DE VIKTIGE MINUTTENE. Trygghet i gatebildet. Intelligent sikkerhet ved. Last ned 24 timer gratis!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DE VIKTIGE MINUTTENE. Trygghet i gatebildet. Intelligent sikkerhet ved. Last ned 24 timer gratis!"

Transkript

1 ET MAGASIN OM SIKKERHET FRA SECURITAS lo k a l b e r e d s k a p Trygghet i gatebildet hver dag fag Intelligent sikkerhet ved kompetansesenteret i Malmø t e m a: b e r e d s k a p DE VIKTIGE MINUTTENE Vektere er ofte først på stedet ved alvorlige hendelser, men er likevel ikke formelt inkludert i den norske samfunnsberedskapen. Les mer om hvordan private aktører kan nyttiggjøres. Last ned 24 timer gratis!

2 24 TIMER INNHOLD TEMA SAMFUNNSBEREDSKAP Til tross for at vektere ofte er først på stedet ved alvorlige hendelser, er ikke private sikkerhetsaktører med i det offentlige beredskapsapparatet. Det ønsker både Securitas og andre samfunnsaktører å gjøre noe med. SIDE FOTO FLYTOGET 28 6 AKTUELT SERVICE I HØYSETET Flytoget er blitt kåret til landets ledende servicebedrift og opprettholder statusen ved å sette service og kvalitet i fokus. Utgiver: Securitas AS Ansvarlig utgiver: Jarle Ramskjær Redaktør: Siri Beate Nordby Tekst: Sonja Evang, Gøril Emilie Hellen, Sissel Fantoft Foto: Erik Thallaug, Fredrik Naumann, John Tøsse Kolvik Design/produksjon: Teft Forsidefoto: Erik Thallaug Trykk: Merkur trykk HVERDAGSBEREDSKAP Det er ikke bare ved store hendelser og kriser at vektere befinner seg i beredskapssituasjoner. 36 FAG INTELLIGENT SIKKERHET Securitas avdeling for fjernbetjent videoovervåking innehar det ypperste av kompetanse innenfor fagfeltet. Spørsmål vedrørende innhold kan rettes til Jarle Ramskjær eller 02452). Alle rettigheter til formidling av denne publikasjonen eller dens innhold forvaltes av Securitas AS. Det tas forbehold om at trykkfeil kan forekomme. FOTO ERIK THALLAUG FOTO FREDRIK NAUMANN VÅRT ØNSKE, VÅRT ANSVAR juli formidlet justisministeren og polititoppene at vi stod overfor 24. en ny, alvorlig terrortrussel. Kun tre år etter at regjeringskvartalet og Utøya, ja, en hel nasjon, ble rammet. Igjen var det alvor. Det var nok ikke bare jeg som fikk en urolig følelse i kroppen. Hva betyr dette for meg, mine nærmeste, for Securitas? I Securitas er vi vant til å takle utfordrende hendelser vi ser på oss selv som en av Norges største beredskapsorganisasjoner. Våre vektere trår hver dag til, og bistår i små og store hendelser. Ofte langt ut over det samfunnet kan forvente av en organisasjon som først og fremst skal beskytte våre kunder og deres verdier. 22. juli var et tydelig eksempel på dette og det kan du lese mer om i dette magasinet. Flere av de store aktørene med ansvar for samfunnsberedskapen mener at vi er en ressurs i en krisesituasjon. Derimot er det delte meninger om hvordan vi kan bistå og i hvilken grad det bør formaliseres og trenes. Med dette nummeret av vårt kundemagasin, samt invitasjonen til frokostseminaret som du finner bak på magasinet, ønsker vi å bidra til at det norske samfunnet tar et steg videre i å inkludere private aktører i samfunnsberedskapen. Vi ser på dette som vårt fremste samfunnsansvar og har et sterkt ønske om å bidra. FOTO JOAKIM S. ENGER MARTIN HOLMEN Administrerende direktør 2 24 timer timer

3 AKTUELT HAVNESIKKERHET PRODUKT HAVNETJENESTER FOTO ERIK THALLAUG HAVNEOMRÅDER: Norske havner ble pålagt et høyere sikkerhetsnivå i forbindelse med terrortrusselen 24. juli. Her illustrert med et arkivbilde fra Drammen Havn. ØKT TRUSSELBILDE I JULI Etter terrortrusselen 24. juli i år, ble norske havner pålagt sikkerhetsnivå to. For Securitas innebar dette økt skjerping av overvåkning og sikring av kunders havneområder. I Securitas jobber vi i stor grad forebyggende. Lokalt har vi tett dialog med sikkerhetsansvarlige ved de ulike havnene, og alle havner med internasjonal fart har pålegg om å ha sårbarhetsanalyser og sikringsplaner. Etter at trusselbildet økte nå, ble norske havner pålagt sikringsnivå to, noe som ikke har skjedd siden ISPS-koden ble innført. En økning i sikkerhetsnivå innebærer blant annet tettere kontroll av passasjerer og gods, noe som kan bety en fullstendig sikkerhetssjekk av 20 prosent, mot for eksempel 5 prosent ved sikringsnivå 1. I tillegg vil det være en ytterligere skjerping av overvåking og sikring av havneområdene generelt, forteller regionssjef og fagansvarlig for havnesikkerhet i Securitas, Gert Erik Engelien. Securitas er spesialisert på denne type tjeneste, og har oppdrag både i små og store havner, samt leverer ulike typer havnetjenester langs hele norskekysten. Tjenesten innbefatter ulike skreddersydde løsninger, blant annet intelligent videoovervåking (RVS), vakthold, adgangs-, landgangs-, bagasje- og røntgenkontroll samt fortøyningstjenester. Bekrefter det vi er gode på Selv om det har foreligget en reell terrortrussel, forteller Engelien at det ikke har påvirket Securitas i særlig stor grad: Vi er vant med at beredskapsnivået heves og senkes, og dette tror jeg også er organisasjonens styrke. Samtidig får vi skjerpet mobiliseringsevnen når det foreligger en reell trussel, og får dermed testet og bekreftet det vi er gode på. Mener du at private sikkerhetsaktører bør inngå i det offentlige beredskapsplanverk og øvelser? Åpenbart et rungende ja. Både i dagens trusselbilde og i andre tilfeller, blir ikke vi kontaktet så vidt jeg vet av offentlige beredskapsinstanser. Alt vi gjør skjer i samarbeid med våre kunder. Fra vårt ståsted mener jeg at det er det offentlige beredskapsapparatet som taper mest på denne ordningen. Vi er en såpass stor yrkesgruppe som har mye å bistå med i samfunnet. På den måten sier de nei takk til ekstra ressurser. Havnetjenester for økt sikkerhet ISPS-koden regulerer og stiller krav til sikkerheten i norske havner med internasjonale anløp. Securitas er spesialist på denne type tjeneste. ISPS-koden, som ble innført i 2004 for å øke sikkerheten i norske havner, stiller strenge krav til sikring av havneområder og adgangskontroll i tilknytning til internasjonal skipsfart. I samarbeid med Nordic Crisis Management er det Securitas som tilbyr alt fra sårbarhetsanalyser, tekniske løsninger, tilrettelegging og gjennomføring av sikkerhetstiltak i henhold til internasjonalt regelverk både i permanente og midlertidige ISPS-havner. Securitas tilbyr også et skreddersydd webbasert kurs for alle som skal jobbe i slike havneområder. Tjenester knyttet til havner med internasjonale anløp er et område i sterk vekst. Bare i Stavanger har Securitas ansvar for sikkerhet og adgangskontroll for rundt 200 internasjonale anløp i året, en stor andel av disse er cruiseskip som legger til kai midt i sentrum. Vakthold, portvakttjenester, landgangs-, adgangs- og røntgenkontroll er blant tjenestene. Enkelte steder, blant annet ved Hurtigrutas anløp i Tromsø, er det Securitas som foretar fortøyning. Også etterspørselen etter fortøyningstjenester øker, blant annet fordi større agentnettverk ser fordelen ved å ha én stor samarbeidspartner framfor mange små. Securitas har oppdrag både i små og store havner, og leverer ulike typer havnetjenester langs hele norskekysten. FAKTA Hva er det? En spesialisert tjeneste for sikring av havneområder med internasjonale anløp, både permanente og midlertidige løsninger. Hvordan fungerer det? Securitas, i samarbeid med relevante instanser, planlegger og gjennomfører alle nødvendige sikkerhetstiltak i henhold til ISPS-koden. Tjenesten innbefatter ulike skreddersydde løsninger, blant annet intelligent videoovervåkning (RVS), vakthold, kontroll av adgang, landgang, bagasje og røntgen samt fortøyningstjenester. Hvem passer det for? Alle som driver internasjonal skipsfart må foreta en sikkerhetsvurdering og følge ISPS-koden og gjeldende sikkerhetskrav for det aktuelle området. Securitas tilbyr sine tjenester til en rekke aktører innen internasjonal skipsfart, også i forbindelse med cruiseanløp i havner som ellers ikke har internasjonal trafikk. Mer informasjon Gert Erik Engelien 4 24 timer ILLUSTRASJON BØRGE 24 timer BREDENBEKK

4 AKTUELT SERVICE PRODUKT SVINNBEKJEMPELSE FOTO JOAKIM S. ENGER VEKTER FOTO JOHN TØSSE KOLVIK GODT SAMARBEID: Avdelingssjef i Securitas, John Sørbo (innfelt i bildet), har et godt samarbeid med Flytoget. Det kommer kundene til gode gjennom god service. SERVICE I HØYSETET Unngå svinn Ved hjelp av kontrolltjenester bidrar Securitas til å finne ut hvor i verdikretsløpet du som kunde har et svinnproblem. Flytoget er flere ganger blitt kåret til landets ledende servicebedrift og opprettholder statusen ved kontinuerlig å sette service og kvalitet i fokus. For at de reisende skal få den veiledningen og hjelpen de måtte trenge, styrker Flytoget sin tilstedeværelse ved å ha Securitas-vektere til stede på Oslo S og Flytogterminalen på Oslo Lufthavn Gardermoen. Vekterne jobber tett sammen med Flytogets kundeveiledere og yter daglig service i ekte Flytogstandard. Det kan dreie seg om hjelp til hva slags type billett kundene skal ha eller utstyr som ikke fungerer som det skal. Vi både hjelper og veileder, forteller avdelingssjef i Securitas, John Sørbo. Utgangspunktet for avtalen er en servicefokusert tjeneste, men den omfatter også verdihåndtering, gjennomføring av kontroller og ettersyn av billettutstyr. Som landets beste servicebedrift, er de naturlig nok opptatt av service og kvalitet. Det handler kort og godt om å ville kundenes beste hele veien og å være en del av systemet som bidrar til at alt fungerer, sier Sørbo. Nylig ble det utført en omfattende revisjon av Securitas sikkerhetsleveranse til Flytoget. Revisjonsresultatet var 100 prosent på alle måleparametre i Trans Q`s protokoll, noe som bekrefter at samarbeid og tjenesteutførelse er utmerket. Vibeke Holm Ruud, Servicesjef i Flytoget, er meget godt fornøyd med leveransen. FAKTA REVISJON OG TJENESTER I begynnelsen av juni ble det utført en omfattende revisjon av sikkerhetsleveransen fra Securitas til Flytoget. Resultatet ble svært positivt, og Securitas vil fortsette å levere tjenester for Flytoget i tiden fremover. Securitas bistår med følgende tjenester for å styrke Flytogets tilstedeværelse: Hjelpe kundene med billetter Sørge for at utstyret fungerer som det skal Verdihåndtering Gjennomføring av kontroller og ettersyn av billettutstyr Vi har et veldig godt samarbeid og jobber tett for å finne gode løsninger og skape gode opplevelser for våre kunder. Vekterne som jobber hos oss er opptatte av kundens beste og å bidra til å ivareta Flytogets omdømme på en god måte. Kontrolltjenester er kort og godt svinnbekjempelse satt i system og passer for alle som driver med kjøp og salg av varer. I samarbeid med kunden, går Securitas inn og finner ut hvor svinnproblemet har oppstått. Kontrolltjenestene deles normalt i fire grupper: Kundetyverier Oppfølging av at de ansatte følger gitte instrukser og rutiner Kontroll av vareflyten (varemottak, distribusjon, leveranse) Administrasjon (for eksempel feilprising av varer, opplæring av ansatte, holdninger) Ved kundetyverier, kan det gjennomføres både uniformert og sivil butikkkontroll. Skyldes svinnet sviktende rutiner og instrukser, kan oppfølging av ansatte gjøres gjennom personalkontroller og kassekontroller. Når det gjelder svinn grunnet administrative feil, vil det gjøres revisjoner, gjennomføres samtaler og avholdes kurs for å bedre medarbeidernes holdninger. Gjennom kontrolltjenesten kan de ansatte blant annet få tilbakemelding på hvordan kundene opplever butikkene. Etter ulike parametere, som om medarbeiderne er riktig antrukket, om de bærer navneskilt og om de møter kundene med blikkontakt, får de vite om de oppfyller forventningene om hva en servicemedarbeider skal gjøre. Alle de fire produktgruppene bidrar til å bedre handleopplevelsen for kunder og å redusere svinn ved å kontrollere rutiner og service hos egne ansatte. FAKTA Hva er det? Kontrolltjenester. Hvordan fungerer det? Gjennom aktiv svinnbekjempelse bedres butikkenes lønnsomhet. Ansattes holdninger til interne instrukser og rutiner samt en serviceinnstilt oppfølging av kundene gir merkbar effekt. Hvem passer det for? Blant annet varehandelen, klesbransjen, senterbutikker, dagligvarebutikker, kjedebutikker, lager og distribusjon. Mer informasjon Pål Eirik Johansen 6 24 timer ILLUSTRASJON BØRGE 24 timer BREDENBEKK

5 AKTUELT HJELP OG EVAKUERING PRODUKT BRANNVERNOPPLÆRING OG EVAKUERINGSØVELSER FOTO SCANPIX / ROBERT MCPHERSON AVGJØRENDE HJELP: SIkkerhetsbransjens tilstedeværelse da det brøt ut brann i et gammelt hus, var til god hjelp for nødetatene. AVGJØRENDE INNSATS Brann og evakuering Grunnleggende innføring i brannvern er et sentralt etterlevelseskrav for mange virksomheter. Med brannvernopplæring fra Securitas, kan man unngå at brann oppstår og ikke minst opptre korrekt om ulykken skulle være ute. Da det oppsto brann i et eldre trehus på Majorstua som følge av uvær i juni, bisto tre vektere fra Securitas med avgjørende hjelp og evakuering. Blant annet sørget de for å redde folk ut av en nærliggende barnehage under den kraftige brannen. Min kollega Bjørn Mæland og jeg gikk runde da vi plutselig hørte bråk og så at det brant i det gamle trehuset. Vi kom til stedet samtidig med den første brannbilen, huket tak i en av brannmennene og spurte om de trengte hjelp. Han sa det bare var å starte evakuering av barnehagen som lå like ved, forteller vekter Kine Anine Christophersen. Hun og Mæland så seg nødt til å be om assistanse og Magnus Nybø Thorsdal kom også til. Da politiets første patrulje nådde frem kort tid etter, brant det kraftig. I tillegg til evakuering av barnehagen hvor vekterne tok barna over i en skobutikk som lå i nærheten, hjalp de til med sperring av Hjelmsgate ut mot Bogstadveien. De bisto også med å holde folk unna. Da vi kom til stedet var vi bare to polititjenestemenn og med tanke på alle de gjøremålene som oppsto i denne fasen, fikk vi svært god hjelp av vekterne. Dette er noe vi satte stor pris på i og med at det tok litt tid før flere av våre folk kom til stedet, forteller den ene polititjenestemannen. I etterkant har polititjenestemennene ønsket å takke vekterne i offentlighet for å synliggjøre vekternes samfunnsinnsats. I uværet hadde politiet svært mange åsteder å forholde seg til. Sikkerhetsbransjens tilstedeværelse med vektere var derfor svært viktig for å forebygge og redusere skader. Christophersen regner med at de fleste vektere ville handlet som henne og de to andre om de hadde kommet opp i en liknende situasjon. Det er jo en grunn til at vi jobber med det vi gjør. Det føltes helt naturlig å hjelpe til i en så akutt situasjon. HJALP TIL: Kine Anine Christophersen og to andre vektere fra Securitas bistod med avgjørende hjelp for nødetatene under en brann før sommeren. Gjennom kunnskap om hvordan brann kan forhindres og hvordan man bør opptre hvis en brann oppdages, kan både mennesker og verdier reddes. Alle ansatte og ledere skal ha brannvernopplæring, samt gjennomføre regelmessige brannøvelser som står i forhold til risikoen. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 3-3: Med brannvernopplæring menes grunnleggende innføring i: Branners fysiske og kjemiske egenskaper og særskilte risikoer på stedet. Rømningsveier, møteplasser samt passive og aktive brannsikringstiltak som inngår i byggverket. Nytte og forventet effekt av forebyggende tekniske og organisatoriske brannverntiltak på stedet. Innføring i den enkeltes ansvar og plikter, også informasjon om brannvernlederens og lederes ansvar, myndighet og plikter. Grunnopplæring i bruk av slokkemiddel, evakuering av personer og strakstiltak for å hindre røyk- og brannspredning. Branninstrukser og beredskapsplaner. Det er viktig for alle bedrifter å gjennomføre et systematisk brannvernarbeid. For det første er dette et lovkrav og må gjennomføres. Like viktig er det å erkjenne at en brann alltid er farlig og det er derfor svært viktig at en virksomhet legger til rette for å drive forebyggende brannvernarbeid for å ivareta sine ansatte og selve driften av virksomheten. Ledere som kan bli stilt overfor problemstillinger i en brannsituasjon, bør som ledd i den grunnleggende brannvernopplæringen tilegne seg kunnskapen som trengs for å fatte beslutninger. Brannøvelser kan ha forskjellig innhold når det gjelder teori og praksis, men øvelsesplanlegging og gjennomføring må alltid ha langsiktige mål og bygge videre på den grunnleggende brannvernopplæringen som er gitt. FAKTA Hva er det? Brannvernopplæring og evakueringsøvelser. Securitas tilbyr følgende kurs: grunnleggende brannvernkurs, brannvernkurs for etasjeansvarlige, brannvernlederkurs og evakueringsøvelse. Hvordan fungerer det? Gjennom Securitasskolen kan man bestille brannvernkurs, brannvernkurs for etasjeansvarlige, brannvernlederkurs og evakueringsøvelser. Hvem passer det for? Alle ansatte i virksomheter innen offentlig og privat sektor som er omfattet av internkontrollforskriften, ansatte som har lederoppgaver innen brannvern for et område eller etasje, brannvernledere i alle virksomheter. Mer informasjon Jon Norheim 8 24 timer ILLUSTRASJON BØRGE 24 timer BREDENBEKK

6 FOTO SCANPIX / BERIT ROALD DE VIKTIGE FØRSTE MINUTTENE TEMA SAMFUNNSBEREDSKAP Til tross for at vektere ofte vil være blant de første til å kunne iverksette evakuering og redning ved alvorlige hendelser, er ikke private sikkerhetsaktører innlemmet i det offentlige beredskapsapparatet. Vi beskytter hjem, arbeidsplasser og samfunn hver eneste dag, og vil også gjøre dette i en krisesituasjon. I tillegg til dette har vi kapasitet til og har et sterkt ønske om å bistå samfunnet i krisesituasjoner. Vi ser på dette som vårt fremste samfunnsansvar, sier administrerende direktør i Securitas, Martin Holmen TIMER TIMER

7 SAMFUNNSBEREDSKAP FOTO SCANPIX / HEIKO JUNGE HELHETLIG BEREDSKAP Vi må bygge ned murene mellom nødetatene, Forsvaret, de frivillige organisasjonene og de ulike aktørene innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet også de private aktørene, mener justisminister Anders Anundsen. Det er en utfordring at noen fremdeles tenker litt for fragmentert på beredskap. En av mine kjepphester er at vi må se helheten i beredskapen. Skal vi klare å se helhet, må vi bygge ned murene mellom nødetatene, Forsvaret, de frivillige organisasjonene og de ulike aktørene innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet også de private aktørene, sier Anundsen. Justis- og beredskapsdepartementet jobber nå med å følge opp både politianalysen og brannstudien. Med disse to studiene har vi fått et unikt handlingsrom til å bedre beredskapen, og vi kommer til å se disse to i sammenheng. Bare det er et stort skritt fremover når det gjelder å tenke mer helhetlig. FOTO STATSMINISTERENS KONTOR / THOMAS HAUGERSVEEN 24. pressekonferanse. De juli holder Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og politiet frykter at en terrorhandling vil ramme landet, og det innen få dager. Terrortrusselen kommer bare to dager etter minnemarkeringen for 22. juli, og de tragiske hendelsene er friskt i hukommelsen. 22. juli 2011 var det vektere, samt tilfeldige forbipasserende, som foresto den aller første innsatsen for å redde liv. I tillegg til de offentlig ansatte vekterne i regjeringskvartalet, var ca. 300 vektere fra private selskap involvert i innsatsen den 22. juli og dagene etterpå. Det fremkommer i FAFO-rapporten «Først på stedet, Vakt- og sikringsbransjens rolle 22. juli 2011» fra To private vaktselskaper hadde til sammen snaut 60 vektere på jobb nær regjeringskvartalet da bomben gikk av. Ca. 20 av disse gikk inn i regjeringskvartalet og tok delvis skadestedsledelse samt iverksatte livreddende førstehjelp og evakuering på eget initiativ. Dette skjedde før nødetatene ankom. Først på stedet At vektere var først på stedet er verdt å merke seg, men er ikke enestående for hendelsen 22. juli. I en masteroppgave i samfunnssikkerhet skrevet av Erik Schenken, fremkommer dette som et av de viktigste funnene: vektere vil være blant de aller første til å kunne iverksette evakuering og redning, og at nødetatene ankommer først etter at vekteren(e) har iverksatt de første tiltakene. På tross av dette er ikke private sikkerhetsaktører innlemmet i det offentlige beredskapsapparatet. Avgjørende innsats Vekterne er trent og vant med å håndtere uforutsette og krevende hendelser daglig, alene eller i samarbeid med nødetatene. Vi har over 6000 erfarne par med øyne, ører og hender over det ganske land som kan være til nytte. Det finnes også utallige eksempler på situasjoner hvor vekternes innsats har vært avgjørende, for eksempel 22. juli, sier administrerende direktør i Securitas, Martin Holmen. Han er imidlertid klar over at det er ulike meninger om vekternes rolle i det offentlige beredskapsapparatet: Flere av de store aktørene med ansvar for samfunnsberedskapen mener at vi er en ressurs i en krisesituasjon. Derimot er det delte meninger om hvordan vi kan bistå og i hvilken grad samarbeidet bør formaliseres og trenes. Han har videre forståelse for at det ikke er lett å formalisere strukturen i beredskapsnorge. Hvordan beredskapsstrukturen skal være er ingen enkel oppgave, men vi er positive til grepene regjeringen gjør. At politisk ledelse er tydelige på at vi er en ressurs som de ønsker å involvere tolker vi som en anerkjennelse på jobben vi gjør i dag, og at vi er en samfunnsressurs, sier Holmen. Kontroversiell kompetanse En av Securitas styrker i denne sammenhen- FOTO JOAKIM S. ENGER «Vi har over 6000 erfarne par med øyne, ører og hender over det ganske land som kan være til nytte.» MARTIN HOLMEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR gen ligger i tilgjengeligheten. Det er som regel mange vektere tilgjengelige i gatebildet, og dette gjør at de kan være raskt til stede om en hendelse inntreffer. Vekternes kompetanse har imidlertid vært et kontroversielt tema når private sikkerhetsaktørers rolle i den offentlige beredskapen diskuteres. Kravene til vekteropplæring har vært mye debattert og er fortsatt under utarbeidelse hos Politidirektoratet. Utgangspunktet for nye krav var å sikre publikum og øke kvaliteten på vektertjenester, blant annet gjennom å tilføre relevante temaer. Gitt at vekterne skal få en mer formell rolle i samfunnsberedskapen, bør det vurderes å ta hensyn til dette i opplæringskravene, mener Holmen. Et annet spørsmål er om de private sikkerhetsaktørene har økonomiske hensikter med å ønske seg inn i den offentlige beredskapsstrukturen. Holmen er imidlertid tydelig på hva Securitas mener om dette: Vi har ingen ambisjoner om å tjene penger på nasjonale krisesituasjoner. «De fleste store private og offentlige aktører har i dag planer og strategier, men å vurdere disse og sårbarheten og så se det i et helhetlig perspektiv, vil være veldig nyttig.» ANDERS ANUNDSEN JUSTIS- OG BEREDSKAPSMINISTER Nybrottsarbeid Regjeringen har også nedsatt et utvalg som skal kartlegge samfunnets digitale sårbarhet. Utvalget skal kartlegge hvor stor sårbarheten er og hvilke konsekvenser denne sårbarheten kan få for enkeltmennesker, næringsliv og samfunnssikkerhet. Dette vil bli både innhenting av informasjon og mye nybrottsarbeid. De fleste store private og offentlige aktører har i dag planer og strategier, men å vurdere disse og sårbarheten og så se det i et helhetlig perspektiv, vil være veldig nyttig. Jeg vil ha konkrete tiltak på bordet for å redusere sårbarheten, sier Anundsen TIMER TIMER

