Årsrapport 2010 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 -håndtering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2010 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 -håndtering"

Transkript

1 Årsrapport 2010 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 -håndtering Året 2010 CLIMIT-programmet har hatt en betydelig budsjettvekst i 2010, noe som har resultert i mange nye prosjekter og en sterk mobilisering av relevante fagmiljø. Programmet har tidligere hatt en overvekt av prosjekter på CO 2 -fangst, men med de nye prosjektene er det nå en god balanse mellom forskning på fangst, transport og lagring av CO 2. Internasjonalt er det en målsetning om at teknologi for CO 2 -håndtering skal være kommersialisert innen Prosjektene i CLIMITs portefølje bidrar i betydelig grad til å nå denne målsetningen. Resultatene i prosjektene på CO 2 -fangst kan hovedsakelig karakteriseres som en gradvis forbedring av eksisterende teknologi. Innen CO 2 -lagring kan resultatene karakteriseres som økt kunnskap innen basisfag som geokjemi og geomekanikk, noe som igjen øker vår kompetanse om hvordan CO 2 kan lagres. Hovedprioriteringer for utlysninger av nye prosjekter har vært å videreutvikle prosjektporteføljen ved å åpne for prosjekter med høy grad av internasjonalt samarbeid, samt prosjekter som fyller hull i porteføljen, det vil si prosjekter som fokuserer på utvikling av teknologi for overvåkning av CO 2 -lagre samt prosjekter som vil utvikle ny og banebrytende teknologi for CO 2 -fangst. Innen CO 2 -håndtering er det etablert to forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). BIGCCS ble etablert i 2009, og våren 2010 var det oppstart for SUCCESS. Disse to sentrene representerer to svært sterke fagmiljø, også i internasjonal sammenheng. Mandatet for CLIMIT ble utvidet i 2010 til også å omfatte CO 2 -fangst fra industrielle kilder i tillegg til rensing av CO 2 fra kraftproduksjon basert på fossile brensler. I 2010 ble det startet opp mange prosjekter som binder opp store deler av budsjettene for de kommende årene. Dette betyr at det vil være begrenset med midler for nye prosjekter fremover, spesielt for prosjekter med oppstart i Denne utfordringen forsterkes av at CLIMIT har fått en budsjettreduksjon i For nye prosjekter har det vært en stor utfordring å få med industrielle partnere. Dette skyldes at det er få industrielle aktører i Norge innen CO 2 -håndtering. Programmets overordnede mål/formål Programmets hovedmål er å akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon. Delmålene er å bidra til at kostnadene ved fangst av CO 2 blir vesentlig redusert, og at det bygges opp kunnskap slik at lagring av CO 2 kan gjennomføres på en sikker måte, med bred aksept i samfunnet. Gjennom dette skal programmet bidra til å fjerne barrierene for kommersialisering av CO 2 -håndtering.

2 Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2010: 95,8 mill. NOK (tilgjengelig budsjett for prosjektene, administrasjon og avsetning er ikke inkludert) Forbruk i 2010: 83,1 mill. NOK Programmets finansieringskilder i 2010: OED Antall og type prosjekter i 2010: 6 BIP, 22 KMB og 14 Forskerprosjekter Budsjett for vedtatte prosjekter fra 2011 til 2015: 296 mill. NOK Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer CLIMIT-programmet er et samarbeid mellom Gassnova og Forskningsrådet med et felles programstyre. Gassnova administrerer programmets portefølje av pilot- og demonstrasjonsprosjekter mens Forskningsrådet administrerer FoU-prosjektene i porteføljen. Gassnova lager egen årsrapport, og det som trekkes fram her er aktiviteter som omfatter FoU-delen av programmet. CO 2 -håndtering er et av de viktigste tiltakene for å redusere globale CO 2 -utslipp. Dette bekreftes av eksperter verden over. På lang sikt vil en overgang fra fossile energikilder til fornybar energi være avgjørende for å løse klimautfordringen, men dette vil ta tid, og verden vil derfor være avhengig av fossile energikilder i flere tiår. CO 2 -håndtering vil derfor være den viktigste løsningen for å redusere CO 2 -utslipp fra kull- og gasskraftverk samt industrielle anlegg for produksjon av sement, stål, aluminium, etc. Teknologikjeden for CO 2 -håndtering er imidlertid umoden selv om det kan argumenteres for at elementer i kjeden er modne. Kommersiell utbredelse i større skala forventes tidligst i Norge var tidlig ute med både forskning og industriell aktivitet på dette feltet. Norske FoUmiljøer er verdensledende på flere felt innen CO 2 -håndtering, og Sleipner og Snøhvit representerer to av verdens første storskala anlegg for CO 2 -lagring. Med stor statlig satsing på feltet har Norge lykkes i å bygge opp en meget omfattende FoU aktivitet innen CO 2 -håndtering som er unik i verdenssammenheng. CLIMIT-programmet har vært det sentrale virkemiddelet i denne oppbyggingen. Programmet er nå i en meget aktiv fase etter noen års oppbygging. En betydelig budsjettvekst fra 68,5 MNOK i 2009 til 99 MNOK i 2010 har ført til at programmet nå har en omfattende prosjektportefølje som dekker de fleste tema hvor det er behov for forskning innen fangst, transport og lagring av CO 2. Programmet har en god fordeling av KMB- og Forskerprosjekter, men det er fremdeles et begrenset antall BIP-prosjekter. Dette skyldes at det er få norske industrielle aktører innen CO 2 -håndtering. CLIMIT var tidligere preget av en overvekt av prosjekter på CO 2 -fangst, men i 2010 har det vært en betydelig økning i antall prosjekter innen lagring. I tillegg er transport og miljøvurderinger nå bedre representert i porteføljen enn tidligere. Programmet har som mål å akselerere kommersialisering av CO 2 -håndteringsteknologi. Dette er en målsetning som ikke kan nås gjennom FoU alene. For å nå målsetningen er man avhengig av rammebetingelser knyttet til kostnader ved å slippe ut CO 2. Dette krever internasjonal politisk enighet om å sette en høy nok pris på CO 2 -utslipp, noe som er krevende. FoU er imidlertid helt nødvendig for å bidra til kostnadsreduksjon og tetting av kunnskapshull slik at teknologien blir tilgjengelig. CLIMIT bidrar i vesentlig grad til at dette kan oppnås. Innen fangst av CO 2 ser man at flere teknologiske løsninger som det jobbes med i programmet, har potensial til betydelige kostnadsreduksjoner, men det kreves fortsatt innsats for å bringe teknologien videre fra laboratoriestadiet og over til en demonstrasjonsfase. For transport er det et fokus på urenheter i gassen som skal lagres og hvordan dette påvirker tilstandsligning, 2

