MØTEINNKALLING SAKLISTE FAGOPPLÆRINGSNEMNDA. Leikanger, Fylkeshuset - møterom Åskora. Møtestad: Møtedato: Tid: 08:30

Transkript

1 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: FAGOPPLÆRINGSNEMNDA MØTEINNKALLING Leikanger, Fylkeshuset - møterom Åskora Møtedato: Tid: 08:30 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel 7/15 15/9057 Søknad om godkjenning av Nordfjord opplæringskontor 8/15 15/10871 Strategiar for fag- og yrkesopplæringa i Sogn og Fjordane kvalitet og gjennomføring 9/15 15/8405 Opplæringstilbodet for skuleåret Munnlege orienteringar Nye lærebedrifter hittil i 2015 Bruk av ekstramidlar hittil i 2015 Vi møtes til middag tysdag 27.oktober kl 1930 på Sognefjord hotel

2 Møtebok Fagopplæringsnemnda MØTE B OK Organ Fagopplæringsnemnda Møtestad Leikanger, Fylkeshuset Møtedato Kl. 08:30 10:00 Faste medlemer til stades: Holger Aasen (N H O) Arvid Langeland (LO) Kari Daltveit (LO) Bjørn Hollevik (H PN) Gunn Åmdal Mongstad (H O) Alf Reidar Myrstad (Lærarorg.) Torfinn Moen (KS) Hildegunn Tretteteig (YS) Helge Schei (VIRKE) Forfall til møtet: Martin Børve Moen (lærlingrepresentant) Kristin Eide (elevrepresentant) Varamedlemer til stades: Joakim Gram Haugum ( elevrepresentant) Til stades med møte - og talerett: Ass. fylkesdirektør Tor - Einar Holvik Skinlo Sekretariat for møtet: Teamleiar Sissel Brusegård OKSU: Leiar Jan Erik Øygard Ingen merknader til innkalling og sakliste. Utvalet ved t o k op e møte. Godkjenning av m øtebok frå Side 1 av 4

3 Møtebok Fagopplæringsnemnda SAK 7 / 15 Søknad om godkjenning av Nordfjord opplæringskontor Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Nordfjord opplæringskontor, Hegrevegen 1, 6781 Stryn, vert godkjent som opplæringskontor i Sogn og Fjordane i faga; kontor - og administrasjon sfaget, salsfaget og helse og oppvekst, under føresetnad av at ein eller fleire fagleg kvalifiserte p ersonar blir tilsette i kontoret. Avrøysting: Vedtaket var samrøystes. Dette gir følgjande VEDTAK : 1. Nordfjord opplæringskontor, Hegrevegen 1, 6781 Stryn, vert godkjent som opplæringskontor i Sogn og Fjordane i faga; kontor - og administrasjonsfaget, salsfaget og helse og oppvekst, under føresetnad av at ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar blir tilsette i kontoret SAK 8 / 15 Strategiar for fag - og yrkesopplæringa i Sogn og Fjordane kvalitet og gjennomføring Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding: Fagopplæringsnemnda rår hovudutvalet for opplæring til å gjera slikt vedtak: 1. Hovudutval for opplæring skal legge særleg vekt på formidlinga av søkjarar med ungdomsrett til opplæring i bedrift, siste to år, når opplæringstilbodet skal vedtakast. 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune gir ikkje tilskot utover fyrste fagbrev. Endringsframlegg: Fagopplæringsnemnda meiner at opplæringstilbodet som skal lysast ut først og fremst må sikre at søkjarar med ungdomsrett får læreplass etter fullført vg2. Fagopplæringsnemnda ynskjer ikkje at tilskot utover første fagbrev skal falle bor t. Fagopplæringsnemnda tilrår at vidare handsaming av strategiar for fag - og yrkesopplæring vert sett på i sin heilskap når ny fagopplæringsnemnd har starta sitt arbeid. I dette arbeidet bør ein sikre ei brei involvering av dei ulike partane, m.a. plana vdelinga hjå fylkeskommunen. Avrøysting: Endringsframlegget frå fagopplæringsnemnda vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande VEDTAK : Side 2 av 4

4 Møtebok Fagopplæringsnemnda Fagopplæringsnemnda rår hovudutvalet for opplæring til å gjera slikt vedtak: Fagopplæringsnemnda meiner at opplæringstilbodet som skal lysast ut først og fremst må sikre at søkjarar med ungdomsrett får læreplass etter fullført vg2. Fagopplæringsnemnda yn skjer ikkje at tilskot utover første fagbrev skal falle bort. Fagopplæringsnemnda tilrår at vidare handsaming av strategiar for fag - og yrkesopplæring vert sett på i sin heilskap når ny fagopplæringsnemnd har starta sitt arbeid. I dette arbeidet bør ein sikre ei brei involvering av dei ulike partane, m.a. planavdelinga hjå fylkeskommunen SAK 9 / 15 Opplæringstilbodet for skuleåret Sak a vert lagt fram utan tilråding. Endringsframlegg: Fagopplæringsnemnda tilrår at hovudutval for opplæring gjer følgjande endringar i opplæringstilbodet : 1. Det blir oppretta vg1 teknikk og industriell produksjon ved Stryn vidaregåande skule 2. Vg2 brønnteknikk blir ikkje lyst ut 3. YSK - tilbodet skal evaluerast, det skal særleg undersøkast i kva grad YSK - lærlingane tek opp plassar for ordinære lærl ingar 4. Hovudutval for opplæring må særleg vurdere dimensjoneringa av elektrofag. 5. Fagopplæringsnemnda er oppteken av at ein i opplæringstilbodet tar inn over seg dei store endringane som skjer på teknologisida i ferje - og nærkystflåten med bruk av el - og hybridløysingar. Dette krev ny kompetanse inn i næringa, og nedtak grunna få læreplassar siste året bør ikkje vektleggast sterkt ved dimensjoneringa for Avrøysting: Vedtaket var samrøystes. Dette gir følgjande VEDTAK : Fagopplæringsnemnda tilrår at hovudutval for opplæring gjer følgjande endringar i opplæringstilbodet : 1. Det blir oppretta vg1 te knikk og industriell produksjon ved Stryn vidaregåande skule 2. Vg2 brønnteknikk blir ikkje lyst ut 3. YSK - tilbodet skal evaluerast, det skal særleg undersøkast i kva grad YSK - lærlingane tek opp plassar for ordinære lærlingar 4. Hovudutva l for opplæring må særleg vurdere dimensjoneringa av elektrofag. 5. Fagopplæringsnemnda er oppteken av at ein i opplæringstilbodet tar inn over seg dei store endringane som skjer på teknologisida i ferje - og nærkystflåten med bruk av el - og hybridløys ingar. Dette krev ny kompetanse inn i næringa, og nedtak grunna få læreplassar siste året bør ikkje vektleggast sterkt ved dimensjoneringa for Side 3 av 4

5 Møtebok Fagopplæringsnemnda Side 4 av 4

6 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Sissel Brusegård, o pplæringsavdelinga Sak nr.: 15 / Søknad om godkjenning av Nordfjord opplæringskontor : : : Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesdirektøren rår fagopplæringsnemnda til å gje slik tilråding: 1. Nordfjord opplæringskontor, Hegrevegen 1, 6781 Stryn, vert godkjent som opplæringskontor i Sogn og Fjordane i faga; kontor - og administr a sjonsfaget, salsfaget og hels e og oppvekst, under føresetnad av at ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar blir tilsette i kontoret. : : : Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg : Søknad frå Nordfjord opplæringskontor SAKSFRAM STILLIN G 1. Bakgrunn for saka Nordfjord opplæringskontor, Hegrevegen 1, 6781 Stryn, søkjer i brev av om godkjenning som opplæringskontor i faga; kontor - og administr a sjonsfaget, salsfaget og helse og oppvekst i Sogn og Fjordane. Nordfjord opplæringskontor vart stifta og vil i første rekkje knytte til seg bedrifter i nærområde t. N år kontoret har fått drifta i gang vil dei starte arbeidet med å knytte til seg aktuelle verksemder også utan for nærområde t. Historikk I So gn og Fjordane er det i dag registrert 12 opplæringskontor med adresse i Sogn og Fjordane, og 13 kontor med adresse i andre fylke. Dei fleste av kontora i Sogn og Fjordane er fylkesdekkande bransjekontor innan for sitt programområde. Kontora med adresse uta nfor fylket er i hovudsak godkjende for fag som ikkje har opplæringskontor i Sogn og Fjordane. Retningslinjer for godkjenning av opplæringskontor 4-3 i opplæringslova omhandlar godkjenning av lærebedrifter. Denne paragrafen vart endra med verknad frå , slik at det no er fylkeskommunen som godkjenner lærebedrifter. I lovteksten heiter det: Som lærebedrift kan godkjennast private og offentlege verksemder og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (op plæringskontor eller opplæringsring) Vidare heiter det i same : Lærebedrifta må vera fagleg vurdert av yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen kan godkjenne bedrifta For at eit opplæringskontor skal bli godkjent må dei enkelte bedriftene som inngår i kontoret vere godkjende av fylkeskommunen. Ei lærebedrift må kunne gje ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter 3-4 i opplæringslova om innhaldet i opplæringa. Når lærebedrifta er eit opplæringskontor skal dei samarbeidande bedriftene dokumenter at dei samla tilfredsstiller krava i forskriftene etter 3-4.

7 Side 2 av 3

8 Side 3 av 3 Opplæringskontor a skal ha vedtekter som fastset tilhøvet mellom kontoret og medlemsbedriftene. Vedtektene skal fastsetje kva den enkelte bedrifta skal gi av opplæring, og deling a v tilskotet. Ei lærebedrift, her opplæringskontor, skal ha ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar (fagleg leiar) som har ansvaret for opplæringa og at opplæringslova med forskrifter vert oppfylte. Det er lovfesta krav om ein eller fleire instruktøra r i kvar enkelt bedrift. Lokale retningslinjer. Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane vedtok i sak 06/10 lokale retningslinjer for handsaming av søknad om godkjenning av opplæringskontor. Dei lokale retningslinjene er tufta på opplæringslova, og består av fylgjande 8 punkt: 1. Opplæringskontor et må ha vedtekter som fastset forholdet mellom kontoret og medlemsbedriftene. Desse skal fastsetja kva den enkelte bedrift skal gje av opplæring, og avklara deling av lærlingtilskotet mellom bedriftene. Vedtektene for opplæringskontoret skal ligga ved sø knaden (jf. 4-3 i opplæringslova). 2. Det skal gå tydeleg fram kva fag det blir søkt om godkjenning for. 3. Den enkelte medlemsbedrift i Sogn og Fjordane som inngår i opplæringskontor, må vera godkjend av fylkeskommunen. 4. Opplæringskontor som er lokaliserte i andre fylke skal ha lokal kontaktperson når dei søk j er godkjenning i Sogn og Fjordane. 5. Det er sterkt ynskje om at arbeidstakarsida og lærlingane er representerte i styret i opplæringskontoret. 6. Det er ynskje om samarbeid med andre opplæringskontor i fyl ket. 7. Før godkjenning av nye opplæringskontor heimehøyrande i S ogn og Fjordane skal f agopplæringsnemnda gje fagleg vurdering. 8. Endringar i desse retningslinjene skal leggast fram for fagopplæringsnemnda. 2. Vurderingar Kriteria for godkjenning finn ein i opplæringslova 4-3, samt lokale retningsliner for godkjenning: Fagopplæringsnemnda må gi fagleg vurdering før godkjenning Kvar medlemsbedrift må vere godkjend av Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringskontoret må stette krava i forskrifta til 3 4 i opplæringslova (innhald i opplæringa) Opplæringskontoret må ha vedtekter i tråd med krava i opplæringslova Opplæringskontoret skal ha ein eller fleire fagleg e kvalifiserte personar fagleg leiarar Alle medlemsbedrifter skal ha instruktør Opplær ingskontoret vert vidare oppmoda om å ha representasjon frå tilsette og lærlingar i styret, samt at det vert etablert samarbeid med dei andre opplæringskontora i fylket Opplæringskontoret må ha ein lokal kontaktperson i Sogn og Fjordane Nordfjord opplær ingskontor har utarbeidd vedtekter som ligg ved søknaden om godkjenning. Etter fylkesdirektøren si vurdering verkar desse gjennomarbeidde og utfyllande, og dei tilfredsstiller krava i opplæringslova. Når det gjeld krava i dei lokale retningslinene er desse punkta oppfylte med unntak av følgjande: Opplæringskontoret skal ha ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar fagleg leiarar. Dette regnar vi med blir teke i vare når dagleg leiar vert tilsett. 3. Konklusjon Fylkesdirektøren for opplæring tilrår at Nordfjord opplæringskontor vert godkjent som opplæringskontor i Sogn og Fjordane, under føresetnad av at ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar blir tilsette i kontoret.... Sett inn saksutredningen over denne linja

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Fra: "Stryn Næringssamskipnad" Til: Sissel Brusegård Kopi: Sendt: :47:38 Emne: Re: SV: SV: VS: Nordfjord Opplæringskontor Vedlegg: Stiftelsesdok. Nordfjord Opplæringskontor.pdf Hei! Beklager at det kjem litt seinare enn sagt. Har ikkje lagt med vedtektene her då du har dei fra før. Ha en fin dag! Anita Vinsrygg SNS > Hei > > Det går fint > > Med helsing > Sissel Brusegård > teamleiar, opplæringsavdelinga > Sogn og Fjordane fylkeskommune > Askedalen 2, 6863 Leikanger > > sentralbord: mob: > > > -----Opprinnelig melding----- > Fra: "Stryn Næringssamskipnad" > Sendt: 16. oktober :46 > Til: Sissel Brusegård > Emne: Re: SV: VS: Nordfjord Opplæringskontor > > Hei! > > Det kan eg, er på reise og får dessverre ikkje gjort det før > mandag/tirsdag, ok? > > Anita > > >> Hei igjen >> >> Kan du senda over stiftelsesdokumentet dykkar? >> >> Med helsing >> Sissel Brusegård >> teamleiar, opplæringsavdelinga >> Sogn og Fjordane fylkeskommune >> Askedalen 2, 6863 Leikanger >> >> sentralbord: mob: >> >> -----Opprinnelig melding-----

18 >> Fra: "Stryn Næringssamskipnad" >> Sendt: 8. oktober :27 >> Til: Sissel Brusegård >> Emne: Re: VS: Nordfjord Opplæringskontor >> >> >> >> Hei Sissel, >> >> då finn du oppdatert versjon vedlagt. >> Ta gjerne kontakt om noko er uklart. >> >> Stadfest gjerne at den er motteken. >> >> mvh >> Stryn Næringssamskipnad >> Anita Vinsrygg >> >>> >>> Hei >>> >>> Viser til tlf. samtale. >>> >>> Fint om du sender ein ny versjon innan >>> >>> Har du spørsmål er det berre å ta kontakt. >>> >>> Ha ein fin dag. >>> >>> Med helsing >>> Sissel Brusegård >>> teamleiar, opplæringsavdelinga >>> Sogn og Fjordane fylkeskommune >>> Askedalen 2, 6863 Leikanger >>> >>> >>> sentralbord: mob: >>> >>> >> >> >> mvh >> >> Stryn Næringssamskipnad >> >> > > > mvh > > Stryn Næringssamskipnad > > > mvh Stryn Næringssamskipnad

19

20 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Fagopplæringsnemnda Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 7/15 Tittel: Søknad om godkjenning av Nordfjord opplæringskontor Behandling: Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Nordfjord opplæringskontor, Hegrevegen 1, 6781 Stryn, vert godkjent som opplæringskontor i Sogn og Fjordane i faga; kontor- og administrasjonsfaget, salsfaget og helse og oppvekst, under føresetnad av at ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar blir tilsette i kontoret. Avrøysting: Vedtaket var samrøystes. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Nordfjord opplæringskontor, Hegrevegen 1, 6781 Stryn, vert godkjent som opplæringskontor i Sogn og Fjordane i faga; kontor- og administrasjonsfaget, salsfaget og helse og oppvekst, under føresetnad av at ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar blir tilsette i kontoret.

21 Side 1 av 4 Saksframlegg Saksbehandlar: Sissel Brusegård, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/ Strategiar for fag- og yrkesopplæringa i Sogn og Fjordane kvalitet og gjennomføring Fylkesdirektøren rår fagopplæringsnemnda til å gje slik tilråding: Fagopplæringsnemnda rår hovudutvalet for opplæring til å gjera slikt vedtak: 1. Hovudutval for opplæring skal legge særleg vekt på formidlinga av søkjarar med ungdomsrett til opplæring i bedrift, siste to år, når opplæringstilbodet skal vedtakast. 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune gir ikkje tilskot utover fyrste fagbrev. SAKSFRAMSTILLING 1.Bakgrunn for saka. Fag- og yrkesopplæringa har dei seinare åra fått auka merksemd. Samfunnskontrakten mellom staten og partane i arbeidslivet er fornya og løfta fram. Kontrakten sitt overordna mål er å forplikte styresmaktene og partane i arbeidslivet til å forankre fagopplæringa i alle relevante bransjar og sektorar, å skaffe lærekontraktar til alle elevar som ønskjer det. Eit døme på den auka merksemda er at kunnskapsministeren i desse dagar sender ut «merke» til godkjende lærebedrifter. Arbeidet med å fremje fag- og yrkesopplæringa skjer både nasjonalt og lokalt. I mange bransjar er det stor mangel på faglært arbeidskraft, og det vert arbeidd aktivt for å få fleire ungdomar til å velje yrkesfag. Samstundes blir det arbeidd aktivt med å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Denne saka byggjer på «God-betre-best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane », FT-sak 05/12. Elevar og lærlingar i Sogn og Fjordane skal ha det kvalitativt beste opplæringstilbodet i landet, og vidaregåande opplæring skal spele ei viktig rolle i høve kompetanseutvikling, næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling i fylket. For å auke kvaliteten på fag- og yrkesopplæringa og for å auke talet elevar og lærlingar som fullfører vidaregåande opplæring, legg fylkesdirektøren fram ei sak om strategiar som støttar opp om dette. 2.Kort historikk om fag- og yrkesopplæringa. Fag- og yrkesopplæringa har tradisjonar attende til den gamle laugsordninga. Der tok meisteren inn lærling i handverksfaga og førte dei fram til sveinebrev. Seinare kunne dei sjølve bli meister og ta imot sine eigne lærlingar. I 1913 kom det ei ny handverkslov som bestemde at alle som skulle utøve handverksfag måtte ha gjennomgått læretid og avlagt fag-/sveineprøve. I 1940 vart Lov om yrkesskoler for håndverk og industri vedteken. Den skilde mellom opplæring før læretida verkstadskule-, under læretida lærlingskule, og etter læretida formanns- og verksmeistarskule.

22 Side 2 av 4 I 1950 kom ny lov om lærlingar, og den omhandla i hovudsak dei område som framleis gjeld for lærlingordninga, slik som kva fag som kom inn under ordninga, krav til lærebedrift, pliktar og rettar for lærlingane, lærlingkontrakt, arbeidstid og avvikling av fag-/sveineprøve. Ordninga med prøvenemnd ved fag-/sveineprøve vart innførd. I 1974 vart all vidaregåande opplæring samla under Lov om vidaregåande opplæring. Fylkeskommunen fekk ansvaret for dei fleste vidaregåande skular i 1981 og har etter det hatt ansvaret for fagopplæringa. I 1980 kom Lov om fagopplæring, og den var gjeldande fram til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) vart vedteken i Hovudmodellen for fagopplæring vart om lag som i dag, med 2 år opplæring i skule og eitt år opplæring og eitt år verdiskaping i bedrift (2+2). I arbeidet med modell for fag- og yrkesopplæringa var det arbeids- og næringslivet sitt behov som stod i sentrum. Samstundes låg det til grunn for modellen at ei høg grad av gjennomføring føreset at det er stabil og tilstrekkeleg tilgang på læreplassar over tid. For å få dette på plass måtte fylkeskommunen og arbeidslivet dimensjonere fag- og yrkesopplæringa rett. 2+2 modellen legg til grunn at staten legg til rette for næringslivet si sjølvstyring. Difor vert innstilling og handlemåte annleis ovanfor fag- og yrkesopplæringa enn ovanfor den studieførebuande opplæringa, der det offentlege styrer og regulerer heile opplæringsløpet gjennom forvaltninga. Arbeidslivet hadde fått ansvaret for nærare halvparten av fag- og yrkesopplæringa. Samstundes som bedriftene skulle produsere og fungere i ein marknad, skulle dei gje opplæring til ungdomar innanfor lov- og læreplanverket for vidaregåande opplæring. For å løyse denne utvida opplæringsoppgåva blei det etablert opplæringskontor innanfor, eller på tvers av, bransjane. I dag er fag- og yrkesopplæringa utenkeleg utan opplæringskontora sin koordinerings- og oppfølgingsfunksjon ovanfor lærlingar og lærebedrifter. «Opplæringskontorene er definert som lærebedrifter. Samtidig er deres oppgaver ikke som en ordinær lærebedrifts. De er i stedet et organ for en gruppe lærebedrifter som igjen eier kontoret. Kontorenes aktiviteter er avgrenset av hva medlemsbedriftene vil avse av midler og hvilke oppgaver bedriftene kan akseptere at disse skal gå til. Hvis en skal se på hvilke oppgaver opplæringskontorene gjør, eventuelt har overtatt fra lærebedriftene, er det ikke oppgaver knyttet til den daglige, praktiske opplæringen. Mange kontorer arranger riktignok faglige kurs for lærlingene, men dette er heller ikke en oppgave bedriftene selv har gjort tidligere. «For å si det enkelt tar vi oss av papirarbeidet slik at dere kan bruke tiden på den praktiske opplæringen», som et opplæringskontor oppgir på sine nettsider til potensielle lærebedrifter. Dette innebærer realiteter og formaliteter rundt godkjenning som lærebedrift, opprettelse av lærekontrakter, hevinger, og oppmelding til fagprøve. I det daglige handler det imidlertid hovedsakelig om oppfølging av de formelle kravene til opplæringen.» (Høst m.fl: «Rapport 3 Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen» s. 116.) Partane i arbeidslivet si rolle i fag- og yrkesopplæringa. I Lov om fagopplæring av 1980 vart partane i arbeidslivet si rolle i fag- og yrkesopplæringa tydeleggjort. Kvart fylke skulle opprette yrkesopplæringsnemnder. Nemnda skulle ha sju medlemmar oppnemnt av partane i arbeidslivet, fylkeskommunen, og ein lærlingrepresentant. Nemnda skulle ha same funksjonstid som fylkestinget, og fylkeskommunen skulle ha eige sekretariat for nemnda. Nemnda hadde på vegne av fylkeskommunen det administrative ansvaret for gjennomføring av fagopplæringslova. I 2007 vart det gjort endringar i opplæringslova knytt til oppgåver og samansetjing av fagopplæringsnemnda (Sogn og Fjordane er einaste fylke med fagopplæringsnemnd, i andre fylke heiter nemnda yrkesopplæringsnemnd). Endringa vart gjort for å tydeleggjere nemnda si rolle, særleg knytt til: kvalitet i opplæringa dimensjonering opplæringstilbodet rådgjeving om fag- og yrkesopplæring regional utvikling Rolla til nemnda er å uttale seg i alle saker som vedkjem fag- og yrkesopplæringa før fylkeskommunen fattar vedtak i sakene ( 4-8). Det er framleis eit krav at partane i arbeidslivet skal ha fleirtal. Sogn og Fjordane fylkeskommune vedtok å ha ei nemnd med 11 representantar, der arbeidsgjevar- og arbeidstakarorganisasjonane

23 Side 3 av 4 har til saman seks representantar. Vidare er det to politisk valde representantar, ein elev, ein lærling og ein frå lærarorganisasjonane. Ansvaret til fylkeskommunen Opplæringslova viser gjennomgåande eit fylkeskommunalt ansvar i, og for, den vidaregåande opplæringa. Dette er m.a. ansvar for godkjenning av lærebedrifter, godkjenning av lærekontraktar og opplæringskontraktar, og endring og heving av lærekontraktar og opplæringskontraktar. Fylkeskommunen har slik eit overordna ansvar for godkjenning av opplæringsverksemda i arbeidslivet og oppfølging av denne. Dermed har ein eit samla overordna ansvar for kvaliteten på fag- og yrkesopplæringa. Samstundes har fylkeskommunen eit ansvar for at alle elevar som byrjar på vidaregåande opplæring får høve til å fullføre opplæringa si. 3.Status og utfordringar for fag- og yrkesopplæringa i Sogn og Fjordane I Sogn og Fjordane har tradisjonelt over halvparten av ungdomskulla søkt yrkesfaglege utdanningsprogram. For skuleåret var det om lag 55 % av søkjarane til vg1 som søkte yrkesfaga. Utfordringa i fag- og yrkesopplæringa har vore at elevane/lærlingane ikkje i stor nok grad har gjennomført opplæringa. Særleg har talet på dei som fullfører og består med fag- /sveinebrev på normert tid (4 år) vore låg. Av elevane som byrja på vidaregåande opplæring i 2010 fullførte 53 % av elevane som byrja på yrkesfag opplæringa på normert tid, mot 52 % nasjonalt. Dette gir store konsekvensar for enkelteleven som ikkje fullfører. Det gir òg store konsekvensar for dei ulike bransjane sine høve til å rekruttere fagarbeidarar. Nokre bransjar har over lang tid hatt utfordringar med å rekruttere nok fagarbeidarar i Sogn og Fjordane. Dette gjeld m.a. for byggfaga, restaurant- og matfaga, transport og logistikkfaga og helsearbeidarfaget. Å auke gjennomføringa på normert yrkesfaga vil vere heilt avgjerande for å nå måla i strategiplanen «God-betre-best!». Kvifor gjennomfører ikkje elevane og lærlingane opplæringa? Overgangen frå skule til bedrift Forsking og statistikk viser at overgangen frå vg2 i skule til vg3 i bedrift er avgjerande for om elevane på yrkesfag gjennomfører opplæringa. Det er avgjerande at elevar som ønskjer å gå i lære i eige fylke får læreplass for å gjennomføre opplæringa. Elevane har rett til å få fullført opplæringa. Når det ikkje er nok tilgjengelege læreplassar til søkjarane, har fylkeskommunen likevel ei plikt til å gje desse eit tilbod. Alternativa som vert nytta er i stor grad vg3 bedriftsopplæring i skule, eller opplæring i anna fylke. Erfaringa til fylkesdirektøren er at få elevar ønskjer å nytte seg av desse tilboda. Når ein søkjar takkar nei til eit slikt tilbod har ikkje søkjaren lenger rettar etter opplæringslova. Mange av desse fullfører ikkje vidaregåande opplæring. For å unngå denne situasjonen må det vere eit samsvar mellom tilgangen på læreplassar og kva fag elevane vel i vidaregåande skule. Dette blir avgjort gjennom dimensjoneringa av opplæringstilbodet. I Sogn og Fjordane vert tilbodet vedteke av hovudutval for opplæring. Fagopplæringsnemnda er involvert i grunnlaget for saka om opplæringstilbodet. Utfordringane knytt til dimensjoneringa av opplæringstilbodet er samansett. Desse er knytte til næringslivet sine behov, elevane sine ønskjer og den etablerte tilbod- og skulestrukturen. Utfordringa er at interessene ikkje er samanfallande. For å auke gjennomføringa og for å møte arbeids- og næringslivet sitt behov for fagarbeidarar er det naudsynt at læreplassgrunnlaget legg føringar for dimensjoneringa av opplæringstilbodet. Fylkesdirektøren tilrår ein strategi for dette: Hovudutval for opplæring skal legge særleg vekt på formidlinga av søkjarar med ungdomsrett til opplæring i bedrift, siste to år, når opplæringstilbodet skal vedtakast. I tillegg til dimensjoneringa av opplæringstilbodet vil tilgangen på læreplassar vere avgjerande. Tilgangen på læreplassar vil til ei kvar tid vere styrt av ein rekkje faktorar, m.a. konjunktursvingingar og bransjeendringar. Opplæringslova gir alle som ønskjer det høve til å inngå lærekontrakt med ei godkjent lærebedrift. Dette betyr at ein kan ta fag- eller sveinebrev i fleire fag. Bedrifta får basistilskot 2 for lærlingar som har fagbrev frå før. I ein del tilfelle kan slike lærlingar «ta opp» plassen for lærlingar med ungdomsrett, vaksenrett eller fullføringsrett. Ved å ikkje gje lærlingtilskot til fleire fagbrev kan ein auke tilgangen på læreplassar. Troms fylkeskommune har vedteke dette med bakgrunn i at fylkeskommunen har ansvar for å gje opplæring til lærlingar med ungdomsrett og vaksenrett. Fylkesdirektøren tilrår at ein som strategi for å auke talet læreplassar ikkje gir lærlingtilskot utover fyrste fagbrev.

24 Side 4 av 4 Andre utfordringar I tillegg til den overordna utfordringa med overgangen mellom skule og bedrift er det ei rekkje utfordringar innanfor fag- og yrkesopplæringa det blir arbeidd med. Dette gjeld m.a. auka samarbeid mellom dei vidaregåande skulane og arbeids- og næringsliv kvalifiseringa av elevane for neste trinn i opplæringa tidleg formidling av søkjarar til opplæring i bedrift ansvarleggjering av søkjarane til opplæring i bedrift dei må arbeide aktivt med å skaffe seg læreplass å redusere talet elevar som vel påbygging til generell studiekompetanse etter vg2 i skule betra karriere- og yrkesrettleiing Desse utfordringane vil fylkesdirektøren arbeide vidare med. Utfordringane vil bli del av grunnlaget for sak til fagopplæringsnemnda om satsingar for fag- og yrkesopplæringa og til sak til hovudutvalet for opplæring om utarbeiding av nytt handlingsprogram for oppfølging av mål- og strategidokumentet «God-betre-best!» for Oppsummering For å auke kvaliteten på fag- og yrkesopplæringa og for å auke talet elevar og lærlingar som fullfører vidaregåande opplæring er det behov for tydlege satsingar for fag- og yrkesopplæringa. I Sogn og Fjordane er det ei stor utfordring av for mange elevar ikkje fullfører den yrkesfaglege opplæringa dei byrjar på. Dette knyter seg særleg til overgangen mellom skule og bedrift. For å møte denne utfordringa tilrår fylkesdirektøren for opplæring at hovudutval for opplæring vedtek to satsingar: 1. Hovudutval for opplæring skal legge særleg vekt på formidlinga av søkjarar med ungdomsrett til opplæring i bedrift, siste to år, når opplæringstilbodet skal vedtakast. 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune gir ikkje tilskot utover fyrste fagbrev.

25 Saksprotokoll Organ: Møtedato: Fagopplæringsnemnda Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 8/15 Tittel: Strategiar for fag- og yrkesopplæringa i Sogn og Fjordane kvalitet og gjennomføring Behandling: Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding: Fagopplæringsnemnda rår hovudutvalet for opplæring til å gjera slikt vedtak: 1. Hovudutval for opplæring skal legge særleg vekt på formidlinga av søkjarar med ungdomsrett til opplæring i bedrift, siste to år, når opplæringstilbodet skal vedtakast. 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune gir ikkje tilskot utover fyrste fagbrev. Endringsframlegg: Fagopplæringsnemnda meiner at opplæringstilbodet som skal lysast ut først og fremst må sikre at søkjarar med ungdomsrett får læreplass etter fullført vg2. Fagopplæringsnemnda ynskjer ikkje at tilskot utover første fagbrev skal falle bort. Fagopplæringsnemnda tilrår at vidare handsaming av strategiar for fag- og yrkesopplæring vert sett på i sin heilskap når ny fagopplæringsnemnd har starta sitt arbeid. I dette arbeidet bør ein sikre ei brei involvering av dei ulike partane, m.a. planavdelinga hjå fylkeskommunen. Avrøysting: Endringsframlegget frå fagopplæringsnemnda vart samrøystes vedteke. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fagopplæringsnemnda rår hovudutvalet for opplæring til å gjera slikt vedtak: Fagopplæringsnemnda meiner at opplæringstilbodet som skal lysast ut først og fremst må sikre at søkjarar med ungdomsrett får læreplass etter fullført vg2. Fagopplæringsnemnda ynskjer ikkje at tilskot utover første fagbrev skal falle bort. Fagopplæringsnemnda tilrår at vidare handsaming av strategiar for fag- og yrkesopplæring vert sett på i sin heilskap når ny fagopplæringsnemnd har starta sitt arbeid. I dette arbeidet bør ein sikre ei brei involvering av dei ulike partane, m.a. planavdelinga hjå fylkeskommunen.

26

27 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Sissel Brusegård, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15 / Opplæringstilbodet for skuleåret Fylkesdirektøren rår fagopplæringsnemnda til å gjera slikt vedtak: Saka vert lagt fram utan tilråding Vedlegg: 1. Innspel frå opplæringskontor 2. Avgangselevar i grunnskulen våren Utlyst tilbod og inntekne elevar pr. skule skuleåret Søkjarar utan læreplass pr SAKSFRAM STILLIN G 1. Bakgrunn for saka Opplæringstilbodet for skal vedtakast i hovudutval for opplæring I Opplæringslova 12-4 står: Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mogleg dimensjonering av den vidaregåande opplæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i sam band med den årlege fastsetjinga av tilbod. Fagopplæringsnemnda sitt arbeidsutval hadde møte med opplæringskontora i fylket 15. oktober. Tema var innspel til kapasiteten i vidaregåande skule basert på tilgangen av læreplassar i dei ulike bransjane. Oppl æringskontora vart inviterte til å kome med skriftelege innspel til neste års opp læringstilbod, desse er omtala i saka. 2. Føresetnader Fylkestinget sitt vedtak om ein skulebruksplan, FT - sak 26/13 dannar grunnlag for strukturen på opplæringstilbodet. Ti lbodet som skal lysast ut må i størs t mogeleg grad vere tilpassa venta søking til vg1 (tal avgangselevar frå grunnskulen), og vidareføring av tilbod på vg2 og vg3. Opplæringsretten er knytt til eitt av tre utdanningsprogram på vg1, eit vg2 som bygger på de t aktuelle vg1 og vg3 som bygger på aktuelt vg2. Opplæringsretten er ikkje knytt til ein særskilt skule. I H O - sak 21/15: «Budsjett 2016 og økonomiplan sektorbudsjett for opplæring» la fylkesdirektøren til grunn slike førese tnader for skuleåret : netto reduksjon med 11 grupper som følgje av elevtalsnedgangen og vedtak om skulebruksplanen. Innspel frå opplæringskontora : Opplæringskontoret fo r anlegg og bergfagene Opplæringskontoret meiner det er rett dimensjonering av vg2 anleggsteknikk i fylket med to grupper i Førde og ei i Sogndal.

28 Side 2 av 3 Opplæringskontor et for bygg - og anleggsteknikk Opplæringskontoret meiner at Flora, Måløy, Stryn og Sogndal vidaregåande skular bør ha uendra tilbod. Medan på Mo og Øyrane vidaregåande skule bør ein auke med ei gruppe vg1 bygg og anleggsteknikk. Opplæringskonto ret for offentleg sektor Opplæringskontoret ber om at noverande dimensjonering av vg2 helsearbeidarfaget, vg2 b arne - og ungdom sarbeidarfaget med tilhøyrande v g1 blir vidareført ut an endringar. Opplæringskontoret for prosess og mekaniske fag Opplæringskontoret ber om at det blir oppretta: vg1 t eknikk og industriell produksjon ved Stryn vidaregåande skule vg 2 kjemiprosess ved Flora vidaregåande skule, ei gruppe Vg 2 i ndustriteknologi og industriell møbelproduksjon bør vere som i dag. Vg 2 maritim produksjonsteknikk bør tilpassast talet læreplasser. For v g 2 brønnteknikk fins t det ingen godkjente lærebedrifter i Sogn og Fjordane i dag. Det e r ingen tilgjengelige lære plassa r i faget i Sogn og Fjordane og det er mange som står ut an læreplass også i andre fylke. Opplæringskontoret meiner d et ikkje er behov for dette tilbodet sett ut i frå industrien her i fylket sine behov. Opplæringskontoret stiller spørsmål ved YSK, er det rett å tilby YSK når det ser ut til å medføre at «ordinær» lærling ikkje får fullføre si opplæring i bedrift? Bilbransjens opplæringskontor AS Opplæringskontor et ber om at Stryn vidaregåande skule får på plass vg1 t eknikk og industriell produksjon i frå hausten Kontoret meine r at noverande dimensjonering av vg2 køyretøy og vg2 bil skade og lakk og er rett dimensjonert i forhold til tal læreplassar. Opp læringskontoret for elektrofag Opplæringskon toret ber om a t dagens dimensjo nering blir uendra. Opplæringskontoret for hotell - og matfag I kontoret sine fag, kokk, institusjons kokk, servitør, resepsjon og matfag er det stor mangel på lærlingar. Berre innan for kokk e fag et kunne kontoret teke 10 lærlingar til i år. Kontoret ber om at det blir auka opp att til to grupper på Mo og Øyrane vidaregåande skule. Opplæringskontoret for transport og logistikk Opplæringskontor et ber om at tilbodet blir oppretthalde slik som i dag. I tillegg er det svært viktig at det kjem v g1 t eknikk og industriell produksjon ved Stryn vidaregåande skule. T ransportfag et rekruttere r nesten ikkje frå service og samferdsle. Opplæringskontoret meiner dette er hovudgrunnen til at det er lite elevar til vg2 transport og logistikk ved Stryn vidareg åande skule. Sogn opplæringskontoret Opplæringskon toret ber om at dagens dimensjo nering i Sogn blir uendra. Kontoret åtvarar òg mot å auke opp fleire grupper i vg2 kjemi og prosess. 3. Erfaringar frå arbeidet med formidling a av lærlingar i august stod det att 91 søkjarar med ungdomsrett utan læreplass, dette er ein nedgang frå året før på 55. Dei næraste vekene etter dette fekk mange av søkjarane eit tilbod, men i ein del bransjar har det vore vanskeleg å få læreplass til alle. Nytt i år e r at alle søkjarar utan læreplass ved skulestart vart kalla inn til informasjonsmøte på avgje var skulen. Møte om handla vg3 - tilbod i skule og samtale med arbeidslivskontakten. Dei vidaregåande skulane har gjennom m.a. dette fått ein sterkare rolle i formidli ngsarbeidet i år.

29 Side 3 av 3 I år, som tidlegare år, er tilgangen på læreplassar i industrimekanikarfaget ikkje tilstrekkeleg i forhold til tal søkjarar. Nytt i år er at det særleg i elektrofaga, brønnteknikk, matros og motormannfaga står fleir e utan læreplass. Læ replassøkjarar med ungdomsrett har rett på eit tilbod. Dersom dei ikkje får tilbod om læreplass i bedrift har dei rett på alternativ opplæring, vg3 i skule. Fylkeskommunane samarbeider om slike tilbod for at flest mogeleg kan gjere seg nytte av tilbod a som vert sette i gang. Sogn og Fjordane fylkeskommune har i år opprett a vg3 - tilbod i bilmekanikar, - industrimekanika r - og elektrikar faga. I matrosfaget har vi kjøpt plass på skuleskipet Christian Radich, tre takka ja til dette. I brønnteknikk har vi saman med Hordaland fylkeskommune, opplæringskontoret live2learn i Hordaland og bransjen fått laga til eit tilbod til dei eleva ne som 1. oktober stod utan tilbod frå fylkeskommunen. Ein elev takka ja til dette. I faga barne - og ungdomsarbeid, helsearbeidar og salsfag et har vi gitt tilbod om vg3 i skule i andre fylke. Ingen av våre ungdommar har valt å takk e ja til dette. Det vil og blir starta opp vg3 - tilbod i helsearbeidarfaget for vaksne her i fylket. Erfaringa til fylkesdirektøren er at kompetansen etter eit vg3 - tilbod i skule ikkje er attraktiv. I tillegg er det mange som ikkje fullfører opplæringa. 4. Fylkesdirektøren sine vurderingar Fylkesdirektøren oppsummerer innspela frå arbeids - og næringslivet med at det i mange av bransjane er rimeleg samsvar mellom kapasiteten i skule og tilgangen på læreplassar. Det har ikkje kome mange uttalar om behov for justeringar. Dei endringane som blir føreslått må vurderast opp mot erfaringane frå formidlinga av søkjarar til opplæring i bedrift. Samstundes vil reduksjonen i talet grupper i saka om opplæringstilbodet gjere det ekstra krevjande å gjere store endringar i tilbodet. Fylkesdirektøren legg saka fram for fagopplæringsnemnda utan tilråding.

30 Vg2 Yrkesfag Utlyst tilbod Igangsett tilbod Inntekne med U-rett pr Inntekne med U-rett på vg1 i utdanningsprogrammet skuleåret pr Plassar Grupper Plassar Grupper Inntekne Inntekne BA BAANL2---- Anleggsteknikk ,0 35 BA BABYG2---- Byggteknikk ,0 68 BA BAKEM2---- Klima, energi- og miljøteknikk ,0 14 Totalt BA , DH DHFRI2---- Frisør DH DHIUD2---- Interiør- og utstillingsdesign ,0 6 Totalt DH , EL ELAUT2---- Automasjon ,0 12 EL ELELE2---- Elektrofag ,0 84 EL ELDEL2---- Elenergi ,0 38 Totalt EL , HS HSHEA2---- Helsearbeidar ,0 68 HS HSAMB2---- Ambulansefag 6 0,5 6 0,5 6 HS HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeidar ,0 55 HS HSHES2---- Helseservicefag 6 0,5 6 0,5 6 HS HSHEA2P--- Helsearbeidar -TAF 6 0,5 4 0,5 4 Totalt HS , , NA NAHHO2---- Heste- og hovslagerafget ,0 10 NA NALGA2---- Landbruk og gartnernæring ,0 9 NA NAAKV2---- Akvakultur 6 0,5 10 0,5 6 NA NAFFA2---- Firske og fangst 6 0,5 6 0,5 3 Totalt NA , RM RMKOS2---- kokk og servitør ,0 26 Totalt RM , SS SSISF2---- IKT-servicefag SS SSRLV2---- Reiseliv ,5 41 SS SSSSS2---- Sal, service og tryggleik 0 0,5 7 0,5 5 SS SSTRL2---- Transport og logistikk ,0 22 Totalt SS 108 8, , TP TPPIN2---- Industriteknologi ,5 73 TP TPMMPY2---- Maritim produksjonsteknikk 6 0,5 6 0,5 6 TP TPKJP2---- Kjemiprosess ,0 7 TP TPKJT2---- Køyretøy ,0 36 TP TPBLK2---- Bilskade,lakk og karosseri ,0 11 TP TPMAR2---- Maritime fag ,0 24 TP TPIMS2---- Industriell møbelproduksjon ,0 7 TP TPTIP2P--- Industriteknologi - YSK 12 0,5 9 0,5 9 TP TPBRT2---- Brønnteknikk ,0 9 Totalt TP , Totalsum ,

31 Utan læreplass Kommune Kursnavn Avgskole Avgikurs GAULAR Anleggsmaskinførerfaget Mo og Øyrane vidaregåan BAANL2---- GLOPPEN Anleggsmaskinførerfaget ÅRDAL Automatiseringsfaget,VERDISK Årdal vidaregåande skule ELAUT3---- JØLSTER Automatiseringsfaget,VERDISK Årdal vidaregåande skule ELAUT3---- LEIKANGER Barne- og ungdomsarbeiderfaget Mo og Øyrane vidaregåandhsbua2---- STRYN Barne- og ungdomsarbeiderfaget Mo og Øyrane vidaregåandhsbua2---- SOGNDAL Barne- og ungdomsarbeiderfaget Måløy vidaregåande skule HSBUA2---- SOGNDAL Barne- og ungdomsarbeiderfaget Sogndal vidaregåande sku HSBUA2---- GAULAR Barne- og ungdomsarbeiderfaget FØRDE Bilfaget, lette kjøretøy Mo og Øyrane vidaregåandtpkjt2---- GLOPPEN Bilfaget, lette kjøretøy Mo og Øyrane vidaregåandtpkjt2---- FØRDE Bilfaget, lette kjøretøy Mo og Øyrane vidaregåandtpkjt2---- FØRDE Bilfaget, tunge kjøretøy Mo og Øyrane vidaregåandtpkjt2---- FØRDE Bilfaget, tunge kjøretøy Mo og Øyrane vidaregåandtpkjt2---- SOLUND Bilfaget, tunge kjøretøy Mo og Øyrane vidaregåandtpkjt2---- FØRDE Boreoperatørfaget Flora vidaregåande skule TPBRT2---- SOLUND Boreoperatørfaget Flora vidaregåande skule TPBRT2---- FØRDE Boreoperatørfaget Flora vidaregåande skule TPBRT2---- FLORA Boreoperatørfaget Flora vidaregåande skule TPBRT2---- FJALER Boreoperatørfaget Flora vidaregåande skule TPBRT2---- FLORA Brønnfaget, havbunnsinstallasj Flora vidaregåande skule TPBRT2---- FØRDE Brønnfaget, havbunnsinstallasj Flora vidaregåande skule TPBRT2---- FLORA Brønnfaget, havbunnsinstallasj Flora vidaregåande skule TPBRT2---- FØRDE Dataelektronikerfaget,VERDISK Sogndal vidaregåande skueldat3---- FJALER Dataelektronikerfaget,VERDISK Sogndal vidaregåande skueldat3---- Elektrikarfaget Høyanger vidaregåande skule STRYN Elektrikerfaget Eid vidaregåande skule ELELE2---- FLORA Elektrikerfaget Flora vidaregåande skule ELELE2---- BREMANGER Elektrikerfaget Flora vidaregåande skule ELELE2---- FLORA Elektrikerfaget Flora vidaregåande skule ELELE2---- HØYANGER Elektrikerfaget Høyanger vidaregåande skelele2---- HØYANGER Elektrikerfaget Høyanger vidaregåande skelele2---- HØYANGER Elektrikerfaget Høyanger vidaregåande skelele2---- NAUSTDAL Elektrikerfaget Mo og Øyrane vidaregåandelele2---- FLORA Energimontørfaget Flora vidaregåande skule ELELE2---- FLORA Energimontørfaget Flora vidaregåande skule ELELE2---- LUSTER Fjell- og bergverksfaget Mo og Øyrane vidaregåandbaanl2---- HØYANGER Frisørfaget Høyanger vidaregåande skdhfri2---- ASKVOLL Helsearbeiderfaget Gjennestad videregående HSHEA2---- ASKVOLL Helsearbeiderfaget Mo og Øyrane vidaregåandhshea2---- FØRDE Helsearbeiderfaget Mo og Øyrane vidaregåandhshea2---- VIK Helsearbeiderfaget Sogndal vidaregåande skuhshea2---- FØRDE IKT-servicefaget GLOPPEN Industrimekanikerfaget Eid vidaregåande skule TPPIN2---- STRYN Industrimekanikerfaget Eid vidaregåande skule TPPIN2---- FLORA Industrimekanikerfaget TPPIN2---- FLORA Industrimekanikerfaget Flora vidaregåande skule TPPIN2----

32 SELJE Industrimekanikerfaget Måløy vidaregåande skule TPPIN2---- SELJE Industrimekanikerfaget Måløy vidaregåande skule TPPIN2---- VÅGSØY Industrimekanikerfaget Måløy vidaregåande skule TPPIN2---- AURLAND Industrimekanikerfaget Årdal vidaregåande skule TPPIN2---- FLORA FLORA SELJE NAUSTDAL Industrimekanikerfaget Industrimekanikerfaget Industrimekanikerfaget Industrimekanikerfaget BREMANGER Industrisnekkerfaget Eid vidaregåande skule TPIMS2M--- EID Industrisnekkerfaget Eid vidaregåande skule TPIMS2M--- ÅRDAL Kontor- og admin.faget Årdal vidaregåande skule SSSSS2---- ÅRDAL Kontor- og admin.faget Årdal vidaregåande skule SSSSS2---- SELJE Kran- og løfteoperasjonsfaget Eid vidaregåande skule TPPIN2---- LÆRDAL Logistikkfaget Sogndal vidaregåande skusstrl2---- EID Matrosfaget Måløy vidaregåande skule TPMAR2---- VÅGSØY Matrosfaget Måløy vidaregåande skule TPMAR2---- BREMANGER Matrosfaget Måløy vidaregåande skule TPMAR2---- FLORA Matrosfaget Måløy vidaregåande skule TPMAR2---- EID Matrosfaget Måløy vidaregåande skule TPMAR2---- FLORA Matrosfaget Måløy vidaregåande skule TPMAR2---- FØRDE Matrosfaget Måløy vidaregåande skule TPMAR2---- ASKVOLL Motormannfaget Måløy vidaregåande skule TPMAR2---- GULEN Motormannfaget Måløy vidaregåande skule TPMAR2---- GLOPPEN Motormannfaget Måløy vidaregåande skule TPMAR2---- VÅGSØY Motormekanikerfaget Måløy vidaregåande skule TPKJT2---- FLORA Produksjonsteknikkfaget Flora vidaregåande skule TPPIN2---- RYGGE Produksjonsteknikkfaget STRYN Profileringsdesignfaget Eid vidaregåande skule DHIUD2---- GAULAR Rørleggerfaget Sogndal vidaregåande skubakem2---- AURLAND Rørleggerfaget Sogndal vidaregåande skubakem2---- SOGNDAL Rørleggerfaget Sogndal vidaregåande skubakem2---- NAUSTDAL VIK Rørleggerfaget Rørleggerfaget FLORA Salgsfaget Mo og Øyrane vidaregåandsssss2---- FLORA Salgsfaget Mo og Øyrane vidaregåandsssss2---- VIK Salgsfaget Sogndal vidaregåande sku SSSSS2---- VIK Salgsfaget Sogndal vidaregåande sku SSSSS2---- EID Salgsfaget ÅRDAL Salgsfaget EID Tavlemontørfaget Eid vidaregåande skule ELELE2---- BREMANGER Tømrerfaget Flora vidaregåande skule BABYG2---- SOGNDAL Tømrerfaget Sogndal vidaregåande skubabyg2---- STRYN Tømrerfaget Stryn vidaregåande skule BABYG2---- FLORA SUM Tømrerfaget Avganskole: Blank, avslutta vg2 tidlegare enn vår 2015

33 Tal

34

35 Fra: Nils Arne Ødegård Til: Postmottak Sentraladm Kopi: Sissel Brusegård Tor-Einar Holvik Skinlo [Tor- Sendt: :05:37 Emne: Dimensjonering Bygg og anlegg Vedlegg: Hei! Her er innspel frå BYGGOPP for bygg og anleggsteknikk. Flora vg skule Uendra, struktur som i dag Måløy vg skule Uendra, som i dag Stryn vg skule Uendra, som i dag Sogndal vg skule 4 klassar vg 1 bygg og anleggsteknikk 2 klassar vg2 byggteknikk, 1 av klassene som vekslingsmodell 1 klasse vg2 anleggsteknikk 1 klasse vg2 KEM Mo og Øyrane vg skule 4 klassar vg1 bygg og anleggsteknikk 2 klassar vg2 byggteknikk 2 klassar vg2 anleggsteknikk. Utfordringen for bygg og anleggsklassane er tal søkjarar. Vi brukar mykje tid og ressursar på dette arbeidet både med besøk på ungdomskulane samt fast oppdrag på arbeidslivsfag både i Sogn og Sunnfjord. BYGGOPP er også engasjert i utdanningsvalg i alle regionar. I tillegg er BYGGOPP og våre medlemsbedrifter flinke til å ta inn lærlingar med lærevansker samt lærlingar som i utganspunktet ikkje er kvalifisert til læreplass I bygg og anlegg har da vore lett å få læreplass i mange år og både tømrar og ikkje minst betong er det fleire ledige læreplassar. Er søkarane der, håpar vi både fylkesadministrasjonen og politikarane støttar dimmensjoneringsforslaget for bygg og anleggs klassene frå BYGGOPP Mvh BYGGOPP S og FJ Nils Arne Ødegård - leiar- Sendt fra min ipad

36 Oppfølging av møte med Faopplæringsnemnda sitt arbeidsutvalget Skei 15 oktober 2015 Skuletilbod 2016 /2017 Teknikk og industriell produksjon - Opprett vg 1 Teknikk og industriell produksjon ved Stryn vgs. I tillegg til å oppretthalde dagens tilbod. - - Vg 2 Industriteknologi oppretthald som dagens tilbod. - - Vg 2 kjemiprosess opprettas ved Flora vgs, ein klasse. Kommentar, det er i dag ein klasse vg 2 kjemi prosess i fylket. Behovet for rekruttering er to til tre klasser, men pga at fylket ikkje har vore villig til å opprette klasser i samsvar med behovet vert det kvart år rekruttert mellom 5 10 lærlingar frå Hordaland ( Knarvik og Laksevåg vgs ) Industrien har i tillegg sett seg nødt til å endre sine fag og tatt i buk produksjonsteknikk faget som supplement til kjemi prosess. ( produksjonsteknikk vert rekruttert frå industriteknologi ) - Vg 2 maritim produksjonsteknikk vert tilrettelagt for å møte det antall læreplasser som næringslivet har behov for. Kommentar, det er pr i dag ingen godkjente lærebedrifter i faget. Aktuell lærebedrift, seier det kan bli aktuelt å ta inn tre lærlingar i 2016, deretter 1 til 2 lærlingar i kommande åra. - Vg 2 industriell møbelproduksjon, halv klasse som i dag. - - Vg 2 Brønnteknikk. Kommentar, det fins ingen godkjente lærebedrifter i Sogn og Fjordane i dag. Det er ingen tilgjengelige læreplasser i faget i Sogn og Fjordane og det er mange som står utan læreplass også i andre fylker. Det er ikkje behov for dette tilbodet sett ut i frå industrien her i fylket sine behov. - Vg 3 ut i frå vg 2 industriteknologi. Kommentar, det har ikkje lykkast å skaffe alle læreplass dei to siste åra. Tilbakemelding frå bedriftene som ikkje har tatt inn lærling er at dei har tatt inn YSK elev som blir framtidig lærling. Dermed ser dei ikkje at dei har kapasitet til ordinær lærling i tillegg. Talet ser ut til å stemme nokolunde med det antal som stod utan læreplass. Antal plasser på vg 2 industriteknologi må difor ikkje bli tatt ned som følgje av at det har vore behov for vg 3 klasse dei to siste åra. Tidlegare har situasjonen vore annleis, alle kvalifiserte har fått læreplass og det har vore ledige læreplasser, samtidig som det er tatt inn lærelinger frå andre fylke. - YSK Concordbygget Firdavegen 6 Postboks Førde Telefon: Organisasjonsnr: NO IBAN NO Facebook: Pro Opplæringskontoret

37 Kommentar, er det rett å tilby YSK når det ser ut til å medføre at «ordinær» lærling ikkje får fullføre si utdanning med læreplass? YSK (TAF) vart i si tid oppretta for dei som trengte ekstra utfordringar og som tok spesiell studiekompetanse samtidig som dei tok fagbrev. I dag ser vi at YSK elevane gjerne ikkje fullfører med spesiell studiekompetanse, er modellen da riktig? Det fins mange alternative vegar å gå for å få studiekompetanse, retten til «påbygg» er ein rett alle med fagbrev har fått og kan kanskje være det alternativet som ivareta dei som ønskjer å ta studiekompetanse i tillegg til fagbrev. Det same problemet er for fleire tilbod som vert gitt som YSK, det gjer det vanskeleg for «ordinær2 lærlingen å få læreplass. Prøvenemnd, vurderingskriterier, kortid vert prøven avlagt og kometanse - Vurderingskriterier Kommentar, det er stor skilnad på korleis prøvenmendene informerer om vurderingskriterier. Nokre prøvenemnder har utforma vurderingskriterier og lagt dei på fylkeskommunen si heimeside Det er bra. Det er eit stort potensiale for å utvikle vurderingskriterier for alle fag og å gjere dei kjent for alle som skal gå opp til fagprøve. - Tilgangen til prøvenemnder Kommentar, det er nemnder som ikkje fungere, sett utifrå at dei ikkje tar opp lærlingar til fagprøve innan «fristen», dvs innan to månader etter den dato som står på lærekontrakta. Dette er ikkje greitt, det får konsekvensar for vidare utdanning, høve til å få seg jobb mm. Noko må gjerast. - Prøvenemnda sin kompetanse Kommentar, det er prøvenemnder som ikkje er oppdatert i forhold til dagens læreplaner. Dei nytter oppgåver som ikkje er i samsvar med læreplan i faget. Fylket er gjort merksam, har fått klage frå bedriftene utan at noko skjer. Dette er særs uheldig og begynner å verte ei utfordring for rekruttering til viktige fag. Konkret forslag til tiltak, nemnda må bli kalla inn og bli fagleg oppdatert, samt bli gjort merksam på at om dei ikkje vil vurdere i samsvar med faget, så lyt dei finne seg i at dei vert tatt ut av prøvenemnds arbeidet. Med venleg helsing Jorunn Eide Kirketeig Dagleg leiar PRO Opplæringskontoret Concordbygget Firdavegen 6 Postboks Førde Telefon: Organisasjonsnr: NO IBAN NO Facebook: Pro Opplæringskontoret