TRAFIKKVURDERING - REGULERINGSPLAN HOLTARDALEN III. 2.1 Adkomsten til Holtardalen Kryss med fylkesveg

Transkript

1 Oppdragsgiver: Vinje Kommune Teknisk drift- og vedlikehold Oppdrag: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Dato: Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Jørund Auråen TRAFIKKVURDERING - REGULERINGSPLAN HOLTARDALEN III INNHOLD 1 INNLEDNING DAGENS SITUASJON Adkomsten til Holtardalen Kryss med fylkesveg PLANLAGT UTBYGGING Adkomstvegen til Holtardalen Adkomstveger i Holtardalen Kryss mellom Holtarvegen og veg til Rauland feriesenter Parkering i Holtardalen Kryss med fylkesveg KONKLUSJON ANBEFALING INNLEDNING Vinje kommune skal behandle forslag til detaljreguleringsplan for Holtardalen III. I den forbindelse ønsker kommunen en vurdering av de trafikkmessige forhold og en gjennomgang av de vurderingene som er gjort i høringsutgaven av «Plandokument - konsekvensutgreiing, planomtale og føresegner» Pr. september 2013 var det rundt 210 enheter i Holtardalen. Det er ytterligere omkring 100 tomter som kan bygges ut etter gjeldende plan. Planen som nå er sendt ut på høring legger til rette for utbygging av ytterligere 500 enheter. Notat: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Side 1

2 2 DAGENS SITUASJON NOTAT Planområdet i Holtardalen har adkomst fra fylkesveg 37 felles med Rauland skisenter og andre turistvirksomheter i området. Vegen inn til Holtardalen har variabel standard. 2.1 Adkomsten til Holtardalen På første del av vegen er det flere kryss/avkjørsler til trafikkskapende virksomheter. Det gjelder parkeringsplassen til skisenteret, Fjøllhalli, caravanplassen, Terrakullen og Rauland feriesenter. Vegen til Holtardalen framstår ikke som en entydig gjennomgående veg i dette området. For ukjente er det nok ikke uten videre enkelt å tolke trafikkbildet og se hva som er kryss og hva som er avkjørsler. Siktforholda er nok stort sett greie i sommerhalvåret, men kan være en stor utfordring på vinteren med brøytekanter. Vegen inn til Holtardalen har variabel standard. På store deler av strekningen har vegen en bredde på 6,2 meter. Vegen har noen smale partier med bredder rundt 5 meter. Dette gjelder området ved krysset til feriesenteret og brua over Leirbekk. Horisontalkurvaturen er stort sett åpen med unntak av noen kurver. I området ved brua over Leirbekk har en kurver med radius R=25 m og R=12,5 m. Disse kurvene er med på holde fartsnivået nede men vil skape siktproblemer i vinterhalvåret med brøytekanter. Vertikalkurvaturen er også en utfordring ettersom deler av vegen har stigninger på ca. 16%. Dette vil i perioder kunne skape et framkommelighetsproblem. Strekningen med størst stigning har åpen horisontalkurvatur. Frykten for ikke å komme opp bakken vil trolig medføre at hastighetsnivået vil øke og farlige situasjoner kan oppstå. Gjennomgangen av «Plandokument - konsekvensutgreiing, planomtale og føresegner» tyder også på at det i perioder kan være en del gangtrafikk langs vegene inn til Holtardalen. Smale partier og stedvis relativt høyt hastighetsnivå gjør at dette kan bli et trafikksikkerhetsproblem. Med dagens aktivitet og godkjente utbygging i Holtardalen, 310 hytter(enheter) og 200 parkeringsplasser til dagsbesøkende vil en i følge konsekvensutredningen generere ca kjt/døgn på en aktivitetsdag. I tillegg til dette kommer trafikk til parkeringsplassen ved Skisenteret og øvrige hytter og virksomheter i området. Denne trafikken vil vi anta ligger på samme nivå som trafikken til Holtardalen. Det vil si at trafikken på en aktivitetsdag til og fra området vil være ca kjt/døgn. Notat: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Side 2

3 Oversiktskart over området mellom krysset med fv. 37 ved skisenteret og Holtardalen 2.2 Kryss med fylkesveg 37 Krysset er et vanlig T-kryss uten kanalisering. Krysset ligger på en strekning med fartsgrense 80 km/time, i vinterperioden er strekningen skilta med vinterfartsgrense på 60 km/time. Trafikk Strekningsdata fra NVDB viser at fylkesvegen har en trafikkbelasting (ÅDT) på ca kjt/døgn. Dette er et gjennomsnittstall som dekker en lang strekning på fv. 37 og ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av ÅDT i kryssområdet. Statens vegvesen har et tellepunkt på fv. 37 like nord for Austbø. Vegdatabanken viser en ÅDT i dette punktet som ligger overgant av 1300 kjt/døgn. Denne utskriften tyder også på at disse tellingene er utført i Med bakgrunn i denne store utbygginga som har vært i Rauland etter 2008 er det grunn til å tro at dagens ÅDT ligger høyere. Fylkesveg 37 i dette området er en typisk turistveg med stor variasjon i trafikk over året, uka og døgnet. Trafikkbelastningen er betydelig høyere enn ÅDT i helgene på vinteren. Notat: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Side 3

4 Utskrift av trafikkdata i tellepunkt ved Austbø Trafikkdata fra tilsvarende turistveger viser trafikbelasting på fredag og søndag som er 50 % høyere enn ÅDT og at trafikken i makstimen ligger rundt % av ÅDT. Krysset er utbedra med passeringslomme. Dette gjør at det er plass til ca. 4 venstresvingende biler inntil skisenteret/holtardalen uten at trafikken rett fram blokkeres. Skal denne løsningen fungere tilfredsstillende krever det at en er nøye med å brøyte ut hele vegbredden og at venstresvingende trafikk stiller seg opp helt ut mot midten på gjennomgående veg. Sikt Med fartsgrense på 80 km/time er kravet til stoppsikt 110 m og med 60 km/time er kravet til stoppsikt 80 m. Dette gir følgende siktkrav i krysset: Sommer: Vinter: 10 x 132 m 6 (10 x 96 m Krysset har slik vi vurderer det tilfredsstillende siktforhold i sommerperioden så lenge en holder vegetasjonen nede. Sikt kan være et større problem på vinteren med brøytekanter. Da vil siktlinjene begrenses av brøytekanten(skulderkanten på vegen). Trafikk fra Vierli har ca. 115 m stoppsikt mot kjøretøy som eventuelt venter på venstresving inn mot Skisenteret. For trafikk fra Austbø har en ca. 80 m sikt mot avsvingende trafikk mot Skisenteret. Dette er akkurat i henhold til siktkravet. Problem kan oppstå hvis det blir kø for å komme av fra fylkesvegen. Brøytekanter vil også begrense sikten for trafikk som skal svinge inn på fylkesvegen. Om gjeldende siktkrav skal tilfredsstilles krever det at mye at brøytekantene fjernes. Dette gjelder spesielt i retning mot Austbø. Notat: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Side 4

5 Krysset med passeringslomme Sikt mot krysset fra Austbø Sikt mot krysset fra Vierli Arealbruk rundt krysset Krysset har i dag en grei utforming, men det er problemstillinger knyttet til det som skjer i området rett etter at en svinger av fra fylkesvegen. Bare 10 m fra fylkesvegen forgrener vegen seg i 3 kjøreretninger. I tillegg til dette er det stilt opp flere søppelcontainere helt inntil krysset. Trafikkbildet i dette området er svært uoversiktlig og faren for tilbakeblokkering ut i fylkesvegen er stor. Dette er en situasjon det burde vært ryddet opp i. Parkeringsplassen ved Skisenteret har mye trafikk i helger og ferieperioder. I de travleste periodene vil parkeringsplassen kunne skape problemer i forhold til krysset med fylkesvegen. Myke trafikanter Forholda for myke trafikanter er ganske gode i kryssområdet. Det er bygget en undergang under fylkesvegen som gjør at skiløpere og fotgjengere har en god og trygg forbindelse under vegen. De som parkerer ved skisenteret har en direkte utgang til turløypa på vestsida av vegen via undergangen. Samtidig har hytteområdene på vestsida av vegen en god forbindelse til skisenteret via det interne vegnettet og undergangen. Notat: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Side 5

6 Trafikkulykker Det er ikke registrert ulykker med personskade i kryssområdet mellom fylkesveg 37 og avkjøringa til Skisenteret og Holtardalen. Det er i følge vegdatabanken registrer 3 ulykker like nedenfor krysset, men det er ingen av disse ulykkene som har noe med krysset å gjøre. Trafikkulykker med personskade i området 3 PLANLAGT UTBYGGING Forslaget til ny reguleringsplan for Holtardalen(Holtardalen III) legger til rette for 380 nye hyttetomter med ca. 500 nye hytteenheter. I tillegg økes parkeringskapasiteten i området med ca. 130 parkeringsplasser. Ved full utbygging vil det i området kunne bli 810 hytteenheter og 330 parkeringsplasser for dagsturister. 3.1 Adkomstvegen til Holtardalen Trafikk Trafikken til og fra Holtardalen vil med den planlagte utbygginga øke vesentlig. Trafikken vil kunne øke med ca. 160 %. En rapport fra Transportøkonomisk institutt, Økonomiske virkninger av reiseliv i Hol, Rollag, Sigdal og Hemsedal, TØI , angir et gjennomsnitt på opp mot 50 bruksdøgn pr år for private hytter som hovedsakelig brukes av eierne. Det er ingen grunn til å anta at situasjonen i Rauland avviker vesentlig fra dette. Notat: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Side 6

7 Utbygger har regna med at hyttene genererer 4 turer pr. bruksdøgn. Dette anslaget er kanskje er litt høyt. Det er et greit utgangspunkt hvis en dropper å regne med trafikk i forbindelse med drift og vedlikehold av hyttene. I tillegg til denne trafikken kommer dagsturen til og fra parkeringsplassen til skiheisene. Utbygger har regnet med at hver p-plass genererer 8 bilturer, det vil si at hver enkelt plass blir benyttet av 4 biler hver dag. Slik vi har oppfattet det er vel dette i all hovedsak parkeringsplasser til skiturister. Det er lite eller ingen handelsvirksomhet knyttet til disse plassene. Antar at trafikk til og fra disse plassene ikke genererer mer enn ca. 4 turer pr aktivitetsdag. Dette fører til av vi kan anta at med full utbygging i forhold til foreliggende planer får følgende ÅDT basert på 50 aktivitetsdøgn både på hytter og parkeringsanlegg: Arealbruk Generert trafikk ÅDT Hytter 810x4x50/ kjt/døgn Parkering dagsturister 330x4x kjt/døgn Total trafikk til Holtardalen 620 kjt/døgn Maksimalbelastingen på denne vegen vil være betydelig større enn ÅDT. Utbygger har anslått maksimalbelastningen til 5880 kjt/døgn. Vi tror dette er et høyt anslag som det ikke er aktuelt å bruke i forbindelse med dimensjonering av veger og kryss. Dimensjoneringen bør gjøres etter ÅDT og en normal toppbelastning knyttet til vanlig helgetrafikk. Vi har etterspurt trafikkdata fra Statens vegvesens tellepunkt ved Austbø, men vi har ikke fått noe. Vi har tidligere sett på en lignende sak i Buskerud. Der viser det seg at trafikken på fredag og søndag er % av ÅDT og at trafikken i maks timen er ca % av ÅDT. Vegstandard Adkomstvegen til Holtardalen er etter vår mening en typisk samleveg i henhold til vegvesenets «Håndbok 017: Veg- og gateutforming» Atkomstvegen vil få en framtidig ÅDT på kjt/døgn etter krysset til Rauland Feriesenter. Mellom krysset med fylkesvegen og krysset til Rauland feriesenter vil ÅDT være en god del høyere. Antar en ÅDT opp mot 1000 kjt/døgn. Vi vil anbefale at vegen inn til området dimensjoneres som vegtype Sa1 samleveg i boligområde med fartsgrense 50 km/time og ÅDT<1500 kjt/døgn. Figur C.14: Tverrprofil Sa1 (alternativ 1) 6 m vegbredde (mål i m) Notat: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Side 7

8 I følge håndboka burde vegen hatt disse krava til kurvatur og sikt: Horisontal kurvatur R h min =55 Vertikalkurvatur R v min =400 Maks stigning 8% kan økes til 10% på korte strekk med R h >400 Stoppsikt 45 m Kurver krappere en R=500 skal ha breddeutvidelse. Eksisterende veg tilfredsstiller ikke disse krava. Deler av vegen er smalere og noen kurver er betydelig krappere. I tillegg er også deler av vegen svært bratt. Myke trafikanter I konsekvensutredningen opplyser utbygger at det sporadisk er noe gangtrafikk langs vegen. Videre står det at vegbredda gjør at det er plass til gangtrafikken, men at vertikalkurvaturen gjør at gangtrafikken noen ganger får lite forvarsel om biltrafikk. Slik vi ser det betyr det også at bilistene kan ha problemer med å oppdage fotgjengerne langs vegen. Forholdet til gang trafikk og skigåing langs adkomstvegen er også kommentert som et problem til forbindelse med varsling av planoppstart. Ved en gjennomgang av kartet som viser oppkjørte langrennsløyper i Rauland, plankartet og kartet som viser grøntstrukturen virker det som om det er dårlig med gode oppkjørte langrennsløyper til og fra Holtardalen. Det finnes forbindelser mot Skisenteret og Silkedalen sammen med overføringstraseene for alpint. Kontakten mot løypenettet vest for fylkesvegen synes dårlig. Det kan etter vår mening gi økt gangtrafikk langs Holtarvegen. Økt aktivitet i området med «Afterski» enten i Holtardalen eller ved Skisenteret vil også kunne gi økt gangtrafikk langs vegen. Vegens kurvatur og stigningsforhold, sammen med økt aktivitet gjør at vi mener det bør vurderes tiltak for å bedre situasjonen for myke trafikanter. Mulige tiltak: Nedsatt fartsgrense til 30 km/time Bygging av fortau/gangveg Skal alternativet med nedsatt fartsgrense fungere må løsningen suppleres med fartsdempende tiltak. Dette er løsninger som kan være vanskelig å få til å fungere på vinteren og det er heller ikke akseptabelt med humper med så store stigninger som en har her. En bør her vurdere å bygge fortau langs Holtarvegen. Hvis ikke det er mulig bør en som et minimum stille krav om at Holtardalen knyttes til løypenettet for langrenn uten at en behøver å gå via alpinbakkene. Det vil kunne være med på å redusere gangtrafikken langs vegen. 3.2 Adkomstveger i Holtardalen Hyttefeltet i Holtardaten har en struktur og et vegnett som gjør at flere av vegene bør vurderes som samleveger og gis samme standard som adkomsten inntil feltet. Dette gjelder Veg2, veg1, Sk1 og SK2. Disse vegene bør ha en bredde på 6 m. Ellers bør adkomstveger som er blindveger ikke være lengre enn 250 m. Dette medfører at veg14(sk5) og så bør betraktes som samleveg. Generelt er vi av den oppfatning at en i slike Notat: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Side 8

9 områder med utfordrende stigningsforhold bør bygge veger der to kjøretøy har god plass til å møtes. Det er også viktig at vegens sideterreng får en utforming som gjør at det er plass til snøopplag utenfor vegen. Kryss på de interne vegene er å betrakte som uregulerte kryss med følgende krav til sikt: Figur E.7: Siktkrav i uregulerte T-kryss Med fartsgrense på 50 km/time er kravet til stoppsikt L s = 45 m, L2 = 6 m så lenge ÅDT<500 kjt/døgn. Siktsonene bør reguleres inn i alle kryss og bør ha en utforming som gjør at de kan ryddes for snø. 3.3 Kryss mellom Holtarvegen og veg til Rauland feriesenter Dette krysset er betegnet som problematisk med dårlig lesbarhet og relativt dårlige siktforhold. I dag er det vegen mot Feriesenteret som oppleves som gjennomgående mens Holtarvegen tar av. Allerede i dag er det vel vegen mot Holtardalen som har de største trafikkmengdene og etter gjennomføring av denne planen vil vegen til Holtardalen klart være den mest trafikkerte. Kryssutforminga bør utformes slik at vegen mot Holtardalen blir gjennomgående. Utbygger foreslår i «Plandokument - konsekvensutgreiing, planomtale og føresegner» å regulere krysset som forkjørskryss med skilting. Skilt 210 Forkjørskryss Skilt 202 Vikeplikt I skiltnormalene står det at forkjørskryss bare skal etableres i spesielle tilfeller som for eksempel kryss med ulykker som kan tilbakeføres til vikepliktforholdene. Det er Regionvegkontoret som er skiltmyndighet og som eventuelt skal fatte nødvendige vedtak hvis en ønsker å gå videre med en slik løsning. Notat: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Side 9

10 Vi mener at den beste løsningen vil være å bygge om krysset slik at Holtarvegen blir gjennomgående hovedveg i krysset. Dette bør etter vår mening innarbeides i planforslaget. Dette er også et uregulert kryss med siktkrav som vist foran. Her er det ekstra viktig at siktsonen kan ryddes for snø slik at sikten også kan opprettholdes om vinteren. 3.4 Parkering i Holtardalen Det er vanskelig å si noe om antallet P-plasser er riktig. Det dårlig med erfaringsdata fra slike anlegg. Her er det utbygger som sitter med erfaringen og kjenner til belegget på dagens plasser. Vil anta at utbygger har interesse av at det er tilstrekkelig parkeringskapasitet, slik at det gir best mulig grunnlag for drift av alpinanlegga. Noen steder er P-plasser plassert slik av gjennomgående veger er sammenfallende med parkeringsplassens manøvreringsareal. Rygging ut i gjennom gående veg er en dårlig løsning. SP3 og SP5 viser slike løsninger. Sp5 er den verste med tosidig parkering. 3.5 Kryss med fylkesveg 37 Dette krysset er etablert med passeringslomme i hovedvegen. Det er gode siktforhold i krysset i sommerhalvåret. Sikt er et større problem i vintersesongen når det er brøytekanter. Området skiltes med vinterfartsgrense 60 km/time. Figur E.8: Siktkrav i forkjørsregulerte kryss Siktkrav i krysset etter utbygging i Holtardalen: Sommer: L s =110m og L 2 =10m - krav til sikt 10X132 Vinter: L s =80m og L 2 =10m (ÅDT>500) - krav til sikt 10X96 Hvis Holtardalen bygges ut i henhold til disse planene vil dette krysset få en stor trafikkvekst. Trafikken(ÅDT) til Holtardalen vil øke fra dagens nivå med ca. 280 kjt/døgn til mellom kjt/døgn. I tillegg til dette kommer trafikk til øvrige virksomheter, levering av søppel, trafikk til parkeringsplassen ved Skisenteret, Caravanplassen, Rauland Feriesenter og andre hytteenheter som benytter dette krysset. Det er derfor grunn til å anta at sidevegen i dette krysset kan få en ÅDT på nærmere 1000 kjt/døgn. Notat: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Side 10

11 Data fra vegdatabanken viser at en i 2008 registrerte en ÅDT på ca kjt/døgn i tellepunktet like ovenfor krysset ved Austbø. Denne trafikken har nok også økt noe siden den gang. Etter utbygging vil denne trafikken øke en del. Legger vi på ny trafikk til Holtardalen blir vil ÅDT på fylkesvegen øke til ca kjt/døgn Trafikkdataene i området er usikre og vurderinger må baseres på erfaringsdata og data fra tilsvarende områder. Basert på data fra Hallingdal viser tellinger i uke 34 at trafikken på fredag og søndag er ca. 50 % større en ÅDT og at trafikken i maks. timen utgjør 16 % av ÅDT. Bruker en de samme betraktningene her får en følgende dimensjonerende maksimal belastning i krysset: Hovedveg: ÅDT 1600 gir timetrafikk 256 Sidevegen: ÅDT 1000 gir timetrafikk på 160 Det store spørsmålet blir hvor stor er den venstresvingende trafikken inn til området når en har maks. belastning på hovedvegen. Vi vil anta at venstresvingen er betydelig mindre enn høyresvingen. Antar % det gir kjt i maks. timen. Figur E.4: Kriterier for venstresvingefelt basert på trafikk i dimensjonerende time Med bakgrunn i stipulerte trafikktall og krav i vegnormalene ser det ut til at det ikke er behov for venstresvingefelt i krysset. Passeringslomma som allerede er etablert synes å være en riktig løsning. Hvis denne ikke fungerer tilfredsstillende er det ting som tyder på at vegbreddene i området burde vært økt. Vi har ingen tro på at skilting og oppmerking som beskrevet i planforslaget vil ha noen effekt, da disse problemene er knyttet til vintersesongen hvor det som regel vil være vanskelig å se oppmerkinga. Slik vi ser det er de største problemene med dette krysset all aktiviteten som skjer rett på innsiden av fylkesvegen. Ti meter fra kanten på fylkesvegen forgrener adkomstvegen seg. Arealet et er veldig utflytende med mange forskjellige aktiviteter. Adkomstveger i to retninger, stopp og parkering for kasting av søppel i containere og direkte adkomst til parkeringsplassen til Skisenteret. Dette gjør at det er vanskelig for bilistene å orientere seg. Det blir konflikter med biler som venter på å komme inn på parkeringsplassen eller som Notat: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Side 11

12 venter på å få stoppet for å kaste søppel. I tillegg vil det ofte være en del fotgjengere i dette området. Slik vi ser det gir dette mange konflikter og fare for ulykker. Aktiviteten og forholda i dette området fører også til at det er fare for tilbakeblokkering ut i fylkesvegen. Disse problemene vil øke når trafikken øker som følge av utbyggingen i Holtardalen. En bør vurdere om det er mulig å flytte søppelcontainerne lengre vekk fra kryssområdet, stenge den direkte adkomsten til parkeringen for Skisenteret og flytte den vekk fra kryssområdet. Reguleringsplanen for Holtardalen burde tatt med seg hele strekningen fra krysset med fylkesvegen og inn. 4 KONKLUSJON ANBEFALING Reguleringsplan «Holtardalen III» burde utvides slik at den tar med seg krysset med fylkesvegen og hele vegen inn til utbyggingsområdet i Holtardalen. Planen bør også vise riktige siktsoner i alle kryss og avkjørsler. Siktsoner bør også ryddes om vinteren. Hvis ikke reguleringsplanen utvides bør en vurdere om det kan stilles krav til opprydding i trafikkforholda i kryssområdet som et samtidighetskrav i bestemmelsene. Reguleringsplanen bør også vise en ombygging av krysset mellom Holtarvegen og vegen til Rauland Feriesenter. Det bør stilles krav om at krysset utbedres før utvidelsen av planområdet igangsettes. Standarden på adkomstvegen bør vurderes. Hvis en ikke gjør noe med vegens kurvatur bør en vurdere om det bør stilles krav om fortau. Med den planlagte utbygginga kan Holtardalen sammenliknes med et ganske stort boligfelt. Andelen fotgjengere vil øke, men vil være påvirket av hvilke tilbud som tilbys i Holtardalen og hva en må ut av området for å få, for eksempel restaurant tilbud, «Afterski» osv. Fortausløsningen bør ses i sammenheng med løypenettet til og fra området. Gode maskinpreparerte langrennsløyper uten alt for mange bratte bakker vil kunne redusere både antallet fotgjenger og antallet biler langs vegen til området. Bredden på adkomstvegen til området bør reguleres så brei at det er plass til fortau. Krav til samtidighet bør vurderes. Bredden på vegene inne i planområdet bør vurderes, flere av vegene bør gis standard som samleveger med bredde 6 m. Det er viktig at de bratteste vegen er breie nok til at 2 biler kan møtes. Kryss mellom alle veger må reguleres med siktsoner som uregulerte kryss(se punkt 3.2) og gis en utforming som gjør at de kan ryddes for snø. Notat: Trafikkvurdering - Reguleringsplan Holtardalen III Side 12