8 SAMFUNNSBEREDSKAP VEKTERE SOM RESSURS DER DET SKJER, NÅR DET SKJER Ved en terrortrussel, eller i andre alvorlige situasjoner, er Securitas godt forberedt gjennom forebyggende arbeid og ved å ha mange ressurser tilgjengelig. Vekterne har ingen fastsatt responstid slik som de offentlige nødetatene har. Likevel er tilgjengelighet en av Securitas styrker. Både i gatebildet, på kjøpesentre, i resepsjoner og på andre servicesteder er vi godt representert. I de største byene har Securitas også utrykningsbiler som kjører hele døgnet. I en beredskapssituasjon vil derfor vekterne ofte være først på stedet også før nødetatene. Securitas leverer også en rekke sikkerhetstjenester som kan trygge din bedrift mot uønskede hendelser. Områdekontroll, kameraovervåking og utrykningstjeneste er bare noen av tiltakene som kan iverksettes for å forhindre og for å fange opp alvorlige situasjoner. I havneområdet I gatene I resepsjon På kjøpesenter Brannvesenet bruker 5 minutter * Ambulanse bruker 12 minutter ILLUSTRASJON BØRGE BREDENBEKK * Politiets responstid er basert på gjennomsnittlig responstid fra 2014, oppgitt i en dataanalyse utført på oppdrag av politidirektør Odd Reidar Humlegård. * Ambulansers responstid er basert på retningslinjer fra 1998, der det anbefales responstid på 12 minutter i urbane strøk og 25 minutter i grisgrendte strøk. * Frivillige beredskapsorganisasjoner og frivillige generelt, har ingen fastsatt responstid. Denne avhenger av tilgjengelige ressurser og hvor hendelsene inntreffer. På overvåkingssentral * Frivillige kan komme innen få minutter På restaurant eller utested * Politiet bruker 23 minutter TIMER TIMER

9 SAMFUNNSBEREDSKAP VI KAN DEKKE ET TOMROM I BEREDSKAPSNORGE Ifølge John Erik Strømstad i Securitas bør «den skjulte beredskapen» kartlegges, og samarbeidet mellom offentlige og private aktører formaliseres og øves. Vår oppgave er først og fremst å sikre kundene våre og deres verdier. Men vi er også vårt ansvar bevisst, og forsøker å bistå der vi kan være en ressurs for samfunnet. Utfordringen er at lite av beredskapsarbeidet og samvirke er formalisert, spesielt når det kommer til samarbeidet mellom offentlige instanser og private aktører. I praksis bistår vi ofte ved hendelser, men en formalisering vil bidra til at ressursene lettere finner hverandre, mener Strømstad. Han ønsker at den «skjulte beredskapen» kartlegges, og at samarbeidet formaliseres og øves, slik at samfunnets beredskap er best mulig. Det er variabel kunnskap om hvilken ressurs privataktører kan være i en krisesituasjon. Vi ønsker nå å bidra til å klargjøre dette bildet, slik at våre vektere kan bli enda bedre til å bistå. Strømstad nevner som eksempel at vekterne ofte er først på stedet, og kan bistå med førstehjelpskompetanse. Samtidig leverer Securitas stadig flere tekniske sikkerhetsløsninger til kundene. Dette gjør at vi kan oppdage, håndtere og ettergå hendelser raskere og mer effektivt. Det handler om å fylle et tomrom som politiet eller andre nødetater ikke dekker, eller hvor vi kan frigjøre ressurser. Ønsker å ta et samfunnsansvar Strømstads meninger og observasjoner blir underbygget i en masteroppgave om samfunnssikkerhet skrevet av Erik Schjenken. Schjenken mener det er viktig at vekterbransjen får ta samfunnsansvar ved å ta del i beredskapsplaner. Men hans erfaringer viser at fordommer fortsatt bremser utviklingen, og han har hatt flere aha-opplevelser i arbeidet med oppgaven. Det var nokså tilfeldig at jeg kom borti temaet som skulle utgjøre grunnlaget for oppgaven «Hvem utgjør de reelle samvirkeressursene for nødetatene i en krise?». Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) foreslo at jeg skulle gjøre en studie av vekternes rolle i akuttfasen etter en krise, BØR INKLUDERES: Erik Schjenken har skrevet masteroppgave i samfunnssikkerhet. Han mener at å innlemme vektere i det offentlige beredskapsapparatet kan frigjøre ressurser for politiet. eller større hendelse. Rett og slett å redegjøre for hvilken rolle den private sikkerhetsbransjen har i samfunnet. I utgangspunktet synes jeg det hørtes litt kjedelig ut. Som mange andre var jeg nok preget av fordommer og hadde et snevert syn på hva vekterbransjen kunne bidra med. En samtale med Runar Karlsen i NHO service, hvor vekternes innsats den 22. juli kom på bordet, endret Schjenkens syn på saken. Jeg dukket ned i FAFO-rapporten og oppdaget at det fantes mye spennende stoff som var verdt å undersøke videre. Blant annet den enorme rollen vekterne hadde spilt den skjebnesvangre dagen og hvor påfallende det var at denne innsatsen var dysset ned fullstendig. Kan ikke erstatte vekterne Gjørv-kommisjonens rapport som kom i etterkant av hendelsene var rett og slett ikke særlig god, ifølge Schjenken: I læringspunktene konkluderte man med at dette var dagen da ressursene ikke fant hverandre, men realiteten var at i Oslo var samarbeidet «Det er variabel kunnskap om hvilken ressurs privataktører kan være i en krisesituasjon. Vi ønsker nå å bidra til å klargjøre dette bildet, slik at våre vektere kan bli enda bedre til å bistå i slike situasjoner.» JOHN ERIK STRØMSTAD DIVISJONSDIREKTØR, VAKT FOTO JOHN TØSSE KOLVIK «Vekterne overtar mer og mer områdekontroll, noe som frigjør politiressurser til oppgaver som krever politikompetanse. Til tross for vissheten om dette, inviteres vekterbransjen verken i beredskapsplaner eller øvelser. Tvert i mot blir de ekskludert.» ERIK SCHJENKEN MASTERSTUDENT faktisk godt og man evnet å bruke de ressursene som var tilgjengelig. Dette reddet situasjonen og frigjorde ressurser for politiet. Det hadde ikke nødvendigvis gått så bra i Oslo uten vekterne. Schjenken mener at saken kaster lys over at Politiet ikke kan erstatte vekterne i dag. Vekterne overtar mer og mer områdekontroll, noe som frigjør politiressurser til oppgaver som krever politikompetanse. Til tross for vissheten om dette, inviteres vekterbransjen verken i beredskapsplaner eller øvelser. Tvert i mot blir de ekskludert. Jeg stilte meg først spørsmålet om det hadde med økonomi å gjøre, men vekterbransjen er jo betalt for å gjøre en jobb og dersom en hendelse inntreffer skal verdiene fortsatt ivaretas. Slik sett holder ikke økonomi som argument. Større seriøsitet Er det da politisk motivert, ble det neste naturlige spørsmålet. Jeg sendte en henvendelse til alle politiske partier og erfarte at jo lenger man kom ut på FOTO SCANPIX / CORNELIUS POPPE FAKTA VEKTERE I EN KRISESITUASJON Erik Schjenken skriver følgende om vekternes rolle i en krisesituasjon i sin masteravhandling «Hvem utgjør de reelle samvirkerssursene for nødetatene i en krise?»: Fordi vektere kan bidra med mannskap i den akutte fasen, kan jeg konkludere med at vektere utgjør en ressurs og en samvirkepartner ved en krise eller større hendelse. Vektere utgjør også en ressurs fordi de har opplæring i livreddende førstehjelp og vakthold. Det er ikke bare for politiet at vektere kan være en ressurs. Også ambulansetjenesten kan bli presset på ressurser i en krise, og alle som har kunnskap om livreddende førstehjelp vil være en ressurs for ambulansetjenesten i slike tilfeller. Brannvesenet er ikke omtalt i denne studien, men i en uformell samtale med en av brannvesenets brigadeledere sa vedkommende at det for brannvesenet er viktig å bli møtt av noen med lokalkunnskap om objekter som kjøpesentra, større kontorbygg, hoteller etc. som de rykker ut til. Slik kunnskap er det ofte de stedlige vekterne som har. Konklusjonen blir derfor at vektere utgjør en ressurs av flere grunner: 1. De er mange og kan mobiliseres raskt (ofte først på stedet). 2. De er sannsynligvis de eneste utenom tilfeldig forbipasserende som kan bistå i akuttfasen. 3. De har lokalkunnskap om sine objekter, og besitter ofte elektroniske hjelpemidler som adgangskontrollsystemer og kameraovervåkingsutstyr. høyresiden, desto større var aksepten for vekternes rolle. Men det forhindrer ikke at man fortsatt unngår å gjøre enkle grep som kan doble kapasiteten som finnes i dag. For vekterbransjen dreier det seg jo i bunn og grunn om å redde liv og verdier ikke overta politioppgaver, men jeg tror det hersker en frykt for å tråkke politiet på tærne. Men faktum er at seriøsiteten til vekterbransjen stadig blir større. Schjenken har vanskelig for å forstå at det ikke skulle være positivt om vekterbransjen hadde bidratt til økt beredskap i Norge. Men han tror ikke motviljen først og fremst ligger hos politiet. Hvis det står i planverket at vekternes oppgave er å passe på bygg og sperre av gater, vil det frigjøre ressurser for politiet, som å jakte på dem som har forårsaket hendelsen. Når det er sagt har jeg gjennom arbeidet med oppgaven erfart at enkelte ledere i politiet uten operativ erfaring mener at vekterbransjen ikke er en ressurs. Det kan dessverre tyde på at det fortsatt er mange fordommer i visse miljøer TIMER TIMER

10 SAMFUNNSBEREDSKAP FOTO ERIK THALLAUG VEKTERNE ER EN KJEMPERESSURS Vekterne kan bidra med langt mer enn hva folk flest tror i en beredskapssituasjon, sier Jon Norheim. Fagsjefen for opplæring i Securitas mener evnen til å handle kanskje er den mest grunnleggende egenskapen til en vekter. Evnen til å gjøre noe når ting skjer må ikke undervurderes. Det tror jeg er blant de mest grunnleggende og ikke minst viktige impulsene en vekter har. Når noe skjer, oppstår det fort kaos. Nettopp fordi vekterne trener jevnlig på å håndtere slike situasjoner gjennom kurs og ikke minst gjennom tjenesten, er de vant til å ta kjappe avgjørelser i øyeblikket og agere hensiktsmessig. Føler et ansvar Vekterne har dessuten god opplæring i førstehjelp. Det er jo ofte svært viktig. De kan skadestedsledelse og har også brannvern som sitt fagområde. Forståelsen for jus er et annet viktig element. De vet hva man kan gjøre og ikke gjøre kort og godt hva som er handlingsrommet deres. De har også god opplæring i service og konflikthåndtering og er dessuten vant til å kommunisere med publikum. Det står ofte sentralt i en beredskapssituasjon. I tillegg har jo veldig mange av vekterne en genuin interesse og ikke minst ansvarsfølelse i forhold til den jobben de gjør. Tre trinn Den grunnleggende vekteropplæringen består av tre trinn. Vi snakker da om lovkravene i Norge for å få jobbe som vekter. Trinn 1 består av et teoretisk grunnkurs før de får ta på seg uniformen. Det er et forholdsvis enkelt tredagerskurs. Trinn 2 er en ukes praktisk opplæring. Trinn 3 er åtte dagers teoretisk kurs med fordypning i de ulike emnene. Ut over det tilbys det kurs ut fra hvilken tjeneste de har. Hvor omfattende denne opplæringen er, varierer veldig. Fordypning i konflikthåndtering er et todagerskurs, men skal du jobbe som vekter på en flyplass må du, på toppen av grunnopplæring, ha over 100 timer opplæring. En kjemperessurs Norheim er klokkeklar på at vekterne bør være en ressurs på førstelinjenivå. Ut fra den kompetansen jeg mener de innehar, er vekterne en kjemperessurs. Det har vi sett flere ganger, ikke minst i forbindelse med 22. juli da de gjorde en kjempeinnsats på nettopp førstelinjenivå. Det er mange årvåkne vektere der ute med skarpt blikk, og de kjenner miljøet de ferdes i veldig godt. Det ligger helt klart en ressurs i det å fange opp signaler og rapportere unormaliteter. Er det samsvar mellom hva vekterne kan og hva folk tror de kan? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror at folk flest ser hva grunnopplæringen er, men ikke den realkompetansen vekterne opparbeider seg ved å jobbe gjennom flere år. Verdien av det er kanskje av og til viktigere enn den teoretiske grunnopplæringen man får, sier Norheim. 22. JULI GJORDE VEKTERNE EN KJEMPEINNSATS PÅ FØRSTELINJENIVÅ KOMPETENT YRKESGRUPPE: For å bli vekter, må man gjennom grunnleggende opplæring og kurs ut fra hvilken tjeneste man har. Fagsjef i Securitas, Jon Norheim, tror ikke at folk flest er klar over hvilken realkompetanse denne yrkessgruppen egentlig har TIMER TIMER

11 SAMFUNNSBEREDSKAP FORSVARET POLITI DETTE ER BEREDSKAPSNORGE Forsvaret har som en av sine hovedoppgaver å støtte og beskytte det sivile samfunnet ved ulykker, naturkatastrofer, alvorlig kriminalitet og andre kriser og anslag, inkludert terrorangrep, der det er fare for liv, helse eller materielle skader. I fredstid vil støtten først og fremst være aktuell i forbindelse med alvorlige hendelser der de sivile myndighetene ikke klarer å håndtere situasjonen ved hjelp av egne ressurser. Forsvarets beredskapsinnsats skjer i tett samarbeid med politiet og øvrige samfunnsetater. Ansvaret for Norges sikkerhet og beredskap er fordelt mellom en rekke etater og instanser, både offentlige og frivillige. Her er en oversikt over hovedaktørene per i dag. ILLUSTRASJONER: BØRGE BREDENBEKK POLITIET FORSVARET HEIMEVERNET POLITI HEIMEVERNET POLITI POLITIET Politiet i Norge har det fremste ansvaret for forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Politiet har også ansvar for å håndtere ulykker og katastrofer i fredstid. Når politiet trenger hjelp, bidrar Forsvaret med sine ressurser. Sammen med Forsvaret er politiet en viktig og sentral aktør i nasjonal beredskap og krisehåndtering. Etatene samarbeider på en rekke arenaer, blant annet med erfaringsutveksling, felles øvelser og felles utdanning innen beredskapshåndtering. Heimevernet (HV) fungerer som en hurtig mobiliseringsstyrke for Forsvaret, og er et bindeledd til det sivile samfunn via territorialt ansvar og samarbeid med en rekke beredskapsaktører, blant annet i forbindelse med nasjonal krisehåndtering, naturkatastrofer og større ulykker. HV bistår også med vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, bistand til politiet og støtte til det sivile samfunnet. HV består av soldater fordelt på 15 innsatsstyrker på sjø og land. HV står for 67 prosent av Forsvarets krigsstruktur. HV gjennomfører årlig blant annet eksplosivryddingsoppdrag på land og til sjøs, til støtte for sivile. POLITIET FORSVARET HEIMEVERNET FORTSETTER TIMER TIMER POLITIET FORSVARET HEIMEVERNET

12 BRANNVESEN HEIMEVERNET FORSVARET SAMFUNNSBERDESKAP DETTE ER BEREDSKAPSNORGE HEIMEVERNET DSB HOVEDREDNINGSSENTRALEN HELSE POLITI HELSE Helsedirektoratet har et overordnet ansvar for å ivareta nasjonal koordinering av beredskap i helsesektoren, noe som innebærer planlegging, samhandling og operativ krisehåndtering. I en krisesituasjon har de først og fremst ansvar for å sikre innbyggerne nødvendig helsehjelp, med ansvar for effektiv og koordinert nasjonal innsats av ressursene i hele helsesektoren, også i kommuner, regionale helseforetak og underliggende etater. Helsedirektoratets beredskapsavdeling har også ansvar for å bidra til organisering, utvikling og koordinering av Helsedirektoratets egen kriseplan og kriseberedskap når det er påkrevd. POLITIET POLITI BRANNVESENET Hver enkelt kommune har ansvar for at brannvesenet faglig og utstyrsmessig er i stand til å utføre oppgavene de er pålagt. Det krever blant annet opplæring og gjennomføring av regelmessige ferdighets- og innsatsøvelser. På steder der forholdene tilsier det, kan det i tillegg være behov for ytterligere øvelser med bakgrunn i risiko- og sårbarhetsanalyser som er spesielle for kommunen eller området. Eksempler på slike spesielle forhold kan være ilandføring av olje og/eller gass, fabrikkproduksjon som medfører økt risiko for akutte og farlige situasjoner, ferjetrafikk, lange og dype tuneller, økt fare for naturkatastrofer, innsats til sjøs, trafikk- og arbeidsuhell som er særskilt store. BRANNVESEN FRIVILLIGE POLITIET FORSVARET HEIMEVERNET HELSE HOVEDREDNINGSSENTRALEN HELSE DSB DEPARTEMENTENE Departementene, med Justis- og beredskapsdepartementet som det mest sentrale, har et overordnet ansvar for rednings- og beredskapsressursene i Norge ved nasjonale kriser. Det departementet som er mest berørt av krisen, såkalt lederdepartement, alternativt Justis- og beredskapsdepartementet, har hovedansvar for overordnet strategi og koordinering med andre departementer og etater, samt ansvar for informasjon til befolkningen og media. Den sentrale krisekoordineringen i lederdepartementet støttes av Regjeringens kriseråd og Regjeringens krisestøtteenhet. Sistnevnte har også en sentral rolle når det gjelder løpende vurdering av risiko, trussel, sårbarhet og forebyggende tiltak knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. POLITIET POLITI Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og har som ansvar å sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB skal bidra til å hindre tap av liv og verne om helse, miljø og materielle verdier i forbindelse med ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser i fred, krise og krig. Direktoratet foretar en kontinuerlig og løpende vurdering av risiko og sårbarhet i samfunnet. DSB er fagmyndighet for brannvesenet og fylkesmennenes beredskapsarbeid, med ansvar for Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges brannskole. DSB har i tillegg oppfølgingsansvar for brann- og elsikkerhet, farlige stoffer og produktsikkerhet. FORSVARET HEIMEVERNET DSB DSB HOVEDREDNINGSSENTRALEN HELSE DEPARTEMENTENE FRIVILLIGE FRIVILLIGE ORGANISAJONER Flere frivillige organisasjoner og innsatsgrupper, som Redningsselskapet, Røde Kors og Norsk Folkehjelp er viktige bidragsytere i forbindelse med beredskap og akutte situasjoner både i krig og fredstid. Samlet utgjør disse en betydelig ressurs for norsk samfunnssikkerhet og beredskap. HOVEDREDNINGS- SENTRALEN Hovedredningssentralen, som består av seks baser spredt rundt i landet, har operativt ansvar for å lede og koordinere redningsaksjoner både på land og til sjøs. Norsk redningstjeneste utøves gjennom et samvirke mellom offentlige etater, frivillige hjelpeorganisasjoner og private selskaper som har egnede ressurser for hjelpetjenesteformål. Redningstjenesten og redningshelikoptrene er sentrale ressurser i den norske beredskapen. Ansvaret for operasjon, vedlikehold og logistikk knyttet til helikopterflåten er underlagt Forsvaret TIMER DSB HOVEDREDNINGSSENTRALEN HELSE 24 TIMER BRANNVESEN FRIVILLIGE

13 SAMFUNNSBEREDSKAP ÅTTE AKTØRER OM NORSK BEREDSKAP FOTO EIVIND HAUG JAN IVAR BOTNAN Forskningssjef, Avdeling beskyttelse og samfunnssikkerhet ved Forsvarets forskningsinstitutt KJETIL NILSEN Direktør, Nasjonal sikkerhetsmyndighet JAN HELGE KAISER Fylkesberedskapssjef, Fylkesmannen i Vestfold KAARE SONGSTAD Avdelingsdirektør, Politidirektoratet 1 Hvilken rolle har din institusjon/ etat i samfunnsberedskapen? Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) driver primært forskning for å dekke Forsvarets behov. Forsvarets beredskap har tradisjonelt bygget på samarbeid med sivil sektor, men nå legges det større vekt på Forsvarets mulige beredskapsstøtte i «sivile» kriser. FFI har i snart 20 år studert den sivile beredskap i prosjektserien «Beskyttelse av samfunnet» (BAS). FFI samarbeider derfor nært med Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og dets underlagte etater om sentrale problemstillinger som spenner fra kartlegging av den nasjonale tilstand innen samfunnssikkerhet til sikring av farlige kjemikalier og utarbeidelse av en nasjonal CBRN-strategi. Det er ventet at dette samarbeidet vil utvikles og ekspanderes. Hva er den største utfordringen 2 beredskapsnorge står overfor i dag? Gjørv-kommisjonen treffer godt med uttrykket «ressursene som ikke fant hverandre». Det utføres mye godt beredskapsarbeid, og mindre hendelser håndteres ofte godt. Når imidlertid flere sektorer må samarbeide under store hendelser, oppstår det ofte problemer knyttet til effektivt samspill. Dette er selvfølgelig en følge av at store hendelser inntrer sjelden og man er henvist til den begrensede erfaring som bygges opp under øvelser. I iveren etter å vise handlekraft, kan man nå få en betydelig tilførsel av midler til de ulike sektorer, uten at det totale beredskapsbildet er godt tegnet. Dette kan gi lite beredskap for pengene. 3 På hvilke måter kan private sikkerhets- og vaktfirmaer være en ressurs i en beredskapssituasjon? Gjennom et samarbeid med Universitetet i Stavanger har FFI veiledet en student som har skrevet oppgaven: «Hvem utgjør de reelle samvirkeressursene for nødetatene i en krise? En studie av vekteres rolle i akuttfasen etter en krise, eller større hendelse.» Denne oppgaven har kastet lys over vekterne som ressurs og deres potensiale for understøttelse av nødetatene. Tall fra 2011 viser at det i landet ble utført nærmere 6000 årsverk av vektere, hvilket er betydelig sammenlignet med politiet. Erfaringsmessig blir lokalkjente vektere involvert i akuttfasen etter en krise, rett og slett fordi de faktisk er til stede der det skjer, men samarbeidet med nødetatene er i liten grad formalisert og blir ikke øvd. I samsvar med Gjørv-kommisjonens konstatering av at ressursene ikke fant hverandre, bør man nå se nærmere på vaktselskapene og avklare hvilke oppgaver vekterne har kompetanse og lovlig hjemmel til å utføre for så å planlegge og øve på det grunnlag. 4 Bør private aktører inngå i det offentlige beredskapsplanverk og øvelser? Det ligger en betydelig forsterkningsressurs i vaktselskapene. Denne ressursen må kartlegges og utredes i et operativt, juridisk og økonomisk bilde. Det er viktig at dette gjøres grundig slik at man unngår uklarheter og konflikter. Når dette er på plass, bør vaktselskapene delta i øvelser og gis klare roller under avklarte økonomiske betingelser. 1 Hvilken rolle har din institusjon/etat i samfunnsberedskapen? Nasjonal sikkerhetsmyndighet er Norges ekspertorgan for informasjons- og objektsikkerhet. Vi er et direktorat under Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, som både skal forebygge mot dataangrep, og varsle og koordinere håndteringen av alvorlige dataangrep. De siste årene har vi også jobbet aktivt med å styrke sikkerheten rundt bygg, anlegg og installasjoner som kan være terrorutsatt. 2 Hva er den største utfordringen beredskapsnorge står overfor i dag? Sett fra vår side: De digitale truslene øker. Det er for lett å bryte seg inn i sentrale norske datasystemer. Flere tiltak er satt i verk, men sikkerhetsutfordringene er så mange at det er nødvendig med en fortsatt styrking. Nasjonale verdier er fortsatt utsatt for en betydelig risiko for spionasje, sabotasje og terror. 3 På hvilke måter kan private sikkerhets- og vaktfirmaer være en ressurs i en beredskapssituasjon? Både det offentlige og det private må spille sammen for å styrke sikkerheten på tvers av sektorer. 4 Bør private aktører inngå i det offentlige beredskapsplanverk og øvelser? På IKT-feltet inngår private aktører naturlig i dette arbeidet allerede. Telekom-infrastrukturen er for eksempel for det meste eid av private aktører. Dermed inngår det private naturlig allerede i øvelser og beredskapsplanverk. 1 Hvilken rolle har din institusjon/etat i samfunnsberedskapen? Fylkesmannen har det overordnede ansvaret for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Fylkesmannen fører tilsyn med, øver og veileder kommunene. Fylkesmannen koordinerer og samordner beredskapsarbeidet i fylket, mellom de ulike statsetater, frivillige organisasjoner, næringsliv og kommunene. Dette utøves primært gjennom fylkesberedskapsrådet. 2 Hva er den største utfordringen beredskapsnorge står overfor i dag? Den største utfordringen slik jeg ser det er at vi bygger inn sårbarhet i samfunnet ved at vi i større grad gjør oss avhengig av strøm og ekom. Store deler av vår sikkerhet og velferd ivaretas gjennom samfunnsfunksjoner som er avhengig av strøm og ekom og følgeeffekten av at dette faller bort kan føre til omfattende konsekvenser. 3 1 På hvilke måter kan private sikkerhets- og vaktfirmaer være en ressurs i en beredskapssituasjon? Sikkerhets- og vaktfirmaer har en viktig samfunnsoppgave og er en betydelig ressursleverandør. Vaktselskapene kan stille med kapasitet som samband, bistand til evakuering, avsperring/sikring av transport og lokalkunnskap/rådgivning på kort varsel. Vaktsentralene kan også bidra til å etablere en oversikt over situasjonen, eller et situasjonsbilde. Imidlertid vil deler av dette til dels være i konkurranse med andre virksomheter, men i en krisesituasjon er ofte tiden avgjørende og ressurstilgangen varierer fra sted til sted. Derfor er det viktig at vaktselskaper kan synliggjøre sin kapasitet. Jeg registrerer også at det i dag primært er vaktselskapene som gir trygghet i gatebildet. 4 Bør private aktører inngå i det offentlige beredskapsplanverk og øvelser? Ja, absolutt. Tiden er avgjørende i en krisesituasjon og da er det tilgjengelige ressurser som setter premissene for hvordan en situasjon blir håndtert. I hvilken grad ressursene blir brukt, får vurderes i den aktuelle situasjonen. Etableringen av et fjerde prinsipp for samfunnssikkerhet og beredskap, (samvirke) var nettopp et tiltak for å sikre at samfunnets totale tilgang på ressurser blir optimalt utnyttet. Hvilken rolle har din institusjon/etat i samfunnsberedskapen? Politiet har en sentral rolle i forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Politiet har videre et akutt sektorovergripende ansvar for å håndtere ulykker og katastrofer i fred på alle samfunnsområder. Politidirektoratet leder og samordner politiets oppgaver. 2 Hva er den største utfordringen beredskapsnorge står overfor i dag? Den største utfordringen er knyttet til å få økt samhandling mellom aktørene, og ønsket om en ressurssituasjon som også kan gi rom for økt aktivitet på viktige områder, eksempelvis helikopter. 3 På hvilke måter kan private sikkerhets- og vaktfirmaer være en ressurs i en beredskapssituasjon? Private og frivillige aktører kan absolutt bidra i en beredskapssituasjon. Det er god tradisjon i Norge for at "vi hjelper hverandre" når noe går galt. Det er likevel viktig at vi dimensjonerer de offentlige aktørene slik at de kan håndtere flest mulig hendelser selv. 4 Bør private aktører inngå i det offentlige beredskapsplanverk og øvelser? Det gjør de allerede. Vi kan likevel ikke gi politimyndighet til private aktører. Derfor er det viktig at private aktører har tydelig rolleforståelse slik at de ikke går ut over sin mandat og rolle. FORTSETTER timer timer

14 SAMFUNNSBERDESKAP ÅTTE AKTØRER OM NORSK BEREDSKAP FOTO NYEBILDER.NO MORTEN RANDMÆL Avd. dir. Beredskap, Helsedirektoratet JAN EGIL MOSAND Beredskapsrådgiver, Røde Kors HÅKON SKULSTAD Rektor, Politihøgskolen GEORG BRYN Avdelingsleder, Beredskap og krisehåndtering, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvilken rolle har din institusjon/etat i samfunnsberedskapen? Helsedirektoratet gir råd til Helse- og omsorgsdepartementet og helsetjenestene, vi iverksetter beslutninger fra departementet og regjeringen og forvalter lovverk. Blant annet skal Helsedirektoratet gjennomføre lov om helsemessig og sosial beredskap, som pålegger kommuner og regionale helseforetak (spesialisthelsetjenesten) å ha beredskapsplaner og kunne håndtere kriser innenfor sitt ansvarsområde. I kriser skal Helsedirektoratet etter delegasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet kunne koordinere den operative innsatsen til helsetjenesten. 2 Hva er den største utfordringen beredskapsnorge står overfor i dag? Det er vanskelig å si. Det er alltid en utfordring å sikre at den som skal treffe beslutninger har nødvendig informasjon. 3 På hvilke måter kan private sikkerhets- og vaktfirmaer være en ressurs i en beredskapssituasjon? I helsesektoren er det kommunene og de regionale helseforetakene som har ansvaret for å utarbeide beredskapsplaner og dermed vurdere behov for vakt og sikring. Generelt har politiet et ansvar her, men vi har sett at politiets ressurser er begrensede. Helsetjenesten kan f. eks. ved en terroraksjon være mål og vil da kunne ha behov for beskyttelse,. Det kan også tenkes at det er behov for sikringstiltak for ulike typer legemidler i en mangelsituasjon, som under en pandemi. 4 Bør private aktører inngå i det offentlige beredskapsplanverk og øvelser? Det bør de der det er naturlig. I helsesektoren er det kommunene og de regionale helseforetakene som har ansvar for å utarbeide beredskapsplaner og som må vurdere dette. Hvilken rolle har din institusjon/etat i samfunnsberedskapen? Røde Kors har en rolle som støtteaktør for myndighetene og kan med sine frivillige bistå med ressurser og kompetanse innen søk, redning og psykososial støtte. 2 Hva er den største utfordringen beredskapsnorge står overfor i dag? Kommunene har et særskilt ansvar og rolle i samfunnsberedskapen og kommuneundersøkelsene gjennomført av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) viser at ikke alle kommuner har gjennomført Risiko- og sårbarhetsanalyser og har oppdaterte/reviderte beredskapsplaner. Med mange beredskapsaktører på banen ser vi at det kan være en utfordring å etablere det gode samarbeidet som gjør at beredskapsarbeidet i kommunene har de beste forutsetninger til å lykkes før, under og etter hendelser og hvor alle relevante aktører kjenner sin plass og rolle. 3 På hvilke måter kan private sikkerhets- og vaktfirmaer være en ressurs i en beredskapssituasjon? Vektere er tilstede i lokalsamfunnet og kan både observere og være en viktig aktør til varsling. Dermed kan vektere ha en avgjørende rolle for tidlig respons. 4 Bør private aktører inngå i det offentlige beredskapsplanverk og øvelser? Private aktører med en definert rolle og funksjon i samfunnsberedskapen og ved krisehåndtering bør selvsagt inngå i dette. Risikoog sårbarhetsanalyser vil avdekke behovet for hvilke ressurser det offentlige bør samarbeide med for å opprettholde en god beredskap. Kommunene er også pålagt å sikre nødvendig samarbeid med offentlige og private aktører. Hvilken rolle har din institusjon/etat i samfunnsberedskapen? Vi er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politietaten innenfor krisehåndtering og beredskap. 2 Hva er den største utfordringen beredskaps-norge står overfor i dag? Den største utfordringen er å få en sømløs samhandling på alle nivåer innen beredskapsområdet på strategisk, operativt og taktisk nivå. 3 På hvilke måter kan private sikkerhets- og vaktfirmaer være en ressurs i en beredskapssituasjon? Private sikkerhets- og vaktfirmaer yter viktig bistand til nødetatene, innenfor det vaktoppdrag som de har for bedriften eller institusjonen. Det er viktig bistand for nødetatene, for eksempel som «kjentmann» ved hendelser. 4 Bør private aktører inngå i det offentlige beredskapsplanverk og øvelser? Beredskaps- og krisehåndtering på samfunnsnivå er en offentlig oppgave og skal utføres av det offentlige. Private aktører som er engasjert av bedrifter og institusjoner bør inngå i deres beredskapsplanverk og delta i øvelsene bedriften eller institusjonen avvikler. Slik vil og bør de både indirekte og direkte kunne inngå i både offentlige beredskapsplanverk og øvelser, alt etter virksomhetene de er engasjert i sin størrelse og samfunnsfunksjon. Hvilken rolle har din institusjon/etat i samfunnsberedskapen? DSB har beredskapsansvar på flere områder. DSB støtter Justis- og beredskapsdepartementet i samordning av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Norge. Dette innebærer blant annet å utarbeide nasjonalt risikobilde, å planlegge og gjennomføre øvelser og andre tiltak på samfunnssikkerhetsområdet. DSB har etatsstyring av fylkesmennene på samfunnssikkerhetsområdet. Vi arbeider for at regionale og lokale myndigheter følger opp den kommunale beredskapsplikten og har en god beredskap for å håndtere uønskede hendelser. DSB har også etatsstyring for Sivilforsvaret - en statlige forsterkingsressurs som støtter nødetatene (politi, brann- og redningsvesen, helsevesen) og andre myndigheter ved behov. DSB er videre nasjonal brannmyndighet og gir føringer for brannvern overfor befolkningen, virksomheter og kommuner, samt at DSB organiserer og legger rammer for nasjonale støtteressurser på brannområdet, inkludert blant annet skogbrannhelikopter og redningsinnsats til sjøs. DSB er nasjonal fag- og tilsynsmyndighet for all håndtering av brannfarlige, reaksjonsfarlige og eksplosjonsfarlige stoffer og for transport av farlig gods på vei og jernbane. DSB koordinerer også myndighetenes arbeid etter storulykkesforskriften, for å forebygge og avgrense konsekvensene av store ulykker i virksomheter som bruker farlige stoffer. Hva er den største utfordringen beredskapsnorge står overfor i dag? Et av de gjentakende funnene vi ser fra både øvelser og reelle hendelser er mangelfull samhandling og samvirke mellom de ulike beredskapsaktørene. Dette er også et av hovedfunnene i 22. juli kommisjonens rapport. Sentralt kan det legges til rette for en del tiltak som vil kunne stimulere til økt samhandling, som for eksempel satsing på tverrsektorielle øvelser og et bedre samordnet nasjonalt planverk. Den største utfordringen vi likevel ser er hvordan vi skal få beredskapsaktørene til å omgjøre funn og oppfølgingspunkter fra øvelser og hendelser til konkret endring og læring. En god samhandling mellom beredskapsaktører krever et systematisk arbeid og utvikling over kultur og holdninger over tid. DSB jobber med å bedre den systematiske oppfølgingen etter både øvelser og reelle hendelser. 3 På hvilke måter kan private sikkerhets- og vaktfirmaer være en ressurs i en beredskapssituasjon? Sikkerhets- og vaktfirmaer er i dag en viktig bidragsyter for å skape trygghet i hverdagen for mange. Personell fra sikkerhets- og vakttjenester er daglig synlig i bybildet og oppleves for mange som en tilstedeværende ressurs som evner å yte varierte bistand. Generelt kan vi nevne at det ved større uønskede hendelser er viktig å fastholde at ansvaret for oppgavene man har i det daglige i utgangspunktet består, noe som også i all hovedsak bør gjelde private sikkerhets- og beredskapsaktører. Aktørene kan derav være en ressurs ved å evne å fastholde sin etablerte oppgave og rolle, også ved ytre påkjenninger og krevende situasjoner. 4 Bør private aktører inngå i det offentlige beredskapsplanverk og øvelser? Vakttjenester ivaretar i dag beredskapsoppgaver for både private og offentlige aktører. DSB legger til grunn at vakt- og sikkerhetstjenester fra private aktører er innarbeidet i beredskapsplanene til offentlige myndigheter som kjøper utvalgte tjenester, dersom tjenestene er vesentlige å opprettholde også ved større uønskede hendelser. Deltagelse i øvelser er viktig dersom private aktører faktisk har en rolle i håndteringen, eller ved opprettholdelse av nødvendig drift. Håndteringen skal være tilnærmet lik virkeligheten ved gjennomføring av øvelser og deltagende aktører bør i utgangspunktet ikke skilles på om de er private eller offentlige, men hvilken rolle som skal fylles. SIKKERHETS- OG VAKTFIRMAER ER I DAG EN VIKTIG BIDRAGS- YTER FOR Å SKAPE TRYGGHET I HVERDAGEN FOR MANGE timer timer

15 FOTO ERIK THALLAUG HVERDAGSBEREDSKAP DEN VIKTIGE TILSTEDEVÆRELSEN Det er ikke bare ved store hendelser og kriser at vektere befinner seg i beredskapssituasjoner. Vektere er først og fremst sikkerhetspersonell som skal skape trygghet i hverdagen. Både på kollektivtransport, kjøpesentre og i gatebildet er vekterne beredt til å bistå mennesker som trenger hjelp timer timer

16 HVERDAGSBEREDSKAP ALLE FOTO ERIK THALLAUG HVERDAGENS UTFORDRINGER: Barn som har kommet bort fra foreldrene sine er dagligdags på et senter. Kim og de andre Securitasvekterne håndterer situasjonen med omsorg og trøst. TRYGGHET FOR KUNDER OG ANSATTE Vekterne på Gulskogen kjøpesenter i Drammen er senterets øyne, ører og ansikt utad. Sikkerhet og beredskap står alltid i fokus, og de mange daglige oppgavene løses med god serviceinnstilling og et smil. Det er en helt vanlig dag på jobben for Securitasvekterne Kim og Anders. Dagen har vært stille og rolig, slik det vanligvis er her på Gulskogen. Med mange mennesker samlet på ett sted, oppstår det like fullt konflikter nå og da, men vekterne løser det meste uten at politi eller andre instanser trenger å kobles inn. Det hender Kim, Anders og de andre vekterne må vise bort personer som oppholder seg på senteret av andre grunner enn for å handle. Nasking, for eksempel, har de klare rutiner for å håndtere. Den største og viktigste delen av jobben er det imidlertid få som legger merke til: den forebyggende sikkerheten. Kommunikasjon er viktig Vi har en rekke faste rutiner, og vi går hyppige sjekkrunder både ute og inne. Mange av oppgavene gjør vi for å ligge i forkant av problemene. Det kan være jevnlige sjekker av at heisene fungerer som de skal, at rømningsveiene er frie og ellers små og store sikkerhetstiltak slik at både kunder og ansatte skal føle seg trygge, forteller Kim og Anders. De har mange ganger erfart at tilstedeværelsen deres har en preventiv virkning. Vi opplever så mye forskjellig, og blir ikke lenger overrasket over hva folk trenger hjelp til eller ønsker å snakke om. Det er ikke uvanlig at kunder kommer bort til oss bare for å prate. Noen er svært åpenhjertige og forteller om alt fra psykiatri og omsorgssvikt til små hverdagshistorier. I kontakt med kundene handler det ofte om å være en god lytter og et medmenneske. Evne til å kommunisere er en viktig del av vekterrollen, og langt viktigere enn det å være stor og sterk, poengterer de to. I BEREDSKAP: Noen ganger skjer mer kritiske og alvorlige situasjoner på kjøpesenteret. Da er det godt at vekterne er drillet i førstehjelp og krisehåndtering. FAKTA VEKTERNES ROLLE PÅ SENTERET Ansvar for daglig sikkerhet for kunder og ansatte, både forebyggende og akutt. Gi førstehjelp ved skade/sykdom. Tilkalle rette instans ved behov, som politi, brannvesen, ambulanse. Bistå utrykningsetater ved behov, for eksempel i forbindelse med evakuering. Forebygge tyveri og håndtere eventuelle tyverier i henhold til senterets bestemmelser. Åpne og låse senteret. Sørge for utstedelse av adgangskort til ansatte. Betjene kundetelefonen. Ved akutte kriser, som for eksempel brann, skyting, bombetrusler etc.: bistå med vakthold, avsperring av område og generell skadeledelse inntil offentlig instans overtar. Barn som blir borte Vekterne har en sentral rolle også i krisesituasjoner. De har opplevd å bli personlig truet, noe som slett ikke er hyggelig, men størst inntrykk gjør det likevel når noen blir syke. Vi er godt drillet i førstehjelp, og yter hjelp til helsepersonell overtar. Vi har hjertestarter tilgjengelig og bred førstehjelpskunnskap. Skulle man være så uheldig å falle om, er senteret tross alt et trygt sted å være. Vi er alltid flere tilstede, og det tar aldri lang tid fra vi blir tilkalt til vi er der det skjer, sier Anders. Den vanligste hverdagskrisen vekterne håndterer, er barn som kommer bort fra foreldrene sine. Selv om det bare er et spørsmål om tid før de gjenforenes, kan det oppleves som kritisk både for foreldre og barn. Men det hender de må håndtere mer alvorlige situasjoner. En gang måtte vi hjelpe en ung kvinne som spontanaborterte. Det var en røff opplevelse. Vi måtte sperre av området inntil ambulansen kom samtidig som kvinnen trengte hjelp og omsorg. Og for ikke lenge siden var det en eldre mann som viste tegn på slag. Han nektet på at han var syk, men vi insisterte på at han trengte ambulanse. Dessverre viste det seg at vi hadde rett. Vi er godt drillet på å håndtere både førstehjelp og ulike kriser, og hadde ikke den eldre karen vært her på senteret da han ble syk, ville det kanskje ikke gått like bra, tror Kim. Løpende kontakt med ledelsen I administrasjonsavdelingen har vekterne et vaktrom med TV-skjermer som viser kameraovervåkningen i sanntid. De har også ansvar for kundetelefonen, som de betjener i senterets åpningstid. Vekterne har fortløpende kontakt med driftsledelsen knyttet til daglig sikkerhet, og mens vi er med på en av de mange inspeksjonsrundene, piper det gjentatte ganger både i den mobile vakttelefonen og walkie talkien. Det er spennende og givende å jobbe som vekter. Ingen dag er lik, og det er en svært sosial jobb, mener vekterne. «Vi opplever så mye forskjellig, og blir ikke lenger overrasket over hva folk trenger hjelp til eller ønsker å snakke om. Det er ikke uvanlig at kunder kommer bort til oss bare for å prate. Noen er svært åpenhjertige og forteller om alt fra psykiatri og omsorgssvikt til små hverdagshistorier.» KIM OG ANDERS VEKTERE VIKTIGE VEKTERE Uniformerte vektere har en preventiv effekt på sikkerheten og tryggheten på senteret, sier senterleder Elisabeth Lohk. Imponert over profesjonaliteten Vekternes tilstedeværelse handler om å ivareta sikkerhet og beredskap her på Gulskogen senter slik at både kunder og ansatte føler seg trygge. I tillegg har vekterne en viktig servicefunksjon overfor både kunder og ansatte. Det sier senterleder Elisabeth Lohk. Selv om det stort sett er rolig på senteret, er den kontinuerlige vekterberedskapen svært viktig. Vekterne er lommekjent på senteret, og de er en stor ressurs både i det daglige og ved uforutsette hendelser. Jeg har ofte latt meg imponere over hvordan de håndterer ulike, og til dels vanskelige situasjoner, sier Lohk. En nylig kundeundersøkelse på Gulskogen bekrefter at kundene føler seg trygge, blant annet på grunn av Securitas tilstedeværelse. Synlige vektere bidrar positivt til kundenes trygghetsfølelse. I tillegg har uniformert personell en preventiv virkning på tyveri, sier Lohk, og fortsetter: Vi har satt trygghet i system, med et sikkerhetsopplegg basert på analyse av mulige hendelser. Securitas har stor kunnskap og kompetanse, og vi har løpende dialog med vekterne. Ved behov benytter vi i tillegg Securitas sentralt på rådgivning, for eksempel ved behov for økt sikkerhet i forbindelse med arrangementer på senteret. I 2013 ble Gulskogen kåret til Norges beste kjøpesenter, og i år fikk de utmerkelsen «Best Nordic Shopping Center of the Year 2014» TIMER TIMER

17 HVERDAGSBEREDSKAP FOTO AVISA NORDLAND / ERNST FURUHATT 29. SEPTEMBER 2004 FORSØKTE EN MANNLIG PASSASJER UTSTYRT MED ØKS Å STYRTE ET AV KATO AIRS FLY PÅ VEI FRA NARVIK LUFTHAVN. NESTENULYKKEN ENDRET SIKKERHETEN VED NORSKE FLYPLASSER OVER NATTEN. FOTO ERIK THALLAUG Sikkerhetsansvarlig for lufthavntjenester i Securitas, Lars Lurvik, husker godt dagen da Trond Frantzen og Odd Eriksen overmannet medpassasjeren og hindret Kato Air-flyet i å styrte ved Tverlandet. Vi leste jo om det i media og visste at det ikke var noen sikkerhetskontroll på Narvik lufthavn Framnes hvor flyet hadde tatt av fra. Vi skjønte at det kunne få konsekvenser. Innen det var gått et døgn, ble Lurvik og Securitas innkalt til et møte med ledelsen i Avinor på Gardermoen. Det var allerede planlagt å bemanne 29 flyplasser med sikkerhetskontroll fra 1. januar året etter. Men hendelsen satte fart i planene. Spørsmålet vi fikk på møtet var om vi kunne klare å stille med sikkerhetskontrollører til 29 nye lufthavner fra og med førstkommende lørdag. Avinor var under press fra Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet etter det som hadde skjedd. Vi klarer alle Lurvik satte seg ned med en gruppe på fire personer og begynte å regne på det. Det var oktober og hele tre måneder til den planlagte oppstarten. Lurvik hadde ikke nok personell. Jeg regnet frem og tilbake på hvor mange ansatte vi måtte ha, kartla hva slags tjeneste det var behov for også videre. Vi jobbet natt og dag og hadde hyppige telefonmøter med alle lederne på våre andre lufthavner med spørsmål om å frigjøre personell. Og da Lurvik hadde møte med Avinor fredagen før den omtalte lørdagen og de spurte: «Hva klarer dere til i morgen tidlig?» var svaret: «Vi klarer alle.» Vi greide faktisk å bemanne alle de 29 flyplassene i løpet av noen dager. 56 sikkerhetskontrollører ble sendt ut den lørdagsmorgenen. Det høres kanskje ikke så mye ut, men de måtte faktisk stå på disse flyplassene ut året, så logistikken var ganske formidabel. Utstyret var heller ikke på plass, så sikkerhetskontrollen foregikk med hånddetektorer og manuell kontroll. Avinor stilte opp med midlertidig sikkerhetskontroll. Så kom utstyret og nye sikkerhetsportaler sakte, men sikkert på plass utover høsten. Vi hadde et veldig godt samarbeid med lufthavnene og på grunn av Kato Air-hendelsen, møtte vi også stor forståelse fra de reisende. Den 1. januar kom de nye vekterne som var rekruttert. Da var de ferdig opplært. Så trakk vi de innleide vekterne sakte, men sikkert ut. Fra den datoen hadde disse flyplassene det samme tekniske utstyret og de samme tjenestene som de store lufthavnene. Inngår i Avinors kriseplanverk Og i dag inngår sikkerhetskontrollørene i beredskapsprosedyrene på lufthavnene. «Vi visste at det ikke var noen sikkerhetskontroll på Narvik lufthavn. Vi skjønte at det kunne få konsekvenser.» LARS LURVIK SIKKERHETSANSVARLIG FOR LUFTHAVNSTJENESTER, SECURITAS Vi er jo den største bidragsyteren i førsteinnsatsen. Det holdes øvelser i henhold til øvelsesprogrammet til Avinor hvor vi inngår og blir trent. Vi kan også inngå i ledergruppa, samt gi råd til Avinors krisestab. Avinor har også en sentral krisestab som kommuniserer sentralt til Securitas flyplass divisjon (Securitas Transport Aviation Security). Slik har vi også egen krisestab på et overordnet plan. Oppstår det en krisesituasjon på en lokal lufthavn, har vi muligheten til å overvåke situasjonen og vurdere tidlig om det er behov for å tilføre personell. Til stede på 49 flyplasser Det er kun de tre største lufthavnene i landet som har permanent beredskap med politi. Frem til politiet ankommer flyplassene som ikke har politi til stede er det Avinor som har ansvaret. Har dere opplevd endringer med tanke på profesjonalitet og anerkjennelse for den jobben vekterne gjør på flyplasser de senere årene? Ja, det vil jeg si. Jeg husker jeg ble innkalt til et beredskapsmøte for ti-femten år siden hvor politi og Forsvar gikk gjennom rutiner. Da var det ingen som snakket om vaktselskapene. Hva med oss, tenkte jeg da. Jeg har selv bakgrunn fra Forsvaret og husker at jeg sa til lufthavnsjefen: «Hvis det skjer noe, hvem er faktisk til stede her? Jeg kan stille med 50 personer på svært kort tid.» Så begynte ballen å rulle og de siste årene har det tatt enda mer fart. Men det er fremdeles forskjeller. Noen er gode på involvering og har lagt oss inn i beredskapssystemet andre er ikke like flinke. Men det står høyt på agendaen. Vi er jo til stede på nesten 50 av Avinors flyplasser og er lokalkjent. Ved å gjennomgå rutinene ser man hvor vi kan brukes og politiet ser ressursene vi kan stille med. Vi er jo soleklart den største aktøren og har sikkerhet i ryggraden, sier Lurvik TIMER TIMER

18 SITTER I RYGGMARGEN: Å hjelpe er en form for ryggmargsrefleks når man er vekter, mener Mikael Bjørnsvik. Både han og kollega Morten Knutzen ser på vektere som en viktig ressurs og bransjen som en viktig samfunnsaktør. HVERDAGSBEREDSKAP 22. JULI RESSURSENE SOM FANT HVERANDRE Både Mikael Bjørnsvik og Morten Knutzen var på jobb da det smalt i regjeringskvartalet 22. juli Deres bidrag ble avgjørende i den kritiske situasjonen på hver sin måte. FOTO ERIK THALLAUG Mikael Bjørnsvik var på jobb på et kjøpesenter på Grønland da han hørte det smalt. Via sambandet fikk vi meldinger om hva som hadde skjedd og ble tilkalt til Youngstorget. Der hjalp vi til med det vi kunne. Vi tok oss av skadde og bar dem dit hvor ambulansen ga oss instrukser om at de skulle samles. Ble dere som vektere møtt på en annen måte den dagen? Det syns jeg er litt vanskelig å svare på, men politiet slapp oss forbi sperringer og lot oss hjelpe til. Når det er sagt, jobbet jeg i en avdeling hvor vi var vant til å samarbeide med politiet, men jeg følte at vår hjelp ble godt tatt i mot. En viktig ressurs Men hendelsen endret ikke Bjørnsviks syn på sitt eget yrke. Det å hjelpe til er en form for ryggmargsrefleks når man er vekter. Alle har førstehjelpskurs og er vant til å komme over forskjellige situasjoner, det kan dreie seg om alt fra småskader til overdoser. Denne dagen var det jo noe spesielt som skjedde, men oppgaven vår er uansett å trå til og hjelpe, uavhengig av situasjonen. Når det er sagt, var det fint å se at alle greide å holde hodet kaldt, takle situasjonen og hjelpe til, selv om det ikke var direkte påkrevd. Hva er ditt syn på private aktørers rolle i samfunnsberedskapen? Det er mange vektere som jobber rundt om i landet og de er ofte først på stedet når noe skjer. I avdelingen vår var vi vant til at alvorlige ting skjedde i gata. Det fine med vekterne er at det er så stor sannsynlighet for at vi er der når det skjer, fordi det er så mange av oss. Slik sett synes jeg at det bør bli tatt en seriøs vurdering om å innlemme private i en beredskapsplan. Vektere er utvilsomt en viktig ressurs. «Vektere er ofte de første på stedet og sikrer området rundt til politiet kommer. Det er jo en kjensgjerning at i tettbygde strøk som Oslo er det langt flere vektere enn politi på gateplan. Bare i min avdeling alene har vi ti mann på gata.» MORTEN KNUTZEN OMRÅDELEDER Bør tas på alvor Områdeleder Morten Knutzen gikk av vakt klokken og satt på bussen da bomben smalt i regjeringskvartalet. Jeg hadde ansvaret for Eger kjøpesenter på det tidspunktet. Jeg kom meg hjem og fikk med meg hva som hadde skjedd via nyhetene. Jeg kastet fra meg bagen, tok bussen tilbake til byen med det samme og bisto med stengningen av Eger. Forvirring og tilløp til panikk var det som møtte Knutzen i byen. Butikkeiere og medarbeidere var fortvilte og forvirret. De var redde og ønsket ikke å være i sentrum, samtidig turte de ikke å gå ut døra. Det verserte også en periode rykter om bomber på Karl Johan. Vår oppgave ble å skape ro, informere om bomben i regjeringskvartalet og avvikle driften for dagen på en forsvarlig måte. Knutzen har lang erfaring med vekterens bidrag i sentrum i forbindelse med trafikkulykker, gjengoppgjør og andre alvorlige situasjoner, og følte ikke at ble møtt på noen annen måte 22. juli enn ellers. Vektere er ofte de første på stedet og sikrer området rundt til politiet kommer. Det er jo en kjensgjerning at i tettbygde strøk som Oslo er det langt flere vektere enn politi på gateplan. Bare i min avdeling alene har vi ti mann på gata. Det gjør at vi er en samfunnsaktør og bør bli tatt på alvor som nettopp det TIMER TIMER

19 FAG KOMPETANSESENTERET I MALMØ Intelligent sikkerhet Securitas kompetansesenter for fjernbetjente videoløsninger innehar det ypperste av kunnskap innenfor fagfeltet. Det nyåpnede Centre of Excellence i Malmø består av et opplevelsessenter som viser hvordan teknologien fungerer i praksis. TEKST: SISSEL FANTOFT FOTO: FREDRIK NAUMANN PÅDRIVER: Malin Bengtsson er konseptutvikler i RVS-teamet og har vært prosjektleder for Centre of Excellence-prosjektet. Fjernbetjente videoløsninger, også kalt Remote Video Solution (RVS) åpner for uante muligheter innen sikkerhet, og Securitas er helt i front med å benytte spydspissteknologi for å kunne tilby optimale sikkerhetsløsninger. Centre of Excellence i Malmø ble offisielt åpnet 26. juni, med både toppledelsen i Secutitas og sentrale samarbeidspartnere til stede. Vi har bygd opp et opplevelsessenter med ulike kundemiljøer, og en alarmsentral som knytter alt sammen. Her viser vi hvilke konkrete muligheter for å levere fjerntjenester med «remote guarding» som finnes med RVS-teknologi, forteller Malin Bengtsson, som er konseptutvikler i RVS-teamet og har vært prosjektleder for Centre of Excellence-prosjektet. Tanken er at opplevelsessenteret skal benyttes av både kunder og Securitas egne folk. Securitas er så mye mer enn en ren vektertjeneste, og med ny teknologi kan vi gjøre vårt sikkerhetstilbud både mer effektivt og kostnadsbesparende for kundene våre, fortsetter Bengtsson og viser vei inn i opplevelsessenteret. Det første som møter oss er en stengt glassport, som åpner seg når et kamera gjenkjenner Malin Bengtssons ansikt. Ansiktsgjenkjenning er foreløpig mer service enn sikkerhet, for videoanalyse er aldri 100 prosent. Men i kombinasjon med adgangskort er det en effektiv adgangskontroll, sier hun. «Securitas er så mye mer enn en ren vektertjeneste, og med ny teknologi kan vi gjøre vårt sikkerhetstilbud både mer effektivt og kostnadsbesparende for kundene våre.» MALIN BENGTSSON KONSEPTUTVIKLER TIMER TIMER

20 FAG KOMPETANSESENTERET I MALMØ DET SOM RØRER SEG: Varmekameraer er en effektiv løsning for å vite hva som rører seg på et område, og kan kan forhindre inntrengere. FAKTA RVS Remote Video Solution (RVS) er videoovervåkingsløsninger som muliggjør sikkerhet i sanntid og dermed forhindrer hendelser, effektiviserer sikkerhetsansattes tidsbruk og reduserer kostnader. Securitas RVS-løsning er basert på en åpen plattform som er målbar og resulterer i betraktelig færre feilalarmer. RVS-løsningen omfatter blant annet fjernstyrt alarmverifisering, adgangskontroll, eskortetjeneste, patruljering, områdesikring og ulike applikasjoner for forretningsdrift. Securitas RVS-løsning er foreløpig rullet ut i Norge, Sverige, Danmark, Belgia, Nederland, Frankrike, Sveits og Tyskland, og implementeres i disse dager også i Finland og Tyrkia. «NO TOUCHING»: RVS-teknologi kan avverge virkelige hendelser. Her på kompetansesenteret demonstreres funksjonaliteten i liten skala: Stikker man hånden i en fristende kurv med epler, vil en stemme i høytaleren formane «Please don t touch the apples.» Centre of Excellence i Malmø består av en kompetansedel og en opplevelsesdel. Her blir RVS-plattformen utviklet og oppdatert, samtidig som de ulike landene kan få teknisk og kommersiell support og opplæring. Senteret er også tilgjengelig for kunder som ønsker å få et innblikk i RVS-løsningens muligheter. Store muligheter Vel innenfor står vi foran monitorer på veggen som viser eksempler på virkelige hendelser som er avverget ved hjelp av RVS-teknologi. Når det går en alarm kan sentralen for eksempel gjøre et utrop via høyttaler, noe som er veldig effektivt, sier Bengtsson, og stikker hånda bort i en kurv med epler og karameller som står fremme og ser riktig så fristende ut. Umiddelbart lyder en myndig røst i høyttalerne: «This is a security announcement! Please do not touch the apples!» Opplevelsessenteret inneholder også en parkdel, samt eksempler på kommersielle kundemiljøer som en café og en butikk. RVS-teknologien gir store muligheter innenfor slik forretningsvirksomhet. Den kan for eksempel fortelle hvor mange kunder som er inne i lokalet, hvor mange som står i kø foran disken og til og med skille mellom kjønn, forteller Bengtsson. Lenger bort er det plassert en minibank. Her har vi brukt såkalt «shoulder surfing», som gjør at det går en alarm hvis noen stiller seg litt for tett på mens jeg holder på å ta ut penger, forteller Bengtsson. Et kamera registrerer den uønskede adferden og sørger for at alarmen går i sentralen. Det finnes også mobile RVS-løsninger. En kompakt boks inneholder all nødvendig teknologi i kombinasjon med kameraer. Dette er veldig anvendelig på områder som krever at kameraene stadig flyttes. Her i Sverige er dette mye brukt på blant annet byggeplasser, sier hun. RVS gir i det hele tatt fantastiske muligheter innen områdesikring. Varmekameraer er en effektiv løsning for å vite hva det er som rører seg. Med Remote Perimeter Protection kan vi sikre at ingen unønskede kommer inn på et område. Hvis kameraene fanger opp noen som forsøker å ta seg gjennom et nettinggjerde, for eksempel, kan operatøren på alarmsentralen gjøre et utrop via høyttaler. De kan også holde kontakt med vekterbilen og gi beskjed om hvor inntrengerne gjemmer seg. For virksomheter som byggevarehandlere, logistikkfirmaer og andre som oppbevarer store verdier utendørs er dette svært effektivt, sier Bengtsson. Standardisert løsning Også adgangskontroll kan fjernbetjenes med RVS-teknologi. Med et kamera integrert med dørklokke og høyttaler kan vi slippe inn folk på et område fra sentralen, slik at man ikke trenger å ha en vekter sittende der hele tiden, fortsetter hun. Alarmsentralen kan også drive teknisk overvåking ved å kontrollere IP-nummer. Slik kan vi blant annet raskt se om en server har gått ned og kontakte kunden slik at de kan få rettet det opp. Dermed kan vi bistå for eksempel høyrisikoforetak med ekstremt høy funksjonelt sikkerhetsnivå på det installerte videoovervåkingssystemet, forklarer Bengtsson. I tillegg til opplevelsessenteret består Centre of Excellence også av en kompetansedel. Dette teamet er selve kjernen av vår RVS-løsning. Det er her vi har utviklet den tekniske plattformen som implementeres i hvert enkelt land. Det er enormt kostnadsbe- «Ved å bruke intelligent kameraovervåking analyserer vi hva som skjer. Dette er helt ny teknologi det er bare 4-5 år siden de første forsøkene ble gjort, og vi har valgt oss samarbeidspartnere som er verdensledende på sine områder.» LARS KÄMPE BUSINESS DEVELOPMENT MANAGER sparende at de ulike landene slipper å utvikle sine egne RVS-løsninger, og i tillegg er det en fordel for våre internasjonale kunder med virksomhet i flere europeiske land at løsningen er standardisert og lik over alt, sier hun. Senteret huser også work shops og seminarer. Her kan RVS-representanter fra ulike land utdannes og utveksle erfaringer. Vi utvikler hele tiden nye applikasjoner som gjør at vi kan skreddersy kameraløsninger for våre kunder, sier Bengtsson. Paradigmeskifte RVS-teamet sorterer under Securitas Europa, og business development manager Lars Kämpe har ansvar for å støtte landene med den kommersielle utrullingen av RVS-løsningen. Securitas ønsker å tredoble volumet vi har av seende teknikk. Vi ønsker å tilby våre kunder maksimal sikkerhet til en lavere pris ved å bruke kameraer som erstatter eller supplerer vektertjenesten, sier han. Ved hjelp av kameraene kan vi identifisere hva som utløser alarmen, noe som gjør at vi oftere slipper utrykning. Tradisjonelle alarmer utløses først når ei rute knuses eller ei dør brytes opp, og da har det jo allerede påløpt kostnader. Nå kan vi gripe inn før noe skjer ved hjelp av kameraer eller varmedetektorer. Er det en fugl, snø eller tåke som er årsaken sparer kunden mye på at vi slipper å rykke ut, sier han. RVS-teknologien har ført til en enorm reduksjon i feilalarmer. Ved å bruke intelligent kameraovervåking analyserer vi hva som skjer. Dette er helt ny teknologi det er bare 4-5 år siden de første forsøkene ble gjort, og vi har valgt oss samarbeidspartnere som er verdensledende på sine områder. Våre kameraer leveres av Axis Communications, mens Milestone Systems står for video management software en vi benytter, sier Kämpe. Målet med Securitas RVS-plattform er å tilby kundene en komplett sikkerhetsløsning. Vi ser dette som et paradigmeskifte når det gjelder å kunne tilby våre kunder sikkerhet på en helt ny måte. Ved å kombinere overvåking, teknologi og vektertjeneste kan vi lage en helhetlig sikkerhetsløsning som vi er enerådende på i verden, sier Lars Kämpe. NY TEKNOLOGI: Business development manager, Lars Kämpe, jobber for at Securitas skal kunne tilby kundene maksimal sikkerhet til en lavere pris med RVS-løsningen TIMER TIMER

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Strålevernets forventninger til fylkesmannen Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Beredskapssamarbeid mellom kommuner i Rogaland og skadesaneringsog sikkerhetsbransjen - Stavanger 11.06.15. Seniorrådgiver Lasse K.

Beredskapssamarbeid mellom kommuner i Rogaland og skadesaneringsog sikkerhetsbransjen - Stavanger 11.06.15. Seniorrådgiver Lasse K. Beredskapssamarbeid mellom kommuner i Rogaland og skadesaneringsog sikkerhetsbransjen - Stavanger 11.06.15 Seniorrådgiver Lasse K. Tenden Hvordan kan medlemsbedrifter i NHO Service bistå kommunene med

Detaljer

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli Erfaringer fra terroranslaget 22. juli ØISTEIN KNUDSEN JR. ekspedisjonssjef «Successful strategic crisis management is the result of 80% generic planning, 15% improvisation, and 5% luck» (Weisæth, L.,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Utfordringer i lokal beredskap

Utfordringer i lokal beredskap KFB Totalforsvarkonferansen 18 april 2016 Utfordringer i lokal beredskap Kunnskap og tilstedeværelse Innhold Grunnleggende verdier og forankring Beredskap i Røde Kors Erfaringer fra 2015 Utfordringer 2016

Detaljer

Vårt mål vil alltid være å iverksette sikkerhetstiltak i henhold til avtalt sikkerhets- og servicenivå for å skape trygghet for våre kunder.

Vårt mål vil alltid være å iverksette sikkerhetstiltak i henhold til avtalt sikkerhets- og servicenivå for å skape trygghet for våre kunder. OM BASTION SIKKERHET: Bastion sikkerhet ble stiftet i 2016. Selskapet er i en oppbyggingsfase, men vi har lang erfaring innen bransjen. Bastion Sikkerhet styres av en kvalifisert ledergruppe som har jobbet

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Vaktbransjens egen skole. Kurs og utdanning KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET. www.vekterskolen.

Vaktbransjens egen skole. Kurs og utdanning KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET. www.vekterskolen. Vaktbransjens egen skole Kurs og utdanning 2007 KORT OM VEKTERSKOLEN VEKTEROPPLÆRING TRINN 1-3 FAGBREV KORT OM VEKTERYRKET www.vekterskolen.no Kort om Vekterskolen Vekterskolens oppgave er å sikre en enhetlig

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Nasjonal CBRNEstrategi

Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

Møte med beredskapskapsledere i Hordaland Seniorrådgiver Lasse K. Tenden

Møte med beredskapskapsledere i Hordaland Seniorrådgiver Lasse K. Tenden Møte med beredskapskapsledere i Hordaland 11.11.15 Seniorrådgiver Lasse K. Tenden Hvordan kan medlemsbedrifter i NHO Service bistå kommunene i Hordaland med beredskap og skadebegrensning? Bakgrunn for

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen Aktuelle beredskapssaker fra Norge og noen prinsipielle betraktninger Da det smalt i Sløvåg 24.5.2007 Divisjonsdirektør Frode Forland Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Erik Thomassen, avdelingsleder Analyse & utredning Work-shop Stockholm 28. oktober 2010 1 Samfunnssikkerhet og beredskap i Norge Sektoransvarsprinsippet

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Beredskapsledelse. Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? PREPARED. Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann

Beredskapsledelse. Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? PREPARED. Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann Beredskapsledelse Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann PREPARED. Er dere forberedt? Skal snakke om Helheten Samvirkeprinsippet Viktige elementer Grep dere kan

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av

Detaljer

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar 2013 Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen REDNING PÅ STRANDEN

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Kommunens ansvar Kommunen har et generelt og grunnleggende

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae, direktør DSB 6. september 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Sikkerhetsdagene 23-24.10.2013 Fylkesberedskapssjef Dag O=o Skar Jus=s- og beredskapsavdelingen Fylkesmannsins@tu=et

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen?

Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Elektronisk kommunikasjon prioritering av kraftforsyningen? Fredrik W. Knudsen Seksjonssjef Trondheim, 27.mai 2010 1 Oversikt Litt om Post- og teletilsynet (PT) Gjeldende ekomregelverk (teorien) Erfaringer

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet 1 Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner) * Overført fra forrige år Bevilgning 2015 Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan

Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan Fylkesberedskapsrådet 110-sentralen og felles skogbrannplan 19. april 2013 1 Nasjonal organisering Brannvesen og 110-sentraler er organisert og finansiert på kommunalt nivå Direktoratet for Samfunnssikkerhet

Detaljer

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB Samfunnssikkerhet 2015 Jon A. Lea direktør DSB DSBs visjon Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hendelser den siste tiden Ekstremværene «Jorun», «Kyrre», «Lena», «Mons» og «Nina» Oversvømmelser

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold til lov... 3 6 Avtalt samarbeid

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker Kongelig

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen. Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Vaktbransjens egen skole EKTER VEKTE. Kurs og utdanning INTRODUKSJONSKURS VEKTERKURS FAGBREV. www.vekterskolen.no

Vaktbransjens egen skole EKTER VEKTE. Kurs og utdanning INTRODUKSJONSKURS VEKTERKURS FAGBREV. www.vekterskolen.no Vaktbransjens egen skole EKTER VEKTE Kurs og utdanning 2006 INTRODUKSJONSKURS VEKTERKURS FAGBREV www.vekterskolen.no Kort om Vekterskolen Vekterskolens oppgave er å sikre en enhetlig opplæring av vektere

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

Den norske atomberedskapsmodellen

Den norske atomberedskapsmodellen Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer