GBNR 13/8, HETLEVIK - BEHANDLING AV KLAGE PÅ RAMMETILLATELSE

Transkript

1 GBNR 13/8, HETLEVIK - BEHANDLING AV KLAGE PÅ RAMMETILLATELSE Sakstittel: Gbnr 13/8, Tilbygg bolig og Garasje Tiltakshaver: Geir Fuglseth Befaring: Ja Saksfremlegg Utvalg Utvalg for teknikk og miljø Utvalgssak Møtedato Saksbehandler: Øistein Sandstå Jacobsen Arkivsaknr.: 2014/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Utvalg for teknikk og miljø tar ikke klage fra Randi Eliassen v./ Birger Eliassen, mottatt til følge, da en ikke kan se at klagen inneholder vesentlige nye momenter, som ikke har vært vurdert tidligere. Utvalget viser til administrasjonens begrunnelse slik den er gjengitt i saksfremstillingen. Utvalget opprettholder vedtak av , DS 1393/14. Saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. SAMMENDRAG Det er i vedtak datert , DS 1393/14, gitt rammetillatelse for tilbygg med drivhus, fasadeendring og garasje på gnr. 13, bnr. 8 og 526. Vedtaket er påklaget av berørt nabo, Randi Eliassen v./ Birger Eliassen, som eier gnr. 13 bnr. 33. Administrasjonen kan ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Videre saksgang: Rådmannens innstilling: Saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. Alternativt vedtak: Vedtaket sendes partene med klagerett.

2 Saksopplysninger: Askøy kommune mottok den søknad om rammetillatelse for oppføring av tilbygg med drivhus, fasadeendring og garasje på gnr. 13, bnr. 8 og 526. I vedtak datert er det gitt rammetillatelse til tiltakene som omsøkt. Administrasjonen har mottatt klage fra Randi Eliassen v./ Birger Eliassen, som eier gnr. 13 bnr. 33. Komplett klage følger vedlagt som dok. nr. 7. Her gjengis følgende hovedpunkter: 1. NABOVARSLING: Vi har påpekt noe ved nabovarslingen på side 2. i kommunens vedtak, men er positiv til at man får bygge, og ikke minst nu søker han som alle oss andre, jeg mener at dette burde kunne løses, med å beskjære et tre" senke takvinkelen for utbyggingen, dette til stor fordel for oss naboer 2. G/bnr. 13/ får en tett vegg med tak foran stuevinduene, høyden bli ca. overkant vinduer på bnr. 33 som bygget står i dag om sommeren med ett tre på 10. m. er vi utestengt all utsikt til sjøen. Den stadfestet reguleringsplan for området viser ikke dette, det er viktig for alle at vi har noe å forholde oss til forutsigelig Vår eiendom er fra 1920 vi overtok grunnet utsikt, tilgang til sjøen, dette blir helt feilt etter dagens plan & bygningslov, det skal ikke være mulig å "trikse" med fakta for å få bygge det man ønsker, uten å ta hensyn til lov & naboer 3. FORVALTNINGSRETTSLIGE PRINSIPP/ LIKESBEHANDLINGSPRINSIPPET, er et viktig prinsipp i forvaltningsretten Her viser jeg til Fylkesmannen behandling av sak; 02/ KRA, hvor en organisert naboprotest, førte frem Ulemper større en Fordeler. Det kostet meg ca. kr utsikt fra naboer O. siden vi ligger bak naboer som protesterte. Fylkesmannen slo fast en del, som kommunen ikke aksepterte, og det gjør at jeg er i denne situasjon. Jeg er fagmann & aksepterer ikke dette ordet med estetiske uttrykk for å finne en god løsning mellom nytt og eksisterende byggverk 4. REGULERINGSPLAN: reguleringsplanen for Hetlevik ble stadfestet i 1968, en større omregulering ble foretat i 2008 grunnet utnytelse av utmarken, den gamle bebyggelsen mot sjøen skulle opprettholdes som før, det syntes vi var greit, da hadde vi en "vis" peiling på hvor vi stod og hva kunne skje. Men som Fylkesmannen kjenner til gjorde Askøy kommune en tabbe med å godkjenne en bolig i strand sonen i strid med reguleringsplan & bebyggelseplan, saken ble avslått av Fylkesmannen i Hordaland, og avslått fra Fylkesmannen i Sogn & Fjordane. Dermed fikk Askøykommune et problem, byggesaken var innvilget, enkelt rådmannen foreslo å slette resten av reguleringsplanen i Hetlevik, kommune styret, aksepterte dette, men det de ikke viste, Askøykommune sedvane å varsle oppsitere skriftlig ble ikke gjennomført, det ble lagt inn en liten annonse i Askøy Væringen i ferien, ingen var klar over at nu gjelder kommuneplanen, krav om erstatning ble oppsitterne ikke tilskrevet, alt var tull 5. DISPENSASJON: Den omsøkte eiendom må ha dispensasjon for alle grenser, som kartet viser bnr m. mot bnr m. mot kommunal veg 4. m. fra sentrum veg, dispensasjon for ulovlig opparbeidet avkjørsel, dispensasjon fra strandsonen. Jeg vil understreke at bnr. 526 var i reg, plan & bebyggelseplan lagt inn somgrønt området, altså vår felles tilgang til sjø på hovedbrukket, vi har på vårt skjøte tilgang til sjø på hovedbruk nr. 1 hvor bnr 189 & senere 526 er fraskilt fra, dette kan kommunen ikke gi Tillatelse til og kommunen kan ikke skjule seg bak undersøkelseplikt Dette er nå fremstilt slik at dette kjente kommunen til og er ikke vanskelig å dokumentere 6. Hva er det igjen å bygge på?? hva med parkering?? hva med uteplass?? hva med sikker skole vei?? jeg er 69. år og gruer meg hver dag at her kommer det å bli en ulykke, ulovlige avkjørsler, alle har murer til kommunal vei, det er ikke plass til barn å gå, jeg registrer at de går opp på støpekanten, for ikke å bli påkjørt. 7. Dette strider mot pbl, 19-2 "" Ved dispensasjon fra loven skal det legges særligvekt

3 på sikkerhet og tilgjengelighet, og fordelene skal være klart større en ulempene. Det skal heller ikke dispenseres fra planer, reguleringsplanen er tilsidesatt, kommuneplanen må det dispenseres, bebyggelse planen blir fraviket og betyr mye for oss som er etablert bak nevnte utbygging. Interesseavveiing, det skal ikke være kurant å gi dispensasjon. For å sikre fortau, forsvarlig utkjøringer, tilgang til sjø bør denne utvidelsen over to brn. Skje gjennom en planprosess 8. FAKTA: Fakta som er presentert av saksbehandler i Askøykommune er ikke korrekt der det vises til kommune plan punkt 6-1, som det fremgår av vedlagte kart er store deler av utvidelsen basert på bnr. 526, og er nærmere sjø en bnr. 8 "takutstikk", og i henhold til bebyggelseplan grøntområdet. Det blir vanskeligere for oppsitere med rettigheter over hovedbruk bnr. 8. å komme til sjø. Utvidelsen med garasje kommer innen for strandsonen, de berørte grunneiere er ikke innformert om alvoret med å fravike en grense på 4. m, de er ikke klar over at det hindrer, dem selv å bygge ut. Som fagmann er argumentasjon som mer" symmetrisk og ryddig utryk, best mulig estetisk, å senke takvinkel m 1. m. dette er usaklig og bør lar seg gjøre, for å ikke ta all utsikt fra oss naboer. UTBYGGINGEN BØR LEGGES UT I ENPLANPROSSES; SLIK AT VI KAN FÅ IVARETA ALLMENHETEN SIKKERHET, FORTAU, TILGANG TIL SJØ, SOM VI HAR PÅ SKJØTETRETTIGHET PÅ BNR.8. OG IVARETA BEBYGELSEPLANEN FOR OMRÅDET "FORUTSIGBARHET" SOM ER REGULERINGSPLANER OG SKAL VIRKE. Ansvarlig søker har gjennom brev datert kommet med sine merknader til klagen. Fra utbygger sine kommentarer hitsettes følgende hovedpunkter: 1. Utsikt: Klager viser videre igjen til deres ønske om at takvinkelen senkes og at treet beskjæres. Som forklart i tilsvar til nabomerknad ønsker tiltakshaver å føre opp tiltaket som omsøkt. En