EIKEN SKEIE mulighetstudie foreløpig

Transkript

1 EIKEN SKEIE mulighetstudie foreløpig

2 1 LESNING Lesningen består av tre elementer; kartlegging av flater, kartlegging av funksjoner og en skissering av det som kan være aktuelle behov for innbyggere og besøkende. VANN, SKOG, ÅKER Stedets identitet er tett knyttet til de tre naturgitte elementene som er mest fremtredende; vannet, de skogkledde fjellskråningene rundt og den smale stipen fruktbar jord langs vannet. Tettstedets bebyggelse ligger hovedsaklig på denne stripen og opplevelsen av stedet er at det er et sted mellom fjell og vann. På de følgende sider er det en kartlegging av flaten til de tre elementene vann, skog og åker. Kartleggingen forteller om tettstedets ressurser og kvaliteter. FUNKSJONER Hvordan stedet oppleves av innbyggere og besøkende er knyttet til de funksjoner og attraksjoner stedet har. Vi har konsentrert oss om funskjoner knyttet til tettstedet. Kartleggingen av funksjoner og attraksjoner peker ut tyngdepunktene i tettstedet. AKTIVITETER Videre har vi forsøkt å sirkle inn tema i folks hverdagsliv, innbyggere og besøkende som kan være emne for planlegging. Det er en form for kartlegging som skisserer behov og peker mot program som kan svare på disse.

3 BLÅTT Lygnevannet utgjør en stor blå flate som er godt synlig fra rundt om i tettstedet. Det er en visuell referanse som bidrar til stedsidentiteten. Vannet er et aktivum gjennom sitt brukspotensiale. Kombinasjonen av god badetemperatur om sommeren og is om vinteren åpner for rike bruksmuligheter. En innsjø av denne størrelsen er sjelden kvalitet med et stort potensiale. Eksempeler på dette kan være innsjøene i innlands Europa som har gitt byer og tettsteder deres identitet som turistmål. VANN

4 KUPERT Tettstedet er omkranset av skog. Den strekker seg helt ned til bebyggelsen, noen steder på tvers av denne og helt ned til vannet. Skogen er levende og en dynamisk størrelse fordi den drives der felt snauhogges. Skogen kler fjellene rundt tettstedet. Opplevelsen av fjellenes romlighet er tett knyttet til skogens tekstur. Skogens romlighet og struktur bidrar til den stedlige identitet. Den definerer overgangen og er selv del av de enorme friområdene som omgir tettstedet. SKOG

5 DYRKET Det tredje naturgitte elementet er den smale stripen fruktbar jord som ligger mellom vann og de skogkledde fjellsidene. Størstedelen av dette arealet er åker som dyrkes med ulike formål. På denne stripen er også tettstedets bebyggelse, veier og utfoldelsesrom. Det er et begrenset areal, under begynnende press. Det ligger en utfordring i å beholde arealet som en jordbruksressurs dersom tettstedet opplever stor aktivitets- og befolkningsvekst. ÅKER

6 KVINESDAL 42 TYNGDEPUNKT: EIKEN SKULE/BEDEHUS STEINKORSA EIKEN TYNGDEPUNKT: KYRKJEODDEN LYGNE TYNGDEPUNKT: FERIESENTERET SKEIE UTSIKT TYNGDEPUNKT: INDUSTRI/NÆRING EVJE/KRISTIANSAND HEDDAN GÅRD 43 FLEKKEFJORD/STAVANGER STEDET Vannet er et romlig definerende element i tettstedet. Denne delen at stedets funksjoner ligger hovedsaklig på landstripen på vannets østside, med tyngdepunkt i bebyggelsen rundt Eiken og Skeie. TINGVATN Det er fire tyngdepunkt som peker seg ut: Eiken skole, Kyrkjeodden, Feriesenteret og Skeie. Innholdet er tildels ulikt, med innslag av arbeidsplasser og servicefunksjoner flere steder. MYDLAND GÅRD ATTRAKSJONER BIRKELAND/KRISTIANSAND

