Statoils realfagpris for videregående skole I samarbeid med regionale vitensentre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statoils realfagpris for videregående skole 2011. I samarbeid med regionale vitensentre"

Transkript

1 Statoils realfagpris for videregående skole 2011 I samarbeid med regionale vitensentre

2 Verdens energibehov er økende Utslipp av klimagasser må reduseres Våre energikilder må utnyttes smartere 2 Statoils realfagpris 2011

3 De som skal endre verden studerer realfag Statoils realfagpris

4 Nøkkelen er nysgjerrighet Det er med glede jeg ønsker deg velkommen til å delta i Statoils realfagpris for videregående skole 2011 Verden i dag trenger unge mennesker som er nysgjerrige på real- og teknologifagene. Min egen nysgjerrighet for disse fagene ble vekket på skolen og jeg valgte derfor å studere teknisk fysikk på NTNU etter videregående skole. Dette var begynnelsen på en utrolig spennende reise for meg! Min nysgjerrighet har lært meg utrolige ting om verden rundt meg, og jeg er stadig vitne til at vi mennesker kan bruke denne kunnskapen til de mest fantastiske prosjekter. Dessuten har jeg fått verdens mest spennende jobb i et selskap som verdsetter min nysgjerrighet. Og det flotteste av alt er at nysgjerrigheten ikke tar slutt. Jo mer du lærer, jo mer ønsker du å vite. I Statoil tror vi at kunnskap om realfag og teknologi er avgjørende for å møte morgendagens utfordringer i verden. Årets oppgaver er valgt for å vise noen av våre utfordringer, og hvordan kunnskaper om realfag og teknologi kan hjelpe oss å løse dem. Jeg håper oppgavene vil pirre din nysgjerrighet og at du vil ta imot utfordringen vår. Lykke til med oppgavene! Margaret Øvrum Konserndirektør Teknologi, prosjekter og boring (TPB) 4 Statoils realfagpris 2011

5 I 2017 kan den stille jenta på vindusrekken være med å løse CO 2 -utfordringene. Og gotheren på bakerste rad kan jobbe med uviklingen av nye, rene utvinningsmetoder for naturgass. I fremtiden kan det være deg som sprenger grenser.

6 Vinn en spennende dag offshore Bli flydd med helikopter til en dag på en av Statoils plattformer i Nordsjøen! De to beste besvarelsene vil også premieres med et stipend på kroner. 6 Statoils realfagpris 2011

7

8 Oppgavene er store Vi trenger din hjelp 8 Statoils realfagpris 2011

9 Om Statoils realfagpris for videregående skole Konkurransen er en landsdekkende realfagkonkurranse for elever i 2. klasse, videregående skole, allmennfaglig studieretning. Konkurransen skal bidra til å styrke kunnskapen om teknologi og realfag og inspirere ungdom til å satse på en utdanning innen disse fagområdene. Konkurransen er et samarbeid mellom Statoil og fire regionale vitensentre i Norge; VilVite i Bergen, Norsk teknisk museum i Oslo, Vitensenteret i Trondheim og Nordnorsk vitensenter i Tromsø. Et vitensenter er et naturvitenskapelig og teknologisk opplevelsessenter for barn og unge, med faglige tilbud tilpasset læreplanen. Vitensenteret VilVite har prosjektansvaret for Statoils realfagpris. VilVite er lokalisert på Marineholmen i Bergen i nær tilknytning til forskermiljøene og utdanningsinstitusjonene. Statoil har samarbeidet med VilVite om konkurransen siden Hva går konkurransen ut på? Statoils realfagpris for videregående skole er en konkurranse der du skal løse oppgaver i kjemi og fysikk. Du kan løse dem alene eller i grupper på to eller tre. Oppgavene finner du bakerst i heftet. Hvem kan delta? Konkurransen er for elever i Vg2, allmenn studieretning/realfag på videregående skoler i Norge. Premier Landet er delt inn i fire regioner. Det blir kåret to vinnere fra hver region. Vinnerne premieres med et stipend på kroner og et diplom. De regionale vinnerne konkurrer videre om prisen som nasjonal vinner, som premieres med et stipend på kroner. De nasjonale vinnerne får også en invitasjon til å besøke en av Statoils plattformer i Nordsjøen. Påmelding og frister Du melder deg på konkurransen via Du vil motta en e-post med bekreftelse og informasjon om hvor oppgaven skal leveres. 15. januar: Påmeldingsfrist 15. februar: Innleveringsfrist April 2011: Regionale premieutdelinger på VilVite i Bergen, Norsk teknisk museum i Oslo, Vitensenteret i Trondheim og Nordnorsk vitensenter i Tromsø Mai 2011: Nasjonal premieutdeling i Bergen Prosjektarbeid i eller utenom skoletid Årets oppgaver er tilrettelagt slik at de kan integreres i ordinær undervisning. Oppgavene er utarbeidet etter kompetansemål i fysikk og kjemi for Vg2. Det vil kreves noe arbeid utenom skoletid. Vi håper at lærerne kan legge til rette for at elevene som deltar, får benytte skoletiden tilsvarende et prosjektarbeid. Praktisk informasjon Alle oppgavene skal besvares. Teksten i besvarelsen skal ikke overstige 10 A4-sider. Kjemi- og fysikkoppgavene vektlegges like mye, det vil si omtrent 5 sider hver. Totalt antall sider er eksklusiv vedlegg (tabeller, figurer, bilder og referanser). Vedlegg kan inkluderes i fremstillingen. Bruk en vanlig skrifttype (Times New Roman, Arial eller liknende) med punktstørrelse 12. Benytt enkel linjeavstand i teksten. Juryen vektlegger korrekte utregninger, godt utarbeidede vurderinger, god og oversiktlig layout og riktig bruk av kilder og referanser. Har du spørsmål om oppgavene eller konkurransen, kan du kontakte prosjektleder Cathrine Strøm Nøstvold på Statoils realfagpris

10 Er du klar? Fremtidens energiløsninger er et sentralt tema i årets oppgaver. Stor velstandsvekst og ønske om ytterligere vekst gjør at verdens samlede energibehov øker dramatisk. Samtidig krever klimautfordringen at vi reduserer CO 2 -utslipp og tar i bruk mer fornybar energi. Vi trenger stadig ny teknologi for å utvikle og utnytte miljøvennlig energi. Oppgavene retter spesielt fokus mot bioenergi og hydrogen som drivstoff. I tillegg ser vi nærmere på grunnleggende prinsipper for seismikk. FYSIKK Oppgave 1 a. Gjør kort rede for hva seismikk er, og hvordan dette brukes i dag. b. Figuren viser en enkel jordmodell der seismiske bølger blir generert (ved skudd S) og forplanter seg ned mot en geologisk grenseflate. Her blir noe av energien reflektert og sendt mot overflaten igjen, hvor den blir registrert på geofonen G, som virker på samme måte som en seismograf. Anta at hastigheten i det øverste laget er v₁ (m/s), tykkelsen av laget er h (m) og geofonen ligger i avstand x (m) fra skuddet. Bølgebanen fra skudd til geofon er tegnet som en grønn stråle på figuren. dyp (m) plassering av skudd og geofoner samt reflekterte stråler skudd i1 x v1 v2 geofon c. Lag en formel som sier hvor lang tid t bølgen bruker fra S til G. Hvilken type kurve er t(x)? d. Plott opp kurven t(x) for 0<x<5km, når h=1000m og v1=2000m/s. e. Noe av energien går gjennom grenseflaten og forandrer retning. Dette kalles refraksjon, og brytningen følger Snells lov: sin i₁/ v₁ = sin i₂/ v₂ hvor i₁ og i₂ er henholdsvis innfallsvinkelen i lag 1 (øverste laget) og utfallsvinkelen i lag 2. Sett opp en formel for vinkelen i2 til den refrakterte bølgen som oppstår når den utgående strålen i fig.1 treffer grenseflaten. Bruk v₂ = 3 km/s og v₁=2000 m/s. Oppgave 2 I forbindelse med den nasjonale MNT (Matematikk, naturvitenskap og teknologi) konferansen Kunnskap for fremtiden som ble arrangert på VilVite i Bergen i februar 2010, uttalte daværende president i NHO, Paul-Christian Rieber, til TV2: Vi har en kompetansekrise nært forestående og det er en stor utfordring for Norge som nasjon om vi skal opprettholde velferdsnivået. Rieber kunne videre fortelle om tilbakemeldingene fra NHOs medlemsbedrifter: Det er i dag ikke mulig å skaffe nok kompetent arbeidskraft med realfagsbakgrunn Figur avstand fra skudd (m) Fakta: I dag søker ca. 15 % av elevene i den videregående skolen til høyere utdanning innen realfag. 10 Statoils realfagpris 2011

11 Påstand: For at vi skal opprettholde og videreutvikle det norske velferdssamfunnet, er vi i fremtiden avhengig av at 25 % av elevene i den videregående skolen velger realfag i sine studier på universitet og høyskoler. a. Redegjør for realfagenes rolle i forhold til å utvikle samfunnet. b. Vurder påstanden ovenfor. Hvis dere mener det er behov for at flere velger høyere utdanning innen realfag, hva kan vi da gjøre for å øke rekrutteringen? Oppgave 3 De siste tiårene har verdens politikere diskutert fremtidens energiløsninger, i lys av den globale oppvarmingen. Sentralt i disse diskusjonene står fornybare og ikke-fornybare energikilder. a. Gjør rede for hva begrepene fornybare og ikke-fornybare energikilder innebærer. Velg to energikilder som eksempler og forklar. Bruk gjerne illustrasjoner. b. Gjør rede for hvilke energikilder vi i Norge benytter i dag, og hvordan fordelingen (i prosent) er mellom disse. c. Gitt at verdens politikere i fremtiden vedtar forpliktende avtaler som krever at samfunnet orienterer seg mer mot fornybare energiressurser, hva kan vi i Norge gjøre? Hva mener dere vil være Norges viktigste energikilder i 2050? KJEMI Oppgave 4 På verdensbasis produseres 72 mill. fat olje per dag (1). Et alternativ til å bruke olje fra fossile kilder er å produsere olje fra biologiske kilder som f. eks raps. Et mål jord (1000 m²) kan produsere ca 114 liter rapsolje per år (2). Oljen består i hovedsak av triglyserider. Den viktigste fettsyren i rapsolje er oljesyre (oleic acid) som er en enumettet fettsyre med 18 karbonatomer. a. Tegn strukturen av triglyseridet med tre oljesyreenheter. b. For å kunne bruke oljesyre som drivstoff til biler, må fettsyrene omdannes til estere ved å la syren reagere med for eksempel metanol. Skriv reaksjonslikningen for dannelsen av metyloleat fra oljesyre og metanol. c. Biodrivstoff er ment å være en tilsetning til fossile drivstoff. Beregn hvor stort areal i km² som trengs for å dyrke rapsolje som tilsvarer 5% av en dags produksjon av olje. (Et fat = 159 liter). d. Fra rapsolje lages såkalt første generasjons biodrivstoff. Basert på svaret i c, redegjør for hvorfor det er viktig å finne fram til alternative produksjonsveier for biodrivstoff (såkalt andre generasjons biodrivstoff)? e. Hva kjennetegner de forskjellige generasjonene biodrivstoff? (1) (2) (tabell 1) Oppgave 5 Hydrogen, H₂ (g), er lansert som et alternativt drivstoff for biler. Det molare volumet av hydrogen er 22,4 liter, og forbrenningsentalpien ΔH(H₂) = -286 kj/mol. Til sammenligning har isooktan (C₈H₁₈), som er en av hovedkomponentene i bensin, en tetthet på 0,69 kg/l og en forbrenningsentalpi ΔH(isooktan) = kj/mol. a. Skriv reaksjonslikningene for hvordan hydrogen og isooktan forbrennes fullstendig med oksygen. b. Regn ut hvor mye energi som frigis ved fullstendig forbrenning av hydrogen og isooktan. c. Diskuter fordeler og ulemper med hydrogen som drivstoff. d. Beskriv forskjellige måter for hvordan vi kan fremstille H₂ (g) e. Redegjør for begrepene energikilde og energibærer. Statoils realfagpris

12 Nå er det opp til deg Statoil ASA NO-4035 Stavanger Norway Telephone COS_ Photos: Helge Hansen, Kim Laland. Illustration: Statoil. October 2010.

De som skal endre verden har verken superstyrke eller røntgensyn. Statoils realfagpris for videregående skole I samarbeid med regionale vitensentre

De som skal endre verden har verken superstyrke eller røntgensyn. Statoils realfagpris for videregående skole I samarbeid med regionale vitensentre De som skal endre verden har verken superstyrke eller røntgensyn Statoils realfagpris for videregående skole I samarbeid med regionale vitensentre 11 De som skal endre verden studerer realfag. 2 Verdens

Detaljer

Statoils realfagspris

Statoils realfagspris Statoils realfagspris for videregående skole 2012 I samarbeid med regionale vitensentre Verdens energibehov er økende Utslipp av klimagasser må reduseres Våre energikilder må utnyttes smartere 2 De som

Detaljer

Statoils realfagpris. for videregående skole 2013 i samarbeid med regionale vitensentre

Statoils realfagpris. for videregående skole 2013 i samarbeid med regionale vitensentre Statoils realfagpris for videregående skole 2013 i samarbeid med regionale vitensentre Verdens energibehov er økende Utslipp av klimagasser må reduseres Våre energikilder må utnyttes smartere 2 De som

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

STERK SATSING PÅ REALFAG MATTEPARK OG NEWTON-ROM TIL LARVIK

STERK SATSING PÅ REALFAG MATTEPARK OG NEWTON-ROM TIL LARVIK STERK SATSING PÅ REALFAG MATTEPARK OG NEWTON-ROM TIL LARVIK EN AV DISSE FULLFØRER ALDRI VIDEREGÅENDE. I skolen har vi en stor bekymring, og det er frafall i videregående skole. I Norge er det slik at en

Detaljer

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag Elever ved Elvebakken videregående skole omdanner energi ved hjelp av en peltonturbin. Trenger flere med energi Når dagens elever i videregående skole

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Vennergidag. Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Formålet med Regnmakernes Vennergidag

Vennergidag. Alt du trenger å vite om Regnmakernes. Formålet med Regnmakernes Vennergidag Alt du trenger å vite om Regnmakernes Vennergidag Det nærmer seg årets Vennergidag, og vi håper at dere gleder dere! For å få best mulig utbytte av dagen lønner det seg å jobbe med energistoff på forhånd.

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole!

Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Trondheim 25. 27.januar 2012 Deltagere fra Nasjonal Gründercamp i Trondheim 2011 UEs hovedsamarbeidspartnere: PRAKTISK INFORMASJON Tid: onsdag

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

- hva har vi lært så langt?

- hva har vi lært så langt? - hva har vi lært så langt? Formidlersamlingen, 3. februar Merethe Frøyland, Dagny Stuedahl og Ingrid Eikeland med tre forskerspørsmål Hvordan kan vitensenterne fungere bedre som læringsarena? Hvilken

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Industriell utnyttelse av gass hvilken kompetanse trenger industrien?

Industriell utnyttelse av gass hvilken kompetanse trenger industrien? Industriell utnyttelse av gass hvilken kompetanse trenger industrien? Gasskonferansen i Bergen onsdag 23. april 2003 Dir. Carla Botten-Verboven Prosessindustriens Landsforening (PIL) Litt om PIL og prosessindustrien

Detaljer

De regionale vitensentrene

De regionale vitensentrene De regionale vitensentrene Et viktig virkemiddel i den nasjonale realfagssatsingen Foto: Vitensenteret Sørlandet Samling 2 for realfagskommuner 26. 27. november 2015 2015: 9 regionale vitensentre som dekker

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011

Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Kjell O. Solbakken prosjektleder Hvorfor Exploria? Exploria skal styrke interessen blant ungdom til å velge realfagsutdanning

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Energi for framtida. Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Trondheim 4. 6. februar 2013. UEs hovedsamarbeidspartnere:

Energi for framtida. Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Trondheim 4. 6. februar 2013. UEs hovedsamarbeidspartnere: Energi for framtida Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Trondheim 4. 6. februar 2013 UEs hovedsamarbeidspartnere: PRAKTISK INFORMASJON Overnatting og adresser Elever overnatter første

Detaljer

Oslo- finale i verdens største kunnskapsturnering for barn og unge

Oslo- finale i verdens største kunnskapsturnering for barn og unge Oslo- finale i verdens største kunnskapsturnering for barn og unge Førstkommende lørdag, 9. november arrangeres den regionale finalen for Østlandet konkurransen FIRST LEGO League. Aldri før har så mange

Detaljer

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 10.KL. justert 29.09.2011 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 1 Kap.1 En jord i forandring Hvordan forandrer jorda

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Figur 1: Seismograf (24 kanaler), batteri, triggespole og avfyringsenhet.

Figur 1: Seismograf (24 kanaler), batteri, triggespole og avfyringsenhet. REFRAKSJONSSEISMIKK - METODEBESKRIVELSE Refraksjonseismikk er en metode som benyttes mye for å bestemme dyp til fjell, gi informasjon om løsmassetyper og ikke minst kvalitet i fjell. Metoden har derfor

Detaljer

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima

RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima RAPPORT fra LINGCLIM skoleundersøkelse om forståelse av og holdninger til klima Gjennomført september-desember 2013 Kjersti Fløttum og Vegard Rivenes, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen

Detaljer

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering

FYR. Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering FYR Handlingsrom, arbeidsmåter og vurdering Hvorfor FYR? - Elevene ser ikke nytten av fellesfagene - Fellesfagene skal tilpasses det enkelte utdanningsprogram - Ønsket resultat: Øke andelen som består

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 14 Periode 1: UKE 34-37 FORSKERSPIREN / FENOMENER OG STOFFER Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter

Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Kjemifaget i dagens læreplaner erfaringer og muligheter Truls Grønneberg 24. Mars 2011 eller Hva er galt med Kjemien i den videregående skolen? Er det sant at Kjemien stemmer? Jenter og realfag i videregående

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil

Klikk for å redigere tittelstil Planleggingsdag for realfagslærere på Haugalandet 11.00-12.00 Klikk for å redigere tittelstil Ungdom velger ikke i tilstrekkelig grad realfagene i skolen, og høyere utdanning har fortsatt for lave søkertall

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Evaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum

Evaluering av vitensenterprogrammet. Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Evaluering av vitensenterprogrammet Gardermoen 22.04.2010 Sigurd Nielsen Ringve Museum Bakgrunn Nasjonalt vitensenterprogram med regioninndeling og programstyre (bl.a Forskningsrådet/ABMu) Styrking av

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Økende behov for seismiske undersøkelser

Økende behov for seismiske undersøkelser Økende behov for seismiske undersøkelser Presentert av Dr Scient. Ole E. Næss, Statoil OLF seminar: Fisk og Seismikk Bodø 17.02.2005 2 Innhold: Økende behov for seismiske undersøkelser Innledning Generell

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

1. mars 2009. Veiledning for bruk av miljøpåstander i markedsføringen av energi til boligoppvarming

1. mars 2009. Veiledning for bruk av miljøpåstander i markedsføringen av energi til boligoppvarming 1. mars 2009 Veiledning for bruk av miljøpåstander i markedsføringen av energi til boligoppvarming Innholdsfortegnelse 1. Forord 2. Bakgrunn for Forbrukerombudets arbeid med å regulere bruk av miljømarkedsføring

Detaljer

Lære gjennom å gjøre

Lære gjennom å gjøre Lære gjennom å gjøre Den nasjonale vitensentersatsningen Vitensentersatsningen er en del av regjeringens realfagssatsning - Vitenprogrammet 1.000.000 besøkende i Norge 2013 Vi startet med aktiviteter i

Detaljer

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat

Produksjonsartikkel Spenning (Volt) Strøm (Amper) Tilført energi Resultat Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med solcellepanelet til legosettet, solcellepanelet til hydrogenbilen og solcellepanelet til brennselcellesette. Før

Detaljer

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest SCIENCE CITY BERGEN Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest 1 VISJON Fremtidens energiløsninger kommer fra Vest SCB i ett blikk SCB er en virtuell og fysisk portal

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

Vi klekker ut fremtidens forskere!

Vi klekker ut fremtidens forskere! Vi klekker ut fremtidens forskere! Forskerfabrikken stimulerer barns interesse for naturvitenskap og forskning. Flere tusen barn har gått på Forskerfabrikkens forskerkurs. Men barna mister ikke denne interessen

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Skoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012

Skoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012 Skoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012 Med stjerner i øynene! Generell informasjon Nordnorsk vitensenter har lagt om sitt undervisningstilbud etter innflyttinga i de nye lokalene i Tromsø og har et spennende

Detaljer

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Skoletilbud, VGS 2011-2012

Skoletilbud, VGS 2011-2012 Skoletilbud, VGS 2011-2012 Med stjerner i øynene! Generell informasjon Nordnorsk vitensenter har lagt om sitt undervisningstilbud etter innflyttinga i de nye lokalene i Tromsø og har et spennende og allsidig

Detaljer

Jenter som teller. Jenter og realfag på Dønski vgs i Bærum. Alexandra. Zhiyan. Ellen

Jenter som teller. Jenter og realfag på Dønski vgs i Bærum. Alexandra. Zhiyan. Ellen Jenter som teller Alexandra Jenter og realfag på Dønski vgs i Bærum Zhiyan Ellen Jenter som teller Bakgrunn for prosjektet og hvorfor vi fortsetter med det Hvorfor vi har valgt realfag og hva vi synes

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter "Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter" Tune Rotary 11. Mars 2015 Dag Arthur Aasbø Direktør Organisasjon og samfunnskontakt Borregaard gjennom 125 år Fra manuelt arbeid - til kunnskapsindustri

Detaljer

Vitenfabrikken en avdeling av Jærmuseet

Vitenfabrikken en avdeling av Jærmuseet Hvordan kan kunst og vitenskap spille sammen i forskningsformidlingen? Vitenfabrikken en avdeling av Jærmuseet som case Kick-off, Freiburg 10.12.mars 2008 Gro Persson VITENFABRIKKEN ÅPNER 22 MAI 2008 Byggetrinn

Detaljer

NYHETSBREV- FEBRUAR OG MARS

NYHETSBREV- FEBRUAR OG MARS NYHETSBREV- FEBRUAR OG MARS Hva skjer? Velkommen til dette andre nyhetsbrevet fra TENK i 2009. Her kan du lese om hva som har skjedd i prosjektet i februar og mars, og litt om hvilke planer vi har framover.

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer