SIRI ANN TELLEVIK Prisdrivende effekter av lov- og forskriftsendringer fra 1997 til i dag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIRI ANN TELLEVIK Prisdrivende effekter av lov- og forskriftsendringer fra 1997 til i dag"

Transkript

1 SIRI ANN TELLEVIK Prisdrivende effekter av lov- og forskriftsendringer fra 1997 til i dag Mai 2011

2 0 Sammendrag Prisdrivende effekter av lov- og forskriftsendringer er et tema som har kommet i vinden våren Med ikrafttredelse av en rekke nye forskriftskrav knyttet til tekniske krav til byggverk og forskrift om byggesak rett rundt hjørnet er dette et tema media og bransje er opptatt av. Grunnen til at dette opptar mange er at det stort sett angår alle. Oppgaven tar for seg perioden fra den såkalte byggereformen i 1997 og frem til i dag og ser nærmere på prisdrivende effekter av lov- og forskriftsendringer ved å finne svar på tre hovedspørsmål: Hvilke nye lover og regler har blitt introdusert i perioden? Hva innebærer forskriftsendringer i form av prisøkning for forbruker? Hvilke privat- og samfunnsøkonomiske konsekvenser kan dette føre med seg? Listen over lov- og forskriftsendringer i den gitte perioden er lang. De uttalte kvalitetskravene fra departementets hold knyttes til skjerpede energikrav og universell utforming. Det er disse kravene som virker mest prisdrivende. Utover dette finner man en rekke nye krav med hensyn til blant annet brann, sikring mot radon, elektroinnstallasjoner, kontroll, garantistillelse og bedrifters gjennomsføringsplan og systemkrav som alle bidrar til prisøkningen. Det store dilemma her er at hvert enkelt krav isolert sett er fornuftig. Problemet er at den totale mengden endringer er for stor innenfor et for lite tidsrom. Bransjen etterlyser en mer forutsigbar og klar boligpolitikk, regulering av flere tomter og raskere saksbehandling. Gjennom intervjuer av ulike bedrifter og annen innhenting av data har man kommet frem til antatte prisøkninger for henholdsvis en typisk enebolig på om lag 100 m² BYA og for en toroms leilighet i en treetasjes boligblokk. Beregningene viser en prisøkning inkludert mva på kr ,- for eneboligen og kr ,- for leiligheten. Tallene man har kommet frem til i oppgaven er store og det er en bekymring i bransjen for at man skaper et klasseskille ved å bygge boliger kun for eliten da minimumskravene i forskriften er kraftig hevet i perioden. Hvert firma som ble intervjuet uttrykte bekymring og frustrasjon over hyppigheten nye lover og forskriftskrav blir introdusert. Samlet var det stor enighet i forhold til de endringene bransjen gjennomgår og dette reflekterer med stor sannsynlighet den generelle holdning i bransjen som helhet. 1

3 Forhold som bør tas opp i videre forskning er: Samfunnsøkonomiske fordeler i forhold til sosiale og privatøkonomiske konsekvenser. Nytte-kostnadsvurderinger for henholdsvis samfunn, aktører i bransjen og privatpersoner. Hva skal til for å øke boligforsyningen i Norge: Mer statlige føringer på kommunalstyrt boligpolitikk? Mer konkretiserte tall på forskriftsendringer som per i dag er uvisse. Fører uavhengig kontroll til færre byggefeil? Bygges det etter forskriftsendringene boliger som har de kvalitetene folk ønsker? Hva eller hvem driver boligprisene? Nåprisberegninger av dyre, påståtte energibesparende installasjoner. Energiberegninger av boliger, hvor mye sparer man? Atferdsendringer, problem eller ikke? Husbankens rolle i forhold til boligforsyning. Økning i byggekostnader i forhold til økning i pris på nye eneboliger og nye boligblokker. Hvilken effekt har dette på byggebransjen? Viktige punkter som kan minimere de prisdrivende effektene er: Mer helhetlige konsekvensutredninger fra statlig hold i forkant av lov- og forskriftsendringer. Bedret dialog mellom departement og bransje i forkant av lov- og forskriftsendringer. Gjøre skjerpelser av krav insentivbasert fremfor pålagte. Mer forutsigbar og klar boligpolitikk. Legge klarere føringer fra myndighetene for å begrense forskjeller mellom kommunene i byggesaksbehandling. Regulering av flere tomter. Raskere saksbehandling. Det store og viktige spørsmålet for bransjen som helhet er hvorvidt man vil få betalt for de summene som legges inn i byggeprosessen. Vil prisene gå opp til et nødvendig nivå for å dekke utgifter og nødvendig inntjening i bedriften? Temaet forskriftsendringer er meget viktig for mange deler av samfunnet og bør forsker videre på i tiden som kommer. 2

4 INNHOLD 0 Sammendrag 1 1 Forord 5 2 Innledning Bakgrunn Problemstilling og avgrensing av oppgave Viktigheten av problemstilling i dagens bransje og marked 7 3 Synspunkter Media Bransje Departementet Kvalitetskrav Prosesskrav Boligpolitikk 12 4 Endrede lover og forskrifter og deres konsekvenser Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK Universell utforming og tilgjengelighet Arealøkning Snusirkel gang Snusirkel bad Heis Trinnfri atkomst Trinnfritt inngangsparti Energi Romtap som følge av tykkere vegger Ekstra materialer til vegg, tak og gulv Ventilasjon Dører og vinduer Vindtetting Kuldebroer Energiforsyning Piper og ildsteder Brann Automatisk brannslokkeanlegg Seriekoblet røykvarsler Radon Snøfangere Avfall 30 3

5 4.2.7 Lekkasjevarsler Sikkerhetsglass Solskjerming Forskrift om byggesak SAK Uavhengig kontroll Gjennomføringsplan Systemkrav Søknadsplikt Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) Standard for elektroinnstallasjoner - NEK Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller arbeidsplasser Byggherreforskriften Garantistillelse 40 5 Kostnadskonsekvenser Andre og indirekte årsaker til prisøkning Prisøkning Enebolig Boenhet i boligblokk 42 6 Nytteverdi av nye forskrifter 43 7 Statistikk fra Statistisk sentralbyrå 45 8 Oppsummering og vurdering Det store dilemma Nye boliger krever atferdsendring Boligbobla Hva vil skje? Videre arbeid 51 9 Konklusjon Litteratur 54 Vedlegg: Vedlegg 1: Økning i utsalgspris for enebolig Vedlegg 2: Økning i utsalgspris for enhet i boligblokk 4

6 1 Forord Denne oppgaven er en bacheloppgave og inngår som en del av en bachelorgrad ved Universitetet i Stavanger. Studenten står fritt til å velge et tema som angår det studiet man tar og oppgaven kan skrives alene eller i samarbeid med bedrift. Jeg har valgt å skrive min oppgave i samarbeid med Boligprodusentenes Forening som er en medlems- og behovsstyrt bransjeorganisasjon. Boligprodusentenes Forening jobber for å styrke kompetansen og ivareta lønnsomhet i byggebransjen. Deres mål er: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge å følge opp boligkvaliteten ved regelmessige målinger av kundetilfredshet å sette medlemmene i stand til å levere passivhus-nivå boliger. Boligprodusentenes Forening etterlyste en rapport som tar for seg pris- og kostnadskonsekvenser av lov- og forskriftsendringer fra byggereformen i 1997 og frem til i dag. Man har hatt mange endringer i perioden, men ingen samlet oversikt over de konkrete endringene eller hva disse endringene har ført med seg. I arbeidet med oppgaven har jeg hatt privilegiet å intervjue en rekke sentrale aktører i bransjen, som har delt store mengder kunnskap og erfaring med meg. Jeg har lest gjennom lover og forskrifter, veiledninger til forskrifter, samt en mengde rapporter og artikler for å komme frem til et godt svar. Byggtekniske krav i forskriftene førte meg bemerkelsesverdig fort inn på juss og politikk, og jeg innrømmer at jeg ikke tidligere innså hvilket enormt og tverrfaglig tema dette med forskriftsendringer er. Arbeidet med oppgaven har vært meget givende og lærerikt og har tatt for seg et tema som i liten grad tas opp på skolebenken. Jeg har fått et viktig innblikk i den virkelige verden og føler at arbeidet med oppgaven har gitt meg mye ny kunnskap som vil være verdifullt å ta med meg som snart nyutdannet byggingeniør. Jeg ønsker i denne anledning å rette en stor takk til Svein Gloslie i Boligprodusentenes Forening for mange lærerike samtaler og gode råd. Jeg ønsker også å takke min faglige veileder ved Universitetet i Stavanger, Knut Jonas Espedal, som har kommet med gode innspill og råd gjennom hele prosessen. I tillegg ønsker jeg selvfølgelig også å takke resten av gjengen i Boligprodusentenes Forening og øvrige bedrifter som har satt av tid til å møte meg. Jeg setter veldig stor pris på den hjelpen jeg har fått! 5

7 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Byggebransjen i Norge har siden myndighetene gjennomførte den store byggereformen (reform av Plan- og bygningsloven) i 1997 og frem til i dag måttet tilpasse seg stadig nye og endrede lover og forskrifter. Forskriften om byggesak (SAK) og tekniske krav til byggverk (TEK) har begge blitt gjenstand for en rekke endringer i dette tidsrommet. I det samme tidsrommet gikk også Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF) ut og ble i realiteten slått sammen med SAK. Videre ble ny plan- og bygningslov vedtatt i 2008 med ikrafttredelse i henholdsvis 2009, 2010 og I år ble også relativt omfattende endringer i elektrostandarden NEK400 introdusert. Spesielt de siste årene har endringene vært meget hyppige, omfattende og kostnadsdrivende. I lys av de stadige og nylig introduserte forskriftsendringene for byggebransjen etterlyses det en oversikt over endringer og svar på hvilke kostnads- og prisdrivende effekter disse fører med seg. Denne oppgaven søker derfor å identifisere de ulike endringene i lov og forskriften for deretter å finne ut hvilke prisdrivende konsekvenser disse har ført med seg. Det er mange åpenlyse og lett identifiserbare kostnader, men også mange indirekte kostnader boligprodusenter i Norge utsettes for i denne sammenhengen og oppgaven vil forsøke å identifisere og sette tall på de ulike postene. Ulike praktiske konsekvenser vil nevnes og emner som bør forskes videre på vil avslutningsvis bli diskutert i korte trekk. I arbeidet med en slik oppgave er det vanskelig å se helt bort fra de samfunnsøkonomiske tendensene man ser og frykter kan komme til å slå til som resultat av økte kostnader og deretter økte priser, dette vil også bli tatt opp. 2.2 Problemstilling og avgrensing av oppgave Oppgaven vil i lys av det ovennevnte se nærmere på prisdrivende effekter forårsaket av lov- og forskriftendringer fra og med 1997gjennom å svare på de følgende spørsmålene: Hvilke nye lover og regler har blitt introdusert i perioden? Hva innebærer forskriftsendringer i form av prisøkning for forbruker? Hvilke privat- og samfunnsøkonomiske konsekvenser kan dette føre med seg? Gitt den tid og de ressurser som finnes innenfor rammen av en bacheloroppgave er det mange sider av denne saken som ikke vil bli belyst. Oppgaven omfavner et ytterst komplisert tema som spenner fra rene merkostnader for boligprodusent til sosialøkonomiske konsekvenser for samfunnet og privatøkonomiske konsekvenser for den enkelte. 6

8 Gjennom intervjuer med en rekke aktører i bransjen, gjennomgang av eksisterende dokumentasjon og artikler i media er de viktigste og mest kostnadsdrivende effekter av lover og forskrifter relatert til byggebransjen tatt for seg. Det er vanskelig å si hva den nøyaktige sum kommer på for hver enkelt bolig rundt om i Norge, da det er mange ulike forhold som spiller inn. Disse forholdene knytter seg til eksempelvis tomtepriser, tilretteleggingsarbeid før konstruksjon og hvilken type bolig, enebolig eller boligblokk, som skal bygges. Det er som oppgaven vil vise også mange indirekte kostnader som er enten vanskelig å dokumentere, eller som lett blir glemt i det store regnestykket, og selv om utregningen kan variere noe fra bedrift til bedrift reflekterer summen av tilnærmelsen noe av det boligprodusenter i Norge i dag fortviler over. Oppgaven vil vise til konkrete økninger i utsalgspris inkludert mva. De endelige resultatene viser, ikke overraskende, til betydelige kostnadsøkninger for de enkelte bedriftene, som i neste rekke fører til prisøkning for forbruker. Resultatene er individuelt diskutert under hvert enkelt punkt, samt summert opp avslutningsvis. 2.3 Viktigheten av problemstilling i dagens bransje og marked Problemstillingen er veldig viktig både for å få belyst hvilke merkostnader bransjen blir påført og hvordan dette i andre rekke vil påvirke den enkelte boligkjøper økonomisk. Dette er derfor ikke noe som kun har konsekvenser for aktører i boligbyggebransjen, men også for den enkelte boligkjøper i markedet. I arbeidet med kostnadsidentifisering er det derfor uunngåelig ikke å undres over hvilke sosialøkonomiske konsekvenser dette kan føre med seg. Man kan i denne forbindelse stille spørsmålstegn ved Kommunal- og regionaldepartementets konsekvensanalyse i forkant av innføringen av de nye forskriftene. For Husbanken skaper også strengere forskriftskrav utfordringer da de er avhengige av å stille strengere krav enn forskriftskravet for å kunne tildele grunnlån. Husbanken er blitt avhengig av å stille meget strenge krav til tildelingen av lån for å kunne forsvare sin egen eksistens ovenfor EU. Samtidig er det viktig å se på hvilke positive konsekvenser forskriftsendringer kan ha på bygg i Norge og hva den enkelte forbruker bør og kan forvente å få igjen for pengene. Oppgaven vil derfor i korte trekk nevne noen av nytteverdiene for forbruker som resultat av lov- og forskriftsendringer. 7

9 3 Synspunkter 3.1 Media Media har våren 2011 vist stor interesse for temaet forskriftsendringer. Grunnen til at dette opptar mange er at det stort sett angår alle. Hovedoppslagene har stort sett tatt for seg konsekvenser, og da først og fremst prisøkningen for den enkelte forbruker. De sosialøkonomiske konsekvensene som følge av forskriftsendringene har vært mer diskutert enn de rent praktiske endringene i seg selv. Ulike avisforsider viser at temaer som er tatt opp angår gebyrkaos rundt søknadsplikt ved renovering av baderom, vanskeligheter for unge i boligmarkedet og hva som vil skje med boligprisene videre som følge av fremtidige, bebudede forskriftsendringer, som for eksempel innføring av passivhusstandard. Se faksimile under. Figur 1: Avisforsider Faksimile Dagens Næringsliv og Verdens Gang. Våren 2011 har det vært mye fokus på kostnader knyttet til søknadsplikten og påfølgende enorme gebyrer ved renovering av bad fra 1. juli Et eksempel som ble trukket frem i media er et bad på 2,9 m² hvor Plan- og bygningsetaten i Oslo forlangte kroner for å godkjenne tiltaket. Se faktura neste side. Grunnen til 8

10 kravet er at man etter nye forskrifter må søke om godkjenning om renoveringen involverer ny membran i baderommet. Dette ble en unormalt høy regning da man blant annet ikke var klar over at entreprenør kunne ha søkt elektronisk gjennom ByggSøk, noe som i dette tilfellet ville ha redusert sluttsummen ved at grunnbeløpet ville bortfalt. I artikkelen poengteres det at denne informasjonen ikke var lett tilgjengelig og ukjent for entreprenør. Etaten svarer at informasjonen er gitt i en rekke informasjonskurs og møter, samt at enhver ansvarlig søker plikter å kjenne regelverket. Figur 2: Faktura Plan- og bygningsetaten Oversikt fra e24.no I ettertid av mediestormen denne saken skapte, samt press fra byggebransjen, gikk kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) ut i mars 2011 og lovte at reglene rundt søknadsplikten for arbeid med renovering av våtrom i egen bolig skulle endres. Kort tid etter ble en forenklet søknad lansert. I denne kan den eller de som renoverer våtrommet selv stå ansvarlig, under visse forutsetninger knyttet til arbeidets omfang. I noen kommuner, blant annet Bergen, har dette ført til at man har lovet å tilbakebetale penger til de som allerede har betalt. I Oslo har man ikke enda kommet med denne lovnaden. De nye reglene rundt dette med søknadspliktig baderom er nå ute til høring og vil etter planen komme ut til høsten. Man har med dette sett at media har hatt en viss påvirkningskraft i forhold til omstridte forskriftsendringer. Dette gjelder spesielt den ovennevnte søknadsplikten som er blitt forenklet og nå er ute til ny høring, samt utsettelsen og nye regler knyttet til uavhengig kontroll. 3.2 Bransje I bransjen virker det å være en bred enighet om at endringene som har kommet etter 1997 individuelt sett er positive, men at mengden endringer er altfor stor over et altfor kort tidsrom. Det er vanskelig å være uenig i at eksempelvis mer energieffektive boliger og universell utforming er bra, det er derimot summen og hyppigheten av endringer som er bekymringsfull. Med en betraktelig økning i byggekostnader, som i neste rekke vil øke prisen på nybygg er det en bekymring i bransjen for at dette vil presse prisen på nye boliger opp 9

11 til et nivå som gjør at inngangsprisen for unge blir altfor høy. Om prisen på nye boliger blir for høy vil konkurransen mot bruktmarkedet blir tøff og man vil som et resultat se at færre boliger bygges. Flere ledere i bransjen har også uttalt at man vanskelig vil kunne opprettholde ett visst samfunnsansvar i forhold til å skaffe nok boliger til alle typer mennesker, da man går i en retning hvor man bygger boliger for eliten siden minimumsstandarden er kraftig forhøyet. Det er i denne sammenheng stilt spørsmål til departementets forhåndsvurdering av de mulige konsekvensene. I forbindelse med nye energikrav til bolig har OBOS-sjef Martin Mæland blant annet uttalt: Regjeringen bør fremme et mer troverdig alternativ der man veier økte byggekostnader opp mot gevinstene av energisparing på en helt annen måte enn man gjorde første gang. Dette er også viktig for å beholde troverdigheten i forhold til å hjelpe de svake på boligmarkedet. (OBOS nyheter) Et annet tema som var en gjenganger i intervjuer er mangelen på en forutsigbar og klar boligpolitikk i Norge. Slik det er lagt opp i dag sitter de enkelte kommunene på mye makt og man ser store forskjeller i behandlinger av byggesøknader. Bare i priser på gebyrer ser man store forskjeller mellom ulike kommeuner. Forbrukerrådet har funnet at gebyrene knyttet til byggesøknader varierer fra omlag kr. (Forbrukerrådet, kroner i gebyrforskjell for boligbyggere) Når man da snakker om regulering av tomter og tilrettelegging for boligforsyning finner man enda flere utfordringer som er kommuneavhengig. Med 430 kommuner i Norge sier det seg selv at det finnes mange meninger om og utfall av ulike byggesaker rundt om i landet. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening har etterlyst statlige føringer for hva hver enkelt kommune må gjøre som et minimum. 3.3 Departementet Kvalitetskrav Bolig- og byggepolitikk i Norge er underlagt Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) med Liv Signe Navarseter (Sp) som nåværende Kommunal- og regionalminister. Gjennom departementets nettside uttrykker regjeringen at de ønsker å bidra til: Et velfungerende boligmarked. Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet. At byggeprosessen skal være god og effektiv. Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder. Formålet til den nye Plan- og bygningsloven er beskrevet i lovens første punkt: 10

12 Formålene er særlig å fremme bærekraftig utvikling, samordne offentlige oppgaver, sikre at byggetiltak blir i samsvar med lovgivningen, og sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig med bl.a. muligheter for medvirkning. Dessuten skal det tas hensyn til universell utforming, barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Plan- og bygningsloven sa ikke tidligere noe om tilgjengelighet utover det generelle overordnede målet om at loven skulle sikre at det som bygges tilfredsstiller offentlige rammekrav til helse, sikkerhet, miljø og økonomi (Ot.prp. nr. 39 ( ) Om lov om endringer i Plan- og bygningsloven), men forskriften stilte noen krav til tilgjengelighet. Disse kravene ble ikke fulgt opp på en tilfredsstillende måte i næringen, og ble i mange tilfeller liggende som sovende krav. Bestemmelses rundt universell utforming og energi kommer av et ønske om generelt strengere krav i samfunnet. Det er blitt lagt politiske føringer for å innføre disse punktene i lovgivningen. Kravene som nå stilles til universell utforming er det noe delte meninger om, selv i departementet er det noen som mener at disse har gått for langt Prosesskrav Bakgrunnen for mange av kravene i de nye forskriftene stammer i følge KRD fra et dårlig omdømme bransjen har slitt med grunnet blant annet useriøse aktører og byggefeil. Ot.prp. nr. 45 (2008) uttrykker også dette som utslagsgivende for ny lovgiving i Plan- og bygningsloven: Lovforslaget legges frem i en tid som har vært preget av svært høy byggeaktivitet. Byggefeil, manglende tilsynsaktivitet, oppgitte forbrukere og useriøsitet i byggenæringen har tiltrukket seg medias og sentrale bygningsmyndigheters oppmerksomhet. ( ) Departementet legger vekt på å møte disse utfordringene i de forslag som legges fram og som må følges opp i det videre arbeid med forskrifter til loven. I forbindelse med byggereformen i 1997 ble det gjort endringer i ansvarsforholdene hvor man trappet ned kontroll fra kommunens side og byggherre ble stilt mer ansvarlig for selv å kontrollere at kravene i lov og forskrift ble møtt. Departementets intensjon omkring uavhengig kontroll, som er lagt inn som en ny bestemmelse i den nye byggesaksforskriften, er at det skal være en kontroll av rutine fremfor en gjennomgangskontroll. Det skal være en tiltaksrettet kontroll og ikke en systemrevisjon. De normative tilleggene som vil finnes i standarden NS-EN 1990:2002/NA:2008 skal brukes som sjekkliste for å se om rutiner er fulgt. KRD mener den antatte prisen på kontrollen vil beløpe seg til et sted mellom kr. Kostnaden vil imidlertid være avhengig av kriterier for hva og hvor mye som skal kontrolleres. Disse kriteriene vil bli fastsatt i forskrift. (Ot.prp. nr : 293) Om man finner i den innledende kontrollen at kravene ikke er fulgt, vil kontrollen bli mer 11

13 intensiv og dermed dyrere. KRD mener altså at dette ikke trenger å bli dyrere enn deres egne antakelser for bedrifter som følger forskriftene. Samtidig innser man fra departementets side at endringen krever ressurser, men mener at dette vil føre til mindre byggefeil. Departementet mener at om denne ansvarsreformen fra 1997 var fulgt slik den var tiltenkt ville mange av bestemmelsene rundt kontrollordninger i dag være unødvendige. Nyttevirkninger og kostnadskonsekvenser for noen av de sentrale lov- og forskriftsendringene oppgaven tar for seg er beskrevet i Ot.prp. nr. 45 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen) kapittel 26: Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Analysene som går på utregning av kostnadskonsekvenser er utarbeidet av den statlige etaten Senter for statlig økonomistyring som er en rådgiver for sentrale myndigheter. I konsekvensutredningen vedgår man at brukerne av loven, både kommuner, foretak og tiltakshavere, vil måtte bruke tid på å sette seg inn i ny lovstruktur, ny nummerering, modernisering av ordlyd med videre. (Ot.prp. nr : 287) Kostnadene knyttet til universell utforming antas for eksisterende bygg i privat sektor å beløpe seg til et sted mellom 8 og 13,1 milliarder kroner. For offentlige bygg er tallet mellom 6,3 og 10,3 milliarder kroner. (Ot.prp. nr : 299) Tallene for nye bygg vil variere avhengig av hvordan kravene til universell utforming defineres i forskriften og analysen sier i utgangspunktet ikke mye som er relevant for den vanlige forbruker Boligpolitikk I etterkant av St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken ble Byggekostnadsprogrammet introdusert i 2005 som et ledd i å øke kvaliteten på det som bygges og øke lønnsomheten i bransjen. Programmet var eid av KRD og Rådet for bygg, anlegg og eiendom (BAE-rådet) og de gikk inn med til sammen 80 millioner kroner i offentlig støtte i en femårsperiode. Funn som ble gjort tidlig i byggekostnadsprogrammet ble lagt til grunn for boligmeldingen (St.prp. nr. 1 ( ) for budsjettåret 2006) i 2006 som erklærte at: Regjeringen vil legge til rette for et velfungerende boligmarked og effektive byggeprosesser. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med å bremse veksten i byggekostnadene og øke produktiviteten i byggenæringen. Byggekostnadsprogrammet ble etablert i 2005 som en femårig fellessatsing mellom staten og byggenæringens organisasjoner. Det ble bevilget 16 mill. kr til programmet i Regjeringen foreslår å bidra med et tilsvarende beløp i I en fragmentert bransje ble resultatene av prosjektene i Byggekostnadsprogrammet også svært varierte, mye grunnet de ulike aktørenes forskjellige størrelser. I den uavhengige sluttevalueringen av programmet utført av AGENDA Kaupang og Asplan Viak, kommer det frem at Byggekostnadsprogrammet ikke hadde et stort nok omfang til å kunne føre til varige endringer på fokusområdene bedre kundekompetanse, økt 12

14 produktivitet og bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd. Evalueringen fant også at programmets mål om å samle næringen var for ambisiøst. Bransjen mener at de blir lite hørt i prosessene som foregår i forkant av innføringen av nye lover og forskrifter. Departementet svarer at alle forslag legges ut til høring, i tillegg til at forslag innhentes fra ulike faglige hold og at dette sikrer at bransjen får ytret sin mening. I Fredrik Horjens doktoravhandling PBL-97 I et huseierperspektiv Hvordan bedre dialogen mellom berørte parter og lovgiver i plan- og bygningslovprosessen? fra 2001 ser han på nettopp noe av dette i forhold til den prosessen som pågikk før innføringen av byggereformen i Han fant blant annet at de skriftlige høringene som ble gjennomført i liten grad var egnet til å kompensere for manglende dialog. (Horjen 2001: 12) Hans undersøkelser viste også at byggereformen i sterk grad kom av en rekke pådrivere med ideer forankret i kvalitetsbevegelsen, og at huseiere og andre involverte i liten grad kom til orde. Karakteristisk for de samme diskusjonene er at de som forsvarer PBL-97 er opptatt av hvordan loven kan justeres og forbedres og at man ønsker minst mulig forstyrrelser i dette arbeidet. Den til dels massive kritikken som har vært rettet mot PBL-97 oppleves som forstyrrende. (Horjen 2001: 22) Den nye lovgivningen var også den gang kontroversiell med mange oppslag i media, hvor man mente at snekkere nå brukte mindre tid til snekring og mer tid til papirarbeid, noe som virket prisdrivende på boliger. (Horjen 2001: 20) Horjens doktorgradavhandling skapte kontrovers og var en omdiskutert rapport da den kom ut. Reformen ble noe senere uavhengig evaluert over en femårsperiode av Norges forskningsråd og av Bygningsrådsutvalget hvor man i evalueringsprogrammet så på prosessen, kvalitetskravene og ansvarsforholdene. Rapporten fra 2005, Evaluering av byggesaksreformen på vei til bedre bygg?, kom frem til at reformen var brukbar. Rapporten peker imidlertid på en rekke punkter, som blant annet at ansvarsområdet var noe vagt. Det er dette punktet man ifølge departementet nå presiserer. Avhengig av hvordan man blant annet tolker Horjens oppgave ser det ut til at man i stor grad hadde den samme runden under innføringen av Plan- og bygningsloven i 1997 som man ser i dag, uten at bransjen føler at dialogen ser ut til å ha blitt bedret underveis. Mange aktører i bransjen har etterlyst en klarere og mer forutsigbar boligpolitikk. Plan og bygningsloven omtaler regionalplaner, men disse er ikke bindende for de enkelte kommuner. Hensikten er at kommunene skal klargjøre og tilrettelegge for tomter, mens departementet skal ivareta spesielle gruppers behov. Det er derfor i dag ingen statlig oppgave å ivareta tomtepolitikk, selv om dette er noe som snakkes om. 13

15 I etterkrigstiden ble boligforsyning i høy grad regulert av Husbanken. I dag ser man at boligforsyningen er markedsregulert. Husbanken har fungert konjunkturregulerende gjennom å tilby blant annet startlån og bostøtte til de som trenger det. Ved at man i dag har markedsregulert boligforsyning ser man at Husbanken har endret noe fokus og søker nå heller å heve kvaliteten i boligmassen ved å stille høyere krav enn forskriftskravene for å tildele grunnlån. Daværende Kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H) uttalte i en kommentar til boligmeldingen 2004 den : På den økonomiske siden legger regjeringen avgjørende vekt på å føre en generell økonomisk politikk som sikrer stabile og lave renter. Dette er det viktigste enkelttiltaket for å sikre et tilstrekkelig antall billige boliger. Det bygges i dag et tilstrekkelig antall boliger uten statlig støtte. Husbanklånene målrettes derfor mot brede grupper av boligetablerende, mot distriktene og mot miljøvennlige og universelt tilgjengelige boliger. Lånene skal i økende grad kunne benyttes til å øke kvaliteten i den eksisterende boligmassen. Kostnader og kvalitet er uttalt å være to viktige stikkord i innføring av nye lover og forskrifter og at disse er knyttet opp mot hverandre i form av kvalitetskostnader. I utarbeidelsen av forskriften har man tatt et politisk valg hvor man må fokusere på energisparing og universell utforming. Uavhengig kontroll i prosesskravene blir sett på som en forsikring mot byggefeil. Man legitimerer avgjørelsene ved å si at kvalitet koster. Samtidig mener man at unødige kostnader må skrelles vekk, men på dette punktet spriker nok næringens og departementets oppfatninger om hva som er unødig og ikke. I følge departementet vil man også i fremtiden etterstrebe større fokus på kvalitet og vil på grunnlag av dette også fremover se jevnlige revisjoner av forskriften. 14

16 4 Endrede lover og forskrifter og deres konsekvenser Det følgende kapittelet vil ta for seg de ulike lov- og forskriftsendringene. Neste kapittel vil i samme rekkefølge gå gjennom prisendringen for forbruker. 4.1 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Plan- og bygningsloven er den loven som ligger til grunn for endringer i forskriften om tekniske krav til byggverk (TEK) og forskrift om byggesak (SAK). Den siste plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008, med ikrafttredelse for plandelen 1. juli 2009, for byggesaksdelen 1. juli 2010 og for særbestemmelser rundt kontroll 1. juli Bestemmelsene rundt uavhengig kontroll ble ytterligere utsatt til Mer om dette i punktet om SAK. Plandelen i loven er underlagt Miljødepartementet, mens byggesaksdelen i lovens fjerde del er underlagt Kommunal- og regionaldepartementet. Før dagens plan- og bygningslov fra 2008 var den forrige loven vedtatt i I tidsrommet mellom 1985 og 2008 gjennomgikk plan- og bygningsloven en rekke endringer som i sin tur førte til forskriftsendringer på en rekke områder. 4.2 Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK Forskriften om tekniske krav til byggverk (TEK) er, som nevnt over, underlagt Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) fjerde del: byggesaksdelen fra Forskriften for tekniske krav til byggverk har i den aktuelle perioden fra 1997 til i dag kommet ut i 1997, versjon med endringer i 2007 og ny i I versjonen fra 2007 kom den med spesielt strengere krav til energi, noe som førte til mer energivennlige, men også mer kostbare, boliger. Til informasjon ser man ofte at forskriften fra 2007 feilaktig blir omtalt TEK07. Dette stemmer ikke, da den er en versjon av den tekniske forskriften fra 1997, TEK97. I 2010 kom imidlertid den nye TEK10 ut hvor man har fått ytterligere strengere krav til både energi, universell utforming og tilgjengelighet, brann, samt blant annet forhold knyttet til sikkerhetskontroll av heiser Universell utforming og tilgjengelighet Den tekniske forskriften skiller mellom krav til tilgjengelighet og krav om universell utforming Krav om universell utforming av byggverk erklærer at: 15

17 Byggverk for publikum og arbeidsbygning skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. I veiledningen under 12-1 er hovedløsningen beskrevet: I praksis innebærer universell utforming at det ikke lenger er tilstrekkelig med tilrettelagte løsninger for enkelte grupper. Det skal være en løsning hovedløsningen og den skal være brukbar for flest mulig. Det skal ikke være nødvendig å etablere egne innganger for rullestolbrukere. Alle som benytter byggverket skal kunne benytte samme inngang, samme heis/løfteinnretning og så videre. Ved prosjektering av universell utforming benyttes et dimensjoneringsgrunnlag basert på ulike funksjonsnedsettelser som i forskriften er definert som nedsatt kraft og bevegelse, nedsatt syn, nedsatt hørsel, samt for personer som ikke kan kommunisere ved hjelp av stemmebruk og personer som er ømfintlige for inneklimafaktorer. I forskriftens veiledning 12-2 Krav om tilgjengelig boenhet kan man lese at: Boenhet i bygning med krav om heis skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse slik det følger i bestemmelser i forskriften. For boenhet med alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan gjelder tilsvarende for inngangsplanet. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. Videre i samme punkt er det beskrevet hvor kravet gjelder: Boenhet i bygning der det er krav om heis. Bygning der det ikke er krav om heis, eksempelvis i småhus som enebolig og rekkehus, der hovedfunksjonene stue, kjøkken, soverom, bad og toalett er samlet på bygningens inngangsplan. Kravet til tilgjengelighet gjelder kun rom på inngangsplanet. Har boenheten rom i andre etasje, vil disse ikke være omfattet av tilgjengelighetskravet. Å benevne flere rom på inngangsplanet for stue eller arbeidsrom istedenfor soverom på tegningsgrunnlaget, vil ikke være grunnlag for å unngå kravene til tilgjengelighet Arealøkning For boenheter som faller inn under tilgjengelighetskravet stilles det blant annet krav om plass til rullestol ved å ha tilstrekkelig areal og trinnfrie løsninger. Tilgjengelighet for rullestolbrukere innebærer i følge forskriftens 12-7 at alle rom (som dekkes av kravet) i boligen skal ha tilstrekkelig areal for en snusirkel for rullestol på 1,5 m. I tillegg kreves 0,9 m fri passasje til dør og vindu utenfor møbleringssone. Hensikten 16

18 med kravet er at rullestolbruker selv skal kunne betjene nødvendige funksjoner i bolig og komme til vinduer og dører uten å måtte flytte på møbler. Disse kravene fører ikke til nevneverdige problemer for småhus som oftest har tilstrekkelig med areal og som lenge har vært prosjektert for dette. I mindre eneboliger eller rekkehus med liten grunnflate hvor det ikke er nok plass til soverom på inngangsplanet vil ikke kravet om tilgjengelighet gjelde. I boligblokker oppstår det derimot ofte problemer da man i veldig mange tilfeller har begrenset fasadebredde, slik at rommene som er vendt mot fasaden ofte er dype og smale. Kravet om snusirkel og tilgjengelig areal foran vindu og dører gjør at man i disse tilfellene enten må tegne boenhetene med færre rom eller at det vil være nødvendig å øke arealet. Begge disse alternativene vil virke prisdrivende for forbruker. Ved nødvendig arealøkning vil man i enkelte bygg miste hele enheter. Dette medfører meget store tapte inntekter for den enkelte boligprodusent i de tilfeller hvor man ikke klarer å kompensere for dette gjennom høyere pris for de resterende boenheter. I tilfeller hvor man må prosjektere med større rom vil man kunne miste ett soverom og følgelig måtte selge en leilighet med ett mindre rom. Gjennomsnittsprisen per kvadratmeter i blokkleilighet er ifølge SSB kr basert på tall fra Dette tallet brukes i utregning, kapittel 5. Man antar en 3 m² nødvendig økning i areal for å ta hensyn til snusirkel i gang og snusirkel på bad. For enebolig vil ikke en arealøkning være nødvendig, da man kan forutsette at det er nok plass til å foreta tilpasninger med eksisterende areal. Det vil allikevel medføre ekstrakostnader å bygge større bad, slik at snusirkel i bad vil medføre ekstrakostnad for boligprodusent. Dette tallet er tatt med i beregning. Se også punkt Snusirkel bad Snusirkel - gang For å få plass til snusirkel i gang, må man i dag ofte gjøre endringer. Gangen må tilsidesettes et større areal, som gjør at man mister viktig lagringsplass eller areal ellers i boenheten. I Sintefs rapport Ikke så dyrt likevel Konsekvenser av TEK 10 for arealbruk i småboliger er ulike planløsninger tatt for seg og omgjort til løsninger som tilfredsstiller kravene om tilgjengelighet. I artikkelen legges imidlertid snusirkel i flere tilfeller over møblert areal, uten at dette kompenseres for andre steder i boenheten. Arkitekt og sosiolog Lene Schmidt har skrevet en artikkel med en treffende tittel Inn med rullestolen ut med bokreolen som belyser flere av disse problemene. Schmidt spør: 17

19 Har fokus på universell utforming resultert i at en har glemt andre krav til boligens brukbarhet, eller antar en at krav til universell utforming vil sikre generell bokvalitet? (Scmidt, 2011: 28) Om arealet til snusirkel tas fra stue, vil man i de minste tilfellene sitte igjen med leiligheter med en langt lavere bokvalitet enn tidligere. Store entreprenører har sett på tegningene sine og funnet for de minste leilighetene at det er nødvendig med en arealøkning av boenheten som helhet for å romme kravene. Prisøkning knyttet til snusirkel reflekteres samlet sett under punktet Arealøkning Snusirkel - bad Forskriftens 12-9 tar for seg bad og toalett og uttrykker at Hensikten med de målgitte kravene er å sikre at man kan benytte toalettet med rullestol og eventuelt rullator. I tillegg til tilstrekkelig areal for snusirkel stilles det også krav til at Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr. Innføring av snusirkel på 1,5 m fører i mange tilfeller til en nødvendig økning i areal av bad. I mange eneboliger bygges det i dag bad som er store nok til å tilfredsstille tilgjengelighetskravene. Tallet i neste kapittel er gitt for eneboliger hvor det allikevel ikke er det. Baderommet er i mange tilfeller det mest kostbare rommet å bygge i en bolig, slik at arealøkning på bad vil være mer prisdrivende enn arealøkning av gang. Igjen er endringen mest kostnadsdrivende for små leiligheter hvor bad nå må bygges større enn tidligere for å tilpasses de nye kravene. Prisøkning knyttet til snusirkel reflekteres samlet sett under punktet Arealøkning Heis I henhold til forskriftens 12-3 har man fått en betydelig innskjerpelse på krav om heis. Nye heiskrav fører nå til at boligblokker med 3 etasjer eller mer og hvor man har flere enn 6 boenheter må ha heis med plass til båre. Heiskravet vil nå også være gjeldende for arbeids- og publikumsbygg som har to etasjer eller mer. Tidligere gjaldt kravet om heis for blokker med felles inngang til flere enn 12 boliger og med flere enn 4 etasjer og for arbeids- og publikumsbygninger med mer enn 3 etasjer. Det kan spekuleres i hvorvidt man kan tolke forskriften dit hen at man kan montere flere løfteplattformer og la hver løfteplattform bare betjene inntil 6 boenheter hver for å unngå kravet om heis. Dette vil imidlertid oppta mye plass og vil nok ikke i realiteten være en god løsning. 18

20 Heis er en betydelig merkostnad i en boligblokk. I tillegg til material- og monteringskostnadene får man også et arealtap på hver etasje. Dette vil i mange tilfeller føre til en reduksjon av hver leilighets areal og er derfor en romtapskostnad. Med en kommende eldrebølge har departementet har på sin side argumentert for at innretningene som bidrar til universell utforming vil være av stor samfunnsøkonomisk gevinst da man kan bo lenger hjemme og eventuelt få behandling i hjemmet fremfor på et sykehus. Tanken er god, men til hvilken privatøkonomisk konsekvens ønsker man en samfunnsøkonomisk gevinst? Bygging av heis koster om lag 1,5 mill. kroner. Om man klarer å bygge på en måte som gjør at flere leiligheter kan knyttes til en heis, vil følgelig prisen blir mindre per boenhet. Tall i beregning av prisøkning er gitt i intervjuer av boligprodusent Trinnfri atkomst Under kapittel 8: Uteareal og plassering av byggverk finner man kravene om trinnfri atkomst under 8-6. Forskriften sier: (1) Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigning på 1:20 kan oppnås, gjelder ikke dette kravet for gangatkomst til bygning med boenhet uten krav om heis. (2) Gangatkomst til byggverk med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigning på 1:20 kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. (3) Gangatkomst til bygning med krav om heis og byggverk med krav om universell utforming skal i tillegg ha a. fri bredde minimum 1,8 m. For kortere strekning kan fri bredde være minimum 1,4 m. Tverrfall skal være maksimum 2% b. fast og sklisikkert dekke c. visuell og taktil avgrensning d. nødvendig belysning I intervjuer har flere bedrifter uttrykt bekymring over de nye kravene til trinnfri atkomst. I Norge, og da spesielt langs kysten har man krevende terreng hvor det etter de reglene vil bli spesielt kostbart å tilrettelegge for bygging. Det vil enten føre til at 19

21 man anser tomten som ikke byggbar i henhold til nødvendige kostnader eller man bygger og forutsetter at forbruker tar regningen Trinnfritt inngangsparti Figur 3: Illustrasjon av klimautfordringer knyttet til trinnfritt inngangsparti. Fra Sintef Byggforsk Kunnskapssystemer Forskriftens 12-4 krever trinnfritt inngangsparti inkludert behov for tilstrekkelig skjerming/ takutstikk for bygg med krav til universell utforming og for bygg med krav om tilgjengelighet sier: (1) Inngangsparti skal være godt synlig, sentralt plassert og oversiktlig i forhold til atkomst. Inngangsparti skal være sikkert og enkelt å bruke. Med inngangsparti menes byggverkets atkomstområde ved hovedinngangsdør. (2) For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: 1. Inngangsparti skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater. 2. Det skal være et visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdør. 3. Inngangsparti skal være trinnfritt. 20

22 4. Utenfor hovedinngangsdør skal det være et horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m. Ved sidehengslede dører gjelder dette utenfor dørens slagradius. 5. Betjening for eventuell automatisk døråpner skal plasseres slik at den er tilgjengelig for person i rullestol og slik at sammenstøt med dør unngås. Med gitt BYA fra kommunen vil man med skjermet inngangsparti miste noe areal som kunne vært bebygd. I tilfeller hvor man kan bygge et utstikk utenfor byggets vegger, vil kostnaden gå ned da den beløper seg til arbeid og materiale og ved at man unngår romtapet. Det stilles også krav til at rekkverk skal være minimum 0,9 meter høyt i trapper og ramper og minimum 1,0 meter høyt ved balkonger, tribuner og lignende. I tillegg skal rekkverket utformes på en måte som gjør at klatring unngås. Lavere terskel i inngangsparti vil kunne gi større risiko for fuktinntrengning. Dette er et moment som må tas hensyn til i byggeprosessen. Sintef Byggforsk har, etter en stund venting, kommet ut med forslag til tekniske løsninger for trinnfritt inngangsparti i småhus av tre og informasjon om atkomst for arbeids- og publikumsbygninger Energi Begrunnelsen knyttet til de nye energikravene står i forskriften kapittel 14 og kan leses i innledningen: Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor en viktig aktør i arbeidet med å redusere landets samlede miljøpåvirkning fra energibruk. Reglene i forskriftens kapittel 14 skal bidra til at bygninger som oppføres eller rehabiliteres har lavt energibehov og miljøvennlig energiforsyning. Endringen i kravene til energieffektivitet var meget store i 2007 med innføringen av TEK97, versjon Den gang var målene 40 % skjerpelse i forskriftens minimumskrav og en besparelse på 25 % bruk av energi. På denne tiden lå bransjenormen foran forskriften hva angår energi. I tillegg sa man at minimum 40 % av energiforsyningen skulle betjenes av ny fornybar energi. Norges energiforsyning, vannkraft, er fornybar energi og det er viktig her å presisere at forskriftsendringen nå satte ned krav om at minimum 40 % av energiforsyning skulle komme fra ny fornybar energi, altså andre kilder enn vannkraften. Det ble videre bestemt at energibestemmelser i teknisk forskrift skal revideres oftere enn tidligere og helst så ofte som hvert femte år. Det finnes i dagens forskrift to metoder for dokumentasjon av energikravene. Disse metodene er tiltaksmetoden og energirammemetoden. Disse har tatt over for blant 21

23 annet energi-, varmetaps- og miljøramme som var tidligere metoder for utregning av energi i bolig. Figur 4: Nye metoder tekniske forskrifter Illustrasjon fra Thyholt og Wigenstad Ved bruk av energitiltaksmetoden er kravet om energieffektivitet oppfylt om man møter en rekke krav gitt i forskriftens Energitiltakene er kategorisert i tre grupper for lettere å spesifisere omfordelingsregler mellom gruppene. Man kan benytte seg av omfordeling mellom de ulike kategoriene for å kompensere for utilstrekkelige verdier i en kategori. Varmetapstall beregnes i henhold til NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data. Den nye energistandarden er langt mer omfattende å bruke enn den tidligere var. Noen vil også si at den er gjort unødvendig komplisert. I tabellen på neste side kommer endringene i de energitiltakskravene fra 1997 til 2007 nærmere frem: 22

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489 Oslo, 2014-08-18 Rådet for

Detaljer

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle Universell utforming praktiske grep Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Tilgjengelighet for alle 1 UU i ny pbl MD Ot.prp. 32 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Detaljer

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Avdelingsdirektør Lisbet Landfald STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggkonferansen 2. november 2010 Lov om offentlige anskaffelser 6: "Statlige, kommunale, fylkeskommunale

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

TEK 10. Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13. Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk

TEK 10. Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13. Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk TEK 10 Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13 Regelverket Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) Krav til

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Norge universelt utformet 2025

Norge universelt utformet 2025 Norge universelt utformet 2025 Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU. Adm direktør Per Jæger

Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU. Adm direktør Per Jæger Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU Adm direktør Per Jæger Oslo, 21. mars 2014 Boligprodusentenes Forening Medlemmer: Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å

Detaljer

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 12. desember 2014 Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 oppsummering og vurdering av endringene BAKGRUNN I januar 2014 gikk KMD ved statsråd Jan Tore Sanner gikk høyt ut og signaliserte forenklinger i kravene

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Elvarmens plass i framtidens boliger. Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening

Elvarmens plass i framtidens boliger. Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening Elvarmens plass i framtidens boliger Per Jæger, Adm. direktør, Boligprodusentenes Forening Oslo, 10.09.2013 Boligprodusentenes Forening Medlemmer: Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse

Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse Tilsyn med universell utforming prosjektering og utførelse På jakt etter usynlige kvaliteter og noen synlige detaljer Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Gode bygg for et godt samfunn

Detaljer

Byggeteknisk forskrift. TEK. - Universell utforming. - FDV-dokumentasjon. - Nye energikrav.

Byggeteknisk forskrift. TEK. - Universell utforming. - FDV-dokumentasjon. - Nye energikrav. Byggeteknisk forskrift. TEK. - Universell utforming. - FDV-dokumentasjon. - Nye energikrav. Tor Hegle Styremedlem NKF Byggesak UU = Universell utforming Tilgjengelighet To tema som går side ved side i

Detaljer

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK 7.6.2011 www.reinertsen.no Pres foredragsholder KJETIL KRONBORG Siv.ing.

Detaljer

TEK 10 Krav *l eksisterende bebyggelse og endringer pr. 1.1.2015 TONE RØNNEVIG

TEK 10 Krav *l eksisterende bebyggelse og endringer pr. 1.1.2015 TONE RØNNEVIG TEK 10 Krav *l eksisterende bebyggelse og endringer pr. 1.1.2015 TONE RØNNEVIG Byggteknisk forskrid TEK markedets minimumsnivå for byggkvalitet TEK skal ivareta ulike kvaliteter i bygg og berører mange

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT

HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT STAVANGER KOMMUNE Saksprotokoll Kultur og byutvikling Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Olav Kyrres gate 23 Telefon: 04005. Faks: - E-post: postmottak.kbu@stavanger.kommune.no www.stavanger.kommune.no

Detaljer

Ny TEK på godt og vondt

Ny TEK på godt og vondt Ny TEK på godt og vondt Trine Dyrstad Pettersen Mesterhus Norge INPUT 10 21. januar 2010 Hva er Mesterhus Mesterhus: Landsomfattende huskjede 156 frittstående byggmesterfirmaer Små og store bedrifter (fra

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen)

Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) Huseiernes Landsforbund (HL) viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 10.

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Energioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering?

Energioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering? Energioppgradering: Fra behov og argumenter til realisering. Hva er suksesskriteriene for vellykket rehabilitering? 2013 04 09 Anne Gunnarshaug Lien, Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk Bedre energistandard

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1

Status TEK17. 12-20. Vindu og andre glassfelt. Kapittel 14. Energi. 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 Status TEK17 12-20. Vindu og andre glassfelt Kapittel 14. Energi 26.04.2016 Glass og Fasadeforeningen 1 TEK17 På oppdrag fra KMD arbeider Direktoratet for byggkvalitet med en bred gjennomgang av byggteknisk

Detaljer

TEK 10 På vei mot TEK 15 Krav til byggmoduler og BA-moduler. MATHIEU VEULEMANS 29.01.2013 Norsk utleiekonferanse, Clarion Hotel Gardemoen

TEK 10 På vei mot TEK 15 Krav til byggmoduler og BA-moduler. MATHIEU VEULEMANS 29.01.2013 Norsk utleiekonferanse, Clarion Hotel Gardemoen TEK 10 På vei mot TEK 15 Krav til byggmoduler og BA-moduler MATHIEU VEULEMANS 29.01.2013 Norsk utleiekonferanse, Clarion Hotel Gardemoen Byggmoduler og BA-brakker og regelverket Byggmoduler (faste og midlertidige)

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember

Detaljer

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. 1 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres,

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Tilsyn energi i Trondheim

Tilsyn energi i Trondheim Tilsyn energi i Trondheim Foto: Carl Erik Eriksson AV Lars Øystein G. Plassen v/byggesakskontoret i Trondheim Innhold: Tilsyn i Trondheim kommune Energitilsyn kap14 i TEK10 Mål og fokus for energi i Trondheim

Detaljer

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10

Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Universell utforming i forskrift om tekniske krav til byggverk TEK10 Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Anslått energieffektiviseringspotensial på 8-12 TWh i byggsektoren innen 2020 ved bruk av eksisterende teknologi (for eksempel i rapport fra Energi 21) Mange

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav

Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Universell utforming i Kunnskapssenteret TEK 10 Krav til byggverk Hanne Hemsen, arkitekt MNAL Team St. Olav Innledning Krav til publikumsbygg: 12-1 Krav til byggverk 12-3 Krav om heis 12-4 Krav til inngangsparti

Detaljer

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010 TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Velkommen til medlemsmøte i Håndverksmur AS 17-19. april 2008

Velkommen til medlemsmøte i Håndverksmur AS 17-19. april 2008 Murhuskjeden Håndverksmur Velkommen til medlemsmøte i Håndverksmur AS 17-19. april 2008 Timeplan Deltagere Murhuskjeden Håndverksmur Status Antall hus 2007: 37 registrerte boliger Kun 12 firmaer har meldt

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

TEK 10 og universell u1orming

TEK 10 og universell u1orming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell u1orming PÅL LYNGSTAD 3.12.12 Tromsø kommune Gode bygg for et godt samfunn Likes:lt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere :lgjengelige boliger Flere universelt

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

får det tilbakevirkende kraft?

får det tilbakevirkende kraft? Nye tider, nye krav Ny Plan- og bygningslov + TEK og byggesaksforskrift hva betyr dette for offentlige eiendomsforvaltere? Universell utforming som gjennomgående krav får det tilbakevirkende kraft? Gustav

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer