Et helhetlig bo - og behandlingstilbud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et helhetlig bo - og behandlingstilbud"

Transkript

1 Forprosjekt- rapport Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Nedre - Eiker og Sykehuset Buskerud psykiatrisk klinikk om utredning av behovet for Et helhetlig bo - og behandlingstilbud

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for prosjektet...s Utfordringer...s Mandat...s Fremdrift...s.4 2. Prosjekt organisering...s Styringsgruppe...s Prosjektgruppe 3. Målgruppe...s.5 4. Boligkjeden...s.5 4.1Drammen kommune...s.6 4.2Lier kommune...s.7 4.3Nedre-Eiker kommune...s.8 4.4Røyken kommune...s.8 4.5Hurum kommune...s.9 5.Beskrivelse av ambulante tilbud og prosjekt i Helseforetaket...s Ambulante team og ACT-team...s HS-KOS prosjektet...s Oppsummering erfaringer organisasjonsmodeller fra andre kommuner s Asker og Bærum og SAB HF...s Bergen kommune...s Porsgrunn kommune...s Kristiansand kommune...s Arendal kommune...s Jæren DPS- brukerstyrte innleggelser...s Organisasjonsmodeller...s Konsept for bo - og behandlingstilbudet...s Organisering...s Avtalestruktur...s Bemanning...s Beliggenhet... s Økonomi...s Budsjett Rehabiliteringsaspektet...s Vurderinger og konklusjon...s.18 2

3 1.Bakgrunn for prosjektet 1.1.Utfordringer Opptrappingsplanen for psykisk helse har bidratt til en betydelig nasjonal satsing på helhetlige kommunale botilbud til personer med alvorlig psykisk sykdom. Til tross for dette er det en utfordring for kommunene å skaffe nok boliger og etablere faglig forsvarlige tilbud for personer med alvorlig psykisk sykdom. Sosial- og helsedirektoratet utga i mai 2008 rapporten Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud. Rapporten påpeker at det er knyttet store utfordringer til denne målgruppens boforhold, og at manglende tilbud i kommunene noen steder fører til forlenget opphold i spesialisthelsetjenesten. Det påpekes videre at det er behov for økt fleksibilitet i allerede eksisterende botilbud, samt etablering av ulike typer boliger og oppfølgingstilbud. Et eksempel er brukere med omfattende rusmisbruk eller utagerende atferd der bofellesskap ikke er hensiktsmessig. Sosial- og helsedirektoratets rapport påpeker i tillegg at målgruppen er spesielt sårbar for mangel på kontinuitet og samhandling i tjenestene, og at det må legges bedre til rette for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten, med særlig vekt på å skape koordinerte og samtidige tjenester. Dette understrekes også i NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste. SINTEF Helse utga i desember 2008 rapporten Psykisk helsearbeid i kommunene tiltak og tjenester. Status 2007/2008 og utvikling i opptrappingsplanperioden. Rapporten konkluderer med at det har skjedd en betydelig utbygging av tjenestetilbudet i kommunene i opptrappingsplanperioden. Det er imidlertid fortsatt udekte behov for kommunale tjenester, og det vises i denne sammenheng spesielt til at boligtilbudet fortsatt er mangelfullt. Det vises for øvrig til en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening 16. april 2009, der det fremkommer at det er gjennomført en betydelig reduksjon av antall sengeplasser i psykiatrien i opptrappingsplanperioden. Denne reduksjonen omfatter både allmennpsykiatrien og sikkerhetspsykiatrien, og har fått særlig alvorlige konsekvenser for sikkerhetspsykiatrien. Kronikken påpeker spesielt at det har vært store nedskjæringer i sikkerhetspsykiatriske sengeplasser innenfor Helse Sør-Øst, og at fylkene Oslo, Akershus og Buskerud er landets dårligst utstyrte når det gjelder antall sikkerhetssenger. Færre sykehusplasser vil kunne medføre et økt press på de plassene som til enhver tid er tilgjengelige, og kortere liggetid kan gi økt risiko for svingdørspasienter fordi pasientene i noen tilfeller utskrives for raskt uten av de er ferdig behandlet og situasjonen er tilstrekkelig stabilisert. Dette vil spesielt kunne ramme personer med store og alvorlige psykiske lidelser. For å forebygge uheldige hendelser ved utskriving av denne pasientgruppen, må utskrivingen være forsvarlig og det må sikres at pasienten er tilstrekkelig stabilisert i spesialisthelsetjenesten. For å kunne gi et forsvarlig behandlingstilbud i kommunen, må det videre sikres at mottaksapparatet er på plass. Dette må være tilpasset pasientens situasjon og behov. På denne bakgrunn ble det våren 2008 etablert et forprosjekt mellom kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum og Nedre Eiker, samt Sykehuset Buskerud HF, Husbanken og Mental helse Buskerud, for utredning av et felles boligprosjekt for personer med alvorlig psykisk sykdom i kombinasjon med rus og voldsproblematikk. 3

4 Prosjektgruppen er nå i avslutningsfasen av sitt arbeid. Rapporten vil gi en kort oppsummering av forprosjektets utredning med foreløpige anbefalinger og konklusjoner Mandat: Målsetningen med forprosjektet er å utrede muligheten for opprettelse av et forsvarlig helhetlig bo - og behandlingstilbud for spesielt ressurskrevende brukere med alvorlig psykisk sykdom i kombinasjon med rus og voldsproblematikk. Denne pasientgruppen har per i dag ikke et tilfredsstillende boligtilbud, og kommunene kjøper i stedet dyre private omsorgsplasser. Delmål: Styrke leddene i behandlingskjeden i overgangen mellom spesialisthelsetjeneste og kommunale bo- og omsorgstilbud. Imøtekomme behovet for et bo- og behandlingstilbud for et begrenset antall personer med alvorlige psykiske lidelser med stort sammensatt hjelpebehov og tilsyn. Kvalitetssikre overføringsprosesser og forebygging av funksjonsfall i et stabiliserende terapeutisk miljø basert på tverrfaglig kompetanse. Fremme/opprettholde optimal psykososial funksjon for pasienter som befinner seg i en overgangsfase. Sikre pasientflyt ihht. LEON-prinsippet gjennom flere ledd i en behandlingskjede for aktuelle pasienter: Fra sentralsykehusplasser til kommunale bo-tilbud, fra tvungent psykisk helsevern (TPH) med døgnopphold til TPH uten døgnopphold og frivillighet/formell utskriving fra sykehuset (se spesifisert målgruppebeskrivelse nedenfor). Videreformidle miljøterapeutisk kunnskap både vedrørende alvorlige psykiske lidelser, rusproblematikk og risikohåndtering gjennom undervisning, veiledning og hospitering. 1.3 Fremdrift Denne utredningsrapporten munner ut i en politisk sak som politisk behandles september 2009 i de 5 kommunene Hurum, Røyken, Lier, Nedre Eiker og Drammen. Deretter blir prosjektet en del av økonomiplanprosessen i kommunene høsten Prosjektorganisering 2.1. Styringsgruppe Kommunaldirektør helse og sosial i Drammen kommune Lars Bjerke Konst.kommunalsjef i Røyken kommune Trine Stein Kommunalsjef i Lier kommune Bjørn Harry Støle Kommunalsjef i Nedre Eiker Øydis Jahren Kommunalsjef i Hurum kommune Kari Stuvøy Klinikksjef for psykiatrisk klinikk Bjørn Hoem Prosjektleder Nina Riis 4

5 2.2 Prosjektgruppe Prosjektleder Nina Riis, Drammen kommune Brita Snarheim/ Unni Thingberg, Lier kommune Rune Petersen, DPS Mette Ryan/Kirsten Hørthe, Psyk. Klinikk Enhetsleder Helle Stiig, Røyken kommune Tjenesteleder Liv Havnerås Drammen kommune Birgit Huse, Husbanken Else Ingebrigtsen, Hurum kommune Fagkonsulent Marit Kolbræk, Nedre Eiker kommune Anne-Kristin Hamm, Mental helse Buskerud 3. Målgruppe for boligprosjektet Målgruppen for Et helhetlig bo- og behandlingstilbud er svært ressurskrevende personer med alvorlig psykisk sykdom i kombinasjon med rus og vold, ofte med tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold eller personer som er dømt til psykiatrisk behandling. Prosjektgruppen ønsker ikke å avgrense målgruppen mht. diagnoser, men tar utgangspunkt i funksjonsnivå og kompleksitet. Prosjektgruppen har lagt til grunn at totalt omkring 10 personer fordelt på de fem kommunene per i dag er i målgruppen for boligprosjektet. 4. Boligkjeden Et helhetlig bo- og behandlingstilbud er et ledd i en målrettet differensiert boligkjede som fremmer mestring, boevne og livskvalitet - ut fra den enkeltes behov for fysisk tilrettelegging, trygghet, sosial kontakt og bistandsbehov. Figuren på neste side viser fire bolignivå. Et helhetlig bo- og behandlingstilbud er øverst på pyramiden med betydelige ressurser knyttet til innholdet i boligtilbudet. LEON -prinsippet ( Lavest mulig effektive omsorgsnivå) er et gjennomgående prinsipp for hele boligkjeden. Prosjektgruppen har i det følgende laget en kort beskrivelse av over dagens tilbud på øverste omsorgsnivå i de fem kommunene. 5

6 Forsterket omsorgsbolig eller institusjon bofellesskap Omsorgsbolig med heldøgnsbemanning Kommunal bolig med hjemmebaserte tjenester eller bemannet bofellesskap uten døgnbemanning Ordinær, privat bolig m/hjemmebaserte tjenester Figuren viser bolignivåene i helse- og sosialtjenesten 4.1 Drammen kommune Antall innbyggere: Drammen kommune har ca innbyggere. Boliger som her omtales er øremerket brukere med psykisk helsesvikt, i dagligtalen omtalt som psykiatriboliger. Demografien varierer noe fra bydel til bydel. Helse- og velferdsproblematikken bærer i stor grad preg av storbyproblematikk i forhold til sosiale nettverk, lav sosioøkonomisk status, fattigdom, rusavhengighet, og en større andel i befolkningen med ikkevestlig minoritetsbakgrunn. Drammen kommune har etterstrebet å skape et tilbud hvor man får tjenester etter LEONprinsippet. Antall boenheter: 76. I tillegg kjøpes 19 plasser permanent i Privatpleien Lier, Noen brukere betjenes ut fra hensiktsmessige årsaker av bo og omsorg i frittliggende boliger. Årsverk: 33,9 årsverk inkludert 2 avdelingsledere (dagstillinger). Boligene er tilknyttet et ambulant natteam. Utdanning: Miljøterapeuter: 14,32 årsverk. Med hensyn til brukernes sykdomsbilde etterstrebes å styrke avdelingene med sykepleiere/vernepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid. - Miljøarbeidere: 19,6 årsverk. Utfordringer: Det er stor etterspørsel etter tjenestene og mange har et betydelig omsorgsbehov. Det er behov for differensierte tjenester. Tjenestene registrerer økning blant unge søkere med alvorlig psykisk helsesvikt som ikke er i stand til å mestre å bo i eget hjem. Årsaken til dette er i hovedsak alvorlig psykisk sykdom med langvarig og invalidiserende bruk av rus. Disse brukerne vurderes til å være i behov av forlenget bo- og omsorgstilbud tilsvarende institusjon for å trene seg opp til å bo på et lavere omsorgsnivå. 6

7 Forsterket bo- tilbud (institusjon) 4+4 Institusjonstilbud til yngre 8 Institusjonstilbud til voksne, Seilmakerstua 12 plasser + 6 plasser for rusavhengige Botilbud med 4 måltider i døgnet: 14 leiligheter (Olaf B vei) Bo-tilbud med bemanning 56 leiligheter (Olaf B vei, Austadgt, Ingeniør Ryberg) Bo-tilbud med tilsyn 6 leiligheter Fjordparken Bo-tilbud med tilsyn Rødt indikerer udekket behov pr Vurdering av ACT team i forhold til denne gruppen er ikke tatt med. 4.2 Lier kommune Antall innbyggere: Lier kommune har ca innbyggere. Lier kommune gir tjenester til brukere med psykiske lidelser som bor spredt rundt i Lierbygda. Siden det er flere psykiatriske virksomheter i Lier kommune ser vi en tendens til økt innflytting. Antall boenheter: 14 leiligheter med bemanning dag/kveld alle dager. I tillegg disponerer kommunen gjennom Lier boligselskap et større antall boliger som ikke er bemannet. Det kjøpes dessuten plasser av private aktører, pr.i dag har vi 12 slike plasser. Årsverk: I boligen: 6.9 inklusive leder Ambulerende team som server brukere i ubemannede boliger 9,8 årsverk inkl. fagkoordinator. Utdanning: Alle ansatte har høgskoleutdannelse eller fagutdannelse, flere har også videreutdannelse i ulike retninger. Utfordringer: Det er stor etterspørsel etter tjenestene og mange har et betydelig omsorgsbehov. Det er behov for differensierte tjenester. Vi ser en økning i personer som trenger heldøgns omsorg. 7