endring av takvinkel etter klagers ønsker vil, som også kommunen legger til grunn i rammetillatelsen, endre byggets estetiske uttrykk slik at det ikke vil bli en like god sammenheng mellom nytt og eksisterende byggverk. Det må være påregnelig at det gjøres tiltak på naboeiendommer, og at dette kan få følger, for eksempel for utsiktsforhold. De ulemper omsøkt tiltak vil kunne medføre for Eliassen kan vanskelig karakteriseres som vesentlige, eller som å gå ut over det som må regnes som påregnelig i et bebygd strøk. Når det gjelder treet opplyser tiltakshaver at de vurderer å beskjære dette noe. Dette treet er uansett ikke en del av omsøkte tiltak, og et forhold som kommunen ikke skal ta stilling til i sin saksbehandling etter plan- og bygningsloven. 2. Dispensasjon Omsøkte tiltak er plassert i henhold til tidligere gitt dispensasjon fra byggegrense mot vei, avstandserklæring fra bnr. 85, og i overensstemmelse med plan- og bygningslovens 29-4, 3. ledd bokstav b, hva gjelder grensen mot bnr Det medfører dermed ikke riktighet at tiltaket krever dispensasjon for alle grenser, og kommunen har med rette godkjent omsøkte plassering. Det er kommuneplanen som er styrende for eiendommen. Hva som lå til grunn i tidligere reguleringsplan er dermed ikke av betydning for saken. Tilkomst til sjøen vil uansett fortsatt være ivaretatt, og tiltaket kan ikke sies å medføre ytterligere privatisering av strandsonen. Ettersom omsøkte tiltak ikke vil medføre økt bruk eller flere boenheter på eiendommen(e) kan klager heller ikke høres med at denne utvidelsen over to brn. [bør] skje gjennom en plansprosess.

4 Vurdering: Det er søkt om rammetillatelse for tilbygg med drivhus, fasadeendring og garasje. Både tilbygg til bolig og garasje er i strid med kommuneplanenes pkt. 6-1 første ledd (30-meterst byggegrense mot sjø). Tiltakene er også i strid med 15-meters byggegrense mot kommunal veg. I vedtak av i sak 2014/7294, er det gitt dispensasjon fra byggegrense mot kommunal veg for bygging av tilbygg inntil 4 meter fra midten av den kommunale vegen. Klager krever at tilbyggets takvinkel senkes og at et tre som står på bnr. 8 beskjæres. Som støtte for kravet er det vist til ulike forhold klager mener har betydning for saken. Administrasjonen vil behandle klager sine anførsler punktvis for å holde oversikten i saksfremstillingen. 1. Betydelig ulempe for eier av bnr. 33 Randi Eliassen: Innledningsvis bemerker administrasjonen at treet som står på bnr. 8 ikke er gjenstand for vurdering etter plan- og bygningsloven. Dette er et privatrettslig anliggende som er bygningsmyndighetene uvedkommende. Eliassen anfører at omsøkte tilbygg medfører en vesentlig ulempe for henne, ved at sjøutsikten mot sør-øst blir blokkert. Etter plan- og bygningslovens 29-4 skal at et byggverks plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. Bestemmelsen viderefører uten realitetsendringer 70 i plan- og bygningsloven av 1985, jf. Ot.prp. nr. 45 ( ) pkt Det vises også til Sivilombudsmannens avgjørelse i sak Rettskilder knyttet til den eldre bestemmelsen er derfor fortsatt av betydning ved vurderingen. Bestemmelsen gir ikke selvstendig hjemmel til å avslå en byggesøknad, jf. forarbeidene. Imidlertid følger det av de relevante rettskilder, herunder forarbeider, rettspraksis og juridisk teori, at bestemmelsen i enkelte tilfeller gir hjemmel til å kreve en endret bygningsutforming. I dette ligger at både høyde og plassering kan kreves endret. Utgangspunktet etter bestemmelsen er at tiltakshavers ønskede plassering og høyde skal godkjennes når dette er i samsvar med plan og regelverket for øvrig. Det er først når byggverkets høyde eller plassering utgjør kvalifiserte ulemper for naboer og de øvrige omgivelser at bygningsmyndighetene skal vurdere alternativ plassering. Dette fremgår av flere rettskilder, blant annet forarbeidene til plan- og bygningsloven av 2005 hvor det fremgår at der ikke tungtveiende hensyn taler i mot skal den omsøkte plasseringen godkjennes. Kommunaldepartementet omtalte bestemmelsen i rundskriv H-18/90, hvor det fremgår at bestemmelsen forutsettes praktisert slik at byggherres ønske imøtekommes der ikke avgjørende grunner taler i mot dette. Med avgjørende grunner sikter en særlig til om plassering og høyde medfører ulempe for f.eks. naboer og omkringliggende miljø. Tilsvarende fremgår av sivilombudsmannens avgjørelse i sak 2012/215. Etter dette skal det dermed foretas en vurdering av partenes interesser tiltakshavers ønske om å utnytte sin eiendom, og naboens ønske om lys, luft og rom. Spørsmålet er om klagers tap av utsikt, lys og romfølelse i denne saken utgjør et tungtveiende hensyn som tilsier at vedtaket ikke kan godkjennes som omsøkt etter Av godkjente tegninger fremkommer det at tilbygget med drivhus medfører at det eksisterende bolighuset totalt forlenges 7,052 meter i sørlig retning. Av dette utgjør fire meter av tilbygget en direkte forlengelse av huset med topp møne på kote De resterende 3,052 meterne skal bebygges som et drivhus med en topp møne på ca kote Ut i fra tilbyggets plassering på eiendommen, er det ikke tvilsomt at Eliassen vil bli berørt av tiltaket ved at hennes sjøutsikt mot syd-øst reduseres. Etter administrasjonens vurdering er imidlertid ikke dette en ulempe som etter sin grad kan betegnes som «kvalifisert». Det vises her til at Eliassen må betegnes som en gjenboer, og at avstanden mellom hennes hus og

5 tiltakshavers hus er ca 26 meter. Videre er topp møne på klagers bolighus mellom kote + 24,2 og 24,4, ca seks meter høyere enn topp møne på omsøkte tilbygg. Administrasjonen kan derfor ikke se at tiltaket medfører at klager mister hele sin sjøutsikt, og hun vil fremdeles ha utsiktskorridorer. En vil også fremheve at Sivilombudsmannen i årsmelding av 1987 s. 172 uttalte at det skal særdeles mye til for at naboer i tettbygd strøk skal bli hørt med klager over tap av utsikt. I områder som er avsatt til bolig er det påregnelig med fortetting, herunder også utbygging av eksisterende boliger. Det vurderes også at en endring av tiltakets plassering eller høyde vil medføre betydelige ulemper for tiltakshaver. Tomtens utforming tilsier at det vil være vanskelig å oppføre tilbygget på en annen del av tomten, og kan medføre konflikt med avstand til nabogrense. Dersom tilbygget senkes vil takvinkelen ikke samsvare med dagens takvinkel, noe som endrer byggets estetiske utrykk slik at sammenhengen mellom nytt og eksisterende byggverk blir uheldig. I tillegg til at ny prosjektering er kostbar, vektlegges det at tiltaket er i samsvar med gjeldende plan. Etter rettskildene er det en høy terskel for å gjøre endringer i plassering eller høyde for tiltak som er i samsvar med gjeldende regelverk. Administrasjonen er etter dette kommet til at klagers tap av utsikt, lys og romfølelse i denne saken ikke utgjør et tungtveiende hensyn som tilsier at tiltaket ikke kan godkjennes som omsøkt, jf. pbl Administrasjonen kan derfor ikke se at det foreligger rettslig grunnlag for å endre plassering eller høyde på omsøkte tilbygget på gnr. 13, bnr. 8 og Dispensasjon fra byggegrense mot kommunal veg: Etter veglova 29 annet ledd gjelder det en byggegrense mot kommunal veg på 15 meter for omsøkte eiendommer. Askøy kommune v./ seksjon for samferdsel har i vedtak av gitt dispensasjon fra byggegrense mot kommunal veg for oppføring av tilbygg inntil 4 meter fra vegmidte i den kommunale vegen. Det er seksjon for samferdsel som fatter dispensasjonsvedtak i saken, og bygningsmyndigheten har ikke hjemmel til å overprøve deres avgjørelse. En eventuell klage må derfor rettes til seksjon samferdsel. 3. Dispensasjon fra kommuneplanens 6-1 første ledd (Byggegrense mot sjø): Etter kommuneplanens pkt. 6-1 første ledd gjelder det en byggegrense mot sjø på 30 meter for omsøkte eiendommer. Tilbyggets takutstikk og den frittliggende garasjen skal oppføres innenfor byggegrense mot sjø, og tiltakene er derfor betinget av dispensasjon for å kunne godkjennes som omsøkt. Unntaksregelen i kommuneplanens pkt. 6-4 kan ikke anvendes i foreliggende sak, da det ikke står et bolighus på bnr. 526, jf. bestemmelsens siste ledd. Vilkårene for dispensasjon følger av pbl. 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.

6 Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Grunnvilkåret for dispensasjon er at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg skal det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Etter 19-2 må det foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Etter forarbeidene vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Bestemmelsen forutsetter at det ikke skal være kurant å få dispensasjon. Ikke minst er dette viktig for å unngå presedensvirkninger. Det må foreligge særegne omstendigheter som skiller seg fra normaltilfellene. De ulike bestemmelser og planer er blitt til gjennom en omfattende avgjørelsesprosess hvor ulike interessegrupper har hatt mulighet for å delta. Kommunen bør i så henseende ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at man undergraver planens funksjon som premissleverandør for et område. Hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning tilsier derfor at endring av arealbruk i forhold til det som er fastlagt i plan, primært bør skje gjennom en planprosess. Kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 30-metersbeltet er utformet med tanke på å bevare strandsonen og verne om de frilufts- og naturverninteresser som gjør seg gjeldende i slike områder. Dette betyr at det må gjøres en samlet vurdering av hvilke konsekvenser tiltaket vil få for hensynet til allmenn ferdsel, friluftsliv og rekreasjon, biologisk mangfold, landskapsinteresser og kulturminner. Hva gjelder takutstikket vil administrasjonen bemerke at det er tale om et tiltak på en bebygget eiendom. Garasjen skal riktignok plasseres på det som i dag er en egen eiendom, men det må fremheves at også denne eiendommen er opparbeidet med parkeringsplass og at deler av garasjen som står på bnr. 8 også står på bnr Endelig er det et vesentlig moment at omkringliggende eiendommer, herunder også eiendommene mellom omsøkte eiendommer og strandsonen, allerede er bebygget med både bolighus, naust og garasjer. Det er etter dette administrasjonens forståelse at tiltakene ikke vil medføre økt privatisering eller være til hinder for allmennhetens tilgang til strandsonen, og det vurderes derfor at hensynet bak byggegrensen mot sjø ikke blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon som omsøkt, jf For tiltakshaver vil det helt klart være en fordel med omsøkte dispensasjon, da han får mulighet til å utnytte egen boligeiendom på en hensiktsmessig måte. En kan ikke se at en dispensasjon vil gi nevneverdige ulemper. Det vises her til at både omsøkte eiendommer og øvrige eiendommer i området er bebygget, samt at det er tale om et mindre takutstikk og en mindre garasje. Det må også vektlegges at eksisterende østlig takflate er mindre enn den vestlige takflaten. Omsøkte takutstikk vil gjøre at takflatene blir like store, noe som gir boligen et estetisk bedre uttrykk. Oppsummert er det administrasjonens vurdering at de hensyn kommuneplanens pkt. 6 skal ivareta ikke vil bli vesentlig tilsidesatt og at fordelene ved å gi en dispensasjon er klart større enn ulempene. De rettslige vilkårene for dispensasjon etter 19-2 vurderes derfor å være oppfylt. 4. Bygging nærmere nabogrense enn 4 meter: Hva gjelder klagers anførsler vedrørende bygging nærmere nabogrense enn 4 meter, vises det til at eierne av bnr. 85 har signert en avtale om at huslivet skal ha en minste avstand på 2 meter fra felles grense og at terrassen kan oppføres 60 cm. fra felles grense. Tiltaket må derfor tillates oppført i medhold av pbl tredje ledd bokstav a. Fordi garasjen er mindre enn 50 m 2 må den betegnes som et mindre tiltak etter 29-4 annet ledd bokstav a, og kommunen kan godkjenne den oppført nærmere nabogrense mot bnr. 189 enn 4 meter uten erklæring fra berørt nabo. Eier av bnr. 189 har ikke kommet med merknader

7 til tiltakene, og en kan ikke se at oppføring av garasjen gir vesentlige naboulemper etter 29-4 første ledd. Av den grunn er vilkårene for å godkjenne garasjen oppført i en minste avstand på 1 meter fra nabogrense mot bnr. 189 oppfylt. 5. Forholdet til reguleringsplan og krav til regulering: Tidligere reguleringsplan for Hetlevik er opphevet, og det er derfor kommuneplanen med dens bestemmelser som er gjeldende for arealbruken på omsøkte eiendommer. Etter kommuneplanen er eiendommene avsatt til boligbebyggelse og det kan ikke vektlegges at eiendommen tidligere har vært regulert til grøntområde, slik klager synes å anføre. Det er heller ikke inntegnet noen avkjørsel i kommuneplanen. Hva gjelder uteplass, parkering og sikker skoleveg, er det administrasjonens vurdering at omsøkte tiltak er i samsvar med de relevante bestemmelsene i gjeldende kommuneplan. Administrasjonen kan ikke se at det følger av lov eller av kommuneplan at kommunen skal sørge for at det utarbeides en reguleringsplan for omsøkte område, jf. plan- og bygningslovens 12-1 annet ledd. En kan heller ikke se at de omsøkte tiltakene skal betegnes som et større bygge- og anleggstiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. bestemmelsens annet ledd. Det vises i så henseende til at det kun er tale om et mindre tilbygg og en garasje. Forslag til alternativt vedtak: Utvalg for teknikk og miljø tar klage fra Randi Eliassen v./ Birger Eliassen, mottatt , til følge i den utstrekning det følger av vedtaket her. Utvalget begrunner det med [ ] Før tiltaket gis igangsettingstillatelse utover grunn- og betongarbeider, må det innsendes reviderte tegninger som viser ny høydeplassering. Vedtaket sendes partene med klagerett. Vedlegg: 1 Grunnkart, M 1: Kommuneplanen 2012, M 1: Ortofoto 2013, M 1: Kart og tegninger, mottatt Dispensasjon fra byggegrense mot kommunal veg, datert Rammetillatelse, datert Klage, mottatt Tilsvar til klage fra ansvarlig søker, mottatt Kleppestø, den Knut Natlandsmyr fagsjef Iris Bjørnseth seksjonsleder