3 kompresjon, transportegenskaper og lagringsreservoaret. Innen lagring domineres porteføljen av prosjekter rettet mot bedre forståelse av hvordan CO 2 reagerer og beveger seg i reservoaret, samt hvordan dette kan knyttes opp mot risikovurderinger. Resultater fra prosjektene på CO 2 -fangst kan hovedsakelig karakteriseres som en gradvis forbedring av eksisterende teknologi. Innen CO 2 -lagring kan resultatene karakteriseres som økt kunnskap innen basisfag som geokjemi og geomekanikk, samt bedre modeller for CO 2 -lagring. Dette medfører økt kompetanse om hvordan CO 2 kan lagres. Hullene i porteføljen er primært manglende prosjekter på nye og banebrytende teknologier for CO 2 -fangst og for få prosjekter på metoder for overvåking av CO 2 -lagre, noe som er en viktig del av risikostyring og generell aksept for CO 2 -håndtering som et trygt klimatiltak. Nye prosjekter som starter i 2011 vil imidlertid i betydelig grad tette disse hullene i porteføljen. Det er i 2009 og 2010 etablert to sentre for miljøvennlig energi (FME) innen CO 2 -håndtering, FME BIGCCS og FME SUCCESS. CLIMITs administrasjon jobber for å koordinere CLIMITprosjektene med aktivitetene i FMEene slik at utbyttet av satsingen på CO 2 -håndtering maksimeres. Internasjonalt samarbeid er høyt prioritert. Spesielt innen EU legges det opp til en betydelig sterkere integrering mellom nasjonale FoU-programmer og EUs rammeprogram for forskning og utvikling. Programmets administrasjon koordinerer og støtter norske aktører i forbindelse med utarbeidelse av søknader innen CO 2 -håndtering til EUs rammeprogram. Norge har i flere år vært med i ERA-NET prosjektet FENCO, og i tillegg prioriteres samarbeid med en del land utenfor EU. Programmet har i år hatt en egen utlysning på prosjekter som adresserer samarbeid med Kina. Programmets administrasjon arbeider også for økt internasjonalt samarbeid gjennom ledende roller i CSLF (Carbon Sequestration Leadership Forum) og deltagelse i ZEP (The European Technology Platform for Zero Emission Fossil Fuel Power Plants). Det har også vært fokusert på bilateralt samarbeid med Tyskland, og for å fremme dette har CLIMITs administrasjon arrangert et seminar for norske og tyske eksperter innen CO 2 -lagring. Dette førte til en betydelig nettverksbygging som nå bærer frukter ved at Gassnova tidlig i 2011 mottok den første søknaden på et konkret samarbeidsprosjekt mellom norske og tyske aktører. Nå som programmets portefølje begynner å få en betydelig størrelse er det viktig å etablere gode møteplasser for de ulike aktørene. Dette har blitt ivaretatt ved at programmets administrasjon høsten 2010 arrangerte konferansen CLIMIT-dagene 2010 hvor alle prosjektlederne i porteføljen var invitert. Dette resulterte i viktig og god nettverksbygging og betydelig kunnskapsoverføring mellom deltagerne på konferansen. Arrangementet vil bli en årlig begivenhet. Nøkkeltall, 2010 Antall prosjekter: 42 totalt, hvorav 19 nye i 2010 Dr.gradsstipendiater: 29,8 årsverk, 44 kandidater (Kvinner: 10,6 årsverk, 13 kandidater. Menn 15,0 årsverk, 25 kandidater. Resten er av ukjent kjønn) Postdoktorstipendiater: 8,9 årsverk, 19 kandidater (Kvinner: 1,5 årsverk, 4 kandidater. Menn 7,4 årsverk, 15 kandidater. Prosjektledere: 42 totalt, hvorav 4 kvinner og 38 menn Måltall kvinner Det er ikke satt måltall for dette i programmet. 3

4 Kommentarer til tallene: Programmets portefølje har ti prosjekter flere i 2010 enn i I tillegg er det også en god økning i antall doktorgradskandidater med 13 flere enn året før. Andelen kvinner som tar doktorgrad er høy, selv om det har vært en reduksjon siden Dette tilsier at det primært er rekruttert menn til doktorgradsstipendiater i nye prosjekter med oppstart i For prosjektledere og postdoktorstipendiater i CLIMIT-prosjektene er andelen kvinner lav. I FME BIGCO2 og FME SUCCESS er det imidlertid kvinner godt representert, og rundt halvparten av doktorgradsstipendiatene her er kvinner. Resultatindikatorer, 2010 Vitenskapelige artikler med referee: 32 Vitenskapelige artikler uten referee: 2 Annen publisering/kommunikasjon: Antall allmennrettede formidlingstiltak: 7 Antall brukerrettede formidlingstiltak: 25 Antall bøker: 1 Antall publiserte foredrag fra internasjonale møter: 67 Antall rapporter, foredrag, mm: 49 Antall patenter: 2 Antall lisenser: 0 Antall nye bedrifter: 0 Antall nye produkter/prosesser: 1 Antall nye metoder/modeller/prototyper: 11 Kommentarer til tallene: Vitenskapelige artikler med referee er på samme nivå som året før, til tross for at det var flere prosjekter i porteføljen i 2010 enn i Det er imidlertid mange nye prosjekter som har startet i løpet av 2010, og disse prosjektene er i en fase hvor det er for tidlig å forvente publisering. Graden av publisering ansees derfor å være på tilsvarende nivå som i fjor, og dette nivået kan karakteriseres som tilfredsstillende. Viktigste aktiviteter i 2010 FoU-delen av CLIMIT-programmet hadde en betydelig budsjettvekst fra 68,5 MNOK i 2009 til 99 MNOK i 2010, og som et resultat har det blitt startet 19 nye prosjekter. Et gledelig resultat av dette er at mens programmet tidligere har hatt en overvekt av prosjekter på CO 2 -fangst er det nå en jevn fordeling mellom prosjekter på fangst og lagring av CO 2. Et annet resultat av budsjettøkningen er en betydelig mobilisering av norske forskningsmiljø rettet mot forskning på CO 2 -håndtering. Forskningsmiljøer med kjernekompetanse innen både kjemiteknikk, forbrenningsteknologi, geologi og petroleumsfag har nå fått en viktig mobilisering inn mot forskning på CO 2 -håndtering. Flere av de nye prosjektene har hatt store utfordringer med å finne industrielle partnere, og dette har krevd betydelige ressurser for flere av de nye prosjektene. Ett KMB-prosjekt som opprinnelig var innvilget for oppstart i 2010 klarte aldri å få på plass industrielle partnere og prosjektet måtte derfor kanselleres. 4

5 I 2009 ble det utarbeidet en ny programplan for programmet for perioden , og denne planen har dannet grunnlag for programmets prioriteringer i Den nye programplanen fremhever flere felt hvor det er behov for mer forskning, utvikling og demonstrasjon: Miljøkonsekvenser ved rensing av røykgass Energieffektivitet og ny teknologi innen fangst Behovet for økt satsing på flere felt innen rørtransport og nye transportformer Basiskunnskap innen lagring og lagringsvolumer Brønnteknologi Overvåking Miljøkonsekvenser av lekkasjer i marint miljø I tillegg omfatter programplanen også helhetstenkning rundt CCS-kjeden, så som kostnadsestimering og studier av samfunnsmessig eller juridisk karakter. Mandatet for programmet har blitt utvidet til å omfatte rensing av industrielle CO 2 -utslipp i tillegg til rensing av CO 2 -utslipp fra kraftproduksjon basert på fossile brensler. Personer tilknyttet sekretariatet for CLIMIT representerer Norge i flere internasjonale samarbeidsgrupper: Leder i teknisk gruppe i CSLF (Carbon Sequestration Leadership Forum). Representant og vararepresentant for Norge i IEA Greenhouse Gas R&D Program Medlem i Government Group i EUs teknologiplattform Zero Emission Fossil Fuels Power Plants (ZEP). Medlem i ZEP task force on technology (ZEP TFT). Forskningsfaglige: Alle de nye prosjektene i 2010 binder opp en betydelig andel av budsjettet for 2011, og det er derfor begrensede midler for nye prosjekter med oppstart i Ved utlysninger i 2010 ble det derfor definert svært spissete utlysninger for å fylle hull i programmets portefølje, og det ble kun åpnet for prosjekter på følgende tema: Høy grad av internasjonalt samarbeid. Utvikling av ny og banebrytende teknologi for CO 2 -fangst. Utvikling av teknologi og metoder for monitorering av CO 2 -lagre. FoU-delen av CLIMIT-programmet har hatt tre utlysninger i 2010: Ordinær utlysning av KMB- og Forskerprosjekter (FP) med søknadsfrist 1. september. Ordinær utlysning av BIP med søknadsfrist 13. oktober. I tråd med målsetningen om økt internasjonalt samarbeid ble det gjennomført en egen utlysning om prosjektsamarbeid med Kina med søknadsfrist 13. oktober. Utlysningene var annonsert på vanlig måte 6 uker før søknadsfristen. Til de ordinære FP-, KMB- og BIP-utlysningene ble det ble mottatt søknader om 7 KMB, 2 forsker-prosjekter og 3 BIP. Tilfanget av nye prosjektsøknader var sterkt redusert i forhold til året før, noe som kan forklares med den tematiske begrensingen i utlysningen. Det ble innvilget støtte til 1 FP, 4 KMB, og 3 BIP. De nye prosjektene har en god tematisk fordeling med 3 på fangst, 2 på transport og 3 prosjekter på lagring av CO 2. Det var 16 søknader til utlysningen på samarbeid med Kina og 15 prosjekter ble innvilget. CLIMIT-programmet har nå en betydelig prosjektportefølje som også binder opp store deler av budsjettet for Dette medfører at det er minimalt med midler tilgjengelig for nye prosjekter i Dette representerer en av de største utfordringene for CLIMIT-programmet. 5

6 I april ble avtalen mellom Forskningsrådet og FME SUCCESS undertegnet. FME SUCCESS koordineres av CMR i samarbeid med en rekke FoU-institusjoner og industribedrifter. Budsjettet er samlet på 160 MNOK, hvorav halvparten finansieres av Forskningsrådet. Prosjektet skal gå over åtte år, med en evaluering etter de første fem årene. I tillegg ble FME BIGCCS startet i 2009, og dette senteret har et budsjett på 440 MNOK over åtte år med en finansiering på 160 MNOK fra Forskningsrådet. Målsettingen med FME SUCCESS og FME BIGCCS er å bidra til Stortingets klimaforlik ved å muliggjøre kraftgenerering fra fossile brensler med minimale utslipp av CO 2. FME BIGCCS har aktiviteter innen både fangst og lagring av CO 2, men hovedvekten er på fangstsiden. FME SUCCESS fokuserer kun på lagring av CO 2. CLIMITs administrasjon har i 2010 jobbet for å legge til rette for samarbeid mellom prosjektene i CLIMITs portefølje og de to FMEene. I tillegg har det blitt arbeidet med å legge til rette for samarbeid mellom de to FMEene på lagring av CO 2. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Hjemmesiden til CLIMIT, brukes aktivt til å formidle nyheter fra forskning og utvikling innen CO 2 -håndtering. Sammen med Gassnova har CLIMIT også et eget nyhetsbrev som formidler resultater fra prosjektene. Det er i 2010 utgitt seks nyhetsbrev som formidles til 326 e-post mottakere, og i tillegg mottar rundt 60 bedrifter og organisasjoner en papirutgave. Nyhetsbrevet profileres også på konferanser og seminar hvor sekretariatet sørger for at det deles ut til alle interesserte. Informasjon om CLIMIT-prosjektene formidles også via Gassnova på internettportalen My News Desk. I tillegg har det blitt publisert tre artikler på basert på resultater fra CLIMIT-prosjekter. CLIMIT-programmet og Gassnova gir økonomisk støtte til flere viktige nasjonale og internasjonale konferanser og seminar. De viktigste arrangementene som har blitt støttet i 2010 er GHGT-10, den største internasjonale teknologiske konferansen om CO 2 -håndtering, og IEA GHG CCS Summer School som er et viktig internasjonalt kurs innen CO 2 -håndtering rettet mot doktorgradsstudenter. CLIMITs sekretariat har i tillegg vært til stede med foredrag på en rekke internasjonale møter og konferanser. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: I FME BIGCCS er det nedfelt i avtalen at 50 % av rekrutteringen (18 Ph.D, 8 psot-doc og 50 MSc) skal være kvinner. Driftsrelaterte aktiviteter: CLIMITs sekretariat arrangerte høsten 2010 konferansen CLIMIT-dagene 2010 hvor prosjektledere i alle prosjektene i porteføljen var invitert sammen med andre sentrale aktører. Konferansen samlet like i underkant av 100 deltagere og flere av de største prosjektene presenterte sine viktigste resultater. Konferansen resulterte i god nettverksbygging og betydelig kunnskaps- og erfaringsutveksling. Det har også blitt arrangert et eget seminar for doktorgradsstudentene og postdoktorstipendiatene i CLIMITs prosjektportefølje. Rundt 40 deltagere fikk over to dager en god anledning til både å bygge nettverk og lære mer om hverandres prosjekter. Sekretariatet har også bidratt til nettverksbygging og kunnskapsoverføring gjennom å invitere sentrale aktører fra CLIMIT-prosjektene til ulike arrangement over hele verden. De viktigste arrangementene i denne sammenheng var Science Week i Washington og Expo 2010 i Shanghai hvor norske aktører fikk mulighet til å knytte nyttige kontakter med utenlandske eksperter. 6

7 Programstyret avholdt 5 møter i Styret har hatt følgende medlemmer i 2010: Kjell Bendiksen, IFE, Nåværende programstyreleder for CLIMIT. Tiltrådte som leder av styret i august Jørgen C. Arentz Rostrup, Norsk Hydro, programstyreleder første halvår 2010 Åse Slagtern, Aker Solutions Marianne Holmen, Statkraft Kristin M. Flornes, IRIS Marit Larsen, Tel-Tek Olav Kårstad, Statoil Nils Røkke, SINTEF Niels Peter Christensen, Vattenfall Guttorm Alendal, Universitetet i Bergen Jürgen Mienert, Universitetet i Tromsø Høydepunkter og funn Oppsummering av de viktigste resultater I CLIMIT-programmet er det stort fokus på å redusere kostnadene for CO 2 -fangst. Kostnadene er relatert til det faktum at kull- og gasskraftverk med CO 2 -fangst vil få et betydelig energitap. Dette energitapet har blitt redusert som følge av resultater oppnådd i CLIMIT-prosjektene, hovedsakelig gjennom forbedring av eksisterende teknologi. I tillegg fokuserer flere prosjekter på utvikling av helt nye metoder for å fange CO 2. Dette representerer en mer langsiktig satsing på neste generasjons fangstteknologi, og her rapporteres det om flere nye og lovende metoder. Innen lagring av CO 2 er det store kunnskapshull knyttet til vår forståelse av hvordan CO 2 reagerer og beveger seg i den bergarten hvor det skal lagres. Kunnskapshullet blir stadig mindre, og CLIMIT-prosjektene bidrar i betydelig grad til dette. Flere av prosjektene bidrar med økt kunnskap innen geologi og mekanikk, og dette brukes igjen til utvikling av bedre modeller for CO 2 -lagring. Alt dette bidrar til redusert risiko knyttet til lagring av CO 2. Eksempler på konkrete resultater Den teknologien for fangst av CO 2 som er nærmest realisering i fullskala er basert på å absorbere, dvs. rense, CO 2 fra eksosgassen til store utslippskilder som kull- og gasskraftverk. Det mest vanlige kjemikaliet i en slik renseprosess er aminer. SINTEF jobber i BIGCO2- prosjektet med å øke forståelsen av den helt grunnleggende kjemien rundt aminene. Hvordan påvirkes bindingen mellom CO 2 og aminer av temperaturendringer? Hvilke typer aminmolekyler er bedre enn andre når det gjelder å unngå dannelse av nedbrytningsprodukter? Hvilke komponenter i utslippet skal man være mest på vakt overfor når det gjelder å forebygge negative miljø- og helseeffekter? Aminosyresalter er en ny type kjemikalieblanding som kan brukes til å fange CO 2. De er i utgangspunktet miljøvennlige kjemikalier som ikke fordamper og utgjør derfor ingen risiko når de slippes ut. Ved å kombinere stabile aminosyrer med amin utvikler BIGCO2 en blanding som er miljøvennlig. Denne blandingen medfører dessuten lavt energibehov, noe som bidrar til reduserte kostnader for CO 2 -fangst. I SOLVIT-programmet utvikles nye solventer, dvs. kjemikalier, som kan brukes til fangst av CO 2. Programmet ledes av Aker Clean Carbon med SINTEF og NTNU som forskningsleverandører og omfatter både et utviklingsprosjekt støttet av Gassnova og et kompetanseoppbyggingsprosjekt støttet av Forskningsrådet. I dette siste prosjektet er det oppnådd lovende resultater ved utvikling av solventer som danner to væskefaser en fase med lavt CO 2 -innhold og en med høyt innhold. Fasen med høyt CO 2 -innhold kan enkelt skilles fra og solventen kan regenereres alene. Forsøk har vist at dette kan gi svært høye CO 2 -trykk i 7

8 desorberen, noe som vil kunne redusere varmebehovet til regenerering. Dette vil igjen medføre reduserte kostnader for CO 2 -fangst. På lang sikt kan membraner bli et godt alternative for CO 2 -fangst. I CERT-prosjektet utvikler NTNU hulfibermembraner som kan skille ut CO 2 fra en blanding av CO 2 og N 2, dvs. en blanding som er svært lik eksosgassen til utslippskilder som kull- og gasskraftverk. Prosjektet har oppnådd en selektivitet for CO 2 /N 2 på 60, noe som betyr at den rensede gassen inneholder 60 gangen mer CO 2 enn N 2. Dette er et svært godt resultat som baner vei for videre forskning og utvikling, og som styrker troen på membraner som neste generasjons fangstteknologi Gode simuleringsverktøy er en forutsetning for å kunne lagre CO 2 med minimal risiko. Universitetet i Bergen har flere prosjekter på dette temaet, og en utfordring har lenge vært at 3D modeller som beskriver lagringsreservoaret blir kompliserte, og at simuleringene dermed tar svært lang tid. Forskerne ved UiB har nå utviklet nye modeller som kan løses i 2D med svært gode resultater. Hemmeligheten bak de nye modellene er en antagelse om vertikal likevekt som gir svært nøyaktige simuleringer. Et resultat av dette er at simuleringstiden nå reduseres med en faktor på 10 eller 100 i forhold til de gamle modellene. Dette representerer et stort gjennombrudd i utvikling av modeller og simuleringsverktøy for CO 2 -lagring. Når CO 2 lagres i en porøs bergart vil oppdrift medfør at CO 2 beveger seg oppover. For å unngå at CO 2 lekker opp til overflaten er det nødvendig med en takbergart over lagringsstedet som hindrer videre bevegelse av CO 2 oppover. Men kan vi være sikre på at takbergarten virkelig holder tett? Forskere ved universitetet i Oslo har kombinert geologisk kunnskap med omfattende laboratorieforsøk for å svare på dette spørsmålet (Ramore-prosjektet). Resultatet av dette er ny kompetanse om hvordan CO 2 reagerer med ulike bergarter, og med denne nye kunnskapen vil vi nå kunne gjennomføre storskala CO 2 -lagring med langt lavere risiko for lekkasje enn tidligere. Den rådende oppfatningen er at CO 2 best kan lagres i porøse sandsteinsbergarter. Universitetet i Oslo har imidlertid studert hvordan CO 2 kan bevege seg i såkalte ultramafiske bergarter med lav porøsitet og lav permeabilitet. Dette er bergarter som tidligere ikke har blitt anset som noe godt lagringssted for CO 2. Forskningen viser imidlertid at karbonatvekst som følge av CO 2 - injeksjon kan føre til oppbygging av spenninger i bergarten som igjen kan medføre oppsprekking av bergarten og dermed gi god permeabilitet og reaktivitet. Dette betyr at denne type bergarter kan være gode kandidater for CO 2 -lagring. 8

Årsrapport 2007 CLIMIT ( )

Årsrapport 2007 CLIMIT ( ) Årsrapport 2007 CLIMIT (2006-2009) Året 2007 I Norge planlegges fullskala anlegg for fangst og lagring av CO 2 på Kårstø og Mongstad. Begge steder vil CO 2 bli fanget i såkalte post combustion-anlegg der

Detaljer

Årsrapport 2008 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering

Årsrapport 2008 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering Årsrapport 2008 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering Året 2008 Virksomheten i 2008 har vært dominert av klimaforliket i Stortinget og de følger det har fått for virksomheten. Foruten ordinære prosjekttildelinger

Detaljer

Årsrapport 2009 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering

Årsrapport 2009 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering Årsrapport 2009 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering Året 2009 CLIMIT programmet har hatt en betydelig budsjettvekst både i 2009 og 2010. Spesielt gledelig er den store økningen i gode søknader mottatt

Detaljer

Årsrapport 2011 CLIMIT-FoU

Årsrapport 2011 CLIMIT-FoU Årsrapport 2011 CLIMIT-FoU Året 2011 Prosjektene i CLIMIT-FoUs portefølje bidrar med betydelig ny kunnskap om CO 2 -håndtering. Dette omfatter resultater som gir mer effektive løsninger for CO 2 -fangst,

Detaljer

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT)

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) Programmets hovedmål: CLIMIT-programmet startet i 2005, og gjennomføres i samarbeid mellom Gassnova og

Detaljer

Oversikt over CLIMIT prosjekter

Oversikt over CLIMIT prosjekter Oversikt over CLIMIT prosjekter Klaus Schöffel Soria Moria, 11.oktober 2010 1 Organisering Mandat Finansiering CLIMIT Programstyre Kjell Bendiksen + 9 styremedlemmer Strategi Vedtak i tilskuddsaker Sekretariat

Detaljer

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Bellona CCS Forum, Oslo 15. november 2011 CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Aage Stangeland, Norges Forskningsråd E- post: ast@rcn.no 1 CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 - håndtering

Detaljer

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Longyearbyen CO 2 Lab Resultater i tråd med CLIMITs målsetninger Feltpilot i parallell med forskningsprosjekter

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Årsrapport 2012 CLIMIT-FoU

Årsrapport 2012 CLIMIT-FoU Årsrapport 2012 CLIMIT-FoU Året 2012 CLIMIT-programmet skal bidra til kommersialisering av teknologi for CO 2 -håndtering. Prosjektene i CLIMITs portefølje bidrar i betydelig grad til dette gjennom (1)

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Årsrapport 2013 CLIMIT-FoU

Årsrapport 2013 CLIMIT-FoU Årsrapport 2013 CLIMIT-FoU Året 2013 CLIMIT Forskning på CO 2 -håndtering CLIMIT-programmet skal bidra til kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom støtte til FoU-prosjekter innen fangst, transport

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler

Detaljer

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

CO 2 -håndtering har den en fremtid? ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner

Detaljer

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR Erfaringer fra en vertsinstitusjon FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR FME ordningen Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er en konsentrert

Detaljer

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt! Skyggegruppemøte, Oslo 27. november 2008 EUs planer for kommersialisering av CCS ZEPs anbefaling: Bygg 10-12 demoprosjekt! Aage Stangeland Miljøstiftelsen Bellona Dagens program 13.10 EU Demonstration

Detaljer

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan

Detaljer

Årsrapport 2014 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO 2 -håndteringsteknologi - CLIMIT (2005 ->)

Årsrapport 2014 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO 2 -håndteringsteknologi - CLIMIT (2005 ->) Årsrapport 2014 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO 2 -håndteringsteknologi - CLIMIT (2005 ->) Året 2014 CO 2 -håndtering et nødvendig klimatiltak CLIMIT skal bidra til kommersialisering av CO

Detaljer

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( ) Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen

Detaljer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer

Fremtidens energisystem

Fremtidens energisystem Fremtidens energisystem Forretningsmuligheter og forskningsutfordringer Norsk Klimastiftelse Anne Jorun Aas Anne Jorun Aas, Daglig leder SIGLA as Arbeidserfaring COO Scatec AS SVP Strategy and Organization

Detaljer

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Årsrapport 2009 Folkehelse

Årsrapport 2009 Folkehelse Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial

Detaljer

Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )

Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( ) Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Årsrapport 2010 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS)

Årsrapport 2010 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) Årsrapport 2010 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) Året 2010 Året 2010 er programmets tredje fulle driftsår. Programmets økonomi har blitt komplisert av at den veksten i budsjettet som var forespeilet

Detaljer

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø Erik Gjernes Gassnova SF Kursdagene 2011: CO2-håndtering - en framtidig næring? CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering

Detaljer

Årsrapport 2007 Økt verdiskaping i natugasskjeden (GASSMAKS)

Årsrapport 2007 Økt verdiskaping i natugasskjeden (GASSMAKS) Årsrapport 2007 Økt verdiskaping i natugasskjeden (GASSMAKS) 2007-2017 Året 2007 Programmet ble etablert med programstyre i mars 2007 og hadde sin første utlysning av brukerstyrte og forskerstyrte prosjekter

Detaljer

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Året 2009 FME-ordningen skal stimulere til langsiktig og konsentrert forskningsinnsats som skal skape et bedre kunnskapsgrunnlag innen prioriterte

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon Industrikonferansen 2008 Vrådal 5.-6.11.09 Anne Margrete Blaker Dir. Kommunikasjon &samfunnskontakt Kilde: IPPC AR4 Fig.2-3 Statens

Detaljer

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter

Detaljer

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( ) Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.

Detaljer

Det er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen.

Det er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen. cuvudssruw,qqohgqlqj Som en oppfølging av evalueringen av norsk kjemisk forskning, som ble avsluttet høsten 1997, ble en fagplan for kjemi ferdigstilt høsten 1999. Fagplanen skulle være rådgivende for

Detaljer

Årsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS)

Årsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) Årsrapport 2009 Økt verdiskaping i naturgasskjeden (GASSMAKS) 2007-2017 Året 2009 Året 2009 er programmets andre fulle driftsår. Programmets økonomi har blitt komplisert av at veksten i budsjettet er uteblitt

Detaljer

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Landskapet har endret seg For ti år siden: små fremskritt til

Detaljer

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det? Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det? Statssekretær Anita Utseth, Næringskonferansen, Mongstad 4. september 2007 De store utfordringene Verden trenger mer energi samtidig øker utslippene

Detaljer

Hvordan skal CLIMIT programmet møte kommende utfordringer?

Hvordan skal CLIMIT programmet møte kommende utfordringer? Hvordan skal CLIMIT programmet møte kommende utfordringer? CLIMIT dagene 2011 5. 6. oktober 2011 Soria Moria CLIMIT organisering Mandat Finansiering CLIMIT Programstyre 10 medlemmer Strategi Programplan

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

CLIMIT. akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon

CLIMIT. akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon Program 11:00-12:00 Innledende foredrag Svein E velkommen + kort om problematikken,

Detaljer

Aktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen

Aktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen Aktuelle SFI-saker SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen Hva skjer for tiden. Årsrapporter 2015 «Site visit» Oppsummering SFI-I SFI og statsstøtteregelverket Kommunikasjon SFI-IV? Vi leser Årsrapporter

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2014 TRANSIKK bevilget til sammen 16 mill. kroner til fire nye prosjekter i 2014. Programmet har nå gjennomført sin siste ordinære utlysning.

Detaljer

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( ) Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks (2007-2016) Året 2012 Året 2012 er programmets femte fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den samme som for de fire siste årene med et

Detaljer

Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri?

Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri? Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri? Work-shop Måleteknologi og seperasjonsteknologi 23.03 2010 Reidar Arneberg Teknova Europeiske forskningsarena Europeiske forskningsarena Mulige gevinster

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

Årsrapport 2007 Global helse- ( ) og vaksinasjonsforskning ( ) / GLOBVAC

Årsrapport 2007 Global helse- ( ) og vaksinasjonsforskning ( ) / GLOBVAC Årsrapport 2007 Global helse- (2004-2010) og vaksinasjonsforskning (2006-2011) / GLOBVAC Året 2007 GLOBVAC har i 2007 arbeidet langs tre hovedlinjer: i) stimulering til og igangsetting av nye forskningsprosjekter,

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( ) Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.

Detaljer

VEIEN VIDERE CLIMIT FREM MOT 2020

VEIEN VIDERE CLIMIT FREM MOT 2020 VEIEN VIDERE CLIMIT FREM MOT 2020 Oppsummering av CLIMIT-dagene 12. og 13. oktober 2010 Lars Ingolf Eide, NFR Først, takk for initiativet til denne samlingen. Vi har fått en nyttig og verdifull oversikt

Detaljer

Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( )

Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( ) Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum (2013-2021) Året 2013 Betydning av forskningssentre Initiering av PETROSENTER i 2013 innebærer en nasjonal satsing på økt oljeutvinning og petroleumsforskning

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Internasjonalt forskningssamarbeid i RENERGI

Internasjonalt forskningssamarbeid i RENERGI Internasjonalt forskningssamarbeid i RENERGI Elizabeth Bauman Ofstad Programstyreleder RENEGI 1. September 2010 Dagens tekst Programmets strategiske tanker Hvilke arenaer RENERGI vektlegger Programmets

Detaljer

OG21 s future. TTA1 seminar AC Gjerdseth

OG21 s future. TTA1 seminar AC Gjerdseth OG21 s future TTA1 seminar 22.04.08 AC Gjerdseth OG21 Handlingsplan TTA1 seminar 22.04.08 ACGjerdseth Hovedmål for OG21 Den nasjonale teknologistrategien fokuserer på to hovedmål: 1) Økt produksjon fra

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( ) Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen

Detaljer

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( ) Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor

Detaljer

Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )

Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( ) Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2014 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2012 Programmet skal fra 2013 videreføres i en ny femårsperiode, og 2012 har vært preget av forberedelser til dette. En programplankomité

Detaljer

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder

Detaljer

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 Støtteordninger for petroleumssektoren Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 PETROLEUMSFORSKNINGEN Andre finansierende departement: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter? FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter? Ane Torvanger Brunvoll Seksjonssjef EE Agenda Hva kan bransjen oppnå ved

Detaljer

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( ) Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2003-2009) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll ENERGIX 2013-2022 Status på Statos Programkoordinator Ane T. Brunvoll Økt satsing på miljøvennlig energi- Noen viktige milepæler 2008: Energi21 2008: Klimaforliket i Stortinget 2009: Ny programplan RENERGI

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Programrapport 2018 FORSKSKOLE Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi Planlegging av ny utlysning. Tone Ibenholt, 22. mai 2014

Forskningssentre for miljøvennlig energi Planlegging av ny utlysning. Tone Ibenholt, 22. mai 2014 Forskningssentre for miljøvennlig energi Planlegging av ny utlysning Tone Ibenholt, 22. mai 2014 Forskningssentre for miljøvennlig energi FME 2009 8 sentre FME Samfunn 3 sentre FME 2016 x sentre 2009 2011

Detaljer

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» «Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» FME - kontaktmøte 28. oktober 2014 Odd M Reitevold, spesialrådgiver Odd M Reitevold Odd M Reitevold 5 FME er en konsentrert og langsiktig satsing

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent

Detaljer

PETROMAKS. Fagrådgiver Tarjei Nødtvedt Malme, 17. april 2008

PETROMAKS. Fagrådgiver Tarjei Nødtvedt Malme, 17. april 2008 PETROMAKS Fagrådgiver Tarjei Nødtvedt Malme, 17. april 2008 Petroleumsforskningen i Norge i 2007 Dep/OED AID/NHD Forskningsrådet OG21 JIP Skatte Demo 2000 FUNN 50 MNOK PETROMAKS 300 MNOK SFI SFF Inst.

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

Programrapport Transport 2025 (TRANSPORT)

Programrapport Transport 2025 (TRANSPORT) Programrapport 2016 Transport 2025 (TRANSPORT) Programmets overordnede mål og formål Transport 2025 skal bidra med kunnskap og løsninger for utviklingen av et helhetlig og fremtidsrettet transportsystem

Detaljer

FUGE-videreføring av UiBs satsing

FUGE-videreføring av UiBs satsing FUGE-videreføring av UiBs satsing Planarbeidet i FUGE og strategi for videre satsing. Berit Rokne Møte mellom FUGE-styret og UiB Tilbakeblikk på FUGE ved UiB Intern prosess ved etablering og drift av FUGE

Detaljer

Forskningsrådet og EU -

Forskningsrådet og EU - Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609

Detaljer

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital

Detaljer

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger ENERGIX - trender og portefølje Anne Jorun Aas Programstyreleder ENERGIX ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger Et stort og viktig program ENERGIX skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig

Detaljer

Fornybar energi sett fra Forskningsrådet. Birgit Hernes, Sogndal 7. oktober 2009

Fornybar energi sett fra Forskningsrådet. Birgit Hernes, Sogndal 7. oktober 2009 Fornybar energi sett fra Forskningsrådet Birgit Hernes, Sogndal 7. oktober 2009 Dagens tekst Status Forskningsrådets oppgaver, virkemidler og innsats Mer om RENERGI Mer om FME Utfordringer og muligheter

Detaljer