Nr 1/2006. Likestilling eller mangfold? Bastioner faller. En blindgjenger krysser sine spor. Vi vet mer enn vi tror

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 1/2006. Likestilling eller mangfold? Bastioner faller. En blindgjenger krysser sine spor. Vi vet mer enn vi tror"

Transkript

1 Nr 1/2006 Bastioner faller En blindgjenger krysser sine spor Vi vet mer enn vi tror Likestilling eller mangfold?

2 Redaktør Sent - og fortsatt ikke godt nok Vi kommer sent; hr. Kunsel! Men vi kommer godt! roper skipper Worse fra rekka på briggen Familiens Håb når han vender tilbake til Sandsgaard etter en spennende tur til Rio de Janeiro. Med det utbruddet sikrer han sin plass i litteraturhistorien. Det går også sent med økningen av kvinneandelen i Forsvaret, og det er i motsetning til skipper Worse ikke godt nok. De siste tallene, som ble lagt fram på seminaret under årsmøtet til Nettverk for Kvinnelig Befal i Stavanger for kort tid tilbake, viste at 7-tallet enn å ikke var nådd selv om det var noen få desimaler som skilte. Både forsvarsministeren, sentrale og lokale representanter for Forsvaret ga uttrykk for både ønske og vilje til tiltak for å få flere kvinner til Forsvaret, og ikke minst beholde de man har. Den frivillige sesjonen vil være et viktig tiltak i så måte, og de siste meldingene fra diverse informasjons- og rekrutteringstiltak tyder på stor interesse fra jentenes side. Den frivillige sesjonen er en gyllen mulighet for Forsvaret, og det må legges stor vekt på å tilrettelegge denne på best mulig måte for å bevare jentenes interesse og engasjement. En kvinneandel på knapt syv prosent i det herrens år 2006 er ikke et siffer som fortjener noen plass verken i litteratureller forsvarshistorien. Men heldigvis faller det noen bastioner: Vi gratulerer Ingrid Gjerde med jobben som gardesjef. Vi kommer sent; hr Kunsel, men litt fremover går det da, tross alt. Målfrid Bolstad Et felles ansvar Leder Trusselbildet har forandret seg siden den kalde krigen. Det har blitt langt mer komplisert og vanskeligere å forholde seg til, ikke bare for myndighetene, men for folk flest. De siste ukene har vært preget av debatt om ytringsfrihet og blasfemi. Fjernsynsbilder av opphissede demonstranter utløst av karikaturtegninger av profeten Muhammed har rystet og skremt oss. Det er imidlertid viktig å minne om at flertallet både i ikke-muslimske så vel som i muslimske land tar avstand fra bruk av vold. Vi alle har et ansvar for at krefter i samfunnet som ønsker å dra fordel av striden ikke får utnytte situasjonen til sin fordel. Gjennom hendelsene den siste tiden er vi blitt minnet om at frihet vinnes ikke en gang for alle, men gjennom våre handlinger og holdninger hver dag året gjennom. Når det gjelder terror, vil det beste middelet for å forebygge dette være å bidra til at ingen av dem som bor i Norge føler seg satt utenfor samfunnet på en eller annen måte. Tar du utfordringen? Gretha Thuen Av innholdet: 2 Ledere l 3 Bastioner faller l 4 Årsmøte for Nettverk for kvinnelig befal l 8 En blindgjenger krysser sine spor 12 Vi vet mer enn vi tror l 16 Det ligger en løve under treet l 18 Naturlig å tenke beredskap l 20 Nye bøker 22 Salgsmateriell l 23 Adresser 2 l KFB 1. KVARTAL 06

3 Bastioner faller Oberstløytnant Ingrid Gjerde tar over som sjef for Hans Majestet Kongens Garde til sommeren. På Håkonsvern er løytnant Elisabeth Løvlien første kvinnelige presten på Haakonsvern orlogsstasjon noensinne. Å bli første kvinnelige gardesjef synes Ingrid Gjerde er morsomt. - Det er viktig for kvinner i Forsvaret at vi også får lederoppgaver på dette nivået i Hæren. Jeg håper at jeg kan være et forbilde for andre. Men mitt fokus vil være å gjøre en god jobb som gardesjef, og jeg ønsker mer oppmerksomhet rundt Garden som avdeling enn rundt meg som person, sier hun til Forsvarsnett. FØRSTE KVINNELIGE GARDESJEF - Det er en stor glede og ære å få lede Garden. Det er en helt spesiell avdeling, med sin snart 150 år gamle tradisjon for å ivareta sikkerheten til kongefamilien, sier oberstløytnant Ingrid Gjerde. - Garden er kjent for å ha svært dyktig mannskap og befal, og jeg har store forventninger til avdelingen. Oberstløytnanten ser frem til en lederjobb på bataljonssjefnivå i Hæren, som gir et bredt spekter av utfordringer innenfor alt fra økonomi til ledelse. - Jeg er ydmyk overfor de krevende oppgavene og utfordringene som kommer, sier hun. BLE IMPONERT Ingrid Gjerde har bred erfaring fra Forsvaret, men er ikke gardist. Å ha voktet kongehuset selv er heller ikke noe krav for å bli Gardesjef. Gjerde mener i stedet hun kan bringe inn nyttig kompetanse fra infanteriet. - Jeg kan ikke så mye om vakttjenesten og musikk og drill, men Garden er mye mer enn dette, minner hun om. ERFARING FRA NORGE OG UTLANDET Ingrid Gjerde har bakgrunn fra infanteriet i Hæren, og har blant annet vært troppssjef i tidligere 3. bataljon i Harstad og troppssjef i Libanon. Hun har vært både troppssjef og kompanisjef i Telemark bataljon, og var kompanisjef i Bosnia i Gjerde har også Oberstløytnant Ingrid Gjerde tar over som sjef for Hans Majestet Kongens Garde til sommeren. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS. arbeidet i Hærens kompetansesenter for ledelse og i presse- og informasjonsavdelingene i Forsvarets overkommando og For svarsdepartementet. Hun avsluttet hoved fag i statsvitenskap i fjor, og tar nå amerikansk stabsskole og mastergrad i strategi i Kansas, USA. FØRSTE KVINNELIGE PREST PÅ HAAKONSVERN Løytnant Elisabeth Løvlien utfører sin førstegangstjeneste og ser frem til en god prestetilværelse på basen. Hun har fått ansvaret for mannskapet på MTB-ene og skal ha etikkundervisning på KNM Tordenskjold ved siden av de tradisjonelle presteaktivitetene som dåp, konfirmasjon og andre handlinger knyttet til kirken. - Sjøforsvaret er en fin plass å starte arbeidet sitt på. I stedet for å være prest i en menighet, blir jeg en del av en stab som jeg kan støtte meg til og søke råd hos. Det er en trygg start, i en tjeneste som jeg tror blir variert og spennende. I mange situasjoner, spesielt for kvinner, er det lettere å snakke med en kvinnelig prest enn en mann. Og så er det viktig at vi gjenspeiler den generelle befolkningen, mener den nyutnevnte presten til Forsvarsnett.no. Elisabeth Løvlien er den andre kvinnelige presten til å utføre sin verneplikt i Forsvaret, men den første noensinne på Haakonsvern Orlogsstasjon. Foto: Håvard Hanasand. KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Hanne Garder redaktør Målfrid Bolstad utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17 tlf fax design og grafisk produksjon RM grafika as opplag 7500 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. epost: inernettadresse: KFB 1. KVARTAL 06 l 3

4 KVINNER I FORSVARET: Likestilling eller mangfold? Kvinnene er lei av ord. Nå vil de ha handling, tiltak og målinger av tiltakene. Alle seminardeltakerne på årsmøtet for Nettverk for Kvinnelig Befal var enige om at det går for seint med økningen av kvinneandelen i Forsvaret. Av Målfrid Bolstad - Foto: Eirik Hovland Knapt sju prosent er det siste tallet kommandørkaptein Jan W. Smidt fra Personell-og økonomistaben kan vise til. Da er det et stykke å gå før man når den 15 prosent-andelen som er målet i Selv det syntes ikke likestillingsråd Trude Johnsen fra LO var noe å skryte av. - Kvinnene må utgjøre minst prosent for at de skal få reell innflytelse og ikke bare være en miljøfaktor, mente hun. INTERESSERT FORSVARSMINISTER Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen var til stede under hele seminaret. Hun ønsket å være til stede både Årsmøtet i Nettverk for Kvinnelig Befal samlet mellom 60 og 70 deltakere. 4 l KFB 1. KVARTAL 06

5 for å dele sine tanker omkring målsettingen om økt kvinneandel, kvinner i internasjonale operasjoner og familiepolitikken i Forsvaret, men også få nyttige innspill for hvordan ting kan legges til rette for å få flere kvinner inn i Forsvaret og, ikke minst, bli der. - Som forsvarsminister vil jeg ha et spesielt fokus på å få flere kvinner i ledende stillinger i Forsvaret. Gode og synlige rollemodeller er viktig. SESJON VIKTIG VIRKEMIDDEL - Sesjon for kvinner er et viktig virkemiddel som forhåpentligvis vil øke kvinneandelen blant alt befal. Sesjonsdagen vil være en anledning til å bli kjent med hvilke muligheter som finnes i Forsvaret, sa forsvarsministeren, som trodde at en av grunnene til at vi har så få kvinner i Forsvaret, er at kvinnene er lite kjent med de gode utdannings- og karrieremulighetene som Forsvaret kan tilby. - Jeg ønsker en mangfoldig og velbalansert organisasjon. En økt kvinneandel vil i seg selv gi et bedre forsvar. Mangfold er viktig, og mangfold hører et moderne samfunn til. Sånn sett kan man si at kvinner er ett måleparameter på hvor moderne en organisasjon er. Nyere forskning, erfaring og teoriutvikling understøtter et perspektiv som ser en mangfoldig arbeidsstyrke med komplementære ferdigheter og verdier som en ressurs for bedrifter, understreket Strøm-Erichsen. JA TIL KVOTERING Når det gjelder kjønnskvotering påpekte Strøm-Erichsen at det ikke i noe tilfelle SAGT PÅ SEMINARET: Hvorfor er menn så forbasket godt for Forsvaret? Sesjon for kvinner er en gyllen anledning Det skjer ikke noe før du begynner Skift fokus til: Hvordan skal vi få kvinner til å ville ta lederutfordringer i Forsvaret? Glad for organisasjonene som vedlikeholder interessen for Forsvaret Mor er en viktig pådriver og yrkesrådgiver Etikk må få mer plass Mannskulturen er ennå ikke skikkelig utfordret. ville bli tale om å ta inn ukvalifiserte personer, men å bruke moderat kvotering til å få opp kvinneandelen, og få et forsvar som både er velbalansert og mangfoldig i forhold til maskuline og feminine verdier. Hun fikk støtte både fra tidligere oberst Berit Ovesen og kommandørkaptein Jan W. Smidt, som begge oppfordret kvinnene til ikke å stritte så sterkt i mot kvotering med henvisning til at både sivilt næringsliv og myndigheter har innført prosentgrenser for det underrepresenterte kjønnet. VIKTIGE I INTERNASJO- NALE OPERASJONER Når det gjelder kvinner i internasjonale operasjoner var forsvarsministeren helt klar på at kvinners plass i internasjonale oppdrag ikke bare er berettiget i betydelig grad, men også sterkt ønskelig. Hun viste til at internasjonale operasjoner ikke bare skal stoppe konflikter og overvåke situasjonen, men også bidra til å gjenopprette tilliten mellom partene og skape grunnlag for et vel fungerende samfunn. FØLGER OPP SIKKERHETSRÅDETS RESOLUSJON FN sikkerhetsrådsresolusjon nr 1325 er den første sikkerhetsresolusjon der behovet for kvinner i fredsoperasjoner beskrives. Resolusjonen framhever behovet for kvinner som bidragsytere for konflikthåndtering og i politiske prosesser. Kvinner ikke bare ofre, men også samarbeidspartnere. En større andel av kvinner i uniform ute i fredsoperasjoner vil blant annet gjøre samarbeidet med lokale kvinner og kvinneorganisasjoner lettere og dermed sikre bedre tilgang til informasjon og dermed mulighet til å oppnå operasjonens mål, sa forsvarsministeren, som minnet om at regjeringen skal utarbeide en norsk plan for hvordan denne resolusjonen skal følges opp. - Forsvaret vil være en viktig bidragsyter til planen. Kunnskap om kvinnenes rolle og situasjon i de samfunn våre styrker opererer i, skal inngå som en naturlig del av forberedelsene til deltaking i internasjonale operasjoner. Også derfor vil vi ha Nytt styre Det nye styret i nettverket ser slik ut: Rittmester Helen Christensen (leder) Orlogskaptein Kristin Arntzen Andersen (nestleder) Løytnant Yvonn Andreassen Major Ingrid Hernes, kaptein June Sørmo Major Catatrina Ruud, styremedlemmer Under årsmøtet ble oberst Kristin Lund utnevnt til æresmedlem for sitt virke for kvinner. Nettverkets første æresmedlem, oberst Kristin Lund. KFB 1. KVARTAL 06 l 5

6 flere kvinner i Forsvaret, sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, og viste til de positive erfaringene fra kvinne lig deltakelse i den norske bataljonen NORBATT i Libanon: - Kvinnene bidro til et senket spenningsog aggresjonsnivå. Ved å ta kontakt med lokale kvinner og diskutere kvinnerelaterte problemer og hverdagslige tema fikk misjonen også tilgang til verdifull informasjon om lokalsamfunnet. Eksempelvis var det viktig å kunne utføre kropps visitasjon for å finne våpen også på de lokale kvinnene fordi de var aktivt engasjert i konflikten. Ved at norske, militære kvinner utførte denne kroppsvisiteringen, klarte man å vise respekt overfor kvinnene og den lokale kulturen. Uten denne respekten kunne sikkerhet en til FN- personellet ha blitt svekket, og forsoning vanskeligere å oppnå. De to fenrikene Kine Bråten (t.v.) og Tonje Torkelsen har begge lyst på et år i utlandet mens de ennå har sjansen KVINNER HELT NØDVENDIG Oberst Kristin Lund påpekte at i internasjonale operasjoner er det ikke bare ønskelig med en betydelig andel kvinner. Det er simpelthen helt nødvendig for at Forsvaret skal kunne løse oppgaven sin. - Men det er ikke bare i muslimske land at kvinner er helt nødvendig for Forsvaret. Slutt å snakk om mangfold, snakk om likestilling, var Kristin Lunds klare oppfordring. Kvinner i Forsvaret en grønnplantefaktor? Hvis det viktigste argumentet for å få flere jenter inn i Forsvaret ligger i en forventning om at de skal sørge for at tøffe mannsmiljø mykes opp, så er det likestilling brakt ut i parodien. Likestilling er likt lønn for likt arbeid, ikke å kvotere jenter inn i yrker hvor de stiller med handikap som tvinger den inn i rollen som frodige fredsliljer, dekorativ eføy eller smårare sukkulenter. Aaarrghhh! Jeg brølte til radioen fordi innslaget om frivillig sesjon for jenter ikke ble begrunnet med et eneste faglig argument. Ingen sa at jenter ville klare seg like godt som gutta i felten, og ingen sa at jenter i konfliktsituasjoner, krig eller fred har egenskaper og evner som vårt forsvar har manglet og trenger. Det eneste argumentet for å få jentene inn var, ja nettopp, grønnplantefaktoren. Når ble det likestilling å lokke jenter inn i yrker hvor de ikke har nubbtjangs til å bli like gode som gutta og derfor tvinges inn i rollen som miljømyknere en avansert kloning mellom dekorative og luftrensende grønnplanter og AG3-kyndige sosialarbeidere med smått sexy kamuflasjemaling i trynet? Det er mulig at gutta med stål i bein og armer ikke lenger er de viktigste for Forsvaret, og at det som nå behøves er jenter og gutter med kjappe hoder og mye vett i panna. Er det jentehodene Forsvaret er ute etter, bør det rulles ut tungt skyts mot de gammeldagse holdningene. Jentehoder er ikke synonymt med mykemiddel i potter. (Margrethe Ekanger i Nordlys, i en harmdirrende reaksjon på et radioinnslag om frivillig sesjon for kvinner) 6 l KFB 1. KVARTAL 06

7 Små l NYTT 2007 blir europeisk likestillingsår Som et ledd i kampen mot forskjellsbehandling har EUkommisjonen foreslått at 2007 blir et europeisk år der temaet er like muligheter for alle. Likestillingsåret skal spesielt sette søkelyset på fire mål: skape økt bevissthet om rettigheter i forbindelse med likeverdig behandling fremme debatten om midler til å styrke den sosiale deltakelsen blant underrepresenterte grupper verdsette mangfoldighet fremme respekt og toleranse (EP info nr 40/05) Verneverdige tette trehusbebyggelser for dårlig brannsikret Brannsikringen av verneverdige tette trehusbebyggelser er ikke god nok. En kartlegging Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjort i samarbeide med Riksantikvaren (RA), viser for eksempel at det foreligger helhetlige brannsikringsplaner for bare 10 av 167 kartlagte områder. Områdene strekker seg over hele landet - fra Kristiansand i sør til Bugøynes i nord, men størrelse, type bebyggelse m.v. v arierer fra område til område. Trondheim og Bergen har flest områder. Det er en nasjonal målsetting, gitt i Stortingsmelding nr 41 ( ), at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal skje. Tett verneverdig trehusbebyggelse med fare for områdebrann omfattes av denne målsettingen. - Mange steder har man kommet godt i gang med brannsikringstiltak av verneverdig trehusbebyggelse, men i mange kommuner er det ikke arbeidet så systematisk som ønskelig med planer for slokkeinnsats og fremtidig brannsikringsarbeid. Brann i slike områder kan spre seg hurtig og medføre tap av miljømessige og kulturhistoriske verdier, sier avdelingsdirektør Terje Olav Austerheim i DSB. - Derfor er det viktig å tenke gjennom hva som kan skje og hvordan man skal forhindre og takle en brann. Han håper at rapporten fra kart leggingen vil bli brukt som grunnlag i det videre brannsikringsarbeidet, men understreker at det er en stor oppgave å sikre eldre tett trehusbebyggelse mot områdebranner. Det krever blant annet at ulike aktører samarbeider om langsiktige oppgaver. Eier har ansvar for å sikre egen bygning, men det er ikke like klart hvem som har ansvar for å innføre tiltak som forhindrer brannspredning mellom hus og mellom kvartaler. - Utfordringen er å få fellesskapet til å tenke brannsikring i et mer utvidet perspektiv enn man er vant til. Brann sikkerheten i det enkelte hus er i stor grad avhengig av hvor brannsikker bebyggelsen i resten av området er, sier Austerheim. Undersøkelsen som DSB gjennomførte i fjor viser blant annet at svært mange brannvesen mangler innsatsplaner for trehusbebyggelsen. Få brannvesen har utført tilsyn i områdene Det er utarbeidet brannsikringsplan for bare 10 av områdene Vannforsyningen i 142 av områdene vurderes som god til tross for at analyse av vannforsyningen i tilfelle av storbrann bare er gjennomført for 26 av områdene Brannvesenet i bare ca en tredel av områdene har involvert og informert beboerne om brannsikkerhetsarbeidet. Det i hele 94 av områdene ikke er rapportert at det er gjennomført tilsyn av elektriske anlegg Kartleggingen omfatter 167 tette trehusbebyggelser i 79 kommuner, men etter Riksantikvarens vurderinger er det fortsatt områder som det ikke er mottatt informasjoner om. Rapporten gir derfor en ufullstendig oversikt, men likevel en god status på brannsikkerheten i disse områdene. Hele rapporten og kommuneoversikt finner du på KFB 1. KVARTAL 06 l 7

8 En blid fenrik med sine menn. Camilla V. A. Hellern foreviget i 1992 med deltakere fra Kolsås HV i Bærum. EN BLINDGJENGER krysser sine spor Det humres, smiles og nikkes gjenkjennende blant seminardeltakerne når Camilla V. A. Hellern forteller om sine opplevelser i Forsvaret, slik hun har gjengitt dem i boka Blindgjenger. Vi er på årsmøtet for Nettverk for Kvinnelig Befal, og Camilla har lest om sitt første 3000 meter-løp for forsamlingen. Til daglig er Camilla Victoria Aubert Hellern lektor ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg med fagene norsk, fransk, drama, film og teater. I to år fra hun var 21 til 23 tjenestegjorde hun i Sjøforsvaret. Siden ble hun overført som befal til Heimevernet. I dag er hun fenrik og troppssjef i HV01 og stortrives med det. - Ikke alle har lyst å bli toppledere. Det er fint å være fornøyd med den jobben man har! JEG EN BLINDGJENGER - Blindgjenger hva legger du i det? - En blindgjenger er betegnelsen på et sprenglegeme som ikke eksploderer ved nedslaget. En blindgjenger er der for å gjøre en jobb, men er dessverre litt annerledes enn de andre og fungerer heller ikke som forventet. Som kvinne i Forsvaret er det ikke til å unngå at man kjenner seg slik i blant. Man er annerledes, både sårbar og farlig på samme tid. Man oppleves både som en utfordring og en trussel. I mange situasjoner har jeg vært på randen av eksplosjon, men i motsetning til en ekte blindgjenger, som ikke detonerer på grunn av en tilfeldig teknisk feil, har jeg bevisst styrt utenom konflikter. Jeg har nok behersket meg mer i Forsvaret enn jeg ville gjort i det sivile liv! 8 l KFB 1. KVARTAL 06

9 Dette har Camilla lært Å VÆRE EN TYDELIG LEDER I skolen er det viktig å vise hvem som er leder, ikke bare kamerat. SELVDISIPLIN Jeg hadde liten struktur i å studere! Jeg lærte å planlegge og å forberede for å oppnå respekt og troverdighet. VIKTIGHETEN AV RIKTIG STEMMEBRUK Jeg følte meg liten og rar når jeg skulle kommandere, og måtte jobbe med stemmen for at den ikke skulle høres latterlig ut. Nå underviser jeg i drama, og har stor nytte av disse erfaringene fra Forsvaret. SELVSTENDIGHET Man kan være både seriøs og streng, men likevel hyggelig og humoristisk. Jeg tror man oppnår mer tillit ved at man viser menneskelighet, ikke bare kjefter og smeller. Å JOBBE UNDER STRESS OG PRESS Synes fortsatt at dette kan være vanskelig, må hele tiden være bevisst på å bruke folk rundt meg. En viktig lærdom er at er man fysisk god, sitter det over på det mentale. Du tåler mye mer mental trøkk hvis du er i god fysisk form. SELVBEHERSKELSE Har lært meg å ikke overreagere for bagateller. Jeg er en åpen og impulsiv person, men i uniform måtte jeg beherske meg. Å SKILLE SAK OG PERSON I Forsvaret lærer man seg å samarbeide med de underligste mennesker! Til tross for ulikheter og uenigheter ble vi plassert sammen. Jeg kunne være kjempeirritert på noen, men lærte meg at det gikk fint an å gå på kino sammen om kvelden. Å LIKE MENN De surmuler sjelden, er oftest skvære og er greie å jobbe sammen med. De Camilla Victoria Aubert Hellern er i dag lektor i videregående skole og troppssjef i Heimevernet. har en uanstrengt omgangsform, evne til å konsentrere seg 100 prosent om en ting om gangen, er gode på samhold og rettferdighet og flinke til å skille sak og person. AT MENN KAN LÆRE MYE AV KVINNER De kan lære noe om diplomati, omsorg, overblikk på mennesker og situasjoner, og ikke minst å lese kroppsspråk! KOMPLEKS UTFORDRING - I boka beskriver du mange situasjoner som forteller både om makt og avmakt, fra dusj- og doscener til plystreseanser og inspeksjonsrunder.. Om forelskelse og forhold, sorg og respekt for våpen, ensomhet og grensesetting, om ydmykhet, trygghet og samhold. - Å finne sin plass i Forsvaret for en kvinne er utfordrende. Mange ganger var den beste strategien å redusere fokuset på seg selv, gå stille i dørene og ligge lavt i terrenget. Heldigvis har mange forhold utviklet seg positivt siden jeg gikk inn leirporten for første gang og ikke ante hva som ventet meg av krevende og overraskende opplevelser. Fysisk ligger også forholdene bedre til rette for kvinner i dag. Spørsmålet er om det har skjedd noen endring på det psykiske og sosiale plan? Det er fint at dagens kvinnelige rekrutter kurses i det å være kvinne i militære og får gode råd og tips på veien. Men også menn burde antakeligvis veiledes noe mer om det å samarbeide med kvinner i slike miljøer av menn. Ansvaret må ikke utelukkende legges på kvinnene. I skolen snakkes det mye om differensiering at elever har ulike behov og evner og må av og til behandles ulikt. Kanskje det samme må gjelde i Forsvaret? NYTTIGE ERFARINGER Det var interessen for idrett og ønsket om noen reale fysiske utfordringer som var den utløsende faktoren for at Camilla Hellern valgte Gymnastikkskolen i Forsvaret. Hun var aktiv i judo- og speidermiljøet, og ble inspirert både av eldre kamerater i dette miljøet og av en eldre bror som snakket om opplevelsene fra tiden i Forsvaret. - En kvinnelig offiser informerte dessuten om Forsvaret på den videregående skolen jeg gikk på, og det tente gnisten ytterligere. Kanskje var det også et lite opprør mot det etablerte kjønnsrollemønsteret og forventningene om en akademisk karriere, ikke minst fordi jeg akkurat da kom fra et studium ved Universitetet hvor flertallet var kvinner. Jeg har aldri angret på at jeg valgte instruktørutdanning i stedet for idrettsutdanning. Det har hatt avgjørende betydning for mine seinere studier og yrkesvalg. Da jeg noen år etter min tid i Forsvaret tok Pedagogisk seminar ved Universitetet, syntes jeg at vi ble hardere drillet på befalskurset enn på Universitetet. Takket være erfaringen fra Forsvaret følte jeg meg ganske trygg både på seminaret og seinere i praksisperioden i videregående skole. Undervisningen av umotiverte rekrutter lærte meg mye både om å undervise og administrere en gruppe mennesker. - Anbefaler du jentene i klassen din å velge en karriere i Forsvaret? - Absolutt. Mange jenter ville ha godt av KFB 1. KVARTAL 06 l 9

10 å være mer i skogen, lære å tåle en trøkk og tåle litt strabaser. Det er viktig at de får god informasjon, ikke minst fra kvinnelige offiserer, slik at de vet hva de går til. Nå når det blir sesjon for kvinner, er det viktig at Forsvaret viser interesse for jentenes egen kompetanse. Det er jo kompetansen man er ute etter! Jeg har selv sparket ut jenter som overhodet ikke hadde noe i Forsvaret å gjøre, sier Camilla Hellern. ULEMPER, HUMOR OG KAMERATSKAP - Hvis du skulle nevne noen ulemper, hva ville du fremheve? - Jeg ble sliten av hele tiden å skulle balansere, ikke for feminin ikke for maskulin, ikke for flink ikke for dårlig. Man er sårbar fordi man hele tiden føler man er en trussel. Det å ha fokuset på seg selv som kvinne er ikke bare morsomt, man blir litt sliten av det også. Kvinnestemmen er også en ulempe! Det samme er ensomheten, man føler seg annerledes, litt rar og utenfor, har andre tanker.. Også fysisk blir man atskilt. Under Nijmegenmarsjen ble jeg forlagt langt unna dem jeg reiste sammen med fra Norge, det kunne føles veldig ensomt! - Men det er all latteren, samhørigheten og alle de positive opplevelsene jeg tross alt vil komme til å huske best fra tiden i Forsvaret. For ikke å snakke om alt jeg lærte om meg selv, og mitt samarbeid med andre under press. Den dagen jeg kjørte ut av hovedporten i leiren for siste gang, var jeg oppriktig lei meg. Og jeg visste hva jeg kom til å savne aller mest: Humoren og kameratskapet. Sitater som sitter Jeg måtte ikke bli sist. Selv om jeg var jente og antakelig løp saktere enn de fleste gutta på kullet, måtte jeg bare ikke bli sist. Jeg kom i mål på Litt under tre minutter bedre enn kravet til kvinner. Jeg var helt gåen, og hadde aldri løpt så fort før. Jeg ble tatt inn som aspirant på befalskurset. Det ble en evig konkurranse hele tiden, i alle sammenhenger. Jeg strevde hardt med å finne logikk i det vi gjorde, både for å motivere rekruttene, men også meg selv, til å se nytten av leksjonene Jeg tenkte en del på identitet og kjønnsroller, og jeg følte meg til tider veldig androgyn i uniform. Tanken på hvordan det er lurt å oppføre seg, surret og gikk i hodet mitt til stadighet. Man måtte tenke før man handlet, men like fullt prøve å være kvinne Jeg erfarte at kvinner i større grad enn menn bidrar til å gi omsorg, få oversikt, gjøre miljøet mindre aggressivt, ha mer empati, tenke mer langsiktig og ha evnen til å gjøre flere ting på en gang. Jeg har følt meg fotfulgt av enkelte høyere befal og kjent at de fysiske grensene mine var nådd lenge før jeg ga meg. Jeg har følt meg pustet i nakken og fulgt med argusøyne faglig, og jeg har måttet stoppe opp og si fra enkelte ganger. Noen har tråkket over en psykisk grense, og det har vært øyeblikk som har vært vanskelige. Men det er heldigvis ikke regelen. Friheten til å handle etter eget hode og hjerte ha vært det mest fremtredende Jeg hadde to flotte år i Marinen og deretter tretten like gode år i Heimevernet, mye fordi jeg lo meg gjennom tjenesten. Ikke at jeg er useriøs og upålitelig i tjenesten, men for meg ble årene overveiende positive og lyst betonte på grunn av min egen innstilling. Humoren hjalp meg gjennom mange vanskelige situasjoner, og jeg var glad for at smilet satt løst på meg, til tross for korreks for dette noen ganger! Jeg skal gå forbi 2. kompani, hvor det står omtrent 250 mann oppstilt. Med en gang jeg ser det, nøler jeg et sekund og lurer på om jeg skal ta en annen vei. ( ) Jeg prøver å late som ingenting i det jeg målbevisst passerer den første troppen.( ) Jeg prøver å ikke ha noe spesielt uttrykk i ansiktet, gå uten å vrikke på rumpa, men heller ikke for maskulint.. Da er det akkurat som om en dirigent har hevet en taktstokk og jeg hører et voldsomt og øredøvende plystrekor til ære for meg. Den velkjente plystringen; nå ikke bare fra en enkelt sjel, men fra et helt kompani. ( ) jeg blir sint, såret, sjenert, irritert og føler meg veldig annerledes enn dem. - Jeg går og går og snur meg ikke. Kvinner gjør Forsvaret mer effektivt. De er mer ambisiøse og jobber mer enn menn, noe som fører til skjerpet konkurranse og høyere nivå (Admiral Torolf Rein) 10 l KFB 1. KVARTAL 06

11 Beredskapsmøte i Oppdal Fylkeskomiteen i Sør-Trøndelag arrangerte beredskapsmøte i sam arbeid med Oppdal kommune 20. oktober. Temaet var å få kartlagt hvilke beredskapsplaner og planer kommunen har, og presentere KFB for kommunen. Ordfører Røtvei informerte om kommunens beredskap og beredskapsplaner. - Kommunen har en jevn befolkningsvekst, noe som kanskje skyldes at de har en bred næringsstruktur, de siste 10 år har det vært vekst innen industrien. Bortsett fra Trondheim har Oppdal den største handelen i Sør-Trøndelag fylke. I tillegg til lokalbefolkningen er hytte eierne nok en ressurs i denne sammenheng. Hyttebyggingen har økt kraftig i Oppdal de senere år. Dette gjør at det stilles større krav til kommunens tjenester og ordføreren enn tidligere. Tjenester må opprettes og de skal være gode og trygge. Dette gjelder også den kommunale beredskapen. I gjennomsnitt bruker den enkelte hytteeier i overkant av 50 døgn på hytta si. MANGE FRITIDSBOLIGER - Oppdal var tidlig ute med en generalplan. I denne type kommune med så mye fritidsboliger, er det viktig å styre arealplanleggingen, understreket Røtvei. Det er også viktig at i den kommunale saksbehandlingen må hele kommuneorganisasjonen tenke beredskap. Kommunen har egen plan for kriseledelse, de har også eget kriseteam som ledes av sognepresten. Kommunen har imidlertid ikke kommunalt beredskapsråd. Ordførerens erfaring er at en kriseledelse ikke bør være for stor, men kunne komme raskt sammen ved behov. Ellers er de vanlige hjelpeorganisasjonene til stede så som Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Disse var til stor nytte ved for eksempel den store flommen i Drivdalen. For en tid tilbake ble det foretatt en beredskapsøvelse. Etter denne fikk ordføreren en del kritikk for manglende informasjon til pressen. Etter denne øvelsen har han opprettet egen mobillinje til lensmannen i kommunen. - Takk for interessant foredrag! Fylkesberedskapsleder Dag Otto Skar og Liv Mjelde på årsmøtet. EKSTRA BEREDSKAP I HØYTIDENE Oppdal kommune har god økonomi. Kommunen har innført eiendomsskatt for en del hytteeiere som er tilknyttet det offentlige vann- og kloakknettet. Kommunen har også utvidet beredskapen i de store høytidene på grunn av den økte befolkningen i for eksempel påsken. Kommunen arbeider for tiden med en plan om å få anlagt en flyplass etter som kommunikasjon er en prioritert oppgave. Dette har vært prøvd tidligere uten å lykkes, en håper imidlertid på et bedre resultat denne gangen. Oppdal har eget E-verk hvor kommunen nå har sikret seg 100 % av aksjene.. Kommunen føler det tryggest å ha full styring over strømsituasjonen til enhver tid. MISTET HV Oppdal har mistet sitt HV-område, det nærmeste er nå Berkåk. Ordføreren føler at beredskapen på grunn av dette er svekket. Kommunen har imidlertid en skytebane til øvelsesbruk. Denne kostet 20 millioner kroner så det er viktig at den blir benyttet. - Fordi Oppdal er en jordbrukskommune, er veterinærdekningen rimelig god, mente ordføreren. Det samme gjelder vannforsyningen. En del av hyttene er koblet til det lokale vann- og kloakknettet. Deltakerne fikk til slutt delt ut den overordnete risiko- og sårbarhetsanalysen for kommunen. Årsmøte Sør-Trøndelag fylkeskomite avholdt årsmøte 31. januar. Årsberetning, regnskap, møte- og arbeidsplan for 2006 og budsjett ble enstemmig godkjent. Nestleder Ingebjørg Nordbakke og revisor Ruth Helgesen ble begge gjenvalgt for to år. Gjester på årsmøtet var fylkesberedskapsleder i Sør-Trøndelag, Dag Otto Skar, og organisasjonssekretær i KFB, Hanne Garder, som begge orienterte om sine arbeidsområder og aktuelle saker fra disse. KFB 1. KVARTAL 06 l 11

12 Vi vet mer enn vi tror - Vi må ikke tenke at vi ikke kan noe. Vi vet mer enn vi tror. Det gjelder å se seg rundt i hverdagen, tenke hverdagsberedskap, ikke krisemaksimere. Hvordan kan vi gjøre hverdagen tryggere? - Vi er selv ansvarlige for oss selv i en krisesituasjon, mener Astrid Sylling, leder av KFBs kommunekomite i Lier kommune utenfor Drammen. - Det kan ta tid før det offentlige hjelpeapparatet kommer til unnsetning. Derfor er det så viktig å være drillet i alminnelig hverdagsberedskap. KUNNSKAP MÅ DRILLES Astrid og familien bor på Øksne gård og bor i et gammelt tømmerhus fra 1880, Vi har avtalt at hvis det brenner, skal familien samles ved flaggstanga, sier Astrid og ektemannen Tore. Samlingsplassen kan så vidt skimtes i bakgrunnen. der vedfyring er hovedoppvarmingskilde. Det har medført ekstra drilling i forholdsregler rundt det å komme seg ut hvis det skulle oppstå brann. - En sommer vi satt i hagen, oppdaget vi vår nesteldste sønn balanserende på en gesims i annen etasje det var skikkelig høyt ned til bakken. Hva slike gymnastiske øvelser skulle være godt for? Jo, han måtte jo sjekke om det var mulig å komme seg fra det ene rommet til det andre i tilfelle det skulle begynne å brenne! For noen år siden deltok ungene for øvrig på et brannslukkingskurs. Bare noen uker eter kurset fikk eldstemann bruk for kunnskapene han ervervet der: Det tok fyr i rista utenfor skolen han gikk på. Tørt høstløv og en sigarettsneip var årsaken. Alle brannslanger var innelåst på grunn av frykt for hærverk, og vaktmesteren som hadde nøkkelen, var ikke til stede. Men gutten fikk revet opp rista og kvalt flammene! IKKE SPESIELT FLINK - Jeg er ikke spesielt flink, innrømmer Astrid. Jeg vet at de som virkelig har beredskapstanken helt i ryggraden gjerne har en bag med det aller nødvendigste stående klar i gangen hvis det skulle bli nødvendig å komme seg ut av huset i en fei. At det er en lur ting å ha, er hevet over enhver tvil. Under evakueringen av beboerne i Lillestrøm for noen år siden, viste det seg at mange ikke hadde fått med seg det aller nødvendigste det være seg tannbørste eller bleier til spedbarn. Men altså hos oss har vi avtalt fast møte ved flaggstanga i tilfelle brann, og jeg har alltid lommelykta stående på sin faste plass på kjøleskapet. I tillegg til to frysere har jeg også, som veldig mange, noe ekstra tørrmat i skapene. De fleste har vel det, men de kommer ikke på å kalle det beredskapslager. Fordi vi har egen brønn, som iblant kan svikte, har vi alltid ekstra ferskvann stående. Men jeg snakker mye om å være beredt, og å tenke sikkerhet, slik at når det oppstår situasjoner, så har man tenkt igjennom saker og ting. Det å ha tenkt igjennom hva som kan oppstå og hvordan en eventuell krisesituasjon kan løses, er veldig viktig. Hele familien skal forresten nå i vår på gratis førstehjelpskurs i regi av Norsk Luftambulanse. Slik beredskapskunnskap kan alle få med seg. Den kan utgjøre den store forskjellen i en gitt situasjon! GARDKJERRING OG BARNEHAGEASSISTENT Lederen av KFBs kommunekomite i Lier er født i Oslo, oppvokst i Valdres med en mor fra Sandefjord og en far fra Flekkefjord, gift med en hedmarking funnet i vannet utenfor Risør - og bosatt i Lier. At den tidligere biologistudenten skulle bli gardkjerring og barnehageassistent var ikke akkurat planen. Men hun stortrives! - Jeg skulle bli marinbiolog. Men så grep skjebnen inn og det på 15 meters dyp. En fin sommerdag drev nemlig flere dykkere fra samme dykkerklubb og dykket i vannet utenfor Risør. Da skjedde det: Under vann og sirklende i dykker draktene over noen fantastiske jettegryter, ble vi sammen, Tore og jeg, ler hun. Siden ble det gårdsdrift på Øksne gård, som 12 l KFB 1. KVARTAL 06

13 ektemannen Tore overtok, og som driver med epler, pærer, plommer - og korn. Og i det siste - noen sauer. Tre staute sønner er kommet til. Godt å ha noen unge, sterke hender til å ta et tak, eller lage middag. Det planlagte yrkesvalget gjør at mor Astrid ikke sjelden kommer hjem fra dagens arbeid til ferdig middag. Mens eldstemann er ferdig utdannet anleggsgartner, planlegger nemlig nestemann å bli kokk. Den yngste går i femte klasse og er opptatt av taekwon do på fritiden. DRØMMER OM Å MALE MER OG SPILLE TORADER Selv har Astrid mindre ledig tid enn hun skulle ønske. Men når hun har en ledig stund, liker hun å bruke hendene i ymse sysler som å male eller være fingerkrea tiv på andre måter. Hun drømmer om å kunne male mer. Hun liker å spille orgel, og et sted i Lier står en torader og venter på henne. - Da jeg fylte 40 år, fikk jeg penger til å kjøpe en torader. Og trekkspillet står der og venter på å bli kjøpt! Det er bare det at tiden ikke helt strekker til for alt jeg har lyst til å gjøre! INGEN JOBB BARE ET NAVN Astrid Sylling kom inn med i KFB- arbeidet i I følge de som vervet meg var vervet som KFB-kontakt ikke noe jobb, det var ingen møter, i det hele tatt et soveverv der man bare trengte et navn på papiret. Man måtte bare ha et navn på en som skulle sitte i beredskapsrådet. Og nav net ble Astrid Sylling, medlem av både Sanitetsforeningen og Norges Bygdekvinnelag. Hun beklager for øvrig sterkt at Sanitetsforeningen ikke lenger er medlem av KFB, og at vi burde holdt oss for gode til å sitte på hver vår tue med samme tema på agendaen. - Fryktelig dumt, sukker hun. - Når det gjelder vervet som KFBkontakt, varte det ikke lenge før jeg ble tent på ideen, ler Astrid med sin karakteristiske hjertelige latter. Astrid Sylling ble ikke bare et navn, nei! Og siden er det blitt mange møter i beredskapsrådet og flere muligheter til å fortelle om KFBs arbeid både der og i andre fora. HELFRELST PÅ LINDERUDSEMINAR Så meldte hun seg på et Linderud seminar. - Da ble jeg for alvor et helfrelst beredskapsmenneske. Det var en stor opplevelse. Det var utrolig spennende og lærerikt å treffe så mange kunnskapsrike mennesker fra ulike ståsteder i samfunnet, se nye innfallsvinkler til problemer og få oversikt over sammenhenger. Siden er det blitt to Linderudseminar til. LIKE BEGEISTRET ER HUN HVER GANG. Linderudseminarene er utrolig lærerike. Hver gang jeg har deltatt, kommer jeg hjem oppglødd og inspirert og med masse nytt påfyll til å drive informasjon om beredskap. KOMMUNEKOMITE ET NYTTIG KONTAKTPUNKT - Er det bruk for kommunekomiteer i dag? - Jeg er fristet til å si: La oss inderlig håpe at det ikke blir bruk for oss noen gang! Jeg skulle vært sjeleglad hvis vi aldri ble oppringt! For vårt vedkommende har vi i hvert fall klart å gjøre oss synlige i kommunen. De ansvarlige vet at vi finnes. De har et kontaktpunkt som de vet fungerer. Det er det som teller. En kommunekomite skal ikke jobbe seg i hjel, det er ikke meningen. Meningen er at systemet skal fungere den dagen det trengs. Den største oppgavene er å informere om at vi finnes, og at vi kan brukes. Denne informasjonen må både spres ut i de lokale lagene av våre medlemsorganisasjoner og til det offentlige. Vi oppdaterer listene våre årlig og sender de oppdaterte listene til beredskapsrådet, ordføreren, sivilforsvaret, lensmannen, Heimevernet og Fylkesberedskapsrådet. BEREDSKAP MER POPULÆRT - Jeg syns det er lettere å snakke om beredskap i dag enn da jeg ble med i Det startet for alvor med problematikken rundt tusenårsskiftet og har siden forsterket seg gjennom terroraksjonen i New York med påfølgende terrorfrykt, tsunamien, katastrofer der tak raser sammen, naturkatastrofer både her landet og verden for øvrig. Folk er mer opptatt av sikkerhet og beredskap enn for ti år siden. Det virker som om dette har gjort at både Forsvaret, Sivilforsvaret og Heimevernet har fått en større og mer positiv plass i folks bevissthet. Og ikke minst for KFB. I Lier har vi alltid hatt et nært og godt forhold til lensmann, sivilforsvar og ordfører de er alltid åpne for oss, stiller opp og er engasjert i det arbeidet vi Mamma Astrid og odelsgutten Knut Håkon. KFB 1. KVARTAL 06 l 13

14 driver. Vi har en ordfører som har fartstid som flyvertinne og fra Røde Kors og som derfor har beredskap og sikkerhet langt fremme i bevisstheten VI KAN MER ENN VI TROR - Vi må ikke tenke at vi ikke kan noe. Vi vet mer enn vi tror, er Astrid Syllings erfaring. - Det gjelder å se seg rundt i hverdagen, tenke hverdagsberedskap, ikke krisemaksimere. Hvordan kan vi gjøre hverdagen tryggere? Da jeg sto på en KFB-stand under Lierdagene for noen år siden, hadde vi en gimmick med at vi knyttet en rød tråd på lillefingeren til alle som kom bortom standen. Vi sa ikke noe om hvorfor vi gjorde det, ikke før etterpå. Nå har jeg glemt hva vi ønsket den røde tråden skulle minne dem om å gjøre når de kom hjem, det kan ha vært noe så enkelt som å skifte batteri i røykvarsleren. Men i alle fall folk gikk rundt med råd tråd på lillefingeren, vi hadde fått markert oss og forhåpentligvis bidratt med nyttig beredskapsinformasjon. Under Barents Rescue-øvelsen i fjor høst ble jeg og fylkes leder Kari Harm avvist med at vi aldri ville komme oss opp til et flyvrak der det sivet giftig gass ut, og der jeg i følge kriseopplegget hadde en datter. Men det gjorde vi jeg syns vi fra KFB gjorde en utrolig flott innsats som markører om jeg skal si det selv! IVRER FOR FINN MEG Til daglig er Astrid Sylling barnehageassistent i Utsikten barnehage, en helt ny barnehage i Lier. KFBs tilbud om kurset Finn meg er noe hun gleder seg til å prøve ut i barnehagen. - Det virker som et flott opplegg. Det jeg har hørt om dette opplegget gjør meg veldig inspirert til å sette i gang. Det virker så bra. Akkurat noe vi har bruk for Det blir neppe noe to-rader-kjøp med det første. Hjemmetjenesten skal hindre branner Eldre over 70 år har nesten fire ganger større risiko for å omkomme i brann enn andre. Samtidig øker den eldre befolkningen kraftig, og de eldre blir boende i sine egne hjem lengre enn før. Et nytt elektronisk undervisningsopplegg skal gi ansatte i hjemmetjenesten opplæring i brannvern, slik at de kan forebygge branner hos hjemmeboende eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. - Brannvernopplæring av ansatte i hjemmetjenesten er et viktig tiltak for å forebygge branner hos hjemmeboende eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og dette oppfordrer vi kommunene til å prioritere, sier avdelingsdirektør Øystein Olsen i Sosial- og helsedirektoratet. Olsen viser til at mer enn 50 prosent av de 67 personene som omkom i brann i løpet av 2005, var over 60 år. - Dette bekrefter at det er nødvendig med et løft både når det gjelder å sikre boliger og opplæring av ansatte som arbeider i andres hjem, sier han. Det elektroniske undervisningsopplegget er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norsk brannvernforening. Undervisningsmate riellet distribueres gratis til alle kommuner i Norge i første halvdel av januar. I 2003 gjennomførte en arbeidsgruppe nedsatt av DSB en undersøkelse om brannsikkerhet i omsorgsboliger. Kartleggingen avdekket at nesten 80 prosent av den undersøkte bygningsmassen hadde lite tilfredsstillende brannsikkerhet. En oppfølging våren 2005 viste at det fremdeles er omsorgsboliger uten tilfredsstillende brannsikkerhet i nesten halvparten av kommunene, til tross for at det er rettet økt fokus mot problemet i kommunene. Det nye undervisningsopplegget inneholder praktiske råd om hvordan hjemmetjenesten kan forebygge branner hos hjemmeboende eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg får ansatte i hjemmetjenesten lære om vanlige brannårsaker, enkel brannteori, rømning, varsling og slokking. Undervisningsopplegget er lagt opp slik at hjemmetjenesten kan gjennomføre opplæringen selv, men det anbefales at man organiserer opplæringen i nært samarbeid med det kommunale brannvesenet. For mer informasjon: l KFB 1. KVARTAL 06

15 KFB-NYTT Sammenslåing av Oslo og Akershus På hovedstyremøtet besluttet på møtet 12. desember å gå inn for at Oslo og Akershus slås sammentil en komité under navnet KFBs fylkeskomite i Oslo og Akershus. Endelig vedtak blir gjort på KFBs årsmøte 31. mars Den nye fylkeskomiteen holdt konstituerende møte i Oslo 5. januar og fikk følgende styre inntil neste årsmøte: LEDER NESTLEDER KASSERER SEKRETÆR Målfrid Kvarteig Åse Marie Pettersen Liv Holst Anne Hauge Pedersen Folk og Forsvar KFBs hovedstyre har foreslått gjenvalg av Gretha Thuen som styremedlem i Folk og Forsvar. Heder til Kari Harm Onsdag 14. desember inviterte Buskerud sivilforsvarsdistrikt til julegløgg i Aronsløkka fjellanlegg. Der ble leder av KFBs fylkeskomite i Buskerud, Kari Harm, tildelt sivilforsvarsdistriktets crest for godt samarabeid i året som var tilbakelagt. I takketalen ga Kari uttrykk for at dette var en takk til hele organisasjonen og at hun var meget takknemmelig for tildelingen. På bildet ser vi leder av Buskerud sivilforsvarsdistrikt, Johan Audestad, og Kari Harm. Foto: Janne W. Bråthen Linderudseminaret 2006 Grunnet stort arbeidspress høsten 2005 ble Linderudseminaret utsatt til våren Det går av stabelen 6. og 7. mars på Krigsskolen, Linderud. Forsvarssjefen har takket ja til å holde foredrag. Det øvrige programmet er i skrivende stund ennå ikke bestemt. Det blir fyldig referat fra Linderudseminaret i neste nummer av KFB-bladet. Regionseminar på bøljan blå Det blir avholdt regionseminar om bord på ferja mellom Oslo og København mars. Seminaret omfatter denne gang fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold. Temaet blir Sikkerhet om bord. Mer detaljert program vil bli sendt til fylkeskomiteene. Årsmøte KFB avholder årsmøte 31. mars med påfølgende landskonferanse 1. april. Hovedstyremøter Det blir hovedstyremøter 1. april og 19. juni. Endring av representanter i hovedstyret Toril Ørseng, Norges Lotteforbund, erstatter Berit Magnussen som vararepresentant i KFBs hovedstyre. Olaug Tveit Pedersen, Redningsselskapet, har overtatt Gerd Marie Jacobsens plass som styremedlem i KFBs hovedstyre. Helena S. Christensen erstatter Hilde Nystad som representant for Nettverk for Kvinnelig Befal. Bare KFB-medlemmer i fylkeskomiteen KFBs hovedstyre foreslår at bare medlemmer av KFB kan utgjøre organisasjonens fylkeskomiteer, enten som enkeltmedlem/ støttemedlem direkte i KFB eller gjennom sin medlemsorganisasjon. Endelig vedtak vil bli gjort på årsmøtet 31. mars. KFB inn i fylkesberedskapsrådet for Oslo og Akershus Konstituert leder for KFBs fylkeskomite i Oslo og Akershus, Målfrid Kvarteig, er oppnevnt som medlem av Fylkesberedskapsrådet i Oslo og Akershus. Nestleder Åse Marie Pettersen er oppnevnt som vara. KFB 1. KVARTAL 06 l 15

16 Det kan ligge en løve Målfrid Bolstad Tegninger: Cathrine Ulrikson - Hvor skal De, frue? Jeg skvetter til. En rad skinnende hvite tenner kommer ut av mørket. De sitter i et fjes som er like mørkt som den afrikanske natta. Det er en vakt med gevær. Jeg peker forskrekket bort på annekset hvor jeg skal tilbringe natten. Det ligger bare meter fra hotellinngangen og skulle normalt ikke være noen større utfordring for en i hvert fall i egne øynes - forholdsvis oppegående kvinne - oppvokst på et småbruk på Vestlandet og dermed vant til atskillig tøffere ting å bakse med enn 20 flate meter mellom to hus, det være seg mørke natta eller ikke. Følge hjem? Ha, ha, det er i hvert fall lenge siden.. - Det kan ligge en løve under treet, frue, sier vakten rolig og retter litt på geværet. Ti sekunder senere takker jeg for eskorten og låser jeg meg inn. - God natt, frue, hilser vakten og går tilbake til sin plass i mørket mellom buskene. Vel inne åpner jeg døren til terrassen. Da hører jeg den: Løven. Den knurrer helt tydelig i buskene nedenfor. Siden en neglefil sannsynligvis vil bli et noe veikt våpen mot villdyret, velger jeg å trekke innendørs. Mens jeg gjør de siste beredskapstiltakene før natten, myggolje på kroppen, myggnettet tett dandert rundt senga og lommelykta på nattbordet, ser og hører jeg en vortesvin familie komme tanende over terrassen min i fullt firsprang. Redde seg den som redde seg kan, tenker de vel. De usynlige vaktene i mørket er ikke ment for dem. Jeg er i Afrika, nærmere bestemt i Queen Elisabeths nasjonalpark i Uganda. Her har vi lagt inn et par hviledager i en to ukers rundreise i Uganda og Kenya. Målet med reisen er å besøke prosjekter som Kvinne- og Familieforbundet, en av KFBs medlemsorganisasjoner, støtter gjennom FOKUS/NORAD. Mitt reisefølge og jeg har skranglet, ristet og humpet i timevis og milevis på veier som får hytteveien i Valdres til å minne om tyske motorveier. (Aldri mer klaging på hytteveien, kors på halsen og ti kniver i hjertet). Burde nyrebelte kanskje stått på listen over må ha-beredskapsting for reisen? En slik reise starter ikke på Gardermoen, slik mange kanskje tror. Den starter med et febrilsk og til slutt forgjeves forsøk på å finne helsekortet mitt. Jeg kan så tydelig se det for meg, grått og litt skrukkete, med gamle helsesøster Livs nydelige skjønnskrift utenpå, og BBCvaksinen prydelig notert sammen med ufattelig mange pirquetprøver fra en for lengst forsvunnet tid. Men hvor har jeg arkivert det? Under H for helse, A for attest eller S for sykdom? Eller kanskje V for vaksine? Tja. Min mangel på konsekvente arkiveringsrutiner velkjent for resten av familien, men vanligvis velfungerende for meg, kombinert med mange flyttinger gjennom et langt liv - tvinger meg til kommunens vaksinasjonskontor der jeg blir fylt med vaksiner mot det meste som kan fly, krype, gå eller på andre måter trenge seg inn i kroppens indre organer, samt resept på malariatabletter, med tilhørende inngående kunnskap om moskitoens liv og levemåte. Ingen skal komme og si at ikke helsesøster tar sin informasjons oppgave alvorlig! Beriket med informasjon og atskillig fattigere på kontanter kan koffertpakkingen endelig starte. Afrika, here I come! Lommelykten fra KFB er på plass, våtservietter, solkrem, solhatt, et par vannflasker, plaster, malariatablettene.. Jeg planlegger og pakker det beste jeg kan mens den ene dramatiske historien etter den andre, om solstikk og magesjau, tyverier og ran, serveres via elektronisk post og telefon. Man kan 16 l KFB 1. KVARTAL 06

17 under treet tydeligvis ikke være forutseende og forsiktig nok! For en vimse der beredskap (skam deg, skam deg) stort sett dreier seg om å finne broddene før issvullene blir for høye og påse at brannvarsleren blinker som den skal, blir dagene under Afrikas himmel en ny øvelse. En personlig beredskapsøvelse, så å si. Etter 14 dagers øvelse er vimsa blitt en beredskapsfrik og helsefrik av de helt store: Det starter om morgenen da gjelder det å huske malariatablettene. Siden vimser generelt er dårlige på systemer, blir reisefølget enige om å minne hverandre på det. Det viser seg da at vimsa ikke er alene om å være vimsete. Felles skjebne er en trøst, tenker vi, og starter morgenen med: Har du husket malariatablettene? Dernest: Hva er trygt å spise? Er eggene gjennomstek/gjennomkokt? Er det trygt å spise salaten? Har alle vann nok med seg til turen? Skal vi ta med oss litt reserve proviant? Alle har solkrem og solhatt? Avstandene er lange, det blir mange forsinkelser, oppsatte lunsjpauser forsvinner i det blå og spisestedene blir av vårt lokalkjente reisefølge stadig karakterisert som rottehull. Another rathole fnyser hun hver gang vi stopper i håp om å få noe nytt i magen og tømme den for noe annet. Toalettene er heller ikke delikate, flislagte saker slik vi kan beundre i boligbladene her hjemme. Takk til antiseptiske servietter! Den dagen jeg forbytter de antiseptiske serviettene med Samarin, og i halvmørket prøver å vaske meg med mageregulerende middet, blir en skjellsettende opplevelse sett fra et hygieniskog hudpleieteknisk synspunkt. Vi vasker hender og vasker hender og vasker hender, vi spiser bananer og bananer og bananer siden de har skall og dessuten metter noe, vi passerer utallige plakater med informasjon om aidssmittefaren det er tydelig at myndighetene tar denne oppgaven alvorlig vi tenker rent vann, rent vann, rent vann. Solen steker, det er varmt i bilen og frykten for å gå tom for rent vann er alltid til stede. Vi besøker små landsbyer langt ute på landet, kvinnegrupper som har satt i gang ulike tiltak for å bedre livet for seg og sine, skoler og organisasjoner. Behovene er mange fra rent vann til opplæring i juridiske rettigheter. Vi lytter og lærer. Om kvelden er det på med myggolje, krype inn under myggnettingen og forsikre seg om at lommelykta ligger på nattbordet. Det er tidlig opp om morgenen, det er tryggest å kjøre om dagen, etter mørkets frembrudd er det mindre hyggelig. Veistandarden er som en dårlig gårdsvei i vårløsninga, veisperringene mange, spikermattene skremmende. Noe hvilehjem er den ikke, den vesle minibussen som vår sjåfør Hemington, trakterer som om han var blitt født med bussen på bena. Penger, pass og dokumenter holdes trygt bevart. Sikkerhet, sikkerhet, trygghet, trygghet. Og der der ligger lommelykta! Og der en liten ekstra tørr brødskive i bunnen av veska, myggoljen, serviettene, vannflaska, solkremen.. Herrejeremias så mye å tenke på! Men så går da også allting bra. Mange opplevelser rikere og med en setning fra barndommens bibelhistorietime sildrende gjennom hodet - alt du gjør mot en av mine små, gjør du mot meg vender vi tilbake til eget, garantert myggfritt område. Jeg skrur på springen og drikker rett fra strålen. Endelig hjemme! Om natta våkner jeg og kaver rundt etter myggnettet før jeg konstaterer at myggnett er et tilbakelagt stadium og at jeg nå ligger under to dundyner med tykke ullsokker på beina. En beredskapsfrik er født: Nå gjelder det å gardere seg mot en eventuell norsk forkjølelse. KFB 1. KVARTAL 06 l 17

18 - Å tenke sikkerhet og beredskap faller naturlig - Som bønder har vi alltid vært opptatt av sikkerhet og beredskap. Derfor sa Bodil Løge Wiig ja til vervet som ny fylkesleder for KFBs fylkeskomite i Rogaland. Gjennom ektefellens jobb ved Universitetet i Stavanger, det eneste universitetet i Nord-Europa med egen utdannelse innen sikkerhet og beredskap, og med en datter som tar doktorgrad innen dette feltet, har det vært naturlig for meg å være opptatt av dette temaet, sier Bodil. VANT TIL VERV Vervet som fylkesleder føyer seg inn i en lang rekke tillitsverv innen det offentlige, landbruk og andre ulike organisasjoner, samt privat næringsliv. Hun har vært formann i det lokale bygdekvinnelaget og også hatt verv på fylkesplan. I sin tid ledet hun skatteutvalget i Norges Bondelag og har ti års fartstid som styremedlem i Stavanger Aftenblad. Noen tillitsverv har hun beholdt. For tiden er hun skjønnsmann i herreds- og lagmannsretten, organisator for en gruppe aktive kvinnelige bønder, kalt Ku-jentene, og er Norges Bygdekvinnelags representant i Trygderetten. Og nå altså: Nyvalgt leder av KFBs fylkeskomite i Rogaland. Bodil har utdannelse fra økonomisk gymnas og har blant annet jobbet som seniorsekretær ved det britiske konsulatet, vært sjefssekretær og privatsekretær i en større bedrift i Bergen og ved det belgiske konsulatet. VERTINNE OG BONDE Til daglig finner du henne på Wiig-garden som ligger på Orre, omtrent en halvtimes kjøring fra Stavanger - i et av Norges mest aktive jordbruksområder. Wiig-garden består av to bolighus, der det eldste er satt i stand til å ta mot gjester i. Det er et stort og staselig hus med tre stuer på rekke og rad med utsikt over Nordsjøen. Du blir garantert tatt vennlig i mot av Bodil, som opprinnelig er Stavangerjente. På Wiig-garden tar hun i mot bedrifter, offentlige etater, lag og organisasjoner som vil holde møter, eller bruke det som et hyggelig sted å være i forbindelse med kundebesøk eller teambuilding. Et sted for blå-turer, turister, sosiale sammenkomster og andre arrangementer der man ønsker en spesiell atmosfære, reklamerer Bodil. - Jeg startet forsiktig for et år siden med å ta imot gjester på Wiig-garden. Det har vært kjekt! sier en blid Bodil, som i tillegg til det daglige praktiske arbeidet på garden, også har hovedansvaret for økonomien. Huset på Wiig-garden er 110 år og ble bygget om på 1950-tallet til den stilen det har i dag. Klepp kommune har beskrevet huset som verneverdig, og det inneholder mange kulturhistoriske møbler og klenodier. Garden ligger i et spesielt klyngetun og har vært i familiens eie i flere hundre år. Fra 1. januar i år sluttet Bodil og Tore med melkeproduksjon. De skal imidlertid fortsette å produsere grønnsaker, gras og korn. Neste generasjon ønsker å overta garden når den tid kommer, men vil ikke drive med melkeproduksjon. KULINARISKE GODBITER Når det gjelder maten som Bodil serverer, skal den lages av lokale råvarer når de er tilgjengelige. - Vi samarbeider med Jærgarden på Kvalbein, som lager mat etter min anvisning og behov når det er mange gjester skal serveres, eller når kundene har spesielle ønsker. Når verste hungeren er stillet, trår Bodil trår ofte til med sin spesialitet på dessertfronten: 18 l KFB 1. KVARTAL 06 Nyvalgt leder i KFBs fylkeskomite i Rogaland, Bodil Løge Wiig fra Rogaland Bygdekvinnelag.

19 FRITT NORGE MED NATOS LEGAT Fritt Norge Med NATOs legat skal dele ut TO STIPENDIER FOR 2006 Bodil i hjemlige omgivelser i en av stuene på Wiig-garden som kommunen anser som verneverdig. Hjemmelaget sitronfromasj, pyntet med bringebær og med hjemmelaget kransekake til. Kaffen serveres i eksklusive, forskjellige mokka kopper. At bordene er vakkert pyntet for enhver anledning, stiller vi oss ikke tvilende til. VIL SETTE KFB PÅ KARTET - Å tenke beredskap og sikkerhet i hverdagen har vært naturlig for meg som bonde. Så da organisasjonen søkte en lokal KFB-representant, meldte jeg meg frivillig. Deretter ble jeg også Rogaland Bygdekvinnelags representant i KFB-styret i Rogaland og altså nå, leder av dette styret. Rogaland er et beredskapsfylke. Utviklingen de siste årene, ikke minst innen alt som har med oljeproduksjon å gjøre, har gjort at sikkerhet og beredskap er kommet høyt opp på dagsorden, både på arbeidsplasser og i privat sammenheng. Mange bedrifter har sikkerhet på agendaen og har fokus på sikkerhet for sine ansatte i det daglige. SPENNENDE ÅRSPROGRAM - Målet er at vi i løpet av året skal få til flere interessante samlinger som medlemmene i KFBs medlemsorganisasjoner her i Rogaland får lyst å være med på. Vi starter friskt med en stor sikkerhets- og beredskapskonferanse i mars. Den vil foregå i auditoriet i Statens hus, og vi har fått veisjefen i Rogaland, fylkesmann Tora Aasland og HV-sjefen oberst Rolf C. Wold til å komme og holde foredrag. - Er det ikke flott! Alle sjefene kommer! stråler en glad fylkesleder. - Bilkjøring i tunneler blir ett tema, offentlig beredskap og privat risiko et annet. Det nye heime vernet skal deltakerne også få vite mer om. Til høsten vil det bli besøk ved Hovedredningsentralen på Sola for et begrenset antall deltakere. Stipendiet kan søkes av menn og kvinner under tretti år, et stipend for menn og et stipend for kvinner, med interesse for forsvars- og sikkerhetspolitikk. Stipendiet skal brukes til studium av NATO og det norske Forsvarets betydning for fred og frihet, eller andre vitale sikkerhetspolitiske spørsmål av betydning for Europa og Norge. HVERT STIPENDIUM ER PÅ KR ,-. DIPLOM FØLGER STIPENDIet. Etter bruken av stipendiet forutsettes det at stipendiatene fremlegger en skriftlig analyse eller omfattende rapport. Hvis et eller flere av disse arbeidene er spesielt interessante, kan det bli aktuelt å gjennomføre et seminar over temaet. Det vil også være aktuelt å gjengi rapportene i relevante publikasjoner. Kr 8 000,- utbetales stipendiatene ved tildelingen. De resterende kr 2 000,- blir utbetalt etter at en skriftlig analyse/rapport er levert. SØKNAD OM STIPENDIET SKAL INNEHOLDE: Navn, alder, bosted, yrke, eventuelle organisasjonstilknytn inger, en redegjørelse for hvorfor en søker stipendiet, bruken av det og tema for sluttrapporten. SØKNAD SENDES: Fritt Norge Med NATOs legat c/o Norges Forsvarsforening Postboks 5235, Majorstuen, 0303 OSLO SØKNADSFRIST ER 15 MARS For ytterligere opplysninger: Ring Norges Forsvarsforening, telefon Utdelingen av stipendiet vil bli foretatt mandag 8. mai KFB 1. KVARTAL 06 l 19

20 Nye l bøker EIGA FANGEBOK FRÅ OTTOSEN Kristian Ottosen har skrive ei rekkje bøker om konsen trasjonsleirane, verk som det knapt fins maken til nokon stad i verda. Først då han vart 85 år, kom hans eiga krigssoge. Han hadde eigentleg ikkje tenkt å skrive denne soga, men let seg overtale av Wilhelm Nygaard, og takk for det. Det er ein verdig sluttstein i eit stort forfattarverk. Kristian Ottosen kom allreie som gymnasiast med i etterretningstenesta. Han vart arrestert og spela galen for å kome på sjukehus og så røme. Han vart mishandla grovt, men greidde å halde tett om dei andre i gruppa. Han kom ikkje på sjukehus, men på Grini, og vidare til ei rekkje fangeleirar i Tyskland, Sachsenhausen, Natzweiler, Dartmergen, Vaihingen m.fl. I tre år sat han i dei ymse leirane og kom heim med dei kvite bussane i Boka gjer eit sterkt inntrykk. Han er nøktern i framstillinga si, lågmælt kan ein seie, og får fram både det vonde og det gode. Brutaliteten i fangeleirane var stor. Ottosen skriv om det, men han skriv også om samhaldet mellom fangane. Det er rørande å lese om korleis medfangar tok vare på den nattblinde Arnulf Øverland, slik at han ikkje virra seg bort i det elektriske gjerdet. Julaftan 1943 las Øverland sitt nyskrivne dikt Jul i Sachsenhausen. Allereie etter dei første linene var kontakten mellom diktaren og hans publikum etablert, skriv Ottosen. Han fortel om fangekameratar, dei som er yngre enn han, og personar som Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli. Vi har fått eit ordskifte om at i eit framlegg til ny læreplan går ein inn for at verdskrigen skal ut av obligatorisk historiepensum. Rart i denne samanheng å lese slutt linene i Ottosen si bok, der han understrekar kor viktig det er at minnet om dei tragiske hendingane som den andre verdskrigen førde til, vert haldne levande. Så sant, så sant. Alle, ikkje minst dei unge, burde lese Ottosen sine bøker. Kristian Ottosen: Motstand, fangenskap og frihet Erindringer Aschehoug forlag FANGE I KINA Mange minnest sikkert Tore på sporet sitt program om Anwei Jensen, som vart fødd i Kina av norske misjonærar under 2. verdskrigen. Ho var berre eit halvt år gamal då faren vart skoten av japanarane. Mora og den vesle jenta vart sett i japansk fangenskap i fangeleiren Weihsien. Der måtte dei vere til august I 1946 var dei trygt attende i Noreg. Anwei var då seks år gamal, og det var ikkje lett å bearbeide dei traumatiske minna frå den japanske fangeleiren, den tapte barndomen. Tore på sporet fekk høyre om Anwei Jensen, som ho heiter i dag, og ville gjerne lage eit fjernsynsprogram. I 1997 reiste han og Anwei til Kina, der ho opplevde fangeleiren, og fekk oppspora opp faren si grav. No er det blitt bok, og ei mykje lesverdig slik. Ho byrjar med å fortelje om foreldra Gerhard og Inger Danielsen som reiste til Kina som misjonærar, han først, sidan ho. I 1940 vart Anwei fødd. Dei var på reise til ein ny arbeidsplass då faren vart skoten av japanske soldatar, eller som ho skriv, røvarar. Då japanarane gjekk til åtak på Pearl Harboar, vart alle utlendingar sett på som fiendar. Mor og dotter vart internert, og i mars april 1943 kom dei til Weihsien. Anwei minnes ein god del frå åra i leiren og fortel mykje om det i boka, mykje vondt, men også positive opplevingar. Via Hong Kong og England kom dei til Noreg og Grimstad, der besteforeldra budde. Det var ei sterk oppleving for Anwei å kome attende til Kina, til fangeleiren og til faren si grav. Ho fann rett nok ikkje grava. Men ei gamal kinesisk kvinne kunne peike på det ho var sikker på var gravplassen i si tid. Det har alltid vore noko i livet hennar som vanta. Etter Kinaturen kjende ho seg som eit heilt menneske. Buketten med dei turka blomane ho hadde med for å leggja på faren si grav, gav ho til den kinesiske kvinna. Med seg heim tok ho ein kvist av ein sypress som også stod der i No heng den på stoveveggen. Siste del i puslespelet har falle på plass. Anwei Jensen: Med mor Fange i Kina Fra konsentrasjonsleiren Weihsien. Lunde forlag KVIFOR OPPLEVDE VI KRIGEN SÅ ULIKT? For alle som er interessert i okkupasjonsåra vil boka Der veien skiltes, med undertittelen Hvorfor opplevde vi krigen så ulikt, vere av stor interesse. Boka har tre forfattarar. Ole Kristian Grimnes gir ei samla vurdering av okkupasjonsåra og dei vegval ein stod ovanfor. Anders Christian Gogstad tek for seg ei rekkje sider ved einskildgrupper under krigen, både på alliert og tysk side. Kjartan Rødland har redigert og gjeve att ca 25 timelange videointervju, der han tek sikte på å kaste lys over dei personlege vala einskildmenneske måtte ta. For dei som har lese mykje av vår okkupasjonshistorie vil mykje av det som Grimnes og Gogstad skriv vere kjent. Difor vil kan hende intervjua være det mest interessante. For denne lesarane er ein del av intervjuobjekta kjende frå før, andre ikkje. Av dei vi møter er mellom anna motstandskvinnene Eva Kløvstad og Klara Nybø. Det er også intervju med kvinner som var på den andre sida frontsøstre, kvinner som 20 l KFB 1. KVARTAL 06

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Brannvernkonferansen 2014

Brannvernkonferansen 2014 Norsk brannvernforening Brannvernkonferansen 2014 Fornebu 12. 13. mai Har myndighetene gjort nok for å sikre verneverdig bebyggelse? Sjefingeniør Terje Olav Austerheim, DSB 1 Uerstattelig nasjonal kulturverdi

Detaljer

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen

Sammen for alltid. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Sammen for alltid Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om at Mimo gjør det slutt med meg fordi jeg er dikter LÆREREN ER FORELSKET i mamma! Kan man tenke seg noe verre? NEI! Altså, foreldrene

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer