Kommunedelplan for trafikk- trygging

Transkript

1 1 Kommunedelplan for trafikk- trygging Planutkasst til offentleg ettersyn frå til Saksbehandlar: Espen Skagen

2 2 Forord Trafikktryggingsplanen har som hensikt å auke og samordne ns innsats i trafikktryggingsarbeidet, for såleis å redusere tal på trafikkulykker og sørgje for at folk føler seg trygge i trafikken. Trafikkulykker i seg sjølve utgjer ein vesentlig helserisiko og gir store samfunnsøkonomiske kostnadar kvart år. Det er også eit mål å få ei friskare befolkning ved å legge til rette for at innbyggjarane skal kunne gå og sykle meir til barnehage, skule, arbeid og fritidsaktivitetar. Kommunen skal vere ein viktig aktør i trafikktryggingsarbeidet. Sidan 2001 har det vore krav om ein kommunal trafikktryggingsplan for å kunne oppnå tilskot frå statlege midlar, hovudsaklig til sikring av barns sin skoleveg på fylkes- og kommunale vegar.

3 3 Innhald Forord Innleiing Bakgrunn Formål med planen Planrutinar Planprosessen Organisering og medverknad Særskilte grupper i samfunnet Barn og unge Eldre og funksjonshemma Framdriftsplan Dei viktigaste aktørane i trafikktryggingsarbeidet... 8 Kommunen:... Feil! Bokmerke er ikke definert. Fylkesn:... Feil! Bokmerke er ikke definert. :... Feil! Bokmerke er ikke definert. Politiet:... Feil! Bokmerke er ikke definert. Trygg Trafikk:... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.5 Virkemiddel under planlegginga: Overordna føringar og retningslinjer Kommunal plankoordinering Lovgrunnlag, føringar og retingsliner Visjon og mål i : Utgreiing av trafikktryggingsplan (12) Trafikkryggleik i lokalsamfunnet Situasjonen i dag Utfordringar for komande planperiode Vurdering av alternativ og kriteria av tiltak Betydinga av fartsnivået Fartsgrensekriteriar Fartshumpkriteriar Gangfeltkriteriar Forsterka gatebelysning Forkjøyrsregulering av hovudvegar Grunnlag for prioriteringar Handlingsplan oversikt over tiltak... 22

4 4 9.1 Haldningsskapande tiltak i Trafikktryggingsarbeid i barnehage Trafikktryggingsarbeid i grunnskulen Regulering og kontroll på vegnettet Tiltak for å auke sykkelbruken Fysiske tiltak på vegnettet i Generelt Strakstiltak for heile vegnettet i Vedlikehald og drift av vegnettet... 28

5 5 1.0 Innleiing 1.1 Bakgrunn Arbeidet med delplanen for trafikktrygging er ei revidering av eksisterande plan sist vedteke av styret i sak 110/07, med handlingsprogram for perioden Kommunen har på grunnlag av manglande økonomiske ressursar ikkje kome i mål med dei prioriterte tiltaka i handlingsprogrammet og tiltak etter plan har vore vidareført både i 2011 og Den nye og reviderte trafikktryggingsplan vil bli gjeldande for perioden 2014 til Formål med planen Revidering av vår delplan for trafikktrygging er viktig med sikte på vidareføring av intensjon i gjeldande plan, implementering av nye føringar frå statleg og regionalt nivå og for å sikre at nye behov og grupper vert registrert og kjem med som grunnlag for prioriteringar i plan. I trafikktryggingsplanen for var målet å gje ei oversikt over trafikkfarlege stader i n og prioritere anleggstiltak, tette igjen vegnettet for mjuke trafikantar, samt fokusere på haldningsskapande tiltak. I den nye planen blir barn, unge, eldre og funksjonshemma trekt inn i trafikktryggingsarbeidet for å sikre eit godt og tenleg vegsystem for alle og sikre at dei kommunale ressursane til trafikktrygging blir sett inn der dei gir størst effekt. Prioriteringar som trygge skulevegar og gang-sykkelsamband til fritidsaktivitetar for born og unge vil framleis ha prioritet. Samtidig vil planane ha eit større fokus på haldningsskaping, tryggleik, folkehelse, og universell utforming blir meir vektlagt i denne planperioden. Hovudsaklig vil planen ta for seg vegsektoren og syte for at krava til det haldningsskapande arbeidet er oppfylt. Kommunen si null-visjon med omsyn til mjuke trafikantar vert framleis halde fast på. Vidare er det mange andre viktige punkt som delplanen ska ta for seg: Formidle informasjon om dagens bilde av trafikktryggleiken i n. Påverke ns innbyggarar til å delta aktivt med innspel. Forplikte til samarbeid om trafikktryggleik mellom ulike sektorar. Gi klare strategiske retningslinjer i forhold til vidare trafikktryggingsarbeid. Gi eit betre grunnlag for budsjettmessige prioriteringar. Påverke sentrale aktørar til å engasjere seg til å sette av nødvendige midlar og tilskot til å gjennomføre tiltak. Prioritere både fysiske og haldningsskapande trafikktryggingstiltak. Legge til rette for at innbyggjarane skal gå og sykle til og frå skule, arbeid og fritidsaktivitetar 1.3 Planrutinar Trafikktryggingsplanen skal rullerast minst ein gong kvar styreperiode.

6 6 Planen skal vere dynamisk i forhold til endra føresetnader i frå statlege og regionale føringar og nye innspel og engasjement frå innbyggarane i n, og handlingsprogrammet skal ut frå dette rullerast årleg i samband med budsjett og økonomiplanarbeidet. 2.0 Planprosessen 2.1 Organisering og medverknad Planarbeidet inngår som lekk i den samla planlegginga, jf. PBL 3-3, og vert fremja som delplan for trafikktrygging. Planarbeidet vert organisere i samsvar med kapittel 10 til 12 i Plan- og bygningslova. Lokalt er det n som er utøvande mynde, men med grunnlag i eit utstrakt fylkeskommunalt og statleg vegnett i n og regional fordeling av tilskotsmidlar til tiltak er det eit stort behov for samspel med både fylkesn og staten i planarbeidet. Styringsgruppe for Kommuneplanarbeidet er formannskapet. Framlegg til planprogram for trafikktryggingsplanen vart godkjent av formannskapet den for utlegging til offentleg ettersyn. I høyringsperioden for planprogrammet vart det etablert ei arbeidsgruppe for planarbeid med trafikktryggingsplanen, som bestod av: Ein representant frå planseksjonen, ein representant frå kommunalteknisk avdeling, praktikant frå Høgskulen i, barnerepresentanten i, ein representant frå politiet, ein representant frå helse, ein representant frå skuleadministrasjonen (og ein politisk representant frå formannskapet). I samband med høyringsperioden brukar n sine ordinære høyringsinstansar for trafikktryggingsplaner. Referansegrupper som er særlig inkludert er: Forvaltningsstyret, Driftsstyret, Fjord 1, Trygg Trafikk, Kommunal råd for funksjonshemma, Eldrerådet, Ungdomsrådet, skular, barnehagar og grendautval. Etter offentleg ettersyn vart planprogrammet godkjent av formannskapet den 21 juni I det etterfylgjande planarbeidet er innhenting av informasjon og møter med viktige aktørar og møter i prosjektgruppene ein stor del av planarbeidet. Mellom anna er det blitt gjennomført spørjeundersøking ved alle grunnskulane i, for å sikre informasjon frå barn og unge. Detaljar vidare i planprosessen blir vist til i underkapitlet 2.3 Framdriftsplan. 2.2 Særskilte grupper i samfunnet Sikring av medverknad frå svake grupper i samfunnet har vore viktig i planprosessen, jf PBL 5-1 andre ledd.

7 Barn og unge Det er visse krav som er sett i kommunal planlegging, og korleis planprosessen skal utførast når det gjeld barn og unge i planlegginga: - Planprosessen skal organiserast slik at synspunkt som gjeld barn kjem fram slik at ulike grupper barn og unge har høve til å delta. har brukt ungdomsrådet som høyringsinstans og spørjeundersøkingar til skulane som sikring av medverknad frå barn og unge. Frå spørjeundersøkingane om trafikken i, fikk vi kartlagt strekningar og punkt dei sjølve følte var utrygge. Det er også stilt spørsmål om den generelle tryggleiksfølelsen som trafikant i. Det blir lagt vekt på ferdsel til og frå skule og fritidsaktivitetar. Totalt svarte 7 av 10 skular på undersøkinga Eldre og funksjonshemma Det er eit mål at alle innbyggjarane i n gjennom daglegdagse aktivitetar skal kunne vere mest mogleg fysisk aktive, uansett alder og funksjonsnivå. Å kunne ferdast trygt og enkelt i nærleiken av der ein bur og til butikk, skule, barnehage, aktivitetstilbod, herunder nære friluftsområde, er eit vesentleg grunnlag for dette. For mange er det naudsynt å kunne ta ein stopp og kvile undervegs. Difor er det viktig at kvilebenker er tilgjengeleg med fase intervall, slik at alle kan oppleve meistring og verte motivert til å auke eigen innsats. 2.3 Framdriftsplan Mars-April 2012: Utarbeiding av forslag til planprogram til delplan for trafikktrygging for. April-Juni 2012: Forslag til planprogram godkjent av formannskapet og lagt ut til offentlig ettersyn , med en innspelsfrist fram til Juni-2012: Planprogrammet handsama i formannskapet, Planprogrammet godkjent i styret Juli des.2012:innhenting av data og informasjon og utarbeiding av planforslag til ny delplan for trafikktrygging : (stopp i arbeidet ut frå manglande arbeidskapasitet/prioritering av andre oppgåver) Februar Mars 2014: Gjennomgang av innspel, ajourføring av datagrunnlag tiltaksvurdering i arbeidsgruppe. April Mai 2014: Planforslaget blir fremja for handsaming i formannskapet med sikte på utlegging til offentleg ettersyn. Sak xxxxxx den xx.xx Mai-juli 2014: Offentleg ettersyn. Min 6 veker, frist for høyring xx.xx.2014.

8 8 August 2014 : slutthandsaming Formannskap og styret. Kunngjering av planvedtak. 2.4 Dei viktigaste aktørane i trafikktryggingsarbeidet Kommunen: sitt ansvar er først og fremst knytte til ansvaret som vegeigar, for å sikre funksjonell drift gjennom utbygging og vedlikehald av n sitt vegnett, og gjennom dette skape trygge omgjevnadar for brukarane av vegane. I 2001 kom det krav om kommunal trafikktryggingsplan som grunnlag for søknader om tilskot frå statlege/regionale trafikktryggingsmidlar Kommunens rolle som eigar og ansvarleg for drift av grunnskulen og kommunale barnehagar har stor betyding i det trafikantretta trafikktryggingsarbeidet. Dette ansvaret er nedfelt i opplæringslova og læreplan for grunnskulen. Det omfattar både tryggleik i skuletransport og barnas tryggleik i skule- og barnehagetida, og på turar i nærmiljøet. Vidare har skulen ansvaret for trafikkopplæringa i samsvar med kompetansemåla i Kunnskapsløftet. Fylkesn: - Møre og Romsdal sitt eiga fylkestrafikktryggingsutval(ftu), som er oppnemnt med politiske deltakarar, er eit utval som ligger under samferdselsutvalet. - Fylkesn deler ut tilskot til trafikktryggingstiltak på - og fylkesvegar. Trafikktryggingsmidlar med tilskot er eit spleiselag med kommunar med ein 50/50 fordeling av midlar. Det er sett av om lag 10 millionar pr år til tiltak for denne ordninga. (i 2014 er det ikkje avslett slike midlar til tilskot). - FTU vedtar prosjekt med investeringskostnad under kr. Prosjekt over kr vert tilrådd av FTU, og Samferdselsutvalet gjer vedtak. - har ansvaret for heile fylkesvegnettet,...og for skuleskyss og anna transportløyve. : - har ansvar for tiltak og forvaltningsoppgåver ang. veg og trafikktryggleik. - har sekretærfunksjon for FTU og dermed det praktiske ansvaret for utarbeiding av handlingsprogram og årsplan for trafikktrygging. - Utfører trafikktryggingstiltak som gangfelt, veglys, busslommer, rekkverk, særskilte fartsgrensar m.m. - Stiller krav til kjøretøy og kontrollerer teknisk tilstand på bil og motorsyklar m.m. - Bistår fylkesn og kommunane i deira arbeid med veg og trafikktrygging. - Samarbeid om opplæring i skule, barnehage, Trygg Trafikk og eventuelt andre frivillige organisasjonar(nmcu, NLF og TL). - Gjev ut handbøker m.a. vegnormalar. (t.d. veileder for Kommunalt trafikktryggingsarbeid) Politiet: - står for informasjon og kampanjar mot ulike målgrupper, spesielt barnehage og skuler. - er vedtaksmynde for ein del trafikkregulerande tiltak - gir fråsegn i skiltsaker i n, gjennomfører farts- og åtferdsrådgjeving.

9 9 - Gjennomfører kontroll med trafikale tilhøve, etterforskar og rapporterar inn trafikkulykker med personskade. Trygg Trafikk: Trygg trafikk koordinerer det frivillige trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal, og har tilsett ein sekretær i fylkesn. Deira arbeid består av trafikkfagleg støtte til lag og organisasjonar gjennom kurs, utarbeiding av undervisningsmateriell til bruk i skule og barnehage. Trygg trafikk arbeider for å oppnå best mogleg trafikktryggleik for alle trafikantgrupper, og hjelper kommunane i trafikktryggingsarbeidet. 2.5 Virkemiddel under planlegginga: For å oppnå økt innsats må alle virkemidla innafor ns myndigheitsområde tas i bruk. Ei oversikt over desse er gitt i tabellen nedanfor: Virkemiddel Direkte underlagt Kommunal deltaking gjennom samarbeid med og påverknad av Møre og Romsdal fylkes, Region midt, Trygg Trafikk og politiet Tiltak på ale vegar Tiltak på fylkesveier Arealplanlegging/Lokalisering Trafikkopplæring i barnehage og grunnskule Trafikkopplæring VGS Trafikkopplæring for eldre Overvaking og kontroll Trafikantinformasjon Tiltak utanfor det tradisjonelle trafikktryggingsarbeidet(rusmiddel og kriminalitet) 3.0 Overordna føringar og retningslinjer 3.1 Kommunal plankoordinering Trafikktryggingsplanen skal vere ein overordna plan for trafikktrygging i. Trafikktryggingsplanen tek omsyn til nasjonale føringar i ny plan og bygningslov, føringar i planens samfunnsdel og arealdel, gjeldande trafikktryggingsplan, tettstadsanalyse sentrum, klimaplan for, delplan for fysisk aktivitet og anlegg for idrett, friluftsliv og nærmiljø og plan Hovudnett for sykkel i Ørsta og. Vidare vert Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal , lagt til grunn. 3.2 Lovgrunnlag, føringar og retingsliner - Plan- og bygningsloven Naturmangfaldslova av 1. juli RPR, Barn og unge i planlegginga.

10 10 - Lov om forbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelova) av 1. januar Lov om folkehelse (folkehelseloven) av januar Stortingsmelding 47 ( ), samhandlingsreforma av 1. juli 2011 I tillegg til eit lovgrunnlag vil statlege planar, -føringar og retningsliner, og fylkeskommunale planer og strategiar vere ein prioritet. Her er ei liste over kva føringar og retningsliner som blir brukt i forbinding med planarbeidet: - Nasjonal handlingsplan for tryggleik på veg (Nullvisjonen) - Nasjonal Transportplan(NTP) 2010 og Forslag til NTP Forventningar til fylkeskommunal og kommunal planlegging, Handbok 209, Vegvesen, 1998: Kommunale trafikktryggingsplaner - Fylkesdelplan for transport : - Fylkesplan frå Møre og Romsdal Fylkes Regional planstrategi Visjon og mål i : skal vere ein god stad å vekse opp. Det skal følast trygt å ferdast, arbeide og bu i n. Med bakgrunn i dette, er det sett opp fylgjande visjon og langsiktige mål for arbeidet med trafikktrygging og vegforvaltning i : Visjon: Null drepne og null hardt skadde i trafikken i. Hovudmål for (i uprioritert rekkefølgje) i. Eit funksjonelt vegnett: Det skal vere eit godt og tenleg vegnett for alle brukargrupper. Et meir universelt utforma vegnett, slik at alle kan føle seg trygge og slik at alle meistrar å ferdast i trafikken. I forbindelse med folkehelse i delplanar skal det leggast grunnlag for å stimulere til meir fysisk aktive innbyggarar gjennom gode gang-/sykkelvegar og tilrettelagde turstiar i områda der folk bur og ferdast i det daglege. ii. Haldningsskapande arbeid og Tryggleik: Alle skal kunne oppleve tryggleik når dei ferdas på vegnettet. iii. Miljøomsyn: Det skal takast best mogleg omsyn til miljø for trafikantar og for omgjevnadane til vegen. Planen skal vere med på å fremje helse, førebygge skade på menneske og miljø. iv. Verne om verdiar: Dei tekniske eigenskapane til vegnettet skal takast vare på slik at levetida til vegane og vegane sin funksjon er tilfredsstillande for alle brukargrupper, ved at vegdekke, vegutstyr og tekniske installasjonar fungerer. v. Økonomi- og organisasjonsmål: Drift og vedlikehald skal ha tilfredsstillande nivå, og skal skje kostnadseffektivt. vi. Service: Vegforvaltninga skal vere brukarorientert og gje best mogleg god og effektiv service innanfor disponible ressursar, med større fokus på gode informasjonsrutinar, tilgjengelegheit og universell utforming.

11 11 Etter budsjett- og økonomiplanen har sett av kr årleg i økonomiplan til trafikktrygging. I tillegg har det vært rekna med tilsvarande tilskot frå statlege trafikktryggings-midlar. Detta tilskotet fall i frå i 2014, så foreløpig er det bli satt av rundt kr kvart år til trafikktrygging i. NTP for viser til at staten satsar meir på vegar og trafikktryggleik. I ny planperiode vil ein difor prøve å oppmode til meir samarbeid med stat og fylke for å sikre tilskot til aktuelle tiltak også på fylkes- og europavegane. 4.0 Utgreiing av trafikktryggingsplan (12) Handlingsprogrammet for perioden (12) er delt i haldningsskapande tiltak og Fysiske tiltak på vegnettet. Dei haldningsskapande trafikkopplæringstiltaka i barne og ungdomsskular og i barne hagar er i stor grad gjennomført etter plan i regi av skule og barnehagesektoren i samarbeid med kommunalteknisk avdeling og politiet. Dette er eit viktig bidrag til haldningsskapande arbeid og i høve til opplæring i trygg ferdsel i trafikken som bør vidareførast også i komande planperiode. Prioriterte anleggstiltak: Ser ein på gjennomførte tiltak i siste planperiode er det i stor grad knytt til dei prioriterte satsingsområda i n, - oppsetting av fartsskilt og bygging av fartshumpar og bygging av fortau/gangveg langs viktige skulevegar. Fortau langs Skjervavegen har vore eit stort investeringsprosjekt. Prosjektet var delt opp i to etappar med ein samla kostnad på 2.5 mill. Prosjektet vart fyrst fullført i Samla oppnådde ein eit tilskot på til prosjektet. Av gjeldande plan ser vi såleis at 3 av 5 prioriterte tiltak på kommunale vegar er utførte, mens berre 4 av 24 prioriterte tiltak på fylkes- og europavegar er utførte. Lista over utførte tiltak er såleis kort, der totalt berre 7 av i alt 29 tiltak er blitt utført i planperioden: Fv. 651, Høydal oppsett av skilt til 60 km/t gjennom bygda Fv. 652, Torvik, Flytting av skilt Fare for glatt vegbane forbi hjortetrekk. Fv. 652, Ulvestad v/brautasvingen, Bygd gangveg/vegutbetring i Fv. 47, Fast dekke gjennom Lidabygda Kv. Skjervavegen, Parsell 4a i gjeldande plan. Bygging av 2-sidig fortau/legging av bekk i rør. Kv. Skjervavegen, Parsell 4b i gjeldande plan, Bygging av fortau ned til Porsemyrvegen, bygging av oppbygde gangfelt i Porsemyrvegen inkl. skilting Kv. Anders Vassbotnveg, parsell Kylnevegen Røysbakken. Bygging av 3 stk. fartshumpar med nødvendig skilting. Elles var det i sist planperiode prioritert fylgjande tiltak i samråd med /- fylkesn, men som diverre ikkje er blitt gjennomført: Prioriterte Strakstiltak: På Europaveg Kostn. Ansvar utf. E 39, nedsett fart Sandvika - Løset60km/t Liten S.v.v. utf. E39, Nedsett fart på Kile til 60 km/t Liten S.v.v. utf.

12 12 E39, Skilting ved kryss ørstavegen/ Gamlevegen Liten S.V.v utf. Rv 652, Velsvika gjennom bygda til 60km/t Liten S.V.v. utf Rv 651, Fyrde v/ ungdomsskulen: Setje opp spegel Liten S.V.v. utf På Fylkesvegane: Stad/prioritering av Fylkesvegar - Strakstiltak Kostn. Ansvar utf. Fv 40, Folkestad-Rønnestad: 50km/t frå kryss E39- Liten S.V.v utf Hagen deretter 60km/t. til Rønnestad Liten S.v.v. utf Fv 40, Nautvika til 60km/t Liten S.v.v. utf Fv 40, Skrubbeneset- Lyngneset 60km/t Liten S.v.v. utf Fv 40, Dale: 30km/t flytta st til krysset med Liten S.V.v. utf Fv 42, Osdalsvegen gjennom bygda til 50 km/t Liten S.v.v. utf Fv 47, Lidl Berknes, parsell Berkvika-Berkneset til 60km/t Liten S.V.v. utf Fv 42, Osdalsvegen sikrast med rekkverk på dei Midd. S.V.v. utf farlegaste plassane Prioriterte Anleggstiltak: På Europaveg: Kostn. Ansvar utf. E39, Furene (Ørsta grense) til Egset. Bygging av gangog sykkelveg langs riksvegen m/planfri kryssing Stor S.V.v. utf MPG Sjøgata frå Vikeneset til Prestegardskryssset Stor S.v.v. I Komm. utf E39, Klippa - sentrum. Bygging av gang- og Stor S.V.v. utf sykkelveg På Fylkesvegar - Kostn. Ansvar utf. Fv 40 frå Folkestad til krysset med Rv 652 v/ fergekaiavkøyringa: Sikre heile Dalsfjordvegen Stor S.V.v. utf med fonnoverbygg og betre glidekantar der det trengst På Kommunale vegar: Kostn. Ansvar ikkje utf. Sjukehusvegen, Bygging av gang- og sykkelveg 2,3 Komm. utf frå Sjukehusrundkøyringa og til Kårstadvegen. 360m G/S mill. kr Fortau Plassevegen - sving i Bjørnevegen med skilta kr Komm. utf gangfeltkryssing Bygging av g/sveg og undergang på E39 på Egset er no med som tiltak i NTP og vert såleis vidareført i nytt handlingsprogram. MPG tiltak i Sjøgata er ikkje gjort og vert å vurdere som del av tettsadprosjektet for sentrum som no er under utforming i samarbeid mellom, m.r.fylke og næringslivet. Bygging av g/sveg Sjukehusrundkøyringa og til Kårstadvegen er avventa i høve til plan for tunellen. Strakstiltak knytt til lys langs kritiske punkt på vegen vert foreslått som tiltak i ny plan. Strakstiltak: Det er beklageleg at så mange av desse tiltaka ikkje er blitt gjennomført, på trass av at dette har vore sett på som viktige trafikktryggingstiltak. Dette er tiltak som var vurdert som lite kostnadskrevjande, og som såleis var vurdert til å kunne gjennomførast som strakstiltak. har i heile planperioden på trass av ulike purringar frå n, neglisjert tiltaka, og ingen ting er gjort.

13 13 Aktuelle tiltak frå tidlegare plan vert å vidareføre i revidert plan på fylgjande føresetnader: I nytt handlingsprogram vert mengda av aktuelle tiltak tilpassast til kva som er muleg å gjennomføre ut frå avsette midlar i økonomiplan for perioden, og kva som er mogeleg statleg tilskot ut frå dette, basert på 50/50 fordeling. Aktuelle tiltak på riks og Fylkesvegar må vere avklara med og M.R.Fylkes gjennom planprosessen om dei skal med i handlingsprogrammet for perioden. Ein del tiltak som er gjort noko med, fell bort grunna endra føresetnader: Hjartåbergtunellen er straks ferdig, og vegen gjennom bygda vert kommunal veg. Trafikkskiltingsbehovet vert då redusert. Det er gjennomført ny lyssetting ved fotgjengarfelt i Hamnegata, og tryggleiken er betra gjennom dette tiltaket. 5.0 Trafikkryggleik i lokalsamfunnet Situasjonen i dag I dag er risikoen for å bli drepe eller hardt skadd per km er betydelig høge som fotgjengar og syklist enn trafikantar i bil. Barn og unge utgjer mesteparten av fotgjengarane. Tal frå viser at aldersgruppa som er mest utsett for trafikkskadar er mellom år. Denne aldersgruppa utgjer 28,75 prosent av alle trafikkskadde personar i dei siste 10 åra. prøver å gjøre lokalsamfunnet tryggare. I skular og barnehagar lærer barn og unge gode holdningar til veg og trafikk. (Oversiktskart over ulykkespunkt dei 10 siste åra. Kart frå )

14 14 Oversiktskartet over viser ulykkene i Kommune dei 10 siste åra. Dei plassane som er merka med grønt har det vore ulykke med lettare personskade, gul med alvorlig skade, oransje med hardt skadde og raud for dødsulykke. Det har vært lite trafikkulykker i, samanlikna med andre stadar i Noreg. Men prøver framleis å gjere lokalsamfunnet tryggare, der kjem 0-visjonen inn. Utviklinga for skadde og drepne i trafikken i : (Tala frå grafen er henta frå sin database over personskader i trafikkulykker i ) (Tala henta /v Marianne Amundsen) Største trafikkmengda i n har ein i sentrum og på E39 mellom og Ørsta. Ei teljing frå på ein enkelt dag i 2013 registrerte rullande køyretøy langs Hamnegata i. Dette er allereie eit høgt trafikktal, og dette viser at gata har trafikkmengd som tilseier eit betydeleg potensiale for ulukker og ulike uheldige

15 15 miljøverknader. Kompliserte kryss-situasjonar og dårleg skilje mellom køyrande og fotgjengarar forsterkar dette. Det har også blitt trafikkauke i sentrum etter opninga av Kvivsvegen og omlegging til E39 vil truleg gje ytterlegare auke. Særleg vil talet på tunge køyrety auke. Denne auka trafikken igjennom sentrum gir auke fare for ulykker langs vegen om ein ikkje investerer i trafikkførebyggande/fartsreduserande tiltak. Her er ei oversikt over ulykkespunkt i det området i Sentrum som er mest utsett for trafikkulykker med personskade i perioden Dei fleste ulykker skjer på Framtidig E39 gjennom sentrum. Samfunnsøkonomiske kostnader for i løpet av dei 10 siste åra er høge. Mange ulykker fører til høge kostnader. Dei samfunnsøkonomiske kostnadane er estimert av tall henta frå TØI (rapport 1053C/2010). Kostnadene over de siste 10 åra er på totalt kr: Skadegrad Samfunnsøkonomiske kostnader 7 x Drepne kr 12 x Hardt skadde kr 96 x Lettare skadd kr

16 Utfordringar for komande planperiode Ei av mange utfordringar i vil vere å få gjennomført tiltak på fylkes- og europavegnettet. Dette krev eit nærare samarbeid mellom n, og Møre og Romsdal fylkes. Plan- og bygningsloven stiller krav om brei medverknad og deltaking i planprosessar, ikkje berre for n, men også på regionalt og statleg nivå. Fylkesn og er begge viktige aktørar og iverksettarar av tiltak både på E39 og på fylkesvegane i. Ei forpliktande haldning til prioriterte tiltak etter delplanen må til om desse skal bli gjennomført. E39 som går gjennom frå Sogn- og Fjordane grense og til Ørsta grense over Stigedalen. Strekninga Sogn- og Fjordane grense til folkestad er i hovudsak utbetra til 2 køyrebaner. Viktige tiltak vil her kunne betre trafikksituasjonen, som t.d. 60km sone på Bjørkedalen, gangveg frå fergekaia til skulen på Folkestad, og fleire påpeika trafikkfarlege punkt som burde vore utbetra. I september 2012 blei Kvivsvegen opna. Når Hjartåbergtunellen står ferdig i juni 2014 vil Kvivsvegen og dagens fv651 gjennom sentrum bli E39. Dette vil vere med på å auke trafikken, samt. auke risiko for ulykker på eksisterande risikopunkt på dette vegnettet i. Og det kan bli ei utfordring når mykje tungtrafikk i tillegg til anna trafikk skal gå gjennom sentrum. Der er det framleis er store manglar i tilrettelegging for mjuke trafikkantar. Den auka trafikkmengda vil og ha innverknad for fleire strekningar knytt til skulevegar og vegar til fritidsaktivitetar. -tunellen som skal gå til Furene er under planlegging og vil vonleg vil vere med på å avlaste trafikken gjennom sentrum. Gjennomføring av denne vegløysinga vil truleg ikkje kome før etter 2018, og det vil såleis i komande planperiode vere store behov for auka fokus på trafikktryggingstiltak langs ny e39 gjennom sentrum. (Rotsethorntunellen til vest om fergekai). Det er på strekingane gjennom sentrum og på vegen til Ørsta som det er mest registrerte personskade-ulykker, og det er der folk har gitt uttrykk for dei følar seg utrygge som trafikantar. Det er på denne strekinga og mellom bustadområda rundt sentrum og skular og fritidstilbod (t.d. volda stadion, Årneset, voldahallen mv) det er størst både gang og sykkeltrafikk. Spørjeundersøking i grunnskulane i viser at om lag 36% av all tilkomst til aktivitetar blant barn og unge i føregår via sykkel, medan om lag 28% går. Med utgangspunkt i at 40 % av alle personskadeulykkene dei siste 10 åra i er mellom gruppa 10-20år, er det stor grunn til å ha fokus på barn og unge og strekingar dei ferdast på i trafikktryggingsarbeidet.

17 17 Det må såleis rettast fokus på fartsnivået i bustadområda, og på viktige strekningar i vegnettet til og rundt skular og andre samleområde. Press på kapasiteten ved Øyra skule gir auka gangavstand ved flytting av elevar mot Bratteberg og Vikebygda, noko som krev eit auka fokus på viktige gangsamband inn mot desse. Større avstandar gir også behov for betre tilrettelegging av gangvegar/fortau langs samlevegane og å få etablert stikkvegar gjennom bustadfelta som gir korte gangsamband uavhengig av dei sterkt trafikkerte vegane. Særleg i Engeset og Klepp - området er det utfordringar knytt til smale vegar, manglande fortau og stikkvegar som ikkje er opparbeidde som del av felt-utbygginga. Her må det eit krafttak til for å legge forholda til rette for at folke skal føle seg trygge og for å bygge opp eit helse- og aktivitetsfremjande miljø. Trafikktryggingstiltak-, friluftslivstiltak og tiltak med sikte på auka fysisk aktivitet og betra folkehelse vil her kunne samordnast for betra tilrettelegging. Skiltplanar for n skal haldast à jour i samarbeid mellom n, et og politiet, og nyttast aktivt i trafikktryggingsarbeidet. 30 % 5 % 1 % 36 % 28 % Går Sykler Blir kjørt Annet Buss Kommunen har eit stort ansvar som barnehageeigar, grunnskuleeigar og vegeigar at helsefremjande og førebyggande tiltak blir gjennomført i tråd med det som står i statlege og regionale føringar og retningslinjer. Det er viktig at ein føler seg trygg i trafikken, samtidig som ein skal fremje aktivitet i kvardagen (Figur 1: Korleis kjem du deg til skule og dei aktiviteten du driv med?)

18 Vurdering av alternativ og kriteria av tiltak Fartskriteria, humpkritera, gangfeltkriteria, belysning og universell utforming er alle viktige moment som blir vurdert innan kvart trafikktryggingstiltak frå n og statens si side. Kapittelet her vil ta for seg fartsdifferensiering og type tiltak som må til for at dette skal skje i samsvar med gjeldande normer. Utgangspunktet er her dei kriteria har lagt til grunn i sine handbøker, med ein viss tilpassing til kommunalt vegnett og standard. Desse kriteria skal vurderast ved kvar enkelt tiltak som blir planlagt gjort i n og fylkesn. Det er krav som må oppfyllast for at tiltak skal bli godkjent som trafikktryggingstiltak av fylkestrafikktryggingsutvalet. 7.1 Betydinga av fartsnivået Eit lågare fartsnivå generelt sett utgjer generelt færre trafikkulykker og lågare alvorlegleiksgrad ved skade. Normalt er det lagt til grunn fartsgrense på 80 (70) km/t på hovudvegar som ikkje har tett bebyggelse. På vegar med meir tett bebyggelse og/eller auka gangtrafikk er fartsgrenser også på hovudvegar redusert til 60 (ev 50)km/t på På det kommunale vegnettet er utgangspunktet i dag at fartsgrenser på samle og hovudvegar er 50km/t. Dette er og generell fartsgrense på øvrige kommunale vegar, men med innført redusert fartsgrenser i reine bustadgater/områder til 30 km/t. Med aktivitet som grunnlag for vurdering av redusert fartsgrensenivå meinar vi innslaget av gåande og syklande, med særlig vekt på talet på dei som kryssar vegen. Det blir lagt vekt på at visse typar aktivitet krev ei viss fartsgrense. Spesielt er det slik at stor fotgjengartrafikk krev lav fartsgrense dersom det ikkje er veldig godt skilje mellom biltrafikken og fotgjengarane. 7.2 Fartsgrensekriteria Fartsgrensekriteria gjeld i utgangspunktet for vegstrekningar med ei viss lengde. Det er eit mål å unngå for mye veksling i fartsgrensene. Likevel kan det vere aktuelt å sette ned fartsgrensa i konsentrerte punkt der det kryssar mange fotgjengarar, særlig når slike punkt inngår i barns skuleveg. Fartsgrenser Bruksområde 30 km/t Brukast i første rekke på adkomstvegar i bustadområde og sentrumsområde, men kan også unntaksvis brukast på hovud- og samlevegar i bustad- og sentrumsområde med stor aktivitet av gåande og syklande og dårlig separering i forhold til motorisert trafikk. 40 km/t Brukast i første rekke på samlevegar i bustad- og sentrumsområde. 50 km/t Generell fartsgrense innanfor tettbygde strøk dersom særskilt fartsgrense ikkje er skiltet.

19 19 60 km/t Brukast på enkelte hovudvegar når det er liten aktivitet av gåande og syklande og god separering. Vegar som jamleg har mange gåande og syklande, bør behandlast som bustad- og sentrumsområde. Dette kan f. eks. være ved/til skolar, barnehagar og idrettsområde, og det kan gjelde områder med mykje detaljhandel utanom sentrumsområde. Senking av fartsnivået ved gangfelt og andre kyssingsstader vil vere det viktigaste tiltaket for å oppnå lav risiko og skadegrad for kryssande fotgjengarar. 7.3 Fartshumpkriteria Erfaring har vist at berre skilting av fartsgrenser ikkje har tilstrekkelig verknad. Ytterlegare fartsdempande tiltak må til om ein skal sikre at den fastsette fartsgrensa vert overhalden. Fartsdempande tiltak er i første rekke tenkt som grunnlag for betre trafikktrygginga og trivsel, særlig for mjuke trafikantar i tettbygde områder. Fartshumpar vil vere eit naturleg førsteval dersom ikkje spesielle forhold talar imot. Dette tiltaket har vist seg å vere effektivt samtidig som at det er relativ billig. Fartshumpar er også mest effektiv for å fjerne dei største fartsgrenseoverskridingane. Humpane kan utformast på mange måtar. Dei mest brukte humptypane i Noreg og dei mest anbefalte er: sirkelhump, modifisert sirkelhump, trapeshump og fartspute. 7.4 Gangfeltkriteria Ei forenkla versjon av gangfeltkriteria: Fartsgrense 30 km/t: I utgangspunktet skal det ikkje anleggast gangfelt i vegar og gater med fartsgrense 30 km/t. Der det likevel anleggast gangfelt i 30-soner skal fartsnivået være mindre enn 35 km/t. Dersom dette ikkje er tilfelle må det gjennomføres fartsdempande tiltak. (ÅDT ) Fartsgrense 40 km/t: Generelt skal gangfelt kunne vurderast etablert dersom kriteriet om meir enn 20 kryssingar i timen er oppfylt og ÅDT er mindre enn Der det anleggast gangfelt i 40 km/t skal fartsnivået vere mindre enn 40 km/t. Dersom dette ikkje er tilfellet må det også gjennomførast fartsdempande tiltak. Fartsgrense 50 km/t: Generelt kan gangfelt vurderast etablert dersom kriteriet om meir enn 20 kryssingar maks i timen er oppfylt og ÅDT er mindre enn Der det anleggast gangfelt i 50 km/t skal fartsnivået vere mindre enn 45 km/t. Dersom dette ikkje er tilfellet må det også gjennomførast fartsdempande tiltak. Fartsgrense 60 km/t: I utgangspunktet skal det ikkje anleggast gangfelt i vegar og gater med fartsgrense 60 km/t og kravet er absolutt ved ÅDT mindre enn 8000 da må det anleggast planskilt kryssing eller fartsgrensa må settast ned.

20 20 Der det likevel behaldast eller anleggast gangfelt i 60 km/t skal fartsnivået vere mindre enn 45 km/t(eks. ved rundkjøringar) eller gangfeltet skal signalregulerast. Elles må fartsgrensa settast ned og fartsdempande tiltak gjennomførast. 7.5 Forsterka gatebelysning For å redusere ulykkesrisikoen i mørket skal gangfelt vere belyst. En stor del av trafikkulykkene skjer i mørket, og dei fleste av desse på belyst veg eller gate. Ein av grunnane til dette er nok at den vanlege veg- og gatebelysninga ikkje er god nok. Ei forbetring av belysninga er derfor eit viktig tiltak, når det gjeld sikring av strekningar med mykje mjuke trafikantar generelt og gangfelt spesielt. Både bilvegar og gang- og sykkelvegar må belysast på ein måte som gir tryggleik og trivsel. Dette er også viktig for å gjere det meir attraktivt å gå eller sykle. Ferdselsårane sin funksjon og storleik, plassering og omgivnad er med på å bestemme kva belysning som er eigna. Når nye lysanlegg blir prosjektet skal lystekniske krav og andre naudsynte tekniske spesifikasjonar i anlegget vere fastlagt i ein belysningsplan. Det er viktig å velje belysningsløysingar der ein i størst mulig grad unngår blending. Lys kan tydeliggjere transportårane si retning, gi et godt overblikk, auke trafikktryggleiken og formidle overgangen frå høg fart på innfartsvegane til den lågare farta i sentrum og bykjerne. Innfartsvegane til byar og tettstadar er ofte lange, kjedelige og utan stadlig særpreg. Lyssetting og bruk av armatur etc. kan nyttast som positive element også i slik miljø og estetikkelement. Mange stader er de nedslite belysningsanlegg, noko som gir et dårlig førsteinntrykk. Renovering og vedlikehald av innfartsvegar gjennom mellom anna god belysning og miljøtiltak kan gje betra trafikktryggleik og trivsel. 7.6 Forkøyrsregulering av hovudvegar. har over tid arbeidd med vurdering av forkøyrsvegregulering kontra høgreregelordninga sett i høve til ulykkesfrekvens. Gjennom omfattande registreringsmateriale, jf eigen rapport 113 frå, er konklusjonane svært klare på at slik regulering av vegnettet vil ha betydeleg effekt i eit trafikktryggingsperspektiv. (berekna inntil 30% reduksjon i tal ulykker!). Med grunnlag i dette har statens tilrådd omfattande gjennomgang av heile det overordna vegnettet med tanke på innføring av forkøyrsveg. Jf. Brev av frå. Kommunane er her også bedt om ein gjennomgang og vurdering av det kommunale samlevegnettet for tilsvarande avklaring. Det er behov for ein gjennomgang og ei politisk avklaring knytt til ein slik gjennomgang. Tiltaket er såleis ført opp som utgreiingsprosjekt i denne planperioden. Gjennom utgreiinga må ein så få avklara kva vegar som skal prioriterast, kva kostnader dette vil innebere. Det må også avklarast med Fylke/ om dette kan inngå som trafikksikringstiltak med tilskot/deling etter ordinær 50/50 deling. Med bakgrunn i slik avklaring må tiltaka vurderast i komande økonomiplanrullering. Og tiltak prioriterast i høve til avsette midlar her.

21 Grunnlag for prioriteringar Prioriteringar frå trafikktryggingsplanen for blir vidareført i den nye delplanen, men med noen justeringar, jf. nye fylkeskommunale og statlege føringar og retningslinjer, og med grunnlag i gjennomgangen av status i høve gjeldande plan i kap. 4 og utfordringsdel i kap. 6. prioriterer eit funksjonelt vegnett, eit vegnett der: - Alle trafikantgrupper skal kunne kome seg fram på ein god måte heile året. - Syklande og gåande skal ha eit attraktiv og funksjonelt vegnett. - Det skal sikrast godt tilgjengelege kollektive reisemåtar. - Opprette vegar med større aksellast. skal prioritere fremming av folkehelsearbeid og helse i alt vi gjer: - Legge til rette for at barn, unge og vaksne skal gå og sykle meir til barnehage, skule, jobb og fritidsaktivitetar. - Syte for universell utforming på gangvegar og gangfelt, med tanke på innbyggjarar med nedsett funksjonsevne skal prioritere haldningsskapande arbeid og tryggleik: - Det skal gjevast grunnleggjande trafikkopplæring i skule og barnehage. - Dei unge skal vere bevisste når det gjeld åtferd i trafikken. - Vaksne skal vere merksame på rolla som førebilete for born og unge. - Eldre skal kunne kjenne seg trygge i trafikken. - Veiene skal vere trygge å ferdast på heile året skal prioritere miljøomsyn, særlig omsyn til landbruk: - Det ska vere miljøvenleg tilrettelegging av veg med nærområde - Ureining skal ikkje påverke menneske og vegomgjevnader, spesielt med tanke på landbruk. - Sentrum og sentrumsnære område skal vere tiltalande og funksjonelt utforma og vedlikehaldne. - Større fokus på landbruksvegar, minske omkostningar for næringslivet prioriterer å verne om verdiar når det gjeld veg : - Dei tekniske eigenskapane til vegnettet skal takast vare på slik at levetida vert sikra - Vegutstyr og tekniske installasjonar skal fungere. sine prioriteringar til økonomi- og organisasjonsmål: - Den interne organisasjonen skal vere slik at ein sikrar fleksibilitet og samarbeid - Drift og vedlikehald skal optimaliserast. sine prioriteringar til service: - Ha god beredskap til ulike uventa hendingar. - Ha god og effektiv sakshandsaming overfor publikum.

22 Handlingsplan oversikt over tiltak I handlingsplanen vil alle sider av trafikktryggingsarbeidet bli tatt fram, både haldningsskapande tiltak, kontroll, fysiske tiltak og vedlikehald av vegnettet. skal gjennom desse tiltaka sikre at som lokalsamfunn er trygt, følast trygt i å bu og leve i. Trafikktrygging er også eit viktig middel i å fremme folkehelse. I folkehelseloven 7. står det at n skal iverksette nødvendige tiltak for å møte ns folkehelseutfordringar, jf. 5. Dette kan blant anna omfatte tiltak knytt til oppvekst- og levekårstilhøve, som bustad, arbeid, fysiske og sosiale miljø, skader og ulykker. 9.1 Haldningsskapande tiltak i Trafikktryggingsarbeid i barnehage I Rammeplan for barnehagen under fagområdet nærmiljø og samfunn står det: Gjennom arbeidet med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjende med og deltek i samfunnet gjennom opplevingar og erfaringar i nærmiljøet. Trafikkopplæring er ikkje nemnt som eige tema i Rammeplanen, men det er naturleg at barna lærer om trafikken dei ferdast i til dagleg. Barn i barnehagealder lærer mest i her og no situasjonar. Haldning til trafikktryggleik vert danna tidleg, og ein overgang frå å bli passa på til å bli ein sjølvstendig trafikkant tek mange år, og krev god rettleiing og støtte. Gjennom å gi barna trafikkopplæring får barna konkrete opplevingar og røynsler saman med ein vaksen med å ferdast i trafikken. Barna får høve til å etablere gode vanar og haldningar, samstundes som barna får kunnskap og forståing for korleis trafikken fungerer. I barnehagen får barna lære: om trafikkreglar kvifor det må vere reglar i trafikken om sitt eige nærmiljø/trygge stadar å bevege seg i å kunne samarbeide, vurdere val og meistre enkle trafikksituasjonar som fotgjengar å nytte sansar og lære trafikkomgrep å bruke refleks, sykkelhjelm og bilbelte å bruke fortau/gangveg å sykle i barnehagen Trygg Trafikk bli kjent med og lære av beltedyret Tarkus Arbeid med personale i barnehage For at trafikktryggleik skal verte ein fast del av barnehagekvardagen, må barnehagen vere medviten om å få dette temaet inn i barnehagen sin arbeidsplan. Personalet må diskutere kva ein ynskjer å leggje vekt på i trafikkopplæringa og bli medviten eigne haldningar. Personalet er viktige rollemodellar og barna ser og lærer korleis vi opptrer. Opplæring/kursing av personalet er difor viktig for å lukkast med dette arbeidet. I arbeid med dette temaet kan ein samarbeide med ulike offentlege instansar som t.d. politi, trafikkskular og Trygg Trafikk. Vaksne, både tilsette og foreldre, skal ha kjennskap til rutinar barnehagen har på tur, reiser og transport i barnehagen sin regi. Arbeid med foreldregruppa i barnehagen Foreldra har hovudansvaret for barna si trafikkopplæring. Barnehagen er ein viktig støttespelar for foreldra i dette arbeidet. Eit godt samarbeid med foreldra er viktig for at vi

23 23 skal lukkast med trafikkopplæring i barnehagen. Trafikktryggleik og trafikkopplæring bør vere integrert som eit tema på foreldremøte kvar haust. Døme på saker ein kan ta opp er rutinar på tur, trafikkfarlege situasjonar ved henting/bringing og parkeringstilhøva ved barnehagen. God informasjon om kva ein gjer saman med barna i barnehagen er ein føresetnad for at foreldra kan følgje opp temaet heime. Foreldreråd og Samarbeidsutvalet bør engasjere seg i haldningsskapande trafikktryggingsarbeid Trafikktryggingsarbeid i grunnskulen KUNNSKAPSLØFTET Læreplanar for grunnskulen gjeldande frå og haldningsskapande arbeid i høve til trafikktryggingsplanen. I læreplanen for kroppsøving finn vi dette: Hovudområdet friluftsliv omfattar kunnskapar og ferdigheiter som trengst for å kunne ferdast i naturen. Det skal leggast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider. I fylgje kompetansemål for 1-4-klasse skal elevane mellom anna(kroppsøving): Lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet Følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar I følgje kompetansemål etter 7-klasse skal elevane mellom anna(kroppsøving): Planlegge og gjennomføre friluftsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrforhold I følgje kompetansemål etter 10-klasse skal elevane mellom anna(naturfag): Elevane skal kunne gjere greie for korleis trafikktryggingsutstyr hindrar og minskar skader ved uhell og ulykke. Det haldningsskapande arbeidet på skulane Haldningsskapande arbeid i skulane har både ein praktisk utprøvande del og ein teoretisk del. Arbeidet bør vere knytt til ulike fag, men mest til faga samfunnsfag, kroppsøving og naturfag. Personalet bør syte for at emnet vert sett opp på årsplanen for det aktuelle års-steget gjerne som eit eige tema/ prosjekt. For at ein skal sikre at trafikktryggingsarbeidet skal verte ein fast del av skulekvardagen til barna, bør skulen vere målmedviten slik at ein gjennom faste rutinar får dette tema på skulen sin arbeids- og utviklingsplan. Arbeidet for eit betre trafikkmiljø er og eit samarbeidsprosjekt heim- skule. Skal arbeidet ha god effekt på elevane, bør ein trekke inn ulike offentlige instansar som politi, trafikkskular, teknisk, frivillige organisasjonar, grendalag/-utval m.m. Kursing eller opplæring av personalet er viktig dersom arbeidet med haldningsskapande arbeid knytt til trafikk og trafikkopplæring skal verte emne årleg. Samarbeid over klassegrenser og faggrenser vil vere naudsynt. Samarbeidsutvalet og Foreldrerådets arbeidsutval må regelmessig setje haldningsskapande trafikktryggingsarbeid på saklista. Arbeidet for ein trygg og sikker skuleveg er også heimane

24 24 sitt ansvar. Trygge gang- og sykkelvegar, stiar, barnetrakk i nærmiljøa rundt den einskilde skulen er viktig å få kartlagt. Dei eldste elevane bør utfordrast til å kartlegge sine skulevegar og eventuelt peike på farlege punkt i vegnettet Regulering og kontroll på vegnettet Politiet og Vegvesen har saman eit ansvar for overvaking og kontrollverksemd i trafikken. Politiet si trafikkovervaking gjeld alle sider ved vegtrafikken, medan Vegvesen har eit noko meir avgrensa arbeidsområde. Hovudføremålet for kontrolltenesta er å få ned talet på trafikkulukker. Kontrollane blir difor retta mot dei områda som gir størst effekt for trafikktryggleiken Tiltak for å auke sykkelbruken skal legge til rette for meir fysisk aktivitet i kvardagen. Ved å lage eit meir funksjonelt vegnett, legger det meir til rette for å auke fysisk aktivitet. Ved å setje opp kampanjar som t.d. gå/sykle til jobben og arrangere sykkeldagar. 9.2 Fysiske tiltak på vegnettet i Generelt I tiltaka blir det lagt mye vekt på dei mjuke trafikantane (gåande og syklande) i trafikken. Og tiltak for tilrettelegging av fysisk aktivitet i dagleglivet for innbyggarane i n er høgt prioritert Strakstiltak for heile vegnettet i Trafikktryggande tiltak på kommunale vegar prioritert i gjeldande budsjett og/eller økonomiplan for planperioden: Prioritering Stad og tiltak Type veg Fortau frå Hjellebakkane(Plassevegen)- 1 opp til busslomma i KV 1,3 Bjørnevegen m/ skilta gangfelt. Ca 360m fortau. 2 Veg Lys i Bjørnevegen KV Middels 3A 3B 4 Etablering av SeeMee lysvarsling på fotgjengarovergang i kryssingspunktet i Kårstadvegen ved AVsenteret Sjukehusvegen Dr. Halkjelsvikveg -strakstiltak oppsett av gatelys FV 45, Botnavegen ned til golfbana, vegutbetring og fortau.(2014) Kostnad Ansvar Gjennomføring Finansiering KV ,- KV 0.5 mill 2014/ / KV 5,0 mill Kommunen 2014/2015 Kommunale midlar avsett i budsjett 2013 og søkt statstilskot Investerings-midlar, del av Bratteberg aust-utbygginga Kommunale trafikktryggingsmiddlar Kommunale trafikktryggingsmidlar + ev tilskot frå fylkesmidlar Kommunale-midlar, avsett i øk-plan , 3.5 mill. Fullføring økonomiplan 2015

25 25 5 6A 6B 6C 7 8A 8B 8C 9 Etablering gangsti mellom Kleppeegen og Eplehagen i samarbeid med utbyggarar av K 8 -områda. Fartsskilting Engesetvegen til Kleppevegen- 40km/t, jf rekkefølgekrav i reguleringsføresegner K10- området. Fartsskilting Kleppevegen og Bjørkevegen- 30km/sone jf rekkefølgekrav i regulerings-føresegner K10- området. Etablering av tur/gangsti mellom Kleppevegen og Bjørkevegen i k10 feltet, jf rekkefølgekrav i reguleringsføresegner K10- området. Etablering av tursti/gangsti mellom Bjørkevegen og Engesetgeila gjennom friområdet Flommen tiltak i statleg sikra område. Lys på gangveg/veg til Årneset og vidare til stadion Lys på gangveg stadion -til veg Rotsetstranda Kv. Ungdomsskule- Myravegen- Stadion, utbetring av turvegen slik at den blir tryggare. Lys langs turvegen. Vurdering av og Etablering av forkjørsvegregulering for samlevegane i sentrum Bakkelidvegen, Bjørnevegen, Hjellbakkane, Heltnevegen, Raudemyrsvegen, Sambindingsvegen over Håmyra, Engesetvegen, Kårstadvegen. (Fartsskilting, Fartsdumper) KV KV KV KV 0,1 (kommun al andel) Middels Middels Stor Stor 1.0 mill KV 0.6 mill KV KV 0.6 mill Stor Finansiert ved private utbyggarar og letrasfikktr.midler Finansiert ved Investering k10, budsjett Overføring til budsjett 2014 Finansiert ved Investering k10, budsjett Overføring til budsjett 2014 Finansiert ved Investering k10, budsjett Overføring til budsjett 2014 Statelige og kommunale.middler. Tildelt kr i staleg tilskot i Kommunale friluftsmiddler + ev tilskot spelemidlar + ev del av kommunale trafikktryggingsmidlar 2015 Kommunale friluftsmiddler + ev tilskot spelemidlar spelemidlar + ev del av kommunale trafikktryggingsmidlar 2015 Kommunale friluftsmiddler + ev tilskot spelemidlar spelemidlar + ev del av kommunale trafikktryggingsmidlar 2016 Kommunale trafikktryggingsmidlar + ev tilskot frå fylkesmidlar.må prioriterast i øk Evt tilskudd fra St. VV 10 Forskjørsvegregulering på fylkesvegnettet FV Stor Fylkeskommunale midlar 11 Utbygging av samleveg med g/s-veg Solhøgda til Kleppevegen, ringbuss trase mv - utbyggingsavtale. KV Stor Del 1: 2015, del 2: Kommunalt/privat finansiering. Øk plan

26 26 Aktuelle trafikktryggande tiltak på kommunale vegar ikkje i budsj./økonomiplan for planperioden: Tiltak som fylgje av tettstadsutviklingsprosjekt et /tilrettelegging for fotgjengarar, betra parkering og utbetring- /opprusting av gateløp. E39, miljøgate for Sentrum. Ferjekrysset til Elvagata. Skilting til 40 km/t, opphøgde gangfelt. Kv. Engesetvegen, utvide trasébredda på vei frå krysset ved Gamlegymnaset til Fjordsyn. Kv. Krysset til Dr. Halkjelsviks veg Omsorgssenter. Skilting til 40 km/t kombinert med fartsdumpar eller legge til opphøgde gangfelt og innføre forkjørsveg til krysset. Europa veg KV KV Stor Stor Middels, krev sikring av grunn Middels k. / /Fy lkeskommu nen/private (?) (?) Kommunal /Fylkeskommunal og privat finansiering. Jf økonomiplan Sjåast saman med tettstadsprosjektet Kommunal Investering Må ev prioriterast i økonomiplan Kommunal Investering Må ev prioriterast i økonomiplan Tiltak på stamveg (E39) må eventuelt prioriterast av for gjennomføring i perioden: E 39, Ekset. Bygge prosjektert gang- og sykkelveg m/ undergang. E 39, Ekset - Furene. Bygge prosjektert gang- og sykkelveg. E 39, Folkestad fergekai Folkestad skule, gang- og sykkelveg frå fergekaia til skulen. E39, miljøgate for Sentrum. Ferjekrysset til Elvagata. Skilting til 40 km/t, opphøgde gangfelt. E 39, krysset Ørstavegen/Gamlevegen Ferjekai. Bygging av gang- og sykkelveg. E 39, fotgjengarfelt frå høgskulen til studentsamskipaden, m/ fortau på studentsamskipnaden si side E 39, Gangfelt frå Møre konfeksjon mot Lægdevegen Europa veg Europa veg Europa veg Europa veg Europa veg Europa veg Europa veg 20 mill 3 mill Stor Stor 15 mill Liten k. / /Fy lkeskommu nen/private (?) (?) (?) (?) Sjåast saman med tettstadsprosjektet