før Bruksforskriften er revidert! Hvordan ny direktør stiller seg, vet man ikke. Prosessbegrepet tolker AT på den måten at det seriøst skal etterspørres godkjent utstyr fra leverandører. Var deretter innom internasjonale fora, der AT- Midt-Norge er representert, før man sa litt om revisjon 2 av Retningslinjer Fjellsikringsarbeid. (Behandlet annet Dokumentet sted i bladet. (Red. anm.) Etter at AT i august stanset arbeidet til to firmaer, innkalte AT i september til et møte der personer med kompetanse i fjellsikringsarbeid var med og utarbeidet de nye reviderte retningslinjene. Retningslinjene inneholder nå også krav til beskyttelsestak og vibrasjoner fra håndholdt utstyr. Til slutt ble det opplyst om at man nå i Fagforum hadde nedsatt en arbeidsgruppe for å utarbeide sjekklister i forbindelse med sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr. Det arbeides med mandatet. Leder er Margaret Aven Storheim, DNV, og man har sendt ut invitasjon til å delta. Oppstart våren Kontroll av arbeidsutstyr Faglig leder Hermod Pettersen, KIS hadde en kritisk gjennomgang av dokumentet Normer for kontrollomfang som er sendt ut av SGS. Hermod Pettersen Han spurte hvor mange som kjente til dokumentet, og fikk null respons. Offentliggjørelsen har vært for dårlig, og han var kritisk til at det ikke i dokumentet fremkom hvem som sto bak utarbeidelsen/ utgivelsen. Dokumentets juridiske fundament var derfor tvilsomt. Han var positiv til dokumentet, men ikke til innholdet. Bl. a. kunne han påvise en rekke feil/uoverenstemmelser og utdatterte henvisninger. Han var også klar på at en rekke av de standardiserte skjemaene måtte omarbeides. Avslutning Endre Fuglset avsluttet med å argumentere for en utvikling av standarder for kran og løft innen landbasert industri. Han pekte på suksessene med NORSOK- standardene R003 og R 005 for petroleumsindustrien, og mente at det nå var på høy tid å få på plass en standard for industrien på land. Standard Norge er klar, men man er avhengig av å ha med aktørene i bransjen, ikke minst av økonomiske årsaker. Han oppfordret deltakerne til å melde sitt kandidatur til å være med på dugnaden. Et av grunnlagsdokumentene blir KTF-standarden som tidligere er oversendt Standard Norge. Helt til slutt demonstrerte han gratis-lesetilgangen til standarder på nett, som er et tilbud til KTFs bedriftsmedlemmer. Man vil nå til våren gjennomgå standardporteføljen, for å se om man bør komplettere med flere standarder. Her trenger man innspill fra medlemmene. Kommentar Et bra medlemsmøte etter kommentarene man fikk. Medlemsmøtene fortsetter på nyåret: Stavanger 18. januar Kristiansund 19. januar Molde 20. januar KTF 04/10 17

18 Seminar - Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Ill.foto.(Foto: Statoil) Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Med fokus på redusering av manuell håndtering og mindre personeksponering i farlige situasjoner, hadde seminaret i år samlet 231 deltakere i Stavanger november. Hensikt Kranteknisk Forening (KTF) ønsket med dette seminaret å presentere pågående arbeid og fremtidstanker innen forankring og forflytning av innretninger. Gjennom å samle bransjen og ved å utveksle nye idèer, har KTF som siktemål å bidra til en sikrere arbeidsplass, med nye og innovative løsninger for dem som er involvert i operasjonene. Målgruppe Målgruppen var: Operativt personell i rederi/ riggselskap Utstyrsleverandører Teknisk personell i rederi/utstyrsleverandører mv Dekkspersonell på fartøy/rigg Kranoperatører Repr. fra oljeselskaper/myndigheter/ klasseselskaper Personell for øvrig med tilknytning til bransjen, og etter hva Kranteknikks utsendte kunne observere, var det bred representasjon fra de fleste i målgruppen. Seminaret Seminaret var basert på forelesninger og plenumsdiskusjoner, med tid avsatt til spørsmål og diskusjoner etter hver forelesning. Men som alltid, de mest matnyttige diskusjonene fant nok sted i pausene, etter hva man kunne registrere ut fra engasjement og støynivå! Det var også åpnet for en utstyrsutstilling av sentrale utstyrsleverandører: Hatlapa I.O.S InterMoor AS Kongsberg Maritime AS HBC-radiomatic Norge AS Viking Moorings Vryhof Anchors Deep Sea Mooring AS Offshore Simulator Centre AS W. Giertsen Services AS Moorlink AB 18 KTF 04/10

19 Seminar - Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Tone-Merete Hansen og Martin Vold Hatlapa. Tysk storleverandør av alle typer wincher. Jan Aaby (tv) og Uwe Nickschat. Og ut fra interessen blant deltakerne på seminaret, kan det hende at det ble knyttet en del spennende kontakter gjennom seminarets to dager. En Hatlapa- winch InterMoors stand. Jan Smith (t.h) I.O.S. InterMoor AS Både selger og leier ut forankringsutstyr. - Markedet varierer pga. bl. a. vanndybde, kompleksitet, utstyr som allerede ligger på havbunnen osv. Generelt kan man si at hvis innretningen kun skal ligge på stedet i begrenset tid, er man mest interessert i å leie, ikke eie, uttaler han. Kongsberg Maritime AS På denne standen treffer vi Tone-Merete Hansen,Kongsberg Maritime og Martin Vold, Haugesund Simulatorcenter AS. De kan fortelle at det nå skal bygges en ny simulator i Haugesund. Basis: Offshore-rigg; interface med ROV, hivkompensert offshorekran, ankerhåndtering, supplyskip og bøyelastsimulator. Det er et eget utskilt aksjeselskap (SimSea) som står bak prosjektet, der Kongsberg Maritime skal levere hard-ware og software, og også har en liten aksjepost. Andre eiere er fire lokale rederier, Haugesund Maritime høgskole og fylket. HBC-radiomatic Norge AS På denne standen treffer vi Christoph Kress, som representerer dette tyske firmaet som produserer radiostyringsenheter for kraner og vinsjer. Viking Moorings Viking Mooring var også representert forrige året, men kunne i år presentere en nyhet mht. forankring med fiber. - Viking Moorings, som er en leverandør av totale fortøyningsløsninger til offshore olje-og gassindustrien, lanserer i dag sin nye fiber i bag løsning - et komplett fibertau lagringssystem som muliggjør at fibertau og bøyen i et pre-set mooring program skal kunne lagres trygt på havbunnen inntil mobilisering; kan Vidar Nordland fortelle. (Fibertauet lagres i en pose). Løsningen er utviklet i samarbeid med Det Norske. - For operatører av den nye fiber i Christoph Kress Vidar Norland med nyheten Lillian Riveland (t.v) og Charlotte Galta KTF 04/10 19

20 Seminar - Ankerhåndtering og forflytning av innretninger Senol Osmuth, Vryhof Anchors (t.v)i samtale med Magnar Gjerde, Farstad Shipping Ivan Flataker og Aslak A. Bakke, Deep Sea Mooring Avlesning av data bag løsning vil dette innebære en forenkling av pre-lagte fortøyningsoperasjoner med mulighet til å lagre fibertau og bøye under vann, effektiv og fleksibel håndtering ombord og lagring ved behov, ingen krav til spesialiserte verktøy og eksterne kraner, samt en beskyttelse av havbunnens infrastruktur og flora, uten grappling. I tillegg vil det ikke være behov for å beskytte bøyer på overflaten, forteller Nordland. Se for øvrig egen pressemelding et annet sted i bladet. Red. anm. Vryhof Anchors Er et nederlandsk firma og den eneste ankerprodusenten som er representert på seminaret. - Det er en stor utvikling på ankersiden, kan Øivind Wathne, i firmaet fortelle, og Norge er normalt det landet som først får tilgang på ny teknologi. Vi selger ikke direkte til operatørselskapene, men til mooring-selskapene som driver med utleie. Deep Sea Mooring AS Firmaet presenterte RFID systemer for bruk på bla. forankringsutstyr. Her finnes mange løsninger ; eksempelvis med bånd eller innstøpte brikker i selve utrustningen. Dette er løsninger som vil gjøre det enklere å finne data for utrustningen ved eksempelvis sakkyndig kontroll, ved at dataene lagres på en chip, og kan avleses med en elektronisk leser. MoorLink AB Bilde fra MoorLink sin stand Programmet Møteleder, forøvrig for niende gang, Stein Ivar Holst, åpnet seminaret og ønsket all hjertelig velkommen til to interessante og fruktbare seminardager. Han påpekte at dette seminaret i år ble arrangert for 9. gang, og med stabil deltakelse. Dette tok han som et tegn på at ankerhåndteringsseminaret har blitt et sted der bransjens folk møtes, for å bli oppdatert, og få med seg det siste mht. ankerhåndtering og forflytning av innretninger. Stein Ivar Holst Arne Monsholm, OSC Offshore Simulator Centre AS (OSC) Ved siden av å ha egen stand, hadde simulatorsenteret også et eget foredrag om Teambuilding i flerkulturelle AHoperasjoner. Simulatorsenteret som ligger i Ålesund, har ankerhåndtering og supply som sitt spesiale. - Vi kjøper hardware, og utvikler våre egne applikasjoner, sier Arne Monsholm. Vi utvikler nå et nytt tilbud; Subsea Offshore- Crane Operations med interface; kran, bro og dekksteam. Utsnitt fra salen Tom Teige, W. Giertsen, i samtale med Per Christian Jacobsen, Seadrill W.Giertsen Services AS Som alltid på de store offshore-konferansene var firmaet W.Giertsen representert. Lasse Karlsen 20 KTF 04/10