VGO-Kontakten Nr årgang Tema: VGO-Kontakten - «Utvikling på HS»

Transkript

1 VGO-Kontakten Nr årgang Tema: VGO-Kontakten - «Utvikling på HS»

2 Lederen har ordet Leder Nsf/vgo-kontakten oktober 2009, Bjørg Ranang Velkommen tilbake etter sommeren! Nytt skoleår og andre utfordringer. Inntrykket jeg har fått av «mine» elever så langt i år er at de har mer behov for endring i løpet av skoledagen. Variasjon og aktivitet ser det ut for at de trives med. Her blir det ikke mye lysark og gruppearbeid. Dette vil gi meg en klar utfordring og jeg vil nok føle behov for litt inspirasjon og ideer. Kanskje det er flere enn meg som følger med på TV på søndagskveldene. Læringsstiler som er mye av basis for de tankene som ligger bak krafttaket med disse elvene, var faggruppens fokus på konferansen i Er det noen av dere som har fulgt opp noe av dette på HS, hadde det vært fint om vi kunne dele erfaringer. Elevene må finne strategier som vil gi dem bedre læring og jeg må være den som skal inspirere dem. Dette er kanskje et behov jeg vil dele med andre? Nettsidene er under stadige forbedringer og vi håper at vi i løpet av høsten kan ta de medlemsaktive sidene i bruk. Disse sidene vil være et ypperlig medium til diskusjonsforum og erfaringsdeling. Her må dere følge med på nettsiden for å se om de er aktive, se - faggrupper - videregående opplæring. 2 av medlemmene i styret skal på ny opplæring i slutten av september. Konferansen 2010: januar i Bergen: TEMA «skole og samfunn». Styret er nå i full fart mot en ny fagkonferanse. Vi planlegger neste konferanse i Bergen. Endelig ut av Oslo igjen, etter utallige oppfordringer. Lokalgruppen i Hordaland har fått utfordringen med å være med styret i å legge opp konferansen og det ser ut til at de tar den på strak arm. All honnør til lokalgruppen i Hordaland! Det er også tid for generalforsamling (GF). Alle medlemmer oppfordres til å finne noen, deg selv eller andre som vil stille til valg til styret. Vi trenger også medlemmer til valgkomiteen. Konferansen som kommer i januar kan gi litt inspirasjon for variasjon. Vi har bl.a. invitert NDLA som vil vise bruk av egne nettsider. Vi håper at flere vil synes dette er nyttig. Andre tema vil være voksenpedagogikk, realkompetanse og skikkerhet m.m. Håndboka. I vår har styret forberedt en håndbok for alle medlemmer. Selve håndboka inneholder kalender, en del sykepleierprosedyrer og nyttig lovverk for deg som sykepleier og lærer. Ved siden av denne har vi laget et hefte som skal brukes som innstikk til håndboka. Dette heftet vil ha to hensikter. Den ene er som forside til håndboka og den andre hensikten vil være som vervemateriell. Alle medlemmer av faggruppen får heftet, men vi sender det også ut til alle sykepleiere som er i NSF og står registrert med arbeidsplass i videregående skole. Hele håndboka derimot vil bare sendes til medlemmer av gruppen. Håndboka ble dessverre forsinket, men håper den vil komme til nytte allikevel. Dette er et prosjekt vi har lyst til å følge opp videre, altså gi ut årlig. Dette må vi ta opp på generalforsamlingen. Generalforsamling januar Generalforsamlingen er planlagt til Bergen sammen med fagkonferansen 28. og 29. januar. Styret må ha saker innsendt fra medlemmer og lokalgrupper 3 måneder før generalforsamlingen. Fristen for innsending av saker til GF er 1. november Vi trenger saker som er av interesse for medlemmene. Korrekt adresse til deg. En oppfordring til alle medlemmene: GÅ INN PÅ NSFs NETTSIDER OG OPPDATER MEDLEMSREGISTERET MED DIN E-POSTADRESSE. 2 VGO-KONTAKTEN

3 SETT AV DATOENE! NSFs faggruppe i videregående opplæring inviterer til Fagkonferanse 28. og 29. januar 2010 Rica Hotell Bergen og Grand Selskapslokaler Målgrupper: Lærere i videregående skole og bedrift, undervisningssykepleiere, opplæringssykepleiere, opplæringskontor og andre interesserte Faggruppen har fagkonferanse en gang i året. I 2010 vil vi fokusere på voksne elever og deres utfordringer, men har temaer som kan være til inspirasjon også for de som arbeider med unge elever og lærlinger. Temaer som vil bli berørt er: Skikkethet for elever og lærlinger Voksenpedagogikk - «Voksne i en læringssituasjon muligheter og utfordringer» Vurdering av elever og lærlinger, ny vurderingsforskrift Digitale hjelpemidler, praktisk bruk Fagskolen HS Program og påmeldingsskjema vil snart komme på faggruppens nettside. Påmeldingsfrist er 7. desember Videregående opplæring VGO-KONTAKTEN 3

4 INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING I NSFS FAGGRUPPE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Generalforsamlingen 2010 vil bli holdt i Bergen 28. januar Sted: Grand Kurs og konferansesenter, Olav Kyrres gate 11 Tid: Saker til GF må være styret i hende 1. november 2009 NSF/VGO- STIPEND GF-08 vedtok at medlemmer i NSF/VGO kan søke stipend på opptil kr 2000,- Enkeltmedlemmer kan søke om midler til for eksempel: Pedagogisk utviklingsarbeid Utdanning og styrking av kompetanse rettet mot videregående opplæring Ta i bruk nye metoder og veiledere NSF/VGO-stipendet er ikke ment brukt til å dekke reiseutgifter. Det må leveres dokumentasjon/rapport over hva stipendet brukes til. Søknadsfrist 1. september og 1. november Søknaden sendes bjorg.ranang@sykepleierforbundet.no NB: Vær obs på at også «moder»-nsf samt fylkeskontorene har stipendmidler. NSF/VGOS LOKALGRUPPEARBEID Lokalgruppene kan søke på midler på inntil kr 5000,- til oppstart/drift/prosjekter. Tildelingen skjer på bakgrunn av prosjektsøknad fra lokalgruppene. Styret ønsker spesielt å fremkalle den lokale kreativiteten. Gruppene må dokumentere hva midlene ble brukt til, evt skrive rapport. Søknadsfrist 1. september og 1. november Søknaden sendes bjorg.ranang@sykepleierforbundet.no 4 VGO-KONTAKTEN

5 BLI MED I STYRET, DA VEL :) INFORMASJON OM VALG PÅ NYTT STYRE I NSF/VGO: Nå er det igjen tid for å tenke på valg av nytt styre i NSF/VGO. Å sitte i styret i faggruppen gir deg mulighet for å påvirke og være en driver for fagene i helse- og sosialfag. Du får innblikk i planer og evt. endringer som skjer innen HS. I tillegg vil styret være høringsinstans som opptrer på vegne av NSF i saker som angår VGS innen HS. Leder i faggruppen sitter i sentralt fagråd, som jobber tett opp mot forbundsstyret. Det avholdes 5 styremøter pr. år. Dette er arbeidsmøter hvor styret selv forbereder og gjennomfører oppgavene. I styremøtene blir det ofte friske og spennende diskusjoner. Mye av jobbingen rettes mot planlegging av den årlige fagkonferansen, lokalgruppeleder-konferansen og medlemsbladet. Styret har også vært på ekskursjoner og studiebesøk til «søsterorganisasjoner» i naboland. Det inspirer å treffe kolleger som jobber mot felles mål. Vi oppfordrer alle interesserte å stille til valg. La oss få et reelt valg med mange dyktige kandidater! På GF i Bergen stilles følgende plasser til valg: Leder (eget valg) 4 styremedlemmer (eget valg) 2 varamedlemmer (eget valg) Kandidater meldes til oss innen Meld fra hvilket valg du ønsker å stille til. Du vil da få tilsendt skjema hvor du forteller litt om deg selv og dine interesser. Ved spørsmål angående det å være styremedlem, kontakt: Bjørg Ranang, leder i NSF/VGO, tlf / bjorg.ranang@sykepleierforbundet.no - eller Nora Frydendal Hoem, medlem i valgkomiteen, tlf / nfh@nlsh.no VGO-KONTAKTEN 5

6 SKOLESTAFETTEN VURDERING FOR LÆRING Holtet vgs i Oslo er så heldig, sammen med 6 andre vidergående skoler i Oslo, å få være pilotskole i forhold til et prosjekt som kalles «Vurdering For Læring» (VFL). Vurdering for læring, er det noe nytt? Vurdering har man jo til alle tider bedrevet i skolen, så hva kan være hensikten med å sette i gang et slikt prosjekt? Torill Gaarder som trener og dommer. Hovedfokus i prosjektet «Vurdering for læring» er hvordan vi vurderer. 3 lærere fra samme team på Holtet pluss en/to representanter fra ledelsen deltar i prosjektet. Den første vanskelige oppgaven vi i prosjektgruppa har jobbet med, er å lære forskjellen på «Vurdering For Læring» og «Vurdering av Læring». Klarer vi å skille mellom disse? Jeg vil illustrere denne problemstillingen med bilder av en av lærerne på Holtet. Sentrale spørsmål i VFL: 1. Vet elevene når vi lærere er dommere og når vi er trenere? 2. Er det slik at våre elever ikke våger å stille såkalte «dumme» spørsmål i klasserommet, fordi de er redde for å få dårlig karakter? 3. Er elevene våre redde for å vise hva de ikke kan i vanlige undervisningstimer, fordi vi vil komme til å bruke deres manglende kunnskap til å gi en dårlig karakter? Prosjektet har blitt en stor inspirasjonsfaktor for oss som er så heldige å få være en del av det. Idègrunnlaget kommer fra Canada og London. Utdanningsetaten i Oslo startet for 3 år siden et lignende pilotprosjekt i 10 skoler på barne- og ungdomstrinnet. Det er laget en film etter dette prosjektet som viser hva man kan få til hvis man jobber systematisk med «Vurdering for læring». Vi blir stadig bevisstgjort på at elevene skal ha masse tid inne i klasserommet til å øve seg med veiledning av læreren som trener, uten at de blir vurdert med karakter. Dette må eleven føle seg trygge på. Så blir det planlagte prøver, tidspunkt som klart er avtalt med elevene, at læreren skal være dommer. Vi opplever at både vi lærere og elevene trenger avlæring i forhold til denne tenkningen! Veldig ofte får vi følgende spørsmål fra elevene: «Hva får vi i karakter?» eller «Hvis vi ikke får karakter er det ingen vits å jobbe med dette!» Og vi lærere kan lett tenke: «Vi må gi karakterer for å få flest mulig karakterer når underveis og standpunktkarakterer skal settes!» 6 VGO-KONTAKTEN

7 Pedagogikken i VFL er svært enkel og består av 4 hovedelementer: 1. Mål 2. Vurderingskriterier 3. Egenvurdering 4. Kameratvurdering Mål: Elevene må kjenne til hvilke mål de skal nå, både på kort og lang sikt. Dette er ikke ny kunnskap for noen av oss som jobber i skolen, men kanskje kan noen av oss bli enda flinkere til å jobbe med mål? Vi i pilotgruppa startet først opp med å skulle lage klare mål for undervisningstimene. Vi starter nå alle timene våre med å skrive opp på tavlen hva målet for «økten» med vår undervisning består av. Da vil det være nødvendig å bryte ned læreplanmålene, gjøre de konkrete og forståelige for elevene. På slutten av timen/timene bruker vi noen minutter for å oppsummere hva vi har lært og ser om vi har nådd målene. Vi bruker også enkle tilbakemeldinger fra elevene for å få en pekepinn på om de har nådd målet, enten ved å bruke røde, grønne og gule kort eller ved muntlig eller skriftlig tilbakemelding fra elevene. Vurderingskriterier: Vi jobber mye med å lage klare og forståelige vurderingskriterier slik at elevene skal vite hva de skal vurderes etter. Dette gjør vi nå til alle prøver, oppgaver, prosjekt og muntlige fremføringer. Vi er utfordret til å få elevene til å delta i å lage vurderingskriterer. Her har vi foreløpig ikke kommet så langt. Egenvurdering: Å lære elevene til å evaluere seg selv er en krevende men svært nyttig prosses. Vi vet at det er svært utviklende for elevene Dette gjør vi ved å la de for eksempel sette karakter på seg selv, før de får vår karakter og vurdering. Vi jobber helt bevisst med å få elevene til å vurdere seg selv, men på dette området har vi mye å lære enda. Vi har et stort forbedringspotensiale. Kameratvurdering: Elevene skal systematisk lære å vurdere hverandre. Dette krever trygghet og mye kunnskap også fra medelever. Og masse tid! Vi er ca midt i prosjektet. Det er faglig meget inspirerende å få delta i dette, fordi vi regelmessig treffer de andre vgs. skolene i Oslo som er med i prosjektet. Vi deler erfaringer med hverandre. I tillegg får vi faglig påfyll fra Utdanningsetatens representanter eller eksternforelesere. På Holtet vgs. har vi hatt flere undervisningsøkter om VFL med hele personalet på skolen. Vi har nettopp nå opprettet et fagfoum bestående av representanter fra alle avdelingene ved skolen, som skal bidra til at hele skolemiljøet skal bli gjennomsyret av tenkningen i VFL. Og det blir satt av jevnlige møtetider for hele personalet til å jobbe med VFL. Jeg har med dette forsøkt å gi en kort om langt vi er kommet med prosjektet, VFL. Kanskje kommer jeg tilbake om et år og forteller mer fra prosjektet? Ingrid Matheussen, lærer på Holtet vgs VGO-KONTAKTEN 7

8 NSF/VGOS NYE NETTSIDER - KOM MED INNSPILL! Av Bodil M Sørlie Også NSFs faggruppe i videregående opplæring lager nå nye nettsider. NSF har som kjent fått nytt nettsidesystem. I dette systemet vil også vår nettside i NSFVGO bli enklere å oppdatere og redigere. Fortsatt er vi i oppstartfasen med opplæring og utprøving. Men vi legger ut en del nytt stoff. Vær oppmerksom på at en del av stoffet på våre sider bare vil være tilgjengelig for medlemmer. Gå inn på så på Faggrupper og til Videregående opplæring. Se hva som ligger der. Logg deg inn med medlemsnummer og fødselsnummer og få tilgang til medlemsdelen. Gå gjerne inn sjekk om dine data i NSFs medlemsregister er korrekte. Et annet tilbud på våre nettsider blir opprettelsen av «arbeidsrom». Her kan vi invitere inn andre medlemmer til diskusjoner, samle dokumenter eller lage mindre grupper. Ennå er det bare de med publiseringsrettigheter som kan opprette arbeidsrom. Det blir spennende å se hvordan denne delen kan videreutvikles. 2 medlemmer fra styret, leder Bjørg Ranang og styremedlem Bodil M Sørlie var nylig i NSFs lokaler på et kort opplæringskurs i hvordan publisere på de nye nettsidene. Nå ønsker vi innspill fra medlemmene. Hva ønsker DU av informasjon på våre nettsider? Send forslag til bjorg.ranang@holtet.vgs.no eller til bodilms@gmail.com AKTUELLE NETTSTEDER BRØNNØYSUNDREGISTRENE her finner dere hovedblanketten for registrering i Brønnøysundregistrene. Lokalgruppene må registreres her for å kunne opprette konto i banken. LÆREPLANER i helse- og sosialfag REALKOMPETANSEVURDERING og skoletilbud til voksne HELSEPERSONELLOVEN HELSEFAGLIG LITTERATUR VGO-KONTAKTEN

9 RETT TIL INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG UTVIDET RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING M.V. RUNDSKRIV UDIR INNLEDNING Dette rundskrivet omhandler retten til inntak til videregående opplæring og utvidet rett til videregående opplæring i inntil fem år. Rundskrivet tar også for seg de særlige reglene som gjelder i forbindelse med inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn RETT TIL INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2.1 Innledning Opplæringsloven 3-1 har bestemmelser om rett til videregående opplæring. Det går frem av bestemmelsens første ledd at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, etter søknad har rett til tre års heltids videregående opplæring. Retten til videregående opplæring gjelder uansett hvilke kunnskaper eller ferdigheter søkeren har tilegnet seg i løpet av grunnskolen. Også elever som har fått hele sin grunnskoleopplæring i form av trening i grunnleggende ferdigheter har rett til videregående opplæring. 2.2 Ordinært inntak Søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 første ledd har rett til å komme inn på ett av tre prioriterte utdanningsprogram på videregående trinn 1.I forskrift til opplæringsloven kapittel 6 er det gitt regler om inntak til videregående opplæring. Paragrafene 6-9 til 6-12 har bestemmelser om vilkår for inntak, og i 6-13 til 6-17 er det gitt bestemmelser om inntaksrekkefølgen for søkere med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Fylkeskommunene har ikke anledning til å fastsette andre regler for inntak enn de som er fastsatt i forskriften kapittel 6. Dette innebærer bl.a. at eventuelle inntaksreglementer som legger vekt på avstand mellom hjem og skole i forbindelse med inntak ikke vil være gyldige. Inntak til videregående opplæring er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. 2 og opplæringsloven 15 2 tredje ledd. Fylkesmannen kan imidlertid ikke overprøve et vedtak i fylkeskommunen om hvilket utdanningsprogram på videregående trinn 1 eller programområde på videregående trinn 2 og 3, eller hvilken skole en søker skal tas inn på. For slike vedtak gjelder reglene om klageinstans i 28 i forvaltningsloven. Det betyr at disse vedtakene kan påklages til fylkeskommunen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsatt som forskrift og er bindende, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 og 1-3. I videregående opplæring skal alle søkere tas inn til ett av utdanningsprogrammene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven 1-3. Elevene skal få sin opplæring etter gjeldende læreplaner for det aktuelle utdanningsprogrammet og etter gjeldende fag- og timefordeling, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 og 1-3. Det innebærer at alle tabellene som er vist i F-12 og vedlegg 1 og 2 har status som forskrift og er rettslig bindende. Det som for øvrig står i F-12 er tolkninger, veiledninger, informasjon med mer, dvs. forhold som ikke i seg selv er bindende for skoleeier og som ikke utløser rettigheter for elevene, men som skal bidra til forståelsen av det som er fastsatt i forskriftsbestemmelsene. VGO-KONTAKTEN 9

10 2.3 Spesialundervisning sakkyndig vurdering Retten til spesialundervisning etter 5-1 gjelder elever i videregående opplæring som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Retten gjelder alle typer lærevansker og årsaken til lærevanskene har ikke betydning for denne rettigheten. Når fylkeskommunen tar stilling til elevens rett til spesialundervisning etter 5-1, er dette et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. 2 og opplæringsloven Før det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering, jf. opplæringsloven 5-3. Fylkeskommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans, jf. opplæringsloven 5-6. I forbindelse med særskilt inntaket blir det utarbeidet sakkyndige vurderinger etter forskrift til opplæringsloven kapittel 6. Disse sakkyndige vurderingene kan ikke legges til grunn for enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1. Det er viktig å merke seg at sakkyndige vurderinger fra grunnskolen ikke kan legges til grunn for et tilbud om spesialundervisning i videregående opplæring. Den kommunale PP-tjenesten har til vanlig ikke tilstrekkelig kjennskap til videregående opplæring til å kunne vurdere hva som skal til for at elevene får et forsvarlig opplæringstilbud. Dette vil også kunne gjelde der PP-tjenesten er felles for grunnskole og videregående opplæring. De sakkyndige vurderinger fra grunnskolene kan bare legges til grunn for et midlertidig vedtak om spesialundervisning i videregående opplæring. Unntak fra læreplanen og fag- og timefordeling kan bare gjøres for elever med rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1, jf Utgangspunktet er at også disse elevene skal, så langt det er mulig, ha sin opplæring etter ordinære læreplaner. I tillegg har de rett til det samme timetallet som andre elever. 10 VGO-KONTAKTEN

11 2.4 Organisering av elevene i grupper Elevene skal deles inn i grupper/klasser etter behov, jf. opplæringsloven 8-2. Gruppene må ikke være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Denne rettigheten må ses i sammenheng med opplæringsloven 1-3 om tilpasset opplæring. Et av de viktigste målene på om gruppestørrelsen er forsvarlig, er om opplæringen i tilstrekkelig grad er tilpasset de enkelte elevers forutsetninger. 3. RETT TIL INNTAK TIL SÆRSKILT PRIORITERT UTDANNINGSPROGRAM PÅ VIDEREGÅENDE TRINN Innledning Opplæringsloven setter rammer for utvelgelsen til de enkelte utdanningsprogram. Søkere som etter kapittel 5 i opplæringsloven har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkyndig vurdering har særlig behov for ett bestemt utdanningsprogram, har rett til dette. Søkeres rett til inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1 er regulert i opplæringsloven 3-1 sjette ledd. 3.2 Vilkår for inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1 Det er forskriften 6-20 som oppstiller vilkårene for inntak til et særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1. For å kunne bli tatt inn til særskilt prioritert utdanningsprogram må søkeren for det første ha rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 3-1 første ledd. For det andre må søkeren ha rett til spesialundervisning etter opplæringslova 5-1. I tillegg må søkeren ha behov for spesialundervisning pga en eller flere av disse vanskene: a) sansedefektar og motoriske defektar b) store lærevanskar c) emosjonelle eller sosiale problem d) store samansette funksjonshemmingar a) andre funksjonshemmingar. Søkeren har rett til inntak til det særskilte prioriterte utdanningsprogrammet på videregående trinn 1 når han eller hun har valgt på grunnlag og i samsvar med den sakkyndige vurderingen, se dog Fylkeskommunen kan ikke ta inn flere søkere enn de som oppfyller de strenge vilkårene. Det vil være i strid med 6-13 hvor karakterene danner grunnlaget. VGO-KONTAKTEN 11

12 3.3 Sakkyndig vurdering Forskrift til opplæringsloven 6-19 har regler om den sakkyndige vurderingen. Denne sakkyndige vurderingen har andre innholdskrav enn en sakkyndig vurdering etter opplæringsloven 5-3. Det er fylkeskommunens ansvar å se til at det foreligger en sakkyndig vurdering i samsvar med reglene i Paragraf 6-19 bestemmer at PP-tjenesten skal sørge for at det foreligger en tilstrekkelig sakkyndig vurdering, jf. forskriften Den sakkyndige vurderingen skal vurdere følgende: a) behovet som søkeren har for spesialundervisning b) problemene som ligger til grunn for søknaden c) føresetnader og muligheter som søkeren har for å mestre de utdanningsprogrammene på videregående trinn 1 han eller hun har søkt d) vurdering av om søkeren eventuelt har føresetnader for å mestre andre utdanningsprogrammer på videregående trinn 1 enn det utdanningsprogrammet på videregående trinn 1 som han eller hun har ført opp sitt primære valg e) opplysninger om tidligare tiltak og behov for tiltak i videregående opplæring f) utviklingsmulighetene for søkeren g) om en regner med at det kan bli behov for opplæring utover 3 år etter opplæringslovaen 3-1 femte ledd. Søkere som fyller vilkårene har rett til inntak på ett bestemt utdanningsprogram. Det innebærer at søkeren bare kan mestre ett utdanningsprogram. Det er et fylkeskommunalt ansvar å se til at det er gjort og at innholdskravenei 6-19 er oppfylt. 3.4 Saksbehandlingsregler Inntak til særskilt utdanningsprogram på videregående trinn 1 er et enkeltvedtak, jf forskriften 6-6 og kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. 2 og opplæringsloven Hvilket utdanningsprogram søkeren kan tas inn til Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsatt som forskrift og er bindende, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 og 1-3. I videregående opplæring skal alle søkere tas inn til et av utdanningsprogrammene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven 1-3. Elevene skal få sin opplæring etter gjeldende læreplaner for det aktuelle utdanningsprogrammet og etter gjeldende fag- og timefordeling, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 og 1-3. Det innebærer at alle tabellene som er vist i F-12 og vedlegg 1 og 2 har status som forskrift og er rettslig bindende. Unntak fra læreplanen og fag- og timefordeling kan bare gjøres for elever med rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1, jf Utgangspunktet er at også disse elevene skal, så langt det er mulig, ha sin opplæring etter ordinære læreplaner. I tillegg har de rett til det samme timetallet som andre elever. 12 VGO-KONTAKTEN

13 «HEILE SKULEN» TEK VIDAREUTDANNING I IKT Høgskulen i Sogn og Fjordane og Øyrane vidaregåande skule samarbeider om vidareutdanning. 45 lærarar ved Øyrane skule starta i januar 2009 på studiet IKT i skulen «IKT i skulen» Over halvparten av pedagogisk personale ved Øyrane skule går på IKT- studiet. På skulen si heimeside står det: Kvifor så god oppslutning? Det skuldast truleg fleire faktorar : Målbevisst satsing på IKT-kompetranseheving ved skulen Tilrettelegging for tilsette. Studiet føregår på skulen, og tilsette får nytte ein arbeidsdag til kvar 10 poengsmodul Relevant emneplan Datamaskiner er på full fart inn i vidaregåande opplæring. Truleg vil alle elevar i VG1 i Sogn og Fjordane ha eigen PC frå skuleåret Deretter kjem VG2 og VG3 Studiet «IKT i skulen» gjev 30 studiepoeng. Studiet er tilrettelagt for tilsette ved Øyrane skule denne gongen. Det kan verte aktuelt å tilby studiet til andre vidaregåande skular seinare Modul 1: Her skulle vi lage digitalt collage. Film med musikk og lyd og sist, men ikkje minst, skrive ei utgreiing om korleis vi skulle bruke IKT i undervisninga vår. EKSEMPEL PÅ EI INNLEVERINGSOPPGÅVE: Denne innleveringa var delt inn i ein A-del og ein B-del. Del A vart delt i to, ein del der vi skulle bruke IKT som reiskap, og ein rein tekstdel, med didaktisk og fagleg refleksjon. Del B er ei rein tekstoppgåve. DEL A: Digital collage 1) Du skal lage ein digital collage der du skal presentere eit emne frå faget ditt. Det kan til dømes vere ein presentasjon eller ein instruksjon av eit emne. Minst tre av bileta du brukar skal vere manipulert og bileta skal til saman skape ein heilskap. Du skal formidle emnet kun med bilete, utan tekst. Biletfila skal leverast i jpg-ilformat. 2) I tillegg til dette skal du levere inn eit tekstdokument. Dette skal innehalde følgjande: Ei forklaring på korleis du arbeidde med dette stoffet, kva problem som dukka opp og korleis de løyste dei. Kva er fokus i collagen din og korleis kjem dette fram, kva teknikkar har du brukt for å framheve fokus. Ei utgreiing der du forklarer kvifor dette er fagleg relevant og på kva måte det kan nyttast i undervisninga. Ca teikn (utan mellomrom,dvs ca. 2 sider). VGO-KONTAKTEN 13

14 DEL B: Fagleg- didaktisk del om bruk av IKT i undervisning Ta utgangspunkt i kapittelet Hvordan kan IKT påvirke roller, kunnskaps- og læringssyn? s i boka Didiktikk av Vibeke Bjarnø m.fl. (Fagbokforlaget 2008, pensumbok). Du skal altså levere inn del A, som er ei grafisk fil + eit tekstdokument, pluss del B, som er ei tekstfil, evt. med illustrasjonar. Dersom du leverer med illustrasjonar i del B, må du hugse å komprimere dei så fila ikkje blir for stor. Her kjem eit lite utdrag frå mi oppgåve i modul 1: «I seinare år har eg brukt IKT i undervisninga etter bl.a. tema i helsefremjande arbeid: Livsstil, ulike livsstilsjukdommar og levemåtar vert meir levande i ei oppgåve der ein brukar IKT som verktøy. Bilete og filmar, biletstoryar og collage er med på å gjere lærarane gode og elevane får meir variasjon i måten å lære på.» KONKLUSJON: Her i denne oppgåva har eg prøvd å beskrive korleis eg har lært å bruke IKT i undervisninga i kvardagen min som lærer på Helse- og sosialfag,vg2 helseservice. Eg har vore lærar lenge nok til å følge utviklinga av IKT i skulen. Frå å bruke datamaskina som ei skrivemaskin, til å gjelde mappe og fronter som innleveringar og prøver i alle fag. Til å jobbe med rettingar på dataen istadenfor «bunkane». Kanskje dette er eit godt resultat av utviklinga innan IKT? Vi må finne nye vegar i helsevesenet som fangar interessen til dagens ungdom. Entrepeenørskapstanken skapar gründerar til å tenke i nye baner. Tradisjonen i helsevesenet er i endring, men faget er likevel unikt. Legar og sjukepleiarar skriv journalnotat og epikriser mykje sjølv. Istadenfor den unike kompetansen helsesekretærane hadde aleine på 90-talet, har vi fått igjen ei nytenking som langt på veg kan takke utviklinga innan IKT-faget. Med auka kunnskap i IKT i alle fag, kan vi effektivisere og dele informasjon og lage konkurranser. I dag er eg framleis lærar på denne lina og ser at det er sjeldan eg må vise elevane kor dei finn stoff, eller korleis dei skal finne dette. Vi finn stadig nye vegar å nå ungdommane på. Facebook, msn og diskusjonar via bloggar på «nettet, er nye kommunikasjonsformer i kvardagen. Men eg ser framleis at sjølv flinke elevar manglar grunnleggande kunnskap innanfor IKT i skulen i dag. Kan det vere fordi IKT-utviklinga har gått for fort? Får vi med oss dei grunnleggande ferdigheitane vi treng så vel i data som i helsefaget forøvrig? Svaret på dette får vi når dei første fagarbeidarane kjem ut i arbeidslivet denne hausten og neste, alt ettersom dei har gått læretid eller treårig løp i skulen. Ein annan konsekvens av utviklinga i skulen er at vi om nokre år manglar fagarbeidarar. Dette ser vi utifrå mengden av elevar som aldri går ut i lære, men vel studiespesialisering for å få studiekompetanse. 14 VGO-KONTAKTEN

15 Refleksjonsnotatene vi skulle legge ved, gjorde til at vi måte skrive ned kva vi gjorde undervegs, og prøve fleire gonger for å sjå at dette stemte. Ein genial ide frå høgskulen, som gjer at vi hugsa dette til seinare bruk i undervisninga vår. Ja, mange utfordringar og timar seinare, lærte vi mykje av desse oppgåvene. Ein variasjon på klipp- og limcollage frå aviser og vekeblad, bilete av ulike tema, ser «proffe ut» på veggen i klasserommet og ikkje minst, slepp ein å samle stoff på førehand. Alt ligg på nettet. Både lærarane på kurs og elevane, har i ettertid kosa seg med tema som: «kva er helse?» og «yrkene våre». Neste utfordring i gruppa vår, var å lage eit undervisningopplegg med bilete, tekst og zooming av bilete, heilt til dette såg ut som ein film. Vi på HS valde å lage ein framgangsmåte på lefsebaking «Frå emne til lefse», og ei oppgåve på «Vegen vidare». Her filma vi og tok bilete av elevane våre. Elevane tykte det var kjekt å hjelpe oss med oppgåva, og var spente på resultatet. Vi oppnådde nye undervisningsmetodar samstundes som elevane var i elevmerknad. Dei kom med forslag til oss og vi avslutta modul 1 på IKT med bollar i klassen, med filmframvisning av oppgåva vår. Sosialt sett eit koseleg tiltak og at elevane engasjerte seg, såg vi i etterkant at dei oppnådde kompetansemåla sine både på den generelle læreplan og i programfaga. Eg ser at vi lærarane som tar dette studiet ilag her på skulen, får meir info på tvers av fag og liner, enn dei vi underviser i til dagleg. Vi er no godt igang med modul 2. Det er lettare å ta ein vidareutdanning når vi er så mange som er opptatt av det same. Skrevet av Nina Dyngen, IKT-student v/ Øyrane vgs, lærar på Helseservice VG2 VGO-KONTAKTEN 15

16 Presentasjon av styret Leder Bjørg Ranang holtet.vgs.no Nestleder og fagbladansvarleg Nina Dyngen Nettansvarleg Bodil Sørlie Kasserer Ingrid Matheussen holtet.vgs.no Sekretær Aase Westergaard 1. vara Lise Frodesen Vi ønskjer alle våre medlemmar ein riktig god haust! Sekretær (permisjon) Arild Berland 16 VGO-KONTAKTEN Firda Media AS, Førde