Kommunedelplan for trafikk- trygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for trafikk- trygging 2014-2017"

Transkript

1 1 Kommunedelplan for trafikk- trygging Planutkasst til offentleg ettersyn frå til Saksbehandlar: Espen Skagen

2 2 Forord Trafikktryggingsplanen har som hensikt å auke og samordne ns innsats i trafikktryggingsarbeidet, for såleis å redusere tal på trafikkulykker og sørgje for at folk føler seg trygge i trafikken. Trafikkulykker i seg sjølve utgjer ein vesentlig helserisiko og gir store samfunnsøkonomiske kostnadar kvart år. Det er også eit mål å få ei friskare befolkning ved å legge til rette for at innbyggjarane skal kunne gå og sykle meir til barnehage, skule, arbeid og fritidsaktivitetar. Kommunen skal vere ein viktig aktør i trafikktryggingsarbeidet. Sidan 2001 har det vore krav om ein kommunal trafikktryggingsplan for å kunne oppnå tilskot frå statlege midlar, hovudsaklig til sikring av barns sin skoleveg på fylkes- og kommunale vegar.

3 3 Innhald Forord Innleiing Bakgrunn Formål med planen Planrutinar Planprosessen Organisering og medverknad Særskilte grupper i samfunnet Barn og unge Eldre og funksjonshemma Framdriftsplan Dei viktigaste aktørane i trafikktryggingsarbeidet... 8 Kommunen:... Feil! Bokmerke er ikke definert. Fylkesn:... Feil! Bokmerke er ikke definert. :... Feil! Bokmerke er ikke definert. Politiet:... Feil! Bokmerke er ikke definert. Trygg Trafikk:... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.5 Virkemiddel under planlegginga: Overordna føringar og retningslinjer Kommunal plankoordinering Lovgrunnlag, føringar og retingsliner Visjon og mål i : Utgreiing av trafikktryggingsplan (12) Trafikkryggleik i lokalsamfunnet Situasjonen i dag Utfordringar for komande planperiode Vurdering av alternativ og kriteria av tiltak Betydinga av fartsnivået Fartsgrensekriteriar Fartshumpkriteriar Gangfeltkriteriar Forsterka gatebelysning Forkjøyrsregulering av hovudvegar Grunnlag for prioriteringar Handlingsplan oversikt over tiltak... 22

4 4 9.1 Haldningsskapande tiltak i Trafikktryggingsarbeid i barnehage Trafikktryggingsarbeid i grunnskulen Regulering og kontroll på vegnettet Tiltak for å auke sykkelbruken Fysiske tiltak på vegnettet i Generelt Strakstiltak for heile vegnettet i Vedlikehald og drift av vegnettet... 28

5 5 1.0 Innleiing 1.1 Bakgrunn Arbeidet med delplanen for trafikktrygging er ei revidering av eksisterande plan sist vedteke av styret i sak 110/07, med handlingsprogram for perioden Kommunen har på grunnlag av manglande økonomiske ressursar ikkje kome i mål med dei prioriterte tiltaka i handlingsprogrammet og tiltak etter plan har vore vidareført både i 2011 og Den nye og reviderte trafikktryggingsplan vil bli gjeldande for perioden 2014 til Formål med planen Revidering av vår delplan for trafikktrygging er viktig med sikte på vidareføring av intensjon i gjeldande plan, implementering av nye føringar frå statleg og regionalt nivå og for å sikre at nye behov og grupper vert registrert og kjem med som grunnlag for prioriteringar i plan. I trafikktryggingsplanen for var målet å gje ei oversikt over trafikkfarlege stader i n og prioritere anleggstiltak, tette igjen vegnettet for mjuke trafikantar, samt fokusere på haldningsskapande tiltak. I den nye planen blir barn, unge, eldre og funksjonshemma trekt inn i trafikktryggingsarbeidet for å sikre eit godt og tenleg vegsystem for alle og sikre at dei kommunale ressursane til trafikktrygging blir sett inn der dei gir størst effekt. Prioriteringar som trygge skulevegar og gang-sykkelsamband til fritidsaktivitetar for born og unge vil framleis ha prioritet. Samtidig vil planane ha eit større fokus på haldningsskaping, tryggleik, folkehelse, og universell utforming blir meir vektlagt i denne planperioden. Hovudsaklig vil planen ta for seg vegsektoren og syte for at krava til det haldningsskapande arbeidet er oppfylt. Kommunen si null-visjon med omsyn til mjuke trafikantar vert framleis halde fast på. Vidare er det mange andre viktige punkt som delplanen ska ta for seg: Formidle informasjon om dagens bilde av trafikktryggleiken i n. Påverke ns innbyggarar til å delta aktivt med innspel. Forplikte til samarbeid om trafikktryggleik mellom ulike sektorar. Gi klare strategiske retningslinjer i forhold til vidare trafikktryggingsarbeid. Gi eit betre grunnlag for budsjettmessige prioriteringar. Påverke sentrale aktørar til å engasjere seg til å sette av nødvendige midlar og tilskot til å gjennomføre tiltak. Prioritere både fysiske og haldningsskapande trafikktryggingstiltak. Legge til rette for at innbyggjarane skal gå og sykle til og frå skule, arbeid og fritidsaktivitetar 1.3 Planrutinar Trafikktryggingsplanen skal rullerast minst ein gong kvar styreperiode.

6 6 Planen skal vere dynamisk i forhold til endra føresetnader i frå statlege og regionale føringar og nye innspel og engasjement frå innbyggarane i n, og handlingsprogrammet skal ut frå dette rullerast årleg i samband med budsjett og økonomiplanarbeidet. 2.0 Planprosessen 2.1 Organisering og medverknad Planarbeidet inngår som lekk i den samla planlegginga, jf. PBL 3-3, og vert fremja som delplan for trafikktrygging. Planarbeidet vert organisere i samsvar med kapittel 10 til 12 i Plan- og bygningslova. Lokalt er det n som er utøvande mynde, men med grunnlag i eit utstrakt fylkeskommunalt og statleg vegnett i n og regional fordeling av tilskotsmidlar til tiltak er det eit stort behov for samspel med både fylkesn og staten i planarbeidet. Styringsgruppe for Kommuneplanarbeidet er formannskapet. Framlegg til planprogram for trafikktryggingsplanen vart godkjent av formannskapet den for utlegging til offentleg ettersyn. I høyringsperioden for planprogrammet vart det etablert ei arbeidsgruppe for planarbeid med trafikktryggingsplanen, som bestod av: Ein representant frå planseksjonen, ein representant frå kommunalteknisk avdeling, praktikant frå Høgskulen i, barnerepresentanten i, ein representant frå politiet, ein representant frå helse, ein representant frå skuleadministrasjonen (og ein politisk representant frå formannskapet). I samband med høyringsperioden brukar n sine ordinære høyringsinstansar for trafikktryggingsplaner. Referansegrupper som er særlig inkludert er: Forvaltningsstyret, Driftsstyret, Fjord 1, Trygg Trafikk, Kommunal råd for funksjonshemma, Eldrerådet, Ungdomsrådet, skular, barnehagar og grendautval. Etter offentleg ettersyn vart planprogrammet godkjent av formannskapet den 21 juni I det etterfylgjande planarbeidet er innhenting av informasjon og møter med viktige aktørar og møter i prosjektgruppene ein stor del av planarbeidet. Mellom anna er det blitt gjennomført spørjeundersøking ved alle grunnskulane i, for å sikre informasjon frå barn og unge. Detaljar vidare i planprosessen blir vist til i underkapitlet 2.3 Framdriftsplan. 2.2 Særskilte grupper i samfunnet Sikring av medverknad frå svake grupper i samfunnet har vore viktig i planprosessen, jf PBL 5-1 andre ledd.

7 Barn og unge Det er visse krav som er sett i kommunal planlegging, og korleis planprosessen skal utførast når det gjeld barn og unge i planlegginga: - Planprosessen skal organiserast slik at synspunkt som gjeld barn kjem fram slik at ulike grupper barn og unge har høve til å delta. har brukt ungdomsrådet som høyringsinstans og spørjeundersøkingar til skulane som sikring av medverknad frå barn og unge. Frå spørjeundersøkingane om trafikken i, fikk vi kartlagt strekningar og punkt dei sjølve følte var utrygge. Det er også stilt spørsmål om den generelle tryggleiksfølelsen som trafikant i. Det blir lagt vekt på ferdsel til og frå skule og fritidsaktivitetar. Totalt svarte 7 av 10 skular på undersøkinga Eldre og funksjonshemma Det er eit mål at alle innbyggjarane i n gjennom daglegdagse aktivitetar skal kunne vere mest mogleg fysisk aktive, uansett alder og funksjonsnivå. Å kunne ferdast trygt og enkelt i nærleiken av der ein bur og til butikk, skule, barnehage, aktivitetstilbod, herunder nære friluftsområde, er eit vesentleg grunnlag for dette. For mange er det naudsynt å kunne ta ein stopp og kvile undervegs. Difor er det viktig at kvilebenker er tilgjengeleg med fase intervall, slik at alle kan oppleve meistring og verte motivert til å auke eigen innsats. 2.3 Framdriftsplan Mars-April 2012: Utarbeiding av forslag til planprogram til delplan for trafikktrygging for. April-Juni 2012: Forslag til planprogram godkjent av formannskapet og lagt ut til offentlig ettersyn , med en innspelsfrist fram til Juni-2012: Planprogrammet handsama i formannskapet, Planprogrammet godkjent i styret Juli des.2012:innhenting av data og informasjon og utarbeiding av planforslag til ny delplan for trafikktrygging : (stopp i arbeidet ut frå manglande arbeidskapasitet/prioritering av andre oppgåver) Februar Mars 2014: Gjennomgang av innspel, ajourføring av datagrunnlag tiltaksvurdering i arbeidsgruppe. April Mai 2014: Planforslaget blir fremja for handsaming i formannskapet med sikte på utlegging til offentleg ettersyn. Sak xxxxxx den xx.xx Mai-juli 2014: Offentleg ettersyn. Min 6 veker, frist for høyring xx.xx.2014.

8 8 August 2014 : slutthandsaming Formannskap og styret. Kunngjering av planvedtak. 2.4 Dei viktigaste aktørane i trafikktryggingsarbeidet Kommunen: sitt ansvar er først og fremst knytte til ansvaret som vegeigar, for å sikre funksjonell drift gjennom utbygging og vedlikehald av n sitt vegnett, og gjennom dette skape trygge omgjevnadar for brukarane av vegane. I 2001 kom det krav om kommunal trafikktryggingsplan som grunnlag for søknader om tilskot frå statlege/regionale trafikktryggingsmidlar Kommunens rolle som eigar og ansvarleg for drift av grunnskulen og kommunale barnehagar har stor betyding i det trafikantretta trafikktryggingsarbeidet. Dette ansvaret er nedfelt i opplæringslova og læreplan for grunnskulen. Det omfattar både tryggleik i skuletransport og barnas tryggleik i skule- og barnehagetida, og på turar i nærmiljøet. Vidare har skulen ansvaret for trafikkopplæringa i samsvar med kompetansemåla i Kunnskapsløftet. Fylkesn: - Møre og Romsdal sitt eiga fylkestrafikktryggingsutval(ftu), som er oppnemnt med politiske deltakarar, er eit utval som ligger under samferdselsutvalet. - Fylkesn deler ut tilskot til trafikktryggingstiltak på - og fylkesvegar. Trafikktryggingsmidlar med tilskot er eit spleiselag med kommunar med ein 50/50 fordeling av midlar. Det er sett av om lag 10 millionar pr år til tiltak for denne ordninga. (i 2014 er det ikkje avslett slike midlar til tilskot). - FTU vedtar prosjekt med investeringskostnad under kr. Prosjekt over kr vert tilrådd av FTU, og Samferdselsutvalet gjer vedtak. - har ansvaret for heile fylkesvegnettet,...og for skuleskyss og anna transportløyve. : - har ansvar for tiltak og forvaltningsoppgåver ang. veg og trafikktryggleik. - har sekretærfunksjon for FTU og dermed det praktiske ansvaret for utarbeiding av handlingsprogram og årsplan for trafikktrygging. - Utfører trafikktryggingstiltak som gangfelt, veglys, busslommer, rekkverk, særskilte fartsgrensar m.m. - Stiller krav til kjøretøy og kontrollerer teknisk tilstand på bil og motorsyklar m.m. - Bistår fylkesn og kommunane i deira arbeid med veg og trafikktrygging. - Samarbeid om opplæring i skule, barnehage, Trygg Trafikk og eventuelt andre frivillige organisasjonar(nmcu, NLF og TL). - Gjev ut handbøker m.a. vegnormalar. (t.d. veileder for Kommunalt trafikktryggingsarbeid) Politiet: - står for informasjon og kampanjar mot ulike målgrupper, spesielt barnehage og skuler. - er vedtaksmynde for ein del trafikkregulerande tiltak - gir fråsegn i skiltsaker i n, gjennomfører farts- og åtferdsrådgjeving.

9 9 - Gjennomfører kontroll med trafikale tilhøve, etterforskar og rapporterar inn trafikkulykker med personskade. Trygg Trafikk: Trygg trafikk koordinerer det frivillige trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal, og har tilsett ein sekretær i fylkesn. Deira arbeid består av trafikkfagleg støtte til lag og organisasjonar gjennom kurs, utarbeiding av undervisningsmateriell til bruk i skule og barnehage. Trygg trafikk arbeider for å oppnå best mogleg trafikktryggleik for alle trafikantgrupper, og hjelper kommunane i trafikktryggingsarbeidet. 2.5 Virkemiddel under planlegginga: For å oppnå økt innsats må alle virkemidla innafor ns myndigheitsområde tas i bruk. Ei oversikt over desse er gitt i tabellen nedanfor: Virkemiddel Direkte underlagt Kommunal deltaking gjennom samarbeid med og påverknad av Møre og Romsdal fylkes, Region midt, Trygg Trafikk og politiet Tiltak på ale vegar Tiltak på fylkesveier Arealplanlegging/Lokalisering Trafikkopplæring i barnehage og grunnskule Trafikkopplæring VGS Trafikkopplæring for eldre Overvaking og kontroll Trafikantinformasjon Tiltak utanfor det tradisjonelle trafikktryggingsarbeidet(rusmiddel og kriminalitet) 3.0 Overordna føringar og retningslinjer 3.1 Kommunal plankoordinering Trafikktryggingsplanen skal vere ein overordna plan for trafikktrygging i. Trafikktryggingsplanen tek omsyn til nasjonale føringar i ny plan og bygningslov, føringar i planens samfunnsdel og arealdel, gjeldande trafikktryggingsplan, tettstadsanalyse sentrum, klimaplan for, delplan for fysisk aktivitet og anlegg for idrett, friluftsliv og nærmiljø og plan Hovudnett for sykkel i Ørsta og. Vidare vert Trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal , lagt til grunn. 3.2 Lovgrunnlag, føringar og retingsliner - Plan- og bygningsloven Naturmangfaldslova av 1. juli RPR, Barn og unge i planlegginga.

10 10 - Lov om forbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelova) av 1. januar Lov om folkehelse (folkehelseloven) av januar Stortingsmelding 47 ( ), samhandlingsreforma av 1. juli 2011 I tillegg til eit lovgrunnlag vil statlege planar, -føringar og retningsliner, og fylkeskommunale planer og strategiar vere ein prioritet. Her er ei liste over kva føringar og retningsliner som blir brukt i forbinding med planarbeidet: - Nasjonal handlingsplan for tryggleik på veg (Nullvisjonen) - Nasjonal Transportplan(NTP) 2010 og Forslag til NTP Forventningar til fylkeskommunal og kommunal planlegging, Handbok 209, Vegvesen, 1998: Kommunale trafikktryggingsplaner - Fylkesdelplan for transport : - Fylkesplan frå Møre og Romsdal Fylkes Regional planstrategi Visjon og mål i : skal vere ein god stad å vekse opp. Det skal følast trygt å ferdast, arbeide og bu i n. Med bakgrunn i dette, er det sett opp fylgjande visjon og langsiktige mål for arbeidet med trafikktrygging og vegforvaltning i : Visjon: Null drepne og null hardt skadde i trafikken i. Hovudmål for (i uprioritert rekkefølgje) i. Eit funksjonelt vegnett: Det skal vere eit godt og tenleg vegnett for alle brukargrupper. Et meir universelt utforma vegnett, slik at alle kan føle seg trygge og slik at alle meistrar å ferdast i trafikken. I forbindelse med folkehelse i delplanar skal det leggast grunnlag for å stimulere til meir fysisk aktive innbyggarar gjennom gode gang-/sykkelvegar og tilrettelagde turstiar i områda der folk bur og ferdast i det daglege. ii. Haldningsskapande arbeid og Tryggleik: Alle skal kunne oppleve tryggleik når dei ferdas på vegnettet. iii. Miljøomsyn: Det skal takast best mogleg omsyn til miljø for trafikantar og for omgjevnadane til vegen. Planen skal vere med på å fremje helse, førebygge skade på menneske og miljø. iv. Verne om verdiar: Dei tekniske eigenskapane til vegnettet skal takast vare på slik at levetida til vegane og vegane sin funksjon er tilfredsstillande for alle brukargrupper, ved at vegdekke, vegutstyr og tekniske installasjonar fungerer. v. Økonomi- og organisasjonsmål: Drift og vedlikehald skal ha tilfredsstillande nivå, og skal skje kostnadseffektivt. vi. Service: Vegforvaltninga skal vere brukarorientert og gje best mogleg god og effektiv service innanfor disponible ressursar, med større fokus på gode informasjonsrutinar, tilgjengelegheit og universell utforming.

11 11 Etter budsjett- og økonomiplanen har sett av kr årleg i økonomiplan til trafikktrygging. I tillegg har det vært rekna med tilsvarande tilskot frå statlege trafikktryggings-midlar. Detta tilskotet fall i frå i 2014, så foreløpig er det bli satt av rundt kr kvart år til trafikktrygging i. NTP for viser til at staten satsar meir på vegar og trafikktryggleik. I ny planperiode vil ein difor prøve å oppmode til meir samarbeid med stat og fylke for å sikre tilskot til aktuelle tiltak også på fylkes- og europavegane. 4.0 Utgreiing av trafikktryggingsplan (12) Handlingsprogrammet for perioden (12) er delt i haldningsskapande tiltak og Fysiske tiltak på vegnettet. Dei haldningsskapande trafikkopplæringstiltaka i barne og ungdomsskular og i barne hagar er i stor grad gjennomført etter plan i regi av skule og barnehagesektoren i samarbeid med kommunalteknisk avdeling og politiet. Dette er eit viktig bidrag til haldningsskapande arbeid og i høve til opplæring i trygg ferdsel i trafikken som bør vidareførast også i komande planperiode. Prioriterte anleggstiltak: Ser ein på gjennomførte tiltak i siste planperiode er det i stor grad knytt til dei prioriterte satsingsområda i n, - oppsetting av fartsskilt og bygging av fartshumpar og bygging av fortau/gangveg langs viktige skulevegar. Fortau langs Skjervavegen har vore eit stort investeringsprosjekt. Prosjektet var delt opp i to etappar med ein samla kostnad på 2.5 mill. Prosjektet vart fyrst fullført i Samla oppnådde ein eit tilskot på til prosjektet. Av gjeldande plan ser vi såleis at 3 av 5 prioriterte tiltak på kommunale vegar er utførte, mens berre 4 av 24 prioriterte tiltak på fylkes- og europavegar er utførte. Lista over utførte tiltak er såleis kort, der totalt berre 7 av i alt 29 tiltak er blitt utført i planperioden: Fv. 651, Høydal oppsett av skilt til 60 km/t gjennom bygda Fv. 652, Torvik, Flytting av skilt Fare for glatt vegbane forbi hjortetrekk. Fv. 652, Ulvestad v/brautasvingen, Bygd gangveg/vegutbetring i Fv. 47, Fast dekke gjennom Lidabygda Kv. Skjervavegen, Parsell 4a i gjeldande plan. Bygging av 2-sidig fortau/legging av bekk i rør. Kv. Skjervavegen, Parsell 4b i gjeldande plan, Bygging av fortau ned til Porsemyrvegen, bygging av oppbygde gangfelt i Porsemyrvegen inkl. skilting Kv. Anders Vassbotnveg, parsell Kylnevegen Røysbakken. Bygging av 3 stk. fartshumpar med nødvendig skilting. Elles var det i sist planperiode prioritert fylgjande tiltak i samråd med /- fylkesn, men som diverre ikkje er blitt gjennomført: Prioriterte Strakstiltak: På Europaveg Kostn. Ansvar utf. E 39, nedsett fart Sandvika - Løset60km/t Liten S.v.v. utf. E39, Nedsett fart på Kile til 60 km/t Liten S.v.v. utf.

12 12 E39, Skilting ved kryss ørstavegen/ Gamlevegen Liten S.V.v utf. Rv 652, Velsvika gjennom bygda til 60km/t Liten S.V.v. utf Rv 651, Fyrde v/ ungdomsskulen: Setje opp spegel Liten S.V.v. utf På Fylkesvegane: Stad/prioritering av Fylkesvegar - Strakstiltak Kostn. Ansvar utf. Fv 40, Folkestad-Rønnestad: 50km/t frå kryss E39- Liten S.V.v utf Hagen deretter 60km/t. til Rønnestad Liten S.v.v. utf Fv 40, Nautvika til 60km/t Liten S.v.v. utf Fv 40, Skrubbeneset- Lyngneset 60km/t Liten S.v.v. utf Fv 40, Dale: 30km/t flytta st til krysset med Liten S.V.v. utf Fv 42, Osdalsvegen gjennom bygda til 50 km/t Liten S.v.v. utf Fv 47, Lidl Berknes, parsell Berkvika-Berkneset til 60km/t Liten S.V.v. utf Fv 42, Osdalsvegen sikrast med rekkverk på dei Midd. S.V.v. utf farlegaste plassane Prioriterte Anleggstiltak: På Europaveg: Kostn. Ansvar utf. E39, Furene (Ørsta grense) til Egset. Bygging av gangog sykkelveg langs riksvegen m/planfri kryssing Stor S.V.v. utf MPG Sjøgata frå Vikeneset til Prestegardskryssset Stor S.v.v. I Komm. utf E39, Klippa - sentrum. Bygging av gang- og Stor S.V.v. utf sykkelveg På Fylkesvegar - Kostn. Ansvar utf. Fv 40 frå Folkestad til krysset med Rv 652 v/ fergekaiavkøyringa: Sikre heile Dalsfjordvegen Stor S.V.v. utf med fonnoverbygg og betre glidekantar der det trengst På Kommunale vegar: Kostn. Ansvar ikkje utf. Sjukehusvegen, Bygging av gang- og sykkelveg 2,3 Komm. utf frå Sjukehusrundkøyringa og til Kårstadvegen. 360m G/S mill. kr Fortau Plassevegen - sving i Bjørnevegen med skilta kr Komm. utf gangfeltkryssing Bygging av g/sveg og undergang på E39 på Egset er no med som tiltak i NTP og vert såleis vidareført i nytt handlingsprogram. MPG tiltak i Sjøgata er ikkje gjort og vert å vurdere som del av tettsadprosjektet for sentrum som no er under utforming i samarbeid mellom, m.r.fylke og næringslivet. Bygging av g/sveg Sjukehusrundkøyringa og til Kårstadvegen er avventa i høve til plan for tunellen. Strakstiltak knytt til lys langs kritiske punkt på vegen vert foreslått som tiltak i ny plan. Strakstiltak: Det er beklageleg at så mange av desse tiltaka ikkje er blitt gjennomført, på trass av at dette har vore sett på som viktige trafikktryggingstiltak. Dette er tiltak som var vurdert som lite kostnadskrevjande, og som såleis var vurdert til å kunne gjennomførast som strakstiltak. har i heile planperioden på trass av ulike purringar frå n, neglisjert tiltaka, og ingen ting er gjort.

13 13 Aktuelle tiltak frå tidlegare plan vert å vidareføre i revidert plan på fylgjande føresetnader: I nytt handlingsprogram vert mengda av aktuelle tiltak tilpassast til kva som er muleg å gjennomføre ut frå avsette midlar i økonomiplan for perioden, og kva som er mogeleg statleg tilskot ut frå dette, basert på 50/50 fordeling. Aktuelle tiltak på riks og Fylkesvegar må vere avklara med og M.R.Fylkes gjennom planprosessen om dei skal med i handlingsprogrammet for perioden. Ein del tiltak som er gjort noko med, fell bort grunna endra føresetnader: Hjartåbergtunellen er straks ferdig, og vegen gjennom bygda vert kommunal veg. Trafikkskiltingsbehovet vert då redusert. Det er gjennomført ny lyssetting ved fotgjengarfelt i Hamnegata, og tryggleiken er betra gjennom dette tiltaket. 5.0 Trafikkryggleik i lokalsamfunnet Situasjonen i dag I dag er risikoen for å bli drepe eller hardt skadd per km er betydelig høge som fotgjengar og syklist enn trafikantar i bil. Barn og unge utgjer mesteparten av fotgjengarane. Tal frå viser at aldersgruppa som er mest utsett for trafikkskadar er mellom år. Denne aldersgruppa utgjer 28,75 prosent av alle trafikkskadde personar i dei siste 10 åra. prøver å gjøre lokalsamfunnet tryggare. I skular og barnehagar lærer barn og unge gode holdningar til veg og trafikk. (Oversiktskart over ulykkespunkt dei 10 siste åra. Kart frå )

14 14 Oversiktskartet over viser ulykkene i Kommune dei 10 siste åra. Dei plassane som er merka med grønt har det vore ulykke med lettare personskade, gul med alvorlig skade, oransje med hardt skadde og raud for dødsulykke. Det har vært lite trafikkulykker i, samanlikna med andre stadar i Noreg. Men prøver framleis å gjere lokalsamfunnet tryggare, der kjem 0-visjonen inn. Utviklinga for skadde og drepne i trafikken i : (Tala frå grafen er henta frå sin database over personskader i trafikkulykker i ) (Tala henta /v Marianne Amundsen) Største trafikkmengda i n har ein i sentrum og på E39 mellom og Ørsta. Ei teljing frå på ein enkelt dag i 2013 registrerte rullande køyretøy langs Hamnegata i. Dette er allereie eit høgt trafikktal, og dette viser at gata har trafikkmengd som tilseier eit betydeleg potensiale for ulukker og ulike uheldige

15 15 miljøverknader. Kompliserte kryss-situasjonar og dårleg skilje mellom køyrande og fotgjengarar forsterkar dette. Det har også blitt trafikkauke i sentrum etter opninga av Kvivsvegen og omlegging til E39 vil truleg gje ytterlegare auke. Særleg vil talet på tunge køyrety auke. Denne auka trafikken igjennom sentrum gir auke fare for ulykker langs vegen om ein ikkje investerer i trafikkførebyggande/fartsreduserande tiltak. Her er ei oversikt over ulykkespunkt i det området i Sentrum som er mest utsett for trafikkulykker med personskade i perioden Dei fleste ulykker skjer på Framtidig E39 gjennom sentrum. Samfunnsøkonomiske kostnader for i løpet av dei 10 siste åra er høge. Mange ulykker fører til høge kostnader. Dei samfunnsøkonomiske kostnadane er estimert av tall henta frå TØI (rapport 1053C/2010). Kostnadene over de siste 10 åra er på totalt kr: Skadegrad Samfunnsøkonomiske kostnader 7 x Drepne kr 12 x Hardt skadde kr 96 x Lettare skadd kr

16 Utfordringar for komande planperiode Ei av mange utfordringar i vil vere å få gjennomført tiltak på fylkes- og europavegnettet. Dette krev eit nærare samarbeid mellom n, og Møre og Romsdal fylkes. Plan- og bygningsloven stiller krav om brei medverknad og deltaking i planprosessar, ikkje berre for n, men også på regionalt og statleg nivå. Fylkesn og er begge viktige aktørar og iverksettarar av tiltak både på E39 og på fylkesvegane i. Ei forpliktande haldning til prioriterte tiltak etter delplanen må til om desse skal bli gjennomført. E39 som går gjennom frå Sogn- og Fjordane grense og til Ørsta grense over Stigedalen. Strekninga Sogn- og Fjordane grense til folkestad er i hovudsak utbetra til 2 køyrebaner. Viktige tiltak vil her kunne betre trafikksituasjonen, som t.d. 60km sone på Bjørkedalen, gangveg frå fergekaia til skulen på Folkestad, og fleire påpeika trafikkfarlege punkt som burde vore utbetra. I september 2012 blei Kvivsvegen opna. Når Hjartåbergtunellen står ferdig i juni 2014 vil Kvivsvegen og dagens fv651 gjennom sentrum bli E39. Dette vil vere med på å auke trafikken, samt. auke risiko for ulykker på eksisterande risikopunkt på dette vegnettet i. Og det kan bli ei utfordring når mykje tungtrafikk i tillegg til anna trafikk skal gå gjennom sentrum. Der er det framleis er store manglar i tilrettelegging for mjuke trafikkantar. Den auka trafikkmengda vil og ha innverknad for fleire strekningar knytt til skulevegar og vegar til fritidsaktivitetar. -tunellen som skal gå til Furene er under planlegging og vil vonleg vil vere med på å avlaste trafikken gjennom sentrum. Gjennomføring av denne vegløysinga vil truleg ikkje kome før etter 2018, og det vil såleis i komande planperiode vere store behov for auka fokus på trafikktryggingstiltak langs ny e39 gjennom sentrum. (Rotsethorntunellen til vest om fergekai). Det er på strekingane gjennom sentrum og på vegen til Ørsta som det er mest registrerte personskade-ulykker, og det er der folk har gitt uttrykk for dei følar seg utrygge som trafikantar. Det er på denne strekinga og mellom bustadområda rundt sentrum og skular og fritidstilbod (t.d. volda stadion, Årneset, voldahallen mv) det er størst både gang og sykkeltrafikk. Spørjeundersøking i grunnskulane i viser at om lag 36% av all tilkomst til aktivitetar blant barn og unge i føregår via sykkel, medan om lag 28% går. Med utgangspunkt i at 40 % av alle personskadeulykkene dei siste 10 åra i er mellom gruppa 10-20år, er det stor grunn til å ha fokus på barn og unge og strekingar dei ferdast på i trafikktryggingsarbeidet.

17 17 Det må såleis rettast fokus på fartsnivået i bustadområda, og på viktige strekningar i vegnettet til og rundt skular og andre samleområde. Press på kapasiteten ved Øyra skule gir auka gangavstand ved flytting av elevar mot Bratteberg og Vikebygda, noko som krev eit auka fokus på viktige gangsamband inn mot desse. Større avstandar gir også behov for betre tilrettelegging av gangvegar/fortau langs samlevegane og å få etablert stikkvegar gjennom bustadfelta som gir korte gangsamband uavhengig av dei sterkt trafikkerte vegane. Særleg i Engeset og Klepp - området er det utfordringar knytt til smale vegar, manglande fortau og stikkvegar som ikkje er opparbeidde som del av felt-utbygginga. Her må det eit krafttak til for å legge forholda til rette for at folke skal føle seg trygge og for å bygge opp eit helse- og aktivitetsfremjande miljø. Trafikktryggingstiltak-, friluftslivstiltak og tiltak med sikte på auka fysisk aktivitet og betra folkehelse vil her kunne samordnast for betra tilrettelegging. Skiltplanar for n skal haldast à jour i samarbeid mellom n, et og politiet, og nyttast aktivt i trafikktryggingsarbeidet. 30 % 5 % 1 % 36 % 28 % Går Sykler Blir kjørt Annet Buss Kommunen har eit stort ansvar som barnehageeigar, grunnskuleeigar og vegeigar at helsefremjande og førebyggande tiltak blir gjennomført i tråd med det som står i statlege og regionale føringar og retningslinjer. Det er viktig at ein føler seg trygg i trafikken, samtidig som ein skal fremje aktivitet i kvardagen (Figur 1: Korleis kjem du deg til skule og dei aktiviteten du driv med?)

18 Vurdering av alternativ og kriteria av tiltak Fartskriteria, humpkritera, gangfeltkriteria, belysning og universell utforming er alle viktige moment som blir vurdert innan kvart trafikktryggingstiltak frå n og statens si side. Kapittelet her vil ta for seg fartsdifferensiering og type tiltak som må til for at dette skal skje i samsvar med gjeldande normer. Utgangspunktet er her dei kriteria har lagt til grunn i sine handbøker, med ein viss tilpassing til kommunalt vegnett og standard. Desse kriteria skal vurderast ved kvar enkelt tiltak som blir planlagt gjort i n og fylkesn. Det er krav som må oppfyllast for at tiltak skal bli godkjent som trafikktryggingstiltak av fylkestrafikktryggingsutvalet. 7.1 Betydinga av fartsnivået Eit lågare fartsnivå generelt sett utgjer generelt færre trafikkulykker og lågare alvorlegleiksgrad ved skade. Normalt er det lagt til grunn fartsgrense på 80 (70) km/t på hovudvegar som ikkje har tett bebyggelse. På vegar med meir tett bebyggelse og/eller auka gangtrafikk er fartsgrenser også på hovudvegar redusert til 60 (ev 50)km/t på På det kommunale vegnettet er utgangspunktet i dag at fartsgrenser på samle og hovudvegar er 50km/t. Dette er og generell fartsgrense på øvrige kommunale vegar, men med innført redusert fartsgrenser i reine bustadgater/områder til 30 km/t. Med aktivitet som grunnlag for vurdering av redusert fartsgrensenivå meinar vi innslaget av gåande og syklande, med særlig vekt på talet på dei som kryssar vegen. Det blir lagt vekt på at visse typar aktivitet krev ei viss fartsgrense. Spesielt er det slik at stor fotgjengartrafikk krev lav fartsgrense dersom det ikkje er veldig godt skilje mellom biltrafikken og fotgjengarane. 7.2 Fartsgrensekriteria Fartsgrensekriteria gjeld i utgangspunktet for vegstrekningar med ei viss lengde. Det er eit mål å unngå for mye veksling i fartsgrensene. Likevel kan det vere aktuelt å sette ned fartsgrensa i konsentrerte punkt der det kryssar mange fotgjengarar, særlig når slike punkt inngår i barns skuleveg. Fartsgrenser Bruksområde 30 km/t Brukast i første rekke på adkomstvegar i bustadområde og sentrumsområde, men kan også unntaksvis brukast på hovud- og samlevegar i bustad- og sentrumsområde med stor aktivitet av gåande og syklande og dårlig separering i forhold til motorisert trafikk. 40 km/t Brukast i første rekke på samlevegar i bustad- og sentrumsområde. 50 km/t Generell fartsgrense innanfor tettbygde strøk dersom særskilt fartsgrense ikkje er skiltet.

19 19 60 km/t Brukast på enkelte hovudvegar når det er liten aktivitet av gåande og syklande og god separering. Vegar som jamleg har mange gåande og syklande, bør behandlast som bustad- og sentrumsområde. Dette kan f. eks. være ved/til skolar, barnehagar og idrettsområde, og det kan gjelde områder med mykje detaljhandel utanom sentrumsområde. Senking av fartsnivået ved gangfelt og andre kyssingsstader vil vere det viktigaste tiltaket for å oppnå lav risiko og skadegrad for kryssande fotgjengarar. 7.3 Fartshumpkriteria Erfaring har vist at berre skilting av fartsgrenser ikkje har tilstrekkelig verknad. Ytterlegare fartsdempande tiltak må til om ein skal sikre at den fastsette fartsgrensa vert overhalden. Fartsdempande tiltak er i første rekke tenkt som grunnlag for betre trafikktrygginga og trivsel, særlig for mjuke trafikantar i tettbygde områder. Fartshumpar vil vere eit naturleg førsteval dersom ikkje spesielle forhold talar imot. Dette tiltaket har vist seg å vere effektivt samtidig som at det er relativ billig. Fartshumpar er også mest effektiv for å fjerne dei største fartsgrenseoverskridingane. Humpane kan utformast på mange måtar. Dei mest brukte humptypane i Noreg og dei mest anbefalte er: sirkelhump, modifisert sirkelhump, trapeshump og fartspute. 7.4 Gangfeltkriteria Ei forenkla versjon av gangfeltkriteria: Fartsgrense 30 km/t: I utgangspunktet skal det ikkje anleggast gangfelt i vegar og gater med fartsgrense 30 km/t. Der det likevel anleggast gangfelt i 30-soner skal fartsnivået være mindre enn 35 km/t. Dersom dette ikkje er tilfelle må det gjennomføres fartsdempande tiltak. (ÅDT ) Fartsgrense 40 km/t: Generelt skal gangfelt kunne vurderast etablert dersom kriteriet om meir enn 20 kryssingar i timen er oppfylt og ÅDT er mindre enn Der det anleggast gangfelt i 40 km/t skal fartsnivået vere mindre enn 40 km/t. Dersom dette ikkje er tilfellet må det også gjennomførast fartsdempande tiltak. Fartsgrense 50 km/t: Generelt kan gangfelt vurderast etablert dersom kriteriet om meir enn 20 kryssingar maks i timen er oppfylt og ÅDT er mindre enn Der det anleggast gangfelt i 50 km/t skal fartsnivået vere mindre enn 45 km/t. Dersom dette ikkje er tilfellet må det også gjennomførast fartsdempande tiltak. Fartsgrense 60 km/t: I utgangspunktet skal det ikkje anleggast gangfelt i vegar og gater med fartsgrense 60 km/t og kravet er absolutt ved ÅDT mindre enn 8000 da må det anleggast planskilt kryssing eller fartsgrensa må settast ned.