8 Forsterket bo- tilbud (bolighelseprosjekt) For å dekke dette behovet kjøpes det pr.i dag tjenester til 5 personer i private forstrekede bo- og omsorgshjem, men kommunen trenger fleksibilitet i antallet Forsterket boltilbud for rusavhengige Samarbeid med Blåkors er igang Privat bo- og omsorgshjem (privatpleie) 8 plasser Bemannet bolig dag/kveld alle dager 14 leiligheter Heggtoppen Kommunale boliger med ambulerende tjenester 4.3 Nedre Eiker Antall innbyggere: Nedre Eiker har ca innbyggere. Antall boenheter: 23 (15 + 8) leiligheter i to egne boliger bemannet fra psykiatrien; Tunet og Fjerdingen. I tillegg kjøpes en plass i privatpleien i Lier. Ambulerende tjenester fra Team for psykisk helse og hjemmesykepleien yter tjenester til personer i private boliger, trygdeleiligheter og vanlige omsorgsboliger. Årsverk: 10.7 i boligene Utdanning: En tverrfaglig sammensetning med ergoterapeut, sykepleier, vernepleier, hjelpepleier og miljøarbeidere. Utfordringer: Beboerne har et svært ulikt behov og det er en stor utfordring å tilpasse boligene etter den enkeltes behov. Det kreves ulik tilnærming. Noen trenger en ansatt tilgjengelig hele tiden og for lav bemanning kan få konsekvenser for sikkerheten for beboere og ansatte. I noen tilfeller kan beboersammensetningen bidra til økte problemer i form av økt rusmisbruk eller økt voldsproblematikk. En annen utfordring er samarbeidet med spesialisthelsetjenesten om innleggelser. 4.4 Røyken kommune Antall innbyggere: Røyken Kommune har ca innbyggere. Antall boenheter: Det er i alt 19 leiligheter innen psykisk helse med forskjellig bemanning. Kommunen betaler for 1 person som bor hos Omsorgspartner og det kjøpes tjenester fra en annen kommune for en person med psykisk funksjonshemming med store sammensatte behov. Årsverk: 12,2 årsverk bestående av hjelpepleiere, psykiatriske hjelpepleiere og sykepleiere. 8

9 Utdanning: Røyken har vi ikke personal med 3-årig høyskole og videreutdanning innen psykisk helse i boligene. En er utdannet sykepleier, men har ingen bakgrunn innen psykisk helse. Utfordringer: Ulike behov og problemer blant beboerne og rusproblematikk skaper til tider store utfordringer for personalet og behov for tettere oppfølging og økt kompetanse blant de ansatte. I to av boligene er man for det meste alene på vakt. Det betyr at man har kun seg selv å stole på og kompetanse + erfaring innen psykisk helse blir derfor veldig viktig. I den ene boligen er det er unge beboere som flytter hjemmefra, i de andre er det voksne personer med alvorlige psykiske problemer. Flere beboere har søkt om økt bemanning og det vurderes om tjenestene skal gis der personen bor nå eller om tilbudet skal gis i en annen bolig med døgnbemanning. Kommunen har 1 person som skal utskrives fra fengsel og vedkommende vil trenge ekstra oppfølging i bolig på grunn av sammensatte behov. 4.5 Hurum kommune Antall innbyggere: Hurum kommune har ca 9000 innbyggere. De fleste brukerne våre bor i egne leiligheter. ( brukere) Antall boenheter: Hurum har 6 leiligheter med en felles stue som er noe bemannet på dagtid i ukedagene. Har beboerne der behov for noe mer, er det hjemmetjenestene som bistår beboerne. Boligen er skjermet, samtidig som de kan gå til buss-butikk-lege-tannlege osv. Hurum kjøper plass hos BOI pr i dag. Utfordringer: En utfordring er at beboerne opplever trygghet og trives så godt at de ikke vil flytte ut. De ansatte klager over at det er for lite fagmiljø slik at de ikke trives der. Kommunen har den siste tiden tildelt NAV en 50% miljøarbeider stilling og utfordringen blir å få til et godt samarbeid med de ansatte i de kommunale tjenestene. Hurum har mange kommunale leiligheter og er det kommet inn en god del klager fra naboer i forhold til personer med vansker i forhold til rus/psykiatri. Det har ikke fra kommunen sin side blitt stilt noen krav om at beboerne må forplikte seg til å ta imot oppfølging i boligene. 5.Beskrivelse av ambulante tilbud og prosjekter i Helseforetaket 5.1 Ambulante team og ACT-team Ambulant behandling benyttes ved tidlig intervensjon ved alvorlig psykisk lidelse, systematisk langtidsbehandling og rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser og som tilbud til personer i akutte krisesituasjoner. Evalueringer har vist lovende resultater ikke minst når det gjelder brukernes tilfredshet med tilbudet. Forskning indikerer at ulike former for ambulant hjemmebasert akuttbehandling reduserer behovet for døgnbehandling, fører til færre gjeninnleggelser over tid og gir mindre frafall fra behandlingen enn tradisjonell døgnbehandling i akuttavdelinger. En systematisk modell for ambulante team, kalt Assertive community teams, (ACT-team) er dokumentert som en effektiv psykososial behandlingsform ved psykoser. (fra DPS-veilederen, Helsedirektoratet 09/2006) Hovedprinsippet i ACT organisering er tverrfaglige team med psykiater, psykolog, sosialarbeidere, sykepleiere og rehabiliteringspersonell som arbeider for en definert gruppe pasienter. Teamet deler ansvaret for pasientene i gruppen. Teamet selv forsøker å gi all den psykiatriske behandling og sosiale 9

10 støtte pasienten trenger, altså istedenfor å henvise til andre. Teamet gir tjenester hjemme, på skole eller jobb eller der pasienten befinner seg og er tilgjengelig hele døgnet. Teamet holder kontakt også med pasienter som ikke samarbeider. Teamene er spesielt opptatt av at forskrevne medikamenter inntas. Også i denne modellen utarbeides det individuelle planer. Den terapeutiske tilnærmingen er psykoedukativ og familiestøtte er viktig. Teamene tilbyr også tjenester til misbrukere. Knut Michelsen, kommuneoverlege i Moss Det har vært et forprosjekt i Lier/ Drammensområdet som har vurdert behovet for opprettelsen av et ACT-team i området, og prosjektgruppen har i mai 09 konkludert med å anbefale opprettelsen av et ACT team under forutsening av driftsstøtte fra Helsedirektoratet. Prosjektgruppen for bolighelseprosjektet legger til grunn at et fremtidig ACT-team vil kunne bidra til bedre samhandling mellom 1. og 2. linje og bidra med faglige ressurser i boligen. DPS Drammen har i dag en ambulant enhet bestående av et akutt- og et rehabiliteringsteam. Teamene ble opprettet i årene 2007/2008. Henvisning kan komme fra lege, pas. selv eller hjelpenettverket. Rehabiliteringsteamet har 5 stillinger spesialsykepleiere + 60% psykiater. Rehabiliteringsteamet følger opp personer med langvarige, alvorlige psykotiske lidelser med lavt funksjonsnivå. Teamet arbeider i pasientens nærmiljø med fokus på å styrke pasientens egenomsorg og livskvalitet, samt å forebygge forverring av tilstand. I tett samarbeid med pasientens nettverk, det kommunale hjelpeapparatet i alle de aktuelle kommunene for bolig - prosjektet og med andre aktuelle behandlere i spesialisthelsetjenesten enten pasienten bor alene i egen bolig eller i bemannet psykiatribolig. Teamet disponerer en kriseseng i DPS Døgnenheten. Teamet tilbyr veiledning og undervisning overfor ansatte i kommunen. Akutt-teamet har 11 stillinger bestående av syke-/vernepleiere med videreutdanning, sosionom, psykologspesialist og 20% psykiater. Akutt Ambulant Team har en kortvarig støttefunksjon og oppfølging foregår hovedsakelig gjennom hjemmebesøk, polikliniske samtaler og telefonkontakt. Brukermedvirkning står sentralt i det daglige arbeidet. Gjennom ambulant virksomhet vektlegges mobilisering av pasientens nettverk. Ved utadrettet oppdrag reiser alltid to av personalet sammen. 5.2 HS-KOS-prosjektet HS-KOS (Helsefremmende samhandling mellom kommune og sykehus opplevelse av sammenheng i tjenestetilbudet til pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester i psykisk helsevern) er et samarbeidsprosjektprosjekt i regi av FoU-enheten ved Psykiatrisk klinikk og Drammen kommune. Prosjektet startet opp i oktober 2008 med fokus på å utvikle helsefremmende former for samhandling på systemnivå og i forhold til innholdet i tjenestene på bruker- og pasientnivå. Deltagerne i prosjektet er ansatte i Olaf Bergersvei og Austad gata boliger i Drammen kommune, Sikkerhetsenheten og Rehabiliteringsenheten i Psykiatrisk Avdeling samt Rehabiliteringsenheten og Ambulant Rehabiliteringsteam i DPS, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud. Målet for prosjektet er å styrke samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og skape plattformer for delt kunnskap. På denne måten håper en at 10

11 brukere og pasienter kan oppleve sammenheng i tjenestene og i behandlingen på de ulike nivåene. 6.Oppsummering erfaringer organisasjonsmodeller fra andre kommuner 6.1 Asker og Bærum og SAB HF Prosjektleder har vært på møte i Bærum kommune om Strandveien boligtiltak, et samarbeidsprosjekt mellom Asker og Bærum kommune og sykehuset Asker og Bærum Helseforetak. Målgruppen er personer med alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med rusmisbruk og/eller voldsrisiko. Tilbudet er en nyskapning som dekker et behov i overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Strandveien har meget gode erfaringer med å samarbeide om drift av bo - og behandlingstilbud til et begrenset antall pasienter. De fleste plassene/boligene i Strandveien regnes som sirkulasjonsplasser som bidrar til en optimal flyt og ressursutnyttelse i behandlingsnettverket. Det legges vekt på sammensetningen av pasientene i et optimalt tilrettelagt miljø tilpasset den enkelte pasient/beboers behov og optimal utnyttelse av bemanningsressurser. Beboerne benytter flere aktivitetstilbud/ arbeidstreningstiltak på sykehusområdet. I tillegg tar pasienter del i pleie/vedlikehold av uteområdene på sykehuset. Kjernen i det faglige innhold i Strandveien er stabiliserende miljøterapi som integrerer og vektlegger atferdsterapeutiske prinsipper i en relasjonsfokusert eklektisk tilnærming. Personale følges opp i en praktisk rettet læringsprosess, og virksomhetens teoriforankres gjennom undervisning og veiledning. Dagens løsning innebærer at sykehuset får dekket kostnadene knyttet til drift av tilbudet. Kommunene betaler en pris per plass som dekker kostnadene til bemanning, mens beboerne dekker husleie og utgifter til mat. Beboerne nyter godt av ulike støtteordninger som bostøtte m.v. En videre utvidelse av tilbudet krever investeringer i oppgradering av bygningsmasse og en kostnadene knyttet til investeringer i bygg må avtalereguleres med kommunene. investeringer. Hvilke erfaringer kan vi ta med i vårt prosjekt? En kombinasjonsmodell som viser at det er mulig å få til fleksible løsninger og dispensasjon fra ulike lovverk mht. finansiering og drift Bergen kommune Myhrsæther og Landåsveien bofellesskap Prosjektleder var på besøk ved Landåsveien bofellesskap i november 08, i tillegg var avdelingsleder for Myrsæter og Landåsveien på beøk i Drammen for å holde foredrag om konseptet. Myrsæter er en institusjon med 13 plasser, hvorav 10 i et hovedbygg, 3 er organisert med boenheter utenfor hovedbygningen. Institusjonen er definert som en kommunal omsorgsinstitusjon hjemlet som et konkret hjelpetiltak etter 6.1 i sosialtjenesteloven. 6.1 defineres som et midlertidig botilbud- begrepet midlertid defineres etter brukerens behov og kan være alt fra 3 måneder og opptil 30 år. I planleggingsfasen for Myrsæter ble Fylkesmannen kontaktet og det ble etablert en egen ordning for en institusjon med kommunalt vedtak. Dette innebærer at vedtaket inneholder premissene for betaling ( tilsvarende som etter betalingsforskriften) men hvor tilsynsansvar og betalingsforskriften ikke gjelder som for en institusjon i vanlig forstand. I praksis fungerer det slik at sosialtjenesten fatter vedtak om plass, og trekker inn trygd eller sosialhjelpspenger slik at klientene får utbetalt lommepenger etter institusjonsforskriftene. Under oppholdet ved Myrsæter dekkes alle måltider, medisinutgifter, lege og en del velferdsaktiviteter av institusjonen. 11

12 Målgruppen er klienter med alvorlig psykiske lidelser i kombinasjon med rusproblemer i alderen år. Det ytes bistand til habilitering/rehabilitering, motivasjon, kartlegging av selvhjelpsfunksjoner og sårbarhetsområder. Under oppholdet kan en kartlegge hvilke behov og muligheter klienten har for annen bolig og avklare nødvendige tiltak for å nå disse målene. Klientene forutsettes å være delaktige i den daglige driften, og ta del i fellesoppgaver under oppholdet. En forutsetter også at klienten deltar aktivt i utarbeidelse av individuell plan og måloppnåelse for oppholdet. Klienten forplikter seg til samtaler med miljøkontakter og så langt som mulig å delta i ansvarsgrupper. En motiverer og tilrettelegger for fysisk aktivitet, turer og andre velferdstiltak og vil oppfordre klientene til å være delaktig i dette. Landåsveien bofellesskap er en underavdeling av Myrsæter bo-og rehabiliteringssenter og ble etablert høsten 2006 som et ledd i Sosialdirektoratets storbysatsing. Bofellesskapet består av 6 leiligheter hvorav 5 av disse er rene boliger og en er felles areal. Målgruppen er personer med alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med rusproblemer. Søknad sendes til Myrsæter og behandles ved ledig plasskapasitet. Klientene må være stabilisert gjennom et opphold ved Myrsæter og ha fått en slik hjelp at en anser at en leilighet i bofellesskapet vil være et hensiktsmessig tiltak. Bofellesskapet er definert som en forsterket omsorgsbolig etter sosialtjenesteloven. Klientene betaler husleie og bor på vilkår etter husleielovens Hvilke erfaringer kan vi ta med i vårt prosjekt? Konseptet kommunal institusjon med aktiv deltakelse fra klientene, fokus på aktivitet, turer med mer. Sluse mellom Myrsæter og Landåsveien, dekker overgangsfase mellom sykehus og varig bolig, kartlegger behov for tilrettelegging i varig bolig, gir sikkerhet, faglig innhold og brukermedvirkning. 6.3 Porsgrunn kommune Prosjektleder og tjenesteleder fra Drammen kommune fra prosjektgruppen, har vært på studietur til Boteam Porsgrunn. Boteam Porsgrunn startet opp som et prosjekt i 2005 med prosjektleder og 3 personer utleid fra sykehuset Telemark. Det bestod av botiltak for 6 personer med dobbeltdiagnose, samt oppsøkende virksomhet for 20 rusmisbrukere som ikke mestret sin bosituasjon. Nå er det 8 beboere i tiltaket, og antallet rusmisbrukere Boteam oppsøker har økt til rundt 60. Boteam har fått ansvar for å følge opp beboere i flere av kommunens øvrige botilbud, inkludert natthjemmet med baseleilighet, dagsenter, feltpleie og 6 lavterskelleiligheter i samme kompleks. I tillegg til dette kommer bofellesskapet med 7 leiligheter og baseleilighet og 4 leiligheter med tilknytning til baseleilighet. Hvilke erfaringer kan vi ta med i vårt prosjekt? Denne måten å utnytte personalressursene på bidrar til kompetanseoppbygging og relasjonsbygging over tid. Det ønskes mer oppfølging fra spesialisthelsetjenesten, spesielt i krisesituasjoner og ved forverring av helsetilstanden. Fast oppfølging av en psykiater som kjenner klientene og kan gjøre vurderinger, gi veiledning og hjelpe personellet raskt er et behov. Porsgrunn har erfart at det ikke er lurt å ha feltsykepleien lokalisert ved bofellesskap fordi det fører til mer traffikk/dealing. 6.4 Kristiansand kommune 12

13 Erfaringer er innhentet pr tlf og Husbankens representant i prosjektgruppen som har deltatt på seminar om gode samarbeidsløsninger. Samarbeidsorganet - Felles ansvar for felles pasienter. Det er utarbeidet en overordnet samarbeidsavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Kristiansand kommune. I tillegg er det utarbeidet en egen avtale for inn- og utskrivninger. Videre er det opprettet et overordnet strategisk samarbeidsorgan kalt OSS med representanter for sykehusledelsen og ledelsen i kommunen og Samarbeidsorganet - med felles ansvar for felles pasienter. Det inngås samarbeidsavtaler på individnivå ved behov. Samarbeidsorganet er en modell som fokuserer på eksisterende samhandlingsproblematikk. Organet er forankret på direktørnivå og har en reell myndighet til å tildele behandlingsplasser og kommunale tjenester. Samarbeidsorganet skal være styrende og bestemme overordnede prinsipper i enkeltsaker. Samhandling DPS-Kristiansand kommune Det er utarbeidet en avtale om forpliktende samarbeid mellom Helseforetaket og kommunen om tjenestetilbudet til brukere av aktivitetshuset og beboerne i de til sammen 16 omsorgsboligene for alvorlig psykisk syke i Solvang-området. Hvilke erfaringer kan vi ta med i vårt prosjekt? Et samarbeidsforum bedrer samarbeidet og klargjør ansvar mellom helseforetaket og kommunen. Forumet tar stilling til og anbefaler tjenester til personer med behov for sammensatte og langvarige tjenester som må koordineres. Forumet bidrar til gjensidig forståelse for hverandres ansvarsområder og rammebetingelser, samt stimulerer til nytenkning og alternative løsninger for pasientene. Dette er en viktig arena for samhandling som fungerer og som medlemmene mener er viktig å opprettholde. Et kvalitativt forsvarlig tjenestetilbud med faglig skjønnsutøvelse fra to ståsteder, både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten gir driftsfordeler ved samlokalisering (samhandling i aktivitetsbygg) og samspill mellom statlige og kommunale psykiatritjenester gjennom felles styre og delegerte fullmakter innenfor områdene tjenestekvalitet, budsjett og drift. Samarbeidet på tvers av forvaltningsnivåene må være tilrettelagt og ikke skape nødvendige hindringer Arendal kommune Prosjektleder har vært i kontakt med Liv Håkedal, tjenestekoordinator for psykisk helse og rus i Arendal. I Arendal kommune jobber de med å se på tjenestetilbudet til brukere i samme målgruppe som i vårt prosjekt. De er opptatt av begrepet nødvendig helsehjelp og også sikkerheten til ansatte i forhold til tjenesteytere. Erfaringer fra Arendal er at enkelte sykehusavdelinger og DPS har noe ulike tolkninger og rutiner i forhold til utskrivninger I Samarbeidsprosjekt Arendal kommune 8K og SSHF er det utarbeidet gjensidig forpliktende avtaler på flere nivå. Overordnet, IP, Inn- og utskrivning, pårørende - og nettverksarbeid og kompetanse Jæren DPS- Avtale om brukerstyrt innleggelse ved Jæren DPS Prosjektleder har vært i kontakt med Bård Bakke fra Jæren DPS. Han har også holdt foredrag ved Fylkesmannens psykisk helse -samling på Sole og på fagdag i HS-KOS prosjektet i Drammen. Beskrivelse. Ved en sengepost for rehabilitering av schizofrene pasienter i et distriktspsykiatisk senter ble to av 11 senger omgjort til kriseplasser. Etter en kontraktfestet 13

14 avtale fikk pasienter som var kjent ved avdelingen rett til å benytte disse plassene uten å måtte gå om primærlegen. Kriseoppholdets varighet var på inntil fem døgn med en karenstid på 14 dager mellom hvert opphold. Hos de 18 første pasientene som hadde hatt avtale i minst ett år, ble innleggelsesprofil og bruk av tvangsinnleggelser registrert og sammenlignet med tilsvarende tidsperiode umiddelbart før avtalen om kriseplass. Resultater. Innleggelsesfrekvensen økte, men samlet tid innlagt falt med 33%. Samlet tid tvangsinnlagt ble om lag halvert. Gjennomsnittlig benyttet pasientene kriseplassen knapt fem ganger per år og varigheten av hvert kriseopphold var på 2,5 døgn. Fortolkning. Ved å etablere en kontraktfestet pasientrettighet og senke terskelen for innleggelse øker pasientens autonomi og tryggheten hos pasient og pårørende. Dette er trolig forklaringen på det paradoksale at økt tilgjengelighet gir et lavere sengeforbruk. Studien viser at det er mulig å oppnå et samarbeid om innleggelse med brukere med alvorlig psykisk lidelse. Hvilke erfaringer kan vi ta med i vårt prosjekt? Vi kan lære av erfaringen med brukerstyrte innleggelser. Selv målgruppen for bolighelseprosjektet er mer sammensatt enn målgruppen for brukerstyrte plasser ved Jæren DPS, viser erfaringene at det er mulig å oppnå et samarbeid, lage fleksible ordninger og å senke terskelen for innleggelser. Vi bør se nærmere på resultatene om at økt tilgjengelighet gir et lavere sengeforbruk når vi etablerer samarbeidsrutiner i bolighelseprosjektet. 7. Organisasjonsmodeller 7.1.Konsept for bo- og behandlingstilbudet Det anbefales at bo- og behandlingstilbudet etableres som en bolig med heldøgns omsorgstjenester i henhold til Lov om sosiale tjenester, der den enkelte beboer selv er leietaker. Boligtilbudet skal ikke være et permanent botilbud, men inngå som en del av en helhetlig og målrettet boligkjede. Selv om det ikke skal være et permanent botilbud, blir det viktig å sikre kontinuitet i form av langtidsplasser med en smidig overgang til et boligtilbud på et lavere omsorgsnivå. Det understrekes at tilbudet ikke bare er et boligtilbud, men også et faglig rehabiliteringstilbud som skal fremme mestring, boevne og livskvalitet for den enkelte. Boligen vil være permanent bemannet med fagpersonell, for slik å kunne gi beboerne tett faglig oppfølging. Konseptet skal bidra til god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det er en målsetning å hindre at pasienter må reinnlegges på sykehus. Dette skal blant annet forebygges ved at helseforetaket på et tidlig tidspunkt kommer inn med nødvendig fagkompetanse og personellressurser. Konseptet legger til grunn at kommunenes ansvar på fagområdet reguleres av Lov om helsetjenesten i kommunene og Lov om sosiale tjenester, mens helseforetakets ansvar reguleres av Lov om spesialisthelsetjenesten og Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Dette innebærer blant annet at spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for opprettelse og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern, også i situasjoner der pasienten er utskrevet fra sykehus. Det legges videre til grunn av pasientene ved behov gis åpen retur til sykehuset. Dette innebærer at innleggelse skal kunne skje etter en egen hasteprosedyre. 14

15 Et annet alternativ ville være opprettelsen av ordningen med brukerstyrte plasser tilsvarende som ved Jæren DPS. Selv om kommunene og spesialisthelsetjenesten omfattes av forskjellig lovverk, legger prosjektgruppen til grunn at lovverket åpner for samarbeid mellom de to forvaltningsnivåene. Gjennom samarbeid og samhandling vil man kunne gi pasientene et bedre tjenestetilbud enn de to aktørene kan gi hver for seg. Opprettelsen av et samarbeidsorgan med felles ansvar for felles pasienter tilsvarende Samarbeidsorganet i Kristiansand anbefales. 7.2.Organisering Prosjektgruppen anbefaler at bo- og behandlingstilbudet etableres med utgangspunkt i en vertskommunemodell med et eget styre, jf. kommunelovens 27 og 28 da erfaringer viser at dette er en egnet organisering som sikrer et formalisert og smidig samarbeid. Vedtektene skal regulere driften av boligen, og må inneholde en modell for kostnadsfordeling som sikrer de fem kommunenes interesser. Det må avklares nærmere hvilken kommune som skal være vertskommune for prosjektet. Når det gjelder eierstruktur og drift av boligen, anbefales det at én aktør er eier av bygget og har ansvar for driften av dette. Drift av boligmassen innbefatter ansvar for utleie og utleieavtaler. Det vurderes som mest nærliggende at denne aktøren er eiendomsselskapet eller tilsvarende i vertskommunen. Fordelene ved en aktør er at dette er bedre i forhold til et eventuelt opphør av samarbeidet. Det er også en fordel for aktørene i et samarbeid at de slipper å forholde seg eierskapet, det viktige er samarbeidet om tjenestetilbudet. 7.3.Avtalestruktur Det legges til grunn at bo- og behandlingstilbudet reguleres gjennom en treleddet avtalestruktur. For det første vil det inngås en overordnet avtale mellom de fem samarbeidskommunene, som blant annet vil regulere økonomiske forhold og forvaltning av tilbudet. For det andre vil det inngås en avtale mellom de fem samarbeidskommunene og Sykehuset Buskerud HF. Denne vil blant annet beskrive ansvarsfordeling og økonomiske forhold mellom kommunene og helseforetaket, herunder regulere helseforetakets bidrag knyttet til psykiatrisk og medisinskfaglig behandling av brukerne av bo- og behandlingstilbudet. For det tredje vil det inngås en samarbeidsavtale mellom de fem kommunene og Sykehuset Buskerud HF som regulerer innholdet i tjenestetilbudet og samhandlingen omkring brukerne av bo- og behandlingstilbudet. Denne avtalen vil blant annet beskrive hvordan samarbeidet om rehabilitering og behandling skal bidra til at brukerne får gode og koordinerte tjenester, samt hvordan akutte kriser og voldsepisoder skal håndteres på en god og sikker måte. I tillegg til dette vil det bli utarbeidet individuelle planer som skal sikre et helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud for den enkelte bruker. 15

