Knut Kildahl, låsesmed med stor respekt i bransjen side 14. Produktnytt side Etterutdanning elektro for låsesmeder side 25

Transkript

1 42003 Knut Kildahl, låsesmed med stor respekt i bransjen side 14 Produktnytt side Etterutdanning elektro for låsesmeder side 25

2 Slagenvn

3 NL formannen har ordet Offisielt organ for Foreningen Norske Låsesmeder Desember 2003 NR ÅRGANG Redaktør: Marion Jensen Skribent fagstoff: Bård Eilif Hveding Annonser: NORSKE LÅSESMEDER Postboks Moss Tlf Fax Internett: post@nl-lasesmed.no Design og grafisk produksjon: RM grafika as Opplag: 3000 eks. Låsesmeden utkommer 4 ganger i året; mars, juni, september, desember Den sendes NL-, DLF- og SLR-medlemmer, beslag- og låsgrossister, produsenter, banker, forsikringskontor, arkitekter, entreprenører, byggmestere, postkontor, borettslag, politikammere og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte grupper. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere innsendte manuskripter og bilder. Vi har i høst avholdt et meget vellykket årsmøte på Voksenåsen. En fantastisk beliggenhet med utsikt over hele Oslo by og Oslofjorden, i tillegg var et strålende og stjerneklart høstvær med på å skape den ekstra følelsen av at alt var perfekt. Takk til Groruddalen Låsservice, vi som deltok hadde det kjempebra! Dessverre kan vi ikke si oss helt fornøyd med oppmøtet, vi var kun 38 stemmeberettigede på årsmøtet, og det er for dårlig når man totalt er 167 som kan bruke sin stemme. Denne utvikling må vi prøve å snu. Hva er årsaken til denne utvikling? Lang og kostbar reise for mange Har ikke tid Feil årstid Få personlige medlemmer deltar Ser vi ikke effekten av at bransjen samles - Gir ikke et årsmøte det vi forventer? Dette er noen av de spørsmål vi i styret og administrasjonen stiller oss. Samtidig bestreber vi oss på gi dere gode foredrag, inspirasjon og informasjon på årsmøtene. Den sosiale delen skal vi ikke undervurdere, den gir oss langt mer enn litt skallebank dagen derpå. Det ble også skrevet historie på årsmøtet: Vi valgte den første kvinnen inn i NLs styre, Ingeborg Haukerud ble nyvalgt styremedlem og det ble også John Erik Myhre. Arbeidet med videre og etterutdanning av låsesmedene har vært en viktig og prioritert oppgave i Bård Eilif og flere arbeidsgrupper tilrettelegger kursmateriale og utdanningstilbud slik at låsesmedene kan utvide sin kompetanse og kunnskap mot mer el./tekniske løsninger. Utviklingen innen elektoniske låsesystemer, adgangskontroll, og tekniske løsninger i dørmiljøet krever mer elektronikkunnskap hos låsesmeden. Hensikten med etterutdanning er å oppgradere låsesmedenes kunnskapsnivå, slik at vi i større grad er rustet til å holde dette innenfor vårt fagområde. Dette gjør at vi bedre kan møte konkurranse fra andre aktører som prøver å spise seg inn på vårt fagområde. Videreutdanning må vi alle ta på alvor, for det handler om vår fremtid! Dette får vi vite mer om på vårt årlige Låsesmedtreff på Olrud siste helgen i januar. Kurskomiteen, utstillere og sekretæriatet er godt i gang med å tilrettelegge en weekend der oppe som flest mulig bør delta på. I tillegg til den sosiale delen av dette arrangement, står faglig utbytte fra kurs og utstillere i sentrum. En riktig God Jul og et Godt Nytt År til dere alle! Hilsen Trond Wang Formann Foreningen NORSKE LÅSESMEDER stiftet i 1977; en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter VÅRE MÅLSETTINGER ER: heve forståelsen for fysisk sikring og kriminalforebyggende tiltak bevare og utvikle låsesmedhåndverket i takt med teknologisk utvikling av produkter og tjenester sikre tilgang til faget gjennom samarbeid om fagopplæring og lærlingeplasser kvalitetssikring av medlemsbedriftene gjennom opplæring og etterutdanning skape fornøyde kunder gjennom å tilby førsteklasses produkter og tjenester ANSVAR FAGKUNNSKAP SIKKERHET = trygghet og garanti for arbeidet Innhold NL årsmøte side 4 Bewator en liten kjempe i europeisk sikkerhet side 6 Gratis lederverktøy på nytt nettsted side 8 Spørsmål og svar fra arbeidslivet side 10 Reisebrev fra Karpathos side 11 Design og Beslagsproduksjon side 12 Når Kardemommeloven fungerer i praksis side 14 NL medlemsoversikt side 16 Oslo Lås og Nøkkelfix side 17 Produktnytt side Bransjenytt side Medlemsnytt side 31

4 NL årsmøte 2003 NL låsesmedenes årsmøte gikk av stabelen på Voksenåsen kultur og konferansehotell på toppen av Holmenkollen 25. oktober. NL styre 2004 Årsmøtet valgte nytt styre, og to styremedlemmer takket av etter flere års frivillig innsats. Valgkomiteens forslag ble enstemmig godkjent: Leder: Trond Wang Nestleder: Knut Kildahl Kasserer: Finn Jonstang Styremedlemmer: Gunnar Kvarsvik, John Erik Myhre og Ingeborg Haukerud Tekst M. Jensen, foto B.E. Hveding Her møttes NLs medlemmer, deres ledsagere og foreningens samarbeidspartnere til et allsidig program. Gjester fra våre søsterorganisasjoner i Norden; Tove Berg og Benno Holm, DLF og Jan Törner og Lars Askløf, SLR Sverige deltok også. NLs lederutviklingsprosjekt Når håndverksbedrifter vokser, øker behovet for kunnskap om ledelse i tillegg til faglig kompetanse. Lørdag formiddag var fokus satt på Ledelses og utviklingsarbeid i NL. Kåre Geir Lio fra Nordnorsk lederutviking startet her opp Lederutviklingsprosjektet, som fortsetter på Låsesmedtreff 2004 og helgesamling i løpet av våren Menneskene i bedriften er en vesentlig ressurs, sa Lio, og ga oss i løpet av foredraget seks spørsmål å tenke gjennom for virksomheten og den enkelte ansatte: Gode diskusjoner internt om slike spørsmål vil gi trivsel og motivasjon, samt tilhørighet til bedriften, hevdet Lio; gode råd som flere og flere bedriftslederne ser nytten av å følge. Årsmøtet Årsmøtet er foreningens høyeste myndighet, og styrets arbeid gjennom året ble lagt fram for medlemmene via årsberetning, strategier og regnskap. Harry Bjerkeng fra Håndverksbedriftenes landsforening ledet årsmøtet og sørget for grundig og riktig behandling av årsmøtesakene. De tyngste sakene i 2003 har vært oppstart av Prosjekt forsikringssamarbeid og arbeid med Elektro grunnopplæring for låsbransjen. Bård Eilif Hveding har det siste året ledet «elektroarbeidet». Det nærmer seg nå oppstart av kurset, som presenteres på side 30. Målsetning i forsikringsprosjektet er sentralt og lokalt samarbeid mellom NL og alle forsikringsselskapene. Gunnar Kvarsvik Hva er vi til for? Hva skal vi skape? Hva skal vi stå for? Hva skal vi være kjent for? Hva er mitt bidrag? Hva skal jeg utvikle meg på? NLs styre 2004, fra venstre: Ingeborg Haukerud, John Erik Myhre, Finn Jonstang, Knut Kildahl, Trond Wang og Gunnar Kvarsvik. 4 LÅSESMEDEN

5 Representanter for NLs samarbeidspartnere var godt representert under festmiddagen lørdag kveld. Fra venstre: Halvard Banken, Bård Eilif Hveding, Per Rasmussen, Atle Knudsen, Bjørn Ørnung, Halvard Langmoen, Kjell Rune Sylte, Rolf Lind, Jan Erik Høgli og NLs formann Trond Wang. Beviset på NL medlemskap deles alltid ut ved årsmøtene, i 2003 har foreningen fått sju nye medlemmer. Fra venstre: Rune Jøkling, Jan Egil Storsveen og Jan Olaussen. Håvard Skare, Sigbjørn Skard, Svein Heggem og Morten Streitlien var ikke tilstede. er prosjektleder, og man er opptatt av å få forsikringsselskapene til å håndheve FG reglene riktig, og ikke bruke dem til konkurranse om kundene. NL forum for bedriftsledere På medlemsmøtet diskuterte man det lave frammøte på NLs årsmøte, og overveide tiltak for forbedringer. Et forum i NL, hvor arbeidsgiverspørsmål blir ivaretatt, var et synspunkt som fikk støtte blant de frammøtte. Det var bred enighet om at styret må vurdere problematikken og legge fram et forslag til løsning for medlemmene. Effektivt Salg - viljen til å lykkes Steinar Næss fra Vendo Norge høstet latter og applaus for sitt engasjerte foredrag Effektivt Salg - viljen til å lykkes. Med glød og entusiasme og mye bruk av humor prentet han inn i oss at for å lykkes må man være engasjert, positiv, se muligheter, kunne lytte... Mange av deltagerne fortalte etterpå at de virkelig var blitt inspirert og hadde fått nye ideer, og at de hadde fått et nytt syn på egne salgsmuligheter i hverdagen. Årsmøtefest Festmiddagen gir medlemmer, ledsagere og leverandører anledning til trekke i finstasen og nyte god mat og godt selskap. Tradisjonen tro fikk stolte, nye medlemmer utdelt sine medlemsbevis, avtroppende styremedlemmer ble overrakt NLs gullnøkkel og leverandørene måtte fram for å få sin velfortjente trampeklapp for sine bidrag til NL. Toastmaster Knut Kildahl sørget for å knytte det hele sammen og historiene hans fikk latteren til å runge. Vertskapet Marianne og Fredrik Aker har all grunn til å være fornøyde med sine anstrengelser for årsmøtet. Gode historier og faglige diskusjoner hørte vi til langt på natt, og låsesmedenes danseføttene fikk jammen fart på seg til den gode musikken bandet framførte. Trond Wang overrakte NL nøkkelen i gull til avtroppende styremedlemmer Arne B. Hemer og Tor Andersen. De har deltatt i styret i henholdsvis fem og fire år. Utnevnelse av NL æresmedlemmer Årsmøtet utnevnte Bjørn Ørnung og Tor Sørnes til NL æresmedlemmer, med følgende begrunnelse: Bjørn Ørnung har gjennom sine år i TrioVing vært en viktig støttespiller for foreningen Norske Låsesmeder, med stor forståelse av låsesmedens og foreningens betydning i lås og beslagbransjen. Når han i 2004 blir pensjonist, ønsker styret å beholde hans kunnskap og kompetanse i foreningen. Tor Sørnes utnevnes fordi han er et av verdens mest kunnskapsrike mennesker vedr. lås og fordi han er oppfinner av Ving Card låsen. NL æresmedlem Bjørn Ørnung og NL formann Trond Wang. Tor Sørnes var dessverre ikke tilstede på årsmøtet. LÅSESMEDEN

6 en liten kjempe i europeisk sikkerhet Hos det internasjonale finans- og markedsanalyse firmaet Frost og Sullivan ble Bewator i september i år rangert som en av tre ledende leverandører av adgangssystemer i Europa, og den største i Skandinavia. Tekst og foto: Bård Eilif Hveding Låsesmeder og installatører i Norge kjenner Bewator som en leverandør der organisasjonen er liten, veien til toppen er kort og salg/support går med bredbåndshastighet. Låsesmedens utsendte dro på tur til Holmlia for å finne mer ut om denne leverandøren. Jeg fant ut at de kanskje ikke var så små som jeg trodde Fra liten idé til stort konsern Bewators historie startet i 1977 i Sverige. Gårdeieren Bjørn Wallander hadde en stor bekymring: Det var et problem med uønsket trafikk i trappeoppganger, tap av nøkler og adgang for postbudet på hans leiegårder. Han løste problemet med å utvikle et nytt produkt; kodelåsen Bewatorvakt. Dette var grunntanken enkel og konkret, en tanke som lever i konsernet i dag selv om metodene er forbedret. For det kom nye produkter gjennom hele 80 og 90 tallet; nye kodelåser, porttelefon systemer, kortlesere og adgangskontrollanlegg. Investorer kom tidlig med, eierandeler har skiftet hender gjennom årene, men i dag er den største aksjonær EQT, Skandinavias største holdingsselskap innen industriell sektor, med utspring fra Wallenberg familiens holding selskap. Fra midten av 1990-tallet og fram til i dag har produktspekteret øket kraftig, dels gjennom egen produktutvikling dels gjennom oppkjøp av aktører hvis produkter falt naturlig inn i Bewators satsingsområder. En ny generasjon kortlesere, med samme design som de vi kjenner i dag, så dagens lys i I 1997 kjøpte de Cale Access, en stor aktør innen parkeringssystemer var året de kjøpte opp RB Larmprodukter (framtiden er integrerte sikkerhetssystemer). Den velkjente produsenten av handsfree kortlesere, Cotag Ltd, ble også en del av gruppen det året. Oppkjøpene fortsetter fram til 1999, bla. med overvåknings og videoutstyr, men en kan også lese av historien at de da velger å konsentrere seg om å utvikle egen virksomhet, gjennom egen produktutvikling og markedsføring av sikkerhetsprodukter. Det er vel det en kaller å konsolidere stillingen. Produktspekter I dag framstår gruppen med to forretningsområder, adgangskontroll/elektronisk sikkerhet (i Norge, Bewator) og parkeringssystemer med merkenavn Cale Access. Moderselskapet passerte 500 mill. SEK i omsetning i 2001 og har ca 300 ansatte. Av disse jobber hele 70 mennes- Jan Andre`Mikalsen kan noe om idrett og lagspill Frank De Kinder kan noe om mennesker og bedriftskultur. 6 LÅSESMEDEN

7 2/3 av idrettslaget. Fra venstre: Åge, Jan Andre, Kjetil (Molteberg) og Frank. ker med produktutvikling bare innen adgangskontroll/sikkerhetsdelen en meget stor andel på nyutvikling. De to største markedsområdene er Sverige og Storbritannia. Deretter følger Tyskland, de øvrige Skandinaviske land, Benelux landene, Kina, Thailand og Canada Bewator leverer i dag meget avanserte sikkerhetssystem (2010) som i tillegg til adgangskontrolldel inneholder moduler for innbruddsalarmanlegg, branndetektering, avansert modem teknologi med mer. Dette er løsninger som er sammenfallende med satsingen på etterutdanning i elektrofag for låsesmeder som NL utvikler i disse dager. Men de for låsesmedene kjente standalone produkter, på kort, kode og port telefoner har fremdeles et stort marked. Bedriftskultur som gir resultater Jeg fikk full oppmerksomhet av salgssjef Jan Andre`Mikalsen og adm. direktør Frank De Kinder på mitt besøk. De Kinder er i grunnen dobbel direktør, både for Bewator AS og Metric AS. Metric er en stor aktør på UPSer, sensorer, måleinstrumenter og annen avansert elektronikk. Bewator var inntil mars 2003 en del av Metric i Norge, men ble solgt til moderselskapet Bewator Group AB sammen med Cale Access i mars i år. De Kinder som har bakgrunn fra forsvaret og utdannelse innen økonomi/ledelse har sittet ved roret siden starten i Han mener at noe av hemmeligheten med suksessen er alltid å være tilstede. En får ikke forsprang gratis. Metric filosofien kaller han det. Elementer her er; selvstendighet for de ansatte, en får lov å feile, bedriften er åpen med interne tall blant de ansatte. Jan André legger til at det er som med idrett en må tenke positivt. Bewator og Metric bruker midler til opplæring i denne type tankegang. Vi kommenterer at arbeidstokken er stabil. Mikalsen sier at dette er riktig, men det er også slik at en finner fort ut om en passer inn eller ikke da det kreves full fokus om saken. Vi er altså igjen inne på idrettstanken. (Det er vel det de prøver å få til, de norske håndball jentene som spiller VM kamper, i skrivende stund.) Ellers kan han fortelle at de ikke har distriktsoppdeling eller andre skiller som begrenser salg og support. Alle skal kunne steppe inn der det trengs når det trengs. Når sjefen reiser på ferie kan han skru av mobiltelefonen. På veggen på pauserommet kan vi konstatere at Bewator i Norge har hatt suksess. Best Perfomance of the Year i salgsvekst, internt i Bewatorgruppen, står det å lese i glass og ramme mer enn gang, nå sist i Imponerende, i lys av alle de land de er representert i. Nå kommer det som ikke var så stort Staben på Bewator er ikke stor men som vi allerede har skjønt er den effektiv. I tillegg til De Kinder på toppen har de salgssjef Jan André Mikalsen. Han har vært i bransjen siden 1986, da han jobbet med adgangskontroll hos Undall as. Kom til Bewator/Metric i 1994 og har siden vært der. I tillegg har de på salg Kjetil Molteberg, som ble rekruttert fra parkeringsavdelingen, og Kjetil Ytterhus og Åge Sundstrøm. På support/backoffice finner vi Tove Stigen. De avslører at de har ønsker om å styrke staben med det første. Grunnleggende kunnskap for forhandlerne På NLs årlige Låsesmedtreff er Bewator en aktiv aktør, både på produktkurs og på messen. De har også gjort seg bemerket på ett punkt; de holder ofte et produktnøytralt grunnkurs i elektronikk. Det er for dem viktig at låsesmedene skjønner hva som skjer når de forskjellige komponenter skal kobles sammen og det letter i stor grad dialogen i et fag der utviklingen har gått fortere enn utdannelsen. En annen viktig del av deres markedsbudsjett er lokale kurs. Hvert år holder de kurs for både installatører og låsesmeder i alle fylker i Norge. Installatørene og låsesmedene er omtrent like store kundegrupper, men en overvekt på småsystemer og stand alone hos låsesmedene. Fra NLs side vil vi håpe på at det gode samarbeid vi har hatt gjennom mange år vil bestå. Våre endringer av læreplaner er sammenfallende med den produktutvikling vi har sett hos Bewator, og bredbåndsgjengen i Holmlia. LÅSESMEDEN

8 Gratis lederverktøy på nytt nettsted Nordisk Virksomhetsutvikling har utviklet nettstedet Nettstedet skal tilby ledere og deres medarbeidere i små virksomheter inspirasjon og verktøy til utviklingsarbeid. Harry Bjerkeng, direktør i HBL NordVu-prosjektet er hovedfinansiert av Nordisk Industrifond, og er et samarbeidsprosjekt mellom aktører i Danmark, Island, Sverige og Norge. Prosjektet ble startet i nordiske virksomheter har delt av sine erfaringer. Sju norske har vært med i arbeidet over en toårsperiode. De har raust delt av sine erfaringer og sine utfordringer med kollegaer i de andre nordiske landene og med prosjektledelsen. I Norge gjennomføres prosjektet av Håndverksbedriftens Landsforening: - Under menyen «historier» på nettstedet, blir du kjent med noen av virksomhetene. Håpet er at historiene kan inspirere andre til å ta fatt på egne utfordringer ved å lese hvordan andre har løst sine i egne bedrifter, sier Harry Bjerkeng, direktør i Håndverksbedriftenes Landsforening. - I prosjektet Nordisk Virksomhetsutvikling har virksomhetene fått anledning til å møte andre virksomhetsledere i Norden. I tillegg ble de utfordret til å formidle egne tanker, erfaringer, kunnskaper og utfordringer om ledelse og utviklingsarbeid i bedriften. Det at noen så på deres kompetanse som interessant for andre, ga en god følelse av å bli verdsatt og tatt på alvor. Nettstedet er åpent for alle, og det er opprettet en testgruppe på sju nye bedrifter som skal prøve ut om det som er formidlet på kan brukes i utviklingsarbeid i virksomheter. Tilbakemelding ønskes Prosjektledelsen vil sette pris på synspunkter fra både tittere og eventuelle brukere. Kan man gå inn på et nettsted og hente materiell til bruk i prosesser slik at arbeidet gir de ønskede resultater? Eller må dette ledsages av konsulenter eller i dialog med andre virksomhetsledere? Synspunkter kan sendes på e-post til ruth-karin@kompetansesenter-khs.no eller harry.bjerkeng@hbl.no. Låsesmed testbedrift Ingeborg Beslag & Låssystemer i Kongsvinger tester ut nettstedet beregnet på virksomhetsutvikling for småbedrifter. Ingeborg Haukerud forteller hvorfor hun har valgt å delta: Jeg har siste året deltatt i Fyrtårnprosjektet til SND, og har hatt stort utbytte av det, både personlig og i forhold til bedriften. Da jeg ble forespurt hadde jeg lyst til å bidra med mine erfaringer i Nordvu-prosjektet. Ingen ting er bedre enn at vi alle bidrar til hverandres utvikling, innenfor egen bransje og tverrfaglig, nasjonalt og på nordisk plan. Siden jeg startet eget enkeltmannsforetak fem år siden, har firmaet vokst til AS, to avdelinger og ti ansatte. Det ville være en løgn med friske fraspark og høye kneløft å si at det har gått helt smertefritt. For fem år siden følte jeg at jeg hadde forholdsvis grei kompetanse i faget mitt, og jeg hadde jobbet en del med salg, men jeg hadde ingen erfaring i hvordan drive en bedrift. Det finnes tonnevis av materiale innen ledelse, organisasjon og strategi, men hvordan Ingeborg Haukerud har vært med og testet nettstedet og hun forteller at der har man samlet utrolig mye nyttig informasjon på et sted. 8 LÅSESMEDEN

9 Ingeborg forteller også om andre metoder: Teambuilding i motarbeiderånd I høst hadde Ingeborg Beslag & Låssystemer AS et helgeseminar for alle ansatte. Vi hadde vokst til to avdelinger og målet med denne samlingen var å skape større avstand mellom de to avdelingene og generelt minske samarbeidet mellom hver enkelt ansatt. Seminaret var fullstendig mislykket m.h.t. å nå målsetningen. Vi samarbeider som aldri før og avdelingene er blitt mer sammensveiset! Redaksjonen ble nysgjerrig, og på nettstedet fant vi blant annet følgende: Ord for dagen Det er ikke bestandig at forsøkene på å dempe samarbeidet internt i bedriften blir så vellykket som en kunne ønske. Fatt mot. Mulighetene for negative synergier er alltid til stede. Det gjelder bare å finne ut hvordan en bedre kan misforstå hverandre. På denne måten kan en, med små ressurser, legge grunnlaget for et varig forringet arbeidsmiljø. finne det essensielle uten å lete seg i hjel? Ikke hadde jeg tid til det heller, så veien ble til mens jeg gikk, eller det var vel heller mer at båten ble til mens jeg rodde, som Halvor lillebror i ville sagt. Jeg søkte hjelp der jeg kunne. Fikk etablererstipend av SND, inkludert et etablererkurs i regi av Hedmark Bedriftsutvikling. Der lærte jeg at jeg måtte ha forsikring og at jeg måtte tjene penger - det grunnleggende en bør vite for å ha sjanse til å greie seg. Hele tiden har jeg søkt etter nettverk, eller måter å lære meg bedriftsutvikling og ledelse på. Det kan gå lenge på sunn fornuft og egen arbeidserfaring, men jo flere ansatte vi ble, jo større ble mitt behov for å lære meg mer. For å oppgradere meg på dette, har jeg siden oppstarten vært med i et EU-prosjekt for Glåmdal og Värmlandsregionen, Kvinner over grenser, SND s fyrtårnprogram som er et ledelsesutviklingsprogram for kvinnelige ledere/bedriftseiere som driver over en viss størrelse, og jeg har fått meg styreleder. Vi er også med i trygdeordningen Inkluderende Arbeidsliv. I tillegg er jeg heldig som har gode venner og kolleger i låsbransjen som det går an å ringe og diskutere problemstillinger med. Når det gjelder oppslagsverk, finnes det nå endelig et sted der bedriftene kan finne mye av det vi trenger. Jeg har vært med og testet nettstedet og de har samlet utrolig mye nyttig informasjon på et sted. Både for firmaer i etableringsfasen, men også for firmaer som vil utvikle seg. På nettstedet finnes alt fra hvorfor det er viktig å være klar over hvilket verdigrunnlag bedriften er bygget på, til forslag til medarbeidersamtaler, organisasjonsplaner og handlingsplaner. Det ligger også inspirerende historier fra bedriftene som har vært med og utviklet sidene der. Som for å sette den berømte prikken over i-en, er det i tillegg gratis å bruke sidene. Jeg har formidlet adressen til alle mine potensielt interesserte kontakter og anbefaler alle som har med drift av firma å gjøre å ta seg en titt. LÅSESMEDEN

10 Dette lurer vi på Utvidelse av arbeidsplikten SPØRSMÅL FRA ARBEIDSLIVET Daglig leder av en mindre bedrift ønsker informasjon om i hvilken grad ansatte kan settes til å utføre andre oppgaver enn det som er fastsatt i den skriftlige ansettelsesavtalen når det oppstår spesielle situasjoner. Det er arbeidsavtalen som i utgangspunktet trekker opp de ytre rammer for en arbeidstakers plikter. Hvor langt disse pliktene rekker, må bero på en konkret vurdering av arbeidsavtalen, slik at denne derfor må tolkes og utfylles. I noen grad må det anses forutsatt at arbeidstakerne også skal utføre andre oppgaver dersom det er behov for dette. Hvis det dreier seg om plikter ut over det som følger av arbeidsavtalen, kreves det at forholdet er begrunnet i ekstraordinære behov. Det må foreligge en uventet situasjon for at arbeidsplikten kan utvides, m.a.o. at det dreier seg om behov som ikke er påregnelige. Bedriften har bevisbyrden på dette punkt. I slike situasjoner må det foretas en konkret vurdering. Hvor vesentlig behovet er for å utvide arbeidsplikten, må vektlegges, og dessuten må det også tas hensyn til arbeidstakernes interesser. I standard arbeidsavtaler er det ofte tatt inn en formulering som for eksempel sier at når forholdene gjør det nødvendig, har arbeidsgiveren rett til å sette arbeidstakeren til et annet arbeid enn det som er nevnt. Fra rettspraksis kan nevnes en dom hvor en sekretær i vanlig kontorstilling, ikke kunne nekte avløsertjeneste ved sentralbord, da det var tale om slikt arbeid i begrenset omfang og i spesielle tilfelle, for eksempel ved sykdom. Ferieavvikling Personalansvarlig i en bedrift har følgende spørsmål vedrørende ferie: 1. Har en ansatt krav på å få avvikle ferie de tre første ukene i juli? 2. Kan en ansatt som sier opp sin stilling, kreve å få ferien, helt eller delvis, lagt til oppsigelsestiden? 3. Hva skjer med ferieavviklingen for en arbeidstaker som ikke har avviklet ferie før vedkommende blir sykmeldt i tiden som gjenstår av ferieåret? 1. TIDEN FOR FERIE Det fremgår av ferielovens 7 nr.1 at arbeidstakeren kan kreve at hovedferien som omfatter 18 virkedager, skal gis i hovedferieperioden 1. juni til 30. september. Ifølge lovens 6 nr. 1 skal arbeidsgiveren i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Arbeidstakeren kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til. Dersom det foreligger særlige grunner, kan sistnevnte bestemmelse fravikes, jf. lovens 6 nr. 2. Det fremgår av lovens 6 nr. 1 at dersom det ikke oppnås enighet, fastsetter arbeidsgiveren tiden for ferien innenfor de grenser som følger av 7 9. Arbeidstakeren har etter dette ikke krav på å få avvikle ferien i de tre første ukene i juli dersom det ikke oppnås enighet med arbeidsgiveren. GEZE TSA160, en elektrohydraulisk slagdøråpner for alle type dører. Rådgiver cand. jur. Odd Bjørnås, Håndverksbedriftenes Landsforening - tilsluttet NHO - svarer på arbeidsrettslige spørsmål. 2. FERIEAVVIKLING I OPPSIGELSESTID Ferieavvikling i oppsigelsestid etter oppsigelse fra arbeidstakeren er regulert i ferielovens 8 nr. 2. Det heter i denne bestemmelsen at på de vilkår som følger av 6 og 7 kan ferie fastsettes og avvikles i tiden etter arbeidstakers oppsigelse. Dersom tiden for ferien er fastsatt på forhånd, kan den ikke endres uten arbeidstakers samtykke, med mindre vilkårene i 6 nr. 3 er oppfylt, jf. 8 nr. 3. For øvrig vises til lovens 8 nr. 4, hvor det er regulert i hvilke tilfeller arbeidstakeren har rett til å kreve ferie lagt til oppsigelsestid. Ifølge bestemmelsen kan arbeidstakeren kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret, jf. 7 nr. 1 og 2. Det heter videre at arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september. 3. FERIEAVVIKLING UNDER SYKDOM Dersom feriefritid ikke kan bli avviklet innen ferieårets utløp på grunn av arbeidsuførhet, kan arbeidstakeren kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Krav om overføring av ferie må fremsettes innen ferieårets utløp, jf. ferielovens 9 nr. 1. Åpner med motor, stenger med fjærkraft En styring som dekker alle behov. For en- og to- fløyede dører også med innebygget koordinator under dekkappen. For dørbladvekt opp til 250 kg. Lukkekraft fra 3-6 EN Kan benyttes på branndører. GEZE Scandinavia AB avd. Norge, Pb. 63, 2081 Eidsvoll Telefon: , Telefaks: E.mail: norge.se@geze.com Ta kontakt for ytterligere informasjon 10 LÅSESMEDEN

11 Reisebrev fra Karpathos Det hele startet på NLs låsesmedtreff på Olrud januar Årets leverandørkonkurranse besto av en del produktrelaterte spørsmål, og det var fristende premier: Første premie var et reisegavekort på kr. andre og tredje premie var begge digitalkameraer. John ville svært gjerne ha et digitalkamera, og fylte ut svarskjemaet. Nina ville gjerne på ferie, så hun fylte også ut et. (Vel, hun skrev i alle fall navnet sitt på). Da Jan Erik Høgli fra ELOK Låsproduksjon trakk vinnerne under middagen lørdag, var John så opptatt av kameraet, at når andre og tredje premiene var trukket, hadde han mistet motet. Stor var derfor overraskelsen, og ikke minst gleden, da Ninas navn ble trukket ut som vinner av reisegavekortet vi har nemlig aldri vunnet en så fin premie! I juli kom vi oss endelig av gårde, turen gikk til den greske øya Karpathos. På reisebyrået sa de at Karpathos betyr sterk vind, men at det blåste fra vi kom til vi dro, var bare behagelig i varmen. At Karpathos betyr sterk vind, ble imidlertid avkreftet av hotelleieren. Øya er en av de sydligste i Hellas. Den har ca innbyggere, og har så lite kriminalitet at ikke en gang reisebyrået låste døren. Mange av de som bor eller driver hotell der, er visstnok forholdsvis rike mennesker som har bodd og arbeidet i utlandet, for så å etablere seg på Karpathos. De to første dagene slappet vi av og så oss om i hovedstaden Pigadia. Dag tre leide vi en jeep og kjøpte oss et kart. Veiene går på kryss og tvers over øya, og vi bestemte oss for å ta østkysten først, med bade- og drikkepause på alle strendene vi fant. Det er nok strender, og de fleste har taverna, solsenger og god komfort - bortsett fra at det ikke er sand, det er rullesten med sand oppå! Litt ubehagelig, men hva gjør vel det, når strendene ikke er fulle av folk? Om man bare tar seg tid til å se én strand, kan Apela på østkysten anbefales. Den er stor, og går man helt til enden, finner man en liten sti, som leder til enda en strand. Vi traff to tyske turister, som ufrivillig hadde campet der i to dager. Natten før var det storm på Karpathos, og da var det visst ikke så artig med telt på stranden. De tok båten til øya, men på grunn av været kom den ikke tilbake. Planen var da at de skulle ta rutebussen tilbake, men den kom dessverre ikke den heller. Ingen grekere som stusset over det, så det er sikkert greit med bil, om man ikke har veldig god tid. I nord ligger Olympos, en gammel landsby i fjellsiden. Den har fortsatt gamle vindmøller, det bakes brød i store leirovner utendørs, og man går i tradisjonelle klær. Landsbyen er en stor turistattraksjon, på dagen er visstnok landsbyen ganske full av turister. Dette vet innbyggerne å gjøre det beste ut av, de selger håndarbeid over alt. Alt er påstått autentisk; laget av en i familien. Enten lager de veldig like ting, eller så er det mye innavl der Vi kom til Olympos på ettermiddagen, og det kan anbefales vi så bare en familie som ikke var innfødte. Deilig å kunne vandre rundt og spise middag i stillhet, mens solen sakte synker mot havet. Viktig å ikke vente med avreisen til den har sunket helt; det blir bek svart, og ikke mange andre er ute og kjører der oppe så sent! Deler av veien er mildt sagt litt utfordrende, selv i norsk målestokk. Vel er vi vant til at det er bratt, men vedlikeholdet er det ingen som driver med vedlikehold? John fikk veldig nærkontakt med høydeskrekken sin på deler av den veien, og har du ikke jeep, bør du på enkelte steder helst ikke bli sett av han som leide deg bilen han blir sint! Standarden er noen steder som en skikkelig dårlig skogsbilvei. Et parti var så smalt og elendig, med ras fra oversiden og biter av veien som manglet, at John forberedte seg to dager, før han Nina Ringlie og John Erik Myhre nyter premien fra leverandørkonkurransen Låsesmedtreff 2003 på den greske øya Karpathos. kom til at vi rett og slett bare måtte kjøre der. Det var gøy, selv om vi hadde hjertet i halsen, mens vi håpet at det ikke skulle komme noen i mot. I alle fall ikke en turist, for sjansen er stor for at heller ikke han hadde tenkt til å rygge. Vestsiden er litt vennligere, der er det t.om. en kjempestor sandstrand. Minuset er at det går turistbusser dit, så den greske sjarmen kommer litt i bakgrunnen. Verdt å ta en tur uansett, det er masse å se på vei dit, øya er full av kulturminner. Vi tilbrakte sju flotte dager, samlet krefter og koste oss. Vi ønsker derfor å sende en stor takk til NLs leverandører ved låsesmedtreff 2003; Bewator, Boyesen & Munthe, Dorma, ELOK, Låsesmed Hveding, Møller Undall, Norsk Nøkkelservice, Renag, Sikkerhetsgrossisten og TrioVing som gjorde reisedrømmen vår mulig Hilsen Nina Ringlie og John Erik Myhre I landsbyen Olympos er de stenlagte gatene så trange at det kun er plass til mennesker, geiter og esler, så bilen må settes igjen utenfor. LÅSESMEDEN

12 Design og beslagproduksjon Svenskene gjør det, danskene gjør det, finnene gjør det; de skryter av sine industridesignere - enten det gjelder klær, smykker, interiør eller beslag. I Norge har vi kanskje ligget litt i bakgrunnen. De siste årene har en allikevel kunnet ane en viss øket oppmerksomhet på norsk design i utlandet vi blir liksom tatt med inn i det som er kjent som Scandinavian Design. Vi ser også at norske arkitekter får nye store oppdrag i utlandet. Vi skal ikke forsøke å finne svar på hvorfor det er slik. Allikevel i vår lås og beslagverden er det et tankekors at de engang norske produsenter og merkenavn er eid av utenlandske interesser som styrer på tvers av mange landegrenser. De nye design som dukker opp kan være både flotte og spennende, men vi finner ikke bilde og signatur av noen norsk designerblant disse. Låsesmeden vil sette fokus på design og starter en kort serie artikler. Vi skal spa opp beslagprodukter som fremdeles fortjener å være i lyset og formgivere, hvis navn har hatt- og har betydning for norsk design. God design går ikke av moten i vårt fag. Hver tid hver tidsepoke har sin egenart sin stil, sine materialer. Hvis vi ikke tar vare på denne historien eller er bevisste på gode valg i framtiden er vi i ett av verdens rikeste land en smule fattige. Vi starter med noe som kanskje ingen skulle trodd det ble brukt en kjent designer på en nøkkel. Bård Eilif Hveding Y-nøklene fra Trio TrioVing kan, med sin 140-årige historie, vise til omfattende produktutvikling gjennom tidene. Et produkt som er lite kjent for sin design-historikk er "Y-nøkler" fra Trio Fabrikker; som i dag inngår i TrioVing a.s. Dette var en ny serie nøkler som ble lansert mot slutten av 1950-tallet, omtrent samtidig med flere andre produkter fra denne bedriften. Fra midten av 1950-tallet og fram til fusjonen med Ving (Rosenvinge) i 1970, var nok Trio Fabrikker den av de to bedriftene som var mest opptatt av design. Trio Fabrikker ble tildelt flere designpriser, bl.a. for dørvridere og annet beslag i denne perioden. Mindre kjent var og er nok at det som etter hvert kan kalles Y-nøkler, også var designet av en kunstner, nemlig Tias Eckhoff. Historikken omkring designsamarbeidet med Trio Fabrikker er dessverre ikke kjent i dag, og vi kan ikke si om det ble utstedt noen "pris" for Y-nøkkelen. Y-nøkkelens design var knyttet til "nøkkelhodets" utforming; altså av fingergrepet på nøkkelen, som jo har form som en "Y". Ved slutten av 1950-tallet hadde de fleste sylinderlåsnøkler runde hoder, og Y- formen var ganske revolusjonerende. Men like interessant som den utseendemessige design av nøkkelhodet, var en rekke beslektede; tekniske nyvinninger i den aktuelle perioden: Den tekniske og praktiske nytten av nøkler er de "koder" som kan legges inn ved nedfresning i nøkkelemnet for avlesning og kontroll av "hakk" og "profiler". Nøkkelhakk er de tverrliggende forsenkningene, mens profiler er sidesporene som ligger langsmed nøkkelen. Nøkkelvarianter konstrueres med begge disse formene. Avlesning og kontroll av slike nøkler skjer i en "låssylinder" med "stiftsett" som tilsvarer hakkene, og sideutfresninger som tilsvarer profilene. Det lagerførte standardemnet som ble levert, hadde en profil som fortsatt produseres, og den dag i dag heter "Y-profil". For låssystemer lages "spesialprofiler" som avviker fra standardemnet. Den nye Y-nøkkelen var laget for å kontrollere seks hakk på standardprofilen og sju hakk på spesialprofilen. Fram til de nye nøkkelprofilene hadde de fleste nøkler og sylindre; også til låssystemer, blitt laget med kun fem hakk, kontrollert av fem stiftsett. Økningen i antall hakk og stiftsett øker dirksikkerheten. Samtidig ble det også konstruert et større "profilsett" for låssystemer. Det nye profilsettet ble kalt J-Vprofiler, og var omfattende, logisk og fleksibelt oppbygget. Slik ble Y-nøkkelen en del av en større modernisering og kvalitetsforbedring. Denne utviklingen skjedde altså på slutten av og begynnelsen av 1960-tallet. Trio Fabrikker var den gang stolt av å kunne markedsføre design generelt, inklusive dette å ha en moderne utseende nøk- 12 LÅSESMEDEN

13 kel. Y-nøkkelen ble også lansert sammen med en ny serie "låssylindre". En låssylinder er "hjernen" i låsen; den separate og lett utskiftbare låsdelen som kontrollerer nøklene i "sylinderlåser". Den låskomponenten som holder døren på plass og sperrer for innbrudd, og som sylinderen styrer, sitter innfelt i dørbladet og kalles "låskasse". Sylinderen ble lansert som "Continental-sylinder" eller "1100-sylinder". "1100-serien" var en komplett serie med helt nye låskasser og sylindre. Begrepet Continental-sylinder hadde sammenheng med at denne låsserien var bygget etter et konsept som var, og fortsatt er, vanlig i det kontinentale Europa. Konseptet medførte en enklere innfestning og utskiftingsmulighet enn tidligere. Continental-sylinderen produseres fortsatt; i noen grad for utskiftingsmarkedet, men benyttes i dag mest i dører med importerte låskasser fra Europa. Senere har TrioVing erstattet Continentalsylinder-konseptet med andre sylinder- og låskasse-konstruksjoner med innfestninger som er mer solid og gir høyere sikkerhet. TrioVing har også endret design på nøkkelhodet, og er vel i dag mest kjent for en tilnærmet firkantet form. Også for disse nøklene er det laget nye profilsett. De to seneste nøkkel- og sylindertypene er kjent som Twin og CLIQ, med hver sin enda nyere design; både utseendemessig og teknisk. Utviklingen har gått mot enda større dirksikkerhet, og for CLIQ-nøklene er det tatt i bruk ny teknologi med elektronisk kontroll i tillegg til maksimal mekanisk kontroll. Fred Seierland, TrioVing as Det var fire tøffe gutter som ville prøve å sykle Trondheim Oslo. Utrolig bragd! Fra venstre Jan Erik Rønning, Hans Lien, Børre Larsen og David McMillian. Litt punkteringer og justeringer ble det underveis, stort sett gikk det problemfritt DEN STORE STYRKEPRØVEN! Tekst og foto: Svein A. Hovde Fire låsesmeder deltok i juni i sykkelrittet den store styrkeprøven. Børre Larsen fra Norsk Nøkkelservice var initiativtaker, og han fikk med seg Jan Erik Rønning og David McMillian fra Norsk Nøkkelservice og Hans Lien fra Brann og Sikkerhetsforum. Målet var å klare å gjennomføre løpet, og det klarte de på drøye 25 timer. De startet med grått og litt kjølig vær på morgenen fra Trondheim, men det ble et ypperlig sykkelvær etter hvert. I følgebilen som Norsk Nøkkelservice stilte til disposisjon, satt Kristin Vaktel og undertegnede. Vi sørget for påfyll av nøtter, rosiner og drikke, samt ekstra utstyr til syklene og tørre klær ved behov. I Lillehammer kl. ett om natten var det noen såre rumper, og Hans Lien måtte dessverre bryte på grunn av vonde knær. Resten av gutta fortsatte, da var det nitten mil igjen til Oslo. David hadde en liten feilnavigering ved Minnesund, så det ble en mil ekstra på han. Kl. 10:30 kom gutta i mål på Økern i Oslo, og de konkluderte med at det hadde vært slitsomt, vondt, men utrolig gøy! Vi i følgebilen var vel ikke helt pigge vi heller etter 25 timer bak rattet uten søvn, men vi stiller gjerne en gang til for dette var faktisk moro! Gutta takker sponsorene som gjorde turen mulig: Dorma, RCO, Robust Ståldører og Norsk Nøkkelservice, og utfordrer samtidig flere i bransjen til å delta i den store styrkeprøven neste år. Holde av helgen juni! LÅSESMEDEN

14 Når Kardemommeloven fungerer i praksis For daglig leder i Eiendomssikring AS, Knut Kildahl (43) er det en selvfølge at man skal ha det morsomt på jobben. Da trives både ansatte og kunder. Dessuten gir det penger i kassa. - Man må kunne stole på låsesmeden, sier daglig leder i Eiendomssikring, Knut Kildahl. Det hender at sjefen stikker innom Geir Olsen i butikken i første etasje. Pål Andreassen (tekst og foto) - Det er mitt ansvar at alle skal ha det så bra som overhodet mulig. Her har vi en helt annen holdning enn jeg har opplevd noen andre plasser. Det er kanskje litt Kardemommeloven over det, sier Kildahl en av de tre grunnleggerne bak oslofirmaet Eiendomssikring AS. Sammen med sine partnere Terje Krogstad og Steinar Jensvold driver han i dag et firma hvor de ansatte har høyeste prioritet, sammen med kundene. Slik oppnår man trivsel på jobben som igjen gjør at kundene også blir fornøyde. Som sjef er han nøye med å delegere ut ansvar til de ansatte. Det tror han både de ansatte og firmaet profiterer på. - Jeg tror jeg lærte litt om ledelse under befalsutdanningen i forsvaret, og jeg har nok brukt mye av den i firmaet. De som får ansvar delegert, trives mye bedre, og gjør mye mer ut av jobben sin. Jeg er nok ganske god på å delegere. Det er en viktig funksjon, sier Kildahl en smule beskjedent. Hellig elgjakt Men han blir til syvende og sist sittende igjen med hovedansvaret selv og trives med det. Som ekte sjef setter han sin ære i å være førstemann på jobb, og den siste som går. Bare ikke under elgjakta. Den er hellig. - Ja, elgjakta er hellig helt fri for butikk og låsprat. En veldig fin avkobling. Det er bare årsmøtet i låsesmedforeningen som ødelegger den siste helgen i jakta. Jeg har prøvd å få flyttet årsmøtet i femten år, men det er altfor få elgjegere i foreningen, gliser tobarnsfaren men medgir at han nok kan ta en telefon til Oslo for å sjekke hvordan det går på jobben, også under jakta. Fjell og sjø At han også bare må innom en nettside eller to om jakt og friluftsliv i løpet av en arbeidsuke, anser han som livsviktig. Det står ikke noen sted i arbeidskontrakten for de ansatte at de må dele sjefens interesse for natur, jakt og fiske. Men det kommer helt sikkert godt med. Kildahl drar gjerne med seg kollegaene både til sjøs og til fjells. - Mange som jobber her er interessert i jakt, fiske og friluftsliv, innrømmer Kildahl. Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at de årlige firmaturene gjerne går til steder som Svalbard og Island. Eiendomssikring AS bruker mye ressurser på de årlige firmaturene, 14 LÅSESMEDEN

15 Maylen Lutro har vært i firmaet i mange år og holder styr på det meste. Knut Kildahl trives i sjefsstolen, men elgjakta hver høst er hellig men føler at de får igjen med renter. - Vi har et felles ønske om å oppleve noe, og de som jobber her spytter i litt selv. Det er en høy sosial profil i firmaet. Disse turene gir oss veldig mye å prate om i mange år etterpå. Vi skal være dødsseriøse i yrket vårt og ha høy stemning i det sosiale livet. Å dra til eksotiske plasser er en riktig investering, fastslår Kildahl. - Mer sosialt sammen Den usedvanlig sosialt anlagte hedmarkingen reiste til Oslo som syttenåring for å utdanne seg til skipselektriker. Men en sommerjobb på Trio Ving i Seilduksgata i Oslo gjorde at han aldri ble helt ferdig med elektrikerutdanningen. I stedet ble han hektet på låsefaget. - Men jeg har etter hvert fått bruk for Ohms-lov, humrer mannen som også har firmaets dataansvar. I 1983 startet Kildahl, som har hatt mesterbrev siden 1998, opp som låsesmed hjemme på Løten. Hans to gamle venner fra tiden i Trio Ving Krogstad og Jensvold jobbet også hver for seg, men de tre kameratene holdt hele tiden tett kontakt. Etter noen år avviklet de sine firmaer på hver sin kant, trommet sammen det de da hadde av verktøy og gamle biler - og ikke minst kunder - og etablerte seg sammen i Oslo. - Vi hadde alle bra kunder hver for oss. Men vi fant ut at det ville bli mye mer sosialt hvis vi slo oss sammen. I begynnelsen var det oss tre og en telefonsvarer. Men vi hadde mye kunnskap. Det var basisen, minnes Kildahl. Gode kamerater De kunne sannsynligvis ikke starte på et dårligere tidspunkt enn i nedgangstidene på slutten av åttitallet. Men med beinhardt fokus på å passe godt på de eksisterende kundene, bygde de tre kameratene gradvis opp det som i dag er en meget sunn bedrift med en årlig omsetning på 16 millioner kroner. - Vi tre har ikke hatt en eneste krangel i alle disse årene. Men vi diskuterer hver dag, noen ganger så busta fyker. Vi er fortsatt veldig gode kamerater, understreker Kildahl som av kollegaer blir betegnet som en som er redd for å brenne bruer. Ifølge ham selv rett og slett fordi han ikke har funnet noen god grunn til det ennå. Etikk og moral Hans livs- og butikkfilosofi er å prøve å snu det negative til noe positivt. Men han håper samtidig at han ikke oppfattes som blåøyd. - Vi i denne bransjen har stor tiltro fra alle som bruker oss. Man må kunne stole på låsesmeden. Jeg har malt på viktigheten av etikk og moral i bransjen i alle år. Det er livsgrunnlaget for foreningen. Loven er en ting, men etikk er noe vi bare kan styre selv, sier Kildahl mangeårig formann og styremedlem i NL. - En stødig kar Helt siden 1989 har han hatt verv i NL, og hans direkte og ærlige oppførsel har gjort at han er en fagmann med stor respekt i bransjen. Det sies også fra nåværende og tidligere kollegaer at Kildahl er en mann det tar svært lang tid å trekke opp. En stødig kar, er et uttrykk som går igjen. Men allikevel er det et par ting som kan gjøre den ellers så sindige 43-åringen rimelig sint. - Jeg liker ikke å bruke tid på uviktige ting. Lange møter irriterer meg, og det merker nok folk. Dessuten irriterer jeg meg på telefonselgere. De tar av tiden min, og den er dyrebar, sier Kildahl. Innlandsgutt på fjorden Selv om han jobber mye, prøver Kildahl å holde helgene med familien hellig. Med båt i Oslofjorden og et stort sosialt nettverk, er det ikke sjelden at både familie, venner og kollegaer reiser på fisketur sammen. Tidligere kjørte han også motorsykkel, men fant ut at båt var enklere å kombinere med familieliv. Kanskje ikke den mest opplagte hobby for en innlandsgutt som Kildahl, for når han blir litt ivrig er nemlig Hedmark-dialekten ikke til å ta feil av. Noe som også gjør seg utslag i en annen populær fritidssyssel historiefortelling. - Jeg blir gjerne litt mer Hedmarking når jeg forteller historier, jeg koser meg med historier. Da jeg var liten satt jeg ofte hos de gamle og hørte skrøner og historier. Jeg synes det er fryktelig moro å gjøre folk i godt humør, innrømmer den populære humørsprederen til slutt. LÅSESMEDEN

16 Godkjente firmaer pr. 1. desember 2003 ALTA Thermoglass AS Betongvn. 1, Pb Elvebakken 9507 Alta Tlf Fax ARENDAL Arve Karlsen Pb. 1630, 4857 Arendal Tlf Fax ASKER Låsservice AS Billingstadsletta 14, Pb Nesbru Tlf Fax BERGEN Bergen Låsservice AS Kollåsen 1, Pb. 227, 5871 Bergen Tlf Fax Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen Tlf Fax Døgnservice: Låsmesteren AS Kanalvn. 54, Pb Postterminalen, 5892 Bergen Tlf: Fax: Låsservice A/S Pb. 100 Rådal, 5857 Bergen Tlf Fax BODØ Låssenteret Bodø AS Bankgt. 9, 8005 Bodø Tlf Fax BÆRUM Låsbua A.S Elias Smiths vei 26, 1337 Sandvika Tlf Fax DRAMMEN Låsgruppen Drammen AS Nedre Storgate 37, Pb. 454 Brakerøy 3002 Drammen Tlf Fax Møller Undall AS Hamborggt. 21, Pb Drammen Tlf Fax ELVERUM Lås & Sikring AS Per Sivles vei 38, Pb Elverum Tlf Fax FREDRIKSTAD Fredrikstad Butikkmontering Lås og Nøkkelservice AS Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad Tlf Låsgruppen Fredrikstad AS Stabburvn. 16, Pb. 154 Østfoldhallen 1662 Rolvsøy Tlf Fax GJØVIK b&t Låsservice as Kallerudsvingen 5, PB 1030, 2804 Gjøvik, Tlf Fax Låssmeden Gjøvik AS Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik Tlf Fax HALDEN Låsgruppen Fredrikstad, avd. Halden Oscars gt. 1, 1771 Halden Tlf Fax HAMAR b&t Låsservice as Hamar Pb Midtstranda, 2306 Hamar Tlf Fax HARSTAD Låsservice Nor as Mercurvn. 6, 9408 Harstad Tlf Fax HAUGESUND Glass & Låsservice as Karmsundgt. 176, Pb. 63, 5501 Haugesund Tlf Fax Sikring & Låseservice A/S Raglamyrvn. 11, Pb Haugesund Tlf Fax HOKKSUND Eiker Lås-service AS Sundmoen Næringsområde 3301 Hokksund Tlf Fax Servicetlf HØNEFOSS Brann & Låsservice Hønengt. 25, 3513 Hønefoss Tlf Fax JESSHEIM Ingeborg Beslag og Låssystemer Holmstubben 3, 2051 Jessheim Tlf Fax KONGSBERG Byggsikkerhet A/S Herman Foss gt. 3, 3611 Kongsberg Tlf Fax KONGSVINGER Ingeborg Beslag & Låssystemer Storgt. 2-4, 2212 Kongsvinger Tlf Fax KRISTIANSAND Lås & Nøkkel service Rådhusgt. 55, P.b Postb Kristiansand Tlf Fax KRISTIANSUND Norsk Låsservice AS Industrivn. 13, 6517 Kristiansund Tlf Fax LARVIK Låsesmeden Larvik AS Haraldsgt. 6, 3256 Larvik Tlf Fax Servicetlf LILLEHAMMER b&t Låsservice as Korgvn. 33, 2609 Lillehammer Tlf Fax LILLESTRØM Karl Jensen Lås og Nøkkel service Nittedalsgt. 12, Pb Lillestrøm Tlf Fax LOFOTEN Låseservice Havnegt. 13, Pb. 74, 8377 Gravdal Tlf Fax MO I RANA Nordland Lås & Sikkerhet AS Midtre gate 4, Pb. 528, 8601 Mo Tlf Fax MOLDE Norsk Låsservice AS Fannestrandvn. 55, 6415 Molde Tlf Fax MOSS Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice Storgt. 9, 1531 Moss Tlf Fax Vakttlf Moss Låsservice AS Skoggt. 2, 1530 Moss Tlf Fax MYSEN El-LÅS AS Vandugbakken 7, 1850 Mysen Tlf Fax NAMSOS Lås & Sikring AS Abel Meyers gate 21, 7800 Namsos Tlf Fax NITTEDAL Myhre Lås og Mekaniske Verksted as Stasjonsvn. 70, Pb. 66, 1482 Nittedal Tlf Fax ODDA Glass & Låsservice A/S Bustetungt. 4, 5750 Odda Tlf Fax OSLO Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer AS Sannergt. 32, Pb Rodeløkka, 0501 Oslo Tlf Fax Eiendomssikring A/S Strømsvn. 266, Pb. 51 Alnabru, 0614 Oslo Tlf Fax Groruddalen Låsservice Bergensvn. 4 B (Grorud Senter), PB. 126 Grorud, 0905 Oslo Tlf Fax Låsgruppen Oslo AS Essendropsgt. 7, Pb Maj., 0301 Oslo Tlf Fax Låshuset Larsens Eftf. AS Dronningens gt. 32, 0154 Oslo Tlf Fax Låsmester 1 Kjølberggt. 23, 0653 Oslo Tlf Fax Døgnvakt Låsspesialisten AS Grefsenvn. 15, Pb Nydalen, 0401 Oslo Tlf Fax Låssystemer A/S Tvetenvn. 164, Pb. 46 Tveita, 0617 Oslo Tlf Fax Låsteknikk AS Stensbergt. 20 PB St. Hanshaugen 0131 Oslo Tlf Fax Morten s Låsservice Rugveien 15, 0679 Oslo Tlf Fax Møller Undall AS Tvetenvn. 152, 0671 Oslo Tlf Fax Norsk Nøkkelservice A/S Sinsenvn. 4, 0572 Oslo Tlf Fax Oslo Lås og Nøkkelfix AS Jens Bjelkes gt. 37, Pb Tøyen, 0608 Oslo Tlf Fax R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice Bernt Ankers gt. 4,0183 Oslo Tlf Fax Safe Tec A/S Lås- & Nøkkelservice Thv. Meyers gt. 58, 0552 Oslo Tlf Fax Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S Neuberggt. 21, 0367 Oslo Tlf Fax Vakt Service Alarm & Lås AS Oluf Onsums vei 9, 0680 Oslo Tlf Fax Døgnvakt Vrio Lås & Nøkkel A/S Chr. Krogs gt. 2, Pb Grønl., 0134 Oslo Tlf Fax PORSGRUNN Brann- og sikringservice AS Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn Tlf Fax SANDEFJORD Lås & Prosjektservice AS Raveien 224, 3242 Sandefjord Tlf Fax Låsgruppen Drammen AS, avd. Sandefjord Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord Tlf Fax SANDNES Sikring & Låsservice Stavangervn. 36, 4313 Sandnes Tlf Fax Døgnservice: SARPSBORG EL-Lås AS, avd. Sarpsborg Hundskinnveien 98, 1711 Sarpsborg Tlf Fax Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg Tlf./fax SKI Follo Lås og Glass-sikring AS Jernbaneveien 2, 1400 Ski Tlf Fax SKIEN Låshuset AS Postboks 1024, 3704 Skien Tlf Fax STAVANGER Leiros Lås AS Østervåg 47, 4006 Stavanger Tlf Fax Låsgruppen Stavanger AS Forusbeen 80, 4033 Stavanger Tlf Fax Marvik Service AS Rektor Steens gt. 30, 4010 Stavanger Tlf Fax Stavanger Låsservice Zetlitzvn. 2, 4017 Stavanger Tlf Fax STEINKJER Følstad & Jørgensen A/S Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer Tlf Fax STORD Glass og Låsservice AS Vabakkjen 6, 5411 Stord Tlf Fax STRØMMEN Romerike Lås-Service Strømsvn. 48/50, PB Strømmen Tlf Fax TROMSØ Nøkler & Lås AS Storgt. 110, 9008 Tromsø Tlf Fax Tromsø Låsservice AS Strangt. 144, 9008 Tromsø Tlf Fax TRONDHEIM Beslag-Consult A/S Industrivn. 57, 7484 Trondheim Tlf Fax Låsgruppen Trondheim AS Olav Tryggvasons gt. 30, Pb. 2577, 7413 Trondheim Tlf Fax SystemSikring A/S Klæbuvn. 138, Pb Tempe, 7438 Trondheim Tlf Fax TØNSBERG Alarmkompaniet A/S Slagenvn. 13, Pb. 561, 3101 Tønsberg Tlf Fax Vakt Service Alarm & Lås Vestfold AS Kilengt. 10, 3117 Tønsberg Tlf Fax VERDAL P. A. Elektro AS Asbjørnsens gt. 1, 7650 Verdal Tlf Fax ÅLESUND Møre Beslag A/S Moa Syd, Pb Spjelkavik, 6022 Ålesund Tlf Fax Medlemmenes e-post og finner du på

17 Kremmeren i Jens Bjelkesgate Låsesmed Erland Ruud er opprinnelig utdannet kokk med fagbrev. Etter å ha jobbet som kokk en stund, begynte han hos Jernia på Torshov 1975, de trengte ekspertise i kjøkkenutstyr. En del av jobben var også å file nøkler på en gammel helautomatisk Börkey nøkkelfilemaskin og låsinteressen ble vekket hos Erland! Tekst og foto: John Erik Myhre, Helt Sikkert I november 1980 begynte han å jobbe for Norsk Lås og Alarmservice i Jens Bjelkesgate. Da firmaet flyttet hovedkontoret til Oppsal, skulle Erland drive butikken i Jens Bjelkesgate. Etter hvert fikk han tilbud om å kjøpe butikken, og bestemte seg for at det var på tide å starte for seg selv. Stram økonomi Erland etablerte Oslo Lås og Nøkkelfix, og åpnet butikken den 15. juli Etableringslånet på kr gikk rimelig raskt unna, han skulle jo ut med innskudd og kjøpte noe deler av han som drev der før. Maskinene var jo ikke hans, men han fikk en deal med en av våre gode leverandører. Norsk Nøkkelservice lot ham få låne maskinene til de kom for å hente dem, og slik fikk han maskiner i ett år, før han måtte kjøpe seg nye. Når alt var betalt, hadde han i gjeld, og ingen penger. Lange dager Da Coward & Thowsen eksisterte på Lørenskog, var Erland innom der kl. sju hver morgen og hentet varer. Deretter åpnet han butikken mellom åtte og ni, og jobbet der fram til fem. Det første halvannet året gjorde han uteoppdrag fra fem til nesten midnatt, så var det hjem og sove litt før neste dag. Egen telefon fikk ikke Oslo Lås & Nøkkelfix før etter ett år; det var dessverre ikke flere ledige numre på Tøyen Erland måtte han vente til fruktbutikken på hjørnet åpnet klokken tolv, for å få ringt inn bestillingen sin til neste dag. Mangel på telefon førte til at det ble mange lokale kunder! Oppbygging av varelager I starten var varelageret sterkt begrenset, det bestod av to nøkkelemner til FAS 131B7. Til å begynne med skaffet Erland seg varelager ved å kjøpe et produkt, selge det, kjøpe to selge dem, slik hold han på til varelageret var tilstrekkelig. Noen vil si han ikke helt har stoppet enda, på godt og vondt. Det er vel ingen som har mer skaplåser en Oslo Lås & Nøkkelfix, men som Erland sier: Jeg fikk dem jo så billig. Det sier også litt når du ser at på lageret står det en bakk merket: DIV RARE SYL, dette er de sylinderene som ikke passet i noen av de andre utallige bakkene. Erland husker godt den gangen Tom Undall ringte for å selge inn Låsbolaget; et kjempetilbud på 30 låser. Erland sa som sant var at dem skulle han gjerne ha kjøpt, men det var mye penger. - Det er viktigere for meg at du får pengene dine, enn at jeg sier ja til noe jeg kanskje ikke får solgt (jeg var jo ganske fersk i gamet), men jeg kan godt starte med fem, sa Erland. Denne ærligheten førte til full tillit fra Tom fra første dag. At dette har vært et veldig stort bidrag, er noe Erland ikke kan få understreket sterkt nok. Han begynte tidlig med ASSA, for det hadde han som drev butikken før levert. For å beholde kundene, måtte han kunne yte service på ASSA. Stort sett gikk dette greit, omlegg av sylindere og Boda 428 gikk som en drøm. Helt til det en kom en kunde med en Ruko kontinentalsylinder med knapp. Å få den fra hverandre var som vanlig ikke noe problem, verre var det å få den sammen igjen. Etter å ha prøvd å få på plass kulen i flere timer, var det bare å krype til korset og ringe Lexow. Heldigvis har det aldri vært noe problem å få hjelp av leverandører når man står fast. Erland skryter også av kursene på Låsesmedtreffene, og gode kolleger som deler av sin kunnskap. Samarbeid om tjenester Erland ønsket helst å drive butikk, og kom raskt i kontakt med Arild Andresen (Låsspesialisten) og Kai Pedersen (frilanser), da han trengte folk til uteoppdrag. Etter hvert kom Michael Ryan til Oslo Lås & Nøkkelfix som frilanser, og han var en god medspiller for Erland i flere år. Erland, brukte frilansere fram til 1987, og skulle ønske det var lettere å leie arbeidskraft fra kollegaer som besitter kompetanse andre kan ha bruk for. - Det viktigste er at sluttbrukeren får hjelp, ikke at vi tjener penger der og da, sier Erland. - Man skal ikke være redd for å spørre en kollega. Selv om man muligens mister kunden, er bransjen best tjent med at kunden får jobben gjort på en tilfredsstillende måte. I 1987 begynte Knut Holtung hos Oslo Lås & Nøkkelfix. Erland fikk frigjort tid, og fikk muligheten til å være med datteren Linda rundt når hun turnet, mens Knut styrte butikken noen år. Linda begynte selv hos far i 1994 og har nå ansvar for låssystemer. At jenter har en framtid i låsesmedbransjen, er noe som opptar Erland sterkt. - Vi trenger flere jenter i bransjen, ikke bare på kontoret, men ute i butikken og som låsesmeder. Han er oppgitt over kunder som tror de ikke kan stole på Lindas kunnskaper fordi hun er jente, og jenter kan jo ikke noe om lås. - Dette må vi endre sier Erland, som har gjort det til et prinsipp å ikke ta over kunder fra Linda selv om kunden ønsker det. Utrolig vareutvalg LÅSESMEDEN

18 dor mail Flyttemelding... DORMA Norge AS og Trond Natskår AS avd. Oslo flytter Den 1 desember flytter vi inn i nye lokaler i Alfasetvn. 1 Ny besøksadresse for DORMA blir: DORMA Norge AS Alfasetveien Oslo tel fax P ostadresse forblir uendret: PB 195 Alnabru 0614 Oslo Ny besøksadresse for Trond Natskår blir: Trond Natskår AS Avd. Oslo Alfasetveien Oslo tel fax Postadresse forblir uendret: PB 60 Alnabru 0614 Oslo Med vennlig hils en DORMA Norge AS og Trond Natskår AS

19 Av B.E. Hveding PRODUKT NYTT Tre sikre nyheter fra 2010 Satellite 2010 Satellite er et integrert sikkerhetssystem for sentral overvåkning av mindre bygg. Det er en mindre versjon av dagens Bewator 2010-system. Funksjonene er de samme, men Satellite er tilpasset mindre bygg som har behov for overvåkning og fjern styring. Både alarm og adgangskontroll er integrert i ett og samme system. Branndeteksjon, overfallsalarm, driftsalarm mm inngår også i systemet. Typiske bruksområder for Satellite kan være skoler, butikker, bensinstasjoner, lager etc. Satellite kan selvfølgelig benyttes i større bygg, dersom man kun har behov for et begrenset antall dørstyringer og alarmpunkter. Med 2010 Satellite kan man enkelt styre alle funksjoner fra et sted, og samtidig ha full kontroll og overvåking av et eller flere bygg. Resultatet blir en heldekkende og samtidig kostnadseffektiv løsning når det gjelder sikkerheten. Integrert innbruddsalarm og adgangskontroll Det å ha ulike funksjoner integrert blir både sikrere, enklere og mer økonomisk kontra separate systemer. Mulighetene med å styre alarm(er) fra Bewator 2010 Satellite er meget fleksibelt. Foruten alle standard funksjoner som finnes i et innbruddsanlegg, kan man stille inn mange tilleggsfunksjoner som; automatisk av/påslag, betjening med kort, kode eller kort + kode. Det finnes også flere muligheter til å la logiske vilkår styre forsinkelser, dørovervåking, adgang og alarmbetjening Satellite gir også kortleseranlegget fortrinn med nøkler som kan komme på avveie; brukerne har kort eller brikker Skulle man miste kortet/brikken, kan man enkelt sperre det i programvaren. Fjernovervåking gir enkel drifting En stor fordel med Satellite er at den er spesielt tilpasset for fjernovervåkning. Utstyret inneholder kraftige funksjoner som kan kommunisere med ett eller flere sentrale overvåkningssteder. Det hele styres fra en vanlig PC. Alternative kommunikasjonsmetoder er TCP/IP (også ADSL), telemodem, fiberkabel eller kobberkabel. Uansett kommunikasjon, så er Satellite et meget kraftig felles overvåkingsverktøy. I programvaren finnes alle de funksjonene som normalt ligger i en fullversjon av 2010; grafikk, alarmkø, dørstyring, alarmstyring, logg etc. Rask installasjon Satellite installeres både raskt og kostnadseffektivt. Alle systemkomponentene er Eksempel på hvordan Bewator 2010 Satellite kan benyttes i en kommune. Teknisketat med Satellite Skole med Satellite Overvåkning og kontroll. Rådhuset. Garasje anlegg med Satellite Idrettsanlegg med Satellite Universitet med Satellite montert rett i en sabotasjeovervåket stålkapsling. Eksterne komponenter, som detektorer og kortlesere kobles direkte til Satellit en med vanlig installasjonskabel. Dersom ressursene ikke skulle strekke til med en Satellite, kan den bygges ut med vanlige Bewator 2010 komponenter som betjeningspanel, reléenhet, eller ytterligere alarm og adgangskontroll noder. Om man ønsker å forsterke sikkerheten, kan Satellite kompletteres med en innebygd alarmsender. Alarmer kan da overføre beskjeder direkte til en alarmsentral helt uavhengig av kommunikasjonen til den sentrale overvåkingen. Ny port telefon Bewavox er navnet på Bewators nye porttelefonsystem, som er utviklet og produsert av Elvox. Et tradisjonelt porttelefon system med kabel til hvert svarapparat, og som kan kombineres med Bewators adgangskontroll. Design og utførelse er som på alle Bewatorprodukter - bærer preg av kvalitet, har rene linjer og er tidløst og robust. Av kodelåser kan man integrere enten K44Duo, M65 (mot kodelåssentral KC5000), M43 (Bewapass/Entro) eller RB9120 (Bewator 2010). Ønsker man kortleser kan man benytte BC605 enten mot Bewapass/Entro eller Bewator Systemet består av fire ulike moduler: BV4 Høytalermodul, 1x4 trykknapper samt plass til kodelås/kortleser BV8 Høytalermodul, 2x4 trykknapper samt plass til kodelås/kortleser BV12 Høytalermodul, 3x4 trykknapper samt plass til kodelås/kortleser BV16 Høytalermodul, 4x4 trykknapper samt plass til kodelås/kortleser LÅSESMEDEN

20