7 42 Eiken bedehus Eiken skole, barnehage og bibliotek naturlig klatrevegg idrettsplass Eiken kirke Badestrand Eikås hytter og hus Askeladdsenteret Eiken hytter Steis næringshage Speiderplass nedlagt barnehage Eiken feriesenter Regulert for næring helt ned til vannet Badestrand 751 Coop Prix Frisør/solarium/bakeri/gaver MØTESTEDER De fire tyngdepunktene er også tettstedets viktigste møtesteder. - Eiken skole; skole, barnehage og bibliotek, lekeområde og idrettsplass. - Kyrkjeodden; Kirken, offentlig strand, næring og servicefunksjoner. - Feriesenteret; hotell og bevertning, speiderplass og strand. - Skeie; Dagligvare, bensin, service, bedehus, industri, riding, rehabiliteringssenteret, friområde med tursti og strender. På grunn av begrenset arealtilgang og stort fortettingspotensiale er det sannsynlig at fremtidig utvikling og vekst vil skje i disse tyngdepunktsområdene. Badestrand Tursti m/utvidelsesmuligheter Riding Sørlandets rehabiliteringssenter Bunnpris/Esso Eiken mekaniske verft Bedehus STEDETS FUNKSJONER Ungdomshus

8 SKOLE HJEM SOSIAL ARENA MENNESKER OG AKTIVITETER Til nå er det gjort en kartlegging av de naturgitte forutsetninger og kvaliteter, samt av stedets funksjoner og attraksjoner. Disse må ses i sammenheng med det som er behov blant innbyggerne. Vi har derfor skissert behovene til 4 ulike brukere av tettstedet. Til hjelp har vi hatt rapporten Langs Lygne, kommunens planprogram, vår egen observasjon av tettstedet og møte med folk i bygda. Arne (10 år) bor i det nye boligområdet i Osevika. Han går på Eiken Skule, og spiller fotball i Eiken IL. Når han har fri liker han å sykle, gjerne for å kjøpe en is på Skeie. Han skulle gjerne hatt noen flere ting å gjøre med venner, og en sikrere sykkelsti. ADSPREDELSE FERDSEL Det er kun skisser - som kan videreutvikles. PROGRAMBEHOV - Sykkelsti - Opprydding av strendene, og steder hvor det kunne vært strender - Utbedring av eksisterende lekeplasser o.l. - Kiosk/wc ved Kyrkjeodden - Gratis aktiviteter, som f.eks. bmx-bane, volleyballbane og stupetårn - Opprusting av speiderhuset ved Feriesenteret - Større område for snøscooterkjøring - Et sted å være - en sosial arena(for begge kjønn) - Gode turmuligheter *Basert på rapporten langs Lygne laget av Vest-Agder fylkeskommune BARN

9 ARBEID HJEM SOSIAL ARENA FRITID Ola(55) bor langs med veien ved Skobekken, og han jobber på Eiken mekaniske verft. Han er aktiv på bedehuset, og er en god skytter. Ola er enslig, og skulle ønske det var noen flere sosiale arenaer i bygda hvor han kunne møte en dame. Flere snøscooterløyper står også på ønskelisten. PROGRAMBEHOV - Flere sosiale arenaer/uformelle møtesteder - Et bredere friluftstilbud - Arbeidsplasser for kvinner - Fritidsaktiviteter for kvinner - Bredere tilbud innen motorsport - En god, opparbeidet gangsti langs Lygne - Lokaler for feiring av store begivenheter - Festivaler o.l. som drar folk til bygda VOKSNE

10 FERDSEL HJEM MIDDAG ÅNDELIG FØDE Olga(78) bor på Vatne. Hun kjører ikke bil, og må derfor gå med rullatoren langs veien når hun skal i kirken, på søndagsbuffet på Feriesenteret eller se om det er noen kjente ved Coopen. Hun skulle ønske det var en bedre gangsti, og at flere folk oppholdt seg på torget ved Coopen. SOSIAL ARENA PROGRAMBEHOV - Offentlige steder hvor mange møtes - Velfungerende gangsti - Aktiviteter for eldre - Lokaler til abeidsstue/eldretreff - God belysning langs vei og gangsti - Tilgjengelighet for alle på badeplassene - Kiosk på Kyrkjeodden - Konditori PENSJONISTER

11 STRANDLIV KANOUTLEIE HYTTE Marit(43) har hytte ute på Digreneset. Ungene liker seg godt her på sommeren når de kan bade, men de skulle gjerne hatt litt flere aktiviteter for både vinter og sommer. Nå drar de ofte på utflukter utenfor kommunen. PROGRAMBEHOV - Kanoutleie - Sykkelutleie - Arrangerte rideturer - Akebakker - Gode turstier og skiløyper - Scooterløyper - Godt dagligvaretilbud - Lekeplasser TURISTER

12 2 SCENARIER PLANLEGGING Planer lages for å håndetere en forventet utvikling. Det planlegges som oftest for en endring, men det kan også være det motsatte, dvs bevaring. Når kommunen lager planer er det for å styre innbyggere og utbyggeres handlinger. Det kan være å legge til rette for eller stimulere til ny aktivitet som er ønskelig - eller begrense utfoldelsen av det en anser som negativt. For å kunne planlegge er det nødvendig å definere hva som skal være mål man ønsker å oppnå med planene. Et viktig element er å vurdere hvordan målene kan oppnås. Derfor kan det være nyttig å undersøke mulige strategier parallelt med defineringen av mål. Når kommunen nå skal lage ny kommunedelplan for Eiken og Skeie handler målene om å sikre kvaliteter for de som bor her og åpne muligheter for næringsutvikling. HVA OM...? Å definere mål handler om å se for seg en mulig fremtid. Vi har forsøkt å se flere ulike mulige fremtider; scenarier. Hensikten er å undersøke tettstedets muligheter, vurdere disse i forhold til stedets ambisjoner og på den måten få et grunnlag for å definere mål og midler i planleggingen. Scenariene er en profilering der stedets kvaliteter og funksjoner, eksisterende og latente, er dyrket hver for seg i ulike profiler. Scenariene diskuteres i forhold til - drivere; hvorfor og hva som skal til - aktiviteter; hva scenariet innebærer - programpotensiale; hvilke fysiske tiltak som kan bli konsekvens av scenariet

13 SNØSCOOTERLØYPER/ARENA RALLY LYGNA RUNDT DRIVERE Det er en er generell motorinteresse i tettstedet, kanskje over gjennomsnittet, spesielt for snøscootere og 4-hjulinger. Interessen kan utnyttes som en ressurs; tettstedet profileres som motorbygda der det er action sommer og vinter, i fjell, langs vei og på vann. PIT-STOP FIRHJULING- LØYPER AKTIVITETER a) Snøscooter: Det årlige arrangementet Hekkfjell Nuts kan utvides med flere samlinger og mesterskap. Dette kan i sin tur tiltrekke seg relaterte motorbaserte vintersport aktiviteter (iscross, skogsveirally osv) VANNSCOOTER MOTORCROSSBANE b) Vannscooter: I sommerhalvåret kan arrangementene bygges rundt vannscooteraktivitet med løp og løyper på Lygna. c)motorsport: Også bilsport hører inn i konseptet. Det kan arrangeres billøp a la monte carlo rundt vannet, der alle veier til stenges og hele bygda er tilskuere, sammen med en god del tilreisende. Motorcross kan arrangeres på skogsveiene eller på egne crossbaner. Det kan bygges go-cartbane eller trailbane for sykkel. PIT-STOP GOCARTBANE PROGRAMPOTENSIALE - Baner og løyper, faste og temporære arenaer - Base camp; møtested, visning og informasjon - Matserveing - Turistfasiliteter og overnatting - Pit stops; verksted og mekking - Elektronisk spillarena; motor - Evt tribuner langs vann og i fjell TYNGDEPUNKT FOR UTVIKLING PIT-STOP BILRACE PÅ IS MOTORBYGDA

14 AKEBAKKER DRIVERE Tettstedet har en fantastisk stor naturtilgang, med flotte fjell og et vakkert stort vann. Mulighetene er mange for rekreasjon og idrett både sommer og vinter. Det finnes planer for en laksetrapp som skal gi laks i Lygna, og det arbeides med å redusere småfiskbestanden slik at det blir et bedre fiske. BADEANLEGG KLATRING RIDING AKTIVITETER a) Laksetrappen gir laks i Lygne og økt fiskerinteresse som kan utnyttes til arrangement; fiskekonkurranse, fluekastmesterskap og samlinger. (Norges Castingforbund; castingforbundet.no/ og Norsk Fluefiskerforening; fluefiske.net) FISKE SVØMMING BADESTRAND RIDING b) Riding er en aktivitet med økende interesse, spesielt å ri tur i natur. Eksisterende ridesenter kan utvikle sine aktiviteter gjennom økt satsing; leir, kurs, stall, stevner, turer, konkurranser og mesterskap c) Lokale behov som kan vokse på seg I rapporten Langs Lygne kommer det frem ønsker om baner for bmx og sykkelcross. Ved å etablere disse og videre dyrke arenaer for klatring og buldring, kanskje en liten skatepark, legge til rette for stuping etableres det attraksjoner for sommerhalvåret. Med skøytearena og akebakke er det et utgangspunkt for vinterhalvåret. Sammen danner disse kvaliteter som styrker bosettingen og som også kan tiltrekke seg turisme, som del av eller egne mål. NY TYPE CAMPING BADESTRAND PADLING SKØYTEBANE BADESTRAND TYNGDEPUNKT FOR UTVIKLING BMX-BANE d) Vannaktivitet Padling: Forholdene ligger tilrette for kano og kajakk (Norges padleforbund; roing (Norges Roforbund; og det bør undersøkes nærmere om det også er mulig med rafting. STUPING RIDING BADESTRAND SKATEPARK e) Base camp for (med tilrettelegging av aktiviteter): - Langrenn - Skitrekk - Skogsturer; fugler og sopp (?) - Jakt FRIOMRÅDE FISKE PROGRAMPOTENSIALE - Fiskeplasser, ridesenter, div aktivitetsflater og arenar - Matservering og after-fiske uteliv - Overnatting (hytter og hotell) - Utstyrsbutikker - Kopling tog + buss; Snartemo er stasjon på det nasjonale nettet. Den har 7-8 daglige anløp, i hver retning. FISKE BADESTRAND FRILUFTSBYGDA

15 DRIVERE En videreutvikling av de to eksisterende virksomhetene; Sørlandets rehabiliteringssenter ( og Askeladdensenteret ( askeladdsenter.no/) - enten ved at de øker sitt aktivitetsvolum eller ved knoppskyting. TERAPI I det siste ligger en mulighet for utvikling av næringsklynge som svarer på økende behov i samfunnet; både fysisk og mental helse, samt den store eldrebølgen. AKTIVITETER a) Rehabilitering og terapi; potensiale I tillegg til pasientbehandlingens mange vekstmuligheter ligger det muligheter til å utvikle parallelle aktiviteter innen teambuilding og organisasjonsutvikling, som også er en vekstnæring. Aktivitetene kan brandes gjennom egen tematisk festival eller konferanse; Love Camp eller Ona Fyr TYNGDEPUNKT FOR UTVIKLING TEAMBUILDING HELSEHOTELL b) Helse og velvære; økende interesse Stadig flere bruker mer tid og penger på å holde seg i form. Fasiliteter hvor trening og fitness kan intensivt dyrkes i kortere eller lengre opphold (intervaller med repetisjon) kan være attraktivt. Det kan danne grunnlag for etablering av eget spa og kurbad. c) Eldre som bølge; småkommune-utfordring De eldre blir stadig eldre. Å bygge opp et apparat for å håndtere eldrebølgen er en stor utfordring for både små og større kommuner. Tettstedet kunne satse på å bli gamlebyen med sentre som rommer boliger, helse- og servicetilbud, spesialakompetanse og trening. De eldre kunne bli en ressurs, for hverandre og andre, gjennom et senioruniversitet med fokus på tradisjoner og håndverk. Dette kunne i sin tur danne grunnlag for såvel senior- som vanlig turisme. PROGRAMPOPTENSIALE - Vekst i eksisterende virksomheter og etablering av nye - Sosiale møteplasser - Tur og treningsfasiliteter - Helsehotell - Restaurant - Badeanlegg ved Lygne - Overnatting for pårørende og besøkende - Butikker, kafe - Kopling tog + buss SVØMMING YOGA KURBAD VARME BAD SPABEHANDLING MENTAL HELSE TRENING/ REHABILITERING HELSEBYGDA

16 EKSISTERENDE BEDEHUS DRIVERE Skeie og Eiken har 2 bedehus og 1 kirke som avspeiler en religiøsitet i befolkningen. Interessen kan videreutvikles. Til eksempel har nabokommunen Sarons Dal med tradisjon for store arrangementer. En annen interessant referanse er Brunstadsenteret. Det eies av Smiths Venner og var campingplass for menigheten fra 1950-tallet. En omfattende dugnadsinnsats fra rundt 2000-tallet fikk på plass fasiliteter for ulike publikumsarrangementer som konserter og konferanser, slik at senteret også henvendte seg til publikum utenfor menigheten. I dag rommer senteret restauranter, butikker og marina og har overnattingsmulighet for 5000 personer og et konferansesenter med 6800 sitteplasser i storsalen ( AKTIVITETER a) I tråd med eksempelet over etableres et feriested med arrangementer for interessefellesskap. I begynnelsen med enkle fasiliteter som kan vokse etter behov og suksess. b) Et årlig, stort arrangement som fronter satsingen: Det kan være et møte, en messe eller en festival. c)etterhvert flere arrangement, relaterte aktiviteter; åndelig camp, sjelesørging osv. PROGRAMPOTENSIALE - Camping + scener - Flere bedehus - Hytter og andre overnattingsfasiliteter - Konferansesenter - Rekreasjonsfasiliteter; fjell og vann - Tog + buss STEINKORSA KIRKEN PILGRIMSVALFART TYNGDEPUNKT FOR UTVIKLING NYTT BRUNSTAD KRISTENT FELLESSKAP EKSISTERENDE BEDEHUS TELTMØTER KRISTENBYGDA

17 DEN NORSKE BYGDA; DET UVENTEDE KLATREMILJØ UTVIKLES DRIVERE Scenariet åpner for det vi ikke kan forutse her og nå. Det kan være tilfeldige hendelser eller prosjekt(er) som blir initiert. Det kan være personer utenfra, med tilknytning, som vil gjøre noe godt for stedet, eller virksomhet som har uventet suksess i næringslivet eller oppdagelser i natur eller kulturlag BYGDAS RIKE SØNN BYGGER BADELAND AKTIVITETER a) Bygdas rike sønn vil gjøre noe godt for bygda og bygger et badeland ved Lygne. Dette inspirerer en annen med kapital og tilknytning til å bygge et museum. Disse to utgjør en såpass stor satsing at en tredje kan bidra med et stort hotell. b) Et klatremiljø finner unike forhold for klatring. Det begynner som en uformell sommercamp og attraherer etter hvert flere og flere. En video på youtube gjør det internasjonalt; og det vokser på seg med paragliding og store arrangement ( ekstremsportveko.no/) c) Et nytt kulturhistorisk funn som er større enn noen tidligere. Det danner grunnlag for rekonstuksjon av en jernalderlandsby med besøkssenter, hotell osv Eiken, Hægebostad NY MERKEVARE REVITALISERER BYGDA d) En ny eller eksisterende virksomhet utvikler ny merkevare merd stor suksess PROGRAMPOTENSIALE - Turismefasiliteter; badeland, kulturtilbud osv - Hotell, hytter, camping - Bevertning osv - Tog + buss EN STOR SKATT BLIR FUNNET

18 HYTTEFELT MED 4000 NYE HYTTER OPPFØRES DRIVERE Det planlegges inntil 4000 nye hytter i fjellet over Skeie og Eiken. Det er usikkert hvor mange av disse som vil bli bygget, og evt når. Men grunnlaget er der. Ser man på nabokommunene har Sirdal 3200 hytter, hvor 1000 er bygget siste 10 år. Åseral har 1800, hvor 500 er bygget siste 10 år, mens Kvinesdal har 1100 og økning på 200 fra år PRESS PÅ LYGNA Det er flere faktorer som avgjør hytteplanenes suksess; hyttenes kvaliteter som snø, skifasiliteter, reisetid, nærhet til annet tilbud er viktige, sammen med måten markedskommunikasjonen blir utviklet. Skulle hytteplanene slå til vil det bety endring og utvikling i sentrumsområdet Eiken Skeie. Utfordringene kan bli både å legge til rette for ny utvikling og demme opp for de mest negative konsekvenser. AKTIVITETER a) Hyttefolk; dagligvarer, sportsutstyr, klær/mote, interiør, byggvare, eiendomsmegling, byggefirma TYNGDEPUNKT FOR UTVIKLING b) Skitrekk (hvis forholdene finnes og det blir mange nok hytter); dags tilreisende, tog + buss c) Turister; base camp; overnatting, service, mat og underholdning. PROGRAMPOTENSIALE - Flere matbutikker, sports- og interiør - Byggvare, byggefirma, leverandører, meglere - Hotell og bevertning - Sosiale møteplasser PRESS PÅ VEI HYTTEBYGDA

19 engasjement og samarbeid I Eidfjord i Hordaland kan man se rekker med trær der stammene er dekket av strikkede klær med fantasifulle mønster og fine farger.dette er resultat av bygdutviklings- og kunstprosjektet "Graknitti", et samarbeid mellom voksne og skoleelever ( blogspot.com/2011/02/eidfjordnorway-2007.html). identitet Se til Sokndal som er med i citta slow : *Leve uten stress - skynde seg langsomt. *Søke det unike, det spesielle. *Respektere det lille og lokale i en globalisert verden. *Søke humane, miljøvennlige og holdbare løsninger. dugnad og eierskap I kommunesenteret Inndyr fikk ungdommen være med å utforme sitt eget lokalmiljø. Resultatet ble en opprusting av hele tettstedet, en folkelig dugnad, lokal næringsutvikling og en kommune som ikke er til å kjenne igjen. Stor entusiasme og innsatsvilje fra lokalbefolkningen har bidratt til 21% av den totale finansieringen av tettstedet. SKOLE/FORELDRE: OPPARBEIDELSE AV TVEITEN FOR SKOLENS BRUK LOKALLAG/FRIVILLIGE: VIDEREUTVIKLING AV FRIOMRÅDENE PÅ KYRKJEODDEN GRUNNEIERE/FRIVILLIGE: OPPARBEIDELSE AV SYKKELSTI (FØRSTE STEG-KOMMUNEN TAR OVER) SPEIDEREN: OPPRUSTING AV DEN NEDLAGTE BARNEHAGEN NÆRINGSDRIVENDE/ FRIVILLIGE: OPPGRADERING AV MØTE- PLASS VED BUTIKKEN DRIVERE Alle foregående scenarier er basert på en eller flere aktørers investeringsvilje og pågangsmot; gründere. Hva om de uteblir? Hva om hyttene ikke slår til? I dugnadsbygda er innbyggerne selv aktører. Ikke alene, men som et viktig initierende element. Med innsats fra innbyggerne lar flere ting seg realisere. DUGNADSBYGDA

20 3 - PLAN og STRATEGIER PLANPRINSIPPER Scenariene bygger under de eksisterende tyngdepunktene i tettstedet. Den videre planleggingen bør basere seg på en videreutvikling av disse. Kommunedelplanen bør legge to planprinsipper til grunn; Rød Tråd og Blått & Grønt - disse utdypes under. I tillegg er det nødvendig å utvikle et plankonsept som rommer strategiske elementer. FORBINDELSER For at tettstedets tyngdepunkt skal fungere best mulig er det viktig å etablere to typer forbindelser: a) Den langsgående som forbinder punktene. Det er nødvendig med mer enn hovedveien som forbindelse gjennom tettstedet. Gang- og sykkelveien må kompletteres snarlig for å få en trafikksikker løsning; en forbindelse for alle de andre brukerne som ikke kjører bil. I tillegg eller som del av, gang-/sykkelveien er det behov for en forbindelse som er knyttet tettere på stedets naturkvaliteter; til rekreasjon som turvei og til hverdags som snarvei. Deler av denne finnes allerede i turveien rundt odden. b) Forbindelser på tvers Det er behov for å knytte tyngdepunktene bedre på omgivelsene; det grønne og det blå. Forbindelsene kan være de ordnende elementene i hvert tyngdepunkt. Når punktene utvikles vil dette sikre kvaliteter og gi en lett leselig situasjon. RØD TRÅD

21 FLETTING Vekst og utvikling i tettstedet bør basere seg på at eksisterende naturgitte kvaliteter forsterkes og tydeliggjøres, slik at de fortsatt kan være viktige identitetsbærere. I stedet for en bebyggelse som fortrenger naturen kan det grønne brukes som et aktivt formende element i bebyggelsen. Ved å trekke det grønne inn i bebyggelsen sikres tilgjengelighet til friområder og naturkontakt. Tilsvarende kan det blå tydeliggjøres som et aktivum ved videre utvikling av tettstedet. Det kan gjøres ved tilrettelegging og opparbeidelse av stadig flere områder langs vannet, og sikre tilkomster til disse. BLÅTT & GRØNT

22 EKSISTERENDE BYGGEOMRÅDER NYE BYGGEOMRÅDER INSTITUSJON NATUROMRÅDER MED PROGRAM STRANDSONE MED PROGRAM BOLIG UTVIDELSE AV BYGGEOMRÅDE BOLIG KIRKE HYTTER NÆRING NÆRING VEKST OG KOPLING Tettstedet har gode utviklingsmuligheter, både gjennom fortetting i eksisterende bebyggelse og i nye områder i tilknytning til denne. BOLIG HYTTER For å sikre en videre utvikling av tettstedets kvaliteter er det nødvendig å kople ny bebyggelse til opparbeidelse av leke- og rekreasjonsområder. Dette kan gjøres gjennom krav til husbygger satt fra kommunen (rekkefølgekrav), som oppfølges gjennom dugnadsinnsats og økonomiske bidrag. BOLIG NÆRING BOLIG Ved å la ny bebyggelse bidra til å utvikle omkringliggende områder, sikres en raskere og mer forutsigbar realisering av friområdene. HYTTER De ulike byggeområdene får et lokalt eierforhold til friområdene de omkranses av, noe som bidrar til å styrke den stedlige identitet. Et viktig virkemiddel er at byggeområdene får delta i planleggingen av friområdenes program og utførelse. INSTITUSJON BOLIG STRATEGI

23 MER VARIERT TILBUD I FRILUFTSOMRÅDENE UTNYTTE naturlige aktivitetsområder NYE AKTIVITETER OG PROGAM I SKOGSOMRÅDENE SKOLENS OMRÅDE BEVARES OG FÅR MER PROGRAM SKOGEN SOM KVALITET I boligområder DELOMRÅDER I de ulike delområdene defineres det kvaliteter og program som skal sikres i friområdene. Det kan også utvikles tema og prinsipper for ny bebyggelse. BADEPLASS/ ISBANE FOR SKOLEN SKOLEVIKA Området rundt skolen er i dag et viktig møtested for barn og unge. En videreutvikling bør sikre et rikere aktivitetsprogram i friområdene ved skolen og inn i det grønne; klatring, aking, flere typer ballspill osv. Vika i nordre del av vannet bør gjøres tilgjengelig og aktiviseres for bruk både i sommer og vinterhalvåret gjennom badehus, brygger og isbane. AKTIVISERE VANNET MED FOR EKSEMPEL SJØBADEANLEGG SKOLEVIKA

24 ARRANGERTE RIDETURER UTGANGSPUNKT FOR TURLØYPER AKTIVITETER FOR DE MINSTE PARKEN Kyrkjeodden er allerede utviklet med gode fasiliteter som møtested. Badestranden har fått lekeutstyr og fellesgrill og tilløp til universell utforming. Det er imidlertid behov for videre utvikling. Aktiviteter for de minste, større og bedre strand, kiosk og en tilkopling til kontinuerlig tursti kan være aktuelle tema. For friområdet inn mot det grønne bør det legges tilrette for aktiviteter tilpasset terreng og ny bebyggelse. NY KIOSK/WC VED BADEPLASSEN KYRKJEODDEN OPPRYDDING AV BADESTRAND KONTINUERLIG TURSTI MED BEARBEIDET UNDERLAG

25 AKTIVITETESLØYPER I SKOGEN KONTINUERLIG TURSTI MED BEARBEIDET UNDERLAG OVERNATTING I SKOGEN VELKOMMEN Friområdene rundt Feriesenteret bør utvikles til et tyngdepunkt for tilreisende. En konsentrasjon i dette området vil kunne bidra til å revitalisere turismen. Funksjonene vil være attraksjoner både for den besøkende, og for bygdas beboere. Tiltakene kan være en sterkere tilknytning til naturen gjennom aktivitetsløyper og overnatting i skogen. Det kan være tiltak som forsterker opplevelsen av vannet, som bedre tilgjengelig og opparbeidet strand, båtplasser og båtutleie m.m. TURISTSENTRUM BÅTPLASSER BÅTUTLEIE OPPRYDDING AV BADESTRAND

26 MØTEPLASS:CAF É AKEBAKKER MØTEPLASS:TORG MOTORSPORT SYKKELBANE OFFENTLIG ROM Skeie sentrum er tettstedets viktigste møtested i dag, og vil sannsynligvis fortsette å være det i takt med utvikling av handel og andre funksjoner. Derfor er det viktig å sikre gode, offentlige rom. Møteplassene kan være i form av et tydeligere og bedre opparbeidet torg - og i form av kafe eller forsamlingshus. Friområdene bør utvikles med aktivitetsmuligheter for flere grupper slik at området samlet kan bli en møteplass for hele bygda. SENTRUM FORSAMLINGSHUS/STED

27 KONTINUERLIG TURSTI MED BEARBEIDET UNDERLAG BRUKE LYGNE OPPRYDDING AV BADESTRAND LYSSETTING ODDEN Odden representerer en helt spesiell landskapsform i tettstedet. Den har kvaliteter som inviteter til en rikere bruk en dagens. Det er allerede opparbeidet en gangvei langs vannet rundt odden. Neste skritt vil være å forstreke stedlige kvaliteter, legge tilrette for attraktive funksjoner og øke tilgjengeligheten ytterligere. TURSTIEN STUPETÅRN

28 OPPRYDDING AV BADESTRAND HESTEAKTIVITETER BEARBEIDE TERRENG REKREASJON Området rundt Sørlandets rehabiliteringssenter har flotte kvaliteter, men disse er kun delvis utnyttet. Koplingen til vannet kan bli rikere gjennom landskapsbearbeiding, opprusting av strand og etablering av nye program. ALTERNATIVE AVKOBLINGSMULIGHETER Samtidig som rehabiliteringssenteret sikres utviklingsmuligheter, kan det søkes etter synergieffekter med andre virksomheter, feks dyr og terapi. BEARBEIDE TERRENG KURBADET

29 POTENSIALE OG IDENTITET Friområdene og utbyggingsområdene flettes sammen med skog, vann og åker. Flettingen sikrer kvaliteter til bebyggelsen og viderefører tettstedets romlige identitet; det grønne og det blå. Tettstedet bindes sammen av nye og eksisterende forbindelser. En kontinuerlig, bearbeidet tursti kan bli en attraksjon i seg selv, sammen med koplinger på tvers som gir god tilgjengelighet til skog, vann og stedets attraksjoner. Rekkefølge og utbyggingstakt i friområdene følger utbyggingsområdene, og de lokales involvering i utviklingen sikrer eierskap og lokal identitet som beriker tettstedet. Det er i tillegg et poeng å definere noen nøkkelprosjekt som kan startes opp umiddelbart. Noen eksempler på nøkkelprosjekt kan være opprusting av Kyrkjeodden, med ny kiosk, ny giv til feriesenteret og området rundt eller kanskje en felles innsats for oppførelse av stupetårn på Odden? Det er nå dugnaden begynner! PLAN