MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0036/06 06/01053 BOMPENGEFINANSIERING - PRISSYSTEM FOR ARBEIDSREISER - NY E6 LEGGER FOR STOR BYRDE PÅ PENDLERE 311

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Journalnr. Side Tittel 0036/06 06/01053 BOMPENGEFINANSIERING - PRISSYSTEM FOR ARBEIDSREISER - NY E6 LEGGER FOR STOR BYRDE PÅ PENDLERE /06 03/00041 TOMTEVALG FOR OMSORGSBOLIGER I ROMEDAL /06 05/02975 STANGEPRISEN /06 06/00850 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER ÅRSRAPPORT /06 06/00870 FORSKRIFT OM TVUNGEN TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER I HAMAR OG STANGE KOMMUNE /06 06/00987 PLASSERING AV NY SVØMMEHALL /06 05/04177 STATSTILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER - PARTILOVEN

2 0043/06 05/03142 FORSLAG OM LOKAL FORSKRIFT FOR MOTORISERT FERDSEL PÅ HARASJØEN /06 06/01079 FRASIGELSE AV KOMMUNALE VERV GRETE FINSTAD /06 06/01054 REFERATSAKER Stange, den Jan Tyriberget ordfører

3 BOMPENGEFINANSIERING - PRISSYSTEM FOR ARBEIDSREISER - NY E6 LEGGER FOR STOR BYRDE PÅ PENDLERE Saksbehandler: Kari Vasaasen Arkivsak: 06/ /06 Arkiv: 205 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0036/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Følgende spørsmål ble stilt fra representanten Helle Norunn Tenningås SV til ordføreren i kommunestyrets møte 18. januar 2006: Mener ordføreren at det er rimelig å legge til rette for et prissystem som i så stor grad legger byrde på pendlere, og vil ordføreren bidra til at departementet og Stortinget får seg forelagt beregninger som viser på hvilken måte dette prissystemet rammer mennesker som er tvunget til arbeidsreiser i stamvegnettet. Behandling: Varaordføreren overtok møteledelsen under ordførerens svar til representanten. Ordføreren foreslo saken oversendt til formannskapet. Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt Saken legges fram for formannskapet i henhold til kommunestyrets vedtak. Stange, den

4 TOMTEVALG FOR OMSORGSBOLIGER I ROMEDAL Saksbehandler: Ole Kristian Sjøli Arkivsak: 03/ /05 Arkiv: EIN Tallholen omsorgsboliger Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0006/06 Formannskapet /06 Kommunestyret /06 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Tallholen gnr. 318, bnr. 2 benyttes som tomt for 10 omsorgsboliger i Romedal. 2. Alternativt benyttes tilbudet fra selskapet Steding Eiendom AS ved at kommunen gjennom boligforetaket kjøper tomt for kr ,- pluss omkostninger. Behandling i Formannskapet, sak 0006/06 Saken utsettes til neste møte 08. februar. Det ønskes foretatt befaring av området. Behandling i Kommunestyret, sak 0007/06 Følgende ble omdelt på representantenes bord: Brev fra Hedmark fylkeskommune, fylkesdirektøren, datert Brev fra A Capriccio, Romedal Røde Kors og Romedal Vel, datert Appell Bevar Tallholen gamle skole Saken ble for øvrig trukket fra sakskartet. Saken legges fram for formannskapet. Stange, den Viser til saksutredningen i tidligere behandling.

5 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Bakgrunn: Tallholen omsorgsboliger har vært med i eldreplanen og hvor prosjektet har vært med til behandling i formannskapet og K-styret. Prosjektet er senere godkjent av Husbanken og fylkeslegen i Hedmark med 10 stk. boenheter og med planløsning som i hovedsak er lik med løsningene på omsorgsboligene på Ilseng, Tangen, Stange og Romedal. Eiendommen var først tenkt nyttet til ny barnehage i Romedal. Tomta var i minste laget, men barnehagevirksomheten ønsket denne. Tomten på Romedalsmoen ble tilbudt og ga en rask utbyggingsmulihet i det denne var under regulering. En vurderte det slik at en kunne kjøpe ny tomt og selge Tallholen til boligtomter til noenlunde samme pris. Bygging av 10 omsorgsboliger på Tallholen ble foreslått i utbyggingsprogrammet når tomta ble ledig etter at barnehagen i Romedal ble vedtatt flyttet til Romedalsmoen. I ettertid har Romedal Røde Kors med flere vært interessert i tomta og bygningen til sin aktivitet. Det har vært utarbeidet en reguleringsplan for eiendommen Tallholen, gnr. 318 bnr. 2 med boligformål som har vært fremmet for formannskapet som planutvalg. I møte , sak 0021/05 fattet planutvalget følgende vedtak: Saken utsettes Administrasjonen bes om for mulig å finne alternative løsninger i Romedalsområdet. Fakta: På grunnlag av muntlige henvendelser fra grunneiere har eiendomssjefen bedt om tilbud på tomt for det prosjektet som er utarbeidet med mindre stedlige tilpasninger. Prosjektet er godkjent av Husbanken og fylkeslegen og det antas som fordelaktig at bygningsløsningen blir etter hovedprinsippene i tidligere planer. Det har innkommet 2 tilbud og disse er som følger: Tomt 1: Tilbyder er Steding Eiendom AS ved Richard Olsen. Tomta er beliggende på østsiden av fylkesvegen FV 231 og vis à vis Romedal ungdomsskole, kfr kartvedlegg. Tomta er regulert til boligformål, men trenger noe omregulering for å tilpasse seg prosjektet. Tomtestørrelsen er ca 3,1 da. Tomteprisen er kr ,-. Hertil kommer kostnadene til støyskjerm langs fylkesvegen som er beregnet til 1,0m over kjørebanen på fylkesvegen. Tomten er forholdsvis flat og er egnet til formålet. Arealet må fylles noe opp og vil neppe få noe utsyn mot vest idet fylkesvegen og støyskjermen blir for høy. Eksisterende bolig syd for tomta er fylt opp ca 1m. Grunnforholdene antas å være gode og tomta er i dag et dyrket jorde. Tilbyderen framlegger vann og avløp samt adkomstveg etter kommunal standard. Kommunen har fra før 9 omsorgsboliger noe lengre nord og øst på området Romedalsmoen. Tilbudet tilfredsstiller i hovedsak kravene som er stillet i forespørselen.