16 7.4.Bemanning Det anbefales at bo- og behandlingstilbudet bemannes med høyskoleutdannet personell som har spesielle faglige og personlige kvalifikasjoner for målgruppen. Personellet bør ha en tverrfaglig sammensetning. Det legges til grunn at spesialisthelsetjenesten blant annet vil bidra med jevnlig tilsyn og møter med psykiater og ambulerende tjenester, herunder såkalte Assertive Community Treatment team (ACT-team). ACT-team er et tverrfaglig team som gir integrert behandling med en aktivt oppsøkende arbeidsmetode. Modellen har oppnådd gode resultater internasjonalt for behandling av personer med dobbeltdiagnose. 7.5.Beliggenhet Prosjektgruppen har vurdert hvilke kriterier som skal legges til grunn for boligens beliggenhet. Følgende kriterier vurderes som viktige: Nærhet til marka og turområder, tomt som rommer mulighet for uteaktiviteter, gangavstand til offentlig kommunikasjon på maksimalt 15 minutter, skjermet for gatetrafikk, samt skjermet fra rusmiljøet. I tillegg vil nærhet til Sykehuset Buskerud HF, herunder spesielt nærhet til et av de distriktspsykiatriske sentrene, være et viktig kriterium. Boligens beliggenhet må avklares nærmere. 8. Økonomi Både de fem samarbeidskommunene, Sykehuset Buskerud HF og de enkelte brukerne vil bidra til finansieringen av bo- og behandlingstilbudet. I tillegg vil statlige tilskuddsmidler utgjøre en svært viktig finansieringskilde. Kommunene vil bidra med basisfinansiering, herunder spesielt finansiering av den delen av tilbudet om omfatter helse- og omsorgstjenester, praktisk bistand og fritidsaktiviteter. Det vil utarbeides en modell for kostnadsfordeling mellom de fem kommunene, og denne vil inngå som en del av den overordnede avtalen mellom kommunene. Sykehuset Buskerud HF vil bidra med finansiering av den medisinskfaglige delen av tilbudet, herunder psykiater og ambulerende tjenester. De enkelte brukerne av bo- og behandlingstilbudet vil være leietakere med husleiekontrakt, og vil selv være ansvarlige for finansiering av husleien. Brukerne kan søke om bostøtte fra Husbanken. Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester, Husbankens tilskuddsmidler, samt ulike tilskuddsmidler forvaltet av Fylkesmannen og Helsedirektoratet, utgjør de mest sentrale statlige tilskuddsmidlene for finansiering av tilbudet. Ordningen med statstilskudd til ressurskrevende tjenester innebærer at kommunenes samlede lønnskostnader per bruker utover innslagspunktet på kroner blir kompensert med 85 prosent. 16

17 8.1.Budsjett Dette er et foreløpig stipulert budsjett beregnet ut fra 6 plasser. Det tas forbehold om antall plasser og omfang av tjenester etter brukernes behov. Utgifter Beløp i 1000 kr Inntekter Beløp i 1000 kr Bygginvestering - dekkes av privat 0 0 eiendomsselskap Investering felles arealer 1.28 =ca 200 Investeringstilskudd fra 512= ca 85 pr beboer Husbanken på opptil 40 % pr beboer Husleie for beboerne for leiligheten Betales av beboerne Bostøtte dekker hele kostnaden Budsjett drift av tjenestetilbudet Ca 1.6 Ressurskrevende brukere Ca 650 pr beboer Tilskudd fra staten pr beboer Prosjektledelse Samhandlingsmidler shdir 500= 83 pr beboer Sum 1.8 pr beboer Totalkostnad pr plass Ca 1 mill 818 pr beboer 9. Rehabiliteringsaspektet Som nevnt skal det nye bo- og behandlingstilbudet være et helhetlig rehabiliteringstilbud som skal fremme mestring, boevne og livskvalitet for den enkelte. Individuell plan bør brukes aktivt som for å understøtte brukerens egen prosess for å fremme helsen og å finne nøkkelen til hva som gir det enkelte menneske opplevelse av mening og sammenheng med tilværelsen. Hos noen av pasientene kan målsetting om full rehabilitering, sosialt og yrkesmessig være realistisk. For andre kan reduksjon av rusbruk og bedret livskvalitet være målsetningen. Det forutsettes at brukeren deltar aktivt i utarbeidelsen av individuell plan og egen måloppnåelse. Den enkeltes rehabiliteringsprosessen henger også sammen med kontekstuelle faktorer som gruppesammensetning, relasjoner mellom brukere og gjensidig brukerstøtte. Relasjonen til ansatte, pårørende/ annet nettverk, samt andre rammefaktorer i boligen og fritids/yrkesrettede aktiviteter vil også ha en betydning.( Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse I-1127-B, Endelig hjemme Husbanken) Relasjonsoppbygging over tid mellom ansatte og beboere er av vesentlig betydning for den enkeltes rehabiliteringsprosess. Ansatte må balansere autonomi, brukermedvirkning, respekt for den enkelte med grensesetting og håndtering av rus og annen atferd.. På den ene siden kreves at ansatte tar mer styring gjennom mer intervensjon med regler, klare grenser og rammer. På den andre siden er det en fordel med en mer åpen holdning, positiv støtte og motivasjon til egen utvikling mindre styrt av ansatte for å fremme autonomi og brukermedvirkning. Empowerment (myndiggjøring av brukeren) gjennom aktiv deltakelse i planlegging og aktiv deltakelse i daglig drift, fellesoppgaver i boligen, samt motivasjon og 17

18 tilrettelegging for fysisk aktivitet, sosialt samvær og andre velferdstiltak er en viktig del av bo-og behandlingstilbudet (jfr. Landåsveien bofellesskap i Bergen) Det bør tilbys dagaktiviteter i samsvar med brukers behov. Om mulig bør disse gjøres yrkesrettet. Det bør gis mulighet for utdanning i tråd med kognitive ressurser, øvrig funksjonsevne og motivasjon. (Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse I-1127-B) De ansatte må både ha faglig kompetanse, erfaring og interesse for målgruppen. Personlig egnethet er av stor betydning. Romslighet, fleksibilitet og interesse for å tilrettelegge for aktiviteter vektlegges. Det anbefales å legge stor vekt på å unngå brudd i etablerte behandlingsrelasjoner Det er en fordel med tverrfaglig sammensetning av personalet, og livserfaring, personlighet og alder kan gjerne være forskjellig. Brukerkompetanse mht rus eller psykiatri, kan gjerne være en tilleggskompetanse. Et godt arbeidsmiljø er nødvendig for å gi gode tjenester, og prosjektgruppen anbefaler at det skapes et felles fundament gjennom teambuilding av ansatte i samarbeid med brukerne i form av utarbeidelse av felles mål og verdier i planleggingsfasen. Ved planlegging av bofellesskap, bør beboere velges ut med sikte å at de sammen kan bidra til et godt bomiljø. Spesielt bør unngås at engstelige og sårbare beboere i for stor grad blir utsatt for tett interaksjon med mer utagerende personer. Sammensetningen av beboerne som passer sammen ut fra personlighet, adferd og type rusmisbruk har stor betydning for opplevelsen av hjemlighet og trygghet. 10.Vurderinger og konklusjon Det er i dag et udekket behov for et helhetlig og samordnet bo- og behandlingstilbud for personer med alvorlig psykisk sykdom. Dette understrekes blant annet av de tidligere nevnte rapportene fra Sosial- og helsedirektoratet og SINTEF Helse, samt kronikken i Tidsskrift for Den norske legeforening. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten har et ansvar for å yte tjenester til denne målgruppen. Når spesialisthelsetjenesten reduserer antallet behandlingsplasser innenfor rus og psykiatri, medfører dette et økt press på det kommunale tjenestetilbudet til målgruppen. I tillegg blir tiden som spesialisthelsetjenesten bruker på pasientene stadig kortere, noe som øker hyppigheten av reinnleggelser. Etablering av et helhetlig bo- og behandlingstilbud for ressurskrevende brukere med alvorlig psykisk sykdom, der både kommunene og spesialisthelsetjenesten deltar med personell og kompetanse, har mange positive konsekvenser. For det første vil et slikt tilbud bidra til større effektivitet og bedre utnyttelse av knappe ressurser, herunder medføre økonomisk gevinst for partene. Tilbudet vil erstatte dyre private plasser, som mange kommuner i dag bruker. Gjennom samarbeid om behandling og oppfølging av pasientene, vil hyppige reinnleggelser på sykehus kunne unngås. Man vil også oppnå stordriftsfordeler ved at flere kommuner går sammen om å etablere et felles tilbud. 18

19 For det andre vil etablering av et slikt bo- og behandlingstilbud føre til bedre kvalitet i tjenestetilbudet til den enkelte bruker. Dette har blant annet sammenheng med at tilbudet er helhetlig og helsefremmende og ikke bare et botilbud, samt at tjenestene er samordnet og koordinert mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Videre vil etablering av tilbudet bidra til å videreutvikle og etablere ny kompetanse både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Dette medfører økt robusthet, og vil i tillegg medføre økt kvalitet i tjenestetilbudet. Det understrekes at konseptet skal etableres på en faglig forsvarlig måte, med stort fokus på sikkerhetsaspektet. Det vises for øvrig til at etablering av tiltak som styrker samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er i tråd med den såkalte samhandlingsreformen som ble lansert av helse- og omsorgsministeren i september Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om samhandlingsreformen i juni Arbeidet med en mulig etablering av et helhetlig bo- og behandlingstilbud for personer med alvorlig psykisk sykdom vil gjennomføres i tre faser. På bakgrunn av forprosjektets konklusjoner og anbefalinger, vil det høsten 2009 fremmes en egen politisk sak knyttet til muligheten for etablering av et slikt tilbud. På bakgrunn av denne mulighetsstudien vil det vurderes hvorvidt det er grunnlag for etablering av et prosjekt som skal utrede detaljene i bo- og behandlingstilbudet, herunder blant annet innholdet i tjenestetilbudet, lokalisering og modell for kostnadsfordeling. Deretter vil det fremmes en egen politisk sak knyttet til finansiering og etablering av tilbudet. Dette vil tidligst kunne skje høsten 2010, med sikte på at saken kan innarbeides i budsjettarbeidet for

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 13/1731-26 Arkiv: 223 Saksbehandler: Turid Pedersen Sakstittel: STYRKING AV RUS- OG PSYKIATRITJENESTENE I KOMMUNEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskap

Detaljer

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT) OPPFØLGING KRAGLUND BOTILTAK (8+4 beboere) AMBULENT BO- SAMHANDLINGS- TEAMET AMBULENT BOOPPFØLGING > Målgruppen er rusmisbrukere (og DD), med

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

FACT-team Kronstad DPS

FACT-team Kronstad DPS FACT-team Kronstad DPS Møte for kommuneoverleger 20. mai 2015 Clarion Hotel Bergen Airport «FACT-team samarbeid med kommunale tenester om oppfølging av personar med psykisk sjukdom» Kronstad DPS o Samlokalisert

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Moterom 136, eiendom Møtedato: 18.01.2010 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien LAR konferansen oktober

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING STAVANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING MELLOM HELSE STAVANGER HF, AVDELING UNGE VOKSNE (AUV) OG STAVANGER KOMMUNE, REHABILITERINGSSEKSJONEN VEDRØRENDE MUSEGATA 100 - OVERGANGSBOLIG 1 Formål Retningslinjene

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer. Jesaja 5.21 Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker! Få på deg støvlene kom deg ut og jobb i det levde livet! Moss kommune Knut Michelsen Kommuneoverlege i Moss LAR 2010 Jeg snakker stort sett om tilbud til mennesker med alvorlige mentale sykdommer Jesaja

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI NKF 4.2.2015 BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI Bo- og tjenesteavtaler I hvilken grad er kommunene bundet av husleielovens ufravikelige regler? Ved Per Bonesmo NÆRMERE PRESENTASJON

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Hovedutfordringer og virkemidler for et godt psykisk helsearbeid. Konkrete tiltak, samhandling, struktur og betydning av intern organisering av psykisk helse

Detaljer

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer De psykiske helsetjenestene utgjør en behandlingskjede i flere ledd og med ulike oppgaver. Det er ikke snakk om en lineær kjede med atskilte funksjoner

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)

Detaljer

Færre bostedsløse etter utskriving fra institusjon. Rapport fra arbeidsgruppe. Innledning. Bakgrunn. Arbeidsgruppen har bestått av:

Færre bostedsløse etter utskriving fra institusjon. Rapport fra arbeidsgruppe. Innledning. Bakgrunn. Arbeidsgruppen har bestått av: Færre bostedsløse etter utskriving fra institusjon Rapport fra arbeidsgruppe Innledning Arbeidsgruppen har bestått av: Ken Roger Dalen, NAV Katrine Christiansen, NAV John Dutton, Boligtjenesten Monica

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Bedre behandling til mennesker med alvorlig psykoselidelse på JDPS Norsk netteverk HPH 24.10.14 Psykosebehandling JDPS Kløver 2, sengepost med 12

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet) ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Senter for rusforebygging

Senter for rusforebygging Senter for rusforebygging Målsetting: Gi et faglig godt tilbud til målgruppen i alle avdelingene. Utvikle tilbudet i tråd med utviklingen i samfunnet og endringer i rusmiljøene. Senter for rusforebygging

Detaljer

RUPS UNGDOMSTEAM TOTALT 5,3 STILLINGER

RUPS UNGDOMSTEAM TOTALT 5,3 STILLINGER 1 RUPS UNGDOMSTEAM TOTALT 5,3 STILLINGER 3,8 stillinger førstelinjetjeneste rus og psykisk helse. 2,6 stillinger ressurstiltak Beate S. Bakken sosionom med videreutdanning; arbeid med samtidig rus og psykisk

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

REHABILITERINGSSEKSJONEN

REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONENS AVDELINGER OG TILTAK Helseavdeling- LARIS og Helsestasjon LAR avd. LAR-koordinatortjenesten HUSET Miljøarbeidertjeneste -avd M98 LØA Sysselsetting Lagård

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina.

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina. VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom Blå Kors Øst Avdeling Blå Kors Behandlingssenter Eina og Helse Sør-Øst RHF Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12 15 Samlet kontraktsum: kr

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer