Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader.

Transkript

1 Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Ordførers kontor, Hitra Rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00 15:55 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Eldbjørg Broholm Medlem AP Ole L. Haugen Ordfører AP Astrid Lovise Mortensvik Medlem AP Dag Willmann Medlem H Per Johannes Ervik Varaordfører PP Fra administrasjonen møtte: Navn Harald M. Hatle May Hårstad Lian Terje Svendsen, under sak 80/14 Ann-Vigdis Risnes Cowburn Stilling Konst. Rådmann Økonomisjef Jurist Politisk sekretær/protollfører Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader. Orienteringer: Prosjektkoordinatorstillingen/stillingen som byggeleder i forbindelse med utbyggingen på Jøstenøya. Det er fortsatt behov for at denne stillingen blir besatt. «Hanegalsaken» - Rådmannen orienterte om at kommunen vil henvende seg til Fylkesmannen før det blir fattet vedtak i saken. Ordføreren orienterte om at han har mottatt e-post fra redaktøren i lokalavisa Hitra-Frøya vedr. AtB s nedleggelse av hurtigbåttilbudet Fillan Trondheim fra og med 23. juni. Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: PS 70/14, PS 71/14, PS 72/14, PS 73/14, PS 74/14, PS 77/14, PS 79/14, PS 80/14, PS 81/14, PS 82/14, PS 83/14, PS 84/14, PS 85/14, PS 75/14, PS 76/14 og PS 78/14.

2 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 70/14 Godkjenning av protokoll fra møtet den PS 71/14 PS 72/14 PS 73/14 PS 74/14 PS 75/14 PS 76/14 PS 77/14 Fillan barnehage - Avklaring knyttet til byggeprosjekt Hitrahallen SA - driftsavtale Endring i vedtekter for kommunalt viltfond i Hitra kommune Alpha-Security AS - Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond Veinavnutvalg - Ansnes, Kvenvær og Melandsjø Selskapskontroll TrønderEnergi AS Årsrapport 2013 for Hitra kommune PS 78/14 Rapport 1. tertial 2014 / Revidert Budsjett 2014, økonomiplan PS 79/14 PS 80/14 PS 81/14 PS 82/14 Merknadsbehandling og egengodkjenning av Kommuneplanens Samfunnsdel for Hitra kommune Salg av næringsareal Hitra Industripark Salgsfullmakt til Formannskapet - Hitra Industripark Høring om lov om godkjenning av låneopptak i forkant av kommunereformen.høringsuttalelse fra Hitra kommune PS 83/14 Hitra industripark - Byggetrinn 1 - utvidelse øst - finansiering og oppstart PS 84/14 PS 85/14 RDS 1/14 Møteplan halvår Tilbud på tomt for boligbygging i Fillan Delegerte saker Godkjenning - Søknad om tilskudd fra kommunalt viltfond til kråkefeller PS 70/14 Godkjenning av protokoll fra møtet den Vedtak: Protokoll fra møtet den ble godkjent som framlagt.

3 PS 71/14 Fillan barnehage - Avklaring knyttet til byggeprosjekt 1. Kommunestyret ber rådmannen om å forberede bygging av en ny barnehage i Fillan med 2 avdelinger for barn over 3 år med total kapasitet på inntil 48 barn, og 3 avdelinger for barn under 3 år med total kapasitet på inntil 39 småbarnsplasser. Prosjektet skal i tillegg vise muligheter for et byggetrinn 2, med ytterligere en avdeling med kapasitet for inntil 13 barn under 3 år. 2. Rådmannen bes videre om å legge fram alternative tomtearealer sentralt i Fillan stort nok til å dekke behovene som framkommer under pkt. 1, samt mulig utvidelse til også å omfatte en 1-4 skole (Oppvekstsenter). 3. Endelig investeringsramme for prosjektet fastsettes når utbyggingsalternativ er valgt, og kostnadene knyttet til utbyggingen er beregnet. Det ble fremmet følende omforent utsettelsesforslag: 1. Saken utsettes, men med sikte på realitetsbehandling i ekstraordinært kommunestyremøte den 1. juli i år. 2. Før behandling i kommunestyret: a. Avholdes felles møte med FSK og OPK b. Avklares muligheter og begrensninger knyttet til tomteområdet for eksisterende barnehage og eventuelt alternativ ny lokalisering for ny barnehage. Ved votering ble utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Saken utsettes, men med sikte på realitetsbehandling i ekstraordinært kommunestyremøte den 1. juli i år. 2. Før behandling i kommunestyret: a. Avholdes felles møte med FSK og OPK b. Avklares muligheter og begrensninger knyttet til tomteområdet for eksisterende barnehage og eventuelt alternativ ny lokalisering for ny barnehage. Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Bergljot Stokkan (PP) fremmet rådmannens innstilling pkt. 2 for votering. Votering: Rådmannens innstilling, pkt. 2 fikk 1 stemme. 5 stemte i mot. Forslaget falt. Det ble fremmet følgende forslag til vedtak i møtet: 1. Kommunestyret ber rådmannen om å forberede renovering og utbygging av Fillan barnehage på eksisterende lokalitet slik:

4 a. Gjennomføre utbygging av Fillan barnehage med 2 ekstra småbarnsavdelinger med total kapasitet på inntil 26 småbarnsplasser b. Gjennomføre renovering av eksisterende arealer, med tilpasninger til kapasitetsutvidelse som følge av pkt. a. c. Vise muligheter, som en opsjon, for et byggetrinn 2, med ytterligere en avdeling med kapasitet for inntil 13 småbarn- / 24 storbarnsplasser. 2. Ny, endelig ramme for prosjektet fastsettes når kostnadene knyttet til utbyggingen foreligger. Vedtak: 1. Kommunestyret ber rådmannen om å forberede renovering og utbygging av Fillan barnehage på eksisterende lokalitet slik: a. Gjennomføre utbygging av Fillan barnehage med 2 ekstra småbarnsavdelinger med total kapasitet på inntil 26 småbarnsplasser b. Gjennomføre renovering av eksisterende arealer, med tilpasninger til kapasitetsutvidelse som følge av pkt. a. c. Vise muligheter, som en opsjon, for et byggetrinn 2, med ytterligere en avdeling med kapasitet for inntil 13 småbarn- / 24 storbarnsplasser. 2. Ny, endelig ramme for prosjektet fastsettes når kostnadene knyttet til utbyggingen foreligger. Votering: Enstemmig PS 72/14 Hitrahallen SA - driftsavtale 1. Hitra kommunestyre vedtar driftsavtalene mellom Hitra kommune og Hitrahallen SA slik den foreligger. 2. Avtalen er basert på kommunestyrets vedtak i k.sak 45/14 som setter de økonomiske rammer for Hitra kommunes overføringer til Hitrahallen. Dag Willmann ba om å få vurdert sin habilitet med bakgrunn i at hans kone er ansatt som Daglig leder for Hitrahallen SA. Han ble erklært inhabil jfr. Forvaltningsloven 6 første ledd, bokstav c og forlot møtet under behandling av saken. Formannskapet teller nå 4 medlemmer. Det ble fremmet følgende omforent forslag til nytt pkt. 3: Rådmannen anmodes om å forhandle fram endringer for åpningstider for svømmehallens slik: a. Det gis mulighet for åpningstider mandag fredag fra kl. 07:00

5 b. Åpningstider på lørdager blir kl. 11:00 16:00 c. Minimum 3 timers åpningstid på søndager Ovenstående antas særlig å være et behov på vinterhalvåret. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre vedtar driftsavtalene mellom Hitra kommune og Hitrahallen SA slik den foreligger. 2. Avtalen er basert på kommunestyrets vedtak i k.sak 45/14 som setter de økonomiske rammer for Hitra kommunes overføringer til Hitrahallen. 3. Rådmannen anmodes om å forhandle fram endringer for åpningstider for svømmehallens slik: a. Det gis mulighet for åpningstider mandag fredag fra kl. 07:00 b. Åpningstider på lørdager blir kl. 11:00 16:00 c. Minimum 3 timers åpningstid på søndager Ovenstående antas særlig å være et behov på vinterhalvåret. PS 73/14 Endring i vedtekter for kommunalt viltfond i Hitra kommune 1. Vedtekter for kommunalt viltfond i Hitra kommune revideres med følgende endring under punkt 1, fondets forvaltning: Teknisk komité i Hitra kommune utgjør styret for kommunalt viltfond. Dag Willmann tiltrådte møtet igjen, og Formannskapet er dermed fulltallig. Vedtak: 1. Vedtekter for kommunalt viltfond i Hitra kommune revideres med følgende endring under punkt 1, fondets forvaltning: Teknisk komité i Hitra kommune utgjør styret for kommunalt viltfond.

6 PS 74/14 Alpha-Security AS - Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond 1 Alpha-Security AS innvilges tilskudd med inntil kr fra Næringsfondet i Hitra kommune til delfinansiering av opplæring/trening av engasjerte vakter, med formål om å tilby godkjente vektere for festivaler, konserter, fester og andre arrangementer i øyregionen. 2 Tilskuddet er gyldig til 1. juni Utbetaling av tilskudd skjer mot framlagt regnskap med dokumentasjon på utgifter. Tilskuddet utbetales i forhold til netto fakturabeløp. Vedtak: 1 Alpha-Security AS innvilges tilskudd med inntil kr fra Næringsfondet i Hitra kommune til delfinansiering av opplæring/trening av engasjerte vakter, med formål om å tilby godkjente vektere for festivaler, konserter, fester og andre arrangementer i øyregionen. 2 Tilskuddet er gyldig til 1. juni Utbetaling av tilskudd skjer mot framlagt regnskap med dokumentasjon på utgifter. Tilskuddet utbetales i forhold til netto fakturabeløp. PS 75/14 Veinavnutvalg - Ansnes, Kvenvær og Melandsjø 1. Mandat Veinavnutvalget skal legge frem forslag til navn på veinettet på Ansnes, Kvenvær og Melandsjø tettstedsområder. Forslagene skal legges frem innen: Ansnes:.. Kvenvær: Melandsjø:. Navneforslagene skal legge Stadnamnlova (Lov om stadnamn av 1990) sine bestemmelser til grunn, og det skal legges vekt på historisk kunnskap, kulturell tilhørighet, naturforhold, enkel symbolikk, godt lydbilde og utvetydig skrivemåte. 2. Medlemmer: Svein Bertil Sæther (Kystmuseet) Magnar Ansnes (Kystmuseet) Politisk representant Tore Knut Meland (Lokalkjent Melandsjø) Bjarne Johan Faxvaag (Lokalkjent Kvenvær)

7 Ida Nesset (Hitra kommune) Det ble fremmet følgende omforente forslag til nytt pkt. 3: Forslagene skal legges frem innen: Ansnes: Kvenvær: Melandsjø: Rådmannen bes utarbeide og fremme forslag på flere steder der det skal utarbeides veinavn inkl. forslag på veinavnkomite. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Mandat Veinavnutvalget skal legge frem forslag til navn på veinettet på Ansnes, Kvenvær og Melandsjø tettstedsområder. Forslagene skal legges frem innen: Ansnes: Kvenvær: Melandsjø: Navneforslagene skal legge Stadnamnlova (Lov om stadnamn av 1990) sine bestemmelser til grunn, og det skal legges vekt på historisk kunnskap, kulturell tilhørighet, naturforhold, enkel symbolikk, godt lydbilde og utvetydig skrivemåte. 2. Medlemmer: Svein Bertil Sæther (Kystmuseet) Magnar Ansnes (Kystmuseet) Politisk representant Tore Knut Meland (Lokalkjent Melandsjø) Bjarne Johan Faxvaag (Lokalkjent Kvenvær) Ida Nesset (Hitra kommune) 3. Rådmannen bes utarbeide og fremme forslag på flere steder der det skal utarbeides veinavn inkl. forslag på veinavnkomite. PS 76/14 Selskapskontroll TrønderEnergi AS Saken fremmes uten innstilling.

8 Ordførere Ole L. Haugen ba om å få vurdert sin habilitet som medlem av bedriftsforsamlingen i TrønderEnergi, Han forlot møtet, og Varaordføreren ledet møtet under vurderingen. Formannskapet erklært Ordføreren habil, og han tiltrådte møtet igjen. Leder i Kontrollutvalget, Tom Skare orienterte i saken. Saken ble drøftet og det ble fremmet følgende omforent forslag: Kontrollutvalget bes om å fremme innstilling til Kommunestyret. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget bes om å fremme innstilling til Kommunestyret. PS 77/14 Årsrapport 2013 for Hitra kommune Hitra kommunestyre tar Årsrapport for 2013 for Hitra kommune til etterretning. Økonomisjef May Hårstad Lian orienterte. Det ble fremmet følgende omforent forslag til endring av siste ordet i Rådmannens innstilling samt nytt pkt. 2: 1. Hitra kommunestyre tar Årsrapport for 2013 for Hitra kommune til orientering. 2. Hitra kommunestyre anmoder Rådmannen om å fremlegge en betydelig mer kortfattet og konsistent årsrapport for senere år. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre tar Årsrapport for 2013 for Hitra kommune til orientering. 2. Hitra kommunestyre anmoder Rådmannen om å fremlegge en betydelig mer kortfattet og konsistent årsrapport for senere år. PS 78/14 Rapport 1. tertial 2014 / Revidert Budsjett 2014, økonomiplan Hitra kommunestyre vedtar Rapport 1. tertial 2014 slik den er fremlagt. 2. Hitra kommunestyre vedtar Revidert Budsjett 2014, økonomiplan slik det er fremlagt.

9 For å dekke inn redusert inntekt innenfor RO 8 Skatt, rammetilskudd og renter med kr og RO 9: Reserver (premieavvik) med kr til sammen kr , vedtas følgende endringer i driftsbudsjettet for 2014: RO 0 Politisk virksomhet: Netto driftsramme økes med kr RO 1 Administrasjon: Netto driftsramme holdes uendret. Prosjektene personvern og informasjonssikkerhet og retaksering verk og bruk til sammen kr finansieres med bruk av disposisjonsfond - konto Merforbruk beregnet til kr løses innenfor bevilget ramme RO 2 Oppvekst: Netto driftsramme reduseres med kr RO 3 Helse og omsorg: Netto driftsramme reduseres med kr RO 4 Plan, landbruk og miljø: Netto driftsramme reduseres med kr RO 5 Kultur og næring: Netto driftsramme reduseres med kr RO 6 Driftsavdelingen: Netto driftsramme reduseres med kr I kommuneproposisjonen for 2015 forventes det en nedgang i inntektsgrunnlaget til Hitra kommune, foreløpig beregnet til kr. 5,5 mill. kr. lavere enn i vedtatt økonomiplan jfr. pkt Dette innarbeides i administrasjonens budsjettarbeid for Endringer i investeringsbudsjettet vedtas slik det fremgår av punkt 5.2 Revidert investeringsbudsjett 2014, økonomiplan og punkt 5.3 Hovedoversikt investeringer. Ny låneramme for 2014 settes til mill. kr. 5. Fremtidige salgsinntekter av tomter som selges til selvkost (ingen salgsgevinst), avsettes til ubundne investeringsfond. Investeringsbudsjettet i planperioden endres i forhold til dette. Økonomisjef May Hårstad Lian orienterte. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre vedtar Rapport 1. tertial 2014 slik den er fremlagt. 2. Hitra kommunestyre vedtar Revidert Budsjett 2014, økonomiplan slik det er fremlagt. For å dekke inn redusert inntekt innenfor RO 8 Skatt, rammetilskudd og renter med kr og RO 9: Reserver (premieavvik) med kr til sammen kr , vedtas følgende endringer i driftsbudsjettet for 2014: RO 0 Politisk virksomhet: Netto driftsramme økes med kr RO 1 Administrasjon: Netto driftsramme holdes uendret. Prosjektene personvern og informasjonssikkerhet og retaksering verk og bruk til sammen kr finansieres med bruk av disposisjonsfond - konto Merforbruk beregnet til kr løses innenfor bevilget ramme RO 2 Oppvekst: Netto driftsramme reduseres med kr RO 3 Helse og omsorg: Netto driftsramme reduseres med kr RO 4 Plan, landbruk og miljø: Netto driftsramme reduseres med kr RO 5 Kultur og næring: Netto driftsramme reduseres med kr

10 RO 6 Driftsavdelingen: Netto driftsramme reduseres med kr I kommuneproposisjonen for 2015 forventes det en nedgang i inntektsgrunnlaget til Hitra kommune, foreløpig beregnet til kr. 5,5 mill. kr. lavere enn i vedtatt økonomiplan jfr. pkt Dette innarbeides i administrasjonens budsjettarbeid for Endringer i investeringsbudsjettet vedtas slik det fremgår av punkt 5.2 Revidert investeringsbudsjett 2014, økonomiplan og punkt 5.3 Hovedoversikt investeringer. Ny låneramme for 2014 settes til mill. kr. 5. Fremtidige salgsinntekter av tomter som selges til selvkost (ingen salgsgevinst), avsettes til ubundne investeringsfond. Investeringsbudsjettet i planperioden endres i forhold til dette. PS 79/14 Merknadsbehandling og egengodkjenning av Kommuneplanens Samfunnsdel for Hitra kommune Hitra kommunestyre merknadsbehandler og egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens 11-15, Kommuneplanens samfunnsdel , på følgende vilkår: 1. Følgende formulering tas inn i samfunnsplanen på side 24 sist i femte avsnitt: «Dette omfatter også kontinuerlig arbeid med trafikksikkerhetstiltak.» 2. I kapittel om «Risiko og sårbarhet» side 19, tas følgende inn i første avsnitt: «Kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse ble sist vedtatt i K-sak 47/09, ROS-analyser gjennomføres innen kommunens områder iht. krav i lovverk. Kommunen har egen plan for kriseledelse. Denne rulleres kontinuerlig.» 3. I kapittel om «Risiko og sårbarhet» side 19, tas følgende inn i fjerde avsnitt: «Hitra er sårbar for klimatiske endringer da kommunens hovednæring er avhengig av stabile klimatiske forhold. En økning i havtemperatur vil kunne være kritisk for oppdrettsnæringen. Ekstremvær, skipskatastrofer med utslipp og havnivåstigning er også vesentlige risikofaktorer for Hitra kommune. Kommunens vanntilgang er også en viktig faktor. Drikkevann og produksjonsvann innenfor lokal industri baseres på overflatevann som renses. Vanntilgang er avgjørende i utviklingen av samfunnet på Hitra.» 4. I kapittel om «Sysselsetting og næringsutvikling» side 16 tas følgende inn i tredje avsnitt: «Hitra skal fortsette arbeidet for å opprettholde gode vilkår for landbruksdrift i kommunen.» 5. I kommuneplanens delmål 3.3 side 27 tas følgende inn i siste setning: «, og det skal søkes løsninger som ivaretar landbruksinteressene og kulturlandskapet i kommunen.» 6. I kapittel om «Sysselsetting og næringsutvikling» side 16 tas følgende inn i andre avsnitt: «Hitra kommune skal arbeide for at oppdrettsnæringen skal ha fortsatt gode bærekraftige vekstvilkår både innenfor egne kommunegrenser og i regionen.» 7. I kapittel om «Sysselsetting og næringsutvikling» side 16 tas følgende inn bakerst i siste avsnitt: «Nyutviklede havne- og infrastrukturtiltak med tanke på bruk av sjøen og sjøveien vil også i fremtida være bærende for samfunnsutviklinga på Hitra.» 8. I kapittel om Risiko og sårbarhet side 19 tas følgende inn bakerst i siste avsnitt: «Kommunen skal være bevisst på den utfordring som ligger i at man arbeider aktivt med å gjøre alle til lags, noe som på sikt kan redusere evnene våre til å bevege seg målrettet og raskt i en definert retning.»

11 9. I kapittel «Mål for utvikling» side 22 endres første avsnitt til: «Hitra kommune ser sin viktigste oppgave og målsetting i å legge grunnlag for at alle skal ha et godt liv på Hitra samt legge til rette for at veksten kan fortsette i kommunen samtidig som det tas hensyn til regionale og nasjonale målsettinger vedrørende klima, miljø og bærekraft. Utfordringene innen miljø og bærekraft er knyttet til areal og arealforvaltning i tillegg til livsstil og forbruk, samt forvaltning og vern av ulike naturtyper. Godt nivå på lovpålagt tjenesteyting må balanseres mot en sunn kommuneøkonomi.( )» 10. I kapittel «Mål for utvikling» side 22 tas følgende inn bakerst i fjerde avsnitt om livsløpsperspektiv: «Kommunen ønsker å ha kontinuerlig fokus på arbeidet med sammenhengene mellom miljø, livsstil og forbruk for å sikre et godt grunnlag for forvaltningen av fremtidige generasjoners naturarv.» 11. I kapittel «Risiko og sårbarhet» på side 19 tas følgende inn bakerst: «Begrepet Bærekraftig utvikling er opprinnelig definert som en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjons behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine behov. Hitra kommune har utarbeidet en energi- og klimaplan som lister opp mål for redusert klimautslipp og energibruk, og det er de siste år arbeidet med å løfte kvalitetsnivået på kommunale bygninger slik at disse er mer energibesparende ut fra punkter i denne planen. Hitra har også et stort mangfold av naturressurser som er viktig både for næringsutvikling og for befolkningens mulighet for å utøve friluftsliv. I arealplanen er det fokusert på et balansert forhold mellom vern og bruk. Dette forholdet vil igjen bli vurdert ved rullering av kommuneplanens arealdel.» 12. Tittel på kapittel om «Risiko og sårbarhet» endres til «Risiko og sårbarhet, miljø og bærekraft». 13. Teksten gjennomgås språkmessig og rettes opp. 14. Administrasjonen pålegges å rette opp plandokumentet i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Tilrådning: Hitra kommunestyre merknadsbehandler og egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens 11-15, Kommuneplanens samfunnsdel , på følgende vilkår: 1. Følgende formulering tas inn i samfunnsplanen på side 24 sist i femte avsnitt: «Dette omfatter også kontinuerlig arbeid med trafikksikkerhetstiltak.» 2. I kapittel om «Risiko og sårbarhet» side 19, tas følgende inn i første avsnitt: «Kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse ble sist vedtatt i K-sak 47/09, ROS-analyser gjennomføres innen kommunens områder iht. krav i lovverk. Kommunen har egen plan for kriseledelse. Denne rulleres kontinuerlig.» 3. I kapittel om «Risiko og sårbarhet» side 19, tas følgende inn i fjerde avsnitt: «Hitra er sårbar for klimatiske endringer da kommunens hovednæring er avhengig av stabile klimatiske forhold. En økning i havtemperatur vil kunne være kritisk for oppdrettsnæringen. Ekstremvær, skipskatastrofer med utslipp og havnivåstigning er også vesentlige risikofaktorer for Hitra kommune. Kommunens vanntilgang er også en viktig faktor. Drikkevann og produksjonsvann innenfor lokal industri baseres på overflatevann som renses. Vanntilgang er avgjørende i utviklingen av samfunnet på Hitra.» 4. I kapittel om «Sysselsetting og næringsutvikling» side 16 tas følgende inn i tredje avsnitt: «Hitra skal fortsette arbeidet for å opprettholde gode vilkår for landbruksdrift i kommunen.»

12 5. I kommuneplanens delmål 3.3 side 27 tas følgende inn i siste setning: «, og det skal søkes løsninger som ivaretar landbruksinteressene og kulturlandskapet i kommunen.» 6. I kapittel om «Sysselsetting og næringsutvikling» side 16 tas følgende inn i andre avsnitt: «Hitra kommune skal arbeide for at oppdrettsnæringen skal ha fortsatt gode bærekraftige vekstvilkår både innenfor egne kommunegrenser og i regionen.» 7. I kapittel om «Sysselsetting og næringsutvikling» side 16 tas følgende inn bakerst i siste avsnitt: «Nyutviklede havne- og infrastrukturtiltak med tanke på bruk av sjøen og sjøveien vil også i fremtida være bærende for samfunnsutviklinga på Hitra.» 8. I kapittel om Risiko og sårbarhet side 19 tas følgende inn bakerst i siste avsnitt: «Kommunen skal være bevisst på den utfordring som ligger i at man arbeider aktivt med å gjøre alle til lags, noe som på sikt kan redusere evnene våre til å bevege seg målrettet og raskt i en definert retning.» 9. I kapittel «Mål for utvikling» side 22 endres første avsnitt til: «Hitra kommune ser sin viktigste oppgave og målsetting i å legge grunnlag for at alle skal ha et godt liv på Hitra samt legge til rette for at veksten kan fortsette i kommunen samtidig som det tas hensyn til regionale og nasjonale målsettinger vedrørende klima, miljø og bærekraft. Utfordringene innen miljø og bærekraft er knyttet til areal og arealforvaltning i tillegg til livsstil og forbruk, samt forvaltning og vern av ulike naturtyper. Godt nivå på lovpålagt tjenesteyting må balanseres mot en sunn kommuneøkonomi.( )» 10. I kapittel «Mål for utvikling» side 22 tas følgende inn bakerst i fjerde avsnitt om livsløpsperspektiv: «Kommunen ønsker å ha kontinuerlig fokus på arbeidet med sammenhengene mellom miljø, livsstil og forbruk for å sikre et godt grunnlag for forvaltningen av fremtidige generasjoners naturarv.» 11. I kapittel «Risiko og sårbarhet» på side 19 tas følgende inn bakerst: «Begrepet Bærekraftig utvikling er opprinnelig definert som en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjons behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine behov. Hitra kommune har utarbeidet en energi- og klimaplan som lister opp mål for redusert klimautslipp og energibruk, og det er de siste år arbeidet med å løfte kvalitetsnivået på kommunale bygninger slik at disse er mer energibesparende ut fra punkter i denne planen. Hitra har også et stort mangfold av naturressurser som er viktig både for næringsutvikling og for befolkningens mulighet for å utøve friluftsliv. I arealplanen er det fokusert på et balansert forhold mellom vern og bruk. Dette forholdet vil igjen bli vurdert ved rullering av kommuneplanens arealdel.» 12. Tittel på kapittel om «Risiko og sårbarhet» endres til «Risiko og sårbarhet, miljø og bærekraft». 13. Teksten gjennomgås språkmessig og rettes opp. 14. Administrasjonen pålegges å rette opp plandokumentet i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. PS 80/14 Salg av næringsareal Hitra Industripark 1. Hitra kommunestyre godkjenner avtale med Bewi Produkter AS om kjøp av eiendom på Jøstenøya 13 daa, avmerket på vedlagte kartbilag. Avtalen inneholder bestemmelser om opsjon på ytterligere 15 daa. 2. Kjøpesum er i utgangspunktet kr ,- med tillegg av oppmåling, fradeling, tinglysningsgebyr og dokumentavgift for skjøte. Dersom opparbeidelsen av eiendommen blir høyere enn forutsatt skal kjøper betale sin

13 andel av kostnadene, jfr. avtalens punkt 4. Kjøper skal i tillegg betale sin andel av kostnader for infrastruktur, jfr. avtalens pkt Kjøpesum inkl. kjøpsomkostninger og andel av infrastruktur innbetales ved overtakelse, forutsatt at infrastruktur er ferdigstilt. Sikkerhetsstillelse i form av bankgaranti utstedes for kr ,- innen 14 dager etter underskrift av vedlagte avtale. 4. Hitra kommunestyre vedtok i sak 21/13 finansiering av opparbeidelse av tomt og infrastruktur. 5. Salgsinntektene forventes innbetalt sommeren 2015, og avsettes til ubundet investeringsfond. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre godkjenner avtale med Bewi Produkter AS om kjøp av eiendom på Jøstenøya 13 daa, avmerket på vedlagte kartbilag. Avtalen inneholder bestemmelser om opsjon på ytterligere 15 daa. 2. Kjøpesum er i utgangspunktet kr ,- med tillegg av oppmåling, fradeling, tinglysningsgebyr og dokumentavgift for skjøte. Dersom opparbeidelsen av eiendommen blir høyere enn forutsatt skal kjøper betale sin andel av kostnadene, jfr. avtalens punkt 4. Kjøper skal i tillegg betale sin andel av kostnader for infrastruktur, jfr. avtalens pkt Kjøpesum inkl. kjøpsomkostninger og andel av infrastruktur innbetales ved overtakelse, forutsatt at infrastruktur er ferdigstilt. Sikkerhetsstillelse i form av bankgaranti utstedes for kr ,- innen 14 dager etter underskrift av vedlagte avtale. 4. Hitra kommunestyre vedtok i sak 21/13 finansiering av opparbeidelse av tomt og infrastruktur. 5. Salgsinntektene forventes innbetalt sommeren 2015, og avsettes til ubundet investeringsfond. PS 81/14 Salgsfullmakt til Formannskapet - Hitra Industripark 1. Hitra kommunestyre gir fullmakt til formannskapet til å signere kjøpekontrakter på kommunens vegne når det gjelder salg av areal til industri/næringsformål på Jøstenøya. 2. Det forutsettes at kjøpekontraktene tar utgangspunkt i definerte salgspriser/-vilkår nedfelt i allerede inngåtte avtaler i området, når det gjelder tomtepris og dekning av kostnader til infrastruktur. Prisene skal imidlertid fortløpende indeks justeres. 3. Kommunestyret skal motta melding der formannskapet bruker slik fullmakt.

14 Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre gir fullmakt til formannskapet til å signere kjøpekontrakter på kommunens vegne når det gjelder salg av areal til industri/næringsformål på Jøstenøya. 2. Det forutsettes at kjøpekontraktene tar utgangspunkt i definerte salgspriser/-vilkår nedfelt i allerede inngåtte avtaler i området, når det gjelder tomtepris og dekning av kostnader til infrastruktur. Prisene skal imidlertid fortløpende indeks justeres. 3. Kommunestyret skal motta melding der formannskapet bruker slik fullmakt. PS 82/14 Høring om lov om godkjenning av låneopptak i forkant av kommunereformen.høringsuttalelse fra Hitra kommune Med henvisning til brev fra Kommunal- og moderniserinsdepartementet datert vil Hitra kommunestyre uttale følgende: Det aktuelle lovframlegg bryter vesentlig med den uttalte anerkjennelse og den uttalte tillit til lokalt folkestyre og demokrati. Som opptakt til en ønsket frivillig kommunereform blir dette helt feil tilnærming, når det hevdes at kommunereformen skal føre til mer og ikke mindre folkestyre og der det hevdes at det er et vesentlig mål å flytte makt og myndighet til kommunene. Forslaget om en slik lovendring innebærer et kraftig inngrep i det kommunale selvstyret ovenfor alle kommuner. Kontrollordningen skal gjelde fra brevet ble sendt kommunene i år og i ytterligere tre år. Departementet har gitt en svært vid begrunnelse for forslaget, slik det går fram av høringsbrevet: «Kravet om statleg godkjenning skal førebyggje at lån, investeringar eller lokaliseringar lokalt skaper usemje mellom kommunar som kan vere aktuelle kandidatar for samanslåing. For å nå måla i kommunereforma, kan det vise seg vesentleg å unngå at investeringar og lokaliseringar dei komande åra snevrar inn kva for inndelingsendringar som lokalt blir oppfatta som aktuelle. For at dei samanslåtte kommunane etter reforma ikkje skal få svekka handlefridomen sin, er det vesentleg å unngå auka opplåning i forkant av reforma og å sørgje for at nye bygg osb. ikkje får ei lokalisering som gjer drifta av den nye kommunen vanskelegare. I dei tilfella der investeringane til dømes har karakter av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil departementet kunne la vere å godkjenne, heilt eller delvis, at kommunen tek opp lån eller inngår ein langsiktig leigeavtale, sjølv om føremålet isolert sett skulle vere lovleg. Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma.» Representanter for regjeringspartiene har i forskjellige sammenhenger hevdet at kommunereformen skal baseres på lokale prosesser og lokale beslutninger. Enkelte har gått svært langt i retning av å hevde at tvangssammenslåing av kommuner ikke skal skje, eller i alle fall bare i svært spesielle situasjoner.

15 Fra 1995 og fram til i dag har Stortinget lagt til grunn et frivillighetsprinsipp i forbindelse med endringer i kommunestrukturen: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing (Stortingsvedtak 1. juni 1995). I ly av dette prinsippet har 14 kommuner slått seg sammen frivillig. Frivillige sammenslåinger har altså vist seg mulig over hele landet i denne 20-årsperioden uten at det har vært nødvendig med en statlig kontroll med eller godkjenning av kommunenes låneopptak eller investeringer i forkant av en sammenslåing. Historien taler for at det derfor ikke er behov for en statlig godkjenningsordning av kommunale investeringer, låneopptak eller leieavtaler med mindre departementet mener at det kan bli aktuelt med omfattende tvangssammenslåing av kommuner våren Dersom kommunene har tillit til løftene om at det ikke skal skje tvangssammenslåing vil det heller ikke være aktuelt å foreta uansvarlige eller dårlig begrunnede investeringer i årene som kommer. Kommuner som opptrer slik risikerer da å måtte bære konsekvensene av dette selv. Departementet foreslår at fylkesmennene skal ha ansvaret for å godkjenne de kommunale vedtakene fordi fylkesmennene forutsettes å ha den nødvendige lokalkunnskap. Med den svært vide begrunnelsen som departementet har gitt for lovforslaget innebærer dette at fylkesmennene vil måtte utøve et betydelig skjønn, en skjønnsutøvelse som i så fall må forutsettes å være bedre enn det de lokale folkevalgte er i stand til. En slik makt- og myndighetsoverføring viser i praksis mangelfull tillit til de lokale folkevalgte, og større tillit til statlig embedsverk og sentralisert byråkrati. Hva som kan oppfattes som «strategiske tilpasninger» vil variere og er uansett svært uklart. Når departementet i tillegg omtaler lokalisering av bygg og muligheten for at investeringer kan skape uenighet mellom kommuner som en del av begrunnelsen for lovendringen åpner det seg muligheter for at kommuner som i dag er selvstendige kan kreve at planlagte investeringer i nabokommuner blir stoppet inntil spørsmålet om sammenslåing har blitt avgjort. Kommuner som har en sunn økonomi kan komme til å oppleve at nabokommuner med høy lånegjeld og ubalanse i økonomien blir argumenter mot godkjenning av låneopptak. Slike eller lignende tilfeller vil skape sterke motsetninger mellom nabokommunene. Det er det verst tenkelige utgangspunkt for frivillige sammenslåinger av kommuner. Det forholdet at en kommune kan risikere å bli tvangssammenslått med en eller flere nabokommuner vil i seg selv føre til at kommunestyrene ønsker å forsere lenge planlagte investeringer av den enkle grunn at det oppstår en usikkerhet om når og hvorvidt en framtidig kommune vil gjennomføre tiltaket. Det er derfor sannsynlig at lovforslaget dersom det blir vedtatt utløser en lang rekke «strategiske» beslutninger om låneopptak for investeringer, og også andre strategiske og taktiske beslutninger. Dersom Departementet Regjering og Storting - har den uttrykte målsetting om at kommunesammenslåinger skal bygge på lokale vedtak så vil dette problemet ikke oppstå. Summen av det inkonsekvente og den mangelfulle tillit som lovforslaget innebærer, må medføre at Stortinget avviser lovendringen.

16 Ved votering ble Rådmannens innstilling vedtatt med 4 stemmer for og en stemme mot. Tilrådning: Med henvisning til brev fra Kommunal- og moderniserinsdepartementet datert vil Hitra kommunestyre uttale følgende: Det aktuelle lovframlegg bryter vesentlig med den uttalte anerkjennelse og den uttalte tillit til lokalt folkestyre og demokrati. Som opptakt til en ønsket frivillig kommunereform blir dette helt feil tilnærming, når det hevdes at kommunereformen skal føre til mer og ikke mindre folkestyre og der det hevdes at det er et vesentlig mål å flytte makt og myndighet til kommunene. Forslaget om en slik lovendring innebærer et kraftig inngrep i det kommunale selvstyret ovenfor alle kommuner. Kontrollordningen skal gjelde fra brevet ble sendt kommunene i år og i ytterligere tre år. Departementet har gitt en svært vid begrunnelse for forslaget, slik det går fram av høringsbrevet: «Kravet om statleg godkjenning skal førebyggje at lån, investeringar eller lokaliseringar lokalt skaper usemje mellom kommunar som kan vere aktuelle kandidatar for samanslåing. For å nå måla i kommunereforma, kan det vise seg vesentleg å unngå at investeringar og lokaliseringar dei komande åra snevrar inn kva for inndelingsendringar som lokalt blir oppfatta som aktuelle. For at dei samanslåtte kommunane etter reforma ikkje skal få svekka handlefridomen sin, er det vesentleg å unngå auka opplåning i forkant av reforma og å sørgje for at nye bygg osb. ikkje får ei lokalisering som gjer drifta av den nye kommunen vanskelegare. I dei tilfella der investeringane til dømes har karakter av strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma, vil departementet kunne la vere å godkjenne, heilt eller delvis, at kommunen tek opp lån eller inngår ein langsiktig leigeavtale, sjølv om føremålet isolert sett skulle vere lovleg. Kravet om statleg godkjenning av lån osb. er meint å hindre reint strategiske tilpassingar i forkant av kommunereforma.» Representanter for regjeringspartiene har i forskjellige sammenhenger hevdet at kommunereformen skal baseres på lokale prosesser og lokale beslutninger. Enkelte har gått svært langt i retning av å hevde at tvangssammenslåing av kommuner ikke skal skje, eller i alle fall bare i svært spesielle situasjoner. Fra 1995 og fram til i dag har Stortinget lagt til grunn et frivillighetsprinsipp i forbindelse med endringer i kommunestrukturen: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing (Stortingsvedtak 1. juni 1995). I ly av dette prinsippet har 14 kommuner slått seg sammen frivillig. Frivillige sammenslåinger har altså vist seg mulig over hele landet i denne 20-årsperioden uten at det har vært nødvendig med en statlig kontroll med eller godkjenning av kommunenes låneopptak eller investeringer i forkant av en sammenslåing. Historien taler for at det derfor ikke er behov for en statlig godkjenningsordning av kommunale investeringer, låneopptak eller leieavtaler med mindre departementet mener at det kan bli aktuelt med omfattende tvangssammenslåing av kommuner våren Dersom kommunene har tillit til løftene om at det ikke skal skje tvangssammenslåing vil det heller ikke være aktuelt å foreta uansvarlige eller dårlig begrunnede investeringer i årene som kommer. Kommuner som opptrer slik risikerer da å måtte bære konsekvensene av dette selv.

17 Departementet foreslår at fylkesmennene skal ha ansvaret for å godkjenne de kommunale vedtakene fordi fylkesmennene forutsettes å ha den nødvendige lokalkunnskap. Med den svært vide begrunnelsen som departementet har gitt for lovforslaget innebærer dette at fylkesmennene vil måtte utøve et betydelig skjønn, en skjønnsutøvelse som i så fall må forutsettes å være bedre enn det de lokale folkevalgte er i stand til. En slik makt- og myndighetsoverføring viser i praksis mangelfull tillit til de lokale folkevalgte, og større tillit til statlig embedsverk og sentralisert byråkrati. Hva som kan oppfattes som «strategiske tilpasninger» vil variere og er uansett svært uklart. Når departementet i tillegg omtaler lokalisering av bygg og muligheten for at investeringer kan skape uenighet mellom kommuner som en del av begrunnelsen for lovendringen åpner det seg muligheter for at kommuner som i dag er selvstendige kan kreve at planlagte investeringer i nabokommuner blir stoppet inntil spørsmålet om sammenslåing har blitt avgjort. Kommuner som har en sunn økonomi kan komme til å oppleve at nabokommuner med høy lånegjeld og ubalanse i økonomien blir argumenter mot godkjenning av låneopptak. Slike eller lignende tilfeller vil skape sterke motsetninger mellom nabokommunene. Det er det verst tenkelige utgangspunkt for frivillige sammenslåinger av kommuner. Det forholdet at en kommune kan risikere å bli tvangssammenslått med en eller flere nabokommuner vil i seg selv føre til at kommunestyrene ønsker å forsere lenge planlagte investeringer av den enkle grunn at det oppstår en usikkerhet om når og hvorvidt en framtidig kommune vil gjennomføre tiltaket. Det er derfor sannsynlig at lovforslaget dersom det blir vedtatt utløser en lang rekke «strategiske» beslutninger om låneopptak for investeringer, og også andre strategiske og taktiske beslutninger. Dersom Departementet Regjering og Storting - har den uttrykte målsetting om at kommunesammenslåinger skal bygge på lokale vedtak så vil dette problemet ikke oppstå. Summen av det inkonsekvente og den mangelfulle tillit som lovforslaget innebærer, må medføre at Stortinget avviser lovendringen. PS 83/14 Hitra industripark - Byggetrinn 1 - utvidelse øst - finansiering og oppstart 1. Hitra kommunes tiltak med opparbeidelse av adkomstveg og industriareal som omfattes av Jøstenøya industripark Byggetrinn 1 - utvidelse øst, gjennomføres som planlagt og beskrevet i kommunens grunnlag. 2. I henhold til framkomne totalkostnader settes økonomisk ramme for prosjektet til kr ,- inkl. mva. 3. Tiltaket finansieres slik: Låneopptak kr ,-. 4. Tiltaket gjennomføres så langt det er relevant etter kommunens vedtatte retningslinjer for gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter. Administrasjonen v/ byggherren foretar fortløpende anleggstekniske vurderinger og nødvendige endringer av anleggets utførelse.

18 5. Økte kostnader som følge av tiltaket som må tas over driftsavdelingens budsjett beregnes og tas inn ved budsjettbehandlingen for det aktuelle budsjettår. 6. Gjennomføring av tiltaket og bevilgningen forutsetter at det inngås forpliktende avtale om kjøp av minimum 50 daa tomteareal på samme vilkår som tidligere inngåtte avtaler Tilrådning: 1. Hitra kommunes tiltak med opparbeidelse av adkomstveg og industriareal som omfattes av Jøstenøya industripark Byggetrinn 1 - utvidelse øst, gjennomføres som planlagt og beskrevet i kommunens grunnlag. 2. I henhold til framkomne totalkostnader settes økonomisk ramme for prosjektet til kr ,- inkl. mva. 3. Tiltaket finansieres slik: Låneopptak kr ,-. 4. Tiltaket gjennomføres så langt det er relevant etter kommunens vedtatte retningslinjer for gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter. Administrasjonen v/ byggherren foretar fortløpende anleggstekniske vurderinger og nødvendige endringer av anleggets utførelse. 5. Økte kostnader som følge av tiltaket som må tas over driftsavdelingens budsjett beregnes og tas inn ved budsjettbehandlingen for det aktuelle budsjettår. 6. Gjennomføring av tiltaket og bevilgningen forutsetter at det inngås forpliktende avtale om kjøp av minimum 50 daa tomteareal på samme vilkår som tidligere inngåtte avtaler PS 84/14 Møteplan halvår Saken legges fram uten innstilling. Det ble fremmet følgende omforent forslag: Møteplan for 2. halvår 2014 tas til etterretning. Vedtak: Møteplan for 1. halvår 2014 tas til etterretning.

19 PS 85/14 Tilbud på tomt for boligbygging i Fillan 1. TOBB Pb 2424, Sluppen, 7005 Trondheim tilbys å kjøpe tomt for boligbebyggelse på ca. 6,8 da med benevnelse parsell av gnr. 92/20 til en sum pålydende kr ,- i tråd med tilbud mottatt Tomten skal bebygges i tråd med konsept av med oppstart 2015 ferdigstillelse Rådmannen gis fullmakt til inngåelse av kjøpekontrakt med tilhørende oppfølging for å få iverksatt salget. 4. Salgsinntektene inntektsføres ubundet investeringsfond. Vedtak: 1. TOBB Pb 2424, Sluppen, 7005 Trondheim tilbys å kjøpe tomt for boligbebyggelse på ca. 6,8 da med benevnelse parsell av gnr. 92/20 til en sum pålydende kr ,- i tråd med tilbud mottatt Tomten skal bebygges i tråd med konsept av med oppstart 2015 ferdigstillelse Rådmannen gis fullmakt til inngåelse av kjøpekontrakt med tilhørende oppfølging for å få iverksatt salget. 4. Salgsinntektene inntektsføres ubundet investeringsfond. Arbeidsavtale og lederavtale Rådmannen Behandling Møtet ble lukke med hjemmel i Kommuneloven 31-3, jfr. Offentleglova 23 første ledd. Formannskapet godkjenner de framlagte avtaler.

20 Delegerte saker RDS 1/14 Godkjenning - Søknad om tilskudd fra kommunalt viltfond til kråkefeller