6 Tomt 2: Tilbyder er Harildstad gård ved Ole Bjørnar Nordstad. Tomta er beliggende ved fylkesveg FV 216, Åsvangvegen og øst for riksveg RV3. Arealet er ikke oppgitt, men antas å være i overkant av 3 da. Antatt tomteverdi er kr ,-. Tomta gis vederlagsfritt mot at tilbyder sammen med myndighetene skaffer gangbro og gangveg over RV3 og legger vann og avløpsledninger slik at grunneieren kan regulere og videre opparbeide det øvrige arealet til boligformål. Tilbudet følger vedlagt og medfører at grunneieren ved tomteverdi på kr ,- minus antatt kostnader til ledningsnett bidrar med ca kr ,- til gangbro. Denne er antatt til å koste mellom 2,86 mill. til 4,22 mill. kroner, kfr tilbudsvilkårene. Tomten har en høydeforskjell på 5-6 meter og er neppe egnet som tomt for omsorgsboliger på grunn av topografien. Tilbudet er ikke i overenstemmelse med forespørselen Tomt 3: Den 3. grunneieren har ikke gitt tilbud, men sier at han kan selge et areal ved siden av det arealet som HOBBL i dag bygger. Området har innslag av myr. Vurdering: Ut fra helhetsvurdering av de tilbudte tomtene er det kun tilbudet med tomt 1fra Steding Eiendom AS som tilfredstiller de krav som er stillet i prisforespørselen. Tomta har bra adkomst med tilfredstillende vann og avløpsledninger. Den tilfredsstiller kravene til utforming ved at prosjektet fra Tallmolen kan benyttes uten vesentlige endringer. Tomta er noe lav, men flat og egnet for omsorgsboliger hvor krav til stigningsforhold for rullestolbrukere er 1:20 ideelt og min. 1:12. Beliggenheten ved fylkesvengen og med utsyn i støyskjermen og ungdomsskolen mot vest gjør den mindre attraktiv. Leiligheten mot øst får gode utsynforhold. Tomten er sentralt beliggende med gangveg mot Romedal sentrum. Det forutsettes at grunneieren også opparbeider gangforbindelse til det utbygde feltet med adkomst til Romedal sentrum. Tomt nr. 2 har en topografi med stigningsforhold som ikke kan tilfredstille prosjektet. Det kan bygges omsorgsboliger, men da med hovedetasje, sokkeletasje og heis. Dette medfører økte bygningsarealer og vesentlige kostnadsøkninger av prosjektet. Det er ønskelig å få løst problemene med gangbro over RV3 og utbygging av tilbudte område. Omsorgsboligprosjektet kan ikke bære slike tomtekostnader uten at andre betaler broprosjektet. Ut fra de tilbudte tomtene er det tilbudet fra Steding Eiendom AS som kan vurderes videre. Kostnader: Tomten fra Steding Eiendom AS er tilbudt for kr ,-. I tillegg kommer kostnader til støyskjerm langs fylkesvegen. Noe oppfylling av tomta med tilkjørte fyllmasser. Løsningen må drøftes videre med tilbyder med hensyn til kotehøyder på vegen m.m. Antatte kostnader er som følger: Tomtepris kr ,- Omkostninger-dok.avg./tinglysning ,- Støyskjerm med jordvold ,- Oppfylling antatt ,- Sum kr ,-

7 Konklusjon: Tomta på Tallholen er det beste tomtealternativet for omsorgsboligen ut fra beliggenheten, og denne tomten eier Stange kommune, og kan belastes prosjektet ved boligforetaket med tilsvarende inntekt for kommunen. Videre må en veie forholdet til foreningene som ønsker å benytte Tallholen med bygning og tomt. En forutsetter da at uthuset blir stående, noe som vanskeliggjør fradeling av boligtomt for eneboliger. Foreningenes ønsker om bruk av eiendommen er medtatt i reguleringssaken som ble utsatt. Dette var da høringsuttalelser og merknader til reguleringsforslaget om flytting av bygningen og bruken av tomta til boligformål/omsorgsboliger. Det er også et ønske fra Høgskolen i Hedmark om å få overta skolebygningen ved å flytte denne til studiestedet på Hamar. Det vil da bli Statsbygg som er tiltakshaver, mens høgskolen leier bygningen slik dette er vanlig i høgskolesystemet. Pipa og taket skal etter planen tas av mens resten av bygningen flyttes hel. Grunnmuren i stein skal mures opp igjen på den nye tomta og bygningen settes i mest mulig opprinnelig tilstand som en bygdeskole. Prosjektet har ei kostnadsramme på 1,2 mill. kroner. Øvrige funksjoner og bruk av bygningen i høgskolen er nærmere beskrevet i brev av fra Høgskolen i Hedmark Etter rådmannens oppfatning er det også viktig at høgskolen kan få slike spesielle bygg for å komplitere skolens utvikling med by- og bygdeskoler sammen med det lokale undervisningsopplegget for studiested i Hamar regionen. Det er av K-styret vedtatt å samlokalisere alle helsestasjonene til Stange. Dette medfører at noen av lokalene i Romedal helsesenter blir ledige. Disse lokalene kan da eventuelt nyttes til kulturformål ved at lag og foreninger i Romedal får tilhold i den frigjorte helsestasjonen. En eventuell frivillighetssentral kan da få en hensiktsmessig løsning i Romedal sentrum med nærhet til hjemmebaserte tjenester, PLO distrikt Romedal, hvor det også er lege og fysioterapi. Uvissheten er når planene kan gjennomføres. Disse planene kan løses i nær framtid. Det er viktig å få avklaret tomtespørsmålet slik at en kan komme i gang med byggingen av omsorgsboligene og få utløst statstilskuddet innen fristens utløp. Rådmannen tilråder at en bygger omsorgsboliger på Tallmolen. Alternativt velges tomta ved Romedal ungdomsskole med tilbudet fra Steding Eiendom AS. Ved det siste alternativet kommer en direkte utbetaling fra boligforetaket på kr ,- pluss tingslysningsavgift som medfører at kommunekassa ikke tilføres tilsvarende midler fra Tallholen-alternativet. Hvis Tallholen ikke velges til omsorgsboliger må omdisponeringen av tomta ved Tallholen vurderes på nytt. Den antas å benyttes til boligformål etter allmennyttige formål. Når kommunens planer om samlokalisering av helsestasjonen på Stange er gjennomført kan ledige lokaler i Herredshuset disponeres av kultursektoren til slike formål. Dette bør i så fall være en god løsning, og noe som en kan arbeide videre med. Tilbudet fra Høgskolen i Hedmark angående eventuell flytting av Tallholen skole blir eventuelt å behandle som egen sak senere. Vedlegg: Tilbud fra Steding Eiendom AS, av Tilbud fra Harildstad gård, av Brev fra Høgskolen i Hedmark av

8 STANGEPRISEN 2006 Saksbehandler: Terje Moshaug Arkivsak: 05/ /06 Arkiv: 076 C Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0038/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Legges fram uten innstilling. Stange, den Erik Heldal Haugerud Rådmann Terje Moshaug Leder kultur og fritid

9 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Stangeprisen 2006 ble utlyst i lokalpressen og på kommunens hjemmeside i midten av januar i år med søknadsfrist mandag 20. februar Det har kommet 8 enkeltforslag. Nedenfor er forslagene sammen med forslagsstillernes begrunnelser gjengitt. I tillegg er det også lagt ved saken en oversikt over tidligere forslag og prisvinnere samt prisens statutter. Det fremmes i tråd med tidligere praksis ingen innstilling fra rådmannen. Bakgrunn: Årets Stange-pris ble annonsert i lokalpressen og på kommunens hjemmeside i januar i år med søknadsfrist 20. februar Stangeprisen ble opprettet midt på 1970-tallet. Statuttene, som ble revidert siste gang i 2003, fastslår at prisen kan tildeles personer eller organisasjoner som har gjort en betydelig kulturell eller kunstnerisk innsats. Det har i år kommet 8 enkeltforslag. Det kan i den sammenheng settes opp følgende oversikt: Kandidat: Begrunnelse: Forslagsstiller: 1. Aslaug Bjørnstad Aslaug Bjørnstad har siden slutten av tallet drevet med frivillig arbeid for barn og unge i menigheten, Hun har sunget, fortalt og laget til aktiviteter og fester for barna i over 25 år. For veldig mange barn er hun selve symbolet for Stange menighets Barneklubb. I tillegg til engasjementet i menigheten har Aslaug Bjørnstad ytt en helhertet innsats for barnemijløet i Stange gjennom sitt yrkesaktive liv som lærer. 2. Stange trekkspillklubb Trekkspillklubben er en god representant for kulturen i bygda vår, de spiller og underholder i foreninger o.l., holder fester så ung og gammel kan danse og være i aktivitet eller bare lytte og sprer på den måten mye hygge og glede. De har også tatt initiativ til et eget trekkspilltreff på sommeren. 3. Torill Støa Karseth Torill Støa Karseth har gjennom en årrekke introdusert de aller yngste for musikkens gleder og mysterier gjennom musikkbarnehagen, med et engasjement man skal lete lenge etter. De som på den måten har truffet Torill, har fått med seg en svært god ballast i muikkens verden, enten de har fortsatt som utøvende musikere på amatøreller profesjonelt nivå, eller som lyttere. 4. Tore Nyland Tore Nyland har i mer enn 30 år vært med og sette Stange på kartet med sitt glødende engasjement innen skytesporten. Han har især gjort et stort arbeid på økonomisiden og i Marit Cress på vegne av Stange menighetsråd Magnhild Lersveen Torill Synnøve Hoel Berit Odden, leder i Stange sportsskyttere

10 forhold til de mange store arrangementer skytterne på Stange har tatt på seg. Etter Steinar Hagens død var Nyland en viktig støttespiller i Stange sportsskyttere, selv om han selv ble alvorlig syk høsten Derfor ble han da også bedt om å fortsette både av Norges Skytterforbunds president og presidenten i Den europeiske skytterunion. Pga. sitt mangeårige administrative arbeid for barn og unge i Stange har han mottatt Coop Megas ærespris, og han ble æresmedlem i Stange sportsskyttere i 2002 og mottok Stange sportsklubbs hederspris i 2004 da klubben var 200 år gammel. 5. Turid Standerholen Turid Standerholen har i de år deltatt på flere plan i arbeidet med håndball for barn og unge i Stange kommune via sitt engasjement i Vallset IL. Hun startet med dette arbeidet da dattera Anne begynte med håndball som 7- åring og har fortsatt siden, både i styre og som trener. Især for de aller minste er hun aktiv, og i det siste har det vært over 40 unge i Stangehallen under treninga hver tirsdag. I 2005 fikk hun Stangeavisas ildsjelpris for sitt brennende engasjement for sporten. 6. Oddmund Nesvold Oddmund Nesvold begynte å synge i Ilseng sangforening i 1956 og har derfor en nesten 50-årig karriere i foreningen. Med sin flotte bass-stemme var han tidligere mye brukt som solist, men dette er det blitt mindre av i det siste pga. alderen. Oddmund Nesvold har vært medlem av styret i flere perioder. 7. Solveig Sagen Solveig Sagen har helt fra hun flyttet til Åsbygda tatt del i bygdas sosiale og kulturelle liv. Allerede som 45-åring var hun med og starte pensjonistforening, i 1980, og hun ble leder fra 1981 o i 24 år framover. Hun stod også bak da sanggruppa Åsspretten ble etablert, bla. for å skaffe sang og musikk til møtene i foreningen. Via pensjonistforeningen har hun også vært representant til Folkets Hus, hun har arrangert en rekke turer for pensjonistene, og hun har også gjort sitt i andre foreninger, så vel som å yte hjelp til naboer og andre når de skulle til lege, fotpleie, tannlege, handle osv. 8. Terje Kristoffersen Terje Kristoffersen har gjjennom flere år skrevet en rekke artikler i Gammalt frå Stange og Romedal og andre publikasjoner om krigstiden 1945 og på den måten gitt gode Anne Standerholen (datter). Rita Bråthen, sekretær i Ilseng sangforening Else Nerem Petlund, leder i Åsbygda Pensjonistforening Randi Brodshaug

11 opplysninger om motstandsbevegelsen både lokalt i Stange/Romedal og Hedmark for øvrig. Vurdering: Det har ikke vært vanlig å foreta vurderinger eller fremme innstilling i forbindelse med den årlige behandlingen av Sangeprisen, og det vil vi ikke gjøre i år heller. Til støtte for vurderingene som må gjøres, vises det imidlertid til vedlagte oversikter over tidligere forslag og prisvinnere i perioden Trykte vedlegg: Statuttene Oversikt over forslag og prisvinnere i perioden Statuttene for Stangeprisen

12 1. Stange kommune utdeler hvert år en kunst- og kulturpris. Prisbeløpet fastsettes i forbindelse med de årlige budsjettbehandlinger. 2. Prisen tildeles personer eller organisasjoner som har gjort en betydelig kulturell eller kunstnerisk innsats. Prisvinneren må bo i eller på annen måte ha tilknytning til kommunen. 3. Innen 15. januar hvert år skal det kunngjøres i lokalavisene og på kommunens hjemmeside at begrunnete forslag på kandidater kan innsendes innen 15. februar. Endelig vedtak i saken gjøres av formannskapet. Formannskapet er ikke bundet av de innkomne forslag. 4. Prisutdelingen skjer på en kulturkveld før sommerferien og arrangert av kommunen. Sammen med prisen utdeles et diplom undertegnet av ordfører og rådmann. STANGEPRISEN

13 Forslag 1976: 1. Jens Westgard, Åsvang 2. Steinar Sand, Vallset 3. Sverre Rørbakk, Ottestad 4. Espa Musikkorps Forslag 1977: 1. Ilseng Sangforening v/oskar Petersen 2. Stange Historielag 3. Stange skoles Musikkorps 4. Espa Musikkorps 5. Einar Pedersen, Ottestad 6. Sverre Rørbakk, Ottestad 7. Ingrid Hekneby Lie, Vallset 8. Normann Helger, Stange 9. Suttungteatret Forslag 1978: 1. Tord Kr. Horne, Ilseng 2. Per Mæhlum, Vallset 3. Helen Habberstad, Espa 4. Tangen Mandskor 5. Anna Lundquist, Tangen 6. Martha Huse, Stange 7. Ingrid Lie, Vallset 8. Stange Historielag 9. Odd Eikemo, Stange 10. Melvin Nordlien, Stange 11. Jon Sandnes-Hagen, Stange 12. Sverre J. Mæhlum, Vallset 13. Gustav Gjestvang, Ottestad 14. Sverre Rørbakk, Ottestad 15. Kåre Sørensen, Stange Forslag 1979: 1. Kåre Sørensen, Stange 2. Petter Dahl, Stange 3. Tord. Kr. Horne, Ilseng 4. Oluf Furulund, Ottestad 5. Anna Lundquist, Tangen 6. Odd Eikemo, Stange 7. Sverre Rørbakk, Ottestad 8. Som nr Som nr Som nr Oddvar Nordsveen, Stange 12. Martha Huse, Stange 13. Odd Stensrud, Espa Forslag 1980: 1. Oluf Furulund, Ottestad 2. Martha Huse, Stange 3. Oddvar Nordsveen, Stange 4. Oluf Furulund, Ottestad 5. Odd Eikemo, Stange

14 6. Tordis Haugsveen, Stange 7. Stange Historielag 8. Oluf Furulund, Ottestad Forslag 1981: 1. Petter Dahl, Stange 2. Ottestad Jente- og Guttekorps 3. Kåre Sørensen, Stange 4. Tordis Haugsveen, Stange 5. Sverre Rørbakk, Ottestad 6. Som nr Som nr Stange Historelag 9. Odd Eikemo, Stange 10. Anne-Gry og Thorleif Kippersund, Tangen Forslag 1982: 1. Anne Marie og Helge Heggen, Ottestad 2. Odd Eikemo, Stange 3. Anne-Gry og Thorleif Kippersund, Tangen 4. Thor-Ola Engen, Vallset 5. Lars Gunhildsberg, Ottestad 6. Tordis Haugsveen, Stange Forslag 1983: 1. Ole Jan Simensen, Espa 2. Ragnhild Nyborg Wethammer 3. Odd Eikemo, Stange 4. Karsten Westad, Stange 5. Ole Jan Simensen, Espa 6. Kåre Sørensen, Stange 7. Odd Eikemo, Stange 8. Oskar Petersen, Ilseng 9. Som nr Tordis Haugsveen, Stange 11. Anne-Gry og Thorleif Kippersund, Tangen 12. Thor-Ola Engen, Vallset Forslag 1984: 1. Karsten Westad. Stange 2. Anne-Gry og Thorleif Kippersund, Tangen 3. Oddmund Røningsbakken, Vallset 4. Tordis Haugsveen, Stange Forslag 1985: 1. Torstein Storbæk, Vallset 2. Oddvar Nordsveen, Stange 3. Thor-Ola Engen, Vallset 4. Odd Eikemo, Stange Forslag 1986: 1. Steinar Sand, Vallset 2. Odd Eikemo, Stange 3. Deling mellom Oskar Petersen, Ilseng og Per Berntzen, Romedal

15 4. Arne Arstad, Ottestad 5. Reidun Østli, Tangen 6. Som nr SSK skøytegruppa 8. Deling mellom Yngvild Fagerheim og Olav Starheim fra Espa Forslag 1987: 1. Tord Kr. Horne, Ilseng 2. Odd Eikemo, Stange 3. Som nr Som nr Som nr Som nr Bernt Carseberg, Sverige Forslag 1988: 1. Popgruppa Return 2. Tangen Mandskor 3. Som nr Som nr Som nr Som nr Solveig Sagen, Åsbygda 8. Anne-Gry og Thorleif Kippersund, Tangen 9. Ragnar Andersen, Stange 10. Vallset Musikkforening 11. Henry Hansen, Stange Forslag 1989: 1. Anne-Gry og Thorleif Kippersund, Tangen 2. Ole Trondsrud, Åsbygda / Tord Kristian Horne, Ilseng 3. Yngvill Fagerheim og Olav Starheim fra Espa 4. Ragnar Andersen, Stange 5. Ilseng Sangforening Forslag 1990: 1. Anne-Gry og Thorleif Kippersund, Tangen 2. Rockegruppa Return 3. Oskar Petersen, Ilseng 4. Ragnar Andersen, Stange 5. Ole Trondsrud, Åsbygda og Tord Kr. Horne, Ilseng 6. Ole Gjestvang, Ottestad 7. Carl Jørgen Axelssen, Romedal

16 Forslag 1991: 1. Magnhild Lersveen, Vallset 2. Ole Gjestvang, Ottestad 3. Som nr Rockegruppa Return 5. Anne-Gry Kippersund, Tangen 6. Torstein Storbæk, Vallset Forslag 1992: 1. Vallset kulturstier 2. Arne Olstad, Ottestad 3. Anne-Gry og Thorleif Kippersund, Tangen 4. Som nr Synnøve og Einar Granerud, Ottestad 6. Asta Christin Holen, Åsbygda Forslag 1993: 1. Aslaug Bjørnstad, Stange 2. Jacob Sverre Løland, Stange Forslag 1994: 1. Jacob Sverre Løland, Stange 2. Egil M. Kristiansen, Vallset 3. Reidun Østli, Tangen 4. Sverre Rørbakk, Ottestad Forslag 1995: 1. Stange janitsjarorkester 2. Wenche Frydendal, Ottestad og Per Lunde, Ottestad 3. Musikklinja ved Stange videregående skole 4. Thor Ola Engen, Vallset 5. Øvre Ottestad framlag Forslag 1996: 1. Strandlykkja bl. Kor 2. Harald Hoel, Stange 3. Magnhild og Georg Lersveen, Vallset 4. Ellen Signe Køhn Sæther, Romedal 5. Reidar Østli, Tangen 6. Henry Hansen, Stange Forslag 1997: 1. Hallstein Sletten, Ottestad 2. Som nr Arne Næss Olstad, Ottestad 4. Som nr Brødrene Albin og Bjarne Lien, Espa 6. Strandlykkja bl. kor, Espa 7. Jan Arne Berg, Vallset 8. Som nr. 1

17 Forslag 1998: 1. Magnhild og Georg Lersveen, Vallset 2. Henry Hansen, Stange 3. Albin og Bjarne Lien, Espa 4. Jacob Sverre Løland, Stange Forslag 1999: 1. Joar Jordet, Stange og Trond Rørdam, Løten ( Antikvarisk restaurering ) 2. Jularbo Memorial 3. Kathrine Holt Zachariassen, Ottestad 4. Henry Hansen, Stange 5. Magnhild og Georg Lersveen, Vallset 6. Kristian Olsen Kilde, Stange Forslag 2000: 1. Vallset kulturstier 2. Jan Baker, Ski 3. Sandvika vel og Romedal og Vallset jeger- og fiskerforening Forslag 2001: 1. Helene Alm og Matstabburet på Alm fra Stange 2. Rockegruppa Return 3. Som nr. 2 Forslag 2002: 1. Stange lydavis 2. Jorunn Furulund, Stange 3. Joe Bjørnars (danseband) 4. Som nr Som nr Som nr Som nr. 2 og De sangglade pensjonister 8. Terje Hågensen, Romedal 9. Magnhild og Georg Lersveen, Vallset 10. Vallset pinsemenighet 11. Stein Vidar Slæperud, Tangen 12. Stange morsmålsforening 13. Stange sportsskyttere 14. Stange storband 15. Øyvind Håkonsen, Stange 16. Som nr Stange lydavis 18. Mette Hustad, Ottestad 19. Som nr VIL (Vallset IL) Fotballteam 21. Egil M. Kristiansen, Vallset 22. Som nr Som nr Oskar Petersen, Ilseng 25. Bjørn Grønberg, Stange, Tore Jønsberg, Stange, Fredd K. Søby, Stange og Vegard Mikkelsen, Stange

18 Forslag 2003: 1. Kvennstuguteatret v/bjørn Amundrud, Vallset 2. Steinar Hagen, Stange 3. Helge Nordseth, Vallset 4. De sangglade pensjonister ved Ruth Solberg, Ottestad Forslag 2004: 1. Kvennstuguteatret 2. Turnėkompaniet 3. Helene Alm 4. Anders Røise 5. Jorunn Furulund Forslag 2005: 1. Magnhild og Georg Lersveen 2. Stange Røde Kors Barnehjelpen 3. Sven Amundrud 4. Turid Stangerholen 5. Jorunn Furulund 6. Tore Birkeland 7. Tore Birkeland 8. Øyvind Engen og Helge Nordseth 9. Thor Ludvig Løken 10. Tormod Lillebror Vasaasen og Tove Brovold 11. Romedal kvinneforening 12. Siri Lappegård og Tore Lahn 13. Ruth og Johan Solberg

19 STANGEPRISEN - PRISUTDELINGER: 1976: Steinar Sand Hvalshagan Vallset 1977: Normann Helger Død 1978: Sverre J. Mæhlum Død 1979: Anna Lundquist Død 1980: Oluf Furulund Død 1981: Stange Historielag v/formann 1982: Anne Marit og Helge Heggen Sportsv Ottestad 1983: Kåre Sørensens Minnefond v/knut Hagen Vestadvegen 2335 Stange 1984 Tordis Haugsveen Storhammer 2310 Stange 1985: Oddvar Nordsveen Død Arne Arstad Død 1987: Bernt Carseberg Kjøpmannplan Tumba, Sverige 1988: Tangen Mandskor v/leder Vallset Musikkforening v/leder i den nye sammenslåtte foreningen: Stange/Vallset Musikkforening 1989: Yngvild Fagerheim og Olav Starheim Sululi 2314 Espa 1990: Tord Kr. Horne og Horne gård 2344 Ilseng Ole Tronsrud 2332 Åsvang 1991: Ole Gjestvang Sinnerudsvea 2312 Ottestad 1992: Anne Gry og Torleif Kippersund Stensby 2312 Tangen 1993: Vallset Kulturstier v/leder Bjørn Amundrud 2330 Vallset 1994: Odvar Nordli Snarvn Ottestad 1995: Thor Ola Engen Skogly 2330 Vallset 1996:. Reidun Østli 2337 Tangen 1997: Hallstein Sletten Vårvegen 2312 Ottestad 1998: Harald Hoel 2335 Stange 1999: Aslaug Groven Michaelsen 2337 Tangen 2000: Jan Baker Friggsvei Ski 2001: Rockegruppa Return v/øyvind Håkonsen Oktava Sjøbergs veg 2335 Stange 2002: Egil M. Kristiansen Hurven 2337 Tangen 2003: Steinar Hagen 2335 Stange 2004: Turnėkompaniet v/anders Kippersund 2337 Tangen 2005: Magnhild og Georg Lersveen Hvalslia Vallset

20 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM KOMMUNALTEKNISKE TJENESTER - ÅRSRAPPORT Saksbehandler: Trond A. Nilsen Arkivsak: 06/ /06 Arkiv: 026 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0039/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: Årsrapport fra Teknisk koordineringsgruppe Hamar-regionen tas til etterretning. Stange, den Erik Heldal Haugerud Rådmann Trond Arve Nilsen Virksomhetsleder

21 SAKSOPPLYSNINGER sluttet formannskapet seg til at kommunene Hamar, Stange og Løten samt Hias skulle formalisere et samarbeid om forvaltning/bestilling av kommunaltekniske tjenester for å effektivisere tjenestene og finne gode løsninger. Rådmennene måtte rapportere effektivitetsgevinster i 2004 og Det ble samtidig vedtatt at Hamar og Stange skulle inngå et samarbeid om entrepenørvirksomheten. I ettertid har også Ringsaker kommune inngått i førstnevnte samarbeid. Formannskapet behandlet årsrapport for 2004 for ca. ett år siden. I saksframstillingen orienterte rådmannen om at han ville arbeide for forenklet bestiller-utførermodell for Kommunalteknisk virksomhet i Stange. Formannskapet behandlet sak om sistnevnte Samarbeidet med Hamar om entrepenørvirksomheten er i 2005 nedprioritert av begge kommuner inntil Stange har etablert forenklet bestiller-utførermodell. Det lages derfor ingen årsrapport på entrepenørsamarbeidet for Samarbeidet vurderes på nytt. Samarbeidet om forvaltning/bestilling gjennom Teknisk koordineringsgruppe Hamar-regionen er fortsatt vellykket. Gevinstene av samarbeidet er: Mindre bruk av ressurser Rasjonell saksbehandling (felles saker) Økt kvalitet (utnytte hverandres kompetanse) Økt aktivitet (flere saker enn det hver enkelt kommune hadde klart) Felles policy (innbyggere og bedrifter behandles likt) Tydelig at samordning skjer gjennom Teknisk koordineringsgruppe De enkelte prosjektene framgår av årsrapporten. De mest omfattende prosjektene har vært hovedplaner for vann og avløp, felles avfallsplan, felles sanitærreglement, felles forskrifter for renovasjon, felles norm for vann- og avløpsanlegg og renovasjon i fritidsbebyggelse. I de fleste tilfellene forberedes sakene av arbeidsgrupper. Rådmannen anbefaler at årsrapporten fra Teknisk koordineringsgruppe tas til etterretning. Samarbeidet vil fortsette. Vedlegg: Årsrapport 2005 fra Teknisk koordineringsgruppe Hamar-regionen

22 FORSKRIFT OM TVUNGEN TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER I HAMAR OG STANGE KOMMUNE Saksbehandler: Trond A. Nilsen Arkivsak: 06/ /06 Arkiv: M40 &00 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet Saksnr.: Utvalg Møtedato 0040/06 Formannskapet Rådmannens innstilling: 1. Forslag til forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker i Stange og Hamar kommuner legges ut til offentlig ettersyn. Hjemmel for denne forskriften er Lov om forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) av nr. 6 26, jf. 30, 3.ledd og Vedtekter for septikrenovasjon vedtatt av kommunestyret oppheves når nye forskrifter er endelig vedtatt. Stange, den Erik Heldal Haugerud Rådmann Trond Arve Nilsen Virksomhetsleder

23 SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: Forurensningsloven 26 sier at kommunen skal sørge for tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. Stange kommunestyre vedtok vedtekter om tvungen septikrenovasjon i møte Det er behov for å fornye denne forskriften. Tømmingen av slamavskillere og tette tanker utføres av privat firma etter anbud med 4-5 års kontraktperioder. Nytt anbud gjennomføres i løpet av 2006 fordi nåværende kontrakt går ut ved kommende årsskifte. Denne forskriften skal utgjøre en del av anbudsgrunnlaget, blant annet med hensyn til tømmehyppighet. Stange, Løten og Hamar har samarbeidet godt på dette fagfeltet. Stange og Hamar ønsker å samarbeide om et felles anbud for å få et så gunstig tilbud som mulig. Løten har nylig innhentet et nytt anbud og ønsker ikke å være med på denne delen. Stange og Hamar kommuner har valgt å samarbeide om den nye forskriften. Siv.ing. Steinar Skoglund AS har vært konsulent. Hva innebærer den nye forskriften: Den største forskjellen mellom gammel og ny forskrift er bestemmelsen om tømmehyppighet og årlig tvungen tømming av tette tanker. Endret hyppighet i ny sentral forurensningsforskrift er bakgrunn for endringene når det gjelder tømmehyppighet. Tvungen tømming av tette tanker er en anbefalt løsning i fagmiljøet, og er også en vanlig ordning i norske kommuner. I dag er det årsgebyr for slamavskillere, mens tette tanker blir fakturert i etterkant av hver tømming. Denne ordningen ønsker rådmannen å fortsette med i Stange. Det nye blir at abonnenter får minst en tømming og dermed en regning pr. år fra kommunen for tett tank. Å innføre fast årsgebyr på tette tanker er ikke hensiktsmessig fordi volumet på det som tømmes er så forskjellig. For slamavskillere er volumet tilnærmet fast. All tømming av tette tanker faktureres av kommunen. Ekstratømminger av slamavskillere fakturert direkte fra renovatør fordi slike tømminger som regel skyldes driftsproblemer på anlegget. Prisene for tømminger fastsettes i gebyrregulativ hvert år. Gammel og ny forskrift er forholdsvis like, men den nye forskriften har tatt høyde for en del erfaringer kommunen har gjort seg etter Bestemmelser om kjørbar veg, abonnentens plikter og varsling/gjennomføring av tømming er nye. Det er også tatt med en mulighet til straff ved brudd på forskriften i 9. Vurdering: Tømmehyppigheten er som nevnt endret i samsvar med forslaget i den nye sentrale forurensningsforskriften. Dette er i samsvar med den hyppigheten som anbefales i v/a miljøblad, som er et fagblad med veiledende normer for tekniske løsninger og arbeidsoperasjoner innen v/a-fagene. Det er lagt inn en liten lokal endring, slik at tømmehyppighet for anlegg som ikke er tilknyttet wc følger tømmehyppighet for fritidsboliger. Tidsintervallet blir på denne måten noe lenger for anlegg uten wc enn sentral

24 forskrift og v/a-miljøblad legger opp til. Dette er en videreføring av dagens ordning, og kommunen ser ingen negative konsekvenser med en slik løsning. Ved å fastsette tvungen tømming av tette tanker vil kommunen sikre at alle tanker blir oppsøkt i løpet av året. Samtidig med tømmingen vil det bli utført en enkel tilstandskontroll. Dersom en tank ikke er tett, vil dette raskere kunne oppdages og forurensning forhindres. De aller fleste tette tanker har behov for flere enn en tømming pr. år. Ekstra tømminger skal faktureres via kommunen, og tømmedata skal inn i kommunens slamregister. Anbefaling: Rådmannen anbefaler at forskriften legges ut til offentlig ettersyn. Trykt vedlegg: 1. Forslag til forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker i Stange og Hamar kommuner Utrykt vedlegg: 1. Vedtekter om septikrenovasjon vedtatt av kommunestyret

25 PLASSERING AV NY SVØMMEHALL Saksbehandler: Ole Kristian Sjøli Arkivsak: 06/ /06 Arkiv: EIN Stange u-skole Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0041/06 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Svømmehallen bygges ved Stange skole, i overensstemmelse med K-styrets godkjente forprosjekt av desember Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann Ole Kristian Sjøli eiendomssjef

26 SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: Ved Stange skole ble det i 1957 bygget 12,5 m. svømmebasseng. Dette har vært nyttet som skolebasseng og folkebad. Etter at Ankerskogen svømmehall på Hamar ble bygget ble folkebadet på Stange nedlagt og senere også i Romedal fordi etterspørselen var liten og at driftskostnadene ble store. Det er ikke gjort store utbedringer av selve svømmebassenget, men tekniske anlegg så som vannrensing og utbedringer av ventilasjonsanlegget med avfuktingsanlegg med gjenvinning av varme og avfuktere ble gjort tidlig på 1980-tallet. Anlegget er nå nedslitt og bør derfor stenge. I 2001 godkjente K-styret forprosjektet med et 25 m basseng og et mindre treningsbasseng. Kostnadene var ikke med i investeringsbudsjettet. Forprosjektet ved Stange U-skole inneholder et 25 meters basseng med 5 baner og et opplæringsbassen med 32 graders vanntemperatur, mens det andre har en vanntemperatur på grader. Løsningen ansees som et nøkternt svømmeanlegg og ikke noe badeland hvor en også har andre fasiliteter. I romprogrammet er kun med hall, to garderobeanlegg, samt lærergarderobe, HC-toalett, gang og renholdsrom. Videre blir hele arealet under bassenget teknisk rom. Det er også medregnet å benytte deler av eksisterende basseng til samme formål, kfr. for øvrig eget forprosjekt av september 2000, som utrykt vedlegg. Ved budsjettbehandlingen i K-styret i desember 2005 vedtok K-styret følgende: Svømmeanlegg Svømmeanlegget realiseres med planlagt driftsstart Avklaring med hensyn til kvalitet, plassering og økonomi forutsettes ferdig våren Anslag ,-. Driftskostnader dekkes med forventede økte statlige rammeoverføringer. På bakgrunn av dette innkalte rådmannen rektoren ved Stange u-skole, som har bassenget i dag, samt rektoren ved Stange barneskole, hvor bassenget ligger. Videre var direktøren ved Stangehallen Riksanlegg A/S, Stange sportsklubb, plansjefen og eiendomssjefen til stede. Det var et mål å kartlegge og få frem fordeler og ulemper ved de ulike plasseringene mellom Stange skole og Stangehallen. Det er ikke tegnet ut noe forprosjekt ved Stangehallen, men dette kan løses med tilbygg sydvest for teknisk rom i Stangehallen eller syd for Stangehallen. Når stedsvalget er avklaret kan en gå videre med eventuelt nytt forprosjekt ved Stangehallen, i det løsningen kan bli noe forskjellig. Stange u-skole og Stange skole har gitt en felles uttalelse datert De peker naturlig nok på sitt ønske om å plassere svømmehallen slik det er foreslått i forprosjektet ved Stange skole. Dette vil gi mer svømmeopplæring og de vil bruke svømmehallen til kroppsøving utover minstekravet om opplæring. Kfr. for øvrig uttalelser fra rektorene som følger vedlagt. Dersom svømmehallen ikke legges ved Stange skole, men ved Stangehallen må de ha transport av elevene og da særlig de yngste. Trafikkforholdene ved jernbaneovergangen er også vanskelige. Videre bruker en mer tid ved transport eller å gå til Stangehallen. Ved stengingen av svømmehallen som var et sparetiltak, ble det problemer med avviklingen av kroppsøvingen ved u-skolen og barneskolen i det gymsalen ikke hadde kapasitet til å dekke

27 behovet. Svømmehallen ble derfor satt i drift igjen for at elevene ikke kunne ha gymnastikk/kroppsøving ute etter 1. oktober og frem til mai etterfølgende år. Slik rektorene ved u-skolen og Stange skole ser det vil det være behov for en ny gymsal ved Stange u-skole, slik at det blir en gymsal ved hver av skolene. Dette er en forutsetning for å flytte svømmeanlegget til Stangehallen etter rektorenes oppfatning. Deres konklusjon er som følger: For Stange barneskole er en lokalisering ved skolen å foretrekke. For Stange u-skole vil den beste løsningen være å rehabilitere dagens gymbygg for barneskolen og bygge nytt kroppsøvingsanlegg for U-skolen. Det kan forstås dithen at de vil bruke svømmehallen ved Stangehallen til den obligatoriske svømmeundervisningen og nytte gymsalen til øvrig kroppsøving. Stangehallen Riksanlegg A/S har avgitt sin vurdering ved notat av , og en viser til dette vedlegget. Konseptet ved Stangehallen er i dag organisert som et driftsselskap som heter Stangehallen Riksanlegg A/S som eies av Stange kommune og Hedmark fylkeskommune. De leier/disponerer bygget i hovedsak vederlagsfritt og får et tilskudd til driften for å holde leiekostnadene til idrettslagene lavest mulig. D.v.s. kommune og fylkeskommune dekker kapitalkostnadene fordelt med 2/3 på kommunen og 1/3 på fylkeskommunen. Stangehallen Riksanlegg A/S har da ansvaret for å drifte anlegget og bærer alle utgiftene og har alle leieinntektene, også fra Stange videregående skole. Stangehallen DA er eierselskapet som eier eiendommen med påstående bygningsmasse. Selskapet eies av Stange kommune, KLP-forsikring og Hedmark fylkeskommune. Selskapet holder bygningen forsikret og har ansvaret for eierinteressene samt forestår utvendig vedlikehold og hovedkomponentene i bygget. KLP får dekket renteutgiftene og det betales ikke avdrag til KLP, men er eier av en bestemt del av selskapet. Med en lokalisering av svømmehallen til Stangehallen vil en anta at Stangehallen Riksanlegg A/S driftsselskapet bør få ansvaret for driften av svømmehallen. Brukerne betaler da leie kjøper billetter og driftsselskapet bærer alle driftsutgifter. Dette blir i prinsippet som i dag. Det vil vel da være naturlig at Stangehallen DA eierselskapet står som eier og leier svømmehallen ut til driftsselskapet. Denne leien er vederlagsfri, men det kan være rimelig at driftsselskapet betaler leie for merkostnadene ved å bygge ved Stangehallen, fremfor ved Stange skole, kfr. kostnadsoverslaget. Dette kan løses ved at Stange kommune er tiltakshaver og bygger svømmehallen og overfører denne til eierselskapet. Dette gir driftsselskapet en mulighet til å gi tjenester med flere muligheter. En tenker seg da skolesvømming, folkebad med tilbud om morgenbading og svømmetrening i SSK-regi. De forutsetter også helgeåpent basseng i 8 måneder i året. Stangehallen Riksanlegg A/S driftsselskapet har kompetanse på drift og utleie samt tilrettelegge for utleie. Dette gir økt aktivitet og kan gi økte inntekter. En må her være oppmerksom på at folkebad med billettsalg neppe dekker driftskostnadene slik at tiltaket må subsidieres på en eller annen måte. Rådmannen viser for øvrig til Stangehallens argumentasjon for å plassere svømmehallen ved Stangehallen. Slik rådmannen forstår notatet fra Stangehallen Riksanlegg ønsker de at svømmehallen lokaliseres til Stangehallen. De økonomiske rammebetingelsene er ikke drøftet. Det er åpenbart at svømmeanlegget vil kunne utvide Stangehallens trenings- og aktivitetstilbud og kan fungere som et enkelt folkebad.

28 Stange sportsklubb har ved brev mottatt uttalt seg om lokaliseringen av svømmehallen. Det er da særlig svømmegruppa i Stange sportsklubb som har vært aktiv bruker av svømmehallen på Stange. Videre har de øvrige idrettslagene hatt et samarbeide med svømmeanleggene ved de andre u-skolene i Stange så som Ottestad og Romedal. For tiden nyttes ikke anlegget på Stange av Stange sportsklubb på grunn av de bygningsmessige og inneklimatiske forhold ved bygget. Slik rådmannen forstår brevet fra Stange sportsklubb har beliggenheten ved Stange skole eller Stangehallen ikke særlig betydning for SSK. De har for øvrig sitt eget anlegg syd for Stangehallen. Det som har størst betydning for sportsklubben er driftsformen. De ønsker at svømmehallen kan nyttes til skolebruk eller andre på dagtid og at svømmegruppa får disponere svømmehallen på ettermiddagen og kveld, i prinsippet slik de har gjort det ved de øvrige u-skolene og da særlig ved Stange u-skole hvor de har hatt egen nøkkel og med avtalt fri tilgang. De er interessert i å være driftsoperatører utenom skoletiden. Hvordan dette kan ordnes med intekter til driften og rimelig tilgang for egen bruk av hallen har ikke vært drøftet. Rektorene ønsker å ta ansvar for svømmeopplæringen i undervisningssammenheng selv. Plansjefen har ved sitt notat av gitt sin samfunnsmessige vurdering med hensyn til lokalisering av ny svømmehall. Fra notatet hitsettes konklusjon: Konklusjon: Som skoleanlegg vil en lokalisering til Stange skole ha åpenbare fordeler og ingen ulemper, mens en lokalisering til Stangehallen vil ha klare ulemper. Som folkebad vil en lokalisering til Stange skole ha positive virkninger, men ingen sambrukseffekt i forhold til Stangehallen. En lokalisering til Stangehallen vil ha klare ulemper for bruken av anlegget som skoleanlegg, men positive/interessante muligheter i sambruk med Stangehallen. Rådmannen slutter seg til de vurderinger og synspunkter som er gitt. Vurdering: ØKONOMI. Prosjektet slik det foreligger ved Stange skole er kostnadsberegnet til 33,0 mill. kroner inkl. inventar og utstyr. Det er da forutsatt at en nytter deler av nåværende svømmehall med garderober mot nord til teknisk rom. Videre er det forutsatt vannbåren varme med jordvarmepumpeanlegg hvor en dekker forbrukstopper/driftsstans fra fyrhuset ved Stange skole som har kapasitet for dette.

29 Bassengkostnad i forprosjektet ved Stange skole kr ,- Merkostnader ved bygging ved Stangehallen: a) Teknisk rom for luft- og vannbehandlingsanlegg: 300 m2 X kr ,- = kr ,- b) Nytt fyrhus: 50 m2 X kr ,- = kr ,- Varmeanlegg = kr ,- c) Tilkomstareal mellom Stangehallen og svømmehallen: 25 m2 X kr ,- = kr ,- d) Kostnader med ny VA-ledning fra svømmehallen og frem til komm. ledning: ca. 140 lm, samt kummer med mer = kr ,- e) Nytt forprosjekt = kr ,- kr ,- Ny pris ved Stangehallen kr ,- ============ I tillegg må en bygge ny gymsal ved Stange U-skole. En gymsal med tilhørende garderober, scene og apparatrom utgjør ca. 450 m2 som antas å koste ca. kr ,-. I ingen av alternativene er det med noen rehabilitering av det gamle gymbygget som også burde vært rustet opp. MOMSKOMEPENSASJON. Slik reglene er i dag vil Stange kommune få tilbake merveriavgiften som er forholdsmessig trukket i rammetilskuddet. Med en investering på ca. 33,0 mill. kroner vil da den mva-belagte delen utgjøre ca. 32,0 mill. kroner i det renter og egne arbeider ikke er mva-belagt. I dette tilfellet vil en anta at mva-refusjonen utgjøre ca. kr ,-. Dersom svømmehallen bygges ved Stange skole og nyttes i hovedsak som skoleanlegg med noe fritidsbruk, vil tiltaket gi refusjon av merverdiavgift både for bygget og driften. Grunnlaget for refusjon er at bygget nyttes til lovpålagte tiltak. Kultur- og fritidstiltak samt kommersiell bruk gir ikke refusjon av merverigavgift. På grunnlag av foranstående, kan en ikke påregne å få refusjon av merverdiavgiften dersom en bygger ved Stanghallen, kfr. utrykt vedlegg fra revisjonen. ALUNSKIFTER I GRUNNEN. Ved Stanghallen har det vært problem med gulv på grunn, men ikke med de bærende konstruksjonene i betong. Det er alunskifer i området som har ligget under eller i grunnvannstand. Når alunskifer får tilgang på luft (oksygen) vil den forvitre og gi et svelletrykk. Dette trykket gjør at lette gulvkonstruksjoner med mer, hever seg og gir kuler/bulker på gulvet. Dersom en legger gulvet i svømmehallen i noenlunde samme nivå som Stangehallen, blir drensdybden ca. 3 meter under gulvnivå. Videre må en ha en uttrekksgrøft fra svømmehallen og fram til kommunal ledning. Dette kan medføre at grunnvannet i området senkes og påfører ytterligere svelle-trykk på Stangehallen, som har problemer med dette fra

30 før. Ut fra en slik betraktning burde en helst ikke bygge kjeller nedsenket grube ved Stangehallen, i det et økt svelle-trykk vil kunne får store konsekvenser for Stangehallen og ikke minst av økonomiske utbedringskostnader. En heving av bassenget med for eksempel 3 meter vil medføre trappetilkomst og heis. LOKALISERING. Lokalisering av svømmehallen ved Stange skole eller Stangehallen kan være en vurdering av hva en ønsker å bygge. Skoleanlegg eller folkebad. Et skoleanlegg burde ligge ved skolen, mens et folkebad bør ligge ved Stangehallen, for å gi et best mulig aktivitetstilbud for befolkningen. Rådmannen vil også vektlegge problemene med aluskiferen i grunnen og risikoen for økt svelle-trykk ved eventuell grunnvannssenking i Stangehallen. På grunnlag av den plassering K-styret gir for svømmehallen, vil rådmannen arbeide videre med prosjekteringen for å kunne stille bygget driftsklart til Dersom plasseringen ved Stangehallen velges, må en gjennomgå eierforhold og driftsformen i forhold til Stangehallen Riksanlegg A/S driftsselskapet og Stangehallen DA eierselskapet, samt få en godkjenning fra de øvrige eierne. KONKLUSJON. På grunnlag av forannevnte vil rådmannen tilråde at en bygger svømmehallen ved Stange skole, slik forprosjektet er utformet. Vedlegg: Uttalelse fra rektorene ved Stange U-skole og Stange skole av Notat fra Stangehallen Riksanlegg A/S av Brev fra Stange sportsklubb, mottatt Notat fra plansjefen av Utrykt vedlegg: Uttalelse fra revisjon om mva-refusjon av 10. og Forprosjekt av september 2000 med kontroll av overslag, datert nov. 03.

31 STATSTILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER - PARTILOVEN Saksbehandler: Kari Vasaasen Arkivsak: 05/ /06 Arkiv: 243 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0042/06 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar videreføring av gruppe- og representantstøtten til de politiske partiene, jfr. den nye partiloven og tidligere regelverk. 2. Gruppe- og representantstøtten som en del av det ordinære rammetilskuddet for utgjør kr ,- og fordeles forholdsmessig etter valgresultatet. 3. Gruppe- og representantstøtten for fastsettes til: Gruppestøtte til kommunestyregruppene (9) kr ,00 Representantstøtte til kommunestyregruppene (43) kr , Søknad om støtte første år etter et valg anses å gjelde hele valgperioden. Fristen for å søke om gruppe-og representantstøtte settes til 31. januar første året etter et valg. Utbetaling skjer innen utgangen av første kvartal samme år. Stange, den Erik Heldal Haugerud rådmann

32 SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) ble vedtatt og sanksjonert 17. juni De administrative oppgavene i tilknytning til loven er fra lagt til Fornyings- og administrasjonsdepartementet (tidl. Moderniseringsdepartementet) og fylkesmennene. For å forenkle den offentlige administrasjonen av ordningen, har Stortinget bestemt at kommunene og fylkeskommunene ikke lengre skal ha administrasjonsoppgaver i tilknytning til den statlige partistøtteordningen. Bakgrunn: Tidligere ordning der fylkesmennene refunderte utgifter som kommunen/fylkeskommunen hadde forskuttert har falt bort. Etter den nye ordningen skal fylkesmennene utbetale et grunntilskudd og en stemmestøtte til partier som søker om støtte. For å være støtteberettiget, må partiet eller gruppa ha stilt liste ved siste kommunestyre- og fylkestingsvalg. Dessuten må partiet være registrert i partiregisteret (Brønnøysund). Den delen av statstilskuddet som regnes som gruppe- og representantstøtte overføres til kommuner og fylkeskommuner som en del av det ordinære rammetilskuddet. Partiloven 10 (2) fastslår en ansvarsfordeling når det gjelder å yte støtte til de ulike folkevalgte gruppene og at slik støtte skal ytes forholdsmessig etter valgresultatet ved siste valg. Finansieringsordningen er en videreføring av ordningen som har eksistert siden 1970-tallet. Midlene fra statsbudsjettets kap 1530, post 72( tilskudd til kommunestyregruppene) er fra og med 2006 innlemmet i den generelle rammeoverføringen til kommunene. Kommunestyret må gjøre vedtak om hvorvidt det skal gis gruppe-og/eller representantstøtte til sine respektive representanter og/eller grupper. Kommunene har ingen plikt til å gi økonomisk støtte til gruppene i kommunestyret - (fra overført rammetilskudd). Det er kun politiske partier ikke bygdelister eller liknende som eventuelt skal gis støtte fra statlige overføringer. Dersom kommunestyret iverksetter slik støtte, må partilovens forutsetninger følges, men det er kommunestyret selv som bestemmer omfanget av støtten. I følge Gyldendals Rettsdatas kommentarer til loven i Note (20) står følgende: Statens støtte er forbeholdt de partier som er registrert etter loven. Bevilgningene på kap 1530 post 72 Tilskudd til kommunestyregruppene og Post 74 Tilskudd til fylkestingsgruppene er overført til kommunene og fylkeskommunene, se prp.s.24. Gruppe- og representantstøtten utbetales dermed over de kommunale budsjettene og dermed vil også de uregistrerte gruppene og listene komme inn under ordningen. Det blir imidlertid opp til fylkesting og kommunestyrerer å bestemme hvordan støtten skal fordeles. Hvis det imidlertid blir bestemt at partiene skal gis tilskudd, vil alle, både partiene og andre grupper, måtte behandles likt. Ordningen har tidligere vært regulert i departementets retningslinjer P-650 av 24. mai Årlige satser for stastilskuddet har blitt vedtatt av Stortinget - for 2005 slik: