NF-notat nr. 1002/2010. Mestringsprosjektet. Resultater fra elevundersøkelsen. Wenche Rønning. 30 år

Transkript

1 NF-notat nr. 1002/ Mestringsprosjektet Resultater fra elevundersøkelsen 15 Wenche Rønning år

2 Postboks 1490, N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1002/2010 ISSN-nr.: Antall sider: 75 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Oppdragsgiver: Kun som nedlastbar fil Mestringsprosjektet Resultater fra elevundersøkelsen av Wenche Rønning Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

3 FORORD Mestringsprosjektet er et utviklingsprosjekt som ble gjennomført under det nasjonale skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet fra ord til handling. Prosjektet ble gjennomført i perioden juni 2007 til desember 2009, ledet av Nordland fylkeskommune, i et samarbeid med Steigen og Bodø kommune, og med Nordlandsforskning som kompetansemiljø. Målet med prosjektet var å utvikle praksis som kunne bidra til at flere elever opplever mestring i skolehverdagen, for derigjennom å minske det relativt høye frafallet innen videregående opplæring i Nordland fylke. Fra de tre skoleeierne som var med i prosjektet, deltok det i alt fem skoler - to videregående skoler og tre ungdomsskoler. Som ledd i diskusjonene rundt gjennomføring av Mestringsprosjektet, ble ønsket om å få inn elevenes perspektiv på ulike forhold ved skolegangen deres tatt opp. Det ble derfor gjennomført en surveyundersøkelse blant alle elever som var omfattet av prosjektet, samt semi-strukturerte intervju med et mindre utvalg av elever innen videregående opplæring. Det foreliggende arbeidsnotatet er en presentasjon av en del av dataene som kom inn gjennom denne undersøkelsen. Forsker Anne Sofie Skogvold, Nordlandsforskning, har deltatt i forberedelsene til og gjennomføring av undersøkelsen. Vi takker alle elever som deltok i undersøkelsen, og de lærerne som la til rette for at undersøkelsen kunne gjennomføres. Siden det kun er fem skoler, og et begrenset utvalg elever innenfor hver skole som har deltatt, har nok resultatene først og fremst interesse for skolene selv. Imidlertid håper vi at diskusjonen rundt resultatene også kan bidra til diskusjon på andre skoler som strever med de samme utfordringene det å tilrettelegge for best mulig mestring for å motvirke at elever faller fra i videregående opplæring. Bodø, mars

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 1 TABELLOVERSIKT MESTRINGSPROSJEKTET BAKGRUNN OG KORT OM ELEVUNDERSØKELSEN Kort om mestringsprosjektet Om elevundersøkelsen Om datagrunnlaget TILPASSET OPPLÆRING TRIVSEL FAGLIG OG SOSIALT Innledning Elevenes syn på lærerne Elevenes syn på undervisningen og fagene Elevenes trivsel på skolen Elevenes synspunkter på øvrige forhold av relevans for tilpasset opplæring KARRIEREVEILEDNING Innledning Faget utdanningsvalg aktiviteter og innhold Resultat av forberedelsene hva synes elevene de kan om videregående opplæring? VALG AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HVORDAN VELGER ELEVENE, OG HVA PÅVIRKER VALGENE DE GJØR? Valg av videregående opplæring Hvorfor videregående opplæring? Hvem påvirker valg av videregående opplæring? HOLDNINGER TIL UTDANNING BLANT FORESATTE OG VENNER Foresattes holdninger til utdanning Foresattes syn på og kontakt med skolen Vennenes syn på og holdninger til utdanning MOTIVASJON FOR OG TRO PÅ VIDERE UTDANNING OPPSUMMERING REFERANSER VEDLEGG 1 SPØRRESKJEMA 10. KLASSE HØST VEDLEGG 2 SPØRRESKJEMA VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HØST VEDLEGG 1 SPØRRESKJEMA 10. KLASSE VÅR VEDLEGG 1 SPØRRESKJEMA VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VÅR

5 TABELLOVERSIKT Tabell 1. Elevenes syn på skolens lærere. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter Tabell 2. Elevenes syn på undervisningen og fagene. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter Tabell 3. Elevenes angivelse av hvordan de trives på skolen. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter Tabell 4. Elevenes syn på øvrige forhold ved skolen. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter Tabell 5. Andel elever som sier at ulike aktiviteter har inngått i faget Programfag til valg/utdanningsvalg på ungdomstrinnet. Prosenter Tabell 6. Andel elever som sier at ulike aktiviteter har inngått i arbeidet med rådgiving på ungdomstrinnet. Prosenter Tabell 7. Elevenes angivelse av hva de syntes de vet (H08)/visste (V09) om videregående opplæring på ulike tidspunkt. Prosenter Tabell 8. Ungdomsskoleelevenes angivelse av hva de planlegger å søke (høst 2008) og hva de har søkt (vår 2009) om opptak til videregående opplæring. Prosenter Tabell 9. Elevenes angivelse av hvilke forhold som har størst betydning ved inntak til videregående opplæring. Prosenter Tabell 10. Elevenes angivelse av hvorfor de vil velge eller har valgt videregående opplæring. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter. 22 Tabell 11. Elevenes angivelse av hvem eller hva som har hatt mest betydning for deres valg av videregående opplæring. Prosenter Tabell 12. Elevenes angivelse av de tre viktigste faktorer som har hatt betydning for deres valg av videregående opplæring. Prosenter Tabell 13. Elevenes angivelse av foresattes holdning til videre utdanning og arbeid. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter Tabell 14. Elevenes angivelse av foresattes kontakt med og syn på skolen og elevenes læring. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter. 28 Tabell 15. Elevenes syn på ulike forhold som gjelder vennene deres. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter Tabell 16. Elevenes angivelse av motivasjon for og tro på videre utdanning. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter Tabell 17. Elevenes angivelse av hvordan de tror de vil klare seg i videregående opplæring. Andel som er helt eller nokså sikker. Prosenter

6 1 MESTRINGSPROSJEKTET BAKGRUNN OG KORT OM ELEVUNDERSØKELSEN 1.1 KORT OM MESTRINGSPROSJEKTET Nordland har, sammen med de andre nordnorske fylkene, betydelige utfordringer knyttet til det å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring (se bl.a. Wiborg og Rønning 2005). Nordland fylkeskommune, i samarbeid med Bodø og Steigen kommuner, ønsket å sette fokus på denne utfordringen, og søkte våren 2007 om midler gjennom Utdanningsdirektoratets program Kunnskapsløftet - Fra ord til handling for å få satt i gang et utviklingsarbeid der grunnskoler og videregående skoler i samarbeid kunne få mulighet til å utvikle god praksis for å motvirke frafall og øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Hovedmålet for utviklingsarbeidet var: økt mestring for den enkelte elev for å sikre økt gjennomføring av videregående opplæring. Dette ønsket en å oppnå gjennom å utvikle gode modeller og verktøy for god praksis på følgende fem områder: Utvikling av kontaktlærerrollen. Tilpasset opplæring og oppfølging og vurdering av den enkelte elev. Samarbeid med foresatte for best mulig tilpasning av opplæringstilbudet. God overgang mellom grunnskole og videregående opplæring. Utvikling av skolen som organisasjon. Utviklingsarbeidet tok utgangspunkt i allerede igangsatte prosesser som del av fylkeskommunens satsing mot frafall, samt alle de tre skoleeiernes arbeid med innføring av Kunnskapsløftet, med et særlig fokus på å styrke prosessene for å skape en helhetlig tilnærming fra skoleeier og skoler innenfor hele grunnopplæringen. Prosjektets form og innhold framkom som et resultat av interne prosesser ved den enkelte skole, samt gjennom et felles arbeidsseminar for de tre skoleeierne og deltakende skoler. Arbeidet i prosjektet startet opp høsten 2007, og ble avsluttet høsten Fem skoler ble plukket ut til deltakelse tre skoler med ungdomstrinn, og to videregående skoler. Ved de to videregående skolene ble det valgt ut to programområder som tradisjonelt har hatt stort fravær; TIP (Teknikk og Industriell Produksjon) og Helse- og sosialfag ved den ene skolen, og TIP og Design og håndverk ved den ande skolen. Det at de to skoleslagene, grunnskole og videregående skole, fikk muligheter til å møtes, arbeide sammen og drøfte felles utfordringer, var svært verdifullt. Erfaringene fra dette samarbeidet resulterte i enkelte permanente tiltak der skoleslagene har etablert et samarbeid som vil fortsette, og videreutvikles, i tida framover. Som ledd i diskusjonene rundt gjennomføring av Mestringsprosjektet, ble ønsket om å få inn elevenes perspektiv på ulike forhold ved skolegangen deres tatt opp. Det ble derfor inngått kontrakt mellom prosjekteier og kompetansemiljø om gjennomføring av en undersøkelse blant elever som var omfattet av prosjektet, der en rekke ulike forhold av betydning for Mestringsprosjektet skulle kartlegges. 4

7 1.2 OM ELEVUNDERSØKELSEN Elevundersøkelsen som ble gjennomført som del av Mestringsprosjektet, omfattet en spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført høsten 2008 og våren 2009 blant de elevene som var omfattet av prosjektet, dvs. elevene i 10. klasse i ungdomsskolene og elevene i vg1 på de programområdene i videregående skole som deltok. Målet med gjennomføring av en slik survey var å få inn informasjon til lærere og skoleledere om hvordan elevene så på situasjonen, med særlig fokus på forhold som stod i fokus i utviklingsarbeidet. Skjemaet som ble benyttet ble utviklet i samarbeid med lærere og skoleledere ved de deltakende skolene. I tillegg ble det gjennomført intervju med totalt 12 elever ved de fire programområdene i videregående opplæring som deltok i prosjektet. Etter at første runde med datainnsamling var foretatt, ble det senhøstes 2008 gjennomført et arbeidsseminar der resultater ble lagt fram og diskutert. Seminaret inneholdt også en skolering i forhold til hva denne type data kan si noe om, og hva de ikke kan si noe om. Diskusjonene omkring resultater i materialet som helhet, og resultater ved egen skole, fikk fram mange interessante perspektiver. I etterkant av seminaret fikk skolene tilsendt fullstendige utkjøringer av materialet for sin skole slik at de, dersom de ønsket det, kunne fortsette drøftingene internt i egen organisasjon. I den foreliggende rapporten presenteres kort noen utvalgte resultater fra elevundersøkelsen, både fra survey og fra intervjuene. 1.3 OM DATAGRUNNLAGET Datagrunnlaget er, som nevnt ovenfor, blant annet framkommet gjennom gjennomføring av en elektronisk spørreskjemaundersøkelse blant elevene som var omfattet av Mestringsprosjektet. Kopi av spørreskjema som ble benyttet i grunnskolen og i videregående skole i de to datainnsamlingsrundene, følger som Vedlegg 1 til 4. Spørreskjemaundersøkelsen omfattet samtlige tiendeklassinger ved de tre deltakende ungdomsskolene, og elever på vg1 på de deltakende programområdene ved de to videregående skolene. Ved den ene videregående skolen omfattet dette som nevnt Teknikk- og Industriell Produksjon (TIP) og Helse- og sosialfag (HS), mens ved den andre skolen deltok TIP og Design og Håndverk (DH). I alt var det 245 elever i 10. klasse og 158. elever i videregående opplæring som kunne delta høsten 2008, mens antallet mulige respondenter var litt redusert i videregående opplæring våren 2009 som følge av at noen elever hadde sluttet. I høstundersøkelsen oppnådde vi en svarprosent på 86 blant grunnskoleelevene og 84 prosent blant elevene i videregående opplæring, noe som kan karakteriseres som tilfredsstillende. Ved vårens undersøkelse ble deltakelsen redusert til 78 prosent i grunnskolen og bare 55 prosent i videregående, noe som ikke er godt nok, særlig sett på bakgrunn av at dette var en undersøkelse i et begrenset antall skoler som deltok i et utviklingsprosjekt og dermed hadde forpliktelser i forhold til gjennomføring av de ulike tiltakene som inngikk i prosjektet. Antall spørsmål var kraftig redusert sammenlignet med høstens undersøkelse, noe som skulle kunne øve motivasjonen for deltakelse blant elevene. Det ble også åpnet for at undersøkelsen kunne gjennomføres over lengre tid enn opprinnelig planlagt, og det ble foretatt purringer, uten at det medførte særlig økning i antall innkomne svar. Hovedårsaken til den lavere svarprosenten våren 2009 er nok at interessen for 5

8 datamaterialet var lavere i og med at prosjektet gikk mot slutten, og at både elever og lærere var opptatt med annet og viktig arbeid fram mot skoleårets avslutning. På bakgrunn av den lave svarprosenten, særlig i videregående opplæring, må eventuelle endringer i resultater fra høst 2008 til vår 2009, fortolkes med stor forsiktighet. Etter drøfting med skolene på det før nevnte arbeidsseminaret, ble det avtalt at det ikke skulle presenteres resultater fordelt etter skole. Skolene fikk imidlertid tilgang til egne resultater for internt bruk. Når det gjelder intervjuene, så ble seks intervju foretatt som individuelle intervju, mens to intervju var med grupper av elever ett intervju med to elever, og ett med fire elever. Det ble oppfordret til individuelle intervju, men åpnet for gruppeintervju der elevene selv ønsket det. Særlig i det intervjuet der fire elever ble intervjuet samtidig, mener vi kvaliteten på materialet som kom inn ble begrenset, som følge av at elevene ikke var trygge nok på hverandre til å kunne ta opp problematiske forhold. Presentasjon av resultatene nedenfor er organisert i fire ulike temaer: Tilpasser opplæring trivsel faglig og sosialt, Karriereveiledning Valg av videregående opplæring hva påvirker, og hvordan velger elevene Holdninger til utdanning blant foresatte og venner Motivasjon for og tro på videre utdanning 6

9 2 TILPASSET OPPLÆRING TRIVSEL FAGLIG OG SOSIALT 2.1 INNLEDNING Mestringsprosjektet har hatt fokus på kontaktlæreren som en viktig kilde til oppfølging og ivaretakelse av den enkelte elev. I tillegg har det vært jobbet med tiltak for å få til en godt tilpasset opplæring, eksempelvis gjennom å tilrettelegge for bedre sammenheng mellom teori og praktisk aktivitet i videregående opplæring, og gjennom å åpne for mer praktisk undervisning i ungdomsskolen. Disse tiltakene er nærmere beskrevet i artikler i prosjektets sluttrapport (Rønning og Skogvold 2010). Skolene har altså gjennom Mestringsprosjektet lagt til rette for ulike typer tiltak som har som mål å gi elevene en bedre tilpasset opplæring, for derigjennom å kunne øke deres mestring og minske faren for frafall. I hvilken grad opplever så elevene det som foregår på skolen som positivt, og som tilpasset deres behov? 2.2 ELEVENES SYN PÅ LÆRERNE Lærerne er sentrale for elevenes læringsarbeid, og for deres trivsel og sosiale utvikling. Kontaktlæreren er særlig viktig for å kunne ivareta elevenes behov i det daglige, og for å sørge for god samhandling mellom alle lærerne som eleven har. I Tabell 1 nedenfor presenteres resultater der elevene er bedt om å ta stilling til en del utsagn som gjelder hvordan de blir ivaretatt av lærerne ved skolen. Tabell 1. Elevenes syn på skolens lærere. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter. Ungdomstrinn Videregående skole Utsagn Høst 08 Vår 09 Høst 08 Vår 09 Lærerne vet hva jeg kan og trenger hjelp til Jeg har flinke og engasjerende lærere Jeg får tilbakemelding fra lærerne om hvordan jeg gjør det i fagene Jeg kjenner lærerne mine godt Det er lett å snakke med kontaktlæreren min Lærerne bryr seg hvis jeg kommer i uoverensstemmelse med noen Lærerne er flinke til å gi meg ros når jeg gjør noe bra Jeg synes lærerne bryr seg for lite om hvordan jeg har det N Som tabellen viser, har elevene gjennomgående en positiv opplevelse av hvordan de blir ivaretatt av lærerne ved skolen. Et stort flertall mener at lærerne vet hva elevene kan og trenger hjelp til, at lærerne bryr seg, at de gir tilbakemelding osv. Der er forskjeller mellom grunnskolen og videregående opplæring for enkelte forhold. Eksempelvis er det betydelig færre av vg1-elevene som har krysset av 7

10 for at lærerne vet hva de kan og trenger hjelp til, sammenlignet med elevene i 10. klasse. Dette kan imidlertid forklares med at undersøkelsen ble foretatt forholdsvis tidlig i elevenes videregående utdanning, slik at lærerne ikke har rukket å bli like godt kjent med alle elevene som tilfellet er for 10. klassingene som kanskje har hatt den samme gruppen av lærere gjennom mer enn to skoleår. Vi ser også at andel videregående elever som mener at lærerne kjenner dem og hva de har behov for, har økt fra høsten til våren, noe som gir støtte til at det først og fremst er tidsaspektet som har hatt betydning for vurderingen de ga høsten Selv om bildet gjennomgående er nokså positivt, er det imidlertid et ganske stort mindretall, varierende fra om lag 10 prosent til mer enn 40 prosent, som ikke opplever å bli sett og ivaretatt på en god nok måte av alle lærerne. Når man fortolker data framkommet gjennom bruk av forhåndsdefinerte spørsmål, er det imidlertid viktig å være oppmerksom på begrensningene som ligger i denne type verktøy. En spørreskjemaundersøkelse kan ikke gi mer dyptgående eller differensiert kunnskap om de forholdene som er kartlagt. Eksempelvis vet vi ikke, når hver femte elev i grunnskolen og nær hver tredje elev i videregående opplæring, har krysset av for at de synes det stemmer at lærerne ikke bryr seg om hvordan de har det, om dette gjelder alle lærerne, eller om deres oppfatning er avgrenset til én eller et fåtall av lærerne de har. For å få tilgang til slik kunnskap må man bruke andre måter å innhente informasjon på, som eksempelvis intervju, noe som også er gjort i dette tilfellet. Gjennom intervjuene med vg1-elevene kommer det fram at elevene stort sett har en positiv oppfatning av lærerne sine, men at det kan være enkeltlærere som de ikke går like godt overens med. I de tilfellene virker det imidlertid som om de kan ta dette forholdet opp med kontaktlærer, og at det tas tak i de utfordringene som oppstår. I ett av intervjuene uttrykkes dette slik: Det er alltids en og annen lærer som man ikke kommer like godt overens med. Vi har hatt problemer med en lærer, men nå skal vi ha et møte med han og med kontaktlærer og alle i klassen. Vi har tatt det opp, så det går nok bra. Elevene som er intervjuet har kun positive ting å si om kontaktlæreren sin, og det uttrykkes gjennom intervjuene helt klart en tillit til at kontaktlærer tar tak i ting dersom det trengs. Rollen som kontaktlærer er altså veldig viktig for elevene, og helt sentral i forhold til å tilrettelegge for at elevene skal føle seg sett og ivaretatt på skolen. Noen elever trekker også fram gjennom intervjuene at de setter pris på den fagkompetansen lærerne har: Jeg synes lærerne er bra. Mye bedre enn i ungdomsskolen og i barneskolen, for her kan lærerne De vet hva de holder på med. De er flinke. Utsagnet kommer fra en elev på Teknikk og Industriell Produksjon (TIP) og er nok både et uttrykk for interessen for faget, og gleden over at lærerne har den kompetansen som skal til for at faget blir til det eleven hadde ønsket og trodd på forhånd. Elevene uttrykker interesse for det praktiske i faget, og glede over lærere som kan både det praktiske håndverket som faget innebærer og det teoretiske som ligger bak, men ikke minst evnen til å knytte disse to sammen for elevene, eksempelvis gjennom arbeid med tverrfaglige mappeoppgaver (se beskrivelse av skolenes arbeid med dette i Skogvold 2010:23). 8

11 På spørsmål om hvilken oppfølging elevene får, gir elevene i vg1 et nokså positivt bilde av situasjonen. De mener at de får den hjelpen de trenger i det daglige, men viser også til at dersom det er forhold utover dette, så kan de ta det opp i elevsamtale. Der er imidlertid forskjell fra lærer til lærer, slik elevene opplever det, og i enkelte fag er mye av ansvaret overlatt til dem selv: Vi får jo oppfølging på en del av leksene. Men i for eksempel i matte så har vi ansvar for alt sjøl, så vi trenger ikke å gjøre lekser hvis vi absolutt ikke får det til. Men det vises jo på prøvene hvis vi ikke får det til. Så det er ganske fritt i noen fag. Jeg får den oppfølginga jeg trenger, og hvis jeg får det til så lar de meg jobbe i fred. Sett på bakgrunn av at mange elever sliter med matematikkfaget, er det grunn til å stille spørsmål ved en slik praksis. Prinsippet om ansvar for egen læring kan fort gli over i en situasjon der elevene blir alene med ansvaret, og der lærer trekker seg tilbake og kun gir hjelp dersom elevene eksplisitt ber om det. Resultatet av en slik praksis kan bli svært negativ, med elever som ikke blir fulgt opp tett nok, og som derfor kan få store hull i læringsarbeidet sitt. Vi antar at det også vil være viktig å utvikle felles prinsipper på skolen, og på de enkelte avdelingene, for hvordan man sikrer god og tett oppfølging av elevene, slik at det ikke blir tilfeldig og avhengig av den enkelte lærer. God og tett kontakt mellom fellesfaglærerne og programfaglærerne er en utfordring, men for å sikre et best mulig tilbud til elevene og dermed motvirke frafall, er det av avgjørende betydning at lærerne utvikler felles prinsipper og følger disse overfor elevene. 2.3 ELEVENES SYN PÅ UNDERVISNINGEN OG FAGENE Vi har så langt sett på hvordan elevene opplever at de blir sett og ivaretatt av lærerne. En annen sentral del av skolehverdagen er hvordan elevene opplever fagene, og i hvilken grad de synes at de lykkes i arbeidet med de ulike fagene. I Tabell 2 nedenfor presenteres resultatene fra et spørsmål der elevene er bedt om å ta stilling til en del utsagn som gjelder fagene og undervisningen. Vi ser her at det er en forholdsvis stor andel av elevene, om lang en tredel, og økende gjennom året i videregående opplæring, som sier de er usikre og sliter med enkelte fag. Det er en enda større andel som sier de vantrives med flere fag. Dette er en viktig tilbakemelding til skolene, og noe som det er viktig å avdekke så snart som mulig for å kunne sette inn relevante tiltak for de elevene dette gjelder. I denne sammenheng er elevsamtalen et viktig redskap, og gjennom Mestringsprosjektet har det vært jobbet mye med å utvikle lærernes gjennomføring av elevsamtalen, både i grunnskolen (Falch 2010) og i videregående opplæring (Jensen og Larsen 2010). Startsamtalen, som gjennomføres så snart som mulig etter skolestart, og som er et verktøy Bodin videregående skole blant annet har jobbet med å utvikle (Brenna og Grytvik 2010), er sentral for så snart som mulig å kunne få oversikt over forhold ved den enkelte elev som skolen må være oppmerksom på for å kunne tilrettelegge læringsarbeidet på best mulig måte. 9

12 Tabell 2. Elevenes syn på undervisningen og fagene. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter. Ungdomstrinn Videregående skole Utsagn Høst 08 Vår 09 Høst 08 Vår 09 Jeg føler meg usikker og sliter med flere av fagene Jeg synes jeg lærer mye på skolen Det er for lite praktiske oppgaver på skolen Det er for mye teori i undervisningen Oppgavene jeg får er tilpasset det jeg kan klare Jeg synes undervisningen er interessant 1 Det er dårlig sammenheng mellom det vi lærer i fagene og det som skjer utenfor skolen/programfagene Jeg vantrives med flere av fagene N Gjennom intervjuene framkommer det at flere av elevene på vg1 sliter med matematikken, men de har ulik opplevelse av hvilken hjelp de får til å kunne takle disse problemene. Mens noen sier de synes de får god hjelp, og at læreren er flink til å legge det opp med en naturlig progresjon, sier andre at de blir overlatt til seg selv og får lite oppfølging og støtte, jfr. punktet ovenfor. En av elevene kritiserer manglende oppfølging og beskriver hvordan det virker inn på læringsarbeidet: Vi går bare rett fram i boka, og det er ganske greit. Vi jobber i vårt eget tempo og sånn, men vi skal ikke levere inn noe, og det er jeg litt imot, for jeg synes læreren skal se på hva vi gjør. For når prøven først kommer så vet vi ikke om vi har gjort det rett eller ikke. Skulle ønsket mer tilbakemelding. Vi kunne fått levere inn noe. Vi har spurt læreren, men han har selvfølgelig så mange elever at han har ikke tid til det. Vi kunne rett og slett hatt flere lærere som hadde tatt seg av det. Eleven uttrykker her en grunnleggende forståelse for hva som er viktig i læringsarbeidet; for å kunne komme seg videre i faget er elevene avhengig av at læreren følger opp, korrigerer og rettleder elevene i forhold til videre arbeid med faget. Det skjer imidlertid ikke på en god nok måte i dette tilfellet, og elevene har ikke blitt hørt når de påpeker behovet for denne veldig grunnleggende delen av læringsarbeidet. En slik tilbakemelding er det viktig å ta alvorlig, siden det å slite faglig er en vesentlig årsak til at enkelte elever avslutter sin videregående opplæring. En del elever har også klare hull i eksempelvis matematikkfaget fra ungdomsskolen, og da er det viktig å få kartlagt dette så tidlig som mulig, slik at man kan sette inn nødvendige støttetiltak og dermed øke sannsynligheten for at eleven etter hvert skal kunne mestre faget på en bedre måte. 1 Her har grunnskolen og videregående opplæring to ulike formuleringer. Grunnskolen: Det er lite sammenheng mellom det vi lærer i fagene, og det som skjer i verden utenfor. Videregående opplæring: Det er dårlig sammenheng mellom fagene; det vi lærer i norsk og engelsk har lite med programfagene å gjøre. 10

13 Det er en enda høyere andel enn de som sier de sliter med enkelte fag, som angir at tilbudet de får ikke er tilpasset det de kan klare. Forklaringen på denne forskjellen er at her vil det også ligge inne ikke bare de som synes ting er vanskelig, men også de som synes de får for lite utfordringer, noe som også er en stor oppgave for skolene å ta tak i. En av vg1-elevene uttrykker dette på følgende måte: Jeg synes egentlig ikke at det er så mye utfordringer. Det er mye sånn: Les i boka! Gjør oppgaver! Ferdig! Og så levere på It s Learning. Lite variasjon, så man kan gå litt lei. Så det er det jeg har gjort altså, gått litt lei, så til neste år har jeg lyst til å prøve noe nytt. En del av kritikken mot Kunnskapsløftet og den nye læreplanen, LK06, er at den har medført en teoretisering av undervisningen, og at det er få pusterom for elever som har behov for en mer praktisk tilnærming til læringsarbeidet. I grunnskolen er valgfagene helt borte, noe mange lærere trekker fram som negativt. I videregående opplæring trekker mange fram at yrkesretting av fellesfagene er blitt vanskeligere med den nye læreplanen. Elevenes respons på utsagn som omhandler forholdet mellom teori og praksis på skolen, gir støtte til kritikken mot Kunnskapsløftet. Det er en stor andel elever som sier seg enige i at det er for mye teori i undervisningen, at det er for få praktiske oppgaver, og at det er dårlig sammenheng mellom læringsarbeidet på skolen og verden utenfor. Det er en klart høyere andel av elevene i grunnskolen som støtter påstandene om for mye teori og for lite praksis. Elevene på vg1 kommer fra yrkesfaglige programområder, så der vil det, naturlig nok, være mer praktisk rettede fag enn tilfellet er i dagens ungdomsskole. Behovet for å styrke innslaget av praktisk rettet undervisning på ungdomstrinnet medførte at Steigenskolen, avdeling Leinesfjord, utviklet såkalte Yrkesrettede OpplæringsPlaner (YOP) som del av arbeidet med Mestringsprosjektet. Gjennom bruk av YOP er elevene ute i arbeidslivet en dag hver uke, og det legges opp til et tett samarbeid mellom bedriften eleven er utplassert i og skolen, for å sikre at elevene får jobbet med konkrete mål, knyttet til læreplanen, både faglig og sosialt (Danielsen og Gylseth 2010). Selv om en del av elevene sier at de sliter med noen fag og er kritiske til balansen mellom teori og praktisk aktivitet, synes tre av fire i ungdomsskolen og nær fire av fem i videregående opplæring at de lærer mye på skolen. Et forholdsvis stort flertall i videregående opplæring synes også at undervisningen gjennomgående er interessant; det er et flertall av elever også i ungdomsskolen som synes dette, men her er flertallet klart lavere enn i videregående opplæring. 2.4 ELEVENES TRIVSEL PÅ SKOLEN I tillegg til at elevene skal trives og lykkes med undervisningen og fagene, er det sosiale også utenfor selve undervisningstida sentralt for at de skal kunne mestre hverdagen. I Tabell 3 nedenfor presenteres resultater av elevenes respons på en del utsagn som omhandler trivsel på skolen og i klassen. Vi ser av resultatene at de aller fleste elevene trives på skolen, at de trives i klassen og at de opplever å ha gode venner på skolen. Der er imidlertid et ganske stort mindretall som angir at de gruer seg til å gå på skolen, og at de synes det er vanskelig å bli kjent med nye elever på skolen. Når 11

14 det gjelder at elever gruer seg, så vet vi ikke helt hva det er de gruer seg til det kan være det å stå tidlig opp om morgenen, noe enkelte tar opp gjennom intervju, men det kan også være at de ikke føler seg trygge sosialt sett og derfor har vanskelig for å gli inn i skole- og klassemiljøet. Tabell 3. Elevenes angivelse av hvordan de trives på skolen. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter. Ungdomstrinn Videregående skole Utsagn Høst 08 Vår 09 Høst 08 Vår 09 Det er kjedelig å gå på skolen Jeg synes vi har et godt klassemiljø Jeg trives godt på skolen Jeg har gode venner på skolen Jeg trives godt i klassen min Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen Det er vanskelig å bli kjent med nye folk på skolen N For å kunne få en fortløpende og god oppfølging av elevene, har man ved Bodø videregående skole innført et fast møte hver morgen mellom kontaktlærer og hans/hennes klasse (Liland 2010; Jensen og Larsen 2010:74). Gjennom dette morgenmøtet får kontaktlærer gitt nødvendig informasjon, men kan også fange opp dersom det er forhold som det er viktig å ta tak i med en gang. For å få tak i mer dypereliggende problemer er det imidlertid viktig med mer omfattende tiltak, og ved samme skole har man opprettet et tverrfaglig samarbeidsteam, S-team (Jensen og Larsen 2010:75), som har ansvar for å følge opp elever som har behov for særskilt støtte av en eller annen årsak. S-teamet er en ressurs for kontaktlærer og tar imot saker, drøfter dem og blir enige om videre tiltak og hvem som har ansvar for dem. Intervjuene med vg1-elever bekrefter i hovedsak inntrykket av at de aller fleste elever trives godt på skolen og har gode venner som de har kontakt med i løpet av skoledagen. De er også positive til miljøet i klassen, selv om noen elever tar opp at de synes det er for mye uro, noe som påvirker arbeidsmiljøet. Et par elever tar opp at det kanskje ikke er like lett for alle å finne sin plass i klassen: Vi har vel et ganske greit klassemiljø. Der er kanskje noen som ikke har det så bra, og ikke er like inkludert, men jeg tror de fleste trives. Det er litt splitta. Utfordringen for lærerne blir å finne ut av hvem de er, de elevene som kanskje ikke blir godt nok ivaretatt i klassemiljøet, og som av den grunn ikke trives så godt, gruer seg til å gå på skolen, og kanskje ikke har venner som gjør skolehverdagen lettere å komme gjennom. Selv om der er få, så er de der, og det er skolens og lærernes ansvar å gjøre sitt til at alle opplever en godt tilpasset skolehverdag, også sosialt. 12

15 2.5 ELEVENES SYNSPUNKTER PÅ ØVRIGE FORHOLD AV RELEVANS FOR TILPASSET OPPLÆRING For at elevene skal ha en god hverdag på skolen, er det vesentlig at også andre forhold enn undervisningen fungerer bra. I tabellen nedenfor har vi tatt med resultater for en del øvrige forhold som elevene er bedt om å gi sitt syn på. Når det gjelder skolelokalene, så var en av ungdomsskolene oppe i en spesiell situasjon da kartleggingene ble foretatt. Skolebygningen måtte stenges for rehabilitering sommeren etter at den siste kartleggingen ble foretatt, og elevene får nå undervisning i andre lokaler. Denne situasjonen forklarer ganske mye av resultatene for ungdomstrinnet. Når det gjelder elevene på videregående opplæring, så tar noen av elevene opp i intervju at det var ganske stort og skremmende å komme dit, og at det kunne være vanskelig å finne fram i starten. De er stort sett fornøyde med rom og utstyr, selv om et par av elevene på den eldste skolen tar opp at lokalene absolutt kunne vært bedre. Tabell 4. Elevenes syn på øvrige forhold ved skolen. Andel elever som angir at utsagnene stemmer godt eller nokså godt med egen situasjon. Prosenter. Ungdomstrinn Videregående skole Utsagn Høst 08 Vår 09 Høst 08 Vår 09 Jeg vet hvor jeg kan få hjelp dersom jeg får problemer på skolen Jeg får alt jeg trenger av informasjon om ukeplan etc. på Fronter/It s Learning Vi har undervisning i trivelige lokaler/klasserom Jeg får orientering på skolen om aktiviteter som jeg kan delta på i fritiden N Elektroniske plattformer som Fronter og It s Learning har blitt stadig viktigere som planleggings- og kommunikasjonsverktøy for både lærere og elever. Så langt varierer det imidlertid fra lærer til lærer i hvor stor grad de har tatt dette verktøyet i bruk i det daglige arbeidet. Vi ser at et flertall av elevene mener de får nødvendig informasjon på disse mediene, men at det nok fortsatt er en vei å gå før alle lærere tar det aktivt i bruk, og før informasjonen der er tilpasset elevenes behov. Dersom elever får behov for ekstra hjelp og støtte, er det viktig at de vet hvor de kan henvende seg og hvem som kan hjelpe dem videre. Et klart flertall av elevene sier at de vet hvor de kan få hjelp; for de aller fleste vil nok kontaktlærer være den første de henvender seg til, men der er også andre tjenester på skolen som det er viktig at de kjenner til. Elevtjeneste er eksempelvis etablert på begge de to videregående skolene, med fagfolk som kan hjelpe på ulike måter. I og med at en del av elevene på de to videregående skolene må bo hjemmefra for å gå på skole, er det etablert forskjellige tiltak for å støtte hybelboerne. I intervjuene kommer det fram at elevene er kjent med at 13

16 det eksempelvis er etablert hybelstue, men ingen av de elevene som vi intervjuet hadde vært der, og de visste dermed ikke om det var noe for dem. 14

17 3 KARRIEREVEILEDNING 3.1 INNLEDNING Det har i løpet av de siste ti til femten år blitt lagt stadig mer vekt på betydningen av god forberedelse og rådgiving, før elevene velger hvilken retning de ønsker å gå i videregående opplæring. Det har vært gjennomført ulike utviklingsprosjekter for å gjøre rådgiverne bedre i stand til å ivareta oppgaven sin, det er etablert nettverk mellom rådgivere i grunnskolen og videregående opplæring for å sikre god kompetanse og informasjonsflyt mellom skoleslagene, og det har vært kjørt egne kompetanseutviklingsprosjekt for rådgiverne. Med Kunnskapsløftet ble det innført et nytt fag, både i grunnskolen og videregående opplæring, som særlig hadde som mål å forberede elevene på valg av videre opplæring. I grunnskolen het dette faget først Programfag til valg, men ble deretter omdøpt til Utdanningsvalg, mens i videregående opplæring fikk faget navnet Prosjekt til fordypning. I og med at Mestringsprosjektet hadde fokus på god overgang mellom grunnskole og videregående opplæring for å motvirke frafall i videregående opplæring, var rådgiving også et viktig element i utviklingsarbeidet. På denne bakgrunn var det derfor viktig å kartlegge hvordan elevene hadde opplevd rådgivingen og hjelpen til å foreta valg som de hadde fått i løpet av ungdomstrinnet, og hvordan de følte seg skodd for faktisk å foreta valg av videre utdanningsløp. 3.2 FAGET UTDANNINGSVALG AKTIVITETER OG INNHOLD I og med at hovedfokuset i Mestringsprosjektet var på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring, har vi satt fokus på faget Utdanningsvalg i grunnskolen, og har ikke sett nærmere på hvordan Prosjekt til fordypning i videregående opplæring blir ivaretatt. Utdanningsvalg er et fag på ungdomstrinnet i grunnskolen med totalt 113 økter á 60 minutter som skal anvendes i løpet av de tre årene elevene går på ungdomstrinnet. Læreplanen 2 ble gjort obligatorisk fra og med skoleåret og var altså helt ny da vår kartlegging ble foretatt. Faget omfatter tre hovedområder som har sine definerte kompetansemål. De tre områdene er: Om videregående opplæring og arbeidsliv. Utprøving av utdanningsprogram. Om egne valg. I følge læreplanen skal 20 prosent av tiden brukes på hhv. bombepunkt 1 og 3 ovenfor, mens det tredje området, utprøving av utdanningsvalg, skal utgjøre de resterende 60 prosentene. I Mestringsprosjektet ble innholdet i faget Utdanningsvalg, i form av hvilke aktiviteter elevene hadde deltatt i, kartlagt, og resultatene av denne kartleggingen vises i Tabell 5 nedenfor. Elever i 10. klasse er spurt om hva de så langt (hhv. høst 2008 og vår 2009) har gjort i de timene som er avsatt til Utdanningsvalg, mens elevene i videregående opplæring er spurt om hva slags aktiviteter de hadde i 2 Læreplanteksten finnes på følgende nettside: 15

18 tilsvarende fag da de gikk i ungdomsskolen. De sistnevnte resultatene er det knyttet en del usikkerhet til, både fordi de kan ha glemt en del av det som ble gjennomført, men ikke minst fordi faget ikke var obligatorisk mens de gikk i grunnskolen Tabell 5. Andel elever som sier at ulike aktiviteter har inngått i faget Programfag til valg/utdanningsvalg på ungdomstrinnet. Prosenter. Ungdomstrinn Videregående skole Utsagn Høst 08 Vår 09 Høst 08 Undervisning av egne lærere Informasjon av lærere og/eller elever fra videregående opplæring Deltakelse på Åpen skole Utplassering i arbeidslivet Hospitering på utdanningsprogram i videregående opplæring Fag i videregående opplæring Informasjon fra rådgiver i ungdomsskolen Individuell samtale med rådgiver i ungdomsskolen N I og med at arbeid med forberedelse til valg av videregående opplæring nå er et eget fag, vil arbeidsdelingen mellom skolens rådgiver og lærerne endres. Lærerne vil få ansvar for en større del av denne typen arbeid enn de tidligere har hatt, noe som krever både endret kompetanse og et tett samarbeid med rådgiver. At lærerne har kommet sterkt inn i faget utdanningsvalg, vises ved at nær samtlige elever i grunnskolen har krysset av for at undervisning av lærerne deres er en av aktivitetene som har inngått i faget. I spørsmålet (se Vedlegg 1) ble de bedt om å angi hvor ofte de ulike aktivitetene foregikk, og mer enn halvparten av 10. klassingene angir at de blir undervist av egne lærere i dette faget hver uke. Når det gjelder de andre aktivitetene, så skjer de mer sjeldent. Utplassering i arbeidslivet eksempelvis er en aktivitet som de aller flest bare har hatt en gang i løpet av skoleåret, og det samme er tilfellet, naturlig nok, for Åpen Skole. Nordland fylkeskommune og Bodø kommune har utarbeidet felles plan for karriereveiledning, og den var under innføring skoleåret Arbeidet med planen og med de ulike aktivitetene som inngår i karriereveiledningsplanen er beskrevet nærmere i sluttrapporten fra Mestringsprosjektet (Næstby og Steinsvik 2010). Vi ser klare spor av implementering av denne planen i elevenes svar; de har deltatt på Åpen skole, de har fått hospitere på ulike utdanningsprogram i videregående opplæring, og de har hatt besøk av representanter fra videregående opplæring og fått informasjon fra dem dette er alle tiltak som ligger inne i planen. Når det gjelder elevene i videregående opplæring, så var det nye faget ikke obligatorisk da de gikk i grunnskolen, men en del skoler prøvde ut aktivitet knyttet til det som da ble kalt Programfag til valg. En tredjedel av elevene i videregående opplæring opplyser at de har hatt Programfag til valg (PTV), mens en tredjedel er usikker, og den resterende tredjedelen sier at de ikke har hatt PTV. 50 av vg1- elevene har krysset av for at de har deltatt på ulike aktiviteter som del av PTV, noe som vises i kolonnen lengst til høyre i tabellen ovenfor. Vi ser der at det er de samme aktivitetene som går igjen, 16

19 sammenlignet med 10. klassingenes svar, noe som viser at arbeidet med karriereveiledning gjennom Programfag til valg allerede var godt i gang i regionen før faget ble obligatorisk og det ble egen læreplan for faget. Som vist i tabellen ovenfor, brukes mye av tida til faget utdanningsfag på skolen, gjennom at elevene har aktiviteter sammen med deres egnes lærere. Årsaken til det kan blant annet være at det er en stor utfordring å skulle utvikle ulike aktiviteter utenfor skolen, både fordi det er ressurskrevende økonomisk, men ikke minst at det krever tid til planlegging og samarbeid med videregående skole og andre aktører som eksempelvis bedrifter. Hva foregår så på skolen? Hva er innholdet i arbeidet med Utdanningsvalg? I Tabell 6 nedenfor vises resultatene av kartleggingen av hvilke type aktiviteter elevene oppgitt at de har deltatt i som del av arbeidet med faget Utdanningsvalg i grunnskolen. Tabell 6. Andel elever som sier at ulike aktiviteter har inngått i arbeidet med rådgiving på ungdomstrinnet. Prosenter. Ungdomstrinn Videregående skole Utsagn Høst 08 Vår 09 Høst 08 Brukt heftet Min framtid Brukt heftet Din videregående utdanning Laget presentasjon av et yrke Skrevet logg fra timene i Programfag til valg/utdanningsvalg Skrevet logg etter å ha prøvd ut et mulig utdanningsvalg Laget en egen arbeidsperm med stoff om utdanning og yrker Skrevet jobbsøknad Skrevet notat om hva jeg egner meg til Intervjuet en person utenfor skolen om hans/hennes yrke Funnet informasjon på Hatt besøk på skolen av en yrkesutøver N Som del av planen for karriereveiledning ligger at elevene skal utarbeide en personlig karriereplan (Næstby og Steinsvik 2010), og en del av aktivitetene som ligger inne i dette planarbeidet gjenfinner vi i elevenes angivelse av hva de har gjennomført som del av arbeidet med Utdanningsvalg. De har fått jobbet med spesifikke yrker, skrevet notat om hva de egner seg til, gjort undersøkelser av spesifikke yrker gjennom å intervjue faktiske yrkesutøvere, osv., alle aktiviteter som inngår som forberedelser til å kunne utarbeide sin egen karriereplan. Ett av svaralternativene i spørsmålet var husker ikke, og det er, interessant nok, en stor andel elever som ikke husker hvorvidt de har arbeidet med ferdig utviklede hefter som Min videregående 17

20 utdanning og Min framtid, men når det gjelder alternativer der de selv har vært aktive i informasjonssøking og arbeidet ut fra en spesifikk interesse, som eksempelvis det å lage presentasjon av et yrke de har interesse av, på grunnlag av intervju med en faktisk yrkesutøver, så er det svært få, kun 6 prosent, som krysser av for husker ikke. De husker altså bedre det de selv har gjort og lagt arbeid i, sammenlignet med det de leser eller jobber med av oppgaver i ferdige opplegg. At tiden gjør minnet litt uklart, ser vi ved at det for de ulike aktivitetene er mellom 20 og 40 prosent av elevene i videregående opplæring som krysser av for at de ikke husker. Den aktiviteten som aller flest har krysset av for, er at de har brukt nettsiden og den har nok blitt særlig aktivt brukt i tiden før valget av videregående opplæring skulle foretas, for å innhente informasjon om videregående opplæring og gjøre de siste forberedelsene for de endelige valgene. Gjennom intervjuene kommer det fram veldig ulike erfaringer med hensyn til rådgivingen elevene fikk på ungdomsskolen. Noen beskriver en veldig aktiv og utadrettet rådgiver som har brukt mye tid i klassene og også gitt individuell hjelp, mens andre viser til at rådgiver satt på sitt kontor og var tilgjengelig dersom de hadde behov for det. Et par elever er veldig kritiske til hjelpen de fikk på ungdomsskolen, både på grunn av manglende informasjon og kunnskap, men også fordi de følte at deres egen stemme ikke ble hørt det var de andre, dvs. foresatte og rådgiver, som la premissene for valget. Elevene beskriver også at de har deltatt på yrkesmesse, med varierende resultat noen synes de fikk mye og god informasjon der, mens andre ikke fikk særlig hjelp på messa. 3.3 RESULTAT AV FORBEREDELSENE HVA SYNES ELEVENE DE KAN OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING? Vi har i de foregående avsnittene presentert resultater for hvilke forberedelser elevene har gjort før de skal ta valget sitt om hvilken videregående opplæring de ønsker å ta. I hvilken grad mener så elevene at de vet nok om hva videregående opplæring omfatter? Tabell 7. Elevenes angivelse av hva de syntes de vet (H08)/visste (V09) om videregående opplæring på ulike tidspunkt. Prosenter. Ungdomstrinn Videregående skole Utsagn Høst 08 Vår 09 Høst 08 Vår 09 Jeg vet/visste veldig mye om videregående opplæring/vg2 Jeg vet/visste en del om videregående opplæring/vg2 Jeg vet/visste litt om videregående opplæring/vg2 Jeg vet/visste nesten ikke noe om videregående opplæring/vg2 Vet ikke/vil ikke svare N I tabellen ovenfor vises resultatene for hvordan elevene svarte på spørsmål om hva de syntes de kunne om videregående opplæring, både om høsten og om våren. Når det gjelder 10. klassingene så har de svart på hva de vet om videregående opplæring generelt sett, mens for vg1-elevene gjelder 18

21 spørsmålet hva de vet om tilbudene på vg2. Vårundersøkelsen ble gjennomført etter at elevene hadde søkt om opptak til henholdsvis vg1, for 10.klassingene, og vg2, for vg1-elevene. Spørsmålet er dermed relatert til hva de syntes de visste da de søkte. Vi ser av resultatene at det er svært få elever som synes de har liten kunnskap om videregående opplæring. Et flertall elever, både i grunnskolen og i videregående opplæring, synes de vet mye eller en del om tilbudet i videregående skole. Andelen elever som synes de vet mye stiger klart fra høsten til våren, noe som er et tegn på at karriereveiledningen som har skjedd gjennom seinhøsten og vinteren har båret frukter elevene har lært mer om videregående opplæring. 19

22 4 VALG AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING HVORDAN VELGER ELEVENE, OG HVA PÅVIRKER VALGENE DE GJØR? 4.1 VALG AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Mens vi i det foregående kapittelet så nærmere på elevenes forberedelse til valg av videregående opplæring, skal vi i dette se på hva de faktisk velger, hva som ligger til grunn for valgene, og hva de mener påvirker de valgene de gjør. Elevene i 10. klasse ble høsten 2008 spurt om de hadde tenkt å søke videregående opplæring til våren. Av de 210 elevene som inngikk i datamaterialet, svarte hele 99 prosent at de kom til å søke om opptak på videregående skole. I vårundersøkelsen bekrefter 97 prosent, noe som utgjør 184 av de 190 elevene som inngår i materialet, at de har søkt videregående opplæring. De resterende seks elevene har enten svart at de ikke har søkt (fem elever), eller har unnlatt å besvare spørsmålet (en elev). Det er altså de aller fleste som følger rake veien over fra grunnskolen til videregående opplæring. Fire av de fem som har svart at de ikke har søkt begrunner det med at de er skolelei og ikke orker mer skolegang og at de tror de vil kommer til å slite faglig i videregående skole. I tillegg er det et par av dem som oppgir at de er usikre på hva de vil bli og derfor helst vil vente litt med å ta valget om videre utdanning. Når det gjelder videregående opplæring, så var, som tidligere nevnt, svarprosenten lav i kartleggingen som ble fortatt våren Blant de som har besvart undersøkelsen, så svarer 94 prosent av vg1 elevene at de har søkt om opptak på vg2. Blant de fem som ikke har søkt, sier tre av dem at de sliter faglig og ikke tror de vil klare vg2 og, ellers begrunnes det med ønske om å tjene penger (4 elever) og at de er usikre på videre utdanning (2 elever). Ingen av dem har krysset av for at de er skolelei og ikke ønsker mer skolegang nå. Tabell 8. Ungdomsskoleelevenes angivelse av hva de planlegger å søke (høst 2008) og hva de har søkt (vår 2009) om opptak til videregående opplæring. Prosenter. 1. valg 2. valg 3. valg Utdanningsprogram Høst 08 Vår 09 Høst 08 Vår 09 Høst 08 Vår 09 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon N

23 I Tabell 8 ovenfor ser vi hvilke planer 10. klasseelevene hadde om søkning til videregående opplæring høsten 2008, og hva de faktisk søkte våren Der er noen endringer fra høsten til våren, og den største endringen er at færre har søkt idrettsfag som første valg sammenlignet med de planene de hadde om høsten, mens flere har søkt studieforberedende. Innen de yrkesrettede programområdene er der bare små endringer. 4.2 HVORFOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING? Hva synes elevene så er viktigst for dem ved inntak til videregående opplæring? Her er elevene på ungdomstrinnet spurt om hva de tror kommer til å bli viktigst for dem, mens elevene på vg1 er spurt om hva de opplevde som viktigst da de ble tatt inn i videregående opplæring. Det å komme inn på det utdanningsprogrammet de helst ønsker, er av klart størst betydning, mens skolevalg også er viktig. Det sistnevnte kan handle både om hvor skolen er lokalisert, men kanskje også om hvordan elevene ser på skolen og hvilke erfaringer andre de kjenner, har hatt med de to videregående skolene det her er snakk om. De øvrige tre kategoriene har lav score det er altså utdanningsprogram og skole som har betydning. Skoleåret ble ni av ti søkere med ungdomsrett tatt inn på sitt første ønske 3. Første ønske i denne sammenheng defineres som første ønske av både utdanningsprogram og skole. Tabell 9. Elevenes angivelse av hvilke forhold som har størst betydning ved inntak til videregående opplæring. Prosenter. Ungdomstrinn Videregående skole Utsagn Høst 08 Vår 09 Høst 08 Å komme inn på det utdanningsprogrammet jeg helst vil Å komme inn på den skolen jeg helst vil Å komme inn på den skolen der vennene mine skal begynne Å få flytte hjemmefra Å få fortsette å bo hjemme Sum N Hva er så begrunnelsen elevene gir for at de ønsker å gå på videregående skole? I Tabell 10 nedenfor vises resultatene av elevenes respons på en del utsagn om begrunnelser for videregående opplæring. Vi ser her at den begrunnelsen som aller flest støtter opp om, er at utdanning er nødvendig for videre yrkesliv. Erkjennelsen om at manglende utdanning kan føre til problemer på arbeidsmarkedet, eller for videre utdanning, er altså sterkt forankret blant ungdommene. Slik sett har de tatt inn over seg den samme kunnskapen som forskning påpeker at fullført videregående opplæring er avgjørende for å kunne lykkes på arbeidsmarkedet og unngå å bli marginalisert. Forskningen tyder nemlig på at det er videregående utdanning som har størst effekt for å hindre utstøting av arbeidsmarkedet 4. Man finner ikke like store forskjeller mellom de som har videregående utdanning 3 Fylkestingssak 009/10. Finnes på følgende webside: Kilde: 21