20 20 Der det likevel behaldast eller anleggast gangfelt i 60 km/t skal fartsnivået vere mindre enn 45 km/t(eks. ved rundkjøringar) eller gangfeltet skal signalregulerast. Elles må fartsgrensa settast ned og fartsdempande tiltak gjennomførast. 7.5 Forsterka gatebelysning For å redusere ulykkesrisikoen i mørket skal gangfelt vere belyst. En stor del av trafikkulykkene skjer i mørket, og dei fleste av desse på belyst veg eller gate. Ein av grunnane til dette er nok at den vanlege veg- og gatebelysninga ikkje er god nok. Ei forbetring av belysninga er derfor eit viktig tiltak, når det gjeld sikring av strekningar med mykje mjuke trafikantar generelt og gangfelt spesielt. Både bilvegar og gang- og sykkelvegar må belysast på ein måte som gir tryggleik og trivsel. Dette er også viktig for å gjere det meir attraktivt å gå eller sykle. Ferdselsårane sin funksjon og storleik, plassering og omgivnad er med på å bestemme kva belysning som er eigna. Når nye lysanlegg blir prosjektet skal lystekniske krav og andre naudsynte tekniske spesifikasjonar i anlegget vere fastlagt i ein belysningsplan. Det er viktig å velje belysningsløysingar der ein i størst mulig grad unngår blending. Lys kan tydeliggjere transportårane si retning, gi et godt overblikk, auke trafikktryggleiken og formidle overgangen frå høg fart på innfartsvegane til den lågare farta i sentrum og bykjerne. Innfartsvegane til byar og tettstadar er ofte lange, kjedelige og utan stadlig særpreg. Lyssetting og bruk av armatur etc. kan nyttast som positive element også i slik miljø og estetikkelement. Mange stader er de nedslite belysningsanlegg, noko som gir et dårlig førsteinntrykk. Renovering og vedlikehald av innfartsvegar gjennom mellom anna god belysning og miljøtiltak kan gje betra trafikktryggleik og trivsel. 7.6 Forkøyrsregulering av hovudvegar. har over tid arbeidd med vurdering av forkøyrsvegregulering kontra høgreregelordninga sett i høve til ulykkesfrekvens. Gjennom omfattande registreringsmateriale, jf eigen rapport 113 frå, er konklusjonane svært klare på at slik regulering av vegnettet vil ha betydeleg effekt i eit trafikktryggingsperspektiv. (berekna inntil 30% reduksjon i tal ulykker!). Med grunnlag i dette har statens tilrådd omfattande gjennomgang av heile det overordna vegnettet med tanke på innføring av forkøyrsveg. Jf. Brev av frå. Kommunane er her også bedt om ein gjennomgang og vurdering av det kommunale samlevegnettet for tilsvarande avklaring. Det er behov for ein gjennomgang og ei politisk avklaring knytt til ein slik gjennomgang. Tiltaket er såleis ført opp som utgreiingsprosjekt i denne planperioden. Gjennom utgreiinga må ein så få avklara kva vegar som skal prioriterast, kva kostnader dette vil innebere. Det må også avklarast med Fylke/ om dette kan inngå som trafikksikringstiltak med tilskot/deling etter ordinær 50/50 deling. Med bakgrunn i slik avklaring må tiltaka vurderast i komande økonomiplanrullering. Og tiltak prioriterast i høve til avsette midlar her.

21 Grunnlag for prioriteringar Prioriteringar frå trafikktryggingsplanen for blir vidareført i den nye delplanen, men med noen justeringar, jf. nye fylkeskommunale og statlege føringar og retningslinjer, og med grunnlag i gjennomgangen av status i høve gjeldande plan i kap. 4 og utfordringsdel i kap. 6. prioriterer eit funksjonelt vegnett, eit vegnett der: - Alle trafikantgrupper skal kunne kome seg fram på ein god måte heile året. - Syklande og gåande skal ha eit attraktiv og funksjonelt vegnett. - Det skal sikrast godt tilgjengelege kollektive reisemåtar. - Opprette vegar med større aksellast. skal prioritere fremming av folkehelsearbeid og helse i alt vi gjer: - Legge til rette for at barn, unge og vaksne skal gå og sykle meir til barnehage, skule, jobb og fritidsaktivitetar. - Syte for universell utforming på gangvegar og gangfelt, med tanke på innbyggjarar med nedsett funksjonsevne skal prioritere haldningsskapande arbeid og tryggleik: - Det skal gjevast grunnleggjande trafikkopplæring i skule og barnehage. - Dei unge skal vere bevisste når det gjeld åtferd i trafikken. - Vaksne skal vere merksame på rolla som førebilete for born og unge. - Eldre skal kunne kjenne seg trygge i trafikken. - Veiene skal vere trygge å ferdast på heile året skal prioritere miljøomsyn, særlig omsyn til landbruk: - Det ska vere miljøvenleg tilrettelegging av veg med nærområde - Ureining skal ikkje påverke menneske og vegomgjevnader, spesielt med tanke på landbruk. - Sentrum og sentrumsnære område skal vere tiltalande og funksjonelt utforma og vedlikehaldne. - Større fokus på landbruksvegar, minske omkostningar for næringslivet prioriterer å verne om verdiar når det gjeld veg : - Dei tekniske eigenskapane til vegnettet skal takast vare på slik at levetida vert sikra - Vegutstyr og tekniske installasjonar skal fungere. sine prioriteringar til økonomi- og organisasjonsmål: - Den interne organisasjonen skal vere slik at ein sikrar fleksibilitet og samarbeid - Drift og vedlikehald skal optimaliserast. sine prioriteringar til service: - Ha god beredskap til ulike uventa hendingar. - Ha god og effektiv sakshandsaming overfor publikum.

22 Handlingsplan oversikt over tiltak I handlingsplanen vil alle sider av trafikktryggingsarbeidet bli tatt fram, både haldningsskapande tiltak, kontroll, fysiske tiltak og vedlikehald av vegnettet. skal gjennom desse tiltaka sikre at som lokalsamfunn er trygt, følast trygt i å bu og leve i. Trafikktrygging er også eit viktig middel i å fremme folkehelse. I folkehelseloven 7. står det at n skal iverksette nødvendige tiltak for å møte ns folkehelseutfordringar, jf. 5. Dette kan blant anna omfatte tiltak knytt til oppvekst- og levekårstilhøve, som bustad, arbeid, fysiske og sosiale miljø, skader og ulykker. 9.1 Haldningsskapande tiltak i Trafikktryggingsarbeid i barnehage I Rammeplan for barnehagen under fagområdet nærmiljø og samfunn står det: Gjennom arbeidet med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjende med og deltek i samfunnet gjennom opplevingar og erfaringar i nærmiljøet. Trafikkopplæring er ikkje nemnt som eige tema i Rammeplanen, men det er naturleg at barna lærer om trafikken dei ferdast i til dagleg. Barn i barnehagealder lærer mest i her og no situasjonar. Haldning til trafikktryggleik vert danna tidleg, og ein overgang frå å bli passa på til å bli ein sjølvstendig trafikkant tek mange år, og krev god rettleiing og støtte. Gjennom å gi barna trafikkopplæring får barna konkrete opplevingar og røynsler saman med ein vaksen med å ferdast i trafikken. Barna får høve til å etablere gode vanar og haldningar, samstundes som barna får kunnskap og forståing for korleis trafikken fungerer. I barnehagen får barna lære: om trafikkreglar kvifor det må vere reglar i trafikken om sitt eige nærmiljø/trygge stadar å bevege seg i å kunne samarbeide, vurdere val og meistre enkle trafikksituasjonar som fotgjengar å nytte sansar og lære trafikkomgrep å bruke refleks, sykkelhjelm og bilbelte å bruke fortau/gangveg å sykle i barnehagen Trygg Trafikk bli kjent med og lære av beltedyret Tarkus Arbeid med personale i barnehage For at trafikktryggleik skal verte ein fast del av barnehagekvardagen, må barnehagen vere medviten om å få dette temaet inn i barnehagen sin arbeidsplan. Personalet må diskutere kva ein ynskjer å leggje vekt på i trafikkopplæringa og bli medviten eigne haldningar. Personalet er viktige rollemodellar og barna ser og lærer korleis vi opptrer. Opplæring/kursing av personalet er difor viktig for å lukkast med dette arbeidet. I arbeid med dette temaet kan ein samarbeide med ulike offentlege instansar som t.d. politi, trafikkskular og Trygg Trafikk. Vaksne, både tilsette og foreldre, skal ha kjennskap til rutinar barnehagen har på tur, reiser og transport i barnehagen sin regi. Arbeid med foreldregruppa i barnehagen Foreldra har hovudansvaret for barna si trafikkopplæring. Barnehagen er ein viktig støttespelar for foreldra i dette arbeidet. Eit godt samarbeid med foreldra er viktig for at vi

23 23 skal lukkast med trafikkopplæring i barnehagen. Trafikktryggleik og trafikkopplæring bør vere integrert som eit tema på foreldremøte kvar haust. Døme på saker ein kan ta opp er rutinar på tur, trafikkfarlege situasjonar ved henting/bringing og parkeringstilhøva ved barnehagen. God informasjon om kva ein gjer saman med barna i barnehagen er ein føresetnad for at foreldra kan følgje opp temaet heime. Foreldreråd og Samarbeidsutvalet bør engasjere seg i haldningsskapande trafikktryggingsarbeid Trafikktryggingsarbeid i grunnskulen KUNNSKAPSLØFTET Læreplanar for grunnskulen gjeldande frå og haldningsskapande arbeid i høve til trafikktryggingsplanen. I læreplanen for kroppsøving finn vi dette: Hovudområdet friluftsliv omfattar kunnskapar og ferdigheiter som trengst for å kunne ferdast i naturen. Det skal leggast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider. I fylgje kompetansemål for 1-4-klasse skal elevane mellom anna(kroppsøving): Lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet Følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar I følgje kompetansemål etter 7-klasse skal elevane mellom anna(kroppsøving): Planlegge og gjennomføre friluftsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrforhold I følgje kompetansemål etter 10-klasse skal elevane mellom anna(naturfag): Elevane skal kunne gjere greie for korleis trafikktryggingsutstyr hindrar og minskar skader ved uhell og ulykke. Det haldningsskapande arbeidet på skulane Haldningsskapande arbeid i skulane har både ein praktisk utprøvande del og ein teoretisk del. Arbeidet bør vere knytt til ulike fag, men mest til faga samfunnsfag, kroppsøving og naturfag. Personalet bør syte for at emnet vert sett opp på årsplanen for det aktuelle års-steget gjerne som eit eige tema/ prosjekt. For at ein skal sikre at trafikktryggingsarbeidet skal verte ein fast del av skulekvardagen til barna, bør skulen vere målmedviten slik at ein gjennom faste rutinar får dette tema på skulen sin arbeids- og utviklingsplan. Arbeidet for eit betre trafikkmiljø er og eit samarbeidsprosjekt heim- skule. Skal arbeidet ha god effekt på elevane, bør ein trekke inn ulike offentlige instansar som politi, trafikkskular, teknisk, frivillige organisasjonar, grendalag/-utval m.m. Kursing eller opplæring av personalet er viktig dersom arbeidet med haldningsskapande arbeid knytt til trafikk og trafikkopplæring skal verte emne årleg. Samarbeid over klassegrenser og faggrenser vil vere naudsynt. Samarbeidsutvalet og Foreldrerådets arbeidsutval må regelmessig setje haldningsskapande trafikktryggingsarbeid på saklista. Arbeidet for ein trygg og sikker skuleveg er også heimane

24 24 sitt ansvar. Trygge gang- og sykkelvegar, stiar, barnetrakk i nærmiljøa rundt den einskilde skulen er viktig å få kartlagt. Dei eldste elevane bør utfordrast til å kartlegge sine skulevegar og eventuelt peike på farlege punkt i vegnettet Regulering og kontroll på vegnettet Politiet og Vegvesen har saman eit ansvar for overvaking og kontrollverksemd i trafikken. Politiet si trafikkovervaking gjeld alle sider ved vegtrafikken, medan Vegvesen har eit noko meir avgrensa arbeidsområde. Hovudføremålet for kontrolltenesta er å få ned talet på trafikkulukker. Kontrollane blir difor retta mot dei områda som gir størst effekt for trafikktryggleiken Tiltak for å auke sykkelbruken skal legge til rette for meir fysisk aktivitet i kvardagen. Ved å lage eit meir funksjonelt vegnett, legger det meir til rette for å auke fysisk aktivitet. Ved å setje opp kampanjar som t.d. gå/sykle til jobben og arrangere sykkeldagar. 9.2 Fysiske tiltak på vegnettet i Generelt I tiltaka blir det lagt mye vekt på dei mjuke trafikantane (gåande og syklande) i trafikken. Og tiltak for tilrettelegging av fysisk aktivitet i dagleglivet for innbyggarane i n er høgt prioritert Strakstiltak for heile vegnettet i Trafikktryggande tiltak på kommunale vegar prioritert i gjeldande budsjett og/eller økonomiplan for planperioden: Prioritering Stad og tiltak Type veg Fortau frå Hjellebakkane(Plassevegen)- 1 opp til busslomma i KV 1,3 Bjørnevegen m/ skilta gangfelt. Ca 360m fortau. 2 Veg Lys i Bjørnevegen KV Middels 3A 3B 4 Etablering av SeeMee lysvarsling på fotgjengarovergang i kryssingspunktet i Kårstadvegen ved AVsenteret Sjukehusvegen Dr. Halkjelsvikveg -strakstiltak oppsett av gatelys FV 45, Botnavegen ned til golfbana, vegutbetring og fortau.(2014) Kostnad Ansvar Gjennomføring Finansiering KV ,- KV 0.5 mill 2014/ / KV 5,0 mill Kommunen 2014/2015 Kommunale midlar avsett i budsjett 2013 og søkt statstilskot Investerings-midlar, del av Bratteberg aust-utbygginga Kommunale trafikktryggingsmiddlar Kommunale trafikktryggingsmidlar + ev tilskot frå fylkesmidlar Kommunale-midlar, avsett i øk-plan , 3.5 mill. Fullføring økonomiplan 2015

25 25 5 6A 6B 6C 7 8A 8B 8C 9 Etablering gangsti mellom Kleppeegen og Eplehagen i samarbeid med utbyggarar av K 8 -områda. Fartsskilting Engesetvegen til Kleppevegen- 40km/t, jf rekkefølgekrav i reguleringsføresegner K10- området. Fartsskilting Kleppevegen og Bjørkevegen- 30km/sone jf rekkefølgekrav i regulerings-føresegner K10- området. Etablering av tur/gangsti mellom Kleppevegen og Bjørkevegen i k10 feltet, jf rekkefølgekrav i reguleringsføresegner K10- området. Etablering av tursti/gangsti mellom Bjørkevegen og Engesetgeila gjennom friområdet Flommen tiltak i statleg sikra område. Lys på gangveg/veg til Årneset og vidare til stadion Lys på gangveg stadion -til veg Rotsetstranda Kv. Ungdomsskule- Myravegen- Stadion, utbetring av turvegen slik at den blir tryggare. Lys langs turvegen. Vurdering av og Etablering av forkjørsvegregulering for samlevegane i sentrum Bakkelidvegen, Bjørnevegen, Hjellbakkane, Heltnevegen, Raudemyrsvegen, Sambindingsvegen over Håmyra, Engesetvegen, Kårstadvegen. (Fartsskilting, Fartsdumper) KV KV KV KV 0,1 (kommun al andel) Middels Middels Stor Stor 1.0 mill KV 0.6 mill KV KV 0.6 mill Stor Finansiert ved private utbyggarar og letrasfikktr.midler Finansiert ved Investering k10, budsjett Overføring til budsjett 2014 Finansiert ved Investering k10, budsjett Overføring til budsjett 2014 Finansiert ved Investering k10, budsjett Overføring til budsjett 2014 Statelige og kommunale.middler. Tildelt kr i staleg tilskot i Kommunale friluftsmiddler + ev tilskot spelemidlar + ev del av kommunale trafikktryggingsmidlar 2015 Kommunale friluftsmiddler + ev tilskot spelemidlar spelemidlar + ev del av kommunale trafikktryggingsmidlar 2015 Kommunale friluftsmiddler + ev tilskot spelemidlar spelemidlar + ev del av kommunale trafikktryggingsmidlar 2016 Kommunale trafikktryggingsmidlar + ev tilskot frå fylkesmidlar.må prioriterast i øk Evt tilskudd fra St. VV 10 Forskjørsvegregulering på fylkesvegnettet FV Stor Fylkeskommunale midlar 11 Utbygging av samleveg med g/s-veg Solhøgda til Kleppevegen, ringbuss trase mv - utbyggingsavtale. KV Stor Del 1: 2015, del 2: Kommunalt/privat finansiering. Øk plan

26 26 Aktuelle trafikktryggande tiltak på kommunale vegar ikkje i budsj./økonomiplan for planperioden: Tiltak som fylgje av tettstadsutviklingsprosjekt et /tilrettelegging for fotgjengarar, betra parkering og utbetring- /opprusting av gateløp. E39, miljøgate for Sentrum. Ferjekrysset til Elvagata. Skilting til 40 km/t, opphøgde gangfelt. Kv. Engesetvegen, utvide trasébredda på vei frå krysset ved Gamlegymnaset til Fjordsyn. Kv. Krysset til Dr. Halkjelsviks veg Omsorgssenter. Skilting til 40 km/t kombinert med fartsdumpar eller legge til opphøgde gangfelt og innføre forkjørsveg til krysset. Europa veg KV KV Stor Stor Middels, krev sikring av grunn Middels k. / /Fy lkeskommu nen/private (?) (?) Kommunal /Fylkeskommunal og privat finansiering. Jf økonomiplan Sjåast saman med tettstadsprosjektet Kommunal Investering Må ev prioriterast i økonomiplan Kommunal Investering Må ev prioriterast i økonomiplan Tiltak på stamveg (E39) må eventuelt prioriterast av for gjennomføring i perioden: E 39, Ekset. Bygge prosjektert gang- og sykkelveg m/ undergang. E 39, Ekset - Furene. Bygge prosjektert gang- og sykkelveg. E 39, Folkestad fergekai Folkestad skule, gang- og sykkelveg frå fergekaia til skulen. E39, miljøgate for Sentrum. Ferjekrysset til Elvagata. Skilting til 40 km/t, opphøgde gangfelt. E 39, krysset Ørstavegen/Gamlevegen Ferjekai. Bygging av gang- og sykkelveg. E 39, fotgjengarfelt frå høgskulen til studentsamskipaden, m/ fortau på studentsamskipnaden si side E 39, Gangfelt frå Møre konfeksjon mot Lægdevegen Europa veg Europa veg Europa veg Europa veg Europa veg Europa veg Europa veg 20 mill 3 mill Stor Stor 15 mill Liten k. / /Fy lkeskommu nen/private (?) (?) (?) (?) Sjåast saman med tettstadsprosjektet

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2008 2012

TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2008 2012 TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2008 2012 Forord: Planen gjeld vegnettet i heile kommunen og omfattar både fysiske tiltak og tiltak innan opplæring, informasjon, trafikkontroll m.m. Dokumentet er

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato:

Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Midsund kommune Arkivsak: - Arkiv: 144 Saksbeh: Dato: Saksframlegg Rullering av trafikktryggingsplana forslag til plan Utvalsak Utval Møtedato 14/2 Planutvalet 27.01.2014 Forslag til vedtak: Planutvalet

Detaljer

Trafikktryggingsplan for Gaular kommune 2016-2019. Vedteken av kommunestyret xx.xx.xxxx i sak xxx/xxx

Trafikktryggingsplan for Gaular kommune 2016-2019. Vedteken av kommunestyret xx.xx.xxxx i sak xxx/xxx Trafikktryggingsplan for Gaular kommune 2016-2019 BILETE Vedteken av kommunestyret xx.xx.xxxx i sak xxx/xxx Innhald Innleiing... 3 sitt ansvar for trafikktrygging... 3 Mål og satsingsområde... 3 Trafikk-

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029

Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) 2018-2029 Til Sogn og Fjordane fylkeskommune V/ samferdsleavdelinga. Att.: Dina Lefdal Frå Trygg Trafikk i Sogn og Fjordane Dato: 18.5.2016 v/ Audun Heggestad Innspel til stortingsmelding om Nasjonal transportplan

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Etter uttale/initiativ frå politiet/kommunen er formannskapet vedtaksmyndigheit for kommunale vegar med fartsgrense 50 km/t eller lågare.

Etter uttale/initiativ frå politiet/kommunen er formannskapet vedtaksmyndigheit for kommunale vegar med fartsgrense 50 km/t eller lågare. Kriteriar for utvalde trafikksikringstiltak i Høyanger kommune Ved handsaming av søknader/ynskje om ulike trafikksikringstiltak, legg Høyanger kommune og Statens vegvesen ma. kriteriane i denne lista til

Detaljer

Trygg og framtidsretta

Trygg og framtidsretta Trygg og framtidsretta Trafikksikringsplan 2016-2025 Vedtatt i Time kommunestyre 10.11.2015 22 Trafikksikkerthetsplan Innhald Innleiing 4 Ulykkessitasjonen i Rogaland 5 Visjonar, overordna mål og prioriteringar

Detaljer

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Vik kommune Planprogram Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen. 1

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Håndbok V127 Gangfeltkriterier

Håndbok V127 Gangfeltkriterier Håndbok V127 Gangfeltkriterier Kva føringar ligg til grunn? Tore Bergundhaugen, senioringeniør Trafikksikkerheitsseksjonen, Region vest 06.02.2015 Fagdag om gangfelt Nullvisjonen Nullvisjonen byggjer på

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet FLORA KOMMUNE Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 17.02.2015 Møtestad: Flora Samfunnshus Møtetid: 12:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd

Detaljer

FJELL KOMMUNE Plan- og utbyggingssjefen Dato: 06.03.2012

FJELL KOMMUNE Plan- og utbyggingssjefen Dato: 06.03.2012 FJELL KOMMUNE Plan- og utbyggingssjefen Dato: 06.03.2012 Referat Frå: Marit Selberg Sigurdson, Samfunnsplan Gjeld: Møtereferat 29. februar 2012 - Utval for førebyggande og haldningsskapande tiltak i kdp

Detaljer

Trafikksikringsplan for Vindafjord kommune 2009-2018

Trafikksikringsplan for Vindafjord kommune 2009-2018 Trafikksikringsplan for Vindafjord kommune 2009-2018 Vedtatt av kommunestyret 27.oktober 2009, saksnr 058/09 1 INNLEIING 1.1 Vindafjord kommune Vindafjord kommune ligg nord i Rogaland og grensar nord og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Vedlegg 1: Oversyn over ekstra skuleskyss i Fjell kommune, 2012.

Vedlegg 1: Oversyn over ekstra skuleskyss i Fjell kommune, 2012. Vedlegg 1: Oversyn over ekstra skuleskyss i Fjell kommune, 2012. Dersom skulevegen til elevane vert vurdert som særskild farleg eller vanskeleg, har elevane rett på gratis skuleskyss. I Fjell kommune har

Detaljer

Klipp hekkar og busker

Klipp hekkar og busker Klipp hekkar og busker Informasjon om stell og pass av vegetasjon mot offentleg veg Tenk trafikktryggleik! Har du tenkt på at gjerdet, hekken og buskene dine kan vere ei dødsfelle for andre? Om bilistar

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for trafikksikring 2011-2015/2020

Planprogram: Kommunedelplan for trafikksikring 2011-2015/2020 Planprogram: Kommunedelplan for trafikksikring 2011-2015/2020 11.juni 2011 Fjell kommune Plan og utbyggingssjefen v/ Samfunnsplan Marit Selberg Sigurdson 1. Innleiing 1.1 Kvifor utarbeidar vi eit planprogram?

Detaljer

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00).

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 15.10.2013 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/03162 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00).

Detaljer

Høyring - Framlegg til endringar i forskrift til opplæringslova - om skulen sitt høve til å regulere sykling på skulevegen m.m.

Høyring - Framlegg til endringar i forskrift til opplæringslova - om skulen sitt høve til å regulere sykling på skulevegen m.m. Vår dato Dykkar dato Vår referanse Vår sakshandsamar 17.06.2015 06.05.2015 15/00907-2 Einar Ove Standal Avdeling Dykkar referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 2015/2942 62 24142220

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning.

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534 Arkiv: L12 Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. Rådmannen si tilråding: 1. Plan- og forvaltningsstyret sluttar

Detaljer

Tilskot til friluftsliv

Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftsliv Tilskot til friluftslivsføremål (Kap. 1420 post 78) med følgjande ordningar: Tilskot til friluftslivsaktivitet Mål for ordninga og målgruppe Tilskotsordninga skal medverke til auka

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

Trafikksikringsarbeid i Hordaland fylkeskommune

Trafikksikringsarbeid i Hordaland fylkeskommune Trafikksikringsarbeid i Hordaland fylkeskommune Trafikksikringskonferanse for kommunane, 22.11.2011 Øivind Hauge Støle, leiar Fylkestrafikksikringsrådet Grunnlaget Fylkeskommunene sitt ansvar for trafikksikring,

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 567 Saksmappe: 2016/24-12416/2016 Sakshandsamar: Marit Selberg Sigurdson Dato: 23.05.2016 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 567 Saksmappe: 2016/24-12416/2016 Sakshandsamar: Marit Selberg Sigurdson Dato: 23.05.2016 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 567 Saksmappe: 2016/24-12416/2016 Sakshandsamar: Marit Selberg Sigurdson Dato: 23.05.2016 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 55/16 Komité for drift og forvaltning 07.06.2016 Kommunedelplan

Detaljer

Høyringsbrev: Oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram for kommunedelplan for trafikksikring 2017-2020

Høyringsbrev: Oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram for kommunedelplan for trafikksikring 2017-2020 Fjell kommune BERGEN KOMMUNE Postboks 7700 5020 BERGEN Høyringsbrev: Oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram for kommunedelplan for trafikksikring 2017-2020 Dokumentet følgjer vedlagt. Dokumentet

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2012-2016

TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2012-2016 TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR VIK KOMMUNE 2012-2016 Høyringsdokument. Høyringsfrist: 11.09.2012 Forord: Planen gjeld vegnettet i heile kommunen og omfattar både fysiske tiltak og tiltak innan opplæring, informasjon,

Detaljer

Styre, råd og utval Møtedato Saksnr Samfunn og utviklingskomite 03.06.2010 010/10 Bystyret 17.06.2010 041/10. Arkiv: FA-Q80

Styre, råd og utval Møtedato Saksnr Samfunn og utviklingskomite 03.06.2010 010/10 Bystyret 17.06.2010 041/10. Arkiv: FA-Q80 Førde kommune Styre, råd og utval Møtedato Saksnr Samfunn og utviklingskomite 03.06.2010 010/10 Bystyret 17.06.2010 041/10 Sakshandsamar: Bernhard Øberg Arkiv: FA-Q80 Arkivsaknr.: 09/326 Trafikktryggleiksplan

Detaljer

Time kommune. Trafikksikkerhetsplan 2012 2015

Time kommune. Trafikksikkerhetsplan 2012 2015 Time kommune Trafikksikkerhetsplan 2012 2015 Vedtatt av Time kommunestyre i K.sak 066/11 den 1. november 2011 Innhald Innleiing 3 Mål for trafikksikkerhetsarbeidet 4 Nasjonal transportplan 2010 2019 4

Detaljer

Klipp hekkar og busker

Klipp hekkar og busker Flora kommune Klipp hekkar og busker Informasjon om stell og pass av vegetasjon mot offentleg veg Tenk trafikktryggleik! Har du tenkt på at gjerdet, hekken og buskene dine kan vere ei dødsfelle for andre?

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Dan Helge Bjørneset Medlem H

MØTEPROTOKOLL. Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Dan Helge Bjørneset Medlem H VOLDA KOMMUNE Utval: Formannskapet Møtestad: Voldsfjorden, Volda rådhus Dato: 05.04.2016 Tid: 12:00 MØTEPROTOKOLL Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Jørgen Amdam Leiar AP Fride Schjølberg

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Universell utforming og tryggleik

Universell utforming og tryggleik Universell utforming og tryggleik Folkehelse i planarbeid Ragnhild Aanestad, folkehelsekoordinator Peter Willmann, arealplanleggjar Klepp kommune visjon Verdi Stavanger Aftenblad 21.09.2010 Universell

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM

EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM HÆGEBOSTAD KOMMUNE PLAN OG DRIFT EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM Vedtatt 16.06.2011, k.sak 41/11 Innhold Bakgrunn for planarbeidet...2 Føremål og strategi med planarbeidet...2 Planar og vedtak

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning Førde kommune Heimel: Fastsett av Førde Bystyre dd. månad 20xx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKTRYGGINGSPLAN. Volda kommune 2007-2010

KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKTRYGGINGSPLAN. Volda kommune 2007-2010 VOLDA KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKTRYGGINGSPLAN FOR Volda kommune 2007-2010 Godkjend av Volda kommunestyre 18.10.2007 i sak 110/07 1 PROSJEKT NR. PROSJEKTNAMN 012007 Volda kommune Kommunedelplan trafikktrygging

Detaljer

Reglement for skuleskyss - Vindafjord kommune

Reglement for skuleskyss - Vindafjord kommune Reglement for skuleskyss - Vindafjord kommune Førskulebarn Elevar i grunnskulen Vaksne elevar på grunnskulen sitt område Vedtatt i kommunestyret 15.06.2010 Sak 028 Side 1 1. Innhald 1. Innhald...2 2. Lover

Detaljer

Rullering av kommunedelplan for trafikksikring 2016-2020. Framlegg til planprogram 18.02.16

Rullering av kommunedelplan for trafikksikring 2016-2020. Framlegg til planprogram 18.02.16 Rullering av kommunedelplan for trafikksikring 2016-2020 Framlegg til planprogram 18.02.16 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing av innhald

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610 Austevoll kommune Innkalling Eldrerådet Møtestad: Kommunestyersal Møtedato: 27.04.2015 Møtetid: 10:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.

Detaljer

MØTEBOK. 17/11 Formannskapet 19.05.2011 32/11 Formannskapet 08.09.2011 24/11 Kommunestyret 15.09.2011

MØTEBOK. 17/11 Formannskapet 19.05.2011 32/11 Formannskapet 08.09.2011 24/11 Kommunestyret 15.09.2011 MØTEBOK Sak nr.: Utval Møtedato 17/11 Formannskapet 19.05.2011 32/11 Formannskapet 08.09.2011 24/11 Kommunestyret 15.09.2011 Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkivsaknr.: 09/1162 Arkiv: L12 PROTOKOLL: REGULERINGSPLAN

Detaljer

Ullensvang herad Sakspapir

Ullensvang herad Sakspapir Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Plan- og ressursutval 04.12.2012 058/12 KHAK Endeleg vedtak i: Plan- og ressursutvalet Saksansv.: Kent Geirmund

Detaljer

Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020

Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020 Plan for utvikling av barnehage og skule i Balestrand kommune Planprogram 2016-2020 0 Innhald Bakgrunn for planarbeidet...2 Planprogram...2 Føremål...3 Mandat...3 Føringar og referansar for planarbeidet

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 08.02.2012 12/16 Kommunestyret 01.03.2012 12/33

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 08.02.2012 12/16 Kommunestyret 01.03.2012 12/33 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2010/2042 Løpenr.: 2053/2012 Arkivkode: L12 Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet 08.02.2012 12/16 Kommunestyret 01.03.2012 12/33 Sakshandsamar:

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 13/140. Trafikktryggleiks- og gatebruksplan

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 13/140. Trafikktryggleiks- og gatebruksplan SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkivsaksnr.: 13/140 Arkiv: 144 Q14 Trafikktryggleiks- og gatebruksplan Vedlegg: Trafikktryggleiks og gatebruksplan, sept. 2014 Handlingsprogram, 18.11.14 Uttaler

Detaljer

Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten

Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten NOTAT Oppdrag Kommuneplan Aukra Kunde Aukra kommune Notat nr. 3 Dato 11.09.2014 Til Fra Kopi Kjell Lode Oddhild Fausa Eirik Lind, Asbjørn Bua Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten Falkhytten

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/2225-79

Saksframlegg. Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/2225-79 Saksframlegg Sakshandsamar: Torun Emma Torheim Arkivsaksnr.: 12/2225-79 Arkiv: L12 Områdereguleringsplan for SOS - Trudvang - Prestadalen og omkringliggande område Slutthandsaming i kommunestyret * Tilråding:

Detaljer

- Offentleg planarbeid

- Offentleg planarbeid - Offentleg planarbeid Jens Harald Garden, Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga med arbeidet innan idrett, fysisk aktivitet ktiitt og friluftsliv filftli er å skape ein aktiv kvar dag ved

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF Grunneigarar, offentlege mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn Aukra kommune Arkivsak: 2014/820-13 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 22.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 58/14 Drift og arealutvalet 03.12.2014 Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404)

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring. ÅRSPLAN 2006-2007 Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.» Velkommen til barnehageåret 2006-2007!

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.12.2012 76302/2012 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato U-10/13 Fylkesutvalet 28.01.2013 Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg

Detaljer

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg. Detaljregulering for Roa 2, bustadområde i Ølen, (bustader på gnr. 271, bnr. 8 og 114) Føresegner Dei regulerte områda er på plankartet vist med reguleringsgrense, og avgrensar seg til gnr. 271, bnr. 8

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN for TRAFIKKTRYGGING

KOMMUNEDELPLAN for TRAFIKKTRYGGING LÆRDAL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN for TRAFIKKTRYGGING 2013 2024 24. mai 2013 Oppdrag nr: 530636 Oppdrag nr. Oppdragsnamn: 530636 splan Lærdal Aktivitetsnr. Aktivitetsnamn: Tittel denne rapporten Dato: Sidetal:

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Handlingsplan for trafi kksikring

HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Handlingsplan for trafi kksikring HORDALAND FYLKESKOMMUNE Handlingsplan for trafi kksikring For/baksidebilete: Seljestadsvingane på Gamle Røldalsveg 2 Føreord Handlingsplan for trafikksikringsarbeidet i Hordaland 2006 2009 vart vedteken

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Prosjektplan Oppgradering av stisystemet i Brandsøyåsen Utkast pr. 29 oktober 2013.

Prosjektplan Oppgradering av stisystemet i Brandsøyåsen Utkast pr. 29 oktober 2013. FLORA KOMMUNE Prosjektplan Oppgradering av stisystemet i Brandsøyåsen Utkast pr. 29 oktober 2013. 1 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 1.2 Brukarar av Brandsøyåsen... 3 1.3 Potensiale framover... 3 1.4 Politiske

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Ungdomsrådet Møtestad: Møterom A, Volda Rådhus Dato: 31.05.2010 Tid: 15:00 mrk. tida MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33

Forslag Planprogram. Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 Forslag Planprogram Skipavika næringspark, Gulen kommune Gnr 79 bnr 4,33 1 Innhald Del I Planens formål, innhald og rammeverk 3 1 Formålet med planen 3 2 Hovudrammer og premisser 7 2.1 Nasjonale retningsliner

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer