Vestby kommune - Gbnr 152/8 - brygge på Kolåsskjæret og ombygging av Garntørka - dispensasjon - Uttalelse

Transkript

1 SENTRALADMINISTRASJONEN Vestby kommune Postboks VESTBY Att. Hans Christian Fæste Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Sissel Riibe /7428-2/33355/2012 EMNE L42 Telefon Deres dato Deres referanse Vestby kommune - Gbnr 152/8 - brygge på Kolåsskjæret og ombygging av Garntørka - dispensasjon - Uttalelse Fylkesrådmannen viser til innkommet brev fra Vestby kommune datert vedr. ovennevnte. Kommunen har i brev av gitt utsatt frist til Saken gjelder ny flytemolo og innglassing av garntørka på Kolåssjæret. Området er under omregulering, og kommunen skriver at tiltaket må ses i sammenheng med ny reguleringssituasjon. Kommunen kommer ikke til å behandle søknaden før reguleringssituasjonen er avklart. Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rådgivende rolle som fagmyndighet for kulturminnevern. Kommunen har vedtaksmyndighet i saken. Beskrivelse av tiltakene som rammesøknaden omhandler Garntørka på Kolåsskjæret Sonskilen Båthavn AS og Stiftelsen Follo museum har inngått en avtale om eierforhold og bruk av garntørka. Sonskilen Båthavn AS eier nå 90 % av garntørka og Stiftelsen Follo museum 10 %. Sonskilen Båthavn skal bl.a. vedlikeholde garntørka. Det søkes om å få godkjent følgende vedlikeholdsarbeider som ble utført i 2011: Utbedring av granitt støttemur mot sør; utskifting av tre takplater; utskifting av skadet kledning på yttervegg/skjørt; utskifting av skadede bærekonstruksjoner, søyler og skråstøtter; utbedring og utvidelse av støpt dekke under garntørka. Det søkes om ombygging med innglassing og bruksendring av garntørka til serveringssted. Konstruksjonen med glassfasader skal etableres innenfor, og frittstående i forhold til dagens bærende konstruksjon. Det forutsettes at hele den bestående konstruksjonen skal bevares. Innredning skal være løs og flyttbar. Prosjekteringen skal ivareta sikkerhet i bruk og rømning, for max 120 personer. Plan-, snitt- og fasadetegninger viser glassfasadens plassering innenfor stolpene, horisontal og vertikal inndeling av glassfasaden, dører i glassfasaden og rekkverk på utsiden av glassfasaden mot sørøst og sørvest. Det er ikke gitt nærmere beskrivelse av bygningsteknisk løsning og materialer. Parkering ivaretas ved at opplagsområdet for båter kan brukes til det om sommeren. Toaletter er i driftsbygningen ved siden av. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

2 Landfeste/flytemolo fra Kolåsskjæret mot vest Det søkes om godkjenning i ettertid for oppføring av landfeste og ny flytemolo på 18 m oppført høsten 2011 som erstatning for tidligere flytemolo på 20 m. Det er ikke gitt nærmere beskrivelse av hvordan landfestet eller flytemoloen er utført. Planstatus for området Gjeldende reguleringsplan for Kolåsskjæret Kolåsskjæret med garntørka og det nærmeste sjøarealet er i gjeldende reguleringsplan for Kolåsskjæret, vedtatt , regulert til spesialområde bevaring / maritimt kulturminne / trafikkområde i sjø. For dette området gjelder reguleringsbestemmelsene 1, som har følgende ordlyd: Innenfor spesialområde bevaring/maritimt kulturminne/trafikkområde i sjø, er utfylling i sjøen eller utbygging ikke tillatt. Det er heller ikke tillatt med nye innretninger for båtplasser eller båtfeste, ut over det som er nødvendig for å benytte eksisterende kai tilknyttet garntørka. Alle tiltak i bevaringsområdet skal forelegges fylkeskultursjefen før de igangsettes. Forslag til ny områderegulering for del av Sonskilen Deler av Sonskilen, inkludert Kolåsskjæret og garntørka, er under ny områderegulering. Fylkesrådmannen uttalte seg til varsel om planoppstart. Fylkesrådmannen var i utgangspunktet ikke negativ til å regulere garntørka til «aktiv brukt til service/næring», men frarådet at det åpnes for byggetiltak som vil endre på garntørkas åpne og luftige konstruksjon. Vestby kommune la forslag til regulering av del av Sonskilen ut til offentlig ettersyn I planen foreslås garntørka regulert til hensynssone bevaring kulturmiljø i kombinasjon med bevertning og selskapslokale. Reguleringsbestemmelsen 5 Hensynssone Bevaring kulturmiljø har følgende ordlyd: Formålet med hensynssonen er å ta vare på den gamle garntørka som en åpen og luftig konstruksjon og som gjør det mulig å forstå hva den er blitt brukt til og hvordan den er blitt brukt, samt omkringliggende skjær og gamle båtfester. Bygningsarealet innenfor eksisterende søyler kan innbygges med transparente materialer. Det skal tas hensyn til estetikk, bevaring og at bygningen er et landemerke i Son. Akershus fylkeskommune skal godkjenne byggeprosjekt før tillatelse til tiltak kan gis. Fylkesutvalget behandlet planforslaget i møte , sak 6/12, og gjorde følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget er åpen for ny bruk av garntørka på Kolåsskjæret og for at nye bygningsmessige tiltak i dens tilknytning kan være mulig, men ikke i det omfang som planforslaget i ytterste konsekvens åpner for. Planforslaget sikrer ikke i tilstrekkelig grad garntørkas verdi som kulturminne. 2. Fylkesutvalget fremmer innsigelse til følgende setning i reguleringsbestemmelsenes 5: Bygningsarealet innenfor eksisterende søyler kan innbygges med transparente materialer. Fylkesutvalget mener at denne formuleringen bør tas ut av bestemmelsene. 3. Fylkesutvalget mener at reguleringsbestemmelsenes 5 bør lyde slik: Formålet med hensynssonen er å ta vare på den gamle garntørka som en åpen og luftig konstruksjon og som gjør det mulig å forstå hva den er blitt brukt til og hvordan den er blitt brukt, samt omkringliggende skjær og gamle båtfester. Ved ny bruk og eventuelle byggetiltak på garntørka skal det tas særlig hensyn til estetikk, bevaring og at bygningen er et landemerke i Son. Akershus fylkeskommune skal godkjenne byggeprosjekt før tillatelse til tiltak kan gis. Fylkesutvalgets vedtak ble meddelt Vestby kommune i brev datert

3 Beskrivelse og vurdering av kulturminneverdier Son er et meget verdifullt kystkulturhistorisk miljø i Akershus, og vurderes å ha nasjonal verneverdi. Havneområdet er en sentral del av Sons historie. Kolåsskjæret innerst i Sonskilen var opprinnelig flere frittliggende skjær som på grunn av utfylling i Sonskilen er bitt landfaste. Fortøyningsbolter for seilskuter vitner om tidligere virksomhet i området. På Kolåsskjæret står garntørka Gælja (dialektord for galge), som er den eneste gjenværende garntørka i Son. Ifølge Son leksikon, utgitt av Vestby historielag i 2002, var det tidligere også tre garntørker på Sauholmen og en i Pjåken, den siste er ombygd til fritidsbolig. Da fiskerne benyttet snurpenøter av bomull, var det nødvendig at de ble hengt opp til tørk etter barking (impregnering) og bruk. Garntørkene var nødvendige tekniske hjelpemidler til tørking av store notbruk. Garntørka på Kolåsskjæret var den nyeste i Son og bygget i slutten av 1950-årene. Dette skjedde rett før fiskerne gikk over til nylongarn, og garntørker ble da mindre nødvendig. Oslofjorden var en av landets rikeste fiskefjorder, og etter første verdenskrig ble det drevet et utstrakt fiske i Son. Da kom Soon Hermetikkfabrikk i gang og det ga fiskerne større avsetningsmuligheter. I 1940 var det registrert over 40 fiskere i Son og omegn. Det var et årvisst fiske etter sardinbrisling i Oslofjorden, og på første halvdel av 1900-tallet kom det også mange fiskebåter fra Vestlandet i brislingsesongen. Fiskerne i Oslofjorden hadde sine egne garntørker, men de var som regel i bruk. Vestlandsfiskerne fikk da satt opp garntørka på Kolåsskjæret finansiert gjennom Brislingfiskerlaget og Sild- og Brislingfiskerlaget. (Kilde: Son leksikon og fiskerirettleder Hans Henrik Grundvig ved Fiskeridirektoratet i Fredrikstad). Garntørka ble i 1997 gitt i gave fra fiskerne til Son Kystkultursenter som senere er blitt en del av Follo Museum, som har særlig ansvar for kystkulturen i Akershus. Det ble i inngått avtale mellom Sonskilen Båthavn AS og Stiftelsen Follo Museum om eierforhold og bruk. Sonskilen båthavn eier nå 90 % av garntørka og Stiftelsen Follo Museum 10 %. Garntørka har en særegen utforming som tydelig viser hva den er blitt brukt til. Det er en åpen og luftig konstruksjon med dobbelt notbane som garnene ble hengt opp i. Stolper og skråstøtter av rundtømmer bærer notbanene og taket. Taket har platekledning og ytterveggene over notbanene er bordkledd. Garntørka er 25 meter lang og ca 10 meter bred. Høyden fra betonggulv opp til underkant av bordkledning er ca 4,5 meter, og opp til mønet ca 9 meter. Garntørka ble istandsatt sommeren 2011 av Sonskilen Båthavn. Det ble da skiftet ut og reparert en del stolper, skråstøtter og bordkledning, og betongdekket ble fornyet. Tidligere var det gangbaner i den innerste delen av arealet, og betongdekke i hele bredden kun i den ytterste delen, men nå er det lagt betongdekke over hele arealet. Dette er den største endringen på garntørka, som ellers har bevart mye av sin opprinnelige utforming. Mange garntørker er revet eller har falt ned, og garntørka på Kolåsskjæret er én av kun to gjenværende garntørker i indre Oslofjord. Den andre tilhørte tidligere fiskebruket Aaslund på Oksval ved Bunnefjorden, på Nesoddens østside, og ble bygget i I Oslofjorden for øvrig står det kun en garntørke igjen i Østfold, i Evjesund i Rygge. I Vestfold og Buskerud er det trolig ingen igjen. Det er heller ikke mange garntørker eller notheng igjen i andre deler av landet. Fylkesrådmannen vurderer at garntørka på Kolåsskjæret har stor kulturhistorisk verdi som kilde til kunnskap om en næringsvirksomhet som har vært utbredt ved Oslofjorden. Garntørka på Kolåsskjæret er trolig et av få gjenværende faste kulturminner fra den gangen det var et stort fiske etter brisling i Oslofjorden med mange notbruk og fabrikker som produserte brislingsardiner. Den er dessuten et markant landemerke i Sonskilen og godt synlig fra det gamle Son. En interessant side ved brislingfisket i Oslofjorden er for øvrig tilknytningen til Sørvestlandet. Det var ingen tilfeldighet at det var folk fra Stavanger-området både ved Soon Hermetikkfabrikk og i 3

4 brislingfisket. Stavangerområdet var det ubestridte sentrum for fiskehermetikkindustrien i Norge og hadde den fremste ekspertisen på feltet. Garntørka på Kolåsskjæret er etter fylkesrådmannens vurdering et kulturminne av vesentlig regional verdi. Den er knyttet til et kystkulturhistorisk miljø av regional og nasjonal verdi. Fylkesrådmannen vurderer at garntørka også er et kulturminne av nasjonal verdi, men det er Riksantikvaren som i siste instans avgjør dette spørsmålet. Fylkesrådmannens vurdering av tiltakene Garntørka på Kolåsskjæret Fylkesrådmannen er i utgangspunktet positiv til at garntørka er satt i stand slik at den er sikret for en tid framover. Det er imidlertid uheldig at tiltakene er gjennomført uten at regional kulturminneforvaltning er kontaktet, jf. gjeldende reguleringsbestemmelser for Kolåsskjæret. Fylkesrådmannen vurderer at istandsettingsarbeidene i hovedsak er utført på en måte som ivaretar garntørkas kulturminneverdier. Det nye betonggulvet er den største endringen. Det har medført at tidligere gangbaner på langsidene er borte og erstattet av et sammenhengende kraftig betongdekke på hele arealet, og dette har endret noe av garntørkas preg. Når det gjelder ny bruk og innglassing av garntørka, viser fylkesrådmannen til fylkesutvalgets behandling av forslag til områderegulering for del av Sonskilen (se nærmere redegjørelse foran), som også omfatte garntørka på Kolåsskjæret. Fylkesutvalget var åpen for ny bruk av garntørka, og for at nye bygningsmessige tiltak kan være mulig, men ikke i det omfang som planforslaget i ytterste konsekvens åpner for. Fylkesutvalget mente planforslaget ikke i tilstrekkelig grad sikret garntørkas verdi som kulturminne og fremmet innsigelse til følgende setning i reguleringsbestemmelsen 5: Bygningsarealet innenfor eksisterende søyler kan innbygges med transparente materialer. Garntørka er en ren konstruksjon for å tørke garn ute i luftige omgivelser og under tak. En innglassing av hele arealet innenfor den bærende konstruksjonen, vil medføre at garntørka ikke blir bevart som en åpen og luftig konstruksjon. Dette vil etter fylkesrådmannens vurdering redusere opplevelsen av den åpne og luftige konstruksjonen, og dermed redusere forståelsen av hva garntørka er blitt brukt til og hvordan den er blitt brukt. En innglassing vil gjøre denne åpne konstruksjonen om til en lukket bygning selv om det brukes såkalte transparente materialer. Fylkesrådmannen vil her påpeke at glassfasader ikke alltid er så transparente, og de store glassfasadene vil dessuten kreve en eller annen form for oppdeling. På bakgrunn av fylkesutvalgets vedtak i sak 06/02 og ovennevnte vurdering av tiltaket, vil fylkesrådmannen fraråde det omsøkte tiltaket med innglassing av garntørka. Fylkesrådmannen er som tidligere nevnt åpen for at det kan være mulig med enkelte bygningsmessige tiltak i tilknytning til garntørka, og er åpen for en videre dialog om det. Landfeste/flytemolo fra Kolåsskjæret mot vest Fylkesrådmannen har ikke detaljert kjennskap til hvordan landfestet og flytemoloen er utført, men forutsetter at tiltaket ikke er i konflikt med garntørka som kulturminne. Konklusjon Fylkesrådmannen vil fraråde det omsøkte tiltaket med innglassing av garntørka. Dersom kommunen vedtar å gi tillatelse til tiltaket, vil fylkesrådmannen legge saken fram til politisk behandling i Akershus fylkeskommune med forslag om å klage på vedtaket. 4

5 Med bakgrunn i at garntørka også vurderes å være et kulturminne av nasjonal verdi, kan det bli aktuelt å oversende saken til Riksantikvaren for selvstendig vurdering. Dette avhenger imidlertid av kommunens vedtak i saken, og av vedtak i eventuell politisk behandling i Akershus fylkeskommune. Med vennlig hilsen Kristin Felde fylkesdirektør kultur, frivillighet og folkehelse Sissel Riibe overarkitekt, nyere tids kulturminner Dokumentet er elektronisk godkjent. 5