«Our projects have demonstrated that saving other species is a must for human well-being, and for our very survival.»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Our projects have demonstrated that saving other species is a must for human well-being, and for our very survival.»"

Transkript

1 WWF ÅRSMELdING 2010

2 «Our projects have demonstrated that saving other species is a must for human well-being, and for our very survival.» Yolanda Kakabadse, President of WWF International Redaksjonen: Ina Toften og Kathrine Kjelland Design: Malin Redvall for WWF-Norge Forsidefoto: WWF / Heiko Junge / SCANPIX Fotorettigheter der annet ikke er angitt: WWF-Norge Denne publikasjonen er WWF-Norges offisielle årsmelding for Vi oppfordrer til bruk og ettertrykk oppgi kilde. Ettertrykk av bilder er ikke tillatt uten fotografens tillatelse. Trykk: Webergs Printshop Publisert i juni 2011 av WWF-Norge (Verdens naturfond), Oslo, Norge. All reproduksjon av teksten, i sin helhet eller delvis, må referere til rapportens tittel og til WWF, som har copyright på innholdet. Tekst 2011 WWF. Alle rettigheter forbeholdt. ISBN WWF er verdens største uavhengige natur- og miljøvernorganisasjon med aktivt nettverk i mer enn 100 land. Med nær fem millioner støttespillere gjør WWF et viktig arbeid for verdens natur, miljø og klima. I Norge jobber WWF for å beskytte og bevare naturverdier og biologisk mangfold på land, i ferskvann og i hav- og kystområder. I tillegg har WWF-Norge 33 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral- Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika og arbeider for å forbedre norsk miljøpolitikk og lovverk.

3 innhold forord WWFs formål En halv meter insekt som ingen visste om 7 Er Gud medlem av WWF? 8 vår virksomhet Naturmangfold vår beste livsforsikring 12 Bred klimainnsats 18 Effektivt naturvern i felt 22 WWF 50 år Naturvern nytter! 26 Vårt globale fokus de neste 50 år 28 WWF som samfunnsaktør Samfunnsansvar drivkraft for endring 30 Sammen for en bedre verden 32 Givere og medlemmer 35 Merkevarebygging og miljøengasjement 38 WWF i media 42 Egne kanaler gode som gull 44 Ledelsen Ledelsen 52 WWFs styre og landsmøte 54 økonomi 2010 i tall 57 Styrets beretning 58 Regnskap 66 Revisjonsberetning 77

4 WWF arbeider for å stanse dagens naturødeleggelser og for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen, ved å verne mangfoldet av arter og økosystemer sikre bærekraftig bruk av fornybare ressurser bekjempe forurensing og overforbruk av ressurser.

5 «The protection of biodiversity and ecosystems must be a priority in our quest to build a stronger, fairer and cleaner world economy. Rather than an excuse to delay further action, the recent financial crisis should serve as a reminder of the urgency of developing greener economies. Both WWF and The Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) are contributing to this goal.» Mark Edwards / WWF-Canon Angel Gurria, Secretary General OECD Fiskere med dagens fangst i nasjonalparken Banc d'arguin, Mauritania.

6 Urinnvånere utvinner gaharu (aloetre) i Kayan Mentarang nasjonalpark på Borneo. Det finnes få Aloetrær i det ville og tresorten har fått status som sårbar av IUCN. Aloetre er brukt som råmateriale i produksjon av røkelse, parfyme og medisin. Alain Compost / WWF-Canon

7 WWF-Norge En halv meter insekt som ingen visste om I 2007 fikk WWF med seg Indonesia, Malaysia og Brunei på en avtale som reddet det sentrale Borneo fra hogst. I 2010 fant forskere en 56 centimeter lang vandrende pinne der. Dette digre insektet var ukjent for vitenskapen. Siden avtalen er 123 nye arter påvist i området, og mange flere vil komme. Om vi kan bruke en rekordstor vandrende pinne til noe? Tja. Vi kan i hvert fall bruke den til å skjønne at ved å bevare natur, bevarer vi også skattkamre av fantastisk liv, kunnskap og muligheter. Denne årsmeldingen går gjennom WWF-Norges arbeid i Det WWF gjør i Norge er viktig, men det kanskje aller viktigste er at vi i 2010 i enda større grad ble en del av det globale WWF-nettverkets arbeid. WWF er et svar på at de fleste miljøutfordringer er helt eller delvis globale. Årsaken til et miljøproblem finnes ofte et helt annet sted enn der problemet utspiller seg. Ylva Lindberg, styreleder Å rapportere resultater fra dette arbeidet er vanskeligere enn å rapportere fra en tre-mil Therese Johaug vinner. Miljøkamper tar tid. Ofte er det mange flere enn WWF som bidrar. Noen ganger er kjedelige detaljer viktigere enn et medievennlig resultat. Og når en miljøsak vinnes, er det gjerne en politiker eller direktør som undertegner den endelige beslutningen, ikke WWF. Vårt arbeid gir resultater for miljøet Det er likevel lett å liste opp WWF-jobber som gir resultater for miljøet i global skala. Tre eksempler: De 7 landene som fortsatt har tigre, erklærte at de vil doble bestanden innen 2014; Norge kom opp i 75 prosent miljøsertifiserte fiskerier og viser et verdensledende eksempel; dobbelt så mye bærekraftig palmeolje ble omsatt som året før, noe som direkte reduserer presset på regnskog. Mye mer om vårt arbeid finner du i denne årsmeldingen og på WWFs hjemmesider. Skal vi virkeliggjøre WWFs visjon om mennesker som lever i harmoni med natur, må vi forandre mye, mange steder. Det er en direkte sammenheng mellom å bevare arter, skog og hav, og å redde jordas klima. Virkemiddelet er både å arbeide lokalt og å påvirke politikk og næringsliv globalt. Derfor arbeider WWF med mennesker, jord og vandrende pinner. «Skal vi virkeliggjøre WWFs visjon om mennesker som lever i harmoni med natur, må vi forandre mye, mange steder.» WWF-Norge 2010 side 7

8 Er Gud medlem av WWF? Gud så ut over elendigheten menneskene har stelt i stand, gråt og sa hvorfor skapte jeg denne banden? Men så fikk Gud øye på WWF, og Gud smilte! Dette sa Sør-Afrikas frigjøringskjempe biskop Desmond Tutu da han nylig holdt tale under starten på WWFs internasjonale 50-års jubileum. Ivan Tostrup / WWF-Norge Vi får tro Tutu vet hva han snakker om, også når han snakker om Gud. I hvert fall vet han mye om kampen for anstendighet og menneskeverd. Tutu var av dem som bidro mest til at Sør-Afrikas undertrykte millioner la hevn og vold til side, og i stedet strever med å bygge et samfunn der mennesker kan leve i harmoni med hverandre. Tutu er de fattiges mann. Hvorfor påstår han at Gud er glad i en 50 år gammel miljøorganisasjon? Da WWF ble stiftet for 50 år siden, oppfattet folk flest miljøvern som en hobby for virkelighetsfjerne biologer. Ledere i politikk, næringsliv og kirke - mente at helt andre ting var viktige for menneskenes velferd og utvikling. Mange mener fortsatt det. Rasmus Hansson, generalsekretær Imens har WWF utviklet seg fra å redde pandaer til å samle stater om vern av felles naturområder av enorme størrelser, få verdens største selskaper til å satse bærekraftig og samle klodens innbyggere til historiens suverent største miljømarkering, Earth Hour. Mens vi fortsatt tar vare på pandaer. Miljøvern den største nye sektoren På femti år har miljøvern utviklet seg til å bli den største nye sektoren i vestlige og snart alle samfunn. Det som startet med frivillige organisasjoner, er i dag regjeringserklæringer, parlamentsvedtak, departementer, lovverk, forskning, industri og investeringer. Miljøvernet har vokst til en kraft ingen kunne forestille seg for 50 år siden. Det er all grunn til å være ubeskjeden: WWF er en svært viktig del av denne utviklingen. Og best av alt: Femti år gammel er WWF sterkere, mer effektiv og ambisiøs enn noen gang. Det trengs. I en verden der menneskenes press på miljøet fortsatt øker, er nettopp bevaring av miljøet en forutsetning for at mennesker kan få et anstendig liv. Det har Tutu skjønt. Det er i grunnen ikke utenkelig at Gud har skjønt det også. Han trenger jo opplagt en håndstrekning fra WWF. «Imens har WWF utviklet seg fra å redde pandaer til å samle stater om vern av felles naturområder av enorme størrelser.» WWF-Norge 2010 side 8

9 En gutt med sin hjemmelagde plakat under Earth Hour. Jeremiah Armstrong / WWF-Canada

10 Naturmangfold vår beste livsforsikring WWF jobber hardt hver dag året rundt for å redde naturen. I et tilbakeblikk på alt vi oppnådde i 2010, er det gledelig å se hvor effektivt vårt naturvern er var også FNs naturmangfoldår, og året da Norge og mange andre land forpliktet seg til å stoppe tapet av arter. Naturmangfold styrker naturens motstandskraft mot klimaendringer og er vår beste livsforsikring. Men daglig forsvinner cirka 50 arter i verden, og utrydningstakten er raskere enn noen gang.

11 Madusahode (Gorgonocephalus caputmedusae). På 40 meters dyp kan dykkere oppleve et unikt stykke undersjøisk norsk natur. Erling Svensen / WWF-Canon

12 Naturmangfoldåret 2010 naturvern må tillegges mer tyngde! 2010 var FNs naturmangfoldår og året da Stortinget vedtok å stanse tapet av plante- og dyrearter i Norge. Store ord ble sagt, men til tross for en ambisiøs målsetting, går stadig mer natur i Norge tapt. Nesten 2400 arter er truet, ifølge Norsk Rødliste. Den norske naturindeksen som ble lansert høsten 2010, viser at det står dårlig til i noen av våre mest artsrike områder; skog og kulturlandskap. WWF mener at å stoppe naturtapet først og fremst handler om politisk vilje til å prioritere. Norsk natur må gjøres mer robust for å tåle klimaendringene som kommer, og vi må bygge opp igjen leveområdene og artene som i dag er truet. Det er på høy tid at naturvernet får samme politiske tyngde som klimaarbeidet. Ny naturindeks for Norge Som et av de første landene i verden, lanserte Miljøverndepartementet en nasjonal naturindeks for Norge 23. september Naturindeksen skal vise tilstanden til det biologiske mangfoldet i norsk natur, fordelt på ni økosystemer. Naturindeksen ble opprinnelig utviklet av WWF, basert på WWFs Living Planet Index, som kom i WWF har arbeidet hardt for at den rød-grønne regjeringen skulle forplikte seg til å utvikle en nasjonal indeks. Den nye indeksen bidrar til å bedre forståelsen av hvordan det står til med den norske naturen. Samtidig skal den styrke kunnskapsgrunnlaget som måler om vi når målsettingen om å stoppe tapet av biologisk mangfold. Skal vi klare det, må naturindeksen brukes aktivt. Eller som professor og forfatter Sigmund Hågvar har sagt: Framtidas generasjoner vil nok heller ha intakt natur, enn en nøyaktig beskrivelse av hvordan den forsvant. Ett skritt tilbake for bærekraftig skogbruk Det ble dessverre brudd i arbeidet med miljøsertifisering av skogbruk. WWF og Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) har forhandlet lenge med skognæringen om miljøsertifisering. Vi har strukket oss langt, fordi vi mener samarbeid er bra for norsk skognatur. Bruddet kom fordi Skogeierforbundet og Norskog krevde at sertifiseringsordningen Levende Skog skal tillate massiv nyplanting av gran og utenlandske treslag på Vestlandet og i Nord-Norge. WWF mener at framtidig utvikling og inntjening for skognæring må baseres på kvalitet og innovasjon, ikke på økt naturkonsum. Viktig hubroområde reddet Med sine 2-4 kg og drøye 1,5 meter i vingespenn, er hubroen Europas største ugle. Samtidig er den også en av de mest truede fugleartene våre. Manglende kunnskap om hekkelokaliteter i arealplanleggingen, og manglende hensyn til hubroen i inngrepsaker, er viktige årsaker til artens tilbakegang. Men det finnes lyspunkter! WWF klaget på reguleringsvedtaket om en foreslått trasé for riksvei 714 på Hitra som ville bli liggende nær en viktig hekkeplass for hubro, og sendte bekymringsmelding til Miljøverndepartementet. Resultat: Miljø- og WWF-Norge 2010 side 12

13 utviklingsminister Erik Solheim sa nei til den planlagte veien på Hitra. En viktig hekkeplass kan nå fortsatt produsere små hubrounger og bidra til at en sårbar bestand kan ta seg opp igjen. Rovdyr WWF arbeider for å sikre levedyktige bestander av rovdyr i Norge. Gjennom dialog med myndigheter og forvaltning og gjennom kommunikasjon i media, jobber WWF for å sette fokus på økte bestandsmål for ulv og bjørn, forebyggende tiltak og gode erstatningsordninger. WWF mener at dagens erstatningssystem, som gir økonomisk kompensasjon ved tap av husdyr til rovdyr, ikke motiverer bønder til å redusere taps tallene. WWF mener vi bør ha et erstatningssystem som gir sterkere økonomiske insentiver til å ta vare på husdyrene, og forebygge rovdyrtap. Flere forebyggende tiltak har blitt prøvd ut og vist seg å fungere bra mot rovdyrangrep. WWF mener at de gode eksemplene må være veiviserne i den framtidige rovdyrforvaltningen. WWF sikret nullvekst for oppdrettsnæringen! WWF arbeider for å sikre en bærekraftig forvaltning av villaks og sjøørret og en bæ rekraftig oppdrettsnæring. En av de største truslene mot villaksen kan være oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen har hatt en formidabel vekst de siste årene, og Norge har nå 1000 oppdrettslaks for hver villaks. I 2010 har næringen ettertrykkelig vist at den ikke har kontroll med lakselus, og det er fortsatt alvorlige problemer med rømming og ikke minst med skadene det påfører villaks og sjøørret. Enda mer fisk i laksemerdene er derfor å be om økte miljøproblemer, så lenge alle utfordringene ikke er løst. WWF mener det er uforsvarlig å øke biomassen i lakseoppdrettsnæringen gitt miljøproblemene. Vi jobber derfor tett opp mot myndighetenes tildelingsprosess gjennom mediearbeid og skriftlige høringssvar for å sikre at hensynet til miljøet og villaksen ivaretas. I oktober resulterte dette arbeidet i at Fiskeri- og kystministeren frøs all vekst i oppdrettsnæringen til lakselus problemet er under kontroll. Norge er verdens største tilbyder av miljømerket fisk med MSC Om lag 75 prosent av alle fiskeriene i Norge er nå miljøsertifisert. På verdensbasis representerer dette om lag prosent av alle MSC-sertifiserte fiskerier. WWF etablerte MSC i sin tid og har vært en aktiv pådriver for å styrke norsk fiskeriforvaltning, og for å få norske fiskerier inn i MSC-systemet. Med sertifiseringen forplikter fiskerinæringen seg til et bærekraftig fiske, og det innebærer blant annet en fortsatt kamp mot ulovlig fiske, forsvarlige kvoter, full innsats for å begrense skadelige fiskemetoder og tiltak for å hindre bifangst av sjøfugl og småfisk. Norsk vårgytende sild, nordsjøsild og makrell, som er blant verdens største fiskerier, er nå miljømerket. Sertifiseringen av norsk vårgytende sild er et fantastisk eksempel på at gjenoppbygging av fiskebestander er mulig. Bestanden av norsk vårgytende sild kollapset på 1970-tallet, og har siden blitt gjenoppbygget til en av verdens største fiskebestander. MSC-sertifisering av norske fiskerier har blant annet bidratt til etableringen av en gjenoppbyggingsplan for kysttorsken, krav om fullstendig bifangstdokumentasjon i det norske seifisket, og til kartlegging av effektene krillfisket i Antarktis har på økosystemet. Og snart kommer miljøsertifisering for fiskeoppdrett WWFs laksedialog Salmon Aquaculture Dialogue lanserte det første utkastet til en internasjonal miljøstandard for oppdrettslaks i Det har tatt seks år med WWF-Norge 2010 side 13

14 dialog og hardt arbeid å komme hit. I løpet av disse årene har forskere, næring og ulike interesseorganisasjoner møttes jevnlig for å komme frem til målbare og troverdige miljøstandarder. Flere enn 500 personer har deltatt i prosessen, og norske aktører som Marine Harvest, Skretting og FHL har vært med hele veien. Målet med standarden og sertifiseringen er å sikre at laksenæringen får minimal virkning på miljøet. Partnerskap med næringslivet gir mer naturvern WWF samarbeider bevisst med næringslivet fordi, vi er overbevist om at vi skaper mer og bedre miljøvern gjennom å jobbe sammen. Det gjelder også for de selskapene som kan gjøre størst forskjell, som Marine Harvest, Statkraft, Elopak og Aker for å nevne noen. Samarbeidet med Marine Harvest i Norge har bidratt til flere konkrete resul tater i vårt oppdrettsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt: -- Regjeringen har vedtatt en bærekraftstrategi for oppdrett og en nullrømningsvisjon -- Marine Harvest foreslår strengere tiltak for å hindre lusespredning og rømning enn det regjeringen gjør -- Marine Harvest vil ha ny produksjonsstruktur for næringen, og de forplikter seg til at alle de marine råstoffene i fôret de bruker, skal være bærekraftige. Alt dette har atskillig sammenheng med WWFs målrettede arbeid med å få regjering, næring og andre til å ta miljø innen oppdrett mer alvorlig. WWF vil fortsette å arbeide for at selskapene skal påta seg konkrete miljøforpliktelser. Milepæl for marine verneområder Marine verneområder er viktige for å bevare naturverdier og økosystemer i havet og langs kysten. I dag er bare 1 prosent av verdens åpne havområder vernet. WWF mener at dette arbeidet må trappes opp og arbeider for at 20 prosent av havmiljøet skal være vernet innen Et viktig skritt på veien har vært opprettelsen av fire internasjonale marine verneområder gjennom OSPAR (Oslo-Pariskonvensjonen om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren). Alle områdene er svært viktige for en rekke fiskearter, koraller og marint liv generelt. WWF har prioritert arbeidet med etablering av marine verneområder og ga i 2010 den prestisjetunge WWF-prisen Gift To The Earth til OSPAR for denne viktige milepælen. Styrket kartlegging og forskning i Arktis og Antarktis Antarktis er et av de mest fantastiske stedene på jorden, fullstendig omringet av det ville Sørishavet, dekket av is og med noe av verdens mest spektakulære dyreliv. WWF er bekymret for effekter av klimaendringene, og effekten av krillfisket på dyr som er avhengig av den. Norge er i dag den desidert største nasjonen i krillfisket, og norske myndigheter har med det et spesielt stort ansvar. Derfor er WWF svært fornøyd med at samarbeidet med norske myndigheter og Aker BioMarine i 2010 har bidratt til å styrke forskningen og langtidsovervåkingen i Antarktis. Som en følge av WWFs arbeid, har myndighetene vedtatt å gjennomføre nye biomasseundersøkelser for krill i Gjennom samarbeidet med Aker BioMarine om krill fiske har vi sikret 100 prosent uavhengig observatørdekning, det elektroniske skipsovervåkningssystemet Vessel Monitoring System (VMS), real time rapport ering, og betydelige bidrag til forskning gjennom etableringen av et eget WWF-Norge 2010 side 14

15 forskningsfond i Antarktis. Aker BioMarine er også den eneste operatøren i krillfisket som ikke har noen bifangst av sjøpattedyr, sjøfugl og pingviner. Gjennom lobbyarbeid og politiske innspill har WWF sikret at arbeidet med en hel - hetlig forvaltningsplan for Svalbard er igangsatt, at det er blitt bevilget midler til økt samarbeid med Russland, og at forvaltningen av nordområdene, oljevern og slepe båtberedskapen er styrket. Det er også bevilget mer penger til overvåkingsprogrammet BarentsWatch og til kartlegging av naturmangfoldet på havbunnen gjennom Mareano-programmet. WWFs frivillige oljevern Ren kyst! I 2010 utdannet vi 60 nye frivillige oljevernere. Det ble avholdt ett kurs på Fiskebøl i juni og ett kurs i Brønnøysund i samarbeid med Helgeland IUA i september. I løpet av året formaliserte Ren kyst! samarbeidet med Kystverket gjennom en avtale som sikrer videre opplæring av frivillige etter ny nasjonal læreplan for håndtering av akutt forurensing. I tillegg holdt vi foredrag på laglederkurs for IUA Oslo/Akershus om frivillighet i oljevernaksjoner. Gjennom høsten initierte Ren kyst! samtaler med NOFO og Norlense beredskap om videreføring av samarbeidsavtaler for nye perioder. Rapporten Stille etter stormen ble utgitt på ettårs dagen for Full city-ulykken. WWF Full city på grunn utenfor Langesund. WWFs frivillige oljevern er et svært viktig supplement til myndighetenes beredskap. WWF-Norge 2010 side 15

16 Noen steder er naturen viktigere enn olje. Lofoten, Vesterålen og Senja er slike steder.

17 bård løken / WWF-Canon

18 Bred Klimautfordringen tvinger fram gjennomgripende samfunnsendringer. Vi må ha modigere klimamål, smartere livsstil og renere produksjon. Utslippene skal ned hvert eneste år, og staten må bruke sine finansielle muskler; bistanden, oljefondet og de statseide selskapene. På få år skal Norge forvandles fra oljeøkonomi til kreativt lavutslippsamfunn. WWF-Norge arbeider målrettet for å sette klima på dagsorden og kan vise til fine resultater i klimainnsats Earth Hour: Klimaengasjementet lever! Årets Earth Hour ble en gigantisk suksess. I 128 land og 4616 byer over hele verden viste folk sitt engasjement for klimaet og slukket lyset en symbolsk time. Rundt to millioner nordmenn deltok, sammen med 162 kommuner og 350 bedrifter. I Norge gikk strømforbruket denne timen ned med 250 millioner watt, hvilket tilsvarer 6 millioner 40-wattspærer. At klimaengasjementet i høyeste grad er levende i befolkningen, ble bekreftet av Norstats undersøkelse. Den viste at nesten 50 prosent av Norges befolkning var enige i at Earth Hour har fremmet klimasaken. Alle pessimister som tror at folk har sluttet å bry seg om klima, må tenke om igjen. WWF foreslår en norsk klimalov KLIMALOV Logo skapt av WWFs designer, Malin Redvall, i forbindelse med lobbymøte og annen virksomhet knyttet til arbeidet med Norsk klimalov. WWF har lenge hevdet at hovedproblemet med norsk klimapolitikk ikke er mangel på gode tiltak, men fravær av overordnet styring som sikrer gjennomføring av klimapolitikken. Denne analysen ble i stor grad støttet av Riksrevisjonens gjennomgang av norsk klimapolitikk som ble lagt frem i år. Som en respons til dette, har WWF fremmet et forslag om en norsk klimalov etter modell fra den britiske klimaloven. Ideen er presentert på lobbymøter med de fleste partier og er generelt godt mottatt. Arbeidet er understøttet av en juridisk utredning som klargjør en rekke aspekter ved en klimalov, og som gir en generell positiv vurdering av muligheter og fordeler ved innføring av en slik lov, som overordnet styringsverktøy for norsk klimapolitikk. Statlig eierskapsutøvelse ut av tjæresand og mer til fornybar energi Staten er majoritetseier i over 50 norske selskaper. Hvordan og i hvilken grad staten bruker sin eiermakt til å påvirke selskapenes strategier er av stor betydning for hvordan regjeringens klimapolitikk omsettes i praksis. WWF har jobbet aktivt for en statlig eierskapsutøvelse hvor miljø og klima inngår som sentrale styringsparametre. Hovedfokus har vært på Statoils investeringer i den ikke-bærekraftige produksjonen av tjæresand, og regjeringens vegring mot å øke Statkrafts egenkapital for investeringer i fornybar energi. Strategiske innspill er gitt i forbindelse med regjeringens arbeid med ny eierskapsmelding, med klar referanse til Statoil og Statkraft som eksempler. Økt motstand mot tjæresand WWF og Greenpeace har drevet en intens kampanjevirksomhet for å få Statoil til å trekke seg ut av oljeproduksjon fra tjæresand i Canada. Utvinning fra tjæresand er WWF-Norge 2010 side 18

19 giftig, forurensende, klimaskadelig og ødeleggende både for naturen og for Canadas urfolk. Under slagordet Vi eier Statoil har storaksjonærer, enkeltpersoner, partier og organisasjoner blitt oppfordret til å støtte kravet om å få Statoil ut av tjæresandproduksjon. Til tross for at vi fremdeles ikke har nådd helt frem med kravet, har vi klart å tidoble motstanden siden generalforsamlingen i Gjennom over 300 entydig fordømmende medieoppslag er Statoils investeringer i tjæresand løftet fra en ikke-sak til unison fordømmelse, og er blitt en betydelig belastning for staten som eier. Årets minst miljøvennlige julekort kom fra WWF, fordi det inneholdt en pose med tjæresand. Kortet ble sendt til om lag 250 mottakere, deriblant alle stortingsrepresentanter, utvalgte regjeringsmedlemmer, Statoils styre og ledelse, investorer og andre beslutningstakere her hjemme. WWF-Norge 2010 side 19

20 Statkrafts egenkapital styrket med 14 milliarder til fornybar energi WWF har vært en pådriver for å utvide Statkrafts investeringsplan, slik de har bedt om. Vi er svært fornøyd med at regjeringen besluttet å la Statkraft beholde en større del av sitt overskudd - noe som vil utløse investering for 80 milliarder i fornybar energi. Dette ser vi som eksempel på den type strategisk satsing som er nødvendig for å møte klimautfordringene, gjennom tilstrekkelig rask økning i produksjonen av fornybar energi. Vi har referert til denne saken ved en rekke anledninger, både i lobbymøter og i media. Viktig norsk støtte til skogbevaring og ren energi i sør Bevaring av tropisk regnskog er sentralt i WWFs arbeid, både for å bevare naturmangfoldet og begrense klimaendringer. Videreføringen og styrkingen av den tunge norske regnskog/klimasatsingen er viktig i seg selv, men får også stadig større betydning ettersom andre deler av de internasjonale klimaforhandlingene står i stampe. WWF-Norge sitter sentralt i dette som et bindeledd mellom det norske initiativet, og WWFs store internasjonale satsing på bevaring av regnskog. Det er helt avgjørende for det globale klimaet at land i utvikling velger en klimavennlig energistrategi. WWF jobber direkte med denne problemstillingen gjennom Olje for Utvikling-programmet i Uganda, Tanzania, Kenya, Mosambik og på Madagaskar, og gjennom Ren energi-programmet i Uganda og Mosambik. Forslaget til statsbudsjett i høst, som signaliserte en betydelig økt innsats for å fremme ren energi i utviklingsland, kan derfor bli viktig for WWFs arbeid med bærekraftig og klimarobust utvikling i sør. I tråd med et felles innspill fra LO, Statkraft og WWF arbeider norske myndigheter det med en styrking av dette arbeid etter inspirasjon fra Norsk initiativ for skogbevaring. Kinesisk-norsk dialog om storskala fornybare energiløsninger Med utgangspunkt i vårt arbeid for å fremme en lavkarbonutvikling i Kina, orga niserte WWF, i samarbeid med Innovasjon Norge og det norske konsulatet i Guangzhou, et seminar om offshore vind. En rekke norske eksperter og næringsaktører deltok på seminaret i Bergen sammen med en kinesisk dele gasjon. Seminaret ble godt dekket av media, og interessen for denne type kinesisk norsk samarbeidsplattform er stor. Viktig bidrag til klimavennlig byutvikling i Kina WWF-Kina og WWF-Norge har lenge samarbeidet om en mer bærekraftig byutvikling i Kina, med fokus på Baoding som pilotby. Fra å være et ukjent konsept i Kina for få år siden har WWFs prosjekt bidratt til at lavkarbonbyer nå har blitt et nasjonalt begrep. I august ble WWFs pilotby Baoding utnevnt som en av åtte offisielle pilotbyer av kinesiske myndigheter. Klimaforhandlinger i Cancún, Mexico FNs Klimakonvensjon holdt sitt 16. partsmøte (COP16) i Cancún i Mexico i november og desember. Representanter og eksperter fra WWF var til stede, både for å påvirke prosessen i en positiv retning, og for å rapportere til folk og media hjemme om ut - viklingen. WWF-Norge fokuserte på saksområder av spesiell betydning for Norge og den norske delegasjonen, som skogbevaring, finansiering av tiltak og teknologioverføring. På dette feltet jobber vi tett med norske myndigheter og norske sivilsamfunnsorganisasjoner. WWF-Norge 2010 side 20

21 En arbeider står på en vindturbine i Baoding, Kina. Brent Stirton / Getty Images / WWF-UK

22 Effektivt I samarbeid med mennesker over hele verden, jobber WWF målrettet for å redde naturen. WWF-Norges naturvern i felt internasjonale arbeid, som omfatter 33 prosjekter i Øst-Europa og Sentral-Asia, Afrika og Sør-Amerika, ble svært produktivt i Mange flotte naturvernmål ble oppnådd i løpet av året. Øst-Europa og Sentral-Asia I denne regionen har vi oppnådd store gevinster i forhold til naturbevaring. Først i Kasakhstan, der WWF-prosjektet førte til etableringen av Syrdariareservatet, hvor 18 Bukharahjort ble satt ut i naturen som en del av et gjeninnføringsprogram. På grunn av prosjektet har størrelsen på Syrdariareservatet blitt tidoblet, fra 50 km 2 til 533 km 2. Det er også etablert en 3 km buffersone rundt Karatauski Zapovednik. I Tadsjikistan har reservatet Tigrovaja Balka økt med 160 km 2, og en 300 km 2 buffersone er under utvikling. Totalt sett har verneområder og tilhørende kantsoner i Kasakhstan og Tadsjikistan økt med over 1110 km 2 gjennom prosjekter støttet av WWF-Norge. Georgia-prosjekt ferdigstilt i august Prosjektet, som er finansiert med norske midler, ble ferdigstilt i august WWF har oppnådd følgende: Mtirala nasjonalpark er den eneste tempererte regnskogen i Europa. Mtirala nasjonalpark på rundt 160 km 2 har blitt etablert. Nasjonalparken er den eneste tempererte regnskogen i Europa. Et statsfinansiert parkvesen er på plass. De har fått opplæring i vern, er tildelt nødvendig utstyr og et besøkssenter har blitt bygget. Alternative prosjekter til livsopphold knyttet til parken har fått støtte, eksempelvis birøkting, hestehold og overnatting i lokale hjem. På grensen mot Aserbajdsjan er Dali-dammen, som er en del av Lorielven, restaurert og oppgradert for å kunne gi årlige flommer som kan imitere det naturlige flomsystemet. Dette, sammen med husdyr på beite, letter skogplanting og skogsarbeid nedstrøms. Kaukasusrådet for biologisk mangfold fungerer og bringer sammen representanter fra alle land i regionen, selv om politiske forbindelser mellom landene i enkelte tilfeller er svært vanskelig. Dette er et godt eksempel hvordan naturvern bringer folk sammen. En database for overvåking av biologisk mangfold i Kaukasus er etablert for øvrig den første omfattende databasen for biologisk mangfold i regionen. Flere naturvernområder i sørlige Armenia Arevik nasjonalpark (344 km 2 ) og Zangezurreservatet (170 km 2 ) har blitt etablert. Det første lokalbaserte naturvernområdet, Gnishikreservatet (150 km 2 ), vil bli etablert som reservat i begynnelsen av WWF-Norge 2010 side 22

23 Afrika Viktig opplæring i miljøvern i Tanzania 2010 var en positiv start på andre året av Young Environmental Traineekursene i Tanzania. Traineeprogrammet tilbyr høyt kvalifiserte miljøvernere opplæring og stillinger som traineer i miljøorganisasjoner i ni måneder. En meget sterk og motivert gruppe på 40 deltakere startet opplæringen, de fleste har organisasjonstilknytning. En dokumentarfilm, som ser på utviklingen av YET- programmet, er produsert. Finansiering av miljøbevegelser i sør (EMiS) fortsetter Støtte til miljøbevegelser gir uttelling. Etter vurderinger fra Norad og EMiS har det blitt konkludert med at EMiS sine forsøk på å sette den norske handlingsplanen for miljø- og utviklingssamarbeid ut i livet var prisverdig. Begge aktører var enige i at det er nødvendig å gi støtte til miljøbevegelser. Norad har besluttet at i neste fase, dvs. 2011, vil finansiering gis direkte til organisasjoner som har en rammeavtale med Norad, som eksempelvis WWF. Det vil gjøre oss mer fleksible i utnyttelsen av ressursene. En dokumentarfilm, som ser på utviklingen av Young Environmental Traineeprogrammet, er produsert. Antall verneområder i Namibia har økt fra 4 i 1998 til 59 i Miljø en grunnleggende rettighet i Kenya Den nylige vedtatte kenyanske grunnloven, landets første, omtaler uttrykkelig miljø som en grunnleggende rettighet. WWF har støttet sivilsamfunnsorganisasjonene i landet og fått de til å organisere seg og forme en allianse. Dette gjorde organisasjonene i stand til å koordinere sine synspunkter inn mot regjeringen. Organisasjonenes innspill ble adoptert i arbeidet med den nye grunnloven. WWF bidrar til suksess i Namibia WWF bidrar gjennom sitt program, Community based natural resource management programme (CBNRM), til den vellykkede forvaltningen av naturressurser i Namibia. -- Myndighetenes inntekter har økt fra namibiske dollar i 1998 til 35 millioner namibiske dollar i Inntekten stammer fra turisme knyttet til ville dyr og kommer i tillegg til det eksisterende levebrødet, som jordbruk og husdyrhold. Uten verneområdene ville kommunene i disse områdene hatt et inntektstap på 35 millioner namibiske dollar. -- Antall verneområder har økt fra 4 i 1998 til 59 i personer, dvs. nærmere 10 prosent av den namibiske befolkningen, drar nytte av lokal naturressursforvaltning. -- Ytterligere km² er nå bevart som et resultat av CBNRM-programmet. -- Rundt 16,1 % av landområdene forvaltes gjennom vernete flerbruksområder, hvor forvalting av ville dyr pågår side om side med jordbruk og husdyrhold. -- Naturressursforvaltning i Namibia bidrar solid til den nasjonale økonomien og gir inntekter tilsvarende 266 millioner namibiske dollar (2009). WWF-Norge 2010 side 23

24 Et forbud mot fiske av revehai er etablert langs Øst-Afrikakysten -- Viltbestander har blitt større og er nå godt over bestandstallene som var gjeldende før vern ble innført i 1998: -- Namibia er det eneste landet som kan vise til at antall og rekkevidde for svart neshorn øker. -- Antall løver i nord-vest økte mellom , noe som er et tegn på at det er godt om byttedyr i området. Øst-Afrikakysten et fokusområde for WWF -- Øst-Afrikakysten er ett av WWFs 13 globale initiativ. Initiativet har bidratt til at myndighetene i Øst-Afrika har forhandlet seg fram til en ny avtale om forvaltning av tunfisk i Det indiske hav. Forvaltningsprinsippene har ført til at det er satt mål for hvor mye fisk som kan tas opp innenfor bærekraftige rammer, det etterspørres et tak for hvor mye tunfisk det skal være lov å fiske, et forbud mot fiske av revehai er etablert, og det tas til orde for en gjennomgang og reform av Kommisjonen for forvaltning av tunfisk for Det indiske hav. -- WWFs Øst-Afrika initiativ har inngått et partnerskap med Tanzanias olje- og gassammenslutning (OGAT) for å møte de miljømessige utfordringene knyttet til olje- og gassutbygging i Tanzania. -- I Kongo har WWF gjennom målrettet samarbeid med lokale frivillige organisasjoner bidratt til kapasitetsbygging i 60 lokalmiljøer. Det har skjedd i form av fokus på samfunnsansvar i kontraktforhandlinger og skogforvaltningsplaner for 18 av landets 65 skogkonsesjoner. Sør-Amerika Amazonas I den nord-østlige delen av Peru som grenser mot Amazonas, har WWF bidratt til å integrere eldgammel visdom og naturkunnskap i landplanene til Marañón Datem-distriktets kommuneadministrasjon. WWF-Norge 2010 side 24

25 wwf Canon

26 Naturvern nytter! For femti år siden, ved bredden av Genevesjøen, la en gruppe naturvernere frem en internasjonal erklæring med en enkel intensjon: "Vi må redde verdens dyreliv. Slik så WWF dagens lys I dag er WWF aktiv på alle kontinenter, sysselsetter over 5000 ansatte og har mer enn 5 millioner støttespillere. Siden opprettelsen har WWF investert nesten 70 milliarder kroner i mer enn naturvernprosjekter i over 150 land. Til tross for at arbeidet vårt har endret seg i årenes løp, er hensikten fortsatt den samme: Å stoppe ødeleggelsene av jordens naturlige miljø, og å skape en fremtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Samarbeid står sentralt WWF har oppnådd bemerkelsesverdige resultater gjennom et samarbeid med regjeringer, andre frivillige organisasjoner, bedrifter, forskere og en rekke andre. I starten konsentrerte vi oss om å redde såkalte flaggskip-arter. Og det er ingen overdrivelse å slå fast at uten WWFs innsats, hadde arter som svart neshorn, tigre og fjellgorillaer kun eksistert i dyrehager eller i bøkenes verden. Ettersom vi har vokst som organisasjon, har også omfanget av WWFS arbeid blitt bredere. Vi har bidratt til å verne mange av jordens mest bemerkelsesverdige områder og økosystemer. Siden opprettelsen har vi vært med å verne habitater på hele 10 millioner km 2 - det er et område større enn Kina eller Canada. Vi fortsetter å jobbe for å beskytte viktige naturtyper, slå sammen verneområder og administrere dem bedre og å involvere og støtte lokalsamfunn og urfolk som lever i disse områdene. Vi arbeider også for å forbedre forvaltningen av skoger, jordbruksområder, fiskerier, vassdrag og elver, samtidig som vi fremmer praksiser som kan være til støtte for mennesker og natur. Ledende rolle internasjonalt WWF har spilt en ledende rolle i å få til internasjonale avtaler som beskytter naturen, fra regulering av handel med truede arter, til moratoriet på kommersiell hvalfangst, til Kyoto-protokollen. Vi har påvirket regjeringers politikk, endret måten ledende selskaper gjør forretninger på og hjulpet millioner av mennesker til et bedre liv gjennom bevaring av deres naturressurser I WWFs første leveår kjøpte vi et våtmarksområde ved Guadalquivirelven i Spania for å skape en havn for millioner av trekkfugler Ca 10 prosent av verdens våtmarker er nå vernet under Ramsarkonvensjonen, som vi bidro til å etablere. Utfordringene som ligger foran oss, forblir like presserende og skremmende som de var for 50 år siden. Som et tiltak vil vi ta naturvernarbeidet vårt til nye nivåer, 1973 Vi ledet samtaler for å få på plass Washingtonkonvensjonen (the Convention on International Trade in Endangered Species - CITES), som er en internasjonal avtale mellom land for å kontrollere handel med dyr og planter. Kontrollen har reddet mange arter fra utryddelse Vi populariserte begrepet bærekraftig utvikling ved å være medforfatter til The World Conservation Strategy. Begrepet kom i bruk i sin nåværende betydning i denne rapporten Vi var den første internasjonale naturvernorganisasjonen som ble invitert til å arbeide i Kina, hvor vi har bidratt til å øke antall kjempepandaer til 1600 dyr WWFs kampanjevirksomhet sikret et internasjonalt forbud mot kommersiell hvalfangst. WWF-Norge 2010 side 26

27 særlig gjennom å prioritere 13 globale fokusområder. Målet med fokusområdene er å beskytte jordens viktigste habitater og redusere fotavtrykket i utvalgte nøkkelområder. Gjennomslagskraften vi har i disse områdene har allerede ført til dyptgripende endringer, fra internasjonale planer for vern, til ambisiøse forpliktelser fra noen av verdens største bedrifter. Reduserte økosystemer og voksende fotavtrykk WWFs nyeste Living Planet Report, utgitt i oktober 2010, presenterte noen krasse sannheter. Forvatningen av de globale økosystemene er forverret, og Living Planet Index måler at verdens økosystemer har blitt redusert med nesten 30 prosent siden Samtidig har det økologiske fotavtrykket vokst: Vi forbruker tilsvarende 1,5 planeter for å støtte oppunder livsstilen vår. Å håndtere disse to relaterte spørsmålene - krav om menneskelig fremgang og naturbevaring/overlevelse av arter - utgjør kjernen i WWFs arbeid. På de neste sidene kan du lese hva vi gjør for å verne livet på jorden og hvordan vi jobber for å tilpasse oss å leve på én klode Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) ble lansert i Rio WWF spilte en sentral rolle i opprettelsen av denne nøkkeltraktaten Vi samarbeidet med Unilever og etablerte Marine Stewardship Council (MSC). I dag er 10 prosent av verdens villfiskfangst sertifisert som bærekraftig gjennom MSC WWF bidro til å virkeliggjøre Kyotoprotokollen, den første internasjonale klimaavtalen Vi bragte sammen seks statsoverhoder for å få hjelp til å redde Kongobassengets regnskog (verdens nest største) mer enn 10 prosent er nå vernet millioner mennesker deltok i Earth Hour for første gang i Sydney. Nå markeres Earth Hour av flere hundre millioner verden over Ved vår hjelp lanserte seks statsoverhoder en marin verneplan for Koralltriangelen, som huser flere marine arter enn noe annet sted på jorden En fjerdedel av Russlands produktive skog er nå FSC-sertifisert gjennom Forest Stewardship Council. WWF-Norge 2010 side 27

28 Vårt globale fokus de neste 50 år På de forrige sidene har vi oppsummert de mange fantastiske og viktige resultatene WWF kan vise til gjennom sitt 50-årige virke. Det arbeidet vi trenger å gjøre de neste 50 årene, vil bli enda viktigere for å beskytte jordens biologiske mangfold og for å redusere fotavtrykket Fiskerier, kjøpere og detaljhandlere i Korall triangelen forplikter seg til bærekraftige fiskerier gjennom å slutte seg til vårt Seafood Saversprogram 2013 Markedslederne innen energieffektivisering forplikter seg til en betydelig økning i markedsandeler Gjennom energieffektivisering, bærekraftig forvaltning av naturressurser og utslippskutt, vokser Kinas økonomi innenfor ressursrammen av én klode Ingen netto avskoging på verdensbasis for hver kvadratkilometer skog som felles, plantes en ny kvadratkilometer Lokalbefolkningen håndterer sine naturressurser på en bærekraftig måte og har en rimelig andel av fordelene knyttet til å leve i Kongobassengets viktigste leveområder. Et område som strekker seg over kvadratkilometer kvadratkilometer i hjertet av Borneo som består av områder som er beskyttet og forvaltet på en bærekraftig måte, sikrer overlevelse for mange truede arter. WWF-Norge 2010 side 28

29 WWFs globale fokusområder: Amazonas Arktis Øst-Afrikakysten Koralltriangelen Afrikas grønne hjerte Borneos hjerte Et levende Himalaya Tigeren Kina for global endring Klima og energi Skogkarbon Markedstransformering Smart fiske Når vi feirer WWFs 100-årsdag, ønsker vi å se -- jordens mest fremragende natur intakt og beskyttet, noe som betyr en sikrere framtid for de artene som bor der mennesker inkludert -- at mennesker deler jordens ressurser rettferdig og kun bruker de ressurser naturen kan gi støtte til. WWF har spilt en avgjørende rolle i alle milepæler som er nådd innen naturbevaring i de siste 50 årene - og vi er motivert til å fortsette med dette viktige arbeidet. Vi kan vise til mye opparbeidet erfaring gjennom -- banebrytende, vitenskapsbaserte løsninger som har varig påvirkning -- å koble mennesker og institusjoner sammen via våre globale nettverk og mange partnerskap -- å takle de underliggende problemene, fra fattigdom til ikke bærekraftig forbruk. Vi har satt oss ambisiøse mål for fremtiden i forhold til å takle klimaendringer, bevare hele økosystemer, dreie globale markeder i bærekraftig retning og der igjennom redusere menneskers fotavtrykk. For å kunne nå disse hårete målene fokuserer vi på 13 områder hvor vi kan utgjøre en stor forskjell. Lykkes vi med arbeidet vårt i disse områdene, kan vi påskynde endringer i en mye større skala. WWF-Norge er særlig engasjert i de globale initiativene for Arktis, Smart fiske, Øst-Afrikakysten, Skogkarbon, Klima og energi, Afrikas grønne hjerte og Kina for global endring. Vi står overfor en rekke utfordringer fremover som krever at vi handler raskt, og i et omfang vi tidligere ikke har sett. Står vi sammen om disse handlingene, kan vi bevare jorden for framtidige generasjoner. WWF er parat til å gjøre en innsats nå og de neste 50 år Verdens høyeste fjell og største elver er sikret mot virkninger av klimaendringer og sørger for sikker energi-, mat og vannforsyning til en femtedel av verdens befolkning Mer enn 25 prosent av global handel med basisvarer følgertilfredsstillende miljøstandarder 2020 Populasjoner av tunfisk, rovfisk, hvitfisk og tropiske reker er målbart gjenopprettet og er nyttiggjørende for artssamfunn som er avhengig av dem Antall ville tigere er doblet fra knapt 3200 i Minst halvparten av tømmeret, tunfisken, og rekene eksportert fra Øst-Afrikakysten, kommer fra lovlige og bærekraftige områder Amazonas landog ferskvannsøkosystemer er bevart på en slik måte at de ikke lenger er truet Globale klimagassutslipp har blitt kuttet med 80 prosent sammenlignet med 1990-nivåer. WWF-Norge 2010 side 29

30 Samfunnsansvar Endring mot en bærekraftig utvikling forutsetter et sam funnsansvarlig næringsliv. Private og statlig eide selskaper må bidra til utviklingen av et mer bærekraftig samfunn. WWF forventer at norske selskaper tar en tydelig rolle og et ansvar for en fremtidsrettet forvaltning og et effektivt vern av natur- og miljøverdier. WWF ser at et aktivt samarbeid med norske selskaper vil gi betydelige miljøgevinster. som drivkraft for endring Samfunnsansvar viktig for WWF Store norske selskaper, enten de er privateid eller statlige, har et bredt samfunnsansvar. WWF forventer at norske selskaper er helt i front i arbeidet med å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Selskapene må prestere og måles i forhold til både økonomiske, miljømessige og sosiale prestasjoner. WWF sin forståelse av bedriftenes samfunnsansvar, eller CSR (corporate social responsibility), hviler på den orginale CSR-tenkingen. I denne er drivkraften i selskapers CSR-arbeid knyttet opp mot en vilje til radikal endring, en åpenhet for involvering av interessenter, og et fokus på selskapets kjernevirksomhet. WWF sitt utgangspunkt er at en utvikling mot et bærekraftig samfunn krever åpenhet, involvering og innflytelse i demokratiske beslutningsprosesser, så også innenfor næringslivet. WWF ønsker å fremstå som en betydelig og innflytelsesrik interessent, som gjennom sin kompetanse og integritet blir lyttet til av sentrale ledere i norske selskaper - og som kan påvirke selskapers beslutningsprosesser. Selskaper forvalter på vegne av samfunnet Mange norske selskaper bygger sin virksomhet på utvinning og forvaltning av naturressurser og skaper store verdier for sine eiere. Selskapene har ingen ubegrenset rett til disse naturressursene. De forvalter ressursene på vegne av samfunnet. På mange måter eksisterer det en sosial kontrakt mellom selskapene og samfunnet hvor det forventes at selskapene tar et samfunnsansvar for å forvalte naturverdiene til beste for nåværende og kommende generasjoner. WWF sin rolle er å sikre at selskapene oppfyller sine forpliktelser innenfor denne kontrakten. Denne rollen tar vi på alvor. Dette er utgangspunktet for WWF sitt samarbeid med norske selskaper, enten dette er Statkraft, Marine Harvest, Aker Seafood, Aker BioMarine eller Elopak. WWF søker å videreutvikle samarbeidet med alle våre partnere for å oppnå enda større effekt innenfor et klima-, miljø og naturperspektiv. WWF med eget CSR-analyseverktøy WWF sikter mot strategisk samarbeid med sentrale norske selskaper hvor ambisjonene om endring og forbedring er tydelig, og tidshorisonten langsiktig. Hovedfokus er på selskapenes kjernevirksomhet, og samarbeidet involverer selskapenes ledelse. Vi tror at en slik tilnærming gir stor miljømessig effekt. WWF-Norge 2010 side 30

31 arild skedsmo / WWF-Norge Statoils generalforsamling 19. mai 2010: WWFs fagsjef Nina Jensen legger fram forslag om at Statoil bør ut av tjæresand, sammen med indianerhøvding Francois Paulette og Truls Gulowsen fra Greenpeace. Det er viktig for oss å finne de gode samarbeidspartnerne. Derfor har WWF utviklet et eget CSR-analyseverktøy for å avdekke selskapenes miljømessige og sosiale prestasjoner. Dette gir et godt utgangspunkt og grunnlag for samarbeid. Verktøyet ble tatt i bruk høsten Staten er Norges største selskapseier, enten som majoritets- eller minoritetseier i over 50 selskaper. WWF har prioritert å bruke mye tid på statens rolle som en ansvarlig selskapseier, gjennom innspill og bidrag til regjeringens eierskapsmelding. WWF forventer at staten utformer en eierskapspolitikk og utøver sitt eierskap på en samfunnsansvarlig måte, hvor klima og miljø inngår som sentrale styringsmål. Vi har utformet og formidlet ti anbefalinger for et godt statlig eierskap i et natur-, klima- og miljøperspektiv. WWF-Norge 2010 side 31

32 Sammen for en bedre verden WWF er en kunnskapsbasert naturog miljøvernorganisasjon som samarbeider med deler av norsk næringsliv for å få til mer naturvern. For å nå våre mål er WWF blant annet premissleverandør til Norges miljøpolitikk og bidrar med innspill, kunnskap og forslag til løsninger. våre samarbeidspartnere: Aker BioMarine Aker BioMarine og WWF-Norge samarbeider for et bærekraftig krillfiske i Antarktis, les mer på side 14. Aker Seafoods Aker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om å sikre fremtidens fisk gjennom riktig forvaltning av fiskeriresurssene i havet, les mer på side 13. Coca-Cola Drikker Norge AS WWF og The Coca-Cola Company har i flere år hatt et internasjonalt samarbeid innenfor områdene vann, CO2-utslipp og energibruk. Coca- Cola ønsker å forbedre sin vann- effektivitet, og det er satt mål for bedriftens CO2-utslipp. Partene samarbeider i tillegg om å bevare 7 av verdens viktigste elveområder. Elopak Samarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp og bærekraftig skogbruk. Elopaks produksjon av emballasje skal gjennom Climate Savers-programmet bli mer klimavennlig: Elopak har forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med 15 % innen Elopak og WWF-Norge støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest Stewardship Council). Höegh Autoliners Formålet med samarbeidet er å styrke Höegh Autoliners arbeid med å gjøre flåten ledende innen miljøstandard. IKEA WWF har siden 2002 hatt et internasjonalt samarbeid med IKEA innenfor ansvarlig skogbruk og bærekraftig bomullsproduksjon. Samarbeidet skal særlig bidra til å syn liggjøre og forbedre miljø- og bærekraftaspekter knyttet til naturresurser og klimapåvirkning ved IKEAs virksomheter og å støtte WWFs naturvernarbeid. Les mer på side 40. Marine Harvest WWF-Norge og oppdrettselskapet Marine Harvest har inngått et samarbeid med formål om å redusere miljøpåvirkningen fra fiskeoppdrett. Miljø- og ressursforvaltning er en fellesnevner i samarbeidet. Les mer på side 14. WWF-Norge 2010 side 32

33 Norges Rederiforbund Samarbeidet skal styrke Rederiforbundets arbeid for en høy og internasjonal miljøstandard innen norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet, samt støtte WWF-Norges havmiljøarbeid i norske og internasjonale farvann. PALS AS I over 14 år har Pals solgt brødmiks til bakere på Østlandet med betegnelsen Panda brød. For hver kilo solgte brødmiks får WWF et bidrag. Statkraft Statkraft og WWF-Norge samarbeider for å øke produksjonen av fornybar energi og øke bærekraften i slik produksjon. Les mer på side 18. WWL Målet med samarbeidet er å styrke WWFs internasjonale havprogram. Programmet arbeider med miljøtrusler tilknyttet internasjonal skipsfart samt andre miljøproblemer i internasjonale farvann som ulovlig fiske og marine verneområder. Vågehval (Balaenoptera acutorostrata). WWF-Norge 2010 side 33

34 naturepl.com/andrew Parkinson / WWF Bengalsk hanntiger (Panthera tigris tigris), 19 måneder gammel. Bandhavgarh nasjonalpark, Madhya Pradesh, India.

35 Lisa Kjøren har hatt ansvar for ut viklingen av WWFs giver- og medlemsarbeid i fire år. I løpet av disse årene har WWF nesten doblet sitt giverantall. Givere og medlemmer Givere og medlemmer er viktige for WWFs målsetting, både for å vise at vi har stor støtte i befolkningen, og for å få inn midler til vårt viktige naturvern arbeid. Lisa må hele tiden utvikle kommunikasjonen med givere og ta i bruk nye kanaler i rekrutteringen. Mange ønsker å være WWF-fadder, og fadderordningen er noe WWF stadig søker å videreutvikle. - Fremover vil vi satse på flere fadderkonsepter og mer kommunikasjon om hvordan faddernes støtte hjelper naturvernarbeidet i praksis, forteller Lisa. Ikke minst er det svært viktig å henge med på den teknologiske utviklingen innen kommunikasjonskanaler og hvordan disse kan brukes for å nå ut til folk med vårt viktige budskap. malin redvall / WWF-Norge For å holde seg oppdatert på utviklingen på området har Lisa tett kontakt med det internasjonale WWF-nettverket. Vi møtes 1-2 ganger i året og har jevnlig kontakt for å utveksle erfaringer og be om tips og råd fra hverandre. Noen ganger har vi også direkte samproduksjon av materiell, en fin måte å spare kostnader på, sier hun. Engasjerte medlemmer - Vi får mange engasjerte innspill fra medlemmene, spesielt per e-post. Det er for eksempel alltid noen som sier fra dersom de har blitt opprørt over noe i mediebildet. De fleste gir veldig hyggelige tilbakemeldinger om at de setter stor pris på arbeidet vårt og er stolte over å støtte oss, avslutter hun. Hvor mange støtter WWF? Vi hadde god vekst i støttespillere i I tillegg til de som støtter oss økonomisk, er det mange som følger vårt arbeid gjennom sosiale medier og Earth Hour. -- Over givere og medlemmer. Lisa Kjøren, Membership Manager Nær halvparten av Norges befolkning deltok i vår globale klimakampanje Earth Hour Over nyhetsbrevabonnenter. -- Over venner på Facebook. -- Nær halvparten av Norges befolkning deltok i vår globale klimakampanje Earth Hour WWF-Norge 2010 side 35

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter

Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter Lørdag 27. mars 2010 kl. 20.30 21.30 Presentasjon til Bedrifter www.earthhour.no Vil din bedrift bli en del av verdens største klimakampanje? Lørdag 27. mars 2010 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over

Detaljer

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020 Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken

Fiskerifaglig Forum. Nina Jensen, WWF-Norge. US / James Morgan WWF. Foto: Bård Løken Fisk og Utvikling Arendal, 14. august 2015 Nina Jensen, WWF-Norge WWF US / James Morgan Foto: Bård Løken KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over 5,000 ansatte

Detaljer

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 Miljømerking motebegrep eller morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Sjømatproduksjon i et miljøperspektiv havbruk som del av økt matproduksjon?

Sjømatproduksjon i et miljøperspektiv havbruk som del av økt matproduksjon? Sjømatproduksjon i et miljøperspektiv havbruk som del av økt matproduksjon? Nina Jensen WWF-Norge 29. mars 2012 Foto: Bård Løken WWF +100 WWF er representert i over 100 land på 5 kontinenter +5000 WWF

Detaljer

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til kirkene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge Kjære kirke, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no

28. mars 2009 klokken 20.30 21.30. www.earthhour.no 28. mars 2009 klokken 20.30 21.30 www.earthhour.no EARTH HOUR For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag 28. mars 2009 fra klokken 20.30-21.30 slukker folk over hele verden lyset i én

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF Perspektivet Et nytt, tilgjengelig hav Enorme regionale og globale miljøkonsekvenser Mulig omfattende

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009. WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008.

Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009. WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008. Til organisasjoner: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 WWF-Thailand: Wat Arun-templet i Bangkok før og under Earth Hour 2008. 1 Kjære organisasjon, For første gang blir Earth Hour gjennomført

Detaljer

Høring av NOU 2005.5 Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill

Høring av NOU 2005.5 Enkle signaler i en kompleks verden. Høringsinnspill WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Direkte: 22 03 65 05 Faks: 22 20 06 66 Kristin Thorsrud Teien@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Finansdepartementet

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet Notat Til: Via: Kopi: Fra: Personalseksjonen Seksjon for klima, global helse og bærekraftig utvikling Seksjon for budsjett og forvaltning Seksjon for etatsstyring, budsjett og forvaltning Seksjon for multilateral

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til skolene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge 1 Kjære skole, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus Velkommen til det første møtet i Kinaforum Dagens tema: Presentasjon av Regjeringens Kinastrategi: Mål og prioriteringer i vårt forhold til Kina. Fokus, samordning

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Fra skytefelt til nasjonalpark! -

Fra skytefelt til nasjonalpark! - Fra skytefelt til nasjonalpark! - allianse mellom naturvernere og samer gjorde det mulig Biomangfold-konvensjonen urfolk forplikter oss til å ta vare på Derfor har Naturvernforbundet akseptert og foreslått

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15

Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 1. Isbjørnavtalen Historisk bakgrunn På midten av 1960-tallet hadde flere isbjørnbestander

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet?

Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet? Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet? Petter Arnesen Vice President Feed & Environment Marine Harvest ASA Techmar 2010 2 Ikke samsvar mellom persepsjon

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Earth Hour en suksesshistorie

Earth Hour en suksesshistorie 8.30 Saturday 27. March 2010 Earth Hour en suksesshistorie WWFs Earth Hour-team Desember 2009 Earth Hour 2009 - en kjempedugnad WWF står bak Earth Hour og er initiativtaker Hovedsamarbeidspartner - IKEA

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

N 2010. En norsk klimalov. WWF: Norge trenger en klimalov! Advokatfirmaet Hjort for WWF: Juridisk utredning av behovet for en klimalov

N 2010. En norsk klimalov. WWF: Norge trenger en klimalov! Advokatfirmaet Hjort for WWF: Juridisk utredning av behovet for en klimalov RAPPORT N 2010 En norsk klimalov Del 1 WWF: Norge trenger en klimalov! Del 2 Advokatfirmaet Hjort for WWF: Juridisk utredning av behovet for en klimalov En norsk klimalov Denne rapporten består av to deler:

Detaljer

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Greenpeace poengberegning for fisk - og skalldyrpolicy Hvert spørsmål er forutsatt med et antall valg. Velg det svaret du synes passer best

Detaljer

Til kommunene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009

Til kommunene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Til kommunene: Invitasjon til å bli med på Earth Hour 2009 Foto: Claus Christensen/WWF; Sønderborg Kommune Vennlig hilsen WWF-Norge Kjære kommune, For første gang blir Earth Hour gjennomført i Norge. Lørdag

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Vann og energi i et verdensperspektiv

Vann og energi i et verdensperspektiv Vann og energi i et verdensperspektiv Av Pernille L. Hoel Pernille L. Hoel er adferdsøkolog og rådgiver i energi og naturmangfold hos WWF-Norge. Innlegg på Verdens vanndag 20. mars 2014. WWF jobber med

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Saksframlegg TROPISK TØMMER. FORSLAG TIL RETNINGSLINJER

Saksframlegg TROPISK TØMMER. FORSLAG TIL RETNINGSLINJER Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-14/5851-2 30373/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 29.04.2014

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi!

Grønt Flagg informasjon. Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Grønt Flagg informasjon Vekt på Linking,YRE, Klimaendring: Spar energi! Innhold Kort om FEE Status Eco-Schools/Grønt Flagg YRE: Miljøjournalist Klimaendring: La oss spare energi! Linking: Finn en partner

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv Signe Nybø Forskningssjef Innhold Litt historikk og påvirkninger på livsgrunnlaget Hva er økosystemtjenester? Biologisk mangfold, økosystemtjenester og

Detaljer