Magasinet for Skanska-ansatte 4/2008. Relasjon

Transkript

1 Magasinet for Skanska-ansatte 4/2008 Relasjon

2 Mitt juleønske - Den beste julegaven vi kan få er arbeid, uttalte Harry Bueng til Trønderavisa i slutten av november. Harry er en av svært mange som er personlig rammet av den vanskelige markedssituasjonen Skanska er inne i. Han jobber på Husfabrikken i Steinkjer og er permittert på grunn av manglende prosjekter. Jeg er hjertens enig i ønsket til Harry. Ordresituasjonen vår tilsier en reduksjon i omsetning i størrelsesorden % for 2009, og basert på det vi vet i dag, så må vi nedbemanne organisasjonen med ca 800 årsverk. Det smerter meg at vi har måttet gå til det steget å nedbemanne organisasjonen. Mitt fremste juleønske er at politikerne tar tak i situasjonen bransjen er kommet i. De sitter på virkemidler, og de har signalisert at det vil komme en tiltakspakke på nyåret som skal bidra til å begrense arbeidsledigheten i bransjen. Dere skal vite at Skanskas ledelse jobber målbevisst med å påvirke politikerne i dette arbeidet. I den vanskelige situasjonen selskapet er inne i vil jeg gjerne trekke frem selskapets ønskede kulturtrekk. Åpenhet, ydmykhet og helhetstenkning skal kjennetegne Skanska i alt vi gjør, også i vår håndtering av nedbemanningen vi skal gjennomføre. Åpenhet skal kjennetegne kommunikasjonen i selskapet og jeg vil gjøre det jeg kan for at dere får så mye informasjon som mulig om situasjonen vi er inne i. Helhetstenkning og ydmykhet skal være stikkord for hele prosessen. De tiltakene vi iverksetter skal vi gjennomføre med respekt for de som blir rammet, og vi skal hele tiden sørge for at de valgene vi tar er de beste for Skanska som helhet. Jeg har stor forståelse for at situasjonen føles vanskelig for mange. Det er viktig at vi i tiden fremover ser hverandre, støtter hverandre og sist men ikke minst snakker med hverandre. Vi går mot jul og jeg håper dere alle klarer å nyte høytiden og slappe av med venner og familie. Selv om vi er inne i en vanskelig situasjon så skal vi ta med oss at vi sammen har gjennomført et godt år. Vi skal være stolte av jobben vi har gjort. Vi har alle sammen bidratt til å ytterligere styrke et av bransjens mest finansielt solide selskaper. Jeg har det siste året besøkt en rekke av våre prosjekter og distriktskontorer. Over alt møter jeg flotte ambassadører for selskapet vi alle sammen er så glade i. Jeg begynte denne lederen med å sitere Harry Bueng. Harry har fått deler av julegaveønsket sitt oppfylt. Rett etter at han formidlet sitt juleønske om arbeid, så ble det klart at Husfabrikken i Steinkjer skal bygge moduler til Berg Studentby. Dessverre for Harry så vil han fortsatt være permittert en stund til, men det nye prosjektet sikrer i alle fall at Husfabrikken holder hjulene i gang. Mitt håp er at over nyttår så kommer det konkrete resultater i form av flere nye prosjekter på markedet som følge av den bebudede politiske tiltakspakken til regjeringen. God jul og Godt Nytt år Borregaard: Skanska har vært til stede på Borregaard i Sarpsborg i 100 år. Borregaard var selve grunnlaget for at DK Østfold/Follo ble etablert i Les mer om dette på side 27. Geir M. Aarstad 3

3 Ansvar 4 The price of greatness is responsibility Winston Churchill Jeg har akkurat blitt far. Dere som ikke har opplevd det enda, kan bare glede dere. Dere andre vet hvilken fantastisk følelse det er, så jeg skal spare dere for klisjeene, i alle fall nesten. Det er nemlig et ord som jeg har fått et enda nærmere forhold til etter at jeg ble far. Ordet er ansvar. Også for Skanska har begrepet ansvar fått et tydeligere innhold siste tiden. Skanska er ansvarlig for svært mange arbeidsplasser i Norge, og dette ansvaret blir vanskeligere å bære når markedet er utfordrende slik som nå. Dersom vi tar med både våre egne ansatte og alle de som jobber på våre byggeplasser gjennom å være leverandør til Skanska, så kan vi hevde at ca mennesker får sin inntekt på grunn av Skanskas virksomhet. Dersom vi leker oss litt med tall og forestiller oss at alle disse har både en partner og et barn som meg, så snakker vi om at minst mennesker i Norge er avhengig av den omsetningen Skanska genererer. Det å ta vanskelige avgjørelser i tøffe tider er en del av ansvaret som Skanskas ledelse for tiden må håndtere. Beslutningen om å iverksette nedbemanning som følge av nedgangen i ordreinngangen for 2009, var en vanskelig avgjørelse. Det er uunngåelig å ikke tenke på alle de enkeltpersonene som blir rammet som følge av den beslutningen. Samtidig må Skanska som et ansvarsbevisst selskap iverksette nødvendige tiltak for å sikre den langsiktige konkurransekraften. Sitatet av Churchill som jeg innledet denne lille epistelen med har for meg fått et nytt innhold den siste tiden. En ting er ansvaret det lille underet har pålagt meg som nybakt far. Noe ganske annet er ansvaret som Skanska har som en av de største arbeidsgiverne i byggebransjen. Fellesnevneren er at både jeg og Skanska må være bevisst det ansvaret vi har. Geir Linge Kommunikasjonssjef Relasjon 4/2008 Redaktør: Geir Linge. Redaksjon: Sissel L. Carlsen, Geir Linge, Pål P. Syse, Annett Aamodt, Arnt Olav Hønsvik, Espen Robertsen, Per Ola Ulseth. Grafisk design/layout: Elena Akopian. Redaksjonen avsluttet: Forside: Nils Gunnar Holmstrøm og Liv Grande Urhammer. Foto: Torgeir Haugaard. Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60, Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo. tlf , faks Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska. Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf , faks eller sissel.carlsen@skanska.no Nils Gunnar Holmstrøm, Liv Grande Urhammer og Peter Ankarsten Årets sikkerhetsuke forløp skadefri i Norge. Over hele landet var det stor aktivitet på prosjektene. Med 110 ledelsesinspeksjoner i løpet av uka var mange imponerte over det de hadde sett. Takk til alle for innsatsen under Sikkerhetsuka 2008, sier Geir M. Aarstad. Årets tema Sammen for sikkerhet ble valgt som årets slagord for sikkerhetsuka. Slagordet gjenspeiler at kun gjennom samarbeid med alle på våre prosjekt, kan vi oppnå at de hjemme er sikre på at vi returnerer trygt hjem etter arbeidsdagens slutt, sier Geir M. Aarstad. Sikkerhetsuka 2008 Han mener at alle og enhver selv har et ansvar for at de jobber sikkert, men at de gode prosjektene kjennetegnes ved godt lederskap. Ledelse er avgjørende når det gjelder sikkerhetsarbeid. Jeg har et sterkt ønske om at den enkelte prosjekt- og anleggsleder personlig engasjerer seg i sikkerhetsarbeidet. Led vernerunder og hold HMS-kvarter, oppfordrer Aarstad. Forventninger Selv om man alltid skal fokusere på sikkert arbeid, har HMS direktør Espen Robertsen stor tro på at sikkerhetsuka har en funksjon. De aller fleste av våre prosjekter driftes på en god og sikker måte, men det er like vel for stor avstand mellom de beste og de dårligste i klassen. Nettopp derfor er det nødvendig med en uke dedikert til sikkerhet, en uke jeg er overbevist om at bringer resultater, sier Robertsen. Hva kan du forvente av Skanska og hva forventer Skanska av deg? Skanska forventer av deg At du tar ansvar for egen sikkerhet At du ikke går forbi, men utbedrer farlige forhold At du bryr deg og derfor korrigerer farlig adferd hos dine kollegaer At du rapporterer alle uønskede hendelser og farlige forhold At du følger instrukser og rutiner som gjelder på ditt prosjekt Sikkerhet skal måles Tekst Fra januar 2009 skal 250 ledere i nulltoleranse i forhold til sikkerhet gjelder. Videre Skanska måles på sikkerhet og ledelsesinspeksjoner, 70 av disse er norske. lig. Hver UE har i gjennomsnitt seks mann, som er bruken av underentreprenører meget oversikt- Ledelsesinspeksjoner får ned ulykkesstatistikken, derfor legger vi også incentiver alle er spesialiserte i sitt arbeid og meget lojale, slik at man ikke til stadighet må lære opp nye medarbeidere. Det er klart disse faktorene gjør til den enkeltes leders resultat på sikkerhet, Skanska LA best i klassen, sier Morrin. sier Noel Morrin, direktør for bærekraftig utvikling i Skanska AB. Best i klassen - Vi ønsker åpenhet rundt risikoutsatt adferd på prosjektene, derfor bør sikkerhet måles på lik linje med andre resultat, forklarte Morrin under et Norgesbesøk i sikkerhetsuka. På spørsmål om hvem som gjør det best på sikkerhet innen Skanskafamilien per i dag, er svaret soleklart: - Skanska LA (Latin Amerika) gjør det helt klart best, men dette har mye med kundene deres å gjøre. I Latin Amerika utfører man i det store og hele arbeid for olje- og gassindustrien, hvor en Bransjen henger etter Norge kommer i puljen med Skanska UK, US Building og US Civil, som ligger rett etter Skanska LA. I noen land er det Skanska som setter standarden, Polen, Tsjekkia og Finland er eksempler på dette. Det som kjennetegner Norges pulje er engasjementet, innsatsviljen og kompetansen på sikkerhet. Like vel ser man at også for dere er kunden avgjørende. Utfordringen for bransjen er at den er basert på mange små og middels store aktører, derfor er spennet mellom de beste og de dårligste i klassen altfor stor, sier Morrin. Selv kommer han fra den kjemiske industrien og Du kan forvente av Skanska At du får nødvendig opplæring At du involveres i planlegging og tilrigging med tanke på sikker og effektiv produksjon At du alltid får tilgang til nødvendig utstyr,hjelpemidler og verneutstyr At du får tilbakemelding om hvilke tiltak som blir iverksatt når du rapporterer om uønskede hendelser og farlige forhold At arbeidssituasjonen tilrettelegges for deg når du har behov for det Tekst: Annett Aamodt Foto: Torgeir Haugaard og foto: Annett Aamodt konstaterer at bygg- og anleggsbransjen henger langt etter. Vi snakker om sikkerhetsarbeid som den kjemiske industrien gjennomførte for flere tiår siden, sier han og rister på hodet. Synlig involverte ledere En hjertesak for direktøren for bærekraftig utvikling er synlig involverte ledere på sikkerhet. Derfor er han opptatt av at både ledelsesinspeksjoner og sikkerhet måles. Jo mer synlige lederne er, jo mindre ulykker og farlige situasjoner har man, sier Morrin. Han mener at brudd på sikkerhetsbestemmelser bør behandles likt som etiske brudd, hvor konsekvensene er meget klare. Samtidig er han opptatt av å dra frem de positive sidene ved gode resultat på sikkerhet. Nå har vi endret bonussystemet og satt sikkerhet inn som et parameter. De som gjør det bra skal belønnes, og de som gjør det mindre bra får klar beskjed om å skjerpe seg, avslutter direktøren for bærekraftig utvikling. 5

4 Sammen for sikkerhet Gode eksempler fra Sikkerhetsuka 2008 Dam Tarlebø, Bergen Damsida er 56 grader og det høyeste punktet er 16 meter. Prosjektet bruker Combisafe trappa og er godt fornøyd med den. Med opptil 16 meter spenn har de gjennomført sikker jobb analyse (SJA) der samtlige på prosjektet deltok og ble enige om bruk av sikkerhetsbarriere mot fall ned trappa. Dette er løst med fallsikringssystem fra AAK med fallbrems. HMS-rådgiveren endret vårt sikkerhetsfokus - Vårt sikkerhetsfokus er mye større i dag i forhold til tiden før vi fikk en HMS-rådgiver i DK Kristiansand, sier distriktsverneombud Sven Helge Thorstensen. Mannen Thorstensen sikter til er John Skaar som begynte som HMS-rådgiver i region sør for cirka ett år siden. På kort tid har Skaar bidratt til å øke bevisstheten på sikkerhet gjennom tett oppfølging av prosjektene. Torsdag under Sikkerhetsuka var han til stede på Biltemaprosjektet i Kristiansand. Blant annet for å gjennomføre en sikkerhetsøvelse. Thorstensen benyttet anledningen til å skryte av jobben Skaar gjør for et sikrere Skanska. - Vi har hatt veldig stor nytte av HMS-rådgiveren. Før hadde vi lite støtte på det som hadde med HMS å gjøre. Det vi gjorde var å telle penger og veie økonomi opp mot sikkerhet. Slik skal det selvsagt ikke være, og slik er det ikke lenger, sier Thorstensen. - Vi skal ikke gå på akkord med sikkerhet. Selv om det koster. Nå har vi en som sier at sånn er det og slik skal det være. Alt er blitt veldig skjerpet når det kommer til HMS. Vi blir fulgt opp hele veien, og vi setter stor pris på jobben John gjør. Han har løftet oss opp på et høyere sikkerhetsnivå, sier Thorstensen. Sammen for et sikrere Skanska: HMS-rådgiver John Skaar (til venstre) og distriktsverneombud Sven Helge Thorstensen skriver RUH utenfor Biltemabygget i Kristiansand. Fjordspeilet BT3, Rogaland Bildet viser en god løsning på rigging av byggestrøm. Hvis strømskap blir hengt opp i gang eller fellesareal og en kabel med to-fire uttak blir ført inn i hver leilighet, slipper man å snuble i kabler. Med blikk for sikkerhet Under en ledelsesinspeksjon på Berja senter viste gravemaskinsfører Nils Gusvik at han er en erfaren maskinfører med blikk for sikkerhet. I henhold til god Skanskapraksis er det viktig med øyekontakt/ kommunikasjon med maskinfører når man beveger seg inn i maskiners arbeids- eller bevegelsesområde. Når Nils Gusvik så følget med ledere markerte han tydelig at han så de komme. Han satte ned turtallet på maskinen, dempet lasset, hilste og lot følget gå trygt forbi. Konflikt mellom mennesker og maskin er et av fokusområdene i forbindelse med sikkerhetsuka. Vi har hatt en rekke alvorlige ulykker det siste året med bakgrunn i denne problemstillingen. I utgangspunktet skal maskinene våre være sikre for operatørene og for omgivelsene. Vi har gjort tiltak på maskinene som skal sikre omgivelsene, som lys- og lydvarsling og ryggekamera. Like vel ser vi på de rapportene om uønskede hendelser vi får inn, at det ofte er menneskelig svikt eller mangel på respekt for maskinen og området den opererer i, og ikke maskinens beskaffenhet det kommer an på, sier maskinsjef Jarle Gausen. 6 Nils Gusvik er en erfaren maskinfører med blikk for sikkerhet 7

5 Årets HMS prisvinner: Ordensmannen Terje Bakke, HMS rådgiver i region Vest og Odd Henning Wiig, hovedverneombud i DK Bergen har god nytte av hverandre i jobben. På prosjektet ser man nytten av å skrive RUH er. Tekst og foto: Annett Aamodt Hovedverneombud i DK Bergen, Odd Henning Wiig, er vinneren av årets HMS pris. Selv føler han seg noen ganger alene i jobben, der han passer på at forholdene er sikrest mulige på prosjektet. Godt samarbeid Sammen med den regionale HMS rådgiveren, Terje Bakke, har han fått til et eksepsjonelt godt samarbeid. Fire uanmeldte vernerunder i året står de sammen for, i tillegg bruker de hverandre som sparringspartnere på en rekke saker. Jeg er interessert i å se hvordan forholdene egentlig er, derfor er de uanmeldte vernerundene viktige, sier Wiig. Selv føler han at det ikke alltid er forståelse for at prosjektet må være ryddig for sikkerhetens skyld. Hadde alle ryddet i fem minutter om dagen, hadde det sett strøkent ut, sier han. Terje Bakke er opptatt av at ledere må ta tak i sikkerhetsarbeidet, og at de må utøve konsekvenser. Det kan fort oppfattes negativt, dette med konsekvenser, men dette må fungere på godt og vondt. Dersom resultatene er gode, bør dette også føre til positive konsekvenser, mener Bakke. Et av de viktigste verktøyene prosjektene har for tilrettelegging av sikker og effektiv produskjon er sikker jobb analyse (SJA). I DK Bergen har man hatt en markant bedring i kvalitet og antall SJA. Ikke gå forbi Som verneombud må Odd Henning Wiig passe på mye og være synlig. På spørsmål om han noen ganger føler seg som en tante Sofie, sier han at det ikke er langt fra. Vi kan jo ikke gå forbi verken usikre forhold eller medarbeidere som ikke opptrer sikkert. Ofte rådfører jeg meg med Terje hvis det er ting jeg lurer på, og det er til stor hjelp. Han er en jeg kan trekke på, sier Wiig. Terje Bakke er på sin side glad for det tette samarbeidet fordi han får vite hva som skjer ute i prosjektene. Jeg sitter på ledersiden og har tett dialog med den regionale ledelsen og prosjektledelsen. Da er det veldig nyttig å være oppdatert på det som skjer ute, mener Bakke. Han er ikke overrasket over at Odd Henning ble gitt årets HMS pris. Odd Henning er flink til å gi klare beskjeder og til å trekke frem det som er positivt, ikke bare til ledere og funksjonærer, men aller mest til fagarbeiderne, avslutter Bakke fornøyd. Prispenger fra Skanskafondet til glede for Soliheimen sykehjem: Lena Bergli, Jan Åge Vik, Iren Thorsen, Svein Ove Døsen og Grethe Kylstad Larsen. Giverglede etter felles innsats 8 Tekst: Arnt Olav Hønsvik og Annett Aamodt Foto: Arnt Olav Hønsvik Etter å ha fått Tjuvholmenprosjektet på dokka i Fredrikstad med på dugnad, er Svein Ove Døsen og Jan Åge Vik kåret til årets ildsjeler i Skanska. Med bidrag fra Skanskafondet fikk gutta prosjektet til å gjøre kapp om til ved, og delte deretter ut vedsekker til eldre og trengende på Kråkerøy. Ikke alene om å bidra På grunnlag av omtanken de har vist for lokalmiljøet og dugnadsånden som har regjert på prosjektet, ble de to kåret til årets ildsjeler og premiert med til sammen kr Under årets bedriftsmøte ble de to tatt frem som gode eksempler for ansatte som har utvist samfunnsansvar. Dette var veldig hyggelig, men Jan Åge og jeg har ikke vært alene om å bidra til vedprosjektet. All ære til de på dokka i Fredrikstad som har bidratt, sa en overrasket og glad Svein Ove Døsen. Den gode idéen hadde ikke vært mulig uten en støttende prosjektledelse og bidrag fra Skanskafondet. Penger til glede De ti tusen kronene de fikk til sammen fra Skanskafondet skulle deles ut til et veldedig formål og etter litt betenkningstid fant gutta en verdig mottaker. 26. november kom Døsen og Vik på besøk til Solliheimen sykehjem på Kråkerøy med en stor sjekk i baklomma. En sjekk som de hadde øremerket til ekskursjoner for de eldre. De ble tatt i mot med åpne armer. - Dette setter vi umåtelig stor pris på. Disse pengene gjør det lettere for oss å ta med beboerne ut på mindre turer. Vi har begrenset kapasitet til å sende med ledsagere ut på slike turer, men disse pengene vil hjelpe mye, sier virksomhetsleder Grethe Kylstad Larsen. Ut på tur Døsen og Vik er glad for å få sjansen til å hjelpe de eldre til en mer aktiv hverdag. Det er små ting som skal til mener de to. - Jeg tror det vil bety mye at de får mulighet til å komme seg ut av sykehjemmet oftere. Om det så er en tur ned til kafeen eller på en biltur. Kanskje de kan bruke litt av pengene til et glass vin i ny og ned også, sa en smilende Vik. - Ikke noe problem. Her får alle ta seg noe godt å drikke hvis de vil, men vi skal prøve å ta dem med ut på tur også, opplyser virksomhetsleder Larsen. 9

6 Måler vibrasjoner: Skanska gjennomfører omfattende undersøkelser av helkroppsvibrasjoner førerne av maskinene blir utsatt for. Fysioterapeut Jeanette Løvland roser samarbeidet med maskiningeniør Runar Rostad og maskinavdelingen. Vibrasjonsmåler maskinene 10 Et bygg med visjoner Armeringsbas Odd Egil Sivertsen og prosjektleder Rolf Borgersen mener folk som jobber på Forum Jæren er opptatt av sikkerhet. Forum Jæren blir et 18. etasjers næringsbygg med en spennende visjon. Målet er et bygg for entreprenørskap og idéskapning. Krevende prosjekt Prosjektleder Rolf Borgersen er relativt ny i Skanska, men har kommet til et krevende og spennende prosjekt på Forum Jæren. Her har vi en rekke utfordringer på sikkerhet, det er en risikoutsatt arbeidsplass. Vi ligger helt inntil Bryne sentrum og kloss inntil infrastrukturen, jernbanelinja går rett utenfor bygget. I tillegg har vi arbeid i høyden, dette skal jo bli et 18. etasjers næringsbygg, forteller Borgersen. Jernbaneverket har til tider vært bekymret for aktivitet rett inntil sporet, men prosjektet har redusert risikoen betydelig med sektorbegrensning på tårnkrana. Fallnett På bakgrunn av mye arbeid i høyden og grundige sikker jobb analyser (SJA), ble det besluttet å sette opp fallnett på prosjektet. Fallnettet er en sikring for både personer og verktøy, men for prosjektet har veien til å få satt opp nettene vært en brokete vei. Å få fallnettene på plass har ført til en kompetanseheving innad i prosjektet, og selv om det har vært store oppstartsproblemer med å få de på plass, setter vi alltid sikkerheten først, sier Borgersen. Prosjektet brukte tre dager bare på å få heist opp nettene, noe som tyder på at verken montasjehastigheten eller funksjonaliteten har vært optimal. Enkelte på prosjektet føler at de har vært prøvekaniner for UCO og Combisafe, som står bak nettene. Et godt råd for andre er nok å sikre seg gode kontrakter. Leverandørene må stille personell til rådighet som kan sette opp nettet og stå for vedlikehold, mener Øystein Hansen, som jobber som prosjektstøtte på drift. Utfordrende byggherre Byggherren, som også går under navnet Forum Jæren, har kanskje vært den største utfordringen til prosjektet. I dag fungerer forholdet til byggherren bra, men det har vært en utfordrende vei før man har kommet dit hen. Vi har hatt våre utfordringer med at planer man har blitt enige om ikke har blitt overholdt. Til tider har byggherren hatt vanskeligheter med å ta avgjørelser, noe vi er avhengige av. Man står jo egentlig i et gjensidig avhengighetsforhold, sier Borgeresen. Involver fagarbeiderne Ute på byggeplassen er aktiviteten stor og tonen god. Prosjektet har en god del utenlandske fagarbeidere, med polakker, svensker, tyskere, litauere og estlendere representert. Armeringsbas Odd Egil Sivertsen er glad for at man nå ser viktigheten av at fagarbeiderne blir tatt med i planleggingen på prosjektet. Sikkerhetsuka har dratt frem dette punktet og det synes jeg er bra. Vi som er ute i drifta, vet jo ofte best hvor skoen trykker. Verneombud Henning Sæstad er enig. Fagarbeiderne bør involveres ennå mer i planleggingen, oppfordrer verneombudet. Tekst og foto: Annett Aamodt Vibrasjonsmålingene fortsetter i Skanska etter pilotprosjektet som ble gjennomført 07/08 i samarbeid med Veidekke og Mesta. Ut fra resultatene av pilotprosjektet, ble det besluttet at Skanska fortsetter målingene, men med fokus på seter, om setebelte har betydning og på pigging. Bakgrunnen for videreføringen av målingene er forskriften Vern mot mekaniske vibrasjoner som kom i Kan føre til ryggproblemer Målingene av helkroppsvibrasjoner på maskinførerne i Skanska har som formål å vite hvilket vibrasjonsnivå de utsettes for, og iverksette tiltak dersom nivået overstiger tiltaksverdiene. Helkropssvibrasjoner kan over lang tid føre til økt risiko for ryggsmerter, skiveutglidning og andre ryggrelaterte problemer. - Det er også andre ting som kan oppstå ved kraftig eksponering, som fysisk og psykisk trøtthet, som igjen kan gi nedsatte prestasjoner og dårligere presisjon. Det antydes også at plager med nakke og skuldre kan ha noe med vibrasjoner å gjøre, men dette er ikke bevist. Det er mer trolig at det kommer på grunn av arbeidsstilling, sier fysioterapeut Jeanette Løvland som er ansvarlig for målingene i Skanska. Gode resultater Målingene i Skanska tar i første rekke for seg pigging og kjøring med dumper, med og uten setebelte. Men det gjøres også målinger av andre maskiner. De foreløpige resultatene er veldig gode. - Alle maskinene holder seg innenfor grenseverdien, noe som er veldig bra. Hadde de vært over denne verdien måtte maskinen stanses. Cirka 65 prosent av maskinene holder seg innenfor tiltaksverdien, noe som også er bra med tanke på våre lange arbeidsøkter. For de maskinene som overstiger verdien vil det bli satt inn individuelle tiltak, sier Løvland. Det finnes en lang rekke aktuelle tiltak som kan settes inn. Det kan være alt fra å skifte sete i maskinen til å lære folk å kjøre mer jevnt. Fakta: Forskrift «Vern mot mekaniske vibrasjoner» kom i Vi plikter å vite hvilket vibrasjonsnivå vi utsetter våre ansatte for, iverksette tiltak dersom nivået overstiger tiltaksverdi på 0.5m/ s2, og informere om mulige helseskader av helkroppsvibrasjoner. Underlaget har noe å si, tiltak kan også være vedlikehold av kjøreunderlag der det kjøres mye. Andre aktuelle tiltak kan være å benytte de hjelpemidler maskinen er utstyrt med, som innstillinger av stol, armlener, luftinnstilling i forhold til vekt, og at setebeltet er festet slik at vektdempingen fungerer som tenkt. - Vibrasjonseksponeringen er mer skadelig dersom den er stor og man utsettes for den over tid. Det er likevel mer effektivt å minske vibrasjonens størrelse enn eksponeringstiden. Det er også viktig å ha rotasjonssystemer slik at man begrenser individuell eksponering, mener Løvland. 11

7 Stålmannen 12 Tekst og foto: Annett Aamodt Asbjørn Myklebust har jobbet med stål i mange år, men nå er han den eneste i Norge innen bygg- og anleggsbransjen med internasjonal stålsertifisering. Tilbake på skolebenken Det er 20 år siden sist han satt på skolebenken, men det holdt ikke Myklebust borte fra å sette seg der igjen. Det var tøft å sette seg på skolebenken igjen, det må jeg innrømme. I halvannet år har jeg brukt kvelder og helger til å lese, sier den tidligere sveiseinspektøren og malingsinspektøren stolt. Studiet er nett-basert og er mulig å gjennomføre ved siden av full jobb. For dårlig på dokumentasjon Det var da Myklebust jobbet på Ormen Lange prosjektet at han fikk opp øynene for hvor viktig det er å kunne bedømme dokumentasjon og innfri krav i tråd med norsk standard. Vi er for dårlige til å dokumentere stålarbeid og sveisekrav, her må vi bli flinkere, sier han. På leverandørsiden finnes det også utfordringer når det gjelder kompetanse. Det lønner seg for oss å skolere noen få store produsenter i utlandet. Produsentene må følges opp og de må ha forståelse for hvilken standard som gjelder i Norge, mener Myklebust, som selv følger opp flere utenlandske leverandører. Mye uvitenhet I dag jobber Myklebust for anlegg, men behovet for hans kompetanse er også tilstede på bygg. Både byggherrer, konsulenter og vi som utbyggere er ikke flinke nok til å forstå og kreve dokumentasjon. Det er altfor stor grad av uvitenhet og folk stoler i for stor grad på underentreprenørene, sier Myklebust. Han forteller at mange tror at offshore standarden for stål er mye strengere enn for bygg, men at det ikke stemmer. Det er tull, i norske bygg er standarden for stål akkurat like streng, men i offshore industrien er de flinkere til å etterleve kravene, mener han. Stålkompetanse En ønskesituasjon for Skanskas stålmann er at det hadde vært flere sveiseinspektører innen Skanskasystemet. En stor utfordring er at man ikke kan kontrollere kvalitet på sveis i etterkant, det må gjøres i forkant ved hjelp av sveiseprosedyren, forteller Myklebust. I dag føler han seg noen ganger alene i sitt arbeid, men bedyrer at hans nærmeste sjef, Trond Hansen, og anlegg generelt tar dette temaet på alvor. Ove Bremseth på Skanskas Stålfabrikk i Øysand har også vært veldig positiv til kunnskapen Myklebust har dratt med seg. Føler han seg ettertraktet som Skanskas eneste med hans stålkompetanse? Nei, det gjør jeg ikke, ler Myklebust. Men folk fra både bygg og anlegg må bare ta kontakt dersom de har spørsmål, avslutter stålmannen. FAKTA Gode tips for stålarbeider: Sjekk alle krav standarden styrer kravene Kontroller at underentreprenører er i stand til å følge alle krav Følg opp produksjonen og sjekk at kravene blir ivaretatt Vær nøye med maling og sveising dette gir utslag på kvalitet, vedlikeholdskostnader og sikkerhet Kontakt Asbjørn Myklebust dersom du har spørsmål: asbjorn.myklebust@skanska.no Asbjørn Myklebust er den eneste i Norges bygg- og anleggsbransje med den internasjonalt anerkjente stålsertifiseringen International Welding Engineer Front: Hans Egil Solsem og Gjermund Julnes. I Steinkjer er Skanskagutta på motene Foran: Gjermund Julnes, bak f.v. Knut Stakset, Torstein Saur, Johnny Thiedemann (skjult), Hans Egil Solsem, Åge Raymond Johansen, Ole Anders Sagvold og Asgha A. Amineh. Amfi Zebras årlige moteshow ble kuppet av Skanska-ansatte, som showet med sin presentasjon av Skanskas egen kleskolleksjon. I Steinkjer holder Skanska på med utbygging og rehabilitering av eksisterende kjøpesentre til det som vil bli Trøndelags største varehus, Amfi Steinkjer. Da Amfi Zebra, ett av sentrene som rehabiliteres, skulle avholde sitt årlige moteshow, var det i år teamet «byggeshow» som sto på plakaten. Senteret ønsket å ha med Skanska på showet, og gutta stilte velvillig opp. Åtte staute karer stilte til trening og fikk etter hvert øvd inn en koreografi som de var stolte av å kunne vise frem. Med nærmere 400 tilskuere i salen entret gutta scenen med sjarm og testosteron, til ellevill jubel blant publikum. En stolt gjeng kunne i ettertid konkludere med at Skanska var showets høydepunkt, og at vi enda en gang hadde gjort oss bemerket i lokalsamfunnet. 13

8 F.v. Driftsleder Freddy Fredriksen på dokka i Fredrikstad, her på befaring sammen med bedriftssykepleier Linda Rusten og helsesjef Solveig Fredriksen. Tekniske utfordringer 14 Fakta: Totalentreprise. Kontraktssum: 130 mill NOK. Bruttoareal: 9138 m2 hvorav 1740 m2 parkering. Byggetid: 27. nov jan Hvis du tar en bit næringsmiddelbygg, med laboratorier, kjølerom, storkjøkken og det hele, blander det med en bit avansert kontorbygg, da får du Måltidets Hus i Stavanger. Det kunne blitt en munnfull for noen og enhver, men for region Rogaland og Skanska Tekniske Entrepriser (STE) har prosjektet blitt en over gjennomsnittet hyggelig middag preget av god dialog og forhåpentligvis fornøyde gjester. Det er valgt en lang rekke avanserte tekniske løsninger i bygget, som har gitt oss noen utfordringer, forteller prosjektleder Kurt Hermansen. - Vi har imidlertid hatt et godt samarbeid med STE, hvor vi har spilt på hverandres kompetanse for å sy prosjektet sammen. Prosjektteamet har sammen med brukerne vært på studietur flere steder for å optimalisere løsningene i bygget. I tillegg har vi vært i en tett dialog med brukerne av bygget (Norconserv, TINE Fou og Gastronomisk Institutt). Resultatet er et skreddersydd bygg som alle parter er meget fornøyd med, forteller Hermansen. Når man vandrer inn i et av de enorme tekniske rommene så er det lett å bli bokstavlig talt blendet av rørgater i stål og aluminium. - Som du kanskje skjønner er dette teknisk avansert. Hver enkelt del er enkel nok i seg selv, men putter du alle disse elementene og systemene sammen i et prosjekt, så blir det en avansert og teknisk utfordrende jobb. Bare oppstart/ igangkjøring vil bli en stor utfordring, som må planlegges nøye, forteller Lars Stangeland, leder av STE i regionen. - Her er egentlig alt du kan tenke deg av tekniske installasjoner, forteller prosjektleder for STE, Bjørn Eirik Sandvik. Kontrakten for tekniske fag var i utgangspunktet 30 millioner kroner, men STE har jobbet aktivt med å selge inn bedre løsninger underveis og på den måten har de fått tilleggsbestillinger på 15 millioner kroner. - Vi kom tidlig inn i prosjektet og har jobbet sammen med våre kolleger i entreprenøren i innsalgsfasen. Når vi har så kompliserte tekniske bygg så er det alfa omega for oss å komme inn tidlig, slik at vi kan påvirke valg av løsninger. Resultatet er et flott bygg som vi alle er stolte av. Bygget skjuler mange avanserte tekniske løsninger som gjør dette til et bygg som med rette kan innfri sin ambisjon om å bli et fyrtårn innen forskning på næringsmiddel, avslutter Stangeland. Tekst og foto: Geir Linge Motivasjon og ledelse 94 prosent av alle Skanska-ansatte er i jobb, mens sykefraværet ligger på seks prosent. Hva motiverer de som er på jobb, og hva er grunnen til at noen uteblir? Helsesjef Solveig Fredriksen har skrevet en oppgave rundt temaet. Positiv mottagelse Solveig Fredriksen har ved siden av jobben som helsesjef i Skanska Norge tatt en mastergrad i helsevitenskap over de to siste årene. En oppgave om hvordan fagarbeidere opplever motivasjon, nærvær og lederstil på arbeidsplassen er resultatet. Fredriksen er fornøyd med hvordan spørreskjemaene hennes ble mottatt på byggeplassene, det er nemlig disse som har dannet mye av grunnlaget for oppgaven. Fagarbeiderne som svarte på spørreskjemaene har vært veldig tilgjengelige og åpne, og prosjektene har tatt godt imot meg, sier Fredriksen fornøyd. Likt for fagarbeidere og funksjonærer Så hva motiverer oss til å gå på jobb? Faktisk er det nøyaktig de samme faktorene som motiverer de med blå og de med hvite hjelmer til å gå på jobb. Gode ledere, utfordrende arbeidsoppgaver, anerkjennelse, tilbakemeldinger og lønn er noen av hovedsakene. Men ingen tenker på lønn som første ting når de våkner om morgenen, sier Fredriksen. Lønn alene er altså ikke det som avgjør om du velger å gå på jobb eller å bli hjemme. Langt viktigere er forholdet til dine kollegaer og først og fremst forholdet til din leder. Godt lederskap Gjennom undersøkelsen kom det klart frem at det er en sammenheng mellom lederskap på den ene siden og fravær og tilstedeværelse på den andre. Det er selvfølgelig veldig enkelt å gi ledere mye av skylden dersom folk ikke trives på jobb, men sannheten er at dersom man har en medarbeider som boikotter vedtak og som ikke følger kulturen eller spillereglene, er det like vel et lederansvar å ta tak i dette, mener Fredriksen. Godt lederskap fører til et godt arbeidsmiljø, og hvis sykdommen først er ute kommer de som har et godt arbeidsmiljø raskere tilbake i jobb, enn de som ikke trives på arbeidsplassen. Følelsen av fellesskap For fagarbeidere er basen en nøkkelperson, dette kommer klart frem av undersøkelsen. Basen er utrolig viktig, han er bindeleddet mellom ledelsen på prosjektene og fagarbeiderne ute i driften. Det kreves mye av basen, og det er viktig at han kjenner sine medarbeidere på godt og vondt, sier Fredriksen. Kort oppsummert mener hun at Skanska bør arbeide mer med å få til en følelse av fellesskap. Vi mangler vi-følelsen, det går mye i oss og dem ute på prosjektene, som gjenspeiler skillet mellom fagarbeidere og funksjonærer. Her har vi en jobb å gjøre, avslutter helsesjefen. Tekst og foto: Annett Aamodt 15

9 Fakta: Hangar B, 330-Skvadron Bodø Bygging av nytt bygg for redningsskvadron 330. Bygget inneholder 3 hangardokker/ verksted for helikopter, administrasjonsbygg og tilstedevakt for vaktpersonell. Deretter riving av gammel hangar B. Kontraktsform: Totalentreprise Kontraktssum: 88 mill Totalt areal: 4400 m2 Byggetid: Juni 2007 oktober 2008 Null feil: Prosjektleder John Torstein Hansen håper og tror brukerne vil bli fornøyd med den nye hangaren og administrasjonsbygget. Det gamle bygget skal rives. På tross av utfordringene de har hatt ble det nye bygget ble nylig overlevert med null feil. God driv i motvind 16 Alle vet at det blåser i Bodø. Det er en utfordring i seg selv når en skal bygge ny hangar ved en flystripe. Det er langt fra det eneste som har vært vanskelig under oppføringen av nybygget til 330-skvadron i Bodø, men Skanskas folk i DK-Bodø fikser det meste. Med godt humør. Vi sitter i andre etasje på Skanskas brakkerigg ved Bodø Hovedflystasjon. Riggen svaier lett og det piper i veggene. Været er ufyselig og Relasjons utsendte tar seg selv i å holde tak i stolen. De andre er helt uanfektet. - Vi har en del utfordringer knyttet til værforhold og det at vi jobber så tett på en flystripe. Det er blant annet veldig strenge avfallskrav. Hvis noe skulle skje, som at noe blåser ut mot flystripa, så må vi kontakte flytårnet umiddelbart. For eksempel er det en stor utfordring å montere elementer i vær og vind. Det blåser i Bodø, sier den sindige prosjektlederen, John Torstein Hansen. Kompleks kontrakt Prosjektet har også andre utfordringer som ikke er knyttet til et røft høstvær i nord. En krevende byggherre og en kompleks kontrakt som stiller høye krav. Da er det greit at de som skal gjøre jobben liker å ha noe å strekke seg etter og er løsningsorienterte. - Det er en viktig faktor at vi fikk god tid til å prosjektere. Det har bidratt til at ting har gått etter planen. Det at vi har en krevende byggherre er bare bra, for da har vi noe å strekke oss etter. Folka vi har her på prosjektet er flinke og har gjort en strålende jobb. Vi har også et godt samarbeid med underentreprenører og det ser bra ut i forhold til inntjening, sier Hansen. Når det skal bygges hangarbygg, verksted og administrasjonsbygg for 330-skvadron, så sier det seg selv at det innebærer å måtte ta hensyn til mange finurlige, tekniske løsninger. Løsninger som Skanska ikke kommer borti hver dag. - Ett eksempel på noe som skapte litt hodebry var de tekniske utfordringene knyttet til flystrøm i hangargulvene. Eller såkalte pitter. Den ene av disse hadde 48 rør. En annen faktor har vært de tøffe lydkravene i administrasjonsbygget, i forhold til F16-trafikken. Det er lagt opp til tilstedeværende vakt og da skal de som jobber på 330 ha mulighet til å sove. Derfor må det omfattende lydisolering til, som har skapt litt hodebry, sier anleggslederen. Til tross for utfordringene har prosjektet levert varene. Nylig ble bygget overlevert med null feil til kunden. Humør skaper fremdrift Brukerne selv har store forventninger til sitt nye tilholdssted, som vil forkorte reaksjonstiden fra 30 til ca 15 minutter. De tar ofte turen fra nabohangaren for å betrakte sin nye storstue. - Brukerne er svært nysgjerrige, og de ser frem til å flytte inn. Vi håper det vil leve opp til forventningene, sier Hansen som også vil bruke anledningen til å skryte enda mer av sine folk. - Prosjektet har en god kjemi og det har gått veldig bra. Miljøet er svært godt. Man gleder seg til å gå på jobb og jeg mener det påvirker driften på prosjektet i positiv retning. Man må ha humøret i orden, og hvis vi kommer opp i en vanskelig situasjon, så er det enklere å løse opp hvis man har en lett tone. På dette er vi god, mener Hansen. Det er hyggelig å være på besøk i Bodø. Til tross for været. Undertegnede er mest bekymret for at flyet sørover skal bli innstilt på grunn av de kraftige vindkastene, men jeg får beroligende meldinger fra nordlendingene. - Du, det skal mer til enn dette for at flyet ikke kan lette herifra. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik God stemning: Man kan løse det meste hvis man har en god tone i bunnen. Her fra en ledelsesinspeksjon under Sikkerhetsuka. Fra venstre: Tømmerbas Roy Arne Austerheim, driftsleder Kurt Vedal, HMS leder Siv Katrin Rendal, prosjektleder John Torstein Hansen, og regiondirektør Roger Pettersen. 17

10 En jobb til alle døgnets tider Tekst og foto: Annett Aamodt 18 OPS prosjektet på E39 mellom Klett og Bårdshaug er en jobb som går 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Prosjektet er ikke ferdig før 2030 når vi overleverer, sier anleggsleder Jørund Slungård. Rett valg Den omfattende kontrakten på drift og vedlikehold gjør at Jørund Slungård, Magne Høston og Bengt Håkansson må være parate til å rykke ut til enhver tid. Hver morgen tikker alarmmeldinger inn og rapporterer om luft, lys, støv eller andre avvik på veistrekningen. Mange har kalt OPS prosjektet på E39 for et suksessprosjekt, som ble ferdig før tiden og leverte gode resultater. Jeg tør ikke si om dette er et suksessprosjekt ennå, det er for tidlig. Vi er ikke i havn før vi overleverer prosjektet til vegvesenet i Før det vil tiden vise om vi har valgt rett materialer, rette maskiner, rett type vedlikehold og hvordan levetidskostnadene utarter seg. Men la det være sagt, alt tyder på at man har valgt riktig til nå, sier Slungård. Omfattende kontrakt Kontrakten Skanska har inngått med Statens vegvesen på E39 er omfattende. I Norge blir ofte tunneldrift og elektro tatt ut av vedlikeholdskontrakter, men i denne kontrakten har Skanska totalansvaret for all vedlikehold og drift. Garantiperioden til prosjektet var på tre år. Jeg må berømme prosjektlederne for de forskjellige fagområdene fra den gang prosjektet ble opprettet, de har fulgt opp prosjektet på en god måte i garantiperioden. Det er viktig å følge opp kontraktene, og det er alltid en viss risiko forbundet med denne typen kontrakter. De forplikter i stor grad, sier Slungård. Sikkerhetsuke hver uke Hvert døgn passerer kjøretøy forbi veistrekningen mellom Klett og Bårdshaug, og mellom disse kjøretøyene skal arbeidet utføres. Ofte er det risikofylt arbeid vi utfører. Vi kan stenge av en tunnel dersom arbeid skal utføres, men mange respekterer ikke avgrensningene og kjøretøyene kommer seg gjennom like vel, forteller driftsleder Magne Høston lettere oppgitt. Noen ganger blir jeg forbanna, men hva kan man gjøre? Det hjelper dessverre heller ikke, ler han. For å avdekke risiko og jobbe så sikkert som mulig, bruker prosjektet Sikker jobb analyse (SJA) for å kartlegge risiko. Hos oss er det sikkerhetsuke hver uke, vi har jo ikke mulighet til å få ut informasjon til kjøretøy i døgnet til enhver tid, sier Slungård. Driftsleder Magne Høston t.v. og anleggsleder Jørund Slungård må alltid være parate til å rykke ut på E39 mellom Klett og Bårdshaug. Bengt Håkansson var ikke tilstede da bildet ble tatt, men er en av teamet på tre som står for mye av drift og vedlikehold på veistrekningen. Trafikanten bestemmer bonus Med jevne mellomrom trener prosjektet seg på risikofylte situasjoner. I fjor satte vi en bil i brann i Viggjatunnelen, vi simulerte en frontkollisjon som førte til brann. Politi, brann- og redningsfolk var med på øvelsen. Likevel er det å stoppe langs veien og åpne bildøra noe av det farligste vi gjør. Folk har ikke respekt for veivedlikeholdsbiler og heller ikke for skilt, sier Høston. Bonusordningen på prosjektet er knyttet til trafikksikkerhet og bestemmes etter antall veiulykker. Både Høston og Slungård stiller seg tvilende til om folk vil slutte å kjøre i fylla eller å kjøre ut generelt, men siden 2005 har ikke veistrekningen hatt noen dødsulykker. Den gangen hadde det heller ikke med veistandarden å gjøre. Det er trafikanten som bestemmer bonusen, men veistandarden skal det ikke stå på, avslutter Slungård. Magne Høston i et teknisk rom i en av de syv tunnelene. Støv, lys og luftkvalitet overvåkes. 19

11 Finstad Hageby første norske betaprosjekt I Xchange satt i gang Hva er Skanska Xchange? Målet med Skanska Xchange er å skape konkurransefordeler ved å kombinere styrken i alle de nordiske business enhetene. Som utgangspunkt har man valgt å konsentrere seg om bolig og utviklingen av to nordiske boligplattformene, en for blokk og en for småhus. Med plattformer ønsker man å standardisere måten man bygger boliger på. For Skanska Norge og Skanska Bolig betyr dette mer rasjonelle byggeprosesser, gode samarbeidsrutiner, høyere kvalitet på produktene, bedre innkjøpsavtaler og derav merkbare kostnadsreduksjoner på sikt. - Dette skaper vinn-vinn fordeler for oss i Skanska Bolig og Skanska Norge. I hvilken grad vi vil merke fordelen på et prøveprosjekt som Finstad Hageby er fremdeles for tidlig å si. Men på sikt, når vi har vært gjennom prosessen noen ganger, vil de økonomiske gevinstene bli merkbare, mener prosjektsjef Lars L. Mathisen hos Skanska Bolig. Byggingen av det aller første norske betaprosjektet basert på Skanska Xchange plattformen har nå startet. Betaprosjektet Finstad Hageby ligger i Ski og er et småhusfelt bestående av 7 eneboliger i kjede. Feltet er første byggetrinn på et større felt på 140 boligenheter. Eneboligene er fra 127 m2-151m2 og vil stå ferdige i løpet av 3. kvartal Prosjektsjef Lars L. Mathisen er fornøyd med at Finstad Hageby blir Norges første bygde betaprosjekt selv om det i utgangspunktet ikke var tiltenkt det. - Boligprosjektet passet til å være et betaprosjekt både fremdriftsmessig og produktmessig. Vi gikk gjennom betaversjonen av plattformen og konkluderte med at det oppfylte de fleste kravene etter at vi allerede hadde tegnet husene og startet prosjektutviklingen, sier Mathisen. Dermed var det få endringer som skulle til før Skanska kunne starte byggingen av det første boligprosjektet etter Xchange-plattformen i Norge. Andre betaprosjekter i Xchange-plattformen i dag er: Tiedemannsjordet, Oslo Helles Have, Lysaker Ramstad Gård, Bergen Bondemarken, Bergen Lerkendal Park, Trondheim Fleksibilitet fremdeles viktig Til tross for at Xchange fokuserer på standardisering og industrialisering, skal Xchange-plattformen likevel ivareta fleksibilitet i løsningene. - Våre målgrupper har ulike behov og preferanser, og vi ønsker å bli enda flinkere til å forstå og treffe deres ønsker, blant annet gjennom tilvalgsløsningene. Ved hjelp av tidlige målgruppeanalyser og fleksibilitet i løsningene skal det være fullt mulig å ivareta dette, mener PD-leder i Skanska Bolig, Lars Eirik Ulseth. Vi ønsker å lage boliger som treffer kundenes behov og forventinger innenfor rammen til Xchange. Når det gjelder tilvalg er hensikten at vi skal bli enda flinkere til å treffe kundens ønsker. Ved hjelp av en tidig målgruppeanalyse og den fleksibilitet i løsningen som finnes i Xchangeplattformen bør dette være fullt mulig, sier Lars Eirik Ulseth. Fakta om Xchange Skanska Xchange er et felles nordisk utviklingsprogram med målsetning om å samkjøre boligproduksjonen i Norden. Dette jobber man mot ved å samle inn og benytte beste praksis i de nordiske landene som utgangspunkt for en mer standardisert byggemetode. I Xchange jobbes det parallelt med tekniske løsninger, kjerneprosesser og BIM. Ideen er å bruke den kunnskapen og erfaringen som finnes i Norden til å skape et fortrinn ovenfor våre konkurrenter. Beta-prosjektene er Skanska Xchange sine første testprosjekter. Disse prosjektene vil gjøre det mulig å teste ut den foreløpige utviklingen og vil gi viktige tilbakemeldinger til det videre arbeidet. Firedobling i webtrafikken Årets reklamekampanje har gitt utslag på våre nettsider. Siden Residential Development Nordic (RDN) lanserte høstens reklamekampanje 10. september, har Skanska Bolig hatt en økning i antall besøkende på nettsidene. - Den første uken hadde vi en markant økning, og i løpet av hele oktober økte antall besøkende sammenlignet med september med over fire ganger så mange besøkende, opplyser nettredaktør Alexander Zibell. Han sier videre at dette er over forventning, og håper at de endelige resultatene fra hele kampanjeperioden er minst like gode

12 22 Seop 2009 I løpet av desember vil man ha mottatt påmeldingsskjema for aksjeprogrammet Vi har i dag rundt 970 del-tagere i programmet og håper selvsagt å øke antallet etter årets påmelding. I år kan du melde deg på i to omganger. Første søknadsfrist var 10. desember for de som ønsket å delta fra januar. For de som ønsker å delta fra februar er søknadsfristen 23. januar. Velger du å delta fra februar får du elleve investeringer i Skanska Norge har dessverre kommet i den sitasjonen at bedriften må nedbemanne. Dette rammer også noen av de som er deltakere i aksjeprogrammet. For disse gjelder det spesielle regler. De vil bli tildelt lojalitetsaksjer måneden etter aksjekontoret har mottatt beskjed om at deltakeren slutter i programmet. Det er derfor viktig at du melder fra til aksjekontoret om at du slutter i programmet pga nedbemanning. Dersom bedriften når en av grensene for prestasjonsaksjer vil de som slutter i 2010 få tildelt prestasjonsaksjer i april/ mai i 2010 i tillegg til tidligere mottatte lojalitetsaksjer. Skanska Employee Ownership Program Aksjeprogram for Skanska-ansatte Fakta: SEOP står for Skanska Employee Ownership Program (Aksjespareprogram for Skanska-ansatte). I desember 2008 var 767 funksjonærer og 209 fagarbeidere med i programmet. Dersom man pensjonerer seg eller blir sagt opp på grunn av nedbemanning, blir utdelingen av lojalitetsaksjer og eventuelle prestasjonsaksjer fremskyndet. Frank Heine Jensen og Paul M. Framnes er begge aksjeeiere i Skanska Lojalitet til selskapet Frank Heine Jensen og Paal M. Framnes valgte begge å gå inn i aksjespareprogrammet til Skanska fra Det er bra at vi har mulighet til å være medeiere i selskapet vi jobber i, det er en gulrot, mener Framnes. De to tillitsmennene er meget tilbakeholdne med å gi anbefalinger i forhold til deltagelse i aksjespareprogrammet, men Frank Heine Jensen sier han selv ble med for å vise lojalitet til selskapet. I Selmer hadde mange en stor grad av lojalitet i forhold til selskapet og det er positivt. For min del er det å være aksjeeier en måte å vise lojalitet til Skanska på, sier han. Begge to har fått med seg at aksjeverdien har sunket betraktelig på det knappe året de har vært med i programmet, men det er de lite bekymret for. For min del kan aksjeverdien gjerne synke enda mer, så lenge jeg blir trukket i lønn hver måned er det helt greit å få mye for pengene, ler Paal Framnes. På sikt har både han og Frank gått inn i programmet med håp om å sitte igjen med litt fortjeneste, og ler over tanken om å slå i bordet både som aksjonærer og tillitsmenn. Nedbemanning i Skanska Tirsdag 25. november gikk det ut informasjon om at Skanska vil nedbemanne med 3400 årsverk i Norden, hvorav 800 årsverk i Norge. Bakgrunnen for at nedbemanning har vist seg å være nødvendig er at det er gjort en analyse av markedssituasjonen samt selskapets egen kapasitet. Det er betydelig usikkerhet i alle prognoser men ordresituasjonen i selskapet tilsier at vi må forvente en reduksjon i omsetning i størrelsesorden % for Boligsalget har tilnærmet stoppet helt opp, noe som medfører at nye boligprosjekter ikke kommer i gang. Boligproduksjon utgjør normalt ca 20 % av omsetningen til Skanska Norge, i noen enkeltregioner betydelig mer. Også andre byggsegmenter har den siste tiden vist tegn til å stoppe opp som følge av finanskrisen. - I den markedssituasjonen selskapet nå er i, må vi tilpasse organisasjonen vår til et lavere volum. Et lavere volum betyr i praksis færre jobber, noe som igjen medfører at vi må redusere produksjonskapasiteten til selskapet. I tillegg må vi redusere stabs- og støttefunksjonene våre, som følge av at selskapets totale omsetning går ned. Vi er nemlig kommet i en situasjon hvor forvaltningskostnadene i selskapet er for høye i forhold til inntektene, sier Geir M. Aarstad. I etterkant av at Skanska gikk ut med sine planer om nedbemanning har regjeringen kommet med lovnader om at ekstraordinære tiltak vil komme på nyåret. - Det er bra at regjeringen lover at tiltak vil komme, og ledelsen i selskapet har i desember jobbet aktivt med å påvirke innholdet i tiltakspakken, sier Aarstad. Selv om meldingen om nedbemanning gikk ut 25. november, er markedstilpasningen av organisasjonen noe ledelsen i selskapet har jobbet med siden i sommer. Prosessen begynte i region Nord og på Husfabrikken hvor det allerede er gjort betydelige nedbemanninger. Også i noen andre regioner har det foregått lokale prosesser de siste ukene. Rundt 250 av de 800 årsverkene er redusert til nå. Vi ser videre for oss at ca 150 årsverk vil kunne avsluttes som følge av naturlig avgang. Når det gjelder de resterende årsverkene som skal reduseres, så vil dette skje i løpet av første halvår i Vi vil i tiden fremover fortløpende analysere oss frem til hvordan disse årsverkene skal reduseres. Ledergruppen har nedsatt et eget prosjekt som for øyeblikket jobber med å analysere dagens organisasjonsstruktur i forhold til mulige besparelser. Både Region- og DK-struktur, samt stabenes organisering vil bli vurdert. Over nyttår vet vi hva som blir resultatet av prosessen, avslutter Aarstad. Det er nedgangstider i bygg- og anleggsbransjen, og Skanska må gjennomføre tiltak for å tilpasse seg denne situasjonen. Hvordan mener du at Skanska bør gå frem i en slik situasjon? Torbjørn Rekdal Bro og Marine Mer lobbyisme - Vi må fokusere på å beholde kompetansen i selskapet. Jeg mener også at Skanska i større grad bør henvende seg til politikere, for å få bevilget mer til for eksempel anleggsprosjekt og offentlige bygg. Entreprenørene har vært for dårlige på dette. Det gjelder både bygg og anlegg. Jan Åge Vik Betong og industri Behold de unge - Vi må unngå samme tabben som vi gjorde på begynnelsen av 90. tallet. Hvis vi kommer til oppsigelser må vi vurdere nøye hvem det blir. Kanskje vi bør tilby de over 60 en frivillig pakke? Ungguttene er få, og vi har ikke råd til å sende dem hjem. Sier vi opp dem kommer de aldri tilbake til Skanska. Vi må også fortsette å rekruttere nyutdannede. Prosessen må ikke stoppe opp, sier Vik. Roger Wangsbro DK Tromsø Ikke nedbemann i panikk - Vi må ikke nedbemanne i panikk. Vi må komme ned på et nivå vi kan være bekvem med. Det må være ryddighet i denne prosessen. Det blir også en vanskelig avveining mellom om gamle eller unge må gå. Det er nok uansett noen som får seg en overraskelse, mener Wangsbro som også er opptatt av å ta hensyn til sosiale forhold i denne prosessen. Bjørn Larsen Utleiecompagniet Ikke mist kompetansen Utleiekonseptet fungerer godt selv om det er knapphet på kapital. Leiekonseptet er på mange måter et motkonjunkturkonsept. Så vi i UCO gjør det vi kan for å styrke salgskompetansen. Vi har en god markedsandel i entreprenørmarkedet, men vi har potensial i å øke andelen på andre felt. Når det gjelder hva Skanska bør gjøre, så vil jeg ikke svare veldig bastant, men kostnadsnivået bør nok trimmes på en måte som gjør at man ikke mister kompetansen. Samtidig bør man vurdere å konsentrere seg om kjernevirksomheten, og med fordel legge til side andre områder i denne perioden, sier Larsen. 23