Live Fyrand. Klubben er vår. livsforsikring! Evaluering av arbeidet i Familieklubbene i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Live Fyrand. Klubben er vår. livsforsikring! Evaluering av arbeidet i Familieklubbene i Norge"

Transkript

1 Live Fyrand Klubben er vår livsforsikring! Evaluering av arbeidet i Familieklubbene i Norge Rapport nr 6/2007

2 1 Denne rapporten er utgitt av: Diakonhjemmet Høgskole Postboks 184, Vinderen 0319 OSLO Rapport nr. 6/ November 2007 ISBN: Distribusjon: Litteraturtjenesten Biblioteket, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo

3 2 Forord Bakgrunn for rapporten er ønske om utvikling av evalueringsverktøy og evaluering av Familieklubbene i Norge. Familieklubbene i Norge startet opp i De første klubbene ble etablert i 2000 og stiftet som egen organisasjon mars Diakonhjemmets Høgskole ved 1. amanuensis, dr. philos Live Fyrand har gjennomført evalueringen på oppdrag fra Familieklubbene i Norge. Rapporten bygger på dokumentstudier og en bruker undersøkelse gjennomført ved utvikling og bruk av spørreskjema til alle aktuelle deltagere i Familieklubbene. Spørreskjemaene ble utviklet i samarbeid med representanter for klubbmedlemmene i Familieklubben brukere og familiemedlemmer. Vi ønsker å rette en spesiell takk til disse for avgjørende bidrag til utviklingen av de foreliggende spørreskjema. Vi ønsker også å takke de 49 klubbmedlemmene som tok seg tid til å besvare de utsendte skjemaene, noe som gjorde gjennomføringen av evalueringen mulig! I tillegg ønsker vi å understreke og takke for det spesielt gode samarbeidet med Daglig Leder for Familieklubbene i Norge - Christina Aaseth! Et samarbeid som har vært preget av fleksibilitet, kunnskapsoverføring til forsker og høy administrativ kompetanse når det gjelder den administrative gjennomføringen av bruker undersøkelsen. Oslo, 30 november 2007 Live Fyrand

4 3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag Innledning Bakgrunn og problemområde Aktuell situasjon Familieklubbenes hovedidè og målsettinger Evaluering: Målsetting, problemstillinger og gjennomføring Målsetting og problemstillinger Gjennomføring: metode og datainnsamling Resultater Generelle opplysninger om deltagerne i FiN Opplysninger vedr. klubbmedlemskapet Organisering av klubbmøtene Opplæring, utdannelse, kurs Hovedfokus: Familieklubbenes hovedmålsettinger Rusfrihet holde seg rusfri - grader av bedring Livskvalitet: Hvordan opplever du din livskvalitet i dag? Sosiale relasjoner sosialt nettverk Aktuelle sosiale relasjoner Gjenoppretting av rusfrie relasjoner som de har mistet Utvikling av nye sosiale relasjoner Interesser Sosial kompetanse Verdier Andre forhold Oppsummering - konklusjon Vedlegg... 41

5 4 Sammendrag Bakgrunn: Prosjektet Familieklubber i Norge (FiN) startet opp i Tiltaket er primært rettet mot familier med alkoholrelaterte rusproblemer. De første klubbene ble etablert i Norge i I vedtektene for Familieklubbene (2005) står det: Familieklubbene i Norge skal være et tilbud for mennesker som er berørt av rusrelaterte problemer, både den som selv har eller har hatt et problematisk forbruk av rusmidler, og pårørende som er berørt av dette. Det ble inngått avtale mellom Familieklubbene i Norge (FiN) og Avdeling for forskning og utvikling ved Diakonhjemmets Høgskole (Diaforsk) 12. mars 2007 om evaluering av Familieklubbene i Norge. Resultater fra evalueringer danner et viktig grunnlag for vurdering av og videreutvikling av driften av prosjekter og institusjoner. Diakonhjemmets Høgskole har gjennomført to slike evalueringer. Den første fant sted i 2005 og foreliggende evaluering er gjennomført i Evalueringen skulle påbegynnes våren 2007 og avsluttes innen november Målet for evalueringen var; (1) å evaluere driften og erfaringer med denne, og (2) utvikle et evalueringsverktøy som skulle bidra til å sikre kvalitet og likhet i gjennomføring av selve evalueringen også av eventuelle fremtidige evalueringer. Målsetting - problemstillinger Målet med evalueringen ble konkretisert i følgende problemstillinger: 1. Bidrar deltagelse i FiN til å utvikle og vedlikeholde en rusfri livsstil, eller en vesentlig bedring for primærmedlemmet og hans/hennes familie? 2. Har deltagelse i FiN bidratt til en positiv endring av familiens livskvalitet, utvikling av rusfrie og nære sosiale relasjoner og meningsfylte og rusfrie sosiale aktiviteter? 3. Har det skjedd en utvikling av et stabilt og støttende sosialt nettverk som følge av deltagelse i FiN? Metode Evalueringen ble gjennomført ved en bruker-undersøkelse. Det ble utviklet to spørreskjema ett til brukere og ett til familiemedlemmer - i nært samarbeid med en utvalgt gruppe av både brukere og familiemedlemmer. Skjemaene ble testet i en pilotstudie før det ble sendt ut til medlemmene i Familieklubbene. Et representativt utvalg av medlemmer i Familieklubben 49 medlemmer fra 5 klubber fikk tilsendt spørreskjemaene. Alle medlemmene i de 5 aktuelle klubbene fylte ut skjemaene 49 deltagere.

6 5 Resultater Alle 49 medlemmer som fikk tilsendt spørreskjemaene har svart og sendt disse tilbake til ledelsen i Familieklubbene. Informantene fordeler seg på 20 brukere (9 kvinner og 11 menn) og 29 familiemedlemmer (24 kvinner og 5 menn), med en gjennomsnittsalder på 54 år (fra 18 til 79 år). Blå Kors en av initiativtagerne til etableringen av Familieklubbene i Norge - fungerer som den viktigste informasjonskilden om Familieklubbenes arbeid i forhold til målgruppen, etterfulgt av det sosiale nettverk. Derved utgjør Blå Kors og Familieklubbene sammenlagt en sentral tiltakskjede for personer som har problemer med misbruk av alkohol. Mens 45 % (13 av 29) av familiemedlemmene deltar i klubben uten at deres bruker deltar, deltar 15 % (3 av 20) av brukerne alene. Det er i hovedsak ektefelle/samboer/partner og barn som deltar i familieklubben sammen med bruker. Men på tross av at mange klubb deltagere går alene i klubben, oppgir flesteparten av informantene at det er svært viktig at de deltar på klubbmøtene da det bedrer kommunikasjonen mellom bruker og familien og øker deres evne til problemløsning. Hele 85 % av brukerne (16 av 20 brukere) har gått til behandling før de begynte i klubben, noe som kan forståes som at Familieklubbene blir vurdert som et konstruktivt ettervern (i noen få tilfelle som et rehabiliteringstiltak parallelt med behandling). Medlemmenes stabilitet som deltager i Familieklubbene må vurderes som et uttrykk for hvilken betydning klubbmøtene har for medlemmene. En gjennomsnittlig tid på 3, 2 år for både brukere og familiemedlemmer, med høy grad av aktivitet, er et klart uttrykk for hva klubben betyr for dem i deres daglige liv. 35 av 49 informanter oppgir at de har vært aktive i denne tiden. For de som har hatt passive perioder i klubben har dette vært for en kort periode. Og som en bekreftelse på dette svarer 92 % av alle informantene at de ønsker å fortsette i Familieklubben fordi.dette er familiens livsforsikring! Selv om noen av brukerne i Familieklubbene misbruker narkotika og piller, har de aller fleste misbrukt alkohol. Noen har også blandet dette med narkotika og piller. Brukerne har for det meste vært såkalte periode-drankere. 11 brukere (58 %) oppgir at de har gjenopptatt sitt rusmisbruk etter at de begynte i FiN, men for de fleste varte dette bare i noen uker. Fordi rusmisbruket har så dramatisk negative konsekvenser for brukeren og hans familie, er det den positive erfaringen fra å delta i klubben som er årsaken til at de aller fleste som har hatt tilbakefall har gjenopptatt kontakt med klubben sin. Hele 78 % av brukerne oppgir at klubbmedlemskapet er en viktig årsak til at de er rusfrie eller har en kontrollert edruskapssituasjon i dag. Flesteparten av informantene oppgir at de har fått en mye bedre livssituasjon etter at de begynte i Familieklubbene. Hele 88 % (42 av 49 personer) oppgir at livet deres er blitt betraktelig bedre etter at de begynte i Familieklubben i Norge. Flesteparten er tilfreds med det livet de lever i dag. 83 % av brukerne (15 av 20 personer) og 86 % av familiemedlemmene (25 av 29 personer) oppgir at langvarig rusmisbruk har påvirket deres sosiale nettverk svært negativt. Selv om 91 % av informantene oppga at de hadde mistet kontakter som følge av rusmisbruket noe som i særlig grad gjaldt venner oppga over halvparten at de hadde gjenopptatt gamle rusfrie kontakter etter at de begynte i FiN, i tillegg til at de hadde tatt initiativ til å bli kjent med nye rusfrie mennesker bl.a. medlemmer i Familieklubbene. Nesten alle informantene oppga at de hadde kontakt med mange mennesker som var viktige og som hadde stor betydning i livet

7 6 deres i dag. Over 50 % av informantene som oppga at menneskene deres betydde mer for dem etter at de begynte i Familieklubbene, begrunnet dette med sin deltagelse FiN. Å være aktiv klubmedlem hadde øket deres evne til å kommunisere og til å mestre og løse rusrelaterte problemer i eget liv og innad i familien. Selv om deltagelse i FiN ikke i noen særlig grad hadde øket deltagernes fritidsinteresser eller fritidsaktiviteter, hadde hyppigheten i sosiale samvær og opplevelsen av trygghet sammen med andre mennesker øket som følge av å være aktiv i Familieklubben. Å delta i FiN hadde også ført til større grad av bevissthet om hva som var viktigst i livet, noe som innvirket på hvordan de prioriterte i eget liv og hvilken livsstil de valgte, uttrykt på følgende måte Vi har fått et nytt syn på livet! Selv om 83 % av informantene (39 av 49 personer) oppgir at klubbmøtene har en struktur og et innhold som gir dem den hjelpen de trenger, oppgir flere av informantene at det er rom for forbedringer. Å øke deltagerantallet i den enkelte klubb og sørge for et mer stabilt fremmøte hos medlemmene på det ukentlige klubbmøtet er eksempler på forslag til forbedringer av klubbmøtene. Omtrent halvparten av klubbmedlemmene har ikke deltatt på Familieklubbenes kurs verken lokalt eller sentralt. De som har deltatt oppgir at disse kursene er viktige. Konklusjon Familieklubbene i Norge.skal være et tilbud for mennesker som er berørt av rusrelaterte problemer, både den som selv har eller har hatt et problematisk forbruk av rusmidler, og pårørende som er berørt av dette. Målsettingen med tilbudet er ifølge Familieklubbenes program; rusfrihet, økt livskvalitet og gjenoppretting og videreutvikling av sosiale nettverk for rusmisbrukere og deres familier. Hensikten med evalueringen var å vurdere om arbeidet i Familieklubbene innfridde disse målsettingene. Analysene av de innsamlede data viser et ganske entydig bilde Familieklubbene i Norge betyr enormt mye for de som er medlemmer. Selv om flere av deltagerne oppgir at det er behov for visse forbedringer av klubbene, viser svarene fra de aller fleste informantene at brukerne i hovedsak holder seg rusfrie. Brukerne og deres familier oppgir også at de har øket sin livskvalitet og at de har et stabilt og støttende sosialt nettverk som en direkte følge av å være medlem og aktiv deltager på klubbmøtene i Familieklubbene - Familieklubben er vår livsforsikring.

8 7 1 Innledning 1.1. Bakgrunn og problemområde Prosjektet Familieklubber i Norge (FiN) startet opp i Tiltaket er primært rettet mot familier med rusproblemer. De første nettverksbaserte klubbene ble etablert i Norge i Den aller første klubben ble startet i Oslo 18.januar 2000 og stiftet som egen organisasjon mars I vedtektene for Familieklubbene i Norge står det: Familieklubbene i Norge skal være et tilbud for mennesker som er berørt av rusrelaterte problemer, både den som selv har eller har hatt et problematisk forbruk av rusmidler, og pårørende som er berørt av dette ( :1). Forbindelsen til Norge går via IOGT, der initiativtaker var tidligere president i idet internasjonale IOGT, Helge Kolstad. I oppstarten var det IOGT, DNT og Blå Kors klinikken som støttet Familieklubbene. Etter hvert søkte Familieklubbene støtte fra Helse- og Rehabilitering, gjennom IOGT. I dag står Sosial- og Helsedirektoratet for hovedfinansieringen. Impulsene til FiN kom først og fremst fra Italia, der slike klubber har eksistert i rundt 20 år. I 2000 var det rundt 3000 klubber i Italia, med aktive deltakere. Hver klubb er en selvstendig enhet, som konsentrerer sitt arbeid om lokalsamfunn og de deltagende familiene. Metoden ble opprinnelig utviklet i det tidligere Jugoslavia, ved universitetssykehuset i Zagreb, av professor Vladimir Hudolin, som ledet en avdeling for Nevrologi og Alkohologi. Klubb bevegelsen i Jugoslavia ble tilknyttet IOGT på 70-tallet, og Hudolin deltok aktivt i utviklingen av behandlingsprogram i mange IOGT-organisasjoner, særlig i Tyskland og Danmark. Da Hudolin døde i 1996 kom venner fra mange land sammen i begravelsen og lovet hverandre å føre arbeidet videre. Et internasjonalt møte i Italia høsten 1997 la grunnlaget for en videreutvikling av metodene og en overføring til nye land. Her var det også deltagere fra Norden. I ettertid har deltagere fra Norge, Danmark og Sverige vært i Italia flere ganger for å lære metoden (Kolstad 2004). Bakgrunnen for at IOGT, DNT og Blå Kors ville etablere Familieklubber i Norge er interessen for å drive rusforebyggende arbeid. Rusmidler påfører store skader, også for familiemedlemmer. Problemene kan oppleves like alvorlig for resten av familien som for misbrukeren selv. Familieklubbene er først og fremst rettet mot familier med alkoholskader, og man tenker her på familier i utvidet forstand (eks. også nære venner). 1.2 Aktuell situasjon Familieklubbene søker driftsmidler fra Sosial- og Helsedepartementet hvert år. Resultater fra evalueringer danner et viktig grunnlag for vurdering og videreutvikling av driften. Diakonhjemmet Høgskole har gjennomført to slike evalueringer. Den første fant sted i 2005, og foreliggende evaluering er gjennomført i I tillegg til å evaluere driften og erfaringer med den, skal ekstern evaluator også utvikle evalueringsverktøy som bidrar til å sikre kvalitet og likhet i gjennomføringen også av eventuelle fremtidige evalueringer.

9 8 Pr var det 12 klubber i Norge. Målet var å utvide med fem nye klubber i 2004, både ved nyetableringer og ved å dele eksisterende klubber. Ved starten av 2006 hadde FiN (Familieklubbene i Norge) 8 aktive klubber, hvorav 4 var lokalisert i Oslo og de andre 4 i andre deler av landet. Det er registrert 8 øvrige klubber som for tiden ikke har regelmessig drift, eller som er i ferd med å starte opp. Ved starten av 2007 hadde FiN 11 klubber hvorav 4 er lokalisert i Oslo og de andre 7 i andre deler av Norge. Mot slutten av 2007 er det totalt 15 klubber. 1.3 Familieklubbenes hovedidè og målsettinger Familieklubbene er en helhetlig modell som innebærer forebygging, behandling i samarbeid med behandlingsapparatet og ettervern, definert som et nettverksbasert arbeid med alkoholproblemer. Alkoholproblemer anses som atferds- og livsstils problemer hvor rusmisbrukeren og hans/hennes familie kommer inn i en problemvedlikeholdende negativ spiral. Dette gjør det svært vanskelig å utvikle en vedvarende rusfri tilværelse for alle berørte parter. Målet i Familieklubbene er å endre brukernes livsstil for å få et rusfritt og bedre liv. Det største problemet er ofte ikke å bli rusfrie, men å holde seg rusfri. Dette innebærer som oftest å måtte bryte med gammel livsstil og tidligere sosiale nettverk og å skaffe seg nye rusfrie relasjoner. Familieklubbenes viktigste virkemiddel er å gi mulighet til å treffe nye mennesker som kan hjelpe hverandre til å endre den gamle livsstilen og sosiale kulturen. Familieklubbenes deltagere er erfaringsmessig mennesker som representerer to sentrale ressurser, (1) de er ikke en del av familiens gamle livsstil og kultur, og (2) de har en erfaringsbasert kompetanse både på hvor hindringene ligger og hva som muliggjør endring av livsstil for å forbli rusfri. Dette danner spesielt gode forutsetninger for å dele erfaringer og gi hjelp og støtte til å endre medlemmenes og familiens livsstil og sosiale kultur. Familieklubbene er et lavterskeltilbud hvor det kun stilles krav om at deltagerne ønsker å endre sin livssituasjon. Det er ikke krav om henvisning fra noen offentlig instans. Den enkelte klubb ledes av en klubbassistent som kan være rekruttert fra brukerne selv eller fra faglærte personer utenfor Familieklubben. Klubben møtes regelmessig èn gang i uken i 1 ½ time, til samme tid hver gang. Utgangspunktet for Familieklubbene er at problemer knyttet til alkohol og andre rusmidler både har fysiske, psykiske og sosiale aspekter. En alkoholmisbruker kan påføre ektefelle og barn direkte psykiske eller fysiske traumer. I tillegg påfører misbrukeren ofte familien økonomiske og sosiale belastninger. I tillegg til selve klubbvirksomheten er det derfor viktig å bygge opp et oppfølgingsapparat utenfor institusjon, som dekker misbrukerens behov for langsiktig oppfølging og rehabilitering (Prosjektskisse for Familieklubbene). Tiltaket tar sikte på å være en hjelp til alle i familien, ikke bare til den som har rusproblemer. FiNs hovedmål er operasjonalisert i en rekke konkrete tiltaksmål som omfatter følgende områder: Etablering av nye klubber, styrke kvalitet på arbeidet i eksisterende klubber, rekruttering av nye medlemmer og oppbygging av organisasjonen.

10 9 2 Evaluering: Målsetting, problemstillinger og gjennomføring. 2.1 Målsetting og problemstillinger Målet for evalueringen er å vurdere arbeidet i FiN i forhold til hovedmålsettingene. FiN har fire hovedmålsettinger: 1. Rusfrihet. Dette innebærer ikke bare å bli rusfri, men også å holde seg rusfri. 2. Økt livskvalitet. Det vil bla si å få et godt forhold til de nærmeste og få andre interesser og verdier enn det misbrukstilværelsen innebærer. 3. Gjenoppretting av sosiale nettverk 4. Videreutvikling av sosiale nettverk På denne bakgrunn formuleres følgende problemstillinger: 1 Bidrar deltagelse i FiN til å utvikle og vedlikeholde en rusfri livsstil, eller en vesentlig bedring for primærmedlemmet og hans/hennes familie? 2 Har deltagelse i FiN bidratt til en positiv endring av familiens livskvalitet, utvikling av rusfrie og nære sosiale relasjoner og meningsfylte og rusfrie sosiale aktiviteter? 3 Har det skjedd en utvikling av et stabilt og støttende sosialt nettverk som følge av deltagelse i FiN? Hvorvidt klubbene lykkes i å oppnå disse hovedmålsettingene, vurderes primært ut fra den verdien det har for medlemmene i klubbene, der deres personlige opplevelser og erfaringer kartlegges. Disse vil følgelig være evalueringens sentrale informanter. Oppdragsgiver ønsker at evalueringen blir foretatt med regelmessige mellomrom, for over tid å identifisere fremgang i endret livsstil og mulige årsaker til dette. Utvikling av et evalueringsverktøy som kan gjentaes over kortere (måneder) eller lengre perioder (år), er nødvendig for å vurdere i hvilken grad hovedmålsettingene nåes ved den måten familieklubbene er organisert og fungerer på. Spørreskjemaet som omtales i neste avsnitt utvikles med tanke på dette. 2.2 Gjennomføring: metode og datainnsamling I evalueringen benyttes følgende metode for å besvare de aktuelle problemstillingene: Utvikling av spørreskjema som består av spørsmål med ferdige svarkategorier og som fylles ut av informanten selv (kvantitativ metode), samt åpne oppfølgingsspørsmål. Denne type datainnsamling skaper grunnlag for statistisk bearbeiding av innsamlede data dvs. kvantifisering av dataene, med utfyllende og forklarende kvalitative svar på de åpne oppfølgingsspørsmålene. Metoden velges fordi den gir oversikt over og kunnskap om viktige spørsmål og kjennetegn ved utvalget som helhet. Åpne oppfølgingsspørsmål hvor informanten med egne ord utdyper sitt svar gir innsikt i svarets begrunnelse og innhold. Undersøkelsen omfatter alle aktive klubbmedlemmer. Spørreskjemaet ble sendt ut til alle klubbmedlemmer i Norge som enten var aktive eller hadde vært passive medlemmer i inntil ett år. Arbeidet med evalueringen startet i mai 2007 ved at evaluator var tilstede på en klubbassistent samling. Hensikten var å for å få et innblikk i Familieklubbenes arbeidsmåte og aktuelle problemstillinger. Deretter var hun tilstede på to klubbmøter - begge avholdt i Oslo med 15

11 10 minutter dialog mellom evaluator og klubbmedlemmene på slutten av møtet hvor det ble stilt spørsmål til medlemmene på bakgrunn av hva hun observerte. Dette dannet utgangspunktet for at hun laget et utkast til to spørreskjema (et til brukerne og et til familiemedlemmene) bestående av både lukkede og åpne spørsmål. Det første utkastet ble gjennomgått av og drøftet med en gruppe utvalgte brukere og en gruppe utvalgte familiemedlemmer. Deretter ble skjema justert og delt ut til de samme medlemmene. Dette tok de med seg hjem, fylte ut og ga skriftlige tilbakemeldinger på hva som var styrker og svakheter i skjemaet. Dette var en pilottest som ga avgjørende viktig informasjon før de endelige skjemaene ble utarbeidet og distribuert til alle deltagerne i Familieklubbene i Norge via leder Christina Aaseth. Skjemaer ble sendt til klubbenes klubbassistent vedlagt en lukket konvolutt som medlemmet skulle legge sitt utfylte skjema i og selv klistre igjen. Deretter skulle de leveres tilbake til klubbassistenten som skulle sende skjemaet tilbake til ledelsen i FiN. Deretter fikk forskeren overlevert de innsendte skjema. Skjemaet var anonymisert slik at det ikke kunne identifiseres. Temaene som var i fokus i spørreskjemaet var: Generelle opplysninger om deltagerne i FiN Opplysninger vedr. klubbmedlemskapet Organisering av klubbmøtene Opplæring, utdannelse, kurs Hovedfokus/ evalueringsområder vedr. FiN`s hovedmålsettinger Rusfrihet holde seg rusfri, grader av bedring i edruskaps situasjon Økt livskvalitet få et godt forhold til sine nærmeste, få andre interesser og verdier enn det misbrukstilværelsen innebærer? Relasjoner aktuelle - gjenoppretting av rusfrie sosiale relasjoner som er blitt avskallet som følge av en rusrelatert livsstil - utvikling av nye sosiale relasjoner Interesser Sosial kompetanse Verdier Andre aktuelle forhold 3 Resultater 3.1 Generelle opplysninger om deltagerne i FiN Det føres ikke noe register over deltagende klubbmedlemmer, eller over klubbmedlemmer som har sluttet. Dette er begrunnet i den filosofien som ligger til grunn for Familieklubbene. Det er kun klubbassistenten i den enkelte klubb som har en telefonliste over medlemmene i egen klubb, slik at klubbmedlem som uteblir fra møtene kan kontaktes ved behov. Leder for FiN bestemte at medlemmer som hadde tatt en pause fra klubben i inntil et år skulle inkluderes i undersøkelsen, mens medlemmer som hadde vært passive lenger ikke ble kontaktet grunnet manglende registrering.

12 11 Ledelsen i FiN oppgir at det idag er registrert 15 klubber i Norge. Av disse var 7 klubber aktive på evalueringstidspunktet. Videre ble 3 klubber til startet høsten 2007, men disse var for nye til å delta i evalueringen. I tillegg var 5 klubber enten planlagt oppstartet eller de hadde et opphold i virksomheten på intervju tidspunktet, som var august personer var klubbmedlemmer i de 7 aktive klubbene i august Grunnet uforutsette problemer i 2 av de aktive klubbene, ble spørreskjemaene kun sendt til 5 av klubbene som samlet hadde 49 medlemmer. Av disse har alle 49 medlemmene svart på de utdelte skjema (20 brukere og 29 familiemedlemmer). Dette innebærer en svarprosent på 72 %. Dette er en høy svarprosent. Undersøkelsen vurderes som representativ for de klubbmedlemmene som var aktive i de 7 Familieklubbene i Norge i august Av de 20 brukerne er 9 kvinner og 11 menn. Disse har en gjennomsnittlig alder på 55 år, hvor den yngste er 39 og den eldste 76 år gamle. Av de 29 familiemedlemmene er 24 kvinner og 5 menn, med en gjennomsnittlig alder på 54 år, hvor den yngste er 18 og den eldste 79 år gammel. 3.2 Opplysninger vedr. klubbmedlemskapet Informasjon om Familieklubbene fra Blå Kors, det sosiale nettverk og offentlige kontor Målsettingen med å etablere og utvikle Familieklubbene i Norge forutsetter at potensielle målgrupper får informasjon om tilbudet. Ledelsen i FiN var derfor interessert i å få nærmere kunnskap om hvor klubbmedlemmene hadde fått informasjon om Familieklubbene. Vi spurte derfor om Hvor fikk du informasjon om FiN?. Over halvparten av informantene (51 %) svarte at de fikk informasjon om Familieklubbene fra Blå Kors, etterfulgt av familie og venner (27%), offentlig kontor (15%) og presse (7%). Deltagelse Bruker - Familiemedlem Familieklubbene har som sin spesielle filosofi at det nærmeste sosiale nettverket også bør delta i Familieklubben sammen med brukeren fordi deres liv blir rammet av at en av deres nærmeste er rusmisbruker. Spørsmålet ble stilt Er noen fra ditt sosiale nettverk med i din familieklubb?. Mens hovedtyngden av brukerne (75% -15 personer) oppgir at deres ektefelle/samboer/partner deltar, oppgir 15 % (3 brukere) at deres barn deltar. 1 person oppgir at vedkommendes forelder, 2 personer at deres venn og 2 personer at gruppen andre (bl.a. søsken) deltar i Familieklubben sammen med dem. 3 brukere (15 %) oppgir at ingen i deres sosiale nettverk deltar i klubben. Blant de ovennevnte brukerne er det 5 brukere som oppgir at flere enn et familiemedlem deltar i klubben; 2 oppgir at 2 familiemedlemmer deltar (ektefelle og venn), 2 brukere oppgir at både ektefelle og venn deltar, mens 1 bruker oppgir at hele 3 familiemedlemmer deltar i klubben (ektefelle, foreldre og søsken). På spørsmål til brukerne om Har de du ønsket skulle delta i FiN sammen med deg blitt med? svarte 11 informanter (61%), 3 Delvis og 4, dvs. 7 personer (39%) kunne ønsket noen andre (eller flere) fra sitt nettverk med i sin klubb, dette gjelder særlig ønsket om at deres barn deltok i klubben. På spørsmål om Hva tror du er grunnen til at vedkommende ikke deltar? oppgis følgende svar;

13 12 vedkommende har ikke tid har for mange problemer selv er flau, skjønner ikke hva det går ut på brukeren har ikke spurt skremmende å snakke om problemene i klubben sammen med andre er for usikker - få andre ektefeller som deltar i klubben Flere familiemedlemmer deltar uten bruker På spørsmål til familiemedlemmene om deres bruker deltar i Familieklubben, svarte hele 13 av 29 familie-informanter (45 %) at de deltar i FiN uten at deres bruker selv deltar og 16 personer (55 %) at bruker deltar sammen med dem. På spørsmålet Hvilken relasjon har du til bruker? (uavhengig av om bruker går i FiN!) er 12 personer (44 %) ektefeller, 9 personer (33 %) barn og 6 personer (22 %) er foreldre. Selv om 2 av brukerne svarer at venner deltar er det ingen venner av brukerne blant våre informanter. Det er svært viktig at familiemedlemmer deltar På spørsmålet om det var viktig at familiemedlemmer deltar sammen med bruker i FiN, svarer hele 90 % (17 brukere) og 83 % (20 familiemedlemmer) at dette er svært viktig. 5 % (1 bruker) og 8 % (2 familiemedlemmer) svarer at de er usikre på om det er viktig. 5 av de 29 familiemedlemmene har ikke besvart dette spørsmålet, mens alle brukerne har besvart. Følgende hovedbegrunnelser oppgies: bedre innsikt og forståelse for situasjonen bedret kommunikasjon mellom bruker og familie øke evnen til å ta opp felles problemer i familien redusere brukerens skyldfølelse se at andre er i samme situasjon problemløsning av fastlåste situasjoner i familien øket trygghet for bruker og familiemedlem De fleste av brukerne har gått til behandling for sitt rusbruk før de startet i FiN Undersøkelsen har også innhentet informasjon om hvor mange som hadde vært inne i et behandlingsopplegg før de startet i Familieklubben og om deres familiemedlem deltok i deres behandling. Man ønsket også å få informasjon om bruker og familiemedlem startet samtidig i klubben. 16 brukere (84 %) oppgir at de har gått i behandling for sitt rusmisbruk før de startet i Familieklubben. På spørsmål om noen fra deres familie var trukket inn i denne behandlingen svarer 11 brukere (73 %) at ingen fra familien var med. Mens 11 brukere (61 %) oppgir at det var de selv som tok initiativ til behandlingen, oppgir 6 brukere (33 %) at det var familien og 1 bruker (6 %) oppgir Andre (Sykehuset). På spørsmålet om hvem som startet først i klubben bruker, familiemedlem eller samtidig oppgir 9 brukere (45 %) at de startet først, 9 brukere (45 %) at de startet samtidig og 2 brukere (10 %) at deres familiemedlem startet først. Klubbmedlemmene er i hovedsak stabile deltagere i Familieklubben

14 13 Det var også ønskelig å få en oversikt over hvor lenge medlemmene hadde gått i klubben. Gjennomsnittlig tid for medlemskap var 3 år og 2 måneder, med en minimums tid på 8 måneder og en maksimums tid på 7 år. Det er svært liten forskjell på brukere og familiemedlemmer når det gjelder tidspunktet for oppstart i klubben. Hjelpe meg selv og familien er hovedgrunner til å starte i Familieklubben Et av de viktigste spørsmålene i undersøkelsen var: Hva var hovedgrunnene til at du valgte å bli med i FiN?. Svaret var følgende: Bli rusfri Hjelpe familien min - at familien skulle få hjelp til å fungere bedre Trengte et sted hvor vi kan snakke sammen utveksle erfaring - behandling for begge to Møte andre i samme situasjon - løse felles problemer likemannsarbeid bra FiN representerer et syn på rusmisbruk som stemmer med egne erfaringer Fornuftig organisasjon politisk og livssynsnøytral Ville gjøre alt for å få bruker til å slutte var desperat Håp om å få med ektefellen lyktes ikke får hjelp selv Nesten alle deltagerne i Familieklubbene i Norge ønsker å fortsette som medlemmer 43 av 49 informanter (92 %) ønsker å fortsette i Familieklubbene, herav 19 brukere (95 %) og 24 familiemedlemmer (89 %). De fleste begrunnelsene gjengis fordi de samlet gir et bredt bilde av hvilke rolle og betydning Familieklubbene har for deltagerne; Som alkoholiker er dette familiens livsforsikring. Styrke at min kone er med og har vært med fra starten Føler meg ikke som en plage for familie og venner. De forstår min fortvilelse Positiv og god klubb både for meg og for bruker trygt sted å snakke om rusproblemet Hjulpet både meg og hele familien min. Mixen med bruker og familie er suveren Vi snakker mye mer sammen Går utrolig bra med bruker Beste måten å bekjempe problemet mitt på Gir moralsk støtte Jeg har lært mye og jeg klandrer ikke bruker på samme måte lenger. Har lært å leve mitt eget liv ikke brukerens liv Møter andre med samme erfaring er ikke alene Rusproblemet har bedret seg betraktelig Vi har fått nye venner - fellesskapet Blir tryggere utrolig godt å møte mennesker som har opplevd de samme tingene Hjelper å snakke med folk som forstår problemene dine Problemene er ikke definitivt over Det hjelper gir styrke til å takle eventuelle tilbakefall Lyst til å hjelpe andre i samme situasjon Er nærmest blitt en livsstil å hjelpe andre

15 14 Et spesielt fellesskap jeg ikke har med mine andre venner Lærerikt å høre hvordan andre takler problemene Valgt å fortsette fordi oppslutningen i gruppen er blitt bedre nå 4 informanter (8 %) oppgir at de er Usikre på om de ønsker å fortsette, 1 person i brukergruppen og 3 i familiegruppen. Ingen har svart på spørsmålet om de ønsker å fortsette i klubben. Oppgitte årsaker til at de er usikre er; Blitt en veldig liten gruppe nesten bare pårørende Assistenten må ikke glemme at de ikke er profesjonelle Synes klubben har tapt seg blitt en såkalt syklubb hvor rusproblematikken ofte uteblir Usikker på utbyttet Vanskelig med kommunikasjon Oppmøtene føles av og til som en stressfaktor i livet det blir en avveining De fleste klubbmedlemmene har vært aktive lenge Selv om det skulle vise seg at medlemmene i Familieklubben i Norge hadde vært klubbmedlem over flere år, ønsket ledelsen å få mer nyansert kunnskap om graden av aktivitet og passivitet i deres deltagelse. Mens bruker-gruppen svarer at de i gjennomsnitt har vært aktive medlemmer (dvs. deltatt regelmessig på alle klubbmøtene) i 3 år, svarer familiemedlemmene at de har hatt en jevn aktivitet i 2 år og 9 måneder. 35 informanter (75%) svarer at de har vært aktive medlemmer siden de startet i FiN. Skiller vi mellom brukere og familiemedlemmer finner vi at tallet reduseres til 13 brukere (68 %) og 22 familiemedlemmer (79 %) som oppgir at de har vært aktive medlemmer. 12 informanter (26 %) oppgir at de har vært passive medlemmer; 6 brukere og 6 familiemedlemmer, 3 personer i 2 måneder, 2 personer i 3 måneder og 7 personer oppgir at de har vært passive i 7 måneder. Viktig informasjon fra klubbmedlemmene til ledelsen i Familieklubben På spørsmålet om Hva var grunnen til at du ble passivt medlem? oppgis følgende årsaker; Var til behandling andre steder Var på opptrapping av metadon Tilbakefall Dårlig oppslutning i klubben Mange andre avtaler jobb, skole blir stress Jobbet utenbys Lang reisevei (ca 10 mil) Vi spurte også om Dersom du har blitt aktivt medlem igjen, hva var grunnen til det? og fikk følgende svar;: Opplevelse av tilhørighet godt utbytte Var avtalt etter tilbakefall

16 15 Sluttet med misbruket Ble stabil igjen - ville ha et normalt familieliv og et hyggelig et Jobber i Oslo nå Timeplanen på skolen passer bedre med møtetidspunkt i FiN På spørsmål om hva Familieklubben burde endre: Hvilke endringer i FiN eller i din egen klubb måtte eventuelt gjennomføres for at du skulle ønske å fortsette som aktivt medlem? fikk vi følgende svar; Flere på klubbmøtene Bedre oppslutning Ønsker nye medlemmer Jeg savner en følelse av å komme videre ikke bare sitte og klappe hverandre på skulderen. Er viktig med både bruker og pårørendes erfaringer, men vi må videre ellers får det hele preg av en klagemurfunksjon Råde folk kanskje litt mer til å legge seg inn til behandling, at vi burde ha flere forbindelser med innleggingssteder. Som sagt tidligere vi er ikke profesjonelle. Noen råd som blir uttalt er farlige for noen å prøve Svært få medlemmer har vært klubbassistent i egen klubb Ønsker klubbmedlemmer etter noe tid å rykke opp til å bli klubbassistent i Familieklubbene? På spørsmål om Er du, eller har du vært klubbassistent for din egen klubb?, svarer 44 informanter (89 %). 4 brukere (20 %) og 1 familiemedlem (4 %) har valgt å gå inn i rollen som klubbassistent i løpet av sin tid i FiN. Følgende begrunnelse oppgis for å velge rollen som klubbassistent; Ansvar for å lede og tilrettelegge aktiviteter utenfor møtene Et ønske om å kunne bidra, og samtidig gi noe tilbake For å lære mer og se hva klubbassistentkurset lærte bort Er tidligere misbruker. Fin utfordring. Lærer veldig mye (Kurs og lignende). Fordi selve konseptet er så bra 3.3. Organisering av klubbmøtene. Informantene er i hovedsak fornøyd med klubbmøtenes struktur og innhold Som hjelp til videre organisering og utvikling av Familieklubbene var det vanskelig å fåønsket ledelsen kunnskap om medlemmenes vurdering av møtenes struktur og innhold. Følgende spørsmål ble stilt: Har klubbmøtene en struktur og et innhold som gir deg den hjelpen du trenger?. 39 av de 49 informantene (83 %) svarer at de er fornøyd med den struktur og det innhold som klubbmøtene har i dag. Brukere og familiemedlemmer er like fornøyde. 2 informanter (4 %) svarer at de ikke er fornøyd og 6 informanter (13 %) svarer Vet ikke. Flest informanter er fornøyd med klubbassistens rolle i klubbmøtene

17 16 En viktig faktor for møtenes struktur og innhold er klubbassistentens rolle og funksjon. Det var derfor viktig å få opplysninger om deltagernes vurdering av assistentenes rolle ved hjelp av følgende spørsmål: Er du fornøyd med klubbassistentens rolle i klubbmøtene?. 36 informanter (78 %) svarer at de er fornøyd med assistentenes funksjon og rolle. Av disse er 24 fornøyde familiemedlemmer (86 %) og 12 fornøyde brukere (67 %). 6 brukere (33 %) og 4 familiemedlemmer (14 %) svarer imidlertid at klubbassistentens rolle Kunne vært bedre. De som svarer at assistentens rolle Kunne vært bedre foreslår at klubbassistentene kunne Lytte mer aktivt høre hva som blir sagt bak ordene Styre møtene bedre bedre struktur Mer profesjonell ledelse Klarere tilbakemeldinger til folk som vil koseprate og til de som romantiserer et glass vin Litt mer deltagelse fra leder Mer aktiv og stoppe medlemmene hvis det sklir ut slik at det blir et såkalt symøte Være mer aktiv i samtalene Være flinkere til å rekruttere nye medlemmer Klubbassistentens bakgrunn synes ikke å være avgjørende På spørsmålet Ønsker du en klubbassistent som selv har vært medlem i en familieklubb eller ønsker du en klubbassistent med fagbakgrunn? svarer informantene følgende: 17 personer (40 %) ønsker seg en person som selv har vært medlem, 15 personer (35 %) sier at det ikke har noen betydning om personen har fagbakgrunn og/eller selv har vært medlem og 9 personer (21 %) ønsker seg en person med fagbakgrunn. Av disse ønsker 8 brukere (47 %) seg en person som selv har vært klubbmedlem, ønsker 9 familiemedlemmer (35 %) seg også dette. 2 brukere (12 %) og 7 familiemedlemmer (27 %) ønsker seg derimot en med fagbakgrunn. Når det gjelder om fagbakgrunn eller/og har vært medlem er Uten betydning, svarer 15 informanter (35 %) (likt fordelt i gruppene) bekreftende på dette. Følgende begrunnelser gis for å vektlegge at man selv har vært medlem: Har egen forståelse av felles problem De som har skoen på vet best hvor den trykker Mer erfaring Skjønner problemet og er grundig utdannet i faget Assistenten bør ha kjennskap og følt på kroppen ang. rus Lettere å forstå når man selv har vært medlem Vet mer om livet at ikke alt går etter boka Følgende begrunnelser gis for å vektlegge at man foretrekker en person med fagbakgrunn: En fagperson vet mer når det røyner på Med fagbakgrunn er det en mer nøytral, kunnskapsrik person som kan veilede gruppen som en helhet fremover mot målet Klubbassistent med faglig bakgrunn kan gi oss faglig lærdom, erfaringer har vi selv Psykologi erfaring kunnskap Trøblete med mulig tilbakefall dersom assistenten er bruker Enkelte med fagbakgrunn jobber for mye etter boka Trenger også en som er i stand til å oppsummere

18 Opplæring, utdannelse, kurs Undersøkelsen belyste også klubbmedlemmenes vurderinger av de kursene som tilbys medlemmene både på lokalt og sentralt hold. Omtrent halvparten av klubbmedlemmene har ikke deltatt på Familieklubbens kurs Det første spørsmålet var Hvor viktig har innføringskurset vært for ditt utbytte av klubbmøtene i FiN?. (Disse holdes for nye klubbmedlemmer). 23 personer (52%) svarer at de ikke har deltatt på disse. Av de som har deltatt svarer 11 personer (25%) at de er Litt viktige og 7 personer (16%) at de er Veldig viktige av alle informantene. 3 personer(7 %) er usikre og tar ikke standpunkt. Av de 23 informantene som ikke har deltatt på kurset er det hele 10 brukere (63 %), mot 13 familiemedlemmer (46 %). 11 av informantene (25 %) svarer at disse kursene er Litt viktige, likt fordelt mellom gruppene. Mens 7 familiemedlemmer (25 %) svarer at de synes disse kursene er Veldig viktige, er det ingen av brukerne som svarer dette. 2 av brukerne og 1 familiemedlem er Usikre på hva de skal mene. Begrunnelsene for svarene var blant annet; Oppdaget min egen fordømmelse og motstand i møte med tidligere rusbrukere, oppdaget at jeg var veldig sint på dem alle Ønsker kurs med større fokus på egne følelser. Lære å kjenne oss selv bedre Fin info om hva FiN står for Har fått innføring i hvor problemet er, og hva en selv kan bidra med Blir kjent med andre som har samme problem forstår hverandre snakke ut Lære om rusens virkninger takle situasjonen Ga meg viktig informasjon og direkte fagkunnskap innenfor feltet rus Mer forståelse interessante samtaler Tilpasse enkeltleksjoner mer til norske forhold Når det gjelder betydningen av Oppfriskningskurs og temakurs, initiert av din egen klubb, eventuelt i samarbeid med andre klubber.., er bildet omtrent det samme. 22 personer (52 %) har ikke deltatt, 8 personer(19 %) synes kursene har vært Litt viktige, 8 personer (19 %) synes at de har vært Veldig viktige, og 4 (10 %) er Usikker. På gruppenivå er resultatene også omtrent det samme, bortsett fra at 6 familiemedlemmer og bare 2 brukere synes at disse kursene er Veldig viktige. Begrunnelsene for svarene var blant annet; Faglig informasjon bra Får repetert nyttig stoff Fortsett med opplysning, kontakt med andre. Medlemmene må diskutere Samlinger med flere klubber/mennesker. Større utdypning av det vi jobber med Temakursene er fine. Gode forelesere som peker på sentrale ting hvor man kjenner seg igjen Temakurs har vært lærerike og interessante

19 18 Interessante emner, greit og interessant som et avbrekk. Men går ut over klubbmøtet. Burde taes en annen dag eller etter møtet. Fortsett med opplysning men vi trenger fornyelse Det har vært for mye rot: Ikke kurs så kurs likevel.. Brosjyrer på legekontor, sosialen, trygdekontor, stand i byen etc. Utdeling av visittkort Fronte behandlingsinstitusjoner På spørsmål om det er gjennomført Tiltak for å informere om FiN for å øke rekrutteringen til klubbene, svarer 25 personer (58 %).16 personer (37 %) svarer at de Ikke vet. Det er en jevn fordeling mellom brukere og familiemedlemmer (58 %), mens hele 11 familiemedlemmer (42 %) og 5 brukere (29 %) svarer at de Ikke vet om det er gjennomført slike tiltak. Spørsmål om hvilke tiltak som i så fall var gjennomført fra klubben og ga følgende svar: Annonsering, informasjon etc. Utarbeidet en folder som er lagt ut på legekontor Var med på TV med informasjon telefonlinje etterpå Kontakt med sosialkontor Media Blir generelt for anonyme utad Stands brosjyrer utdeling på apotek, legekontor etc. Men det synes om vi trenger ildsjeler Brosjyrer til trygde- og legekontor Levert foldere og kort med telefoner til FiN Har koblet meg opp mot rusteam i kommunen, samt behandlings institusjoner Pratet om FiN på Pro-senteret og stått på stand. Nettside På oppfølgingsspørsmålet Førte disse tiltakene til at flere begynte i FiN tror du? er 31 informanter (68 %) usikre. Her finner vi også noe forskjell mellom gruppene; mens 11 brukere (85 %) er usikre, er 10 familiemedlemmer (56 %) det samme. I det nest siste spørsmålet spurte vi om Hvor viktige har kurs arrangert av FiN sentralt vært?. Mønsteret i svarene på noen av spørsmålene ovenfor bekreftes i svarene også her: Mens 21 informanter (53 %) ikke har deltatt på slike kurs, svarte 8 familiemedlemmer og 2 brukere (25 %) at disse kursene er Veldig viktige. 4 brukere og 1 familiemedlem (13 %) er usikre på hvilken betydning kurser arrangert av FiN sentralt har. Følgende kommentarer oppgis: Man får informasjon og deler meninger Vært veldig hyggelig og lærerikt Viktig å få snakket med andre i andre deler av landet for å høre hvordan klubben fungerer der Kursene har gitt ny forståelse og kunnskap om rusproblem Inspirert til å kjempe videre Opplysning om alkohol/rus er viktig dialog mellom bruker og pårørende Selve samlingen er viktig det sosiale ha det hyggelig uten rus

20 19 På det siste spørsmålet om opplæring, utdannelse og kurs spør vi Hvor viktige har Landstreffene i FiN vært?, oppgir omtrent samme % som ovenfor at de ikke har deltatt på disse, nemlig 22 personer (52 %). Dette er i hovedsak familiemedlemmer - hele 16 personer av personer (24 %) svarer at Landstreffene er henholdsvis Litt viktig (24 %) og 10 personer (24 %) at de er Veldig viktige. Disse svarene er ganske jevnt fordelt mellom gruppene. Informantene oppgir følgende begrunnelser for sine svar: Treffer andre mennesker i andre klubber, får tips og synspunkter på hvordan det drives andre steder. Nyttig erfaring som vi kan ha med til egen klubb Gruppearbeid er positivt og kontakt skapende Sosialt viktig. Er mange som sliter med det samme problemet. Faglig lærerikt Ser helheten i landet. Vi må ikke dabbe av, men mange klubber sliter Foredrag og undervisning som er med på å fortsette gode prosesser Nye impulser som klubbassistent 3.5 Hovedfokus: Familieklubbenes hovedmålsettinger Fem hovedområder danner sammenlagt Familieklubbenes hovedmålsettinger og er derfor belyst i evalueringen. De fem hovedområdene er: Rusfrihet holde seg rusfri, grader av bedring i edruskaps situasjon Økt livskvalitet få et godt forhold til sine nærmeste, få andre interesser og verdier enn det misbrukstilværelsen innebærer? Relasjoner aktuelle - gjenoppretting av rusfrie sosiale relasjoner som er blitt avskallet som følge av en rusrelatert livsstil - utvikling av nye sosiale relasjoner Interesser Sosial kompetanse Verdier Rusfrihet holde seg rusfri - grader av bedring Selv om Familieklubbene opprinnelig var rettet inn mot mennesker som hadde et stort rusmisbruk av alkohol, har personer som misbruker andre rusmidler - som narkotiske stoffer eller/og er blandingsmisbrukere - etter hvert ønsket å bli klubbmedlem i Familieklubbene i Norge. Derfor var det vanskelig å få en oversikt over hvilke typer rusmidler som medlemmene hadde vært eller var/er avhengig av. Alkohol er det rusmiddel som flest av brukerne har brukt/bruker Vi stilte følgende spørsmål Hvilke(n) type(r) rusmidler har du (eller brukeren) brukt?. 29 informanter (60 %) oppgir at alkohol anvendes som eneste rusmiddel. Av disse er 14 brukere (88%) medlemmer i FiN. 8 informanter (17 %) oppgir at misbruket utelukkende er av narkotiske stoffer. 6 informanter (13%) oppgir at misbruket er knyttet til en blanding av alkohol og piller, 1 person (2 %) oppgir at det er knyttet til alkohol og narkotika og 4 personer (8%) oppgir at misbruket er knyttet til en trippel-kombinasjon mellom alkohol, piller og narkotiske stoffer. Ser vi på tallene om deltagelse i FiN blant de som misbruker narkotiske

21 20 stoffer enten alene eller som del av et blandingsmisbruk (35%) er bare 13% klubbmedlemmer, dvs. der hvor narkotiske stoffer er innblandet som en del av misbruket er deltagelsen i FiN svært lav, sammenlignet med personer som misbruker alkohol. Rusmisbruket har for de fleste vært I perioder på ca 1 måneds varighet På spørsmål om brukerens rusmisbruk har vært Sammenhengende eller I perioder svarer 17 informanter (35 %) at misbruket har vært sammenhengende (11 familiemedlemmer (38 %) og 6 brukere (32 %)). 31 informanter (63 %) (18 familiemedlemmer og 13 brukere) oppgir at rusmisbruket har vært I perioder. På spørsmål om hvor lenge de eventuelle periodene har vart finner vi en gjennomsnittlig lengde på 1 måned, med en variasjon mellom 1 uke og 7 ½ måned. Dersom brukerne har hatt tilbakefall - har det bare vart noen dager Vi spurte om brukeren hadde gjenopptatt sitt rusmisbruk etter at vedkommende hadde begynt i Familieklubben. Mens 11 brukere (58 %) oppgir at de har hatt tilbakefall, svarer 8 brukere (42 %). 1 person svarer ikke. Forskjellen mellom de som har hatt tilbakefall og de som ikke har hatt det, er liten. Interessant er det å se at 17 informanter av 49 (55 %) oppgir at tilbakefallet bare gjelder noen dager, noe som er ganske likt fordelt mellom begge gruppene. 10 personer (32 % av informantene) oppgir at tilbakefallet varte Noen uker, også dette jevnt fordelt mellom gruppene Bare 2 brukere (7 %) oppgir at deres tilbakefall varte Noen måneder. Vi stilte et åpent oppfølgingsspørsmål om hva informanten trodde var grunnen til at brukeren startet i Familieklubben etter tilbakefallet og fikk følgende svar; Bli rusfri Møtene virker positivt, ingen ser ned på en eller fordømmer en, kjenner hverandre godt Ville komme tilbake på rett spor igjen Vil ha et stabilt liv med selvtillit og et familieliv tilbake Får meg raskt på rett vei igjen Prøve videre Forståelse fra de andre klubbmedlemmene Ingen fordømmelse i klubben Familiemedlemmer presser på de går på møter i FiN. Får støtte av andre Siden tidlig i tenårene har jeg vært som en mor for min egen mor, medført at jeg tidlig ble voksen med angst og stress Jeg er engstelig, redd, usikker og sint Lettere å ta opp ting og få forståelse Umulig å beskrive alt det negative som rusmisbruket har medført for meg og min familie Vi ønsket å få deres egne fortellinger om den negative påvirkningen som rusmisbruket hadde hatt på brukerens og familiens liv.

22 21 Her er informantenes kortfattede stikkord og dramatiske svar; Mistet jobb og førerkort Familieproblemer Dårlig helse fysiske og psykiske smerter Medvirkende årsak til uførhet Forsløvende dårlig økonomi Uforutsigbart liv Mistet nettverk Ført til kriminalitet utsatt for overgrep gått langt ut over de grensene jeg aldri skulle tro at jeg noen gang kom til å gjøre Ødelagt mitt forhold til søsken/foreldre Umulig å beskrive alt Ble ikke herre i eget hus Ødelagt mye av oppveksten for barna Skadet og ødelagt forholdet til venner og familie Skam og skyldfølelse Fengsel, sykehus, Hepatitt C kronisk, mista barn, leiligheter osv. Manglende utdanning og jobb erfaringer Holdt på å ta livet av meg Ødelagt liv Fått store problemer; søvnmangel, spiseforstyrrelser, angst, frykt, vanskelig med å stole på folk, redsel mht fremtiden osv. Levde ikke mitt liv, passet på mamma Kan ikke invitere venner hjem blitt ensom En Mye bedre livssituasjon etter at de begynte i Familieklubben Vi ønsket å få vite om deres livssituasjon var blitt bedret av å delta i FiN og stilte derfor spørsmålet: Hvordan vil du beskrive din (eller brukerens) situasjon i dag mht. grad av rusfrihet (eventuelt kontroll i edruskapssituasjon) sammenlignet med slik den var da du startet i FiN?. Flesteparten av informantene opplever at de har fått en Mye bedre eller Svært mye bedre livssituasjon. Slår vi disse to svar alternativene sammen er det hele 30 informanter (av 49) (67 %) som opplever en bedring i sin livssituasjon etter at de begynte i FiN sammenlignet med tiden forut. Brukerne var den gruppen som ga sterkest uttrykk for dette med hele 15 (av 20) brukere (83 %), sammenlignet med 15 (av 29) familiemedlemmer (56 %). Mens 5 familiemedlemmer (19%) svarte at situasjonen var blitt Litt bedre, var det bare 1 bruker (6%) som svarte dette. Likeledes var det 4 familiemedlemmer (15 %) som ikke syntes deltagelse i FiN hadde ført til noen bedring og 8 (11 %) som var usikre på dette, mot 1 bruker (6 %) på de samme svar alternativene. Spørsmålet om deres livssituasjon var blitt forverret etter at de begynte i FiN ble besvart av svært få og kommenteres derfor ikke. Grunnen til dette er sannsynligvis at spørsmålet ikke oppleves relevant når vi har stilt det foregående spørsmål. Å være medlem i FiN har betydning for graden og lengden av rusfrihet

Familieklubbene. et tilbud til mennesker som sliter med eget aller andres rusmisbruk. - Litt om Familieklubbene - Hvorfor klubb for hele familien

Familieklubbene. et tilbud til mennesker som sliter med eget aller andres rusmisbruk. - Litt om Familieklubbene - Hvorfor klubb for hele familien Familieklubbene et tilbud til mennesker som sliter med eget aller andres rusmisbruk - Litt om Familieklubbene - Hvorfor klubb for hele familien Modellen: er utviklet av Vladimir Hudolin, professor i psykiatri,

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Live Fyrand Olav Helge Angell

Live Fyrand Olav Helge Angell 1 Live Fyrand Olav Helge Angell RAPPORT 2010/8 Rapporter fra Diakonhjemmet Høgskole Evaluering av Familieklubbene i Norge En undersøkelse med fokus på klubbassistentene og organisasjonsstrukturen 2 Live

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til K O N F E R A N S Alle har et forhold til Rus Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til Passer for ansatte ved NAV-kontorer, familievernkontorer, barnevernet og personer som

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Hvilke familietilbud trenger de yngste Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Erfaringer vi har gjort i forhold til ungdomsgruppene Alder ; 14-18 år Vi har hatt 4 grupper i løpet av 8 år 23 familier

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75). Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Rapport fra brukerundersøkelse Etat for psykisk helse og rustjenester, alle

Rapport fra brukerundersøkelse Etat for psykisk helse og rustjenester, alle Rapport fra brukerundersøkelse- 2015 Etat for psykisk helse og rustjenester, alle Rapport laget: 03.nov.2015 Undersøkelsesperiode: 27.aug.2015-02.nov.2015 Grupper: Svar fra åpen undersøkelse Responsrate:

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15 Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15 Questback utsendt til 65 deltakere, 42 har besvart. En svarprosent på 64. Arr. komite, kafebordverter og forelesere

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Først noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for:

Først noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for: Spørreundersøkelse til pårørende av barn under 16 år som har mottatt kommunale tjenester for utfordringer knyttet til psykisk helse, rus, vold, overgrep eller traumer. Pårørende som fyller ut skjema må

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT

Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT HENSIKTEN MED DISSE SPØRSMÅLENE ER Å HJELPE DEG TIL Å VURDERE DIN EGEN BEDRING KNYTTET TIL AVHENGIGHET AV STOFF OG/ELLER ALKOHOL SPØRSMÅLENE

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår

Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår I uke 9 og 10 2014 ble alle studenter på 1. og 2. studieår oppfordret til å svare på en spørreundersøkelse om arbeidsgrupper. Hovedmålet med undersøkelsen

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Rapport Gjemnes kommune 2018: Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere

Detaljer

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som

Detaljer

Evaluering av Aorg210 våren 2010

Evaluering av Aorg210 våren 2010 Evaluering av Aorg210 våren 2010 Denne evalueringen er basert på evalueringsskjema som ble delt ut på siste forelesning onsdag 28.04. Det ble samlet inn 11 besvarelser av i alt 33 oppmeldte studenter til

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

FOR FAMILIEKLUBBENE I NORGE

FOR FAMILIEKLUBBENE I NORGE VEDTEKTER FOR FAMILIEKLUBBENE I NORGE Vedtattt på stiftelsesmøte på Gardermoen 13.03.2005 1 Landsforeningens navn er: Familieklubbene i Norge. Sekretariatet er plassert i Oslo. 2a Formål Familieklubbene

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer