BODØ KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset, Bystyresalen Dato: Torsdag Tidspunkt: Kl NB!

Transkript

1 BODØ KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset, Bystyresalen Dato: Torsdag Tidspunkt: Kl NB! Se dagsorden Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, Vibeke Nikolaisen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling og saksliste. Gruppemøter kl Kl Kl Kl Kl Kl Avreise fra Rådhuset til Heggmovannet. Befaring og åpning av Bodø Hovedvannverk. Lunch på rådhuset Utdeling av kulturpris Saksbehandling Saksliste

2 Saksnr Innhold PS 08/66 Tilstand og ressursbruk i skolene PS 08/67 PS 08/68 PS 08/69 Intern busstransport i Bodø kommune - "Børre Buss" Bostedsnære turløyper i Bodø - forprosjekt Politiråd PS 08/70 Årsmelding Bodø eldreråd 2007 PS 08/71 PS 08/72 PS 08/73 PS 08/74 PS 08/75 PS 08/76 PS 08/77 Lokaler til Oppfølgingstjenesten - psykisk helse og rus Seniorpolitiske tiltak i Bodø kommune Reguleringsplan for Tverlandet pukkverk. Reguleringsplan for Kirkeveien. Parsell Rønvikkrysset - Gjerdåsen med tilhørende bestemmelser. Reguleringsplan for Rv. 80 Mjøneskleiva i Bodø kommune med tilhørende bestemmelser. Reguleringsplan for et område ved Petter Engens vei og Posthusveien, Jensvoll Aktivitetsparker Bodø. DA-programbauta stedsutvikling. PS 08/78 Plan forvaltningsrevisjon Bodø kommune PS 08/79 PS 08/80 Levekårsundersøkelse - eldre Interpellasjon FO 08/5 Interpellasjon - nettvett - samarbeid om nettvett kampanje - Terje Cruickshank PS 08/81 Referatsak RS 08/13 Melding - Bodø kommunale pensjonskasses regnskap og årsberetning for 2007 Bodø, 13. mai 2008 Odd-Tore Fygle Ordfører Sign. Linda K. Storjord formannskapssekretær Vedlegg: Møteprotokoll

3 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1899 B14 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/17 Komite for oppvekst og kultur /66 Bystyret Tilstand og ressursbruk i skolene Innhold: 1. Sammendrag Tilstanden i Bodøskolene LæringsLabens analyse av elev- og personalundersøkelsen Resultater i skolene eksamens- og standpunktkarakterer Nasjonale prøver Lesetest på 2. trinn resultater av STRAKS-prosjektet Elever med spesielle behov knyttet til atferd Ressurser i grunnskolen Økonomiske rammevilkår Økonomisk resultat Budsjettet for skoleåret Elevtall og prognoser Konklusjon og anbefaling Status i forhold til bystyrets vedtak av Utfordringer skoleåret Anbefaling Forslag til innstilling Sammendrag OK-avdelingen melder hvert år en sak om tilstanden og ressursbruken i grunnskolen. I denne saken legges fordelingen av personalressursene i skolene for skoleåret fram, samtidig som resultatet av skolenes arbeid og elevtallsutviklingen søkes belyst. Lokale resultater holdes opp mot nasjonale tilstandsanalyser og forskning, og det konkluderes med tiltak for kommende skoleår. 2. Tilstanden i Bodøskolene 2.1. LæringsLabens analyse av elev- og personalundersøkelsen Rapporten fra LæringsLaben i kortversjon (Rapport 11-2/2007) ligger som uttrykt vedlegg til saken. Undersøkelsen legger vekt på samspillet mellom aktørene i skolehverdagen. På personalsiden sammenfattes resultatene i et aksesystem der lærernes opplevelse av forventning til å gjøre en god jobb læringstrykk - holdes opp mot opplevelsen av støtte fra ledelse og organisasjon -

4 organisatoriske forutsetninger. På elevsiden sammenfattes resultatet i et aksesystem der elevenes motivasjon holdes opp mot trivsel. Undersøkelsene ble gjennomført i 2006 og Resultatene i 2007 bekrefter på mange måter inntrykket fra 2006, men viser samtidig at skolene er på rett veg. Figur 1: Elevundersøkelsen Figur 2: Personalundersøkelsen I sin konklusjon i forhold til elevundersøkelsen sier LæringsLaben følgende Elevresultatene er jevnt over positive. Skolene kjennetegnes av et godt miljø. Elevene trives og har mange venner på skolen. Mobbing forekommer sjelden, selv om det hender. Elevene mener selv at de er forholdsvis godt motiverte og lærerne får jevnt over gode tilbakemeldinger. Elevene er derimot ikke spesielt fornøyde med det fysiske miljøet. 10.klasseelevene synes ikke elevrådet fungerer like godt, sett opp mot hva elever på andre klassetrinn mener. Det er også verdt å merke seg at 10.klasseelevene i 2007 gir en mer positiv vurdering av sine lærere, enn tilfellet var i En bør være oppmerksom på at skalaen på spørsmålene er endret siden Når det gjelder spørsmålene knyttet til kunnskap om og deltagelse i målsettinger, er disse også noe vanskelig å sammenligne med tidligere år, siden denne variabelen tidligere også inneholdt spørsmål om bruk av planer. På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler, det vil si at resultatene varierer fra rød til grønn på skolenivå: Sosial trivsel Fravær av mobbing Elevmedvirkning Elevdemokrati Læreren i arbeidsfellesskapet Fysisk miljø Underveisvurdering På følgende variabler er det liten variasjon mellom skolene, det vil si at alle skoler er på et forholdsvis høyt nivå når det gjelder: Motiverende lærere Kunnskap om og deltagelse i målsettinger I forhold til personalundersøkelsen heter det: Personalet svarer jevnt over positivt, noe de også gjorde i fjor. Personalet synes de har et stort individuelt handlingsrom. De mener også at de har høy jobbinnflytelse. De synes det kollegiale fellesskapet er bra og de mener at læringstrykket er forholdsvis høyt. Vurderingen av ledelsen er god. Personalets svar med hensyn til sju kategorier for differensiert og tilpasset opplæring er også positive. Personalet mener at elevene kartlegges når det er nødvendig, de har et forholdsvis høyt mål- og planfokus, og

5 elevene har tilgang til forskjellige oppgaver i de ulike fagene. Kvaliteten på IKT-utstyret oppleves som godt, men resultatet tyder på at utstyret kunne vært mer brukt i undervisningen. Henger dette sammen med de fysiske forholdene? Personalet er enige med elevene om at det fysiske miljøet kunne vært bedre. Dette inkluderer også bibliotekene Resultater i skolene eksamens- og standpunktkarakterer Hvert år utarbeides karakterstatistikk for skolene. Denne statistikken overvåkes av OK-avdelingen med sikte på å sikre læringsutbyttet for elevene. Per dato finnes statistikk fra Statistikken for 2007 foreligger ikke. I forbindelse med tilsvarende sak i PS 07/61 ( ) ble det gjort en grundig analyse; Tendensen er at Bodø ligger på eller litt over landsgjennomsnittet, over gjennomsnittet for Nordland og noenlunde på linje med Oslo og Tromsø. Dette er en tendens som har vedvart over tid. Ser man på utviklingen i forhold til de karakterer som gis til avgangselevene, er det en positiv trend. Generelt gis det i 2006 bedre karakterer enn i En bekymring i materialet er resultatene i matematikk. Tabellen under viser en negativ karakterutvikling i forhold til eksamensresultatet. Tendensen understreker behovet for en massiv satsing på matematikk. Det må legges vekt på lærernes kompetanse i, og elevenes motivasjon for faget. Når det gjelder forholdet mellom skolene, viser materialet liten forskjell. Det er fortsatt slik at forskjellene internt i skolene er større enn mellom dem. En studie av grunnskolepoengene poengberegningen for opptak til videregående skole viser samme trend. For årene var gjennomsnittlig poeng for Bodø sammenlignet med Nordland, kommunenene i gruppe 13 og nasjonalt slik: År Bodø Gruppe 13 Nordland Nasjonalt ,7 43,2 43,1 43, ,4 43,4 43,2 43, , ,9 43 Bodøskolene har i disse årene styrket sitt resultat, og hatt mer positiv utvikling enn sammenlignbare kommuner Nasjonale prøver 2007 Høsten 2007 ble det igjen avholdt nasjonale prøver for grunnskolene. Lesing, regning og engelsk ble testet på 5. og 8. trinn. Resultatet av testene plasserer elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer der 1 er lavest mestringsnivå og 3 evt. 5 er høyeste. Lesing 5. trinn Lesing 8. trinn Nasjonalt Nasjonalt Nordland fylke Mestringsnivå 1 Nordland fylke Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Kommunegruppe 13 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Kommunegruppe 13 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Bodø kommune Bodø kommune 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % På 5. trinn Kommer Bodø kommune godt ut ved å ha relativt bedre resultat enn gjennomsnittet nasjonalt. For 8. trinn er resultatet ca som gjennomsnittet for landet og kommunegruppe 13. Det er en tendens til at resultatet på 5 trinn er bedre enn for 8. trinn sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt og gjennomsnittet for kommunegruppe De skriftlige eksamensresultatene fra 2003 viser et bemerkelsesverdig dårlig resultat. Det dårlige resultatet skriver seg fra faget norsk, der resultatene dette året var svært lave.

6 Det er relativt store forskjeller mellom skolene. Tabellene under viser variasjonsbredden mellom skolene. Variasjonsbredde 8. trinn Variasjonsbredde 5. trinn Engelsk best Engelsk best Engelsk svakest Rekning best Regning svakest Lesing best Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Engelsk svakest Rekning best Regning svakest Lesing best Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Lesing svakest Lesing svakest 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 10 0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Den store variasjonen i resultat er et insitament for skolene i forholdt til å se på hvordan de evner å være systematisk i sitt læringsarbeid, og hvordan de benytter kompetansen. Analysen viser noen sammenhenger som sammenholdt med andre observasjoner gir grunnlag for noen slutninger: De beste skolene har bredt faglig miljø Velfungerende kollektivt ansvar for undervisninga Omforent og ens systematikk i læringsarbeidet Deltar aktivt i skoleeiers kvalitetsarbeid Har tydelig ledelse. De skolene som scorer svakt preges av lite faglig miljø, svake kollektive strukturer, utydelig og privatisert systematikk. En slik analyse bygger på lokal erfaring gjennom år, men understøttes i stor grad av den forskning som er gjort i forhold til skoleprestasjoner. De nasjonale prøvene er først og fremst et redskap for den enkelte skole og det enkelte lærerfelleskap for å bedre eget læringsarbeid og derved få bedre læringsresultater Lesetest på 2. trinn resultater av STRAKS-prosjektet Kommunens satsing på lese- og skriveopplæring STRAKS er i sin avslutningsfase som prosjekt. Prosjektet har satt fokus på metodeutvikling og er et samarbeid mellom skole og barnehage. Prosjektet er evaluert høsten 2006 av Evvy Jeremiassen og Heidi Frøberg fra PP-tjenesten, og er i store trekk positiv til prosjektet. Som ledd i prosjektet ble det gjennomført lesetester på 2. trinn i 2003 og Fra evalueringsrapporten siteres: 11 av 19 skoler leverte resultater av kartleggingsprøven både i 2003 og i Til sammen viser disse skolene en gjennomsnittlig framgang på ca 12 %. Kommunen som helhet viser en prosentvis framgang fra på 10,5%. Dette viser en klar framgang innenfor et av hovedsatsingsområdene de siste årene. Ser vi på den prosentvise andelen av elever som scorer over kritisk grense på lesetesten på 2 trinn, har den samla for kommunen gått kraftig opp. I 2003 scora 77,5% av elevene over kritisk grense, mens tilsvarende tall i 2006 var 88% og i 2007 var 90% Elever med spesielle behov knyttet til atferd Det er ingen tvil om at skolene blir bedre og bedre i forhold til å gi tilpassa, systematisk opplæring. Mange av de overstående analysene viser dette. Ikke desto mindre lar det seg ikke underslå at skolene mange ganger sliter med elever som har spesielle behov knyttet til atferd. Årlig har vi tifeller der systemene rundt enkelelever bryter sammen skolen klarer rett og slett ikke å håndtere eleven. Dette går selvsagt mest ut over den eleven dette gjelder, men også skolemiljøet, lærerne og andre ansatte.

7 I disse tilfellene er det ofte sammensatte og kompliserte tiltak som må til. Det er mange aktører som må kobles inn og et stort tiltaksrepertoar må tas i bruk. Disse hendelsene inntreffer så sjelden, at den enkelte rektor ikke klarer å ha oversikt over hvilke personer og institusjoner som kan og bør kontaktes. For å støtte rektor i arbeidet med å finne og iverksette gode tiltak rundt denne elevgruppen foreslås å opprette et ressursteam (se egen sak på dagens kart) 3. Ressurser i grunnskolen 3.1. Økonomiske rammevilkår Bodø Gruppe 13 Nordland Nasjonalt Elever per årsverk 12,1 11,1 11,0 10,7 11,6 8,8 10,8 Herav elever per undervisningsrelat. årsverk 13,4 12,3 12,3 12,1 13,1 10,3 12,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 15,1 14,2 13,5 13,2 14,3 11,4 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 16,4 15,4 14,6 14,6 16,0 12,7 15,0 Lønnsutgifter til grunnskole, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker Brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. og priv. bruker Antall elever per datamaskin 7 6,3 5,4 4,0 4,2 3,8 4,0 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 12 14,3 16,8 16,6 14,5 17,4 15,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 6 6,9 6,6 6,8 5,7 9,0 6,3 Elever per kommunal skole Ovenstående tabell viser utviklingen på sentrale områder innenfor skoledriften i Bodø over de 4 siste år, samtidig som nivået i 2007 sammenlignes med kommunene i gruppe 13, Nordland og nasjonalt. Voksentettheten i skolen har gradvis økt fra 2004 til Dette kommer som et resultat av flere faktorer, de viktigste er at bystyret har stilt flere ressurser til rådighet, samtidig med at skolene har fått kontroll over økonomien slik at færre midler har gått til inndekking av tidligere års underskudd. Flere skoler bruker ikke vikarer ved korttidsfravær, men bruker vikarressursen til å ansette i faste stillinger som dekker opp for hverandre ved fravær. Staten har bevilget midler til flere timer på småtrinnet og det virker inn på antall elever pr voksen. 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 - Voksentetthet - utvikling 1804 Bodø - jfr KOSTRA Elever per årsverk Herav elever per undervisningsrel at. årsverk Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn Bodø bruker samme voksentetthet som gjennomsnittet nasjonalt og mer enn kommunene i gruppe 13, men betydelig mindre enn gjennomsnittet for kommunene i Nordland fylke. Bodø bruker mer på lønn, korrigerte brutto driftsutgifter, inventar enn kommunene i gruppe 13. Antallet elever per datamaskin fortsetter å gå ned og ved hjelp av bystyrets bevilgning i budsjettet for 2007 er målet om antall elever per datamaskin på 4 nådd. Vi ligger dermed likt med landsgjennomsnittet.

8 Andelen av elever som får spesialundervisning går noe opp, mens andelen av undervisningstid til dette formålet går ned. Det tyder på at skolene er blitt flinkere til å utnytte ressursene til å nå flere elever. Bodø har større andel av elevmassen som får spesialundervisning enn det som er landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Det er et uttalt mål å tilpasse undervisningen på en bedre måte med sikte på å nå flere elever innenfor det som er normalt opplegg. Den nye organiseringen av PP-tjenesten forventes å bidra positivt i så måte Økonomisk resultat 2007 Understående oversikt viser utviklingen av resultatet for de enkelte enhetene innenfor skolesektoren. Tallene i parentes angir underskudd. Som det framgår er det totalt 13 av enhetene som i 2007 gikk med underskudd. Av disse er det 4 som har dramatisk forverra resultatet sitt fra 2006 til 2007 og hvor vi må inn å sette inn konkrete tiltak. Etter bystyrevedtak i juni 2005 er det besluttet at 2% av over- eller underskudd skal vurderes overført til neste års regnskapet. Formålet med dette er å bygge opp driftsfond for å møte vanskeligere tider, men også ansvarliggjøre inndekking av eventuelt underskudd. Tallene for skolene i Bodø samlet viser at enhetene har tært på overskuddene fra årene før i neste års drift. i kr ( ) Resultat Resultat 2005 Resultat 2006 Resultat 2007 Før 2% Etter 2% Handlingsrommet når det gjelder fordeling av ressurser mellom skolene er relativt begrenset. Vi må følge statens minstekrav som er de gamle reglene for klassedeling. I store trekk har skolene de samme personalressurser neste skoleår som inneværende ut fra elevtall og spesielle utfordringer i elevgrunnlaget. Det er i løpet av inneværende skoleår lagt ut en god del av reserven for å dekke opp for elever som kommer flyttende til Bodø og eller Bodø-elever med endret diagnose, samt personale som må gå på topp av helsemessige årsaker. Tallene viser at det er blitt vesentlig trangere rammer i skolene. Det er ikke nødvendigvis de som har de største underskuddene som har hatt det verst økonomisk i 2007, men heller de som hadde store underskudd i 2006 og som har vært i stand til å snu en negativ utvikling. Saltstraumen, Tverlandet og Bankgata skole er eksempler på slike skoler. Utvikling på resultatene for enhetene på grunnskolekontoret fra 2005 til 2007 (de med parantes rundt hadde underskudd) Resultat 2005 Resultat 2006 Resultat 2007 Enhet Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% Før 2% Etter 2% Alberthaugen Alstad B (54 533) (54 500) Alstad U (78 937) (78 937) (2 014) (2 000) Aspåsen Bankgata ( ) ( ) ( ) ( ) Bodo VO Bodøsjøen Grunnskolektr (67 865) (67 865) ( ) ( )

9 Grønnåsen Helligvær Hunstad B (63 913) (63 913) ( ) ( ) Hunstad U Kirkhaugen Kjerringøy (30 715) (30 700) Kulturskolen ( ) ( ) ( ) ( ) Landego Løding ( ) ( ) Løpsmark ( ) ( ) ( ) ( ) Misvær Mørkvedmarka ( ) ( ) Naturskolen ppt Rønvik ( ) ( ) Saltstraumen ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Saltvern ( ) ( ) Skaug Skjerstad ( ) ( ) Støver Tverlandet ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Østbyen ( ) ( ) SUM ( ) ( ) 3.3. Budsjettet for skoleåret Budsjettet for 2008 gir som tabellene viser en svak økning i voksentettheten (dvs. antall elever pr pedagog går ned) for skoleåret i forhold til Årsaken til dette er vesentlig at undervisningstimetallet på småtrinnet er økt som følge av statlig bevilgning. Dette bidrar ikke til å gi en bedre voksentetthet pr time det undervises, men innlæringen kan bli bedre når elevene får flere timer matte, engelsk og norsk. Ant elever pr pedagog 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Skoler: Voksentetthet trinn (gsi&tild) og (tild) GSI 2007/8 tildeling 2007/8 tildeling 2008/9 AlstB. Aspås Bodøsj Grønnås HunstB. Løding Mørkvm Skaug Støver Østb GSI 2007/8 11,81 13,47 13,79 13,28 13,63 14,01 13,52 12,96 14,05 11,68 tildeling 2007/8 12,48 12,82 14,48 13,30 14,17 13,79 12,75 13,70 13,12 11,69 tildeling 2008/9 11,90 13,38 13,61 12,97 13,66 13,66 12,33 12,02 12,14 11,48

10 Ant elever pr pedagog 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Skoler: Voksentetthet trinn 1-10 & 8-10 fulldelt (gsi&tild) og (tild) GSI 2007/8 tildeling 2007/8 tildeling 2008/9 Alberthg Alstad U. Bankgata Hunstad U. Løpsmarka Rønvik Saltvern Tverlandet GSI 2007/8 2,43 10,57 10,91 12,39 12,93 13,23 13,60 10,02 tildeling 2007/8 2,43 10,80 11,20 12,45 13,13 12,18 13,22 10,28 tildeling 2008/9 2,43 10,81 11,09 11,77 12,65 11,78 12,45 10,75 Voksentetthet trinn 1-10 fådelt (gsi&tild) og (tild) Ant elever pr pedagog 10,00 8,00 GSI 2007/8 tildeling 2007/8 tildeling 2008/9 6,00 4,00 2,00 0,00 Skoler: Landego Helligvær Kjerringø Misvær Skjerstad Saltstr GSI 2007/8 2,78 4,08 6,58 7,21 6,79 9,44 tildeling 2007/8 2,58 3,31 6,43 6,78 6,63 8,65 tildeling 2008/9 3,61 3,31 5,76 6,74 6,36 8,30 Vi ser at det på enkelte skoler er forskjell på tildelingstallene og GSI-tallene 2 for skoleåret 2007/8. Dette kan komme av at tidspunktet for tallene er forskjellig pga av at tildelingstallene er fra februar 2007 og gsi-tallene er fra oktober I dette tidsrommet kan det ha skjedd en del ekstraordinære tildelinger pga av endret behov for eksempel nye elever med behov samt omveksling mellom pedagogressurs og hjelperessurs. Det samme vet vi også skjer i tidsrommet fra oktober og ut skoleåret 4. Elevtall og prognoser Elevtallsutviklingen i grunnskolen viser de nærmeste årene en svak nedgang i elevtallet for kommunen sett under ett. Årsaken til det er at vi har 4 sterke årskull på ca 650 elever som vil gå i 6. til 9. trinn neste år skoleår. Disse årskullene vil i de nærmeste 5 år forsvinne ut, mens årskull på ca 600 vil komme inn. Dette indikerer et fall i elevtallet på ca 200 over 5 år. Medregnet tall for netto innflytting for barn under 16 år tyder på at fallet vil ligge på ca 100 over 5 år. Tallene viser et jevnt elevtall for de aller fleste skolenes vedkommende. Unntakene er Løpsmark skole som etter å ha blitt 1-10 skole, får en ganske rask nedgang i elevtallet. Også Mørkvedmarka skole ser ut til å få en markant nedgang. Boligbyggingsprosjekter, henholdsvis Bremnes og Støver Vest vil kunne rette opp denne nedgangen. Grønnåsen skole viser også en markert tilbakegang men erfaringene viser at her skjer det vanligvis en stor omsetning av brukte boliger hvor barnefamilier 2 GSI Grunnskolens informasjonssystem på internett. System hvor skolenes ressursbruk registreres. Dette skjer hver høst.

11 flytter inn til området. Alstad ungdomsskole har et provisorisk utbygg som en følge av topp i elevtallet og går ned til normalt nivå når Bodøsjøen blir I den andre enden av skalaen ligger Bodøsjøen skole som ligger i byens største utbyggingsområde. Vi har ennå ikke ferske tall fra Kompas 3 basert på tall fra SSB 4. Vi har dermed hentet inn tall gjennom VG Innsyn 5 hvor befolkningen er plottet inn på de ulike bostedsadresser knyttet til kartdata. Vi har derfor ikke tatt hensyn til flytting som følge av bl. a boligbyggingsprogrammet. Elevtallsutviklingen i skolene er bygd på oversikt over elever i skolen og elever under skolepliktig alder bosatt i inntaksområdet. 2008/9 2009/ / / /13 Alberthaugen Alstad B Alstad U Aspåsen Bankgata Bodøsjøen Grønnåsen Heligvær Hunstad B Hunstad U Kirkhaugen Kjerringøy Landego Løding Løpsmark Misvær Mørkvedmarka Rønvik Saltstraumen Saltvern Skaug Skjerstad Støver Tverlandet Østbyen SUM u/ friskoler St. Eystein SUM Dersom ikke noe drastisk skulle hende med befolkningsutviklingen i byen, vil man for de nærmeste årene ha en relativt god skoledekning. I de nye skoleanleggene i Rønvik og Løpsmark vil man ha en del å gå på i forhold til økt elevtall. Unntakene i denne sammenheng er Saltvern og Grønnåsen. På Saltvern har man gjort utbygginger og tilpasninger for å gjøre bygget bedre tilpasset moderne skoledrift og dette arbeidet vil fortsette i årene framover. Som Bodøs største skole på over 700 elever er det ikke ønskelig at den skal vokse mht elevtall. Inntaksområdet til Saltvern må derfor skjermes mht boligbygging. 3 Prognoseprogram som henter sammensatte data fra SSB 4 Statistisk sentralbyrå 5 VG-innsyn: program for innhenting av befolkningstall i forhold til kartdata

12 Grønnåsen har i flere år vært nødt til å bruke spesialrom til klasserom. Selv om prognosene viser at elevtallet går noe nedover, viser det seg at høy omsetning av brukte boliger i området til fordel for barnefamilier medfører at reelt elevtall ligger høyere enn prognosene. Utbyggere ønsker å bygge ut Jensvolldalen og Svartlia 2, noe som ikke kan gjøres uten å øke skolekapasiteten på Grønnåsen. Selv om elevtallet går noe ned, betyr dette ikke at ressursene til skolene totalt sett kan reduseres. Reduksjonen kommer over hele kommunen og utgjør i underkant av 0,5 elev per klasse. Dette regnet ut fra en klassestørrelse på gjennomsnittlig 25. Elevene ved St. Eystein skole reduserer rammetilskuddet, men kommunen bærer fortsatt utgiftene til spesialundervisning, skoleskyss og fremmedspråk. 5. Konklusjon og anbefaling 5.1. Status i forhold til bystyrets vedtak av I Bystyresak PS 07/61 ( ), vedtok bystyret følgende: 1. Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning. 2. Bystyret henviser til felles utviklingsmål for Bodø-skolen, vedtatt PS 07/ Det forventes at de utfordringer som beskrives i saken følges spesielt opp. Dette gjelder særlig styrket matematikkopplæring/entreprenørskap og videre utvikling av tilpasset opplæring. 4. OK-avdelingen gir innspill til perspektivbudsjettet og økonomiplanen med sikte på å imøtekomme behovet for skoleplasser i de forskjellige bydelene. 5. Det utarbeides en sak til OK-komiteen som viser behovene når det gjelder opprustning og gamle skolebygg. Oversendelsesforslag: Bodø kommune skal ha som mål at barne- og ungdomsskolene skal ha samme bygningsmessig kvalitet som vi i dag finner på høyskolen i Bodø innen 15 år. De felles utviklingsmålene har gitt retning til arbeidet i skolene det siste året. Det foreslås at disse målene gjøres gjeldende for en 4-årsperiode i samband med utarbeidelsen av strategiplan for (egen sak på dagens kart). OK-avdelingen har gjennom skoleåret fortsatt satsingen på matematikk og lesing. Det forventes at dette vil gi synlige resultater de nærmeste årene. Det er utarbeidet en egen plan for satsingen på entreprenørskap i bodøskolene (orienteringssak til OK-komiteen ). Plane bygger på utstrakt samarbeid med Ungt entreprenørskap, First Scandinavia og Bioforsk på Vågøynes. Skolene blir stadig bedre på dette feltet og det registreres stadig mer aktivitet. Det er gitt innspill til budsjett og økonomiplan med den følge at Bodøsjøen skole blir ferdigstilt i løpet av første halvår 2010 og at Saltvern skole er tilført kr. 30 mill. i løpet av I tillegg ligger det inne til sammen kr. 5 mill til uteanleggene i En gjennomgang av alle skolebygg med hensyn på vedlikeholdsbehov, ombygging, nybygg etc. har vist seg å være et større arbeid enn først antatt. Det er imidlertid opprettet kontakt mellom OKavdelingen og eiendomskontoret med sikte på å utarbeide en slik oversikt. Arbeidet vil få prioritet fra høsten 2008 og vil kunne resultere i en politisk sak i løpet av Oversendelsesforslaget som fulgte vedtaket anses som et innspill i dette arbeidet.

13 5.2. Utfordringer skoleåret Grunnskolene i Bodø framstår i stor grad som veldrevne, og er i god framgang når det gjelder læringsutbytte. Elevene trives i skolen, og de ansatte føler i stor grad balanse mellom utfordringer og kompetanse. Selv om læringsutbyttet generelt har positiv utvikling, er matematikk i negativ utvikling i forhold til læringsutbytte. Her trenges en massiv satsing for å utvikle motiverende undervisning. Selv om elevene trives på skolen, er det en relativt stor gruppe som ikke føler motivasjon for skolearbeidet. Å øke elevenes motivasjon er en av hovedutfordringene i Fersk skoleforskning senest konklusjonene i forskningsrådets KUL- program 6 - peker på læreren som skolens viktigste ressurs i den forstand at lærerne og deres kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i forhold til å øke læringsutbyttet. Det er ikke først og fremst antallet lærere uttrykt ved voksentetthet som er avgjørende, men kompetansen. Lærerkompetanse består av mange faktorer og det er ikke først og fremst observerbare faktorer som uttrykk for kompetanse som er avgjørende. Lærernes antall studiepoeng, grad og erfaring, har mindre betydning for læringsresultatet enn ikke observerbare faktorer som måten klassen ledes på, hvordan det skapes atmosfære for læring og læringstrykk, hvordan stoffet legges fram og forklares. Norske lærere har lite fokus på egen profesjonsutøvelse som læringsobjekt. Utvikling av kunnskap omkring læring og redskaper for å få til læringsprosesser vil således være et satsingsområde. Det pekes ofte på lærernes kompetanse i de fag det undervises i. Mange lærere har opplevd å bli satt til å undervise i fag de ikke har kompetanse i. Kjennskap til elevene har mange ganger blitt sett på som viktigere enn kjennskap til faget. I Bodø har vi høy faglig kompetanse på lærerstaben. Grunnen til dette er at vi har hatt stor søkning til lærerjobbene og har kunnet velge kompetente lærere innenfor de fleste felt. Nærheten til Høgskolen har ført til at mange lærere har økt sin formelle kompetanse gjennom deltakelse i viderutdanningstilbud. Det er viktig at lærerne også i framtiden har muligheten til å øke kompetansen gjennom videreutdanning. Det er også viktig at lærerne blir brukt til undervisning i de fag de er kompetente til å undervise i. Gjennom flere år har skoleeier oppfordret skolene til å organisere seg med sikte på at elevene får kompetente lærere i alle fag. Her er enda en del å gå på det finnes fortsatt skoler der lærernes uttalte behov for å ha få elever å forholde seg til, går foran elevenes behov for kompetente faglærere. Dette er også et forhold som må tas i betraktning ved rekruttering. Lærere som ansettes skal ansettes ut fra fagbehov og kandidatens karakter i de fag vedkommende skal undervise i bør vektlegges. PricewaterhouseCoopers har på oppdrag fra KS undersøkt fellestrekk ved skoleeiere (kommuner) som gjør det godt på nasjonale prøver 7. Noen av fellestrekkene er: Skoleeier systematisk overvåker og analyserer resultatene fra de nasjonale prøvene og de kartleggingsprøvene de ellers har valgt å gjennomføre Skoleeier følger opp disse resultatene i dialog med enkeltskolene Skoleeier eller enkeltskoler har iverksatt systematiske faglige utviklingstiltak for å oppnå bedre resultater. Disse kjennetegnene finner vi imidlertid også blant skoleeiere som ikke har oppnådd så gode resultater. På bakgrunn av denne kunnskapen konstateres at Bodø kommune har en del å gå på. Særlig gjelder dette systematisk oppfølging av de skolene som har dårlige resultater. På denne bakgrunn foreslås det at OK-avdelingen intensiverer og strukturerer oppfølgingen av skolene i forhold til oppnådde resultater på de tester som gjennomføres. 6 Kunnskap, utdanning og læring. Program i regi av Norges forskningsråd bestående av 14 prosjekter. Oppsummert og presentert Se 7 Offentliggjort på KS hjemmesider

14 Analyser av skolene viser at det er mye å gå på i forhold til tilpassa opplæring. Bruken av ressurser til spesialundervisning øker fra , noe som understreker behovet for en undervisning som i større grad tar hensyn til individuelle forutsetninger. Tilpassa opplæring vil fortsatt være en hovedutfordring. Gjennom satsing på etterutdanning av personalet og omorganisering av PPtjenesten, er det et mål å få ned både antallet elever som får spesialundervisning og andelen av ressursene som brukes på dette feltet. Det bør fortsatt være et uttalt mål å tilpasse undervisningen på en bedre måte med sikte på å nå flere elever innenfor det som er normalt opplegg. Det er forventning om at den nye organiseringen av PP-tjenesten skal kunne bidra positivt i så måte. Forskjellene mellom skolenes utfordringer er ikke større enn at man har oppnådd å enes om tre, felles utviklingsmål for skolen (PS 07/15, bystyret ) a) I skal skolene i Bodø ha fokus på elevmedvirkning. Elevmedvirkning innebærer blant annet arbeid med motivasjon, vurdering, personlig kontakt og oppfølging. b) I skal skolene ha fokus på å hjelpe elevene til bedre læringsresultater gjennom fokus på planmessig arbeid og klare læringsmål. c) I skal skolene ha fokus på utvikling og vedlikehold av et arbeidsmiljø preget av kompetanse, omsorg og respekt. Dette dreier seg om gode, kollektive løsninger, faglig oppdatering og utvikling, gode organisatoriske løsninger og godt fysisk og psykososialt miljø. d) I skal skolene arbeide for å videreutvikle samarbeidet mellom hjem og skole for å oppnå økt foreldremedvirkning. Dette kan for eksempel være å involvere foreldrene i prosessen med utarbeidelse av den enkelte skoles virksomhetsplan. Det foreslås at disse utviklingsmålene gjøres gjeldene for mål for skolene i et noe lengre perspektiv (jfr. overordnet strategi på dagens kart). Skoledekningen er stort sett bra. Det er noen utfordringer som på kortere og lengre sikt bør løses; Alstad ungdomsskole er sprengt fram til Bodøsjøen blir ferdig utbygd. Dette søkes løst ved midlertidig løsning (jfr. bystyret ) Bodøsjøen skole begynner å fylle kapasiteten og må bygges ferdig innen 2010 Saltvern, Grønnåsen og Alstad skoler er fulle, noe som hindrer videre boligutbygging i disse områdene. Ellers bør det nevnes som en generell utfordring at skolebyggene mange steder begynner å bli tilårskomne, og trenger opprusting. I sak 07/73 Perspektivmeldingen ligger det en oversikt som viser utfordringene her, denne vil bli ajourført til ny sak om perspektivmeldingen i bystyremøtet i juni Dette videre konkretisert gjennom politisk sak høsten 2008 som svar på vedtak pkt 5 PS 07/61. Fra å ha solide overskudd samlet sett er man nå kommet i et lite underskudd. Grunnskolen ser nå resultatet av at det i 2006 ble omdisponert 4,7 millioner av grunnskolens midler til å dekke en svikt i skjønnsmidler på barnehagene. Denne omdisponeringen har nå vart i 3 år og bør revurderes på bakgrunn av situasjonen i skolene Anbefaling På bakgrunn av den orientering som er gitt, gir rådmannen følgende anbefaling til bystyret: OK-avdelingen fortsetter den systematiske satsingen på utvikling av opplæring og kompetanseheving og i forhold til dette. Det legges særlig vekt på grunnleggende ferdigheter. OKavdelingen intensiverer og systematiserer oppfølgingsarbeidet i forhold til skolene. Leseopplæring og matematikk skal fortsatt ha spesielt fokus Skolene skal fordele oppgavene mellom lærerne slik at elevene får kompetente lærere i alle fag. Særlig er dette viktig i kjernefagene. OK-avdelingen skal følge opp og veilede skolene slik at dette blir en realitet på alle kommunens skoler.

15 Resultatene av de tester og prøver som gjennomføres skal analyseres og den enkelte skole skal følge opp med virksomhetsplan og lederavtale som gjenspeiler skolens utfordringer i forhold til prestasjon. OK-avdelingen veileder og følger opp i forhold til dette arbeidet. Arbeidet med å tilpasse undervisningen fortsetter. Det er et mål at antallet elever med spesialundervisning skal gå ned og at omorganiseringen av PP-tjenesten skal bidra til dette. Tilbudet til særlig utfordrende elever i forhold til atferd styrkes. Det oppretts et innsatsteam for å støtte skolene i dette arbeidet (se egen sak på dagens kart). En samlet oversikt over kompetansehevingstiltak for skoleåret legges fram i bystyret 19. juni Saken skal gi en oversikt over hvordan tilskudd fra staten og kommunens egne midler skal brukes i På anleggssiden skal følgende aktiviteter ha fokus: Bodøsjøen skole påbegynnes med sikte på ferdigstillelse våren Bystyret holdes orientert etter vanlige prosedyrer. Utviklingen av Saltvern skole fortsetter innenfor de rammer som er gitt. Det framlegges plan for bruk av bevilgningen i løpet av 2008 Utviklingen av uteområdene fortsetter etter vedtatt plan og innenfor de gitte rammer OK-avdelingen intensiverer arbeidet med en samlet oversikt over behov skolebyggene har i forhold til vedlikehold, ombygginger og evt. utbygginger. Planen bør framlegges for politisk behandling i løpet av Skolenes samlede overskudd går stadig nedover. Samlet sett går grunnskolen med et lite underskudd. Dette kan tyde på at skolens ressurser er knappe i forhold til de utfordinger den stilles overfor. Rådmannen mener at dette er forhold som må tas i betraktning ved budsjettbehandlingen, der særlig fordelingene av budsjettrammene internt i OK-avdelingen bør gjennomgås på bakgrunn av resultatene for Forslag til innstilling Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning. 1. OK-avdelingen fortsetter den systematiske satsingen på utvikling av opplæring og kompetanseheving og i forhold til dette. Det legges særlig vekt på grunnleggende ferdigheter. Leseopplæring og matematikk skal fortsatt ha spesielt fokus 2. Skolene skal fordele oppgavene mellom lærerne slik at elevene får kompetente lærere i alle fag. Særlig er dette viktig i kjernefagene. OK-avdelingen skal følge opp og veilede skolene slik at dette blir en realitet på alle kommunens skoler. 3. Resultatene av de tester og prøver som gjennomføres skal analyseres og den enkelte skole skal følge opp med virksomhetsplan og lederavtale som gjenspeiler skolens utfordringer i forhold til prestasjon. OK-avdelingen veileder og følger opp i forhold til dette arbeidet. 4. Arbeidet med å tilpasse undervisningen fortsetter. Det er et mål at antallet elever med spesialundervisning skal gå ned og at omorganiseringen av PP-tjenesten skal bidra til dette. 5. En samlet oversikt over kompetansehevingstiltak for skoleåret legges fram i bystyret 19. juni På anleggssiden skal følgende aktiviteter ha fokus: Bodøsjøen skole påbegynnes med sikte på ferdigstillelse våren Bystyret holdes orientert etter vanlige prosedyrer. Utviklingen av Saltvern skole fortsetter innenfor de rammer som er gitt. Det framlegges plan for bruk av bevilgningen i løpet av 2008

16 Utviklingen av uteområdene fortsetter etter vedtatt plan og innenfor de gitte rammer OK-avdelingen intensiverer arbeidet med en samlet oversikt over behov skolebyggene har i forhold til vedlikehold, ombygginger og evt. utbygginger. Planen bør framlegges for politisk behandling i løpet av I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2009 vurderes skolenes behov for økte rammer sett i forhold til resultatet i 2007, intern fordeling mellom kontorene i OK-avdelingene og de utfordringer grunnskolen står overfor i årene framover. Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg Trykte vedlegg: Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Utrykte vedlegg: Kartlegging av opplæringen i Bodø kommune 2006, LæringsLabens publikasjon 20/2006 (ISBN )

17 Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den : Forslag Fra Hild Marit Olsen (AP), Mona Lillehaug (H), Jonny Gulbrandsen (FRP) Ali Horori (SV) Endring av 1. setning: Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk til orientering. Fra Mona Lillehaug (H) Endring i punkt. 3. Resultater av de tester og prøver som gjennomføres skal analyseres og OFFENTLIGGJØRES, og den enkelte skole.. Forslag fra Andreas Tymi Gabrielsen ( R) Endring av punkt 2. siste setning: OK-avdelingen utarbeider kompetansehevingsplaner slik at alle skolene ivaretar dette innen 2011 Forslag til tillegspunkt til punkt 6. -trygg skolevei prioriteres, med spesiell fokus på Misvær. Votering Forslag fra Hild Marit Olsen (AP), Mona Lillehaug (H), Jonny Gulbrandsen (FRP) Ali Horori (SV) ble enstemmig tiltrådt. Forslag fra Mona Lillehaug (H) fikk 3. stemmer 1(H) og 2(FRP) og falt. Forslag fra Andreas Tymi Gabrielsen ( R) vedr. endring av punkt 2. samt før komma i endring av punkt 6. ble enstemmig tiltrådt. Siste del av setning oversendes og følger saken. Komite for oppvekst og kulturs innstilling Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til orientering. 1. OK-avdelingen fortsetter den systematiske satsingen på utvikling av opplæring og kompetanseheving og i forhold til dette. Det legges særlig vekt på grunnleggende ferdigheter. Leseopplæring og matematikk skal fortsatt ha spesielt fokus 2. Skolene skal fordele oppgavene mellom lærerne slik at elevene får kompetente lærere i alle fag. Særlig er dette viktig i kjernefagene. OK-avdelingen utarbeider kompetansehevingsplaner slik at alle skolene ivaretar dette innen Resultatene av de tester og prøver som gjennomføres skal analyseres og den enkelte skole skal følge opp med virksomhetsplan og lederavtale som gjenspeiler skolens utfordringer i forhold til prestasjon. OK-avdelingen veileder og følger opp i forhold til dette arbeidet. 4. Arbeidet med å tilpasse undervisningen fortsetter. Det er et mål at antallet elever med spesialundervisning skal gå ned og at omorganiseringen av PP-tjenesten skal bidra til dette. 5. En samlet oversikt over kompetansehevingstiltak for skoleåret legges fram i bystyret 19. juni På anleggssiden skal følgende aktiviteter ha fokus: Bodøsjøen skole påbegynnes med sikte på ferdigstillelse våren Bystyret holdes orientert etter vanlige prosedyrer. Utviklingen av Saltvern skole fortsetter innenfor de rammer som er gitt. Det framlegges plan for bruk av bevilgningen i løpet av 2008 Utviklingen av uteområdene fortsetter etter vedtatt plan og innenfor de gitte rammer

18 OK-avdelingen intensiverer arbeidet med en samlet oversikt over behov skolebyggene har i forhold til vedlikehold, ombygginger og evt. utbygginger. Planen bør framlegges for politisk behandling i løpet av Trygg skolevei prioriteres. 7. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2009 vurderes skolenes behov for økte rammer sett i forhold til resultatet i 2007, intern fordeling mellom kontorene i OK-avdelingene og de utfordringer grunnskolen står overfor i årene framover. Oversendes og følger saken: Trygg skolevei prioriteres, med spesiell fokus på Misvær.

19 BODØ KOMMUNE Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3031 N00 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/10 Komite for oppvekst og kultur /67 Bystyret Intern busstransport i Bodø kommune - "Børre Buss" Sammendrag Børre Buss - tilbudet består av totalt tre busser (to store og en minibuss). Tilbudet er blitt svært godt mottatt av brukerne, og er bl.a. et vesentlig bidrag til gjennomføringen av Den Kulturelle Skolesekken. Kapasiteten er for liten til å dekke etterspørselen fullt ut, men skolene og barnehagene får stort sett dekket sine behov. Bussene er av eldre dato, noe som medfører sikkerhets- og miljømessige utfordringer. Saksopplysninger Bodø kommunes interne busstilbud ( Børre Buss ) ble opprettet i 2000 som et treårig prosjekt, med bakgrunn i politiske og administrative signaler om at barnehagebarn og skoleelever i større grad skulle få anledning til å bruke lokalmiljøet som lærings- og aktivitetsarena. De første par årene ble transporten gjennomført med ansatt sjåfør, og med innleid buss fra Saltens Bilruter (SB Nordlandsbuss). Motorsenteret i Bodø (i dag Bratt n Aktivitetspark) hadde (og har) ansvaret for gjennomføringen. I 2004 ble dagens Børre Buss kjøpt inn til kommunen, etterfulgt av Amanda Buss og Columbuss høsten Det er ansatt to sjåfører i 100% stilling, i tillegg til at driftslederen i Bratt n Aktivitetspark også har kompetanse som bussjåfør. Siden oppstart i 2000 har bussene til sammen transportert i overkant av passasjerer, fordelt på turer og ca kjørte km. Status for 2007 Det interne buss-tilbudet i Bodø kommune består i dag av de tre bussene nevnt ovenfor. Børre Buss og Amanda Buss har i hovedsak ansvaret for all barnehage- og skolekjøring. Skolekjøringen er først og fremst knyttet til Den Kulturelle Skolesekken (ca. 45%), badekjøring og andre kjøreoppdrag (ca. 55%). Totalt utgjør skolekjøringen ca. 70% av den totale kapasiteten, mens barnehage og kultur har ca. 15% hver. De viktigste reisemålene i 2007 var: Flymuséet Kunstforeningen Bodøsjøen Kjerringøy Handelssted Skjerstad ( Raud den Rame )

20 Maskinisten Bestemorenga Vatnlia leirskole Soløyvannet (Heia, Arlia) Ausvika Badeland Vestvatn Av andre kjøreoppdrag kan nevnes: Ferieklubben Sommer Sammen Melodi Grand Prix First Lego League Vestvatn alpinanlegg i Misvær (fritidskjøring lørdag) Div. fritidsklubb-arrangementer Noen hovedtall for 2007: transporterte passasjerer turer kjørte kilometer Columbuss som er en minibuss med 15 passasjerplasser har hatt ansvaret for følgende transportoppdrag: Aktiv Hverdag turer i distriktet fra Nordlandshallen Familiesenteret på Mørkved transport til og fra tirsdagstreffet hver 14. dag Tverlandet Bo og Servicesenter transport av sangfuglene 1 gang i måneden til besøk på alders- og sykehjem i Bodø kommune Bratten Trafikkskole transport av elever til og fra trafikale grunnkurs og mopedopplæring Supplere Børre og Amanda når antallet er for stort for en storbuss, men for lite til to storbusser (skoler, barnehager, Kulturell Skolesekk m.m.) Sporadisk transport av brukere på Bratt n Befaringer med Faglig Trafikkforum Turer i regi av Ferieklubben Noen hovedtall for 2007: 900 transporterte personer 67 turer 8238 kjørte kilometer Som det framgår av ovenstående er kapasiteten utnyttet fullt ut, også sommertid. Her må også nevnes at både de økonomiske rammene og kjøre- og hviletidsbestemmelsene legger begrensninger på bruken. Det er vanskelig å ta kvelds- og helgekjøring i tillegg til den ordinære kjøringen på dagtid. Utfordringer Bussenes standard Både Børre og Amanda er eldre busser (1990- og 1993-modell), og med en betydelig kjørelengde bak seg. Dette medfører selvsagt relativt store utgifter til vedlikehold selv om vi så langt har sluppet unna de store havariene. I den sammenhengen må også nevnes at eldre busser har et høyere drivstofforbruk og forurenser mer enn busser med moderne teknologi. Sikkerhet i buss er et tema med økt fokus. Det er ikke mulig å ettermontere sikkerhetsbelter i eldre busser, det betyr at passasjerene i både Børre og Amanda sitter usikret. Det kommer ofte spørsmål fra brukerne om forsvarligheten i dette, ofte med utgangspunkt i kravet om at alle nye skolebusser skal ha sikkerhetsbelter i alle seter.

21 Med utgangspunkt i dette bør det vurderes en plan for utskifting av bussene, først og fremst av sikkerhets- og miljøhensyn. Kapasitet I hovedsak dekkes etterspørselen fra skoler og barnehager opp med dagens kapasitet. Men det finnes kjøreoppdrag som i dag løses av andre transportører, eks. transport til og fra Badeland. Det må vurderes om denne kjøringen også skal dekkes internt. Kjøring knyttet til kultur og fritid blir i liten grad ivaretatt, fordi denne transporten som oftest foregår på ettermiddag/kveld/natt, og ofte i helgene. Som nevnt over begrenses dette både av de økonomiske rammene og kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Kjøring av eldre bl.a. til og fra kulturelle opplegg blir i stadig større grad etterspurt. Det har i liten grad vært muligheter til å følge opp dette, men de tilbudene som er gitt har blitt svært positivt mottatt. I planen Rett tjeneste til rett tid er behovet for transport av utviklingshemmede nevnt, som en konsekvens av økt fokus på ferie og fritid. Dette kan ikke løses med dagens kapasitet. Konklusjon og anbefaling Transporttilbudet som drives av Bodø kommune fungerer bra, og kapasiteten er fullt utnyttet, med utgangspunkt i eksisterende rammer. Imidlertid må følgende vurderes: Anskaffe nyere busser for å ivareta sikkerhets- og miljømessige krav Utvide kapasiteten for å dekke etterspørselen bl.a. fra eldre og funksjonshemmede Dette er utfordringer som bør vurderes i forbindelse med rullering av økonomiplanen. Det anbefales at saken tas til orientering. Saksbehandler: Leif Håkestad Svein Blix Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: ingen

22 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 08/1165 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/18 Komite for oppvekst og kultur /68 Bystyret Bostedsnære turløyper i Bodø - forprosjekt Sammendrag Kulturkontoret og Salten Friluftsråd har utarbeidet et forslag til prosjekt for utbedring, oppgradering og videreutvikling av sti- og løypenettet i det bynære området i Bodø kommune. I denne saka foreslås oppstart av et forprosjekt til dette utviklingsarbeidet. Forprosjektet finansieres av midler av friluftsrådet, Nordland Fylkeskommune og Bodø kommune, andel kr ,-, fra midler tilgjengelighet i friluftsområder. Bakgrunn Bodømarka er berørt i ulike initiativ og vedtak med mål om videreutvikling av aktivitets- og opplevelsesmuligheter. I samarbeidserklæringen for de politiske partiene i posisjon står det konkret at kyststien Fenes Bodøsjøen skal gjennomføres i inneværende valgperiode. Her står det også at Bodøelv elvepark skal ferdigstilles. Kommuneplanen har et vedtak om sammenhengende skiløype rundt Soløyvatnet. Gjennom strategisk sykkelplan for Bodø har bystyret signalisert en sterk vilje til å tilrettelegge for økt sykling (både nytte og tur). Økt innsats på oppgradering og nyetablering av tettstedsnære turløyper er lagt inn i gjeldende Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Det er satt av midler til tilrettelegging og oppgradering av turområdene i Bodø. Det står nå igjen ca 4 mill av de såkalte tilgjengelighetsmidlene som ble satt inn i budsjett og økonomiplan høsten I DA stedsutviklingsprogram ligger flere aktuelle traseer inne i de såkalte bautaene i de bynære områdene. Øvrige turløyper vil fysisk binde sammen de tre bynære bautaene i programmet. Nordland Fylkeskommune har vedtatt en handlingsplan for folkehelse ( ). Det er satt av betydelige ressurser til denne. Tettstedsnære turløyper er et av satsingsområdene i denne handlingsplanen. Erverv av grunn eller godtgjørelse for servituttavtaler med grunneiere ved etablering av bostedsnære turveier er prioritert ved bruk av midler i Regjeringens satsing på sikring av friluftsområder. I ny nasjonal transportplan (NTP) er det signalisert økt satsing på sykkel. Statens vegvesen har fått utkast til handlingsprogram for perioden , knyttet til NTP. Her skal de prioritere arbeidet med sykkel et konkret sted i Nordland. Det er aktuelt å velge Bodø. Dette

23 vil gi gode samspillseffekter med en økt satsning på tettstedsnære turveier og vil i seg selv være et argument for at vegvesenet skal satse på Bodø. Forprosjektet skal utarbeide et beslutningsgrunnlag for en målrettet satsing på utvikling og oppgradering av sti- og løypenettet i byen og i bynære kyst- og markaområder i Bodø. Fokus skal rettes mot kortere og lengre rundturer nært der folk bor. Mulighetene for fot-, ski- og sykkelturer skal vektlegges og det skal tas hensyn til ulike funksjonsnivå hos brukerne. Forholdet til hest og hund skal også vurderes. Ved siden av nyanlegg og oppgradering av stier og turveier, vil vurdering av merkings- og informasjonsstrategier også være viktig i forprosjektet. Forprosjektet tar utgangspunkt i Salten Friluftsråds prosjektidé i dokumentet STImuli! Mellom senga og Bestemorenga, datert Vurdering Bodømarka har stor betydning for byens befolkning. Den har framtidige muligheter som få norske byer kan konkurrere om. Byens vekst fører med seg nye og økende utfordringer men også muligheter. Kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet som et viktig element i folkehelsearbeid for de fleste har vokst til en allmenn bevissthet, og uteområdene brukes mer og av flere. Den totale brukergruppen består av de fleste gangføre beboere og besøkende over individer. Sammenlignet med brukergruppen av de store idrettsanleggene, gir de fast tilbud til en gruppe på overkant av 5000 av ulike individer. Det arbeides stykkevis fra flere hold med å tenke, planlegge og etablere nye tiltak og drifte de eksisterende. Det er viktig å samle ønskene og planene, og utarbeide et grundig utgangspunkt for videreutvikling, slik at alle tilgjengelige og interesserte kreftene kan arbeide i samme retning og med god kunnskap i hverandres tanker og muligheter. Friluftsrådet har godt kjennskap til utfordringer og muligheter i Bodøs natur gjennom utviklingsprosjekter, kartarbeid og sist gjennom kartlegging av friluftsområder. Friluftsrådets kapasitet og faglig tyngde er en del av Bodø kommunens kunnskapskapital, og vil i denne saken få stor betydning. Forslag til innstilling Bodø kommune vedtar å starte opp forprosjekt for utvikling av sti- og løypenettet i bynær Bodømarka slik det er beskrevet i dokumentet Forprosjekt STImuli, Salten Friluftsråd av Bodø kommunes, andel kr ,-, finansieres ved bruk av bevilgede midler til tilgjengelighet i friluftsområder. Saksbehandler: Matti Jäntti Svein Blix rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Vedlegg: Prosjektsbeskrivelse

24 Komite for oppvekst og kulturs behandling i møte den : Votering Innstillingen ble enstemmig tiltrådt Komite for oppvekst og kulturs innstilling Bodø kommune vedtar å starte opp forprosjekt for utvikling av sti- og løypenettet i bynær Bodømarka slik det er beskrevet i dokumentet Forprosjekt STImuli, Salten Friluftsråd av Bodø kommunes, andel kr ,-, finansieres ved bruk av bevilgede midler til tilgjengelighet i friluftsområder.

25

26

27

28 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 08/ Saksnummer Utvalg Møtedato 08/55 Formannskapet /69 Bystyret Politiråd Sammendrag Bodø kommune ønsker med denne saken å formalisere og strukturere sitt samarbeid med Bodø politistasjon. Regjeringen har anbefalt at dette gjøres i form av å etablere Politiråd. Politiråd defineres som et samarbeidsforum på strategisk nivå i politiet og i kommunen som har et ansvar i forhold til trygghet og trivsel i kommunen. Saksopplysninger Regjeringen har gjennom stortingsmelding nr.1 ( ) lagt opp til at det skal etableres et mer formalisert samarbeid mellom politidistriktene og kommunene. Som et ledd i dette vurderes det å innføre Politiråd i alle kommuner. Dette gir en arena for å omsette kunnskap om lokale utfordringer til en samordnet innsats mellom kommunene og politiet.. Kriminalforebyggende råd anbefaler ordningen, og ønsker at videreutviklingen av SLT-arbeidet (Samordnet lokale kriminalforebyggende tiltak) sees i sammenheng med dette. Det ikke kommet sentrale avklaringer om hva som skal inn i en slik avtale mellom kommunene og politiet, men det ligger oppfordringer fra justisministeren om at man lokalt kan prøve ut ulike løsninger. I det vedlagte avtaleutkastet er SLT arbeidet inkludert i avtalen. Det har vært avholdt et møte mellom Salten politidistrikt og Bodø kommune for nærmere forventningsavklaring og diskusjon om hva som bør være sentralt i avtaleutkastet. På denne bakgrunn foreligger det nå et utkast til avtale. Avtaleteksten legger opp til at rådet skal ha minimum to møter i året. Rådet kan behandle alle områder der politiet og kommunen har felles interesse, herunder oppvekstarbeidet for Bodø kommune, SLT, barn og ungdom, barnevern, fritid, ordenssituasjonen, trafikkforhold, forhold til skjenking/utelivsbransjen, narkotikasituasjonen. Rådet kan behandle ethvert kriminalforebyggende tiltak også reaktive tiltak. Det er lagt opp til at både Bodø kommune og Bodø politistasjon tar inn rapportering om politirådets virksomhet i sine egne årsmeldinger. Vurderinger Det er et mål for Bodø kommune å være handlingsorientert i form av lavterskeltilbud slik at vi kan møte utfordringene så tidlig som mulig, og å gjøre noe med dem. En viktig samarbeidspartner i dette arbeidet er Bodø politistasjon, og vi har tradisjon for godt samarbeid i en rekke av samfunnets utfordringer. Formålet med å gjøre dette i form av en avtale om

29 Politiråd er å gjøre dette enda bedre og mer strukturert. Gjennom kommunens satsing på oppvekst har politiet deltatt i flere forebyggende fora og bidratt aktivt sammen med andre etater i tverrfaglige team. Oppvekstprosjektet er nå over i drift, og behovet for å systematisere erfaringene i form av gjensidige forventningsavklaringer sammen med politiet er klart tilstede. SLT-arbeidet (samordna lokale kriminalforebyggende tiltak) forutsetter systematikk i arbeidet slik at vi kan handle samordnet og raskt ved behov, men også bruke tid på systematisk forebyggende arbeid. Et eksempel på dette er felles engasjement i forhold til holdningsarbeid slik som det er lagt opp til blant annet i det forebyggende programmet i ungdomsskolen: Ung og rus. Politiet har en type kunnskap som kommunen trenger for å legge best mulig til rette for en god og trivelig by for alle. Konklusjon og anbefaling På denne bakgrunn anbefales det at Bodø kommune slutter seg til den vedlagte avtalen. Forslag til innstilling 1. Bodø kommune etablerer Politiråd sammen med Bodø politistasjon. 2. Den vedlagte avtalen godkjennes og evalueres høsten Bodø kommune tar med i sin årsmelding rapport fra virksomheten i Politirådet. Saksbehandler: Henny Aune Svein Blix Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør for Oppvekst og Kultur. Vedlegg : Forslag til avtale

30 Formannskapets behandling i møte den : Votering Innstillingens enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Bodø kommune etablerer Politiråd sammen med Bodø politistasjon. 2. Den vedlagte avtalen godkjennes og evalueres høsten Bodø kommune tar med i sin årsmelding rapport fra virksomheten i Politirådet.

31

32

33

34 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 08/4 Eldrerådet /70 Bystyret Årsmelding Bodø eldreråd 2007 Loven om kommunale og fylkeskommunale eldreråd ble vedtatt 8.november 1991 og trådte i kraft Vedtektene for Bodø eldreråd ble vedtatt i Bodø bystyre 27.juni Eldrerådet skal fungere som et rådgivende organ for kommunen, og skal gis anledning til å behandle alle saker som gjelder de eldres levekår. Eldrerådet har rett til å uttale seg om planer og budsjett som er under arbeid i etatene i den utstrekning dette berører de eldres situasjon. ELDRERÅDETS SAMMENSETNING Eldrerådet hadde følgende sammensetning i 2007 og inntil ny valgperiode fra 2007/2008: Pol.valgte medlemmer: Varamedlemmer i rekkef.: Rebecca Thuv Mathisen (AP) 1. Astrid Tove Olsen (SV) 2. Morten Melå (AP) 3. Bjørn Eiring (SP) Janne Sortland Stokvik (H) 1. Heidi Aasen (H) 2. Petter Estensen (KRF) 3. Johan Bakke (H) Brukerrepresentanter: Pers. varamedlemmer: Einar Brodersen Kåre Lekang -Misvær og omegn pensjonistforening Misvær og omegn pensjonistforening Randi Høgseth -Misvær og omegn pensjonistforening Eldar Øvereng -Forsvarets Pensjonistfor. Tove Nilsen Misvær og omegn pensjonistforening Jarle Soløy, Bodø pensjonistforening Beathe Sundfær Ingebjørg Helness -Fagforbundet avd. 131 Telepensjonistene Bodø/Salten Sara Johannesen Milly Fredriksen -Pensjonistuniversitetet Centrum pensjonistforening

35 Bård Nordgård Jon Hilberg Opdahl -Tverlandet Pensjonistforening, Nordsida pensjonistforening Sverre Skaar Åshild Skoe Runde -Pensjonistgr. i Fagforbundet ved Landslaget for off. pensjonister Nordlandssykehuset Psykiatri ELDRERÅDETS SEKRETARIAT Sekretariatet for eldrerådet er lagt til politisk sekretariat. ØKONOMI Eldrerådet har eget budsjettkapittel i kommunebudsjettet og var for 2007 på: kr. Regnskapet viser et forbruk for 2007 på kr. ELDRERÅDETS MØTEVIRKSOMHET Eldrerådet holder åpne møter som fortrinnsvis blir avholdt på Tusenhjemmet aktivitetssenter. ARBEIDSVILKÅR Møtene har vært lagt til mandager før bystyremøtene. Ansatte i administrasjonen inviteres spesielt til å komme for å orientere om saker som har interesse for eldrerådet. Eldrerådet har selv fordelt hvem av medlemmene som skal følge med og om mulig delta på møter i de ulike komiteene: Beathe Sundfær - Plan, næring og miljøkomiteen Sverre Skaar Helse og sosial komiteen Sara Johannesen Oppvekst og kultur komiteen. PUBLISERING Eldrerådets møteinnkallinger og møteprotokoller blir lagt ut på Bodø kommunes hjemmesider under Politikk/møteinnkallinger og referater. MØTEOVERSIKT FOR ELDRERÅDET SOM AVHOLDTE 10 MØTER I februar 12.mars 30.april 21.mai 18.juni 13.august 3.september 22.oktober 19.november 10.desember

36 SAKER SOM BLE BEHANDLET I 2007 Februar Reg.plan for Nerbyen med kulturkvartalet Varsel om utvidelse område for reguleringsplanarbeid og konsekvensutredning for Nerbyen med kulturkvartalet Hovdejordet sykehjem felt B4-innbydelse til deltakelse i prosjektet Demokratiutvalget i Bodø kommune Mars Kulturkvartalet Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse planprogram Reg.plan for Nerbyen med kulturkvartalet Utvidelse av Tusenhjemmet aktivitetssenter Årsmelding for eldrerådet April Høring av forslag til planprogram for kommuneplanen i Bodø kommune Utprøving av nøkkelbokser ved vedtak på trygghetsalarm Mai Høring-forslag til utvidelse av pasientombudsordningen Etablering av NAV i Bodø Miljømelding for Bodø kommune 2007 Juni Reg.plan for Nerbyen med kulturkvartalet alternativutredning med anbefalt forslag til arealbruk, utnyttelse og trafikk Høring Rett tjeneste til rett tid August Konklusjoner og anbefalinger fra Demokratiutvalget i Bodø kommune 2007 September Plansak - kommunedelplan for Rønvik/Saltvern Plansak - kommunedelplan Indre Havn-Rønvikleira Folkehelsearbeidet - samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og fylkeskommunen Oktober Uttalelse til reg.plan for deler av Løding Vestre, Engmarka med tilhørende bestemmelser Søknad fra frivillighetssentralen om tilskudd til Eldredagen 1.oktober 2007 November Valg av leder, nestleder og representant fra eldrerådet i driftsstyret for Tusenhjemmet og nye Hovdejordet sykehjem Evaluering av tildelingskontoret Desember Økonomiplanen Årsbudsjett 2008 ORIENTERINGER I MØTENE: Øivind Mathisen (komiteleder for HS-komiteen) orienterte om aktivitet i sykehjem Leder for dagsentervirksomheten Tove Johanna Fagertun orienterte om virksomheten. Randi Høyem fra HS-stab orienterte om boligprosjekt i kommunen Rådmann Svein Blix, Ordfører Odd Tore Fygle og formannskapssekretær Linda Storjord deltok i møtet for å svare på aktuelle spørsmål Kirsten Willumsen fra HS orienterte om brukerundersøkelsen som har vært gjennomført.

37 BESØK I forbindelse med eldrerådsmøtet som ble avholdt på Kjerringøy ble rådet invitert til Bogodt eldresenter. Der fikk vi omvisning og ble servert kaffe og kaker av Astrid Olsen. Etter samtaler med beboere fikk vi inntrykk av trivsel, men liten aktivitet. SPESIELLE SAKER I ELDRERÅDETS INTERESSE Tusenhjemmet-Haalogatun Eldrerådet har også i 2007 vært representert i driftsrådet for Tusenhjemmet og Haalogatun med Beathe Sundfær. Arbeidsoppdragene har vært å behandle regnskap og budsjett innenfor gitte rammer og følge med at driften av aktivitetssenteret har fungert som forutsatt. Den viktigste oppgaven har allikevel vært å planlegge utbyggingen av Tusenhjemmet Vi så hver dag at behovet for en utvidelse var viktig og at behovet er blitt større. Det er meget positivt at eldre benytter seg av lokalene og ser verdien av å møte andre eldre avsluttet med en skikkelig nedtur da vi ikke fikk bevilgning til oppstart av den planlegte utvidelsen av Tusenhjemmet. Når en vet at personer benytter seg av Tusenhjemmet i løpet av året og at behovet for et tilbud til flere var det viktig å ikke gi seg startet med at en aksjonsgruppe igangsatte underskriftskampanje og ble støttet av 843 personer som hadde et bredt og saklig engasjement. Dette gjorde sitt til at vi fikk en ekstra glød til å jobbe videre. Den 8.februar ble saken på nytt behandlet i bystyret og da med positivt vedtak fra et enstemmig bystyre. Gleden var stor og nå kunne vi endelig begynne på selve arbeidet. Styringsgruppen ble etablert 27.april og eldrerådets representant ble leder av gruppen og Sara Johannesen har representert pensjonistuniversitetet. Samarbeidet med byggherrer og BBL prosjekt har vært godt og lærerikt og vi ser fram til det videre arbeid i 2008 og En stor takk til alle som støttet oss i våre planer og til politikerne som også ble med å dra lasset. Aktivitet/trivsel i sykehjem Eldrerådet har arbeidet aktivt for å få ansatt personer med ansvar for aktivitet og trivsel i sykehjemmene. Kommunen gjorde vedtak om at det i første rekke skulle opprettes to stillinger som aktivitør. De 2 stillingene ble i løpet av 2007 besatt og tilbakemeldingene på deres arbeider er meget positive. Eldrerådet bør presse på for å få flere stillinger som kan gi like stor aktivitet og trivsel i alle sykehjem. Konklusjoner og anbefalinger fra demokratiutvalget i Bodø kommune Demokratiutvalget har utarbeidet denne anbefalingen blant annet som et resutat av eldrerådets ønsker om tale og forslagsrett. Utvalget har ikke lagt vekt på forslaget som ble fremmet om sammenslåing av eldrerådet og råd for funksjonshemmede. Dette ønsker heller ingen av rådene. Utdrag av vedtak fra bystyremøte 6.september 2007: -Eldrerådet, ungdomsrådet og rådet for funksjonshemmede gis inntil 10 minutter taletid hver i komiteene ved oppstart av møte. Her kan rådene gi innspill og kommentarer til saker som skal opp til behandling i møtet. Ønsket om å delta meldes minst to dager før møte til komiteleder eller sekretær. De samme rådene gis inntil 5 minutter taletid hver i bystyre ved oppstart av møte. Ønsket om å delta meldes minst to dager før møte til ordfører eller formannskapssekretær. Bestilling av rapport Eldrerådet sendte spørsmål om dette til bystyret og i brev til HS avdelingen , men har ikke fått svar. Derfor fortsetter eldrerådet arbeidet i 2008 med utarbeidelsen av en slik rapport som vil avdekke hvor mange eldre som er hjemmeboende og trenger oppmerksomhet fra det offentlige.

38 REPRESENTASJON Byggekomiteen for Tusenhjemmet: Beathe Sundfær deltar ut byggeperioden Den kulturelle spaserstokken: Beathe Sundfær og fra nytt råd Lillian Eck Hansen Driftsrådet for Tusenhjemmet: Beathe Sundfær og fra nytt råd Karin Norum Prosjektgruppe for bygging av Hovdejordet sykehjem: Einar Brodersen DELTAKERE FRA ELDRERÅDET PÅ KURS/SEMINAR: Konferanse Eldrepedagogikk på Lillehammer mars Deltaker: Sara Johannesen Endagskonferansen: Eldrerådene-veien videre 6.juni i Bodø Deltakere: Sara Johannesen og Einar Brodersen Minikonferanse: Aktive eldre som ressurs i skolen 7.juni i Bodø Deltakere: Eldar Øvereng og Einar Brodersen Livsglede for eldre 8.juni på Høgskolen i Bodø. Deltakere: Einar Brodersen, Randi Høgseth og sekretær Et samfunn for alle 28. og 29. september Deltakere: Einar Brodersen, Sara Johannesen, Beathe Sundfær og Sverre Skaar. ARRANGEMENTER 1.oktober ble den internasjonale eldredagen markert. Frivillighetssentralen fikk innvilget søknad på kr. for gjennomføring av arrangementet.

39 OPPNEVNTE REPRESENTANTER TIL ELDRERÅDET ETTER VALGET 2007 FOR PERIODEN Rådet har 2 brukerrepresentanter mindre enn forrige periode. Dette fordi rådet hadde økt antall i forrige periode etter sammenslåing av Bodø og Skjerstad kommune. Politisk.valgte medlemmer: Varamedlemmer i rekkef. 1. Audun Spjell (FRP) 1. Eldar Øvereng (FRP) 2. Jonny Gulbransen (FRP) 3. Mona Lillehaug (H) 2. Ali Horori (SV) 1. Turid H. Holm (V) 2. Jostein Jakobsen (AP) 3. Erling Nilsen (AP) Brukerrepresentanter: Pers. varamedlemmer Lillian Eck Hansen 1. Sigvald Høgset -Pensjonistuniversitetet Bjørn Hagen 2. Aslaug Johannesen -Fagforbundet avd sykehuspensjonistene Knut Kolstad 3. Liv Eggen -LHL lokallag -Salten pensjonistlag av LOP Karin Norum -Postpensjonistene i Salten 4. Ernst Eidem -Postpensjonistene i Salten Einar Brodersen 5. Asbjørn Norli -Misvær og omegn pensjonistforening -Fagforbundet avd. 131 Leder: Lillian Eck Hansen Nestleder: Einar Brodersen Medlemmer som er valgt i eldrerådet til å følge med, og om mulig delta på møter i komiteene: HS-komiteen: Bjørn Hagen OK-komiteen: Lillian Eck Hansen PNM-komiteen: Knut Kolstad Forslag til innstilling Eldrerådets årsmelding 2007 tas til orientering leder Lillian Eck Hansen Sekretær og saksbehandler: Vibeke Nikolaisen nestleder Einar Brodersen

40 Eldrerådets behandling i møte den : Forslag fra eldrerådet som ble enstemmig tiltrådt: Eldrerådet tar årsmeldingen til orientering og legger denne fram for bystyret i møte 22.april 2008

41 BODØ KOMMUNE Saksframlegg/referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 07/ Saksnummer Utvalg Møtedato 08/11 Komite for helse og sosial /65 Formannskapet /71 Bystyret Lokaler til Oppfølgingstjenesten - psykisk helse og rus Sammendrag Saken handler om lokaliteter for Oppfølgingstjenesten - psykisk helse og rus. I saken foreslås å etablere midlertidig base for virksomheten i 2.etg, Vollen sykehjem. Saksopplysninger Bodø bystyre vedtok i PS 07/100 at tjenesten til mennesker med psykiske lidelse og rus skulle samles i egen virksomhet og ikke være en integrert i ordinær hjemmetjeneste. Bakgrunn og vurderinger Siden høsten 2006 har det vært nedsatt arbeidsgrupper som har arbeidet med planlegging av oppstart av virksomheten. Antall brukere som skal overføres er over 300 og ca årsverk. Senhøsten 2007 ble virksomhetsleder for Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus tilsatt. Prosjektet med 18 leiligheter i Vebjørn Tandbergsvei 14 ble ferdigstilt i februar i år. Vebjørn Tandbergs vei 14 er tatt i bruk, og hovedfokus nå er å få overført brukere og ansatte fra hjemmetjenestene til den nye virksomheten. Det er planlagt overføring av brukere og personell til den nye virksomheten En forutsetning er at sonebaselokaliteter er på plass. Siden våren 2007 har avdelingen vært på utkikk etter egnede lokaler til den nye virksomheten, både internt og eksternt, uten å finne det. Behovet er et stort baserom for rapporter, dokumentasjon etc, 4 kontorer, samt tilgang til møterom, pauserom, toalett og garderobe jmf arbeidsmiljøloven krav. Virksomhetens tjenesteområde vil være hele Bodø kommune, og den geografiske plassering kan være hvor som helst, men det vil være fornuftig å etablere den i et område med en viss befolkningstetthet for å redusere reisetid for personalet. Av egne lokaler i byområdet er det eneste ledige stedet med nok areal tilgjengelig, 2.etg ved Vollen sykehjem. Det er utredet kostnader for å kunne ta i bruk deler av denne til base og kontor for virksomheten. Det forutsetter en mindre oppgradering/tilrettelegging. For å få lov å ta i bruk deler av 2.etasje, må det bl.a. iverksette noen branntekniske tiltak siden det er sykehjem i 1.etg. Planløsningene vil i stor

42 grad bli beholdt som de er. Det må legges frem tekniske føringer for telefon og data, foretas en overflatebehandling og tilrettelegge for pauserom og garderobe. Bygningsmessige utredning er beregnet til kr I tillegg kommer kostnader på inventar og utstyr beregnet til kr Konklusjon og anbefaling For at lokaler til oppfølgingstjenesten - psykisk helse og rus skal være ferdig til bruk innen tilrettelegges deler av 2.etg ved Vollen sykehjem som midlertidige lokaler. Varige hensiktmessige løsninger vurderes fortløpende i forbindelse med utvikling av andre tiltak innenfor oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus og utviklingen av Vollenområdet. Forslag til innstilling 1. Det tilrettelegges midlertidige lokalisering for Oppfølgingstjenesten - psykisk helse og rus i deler av 2.etg Vollen sykehjem innefor en økonomisk ramme på kr 1 million Tiltaket finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler, dette innarbeides i tertialrapport 1/ Varige hensiktmessige løsninger vurderes fortløpende i forbindelse med utvikling av andre tiltak innenfor Oppfølgingstjenesten - psykisk helse og rus og utviklingen av Vollenområdet. Saksbehandler: Liv-Bente Sælø Svein Blix Rådmann Jann Aakre Kommunaldirektør

43 Komite for helse og sosials behandling i møte den : Forslag Saken ble tatt til orientering

44 Formannskapets behandling i møte den : Votering Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Det tilrettelegges midlertidige lokalisering for Oppfølgingstjenesten - psykisk helse og rus i deler av 2.etg Vollen sykehjem innefor en økonomisk ramme på kr 1 million Tiltaket finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler, dette innarbeides i tertialrapport 1/ Varige hensiktmessige løsninger vurderes fortløpende i forbindelse med utvikling av andre tiltak innenfor Oppfølgingstjenesten - psykisk helse og rus og utviklingen av Vollenområdet.

45 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 08/8 Administrasjonsutvalget /72 Bystyret Livsfase- og seniorpolitikk i Bodø kommune Sammendrag 1. Utfordringene De siste 6-7 årene har norsk økonomi hatt en vedvarende og sterk økonomisk vekst med bl.a. knapphet på arbeidskraft. Mye taler for at denne utviklingen vil fortsette de kommende årene. Høy økonomisk aktivitet som følge av både gode konjunkturer og privat velstandsutvikling vil trolig fortsatt bidra til sterk konkurranse om arbeidskraften i en tidsperiode hvor den yrkesaktive befolkningen vil holde seg på dagens nivå. I samme tidsperiode vil de store årskullene fra midten av 1940 tallet og først på 1950 tallet gå ut av yrkeslivet, og over tid bidra til sterk vekst i behovene for pleie og omsorg. Høy privat inntektsvekst og gode førtidspensjonsordninger vil trolig også bidra til at enda flere enn nå vil forlate arbeidslivet før pensjonsalderen nås. En god førtidspensjonsordning vil bidra til at mange av de som nærmer seg 62 år vil vurdere om de skal fortsette eller gå av med AFP. Hvis det skjer innenfor ingeniør og realfagene vil det kunne skape problemer for kommunen fordi rekrutteringen til yrkene har vært lav, og konkurransen om ingeniørkompetansen er stor som følge av høy økonomisk aktivitet. Innen omsorgsfagene og i andre typiske kvinneyrker er det nå få som står i arbeide fram til fylte 62 år. De aller fleste blir uføretrygdet mellom år. Og antallet vil øke de neste årene hvis ikke uførefrekvensen reduseres. Mange av kvinnene som utgjør ryggraden i tjenestetilbudet kommer opp i en alder der mange av ulike årsaker faller ut av yrket gjennom å bli uføretrygdet. De tilhører første generasjon av yrkesaktive kvinner som har vært dobbeltarbeidene over lang til. Frafallet som følge av uførhet, og lav rekruttering til omsorgsyrkene er en av de største utfordringene kommunene står overfor, og er betydelig større og mer utfordrende enn avgangen som følge av en gunstig AFP ordning. Bodø kommune må fram til 2020 øke bemanningen i omsorgssektoren med ca 300 nye årsverk som følge av at det blir flere eldre som trenger pleie og omsorg. Det viser beregningene i perspektivanalysen. I samme periode vil 660 av de 3150 ansatte nå pensjonsalderen på 67 år. Men mange flere enn det vil som nevnt gå av enten gjennom uføretrygd eller med AFP. I likhet med mange andre kommuner vil Bodø kommune på den ene sida stå overfor betydelig utfordringer i å demme opp for at ansatte går ut av yrkeslivet før de når pensjonsalderen, og på den annen side rekruttere yngre og nye medarbeidere i et stramt arbeidsmarked med sterk og økende konkurranse fra privat sektor. Knapphet og mangel på kvalifisert arbeidskraft vil bidra til å presse

46 opp både lønns- og pensjonskostnadene samtidig som utgiftene til uføretrygd vil vokse. For å motvirke en slik utvikling må kommunen forsterke sin innsats med en aktiv livsfase- og seniorpolitikk slik at kommunen i større grad enn nå klarer å forhindre at medarbeidere kommunen har behov for går ut av yrkeslivet gjennom uføretrygd lenge før oppnådd pensjonsalder. Særlig er dette viktig innen de områder som utgjør bunnplanken i velferdstilbudene og blant ingeniør og realfagene. Sentrale trekk ved norsk økonomi og økonomisk politikk kan imidlertid tyde på at kommunene vil få begrenset hjelp fra staten til å løse disse utfordringene. De aller fleste innbyggerne vil ha gode velferdstilbud i form av både gode skoler og omsorgstjenester, men viljen til å betale regningen gjennom økte skatter har til nå vært begrenset. Dersom dette vedvarer som det er grunn til å anta, kan Bodø kommune som planlegger store investeringer de neste årene stå overfor ekstra store utfordringer når både kostnadene som følge av kultursatsinga og et stramt og vanskelig arbeidsmarked melder seg med full styrke. Dette vil trolig forsteke utfordringene med å prioritere mellom gode formål på mange plan. Med en stram og vanskelig økonomi må tiltakene for å beholde ønsket arbeidskraft trolig bli selektive og ikke generelle. 2. Nærmere om bakgrunnen for at ansatte forlater yrkeslivet før fylte 67 år Til grunn for vurderingene i dette avsnittet ligger en utredning fra Arbeidsforskningsinstituttet(AFI): Kunnskapsstatus for programmet FARVE, å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen, samt utredningene Sykefravær og uføretrygd, et spørsmål om mer enn sykdom og sykelighet og En jobb og eldes med fra Nordlandsforskning. Årsakene til at folk forlater yrkeslivet før oppnådd pensjonsalder er mange, og de er forskjellig fra de som får folk til å være yrkesaktiv til pensjonsalder. Det går fram av flere utredningene, bla fra utredninger fra FAFO, Arbeidsforskningsinstituttet og Nordlandsforskning. Og det er klare forskjeller mellom kjønnene. Fysiske og psykiske belastninger, manglende jobbkontroll, eller manglende mestring av de arbeidsoppgavene ansatte blir satt til, bidrar til avgang. Det samme gjør personkonflikter og endringer som følge av omstillinger og innføring av ny teknologi. Gode pensjonsordninger, legers sykemeldings- og uførepraksis er også en medvirkende årsak til at ansatte kan gå ut av yrkeslivet før oppnådd pensjonsalder. Tidlig avgang kan ha rene medisinske årsaker, eller være forårsaket av dårlig arbeidsmiljø og belastende arbeidssituasjoner hvor utstøting og press om å gå av kommer fra enten arbeidsgiver eller kollegaer. Men avgangen kan også være et resultat av arbeidstakerens egne aktive valg og ønsker. I de senere årene er det fra en rekke hold blitt rettet økt oppmerksomhet mot eldre arbeidstakeres avgangsmønstre og behovet for tiltak som kan forhindre eller forsinke slike prosesser gjennom en aktiv livsfase og seniorpolitikk. Sykefraværet og tidlig frafall i yrkeslivet har ikke gått ned i takt med økende velferd og bedre helsetjenester, snarere tvert i mot. Og vi skiller oss ut fra de andre nordiske land og en del europeiske land, men unntak av Nederland som opplevde en tilsvarende utvikling på 1970 tallet. Mye tyder på at en rask og sterk velstandsøkning slik vi har opplevd verken bidrar til å bedre folkehelsen eller livslykken i særlig grad. Det viser en undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå. Det er ikke nødvendigvis de samme forholdene som forklarer at noen fortsetter å arbeide som at noen slutter. Mange faktorer spiller som nevnt inn i forhold til pensjoneringsatferd, og ikke alle er like sterkt relatert til arbeidsplassen. Det kan være sider ved pensjonstilværelsen som frister (reiselyst, barnebarn, hytte, pensjonert ektefelle osv), eller helseplager som ikke nødvendigvis har sammenheng med arbeidet som bidrar til folk velger å slutte. Forhold i hjemmesfæren som syk

47 /pleietrengende ektefelle, foreldre eller banebarn kan også virke inn, og i noen tilfeller forsterke problemer knyttet til enten egen helse eller arbeidssted. Forskningen viser også at pensjonskulturen varierer mellom bransjer. Utdannings- og yrkesgruppene har ulike pensjoneringsmønster og begrunnelser for å gå av tidlig. Arbeidstakere i samme yrkesgruppe på samme arbeidsplass kan også ha ulik grad av sårbarhet med hensyn til slitasje og helseutfordringer på arbeidsplassen, og også ulike preferanser med hensyn til fortsatt arbeid versus pensjonering. Pensjoneringsatferden for den enkelte arbeidstaker kan derfor være påvirket av mange forhold og ha mange årsaker. Derfor må trolig virkemidlene være mange, og ikke få for å motvirke de utviklingstrekk vi har sett til nå, og de vi kan forvente det neste ti- året. Og virkemidlene kan heller ikke være statiske. De må endres ut fra erfaringer og kunnskaper om hvilke forhold som har størst betydning for hvorfor ansatte ønsker å slutte før oppnådd pensjonsalder. Det er enklere å etablere effektive tiltak som har med den enkelte arbeidsplass å gjøre enn forhold som ligger utenfor arbeidsforholdet. Innføring av økonomiske virkemidler for å redusere tidlig pensjonering kan bli kostbare hevdes det, hvis de er de eneste tiltakene som iverksettes der målet er å motvirke gunstige pensjons- og trygdeordninger. Bruk av bare økonomiske tiltak som bonus og redusert arbeidstid med full lønn kan også lett bidra til at man ikke gjør nok med de mer grunnleggende årsakene på arbeidsplassen som fører til ansatte faller ut av yrkeslivet. Økonomiske virkemidler rettet mot de ansatte kan derfor føre til at man tar oppmerksomheten bort fra mer tidkrevende og forebyggende tiltak, blant annet tiltak knyttet til forbedring av arbeidsmiljø og arbeidssituasjon. Best effekt av tiltakene vil man oppnå dersom en kjenner hvilke forhold som påvirker hver enkelt arbeidstakers vurdering om hva skal til for at vedkommende vil fortsette i yrkeslivet. Men som tidligere nevnt er det en rekke faktorer som påvirker tidligpensjonering hos den enkelte. Det kan være vanskelig og kostbart å identifisere hvilke tiltak som må iverksettes for å motvirke tidligpensjonering hos den enkelte hvis det ikke legges opp til en aktiv dialog mellom nærmeste leder og de ansatte. I følge en undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) er mange av faktorene som får folk til å bli lenge i jobben gjerne gratis. Resultatene fra undersøkelsen viser at mestring, mening og verdsettelse holder arbeidstakere fast i arbeidslivet. Belastninger i jobben støter dem ut. En av hovedkonklusjonene i undersøkelsen fra Nordlandsforskning om sykefravær og uførhet er også at sykefravær og uførhet vanligvis ikke skyldes en faktor, men et samspill mellom flere faktorer som er en del av sykemeldings- og uføreprosessen. For det andre danner lover og regler klare rammer rundt hva som aksepteres av fravær og grunn til å bli uføretrygdet. Fravær kan knyttes til egen helse, til forholdet til arbeidsleder, til fastlegen og til NAV, eller til familien. Ofte synes det å være en kombinasjon av flere faktorer som kan forklare fravær og uførhet. Noen av grunnene er mer sosialt akseptabelt enn andre, bl.a. gjelder der somatiske sykdommer, og forhold som direkte kan knyttes til arbeidsstedet. Funnene i undersøkelsen viser altså at det er flere viktige arenaer og faktorer knyttet til sykefravær og uføreprosessen. Arbeidet innen omsorgsyrkene krever både fysisk innsats og at de ansatte byr på seg selv, og tar i bruk sine følelsesmessige sider, og er derfor krevende av flere grunner. I hvor stor grad de ansatte mestrer utfordringene de står overfor avhenger blant annet av utdanning, kunnskap og hvilke arbeidsbetingeleser de arbeider under. Undersøkelsen synes å bekrefte at fysisk og emosjonelt belastende arbeid, opplevelsen av lav grunn- bemanning bidrar til opplevelse av stress og utilstrekkelighet blant ansatte. Sammen med små stillingsbrøker kan det være noen av grunnene til at så mange blir syke og uføretrygdet lenge før de har mulighet til å gå av med AFP.

48 Pleie og omsorgssektoren preges av flere spesielle utfordringer. Ansatte med lav utdanning er i klart flertall. Lav utdanning medfører utfordringer i forhold til faglig kvalitet og faglig oppdatering. I omsorgssektoren er det mange yrkesgrupper som arbeider sammen, og som må samarbeide dersom kvaliteten i tjenestene og arbeidsmiljøet skal bli bra. Ulik utdanning og profesjonssyn kan være en utfordring når tjenestene krever tett og godt samarbeid. Når medarbeidere er myndiggjorte og ledere er tydelige og inkluderende, er oftest arbeidsmiljøet godt og preget av åpenhet. De ansatte føler da at de har innflytelse over egen arbeidssituasjon med muligheter for å delta i faglige diskusjoner, og med mulighet til faglig oppdatering. I slike miljøer er det også lettere å få oppmerksomhet på fysiske forhold som har betydning for helse og arbeidsmiljø. I flere av utredningene pekes det på betydningen av å sette konkrete mål for lisvfase- og seniorpolitikken, og tiltakene må være konkrete. Virkningene av tiltakene må etterprøves jevnlig, og resultatene rapporteres årlig på samme måte som sykefraværet. Konkrete mål kan for eksempel være hvor mange år man vil øke gjennomsnittlig pensjonsalder med, eller hvor mange færre man mener bør gå av med tidligpensjon i årene som kommer. 2. Nærmere om utfordringene for Bodø kommune, og økonomiske konsekvenser av for tidlig avgang fra yrkeslivet. Kort oppsummert består utfordringene i følgende: - I perspektivmeldinga er det anslått at det er behov for ca 190 nye medarbeidere til hjemmetjenesten fram til Dessuten må det trolig bygges 2 nye sykehjem som hver minst krever 50 ansatte slik at den samlede bemanninga må økes med mer enn 300 nye medarbeidere. - Søkningen til omsorgsfagene har gått ned de siste årene. Flere av de som nå tar slik utdanning har ikke til hensikt å bli omsorgsarbeidere. - Innen omsorgsektoren er mange av kvinnene som utgjør ryggraden i tjenestetilbudet kommet opp i en alder der mange av ulike årsaker faller fra gjennom å bli uføretrygdet. Hvis ikke tiltak iversettes vil trolig frafallet tilta de kommende årene. - Også innen læreryrket vil det skje en betydelig avgang av eldre medarbeidere. I likhet med omsorgsyrkene er læreryrket et typisk kvinneyrke. Men endringene i befolkningens aldersammensetting tilsier imidlertid ikke behov for å øke antall lærere. - Blant ingeniørene er også gjennomsnittsalderen høy. Mange vil nærmeste årene gå av ved oppnådd pensjonsalder eller ved AFP. Rekrutteringen til ingeniørfagene har vært lav over mange år. Høy økonomisk aktivitet bidrar til sterk konkurranse om ingeniørene. - Økningen i kostnadene knyttet til uførhet har de siste årene vært 10 ganger større enn kostnadsveksten i AFP ordningen. Økningen i kostnadene knyttet til uføre vil fortsette hvis kommunen ikke klarer å iverksette effektive tiltak. - Det er imidlertid en rekke forhold utenfor kommunens herredømme som påviker avgangen før oppnådd pensjonsalder. Det gjelder bl.a. regelverket for uførepensjon og utformingen av AFP ordningen, samt folks preferanser mellom arbeid og fritid. - Det er store forskjeller hva ansatte i de ulike yrkesgruppene vektlegger som viktig for å fortsatt være i arbeid. Men noen fellestrekk finnes. - Målsettingene for seniortiltakene må være eksplisitte og konkrete, og de må etterprøves. - Kommunen vil i framtida både komme til å mangle medarbeidere og finansielle ressurser til å løse alle oppgavene kommunen står overfor. En av utfordringene vil derfor være å komme fram til et sett av virkemidler som er effektive, og som lar seg finansiere uten å redusere tjenestetilbudet i for sterk grad.

49 Siden over 70 % av de ansatte i kommunen er kvinner, og kvinnene utgjør ryggraden i de viktigste velferdstilbudene kommunen yter, må tiltakene som skal motvirke for tidlig avgang fra yrkeslivet primært rettes inn mot kvinner. Seniorpolitiske tiltak må derfor ha et sterkt kvinneperspektiv. De økonomiske konsekvenser for kommunen av uførhet og førtidspensjon er forskjellige avhengig av hvilke pensjonsordninger de ansatte er knyttet til. Lærerne har sin pensjonsordning gjennom Statens pensjonskasse. Både avgang gjennom uførhet og med AFP har ingen direkte innvirkning på kommunens utgifter siden kostnadene utjevnes mellom alle kommunene innenfor Statens pensjonskasse. Bodø kommune betaler derfor bare for en n-te dels effekt av kostnadene ved uførhet og førtidspensjoner av lærere i Bodø. Tiltak som bidrar til kostnadsbesparelser utjevnes på samme måte. Virkningene er de samme av uførhet og førtidspensjonering blant sykepleiere siden de er medlem i KLP. Her utjevnes konsekvensene blant de øvrige medlemskommunene av KLP. De øvrige yrkesgruppene er medlemmer i Bodø kommunale pensjonskasse. Uføretrygding og uttak av AFP for ansatte som er medlem i Bodø kommunale pensjonskasse påvirker derimot kommunens økonomi direkte. Er vi bedre enn gjennomsnittet i KLP får vi lavere kostnader enn kommuner som er medlemmer av KLP. Gjør vi det dårligere, får vi bære de negative følgene helt ut. I Bodø kommunale pensjonskasse var det ved siste årsskifte 513 perser som var uføretrygdet, og 563 mottok alderspensjon. Vel 80 % av de som er blitt uføretrygdet er kvinner, og de aller fleste er i aldersgruppen 50 år og eldre. Og uførhet er kostbart for kommunen. Dersom en ansatt blir uføretrygdet som 50 åring etter 20 år i yrkeslivet, vil vedkommende få uføretrygd som utgjør 66 pst av lønna. Framtidig år som ufør vil sammen med antall år som yrkesaktiv danne grunnlaget for beregningen av alderstrygden. Ved fylte 67 år får den uføretrygdede full alderspensjon. Beregningsgrunnlager oppdateres årlig med G- reguleringen. Hvis G- veksten er sterkere enn lønnsveksten vil en uføretrygdet få høyere alderspensjon enn en som har vært arbeidsaktiv fram til fylte 67 år. Dette er noen av årsakene til at en ansatt som blir uføretrygdet i aldersgruppen år bidrar til å øke pensjonsforpliktelsene med mellom halv og en mill kroner avhengig av uføregrad. Avsetningen for å dekke opp uførepensjonene var i 2007 kommet opp i 289 mill kroner, og har i gjennomsnitt økt med 20 mill kr de siste årene. Hvis uførefrekvensen for kvinner i omsorgsyrkene de neste årene holder seg på dagens nivå, vil de årlige avsetningene til å dekke opp kostnadene ved uførhet for medlemmer i Bodø kommunale pensjonskasse øke til 27 mill kroner målt i 2007 kroner. I løpende kroner vil veksten bli betydelige større fordi de årlige avsetningene justeres med veksten i grunnbeløpet i folketrygden. Når veksten i G (grunnbeløpet) i folketrygden er større enn veksten i skatter og rammetilskudd, bidrar det også til at belastningen øker ytterligere for kommunebudsjettene. Kommunens årlige pensjonspremie til egen pensjonskasse er i 2008 på nærmere 100 mill kroner. Trass i sterk økning i fondsavsetningene til å dekke opp uførhet, har kommunens pensjonskasse klart å holde en lav premie sammenliknet med andre pensjonskasser. Årsaken er bl.a. god avkastninge på finansforvaltningen. Det er imidlertid ikke gitt at dette vil vedvare de neste årene. Derfor kan vi ikke utelukke at økte uførekostnader vil slå direkte inn i kommunens utgiftsbudsjetter via økt pensjonspremie. Ved utgangen av 2007 var det 48 personer av medlemmene i kommunens pensjonskasse som fikk utbetalt AFP, av disse var 24 kvinner. I 2008 er det antatt at AFP ordningen vil koste kommunen ca 9 mill kroner. Den årlige økningen til AFP utbetalinger er anslått til ca 2 mill kroner de neste årene og vil med dagens AFP frekvens komme opp i ca 13 mill kr. Hvis andelen som benytter seg av ordningen øker til 30 pst vil kostnadene øke med ytterligere ca. 3 mill kr.

50 Tallene overfor viser kommunens kostnader knyttet til uførhet er betydelig større enn kostnadene til AFP ordningen. Og potensialet for å oppnå besparelser er også stort sett knyttet til uføretrygding. Dersom den årlige tilveksten av nye uføre kan reduseres med 10 personer pr år, vil det medføre en årlig besparelse på mellom 6 og 10 mill kroner målt i 2007 kroner, avhengig av uføregrad, og kan medføre tilsvarende reduksjon i pensjonspremie for kommunen. Hvis antall personer som tar ut AFP reduseres med 10, medfører det en besparelse på mellom 1,5-2 mill kroner. Både av hensyn til arbeidskraftsituasjonen og kostnadene ved uføretrygding bør derfor seniorpolitikken primært rettes mot de yngre eldre innen omsorgssektoren og i andre kvinnedominerte sektorer slik at mulighetene for å gå av med enten AFP eller ordinær alderspensjon blir et reelt valg. Vurderinger 4. Hva kan kommunen gjøre noe med, og hva er utenfor kommunens virkemiddelbruk. Å utforme en treffsikker senior- og livsfasepolitikk er utfordrende av mange grunner, kanskje særlig i kommunesektoren fordi likhets og rettferdighetssansen er så sterkt utviklet når det gjelder lønn og sosiale goder. Men arbeidsforholdene og betingelsene er imidlertid ikke like innenfor den store kommuneorganisasjonen. Dersom målet er å møte utfordringene kommunen står overfor i arbeidsmarkedet de neste årene må tiltakene primært rettes mot omsorgsektoren og andre sektorer der kvinnene er i flertall. Her vil knappheten på og mangelen på kvalifisert arbeidskraft bli mest følbar. De økonomiske konsekvensene av at ansatte faller tidlig ut av yrkeslivet gjennom uførhet er også betydelig større enn at ansatte velger å slutte ved å ta ut AFP. En av utfordringene er å kunne iversette tiltak slik at langt flere av de ansatte makter å stå i yrkeslivet fram til at de får muligheten til å gå ut gjennom bruk av førtidspensjon, og ikke gjennom uføretrygd som oppleves som mindre verdig for mange. Forhold som bidrar til å støte medarbeidere ut av omsorgsyrkene er i all hovedsak sviktende helse, krav i arbeidet som overskrider arbeidsevnen, mangelen på egen kontroll, dårlig ledelse og arbeidsmiljø og manglende trivsel. Mange av kvinnene det her er et snakk om har allerede når de kommer opp i 50 årene et langt yrkesliv bak seg, og mange tilhører sliterne i samfunnet. Det samme er tilfelle for kvinner i læreryrkene når de nærmer seg 60 års alderen. De aller fleste av kvinnene som er i aldersgruppen 55 år og eldre tilhører første og andre generasjons kvinner som hva vært dobbeltarbeidende med ansvar for jobb, ektefelle, barn og foreldre Sykefravær er som regel hovedveien over i uførhet og ut av arbeidslivet. Særlig er dette tilfelle for kvinner. Derfor er innsatsen for å forebygge langtidsfravær hos eldre arbeidstakere et viktig tiltak for å motvirke uførhet. Det kan være god grunn til å iversette særlige HMS tiltak som retter seg mot behovene til en aldrende arbeidsstokk, og særlig overfor kvinner som har både har fysisk og psykisk tung yrker. Manglende mestring, tap av interesse etter en lang yrkeskariere kan, hvis ledelsen er lite inspirerende og de økonomiske insitamentene er sterke for å velge førtidspensjon/ uføretrygd, bidra til å folk slutter lenge før oppnådd pensjonsalder. De finansielle insitamentene til å la seg uføretrygde/ pensjonere tidlig er sterkest for lavinntektsgruppene. Her vil det være de som har størst behov for tiltak som kan bidra til å gjøre arbeidsdagen lettere. Virkemidlene må også settes inn tidligere overfor disse yrkesgruppene enn for andre for at ansatte skal velge å stå lengre i jobb. AFP ordningen er framforhandlet av partene i arbeidslivet og støttet opp under fra regjering og Storting. Ordningen svarer ikke på de behov som både arbeidsgiver og arbeidstakere står overfor innen omsorgssektoren. Og mulighetene for kommunen til å motvirke effektene av ordningen er trolig også begrenset. Hvis alle ansatte gis en uke ekstra ferie fra 58 år, ytterligere en uke fra fylte

51 60 år og deretter ytterligere 4 uker fra 62 år, vil det innebære at ansatte fra 62 år arbeider 80 % med full lønn. Under forutsetning av at det fører til halvering av uttaket av AFP, vil kostnadene overstige de samlede besparelser fram til Men siden lærerne og sykepleierne ikke er medlem av kommunens pensjonskasse, vil Bodø kommune i svært liten grad nyte godt av egne tiltak som bidrar til å redusere AFP kostnadene. Derfor vil tiltak som primært rettes mot å redusere avgangen med AFP bli kostbar for kommunen hvis alle skal få de samme tilbud uavhengig av hvilken pensjonskasse de er knyttet til. Og så lenge det er færre en 30 % av 62 åringene som tar ut AFP vil heller ikke tiltakene bidra til at det samlede arbeidstilbudet øker selv om flere får flere arbeidsår før de går av med pensjon. Det vises for øvrig til et eget vedlegg. Hva kan og bør kommunen gjøre 1. Bevistgjøre ledere og medarbeidere på at seniormedarbeidere er viktige for at kommunen skal kunne opprettholde tjenestetilbudet. 2. God lederstil som forebygger og demper konflikter som kan føre til uførhet og førtidspensjonering. 3. Gjennomføre medarbeidersamtaler med seniorperspektiv 4. Legge til rette for kompetanseutvikling og oppgraderinge av kunnskap som kan være viktig for å sikre mestring og jobbkontroll for seniorer 5. Sørge for at seniorer trekkes aktivt med i omstillingsarbeide og innføring av ny teknologi som kan ha konsekvenser for deres arbeide. 6. Legge forholdene til rette for, fysisk og psykisk at seniorer kan arbeide til oppnådd pensjonsalder. For eksempel gjennom å redusere belastende arbeidssituasjoner, for eksempel lettere vaktordninger 7. Innføre god bedriftslegeordning for muligheter for rehabilitering og ulike helsefremmede tiltak for seniorer 8. Godta at sviktende helse kan føre til høyere sykefravær hos noen seniorer 9. Gi muligheter for noe kortere arbeidsår(lengre ferie, flere fridager eller kortere arbeidsdager) 10.Innføre økonomiske insitamenter for å få seniorer til utsette pensjonsalderen til nærmere 67 år 11. Akseptere og ta hensyn til at det er individuelle forskjeller med hensyn til hva som skal til få å få ansatte til å velge arbeid framfor pensjon Hva kan kommunen ikke påvirke, eller bare i noen grad påvirke Medisinske årsaker som ikke er knyttet til arbeidsplassen NAVs og leger praksis men hensyn til sykemelding og uføretrygding Ansattes preferanse med hensyn til arbeid og fritid, og valg av pensjoneringstidspunkt Forhold utenfor arbeidsplassen som lokker (reiselyst, samvær med barnebarn, ektefelle, eller bruk av fritidsbolig) Gode offentlige pensjonsordninger, og reglene for pensjon i kommunale pensjonsordninger ved uføretrygding. Regelverket for pensjon i Folketrygden etter 67 år hvis man blir uføretrygdet. Nåværende ordning for avtalefestet pensjon

52 Flere av de tiltakene som er listet opp ovenfor har er også tiltak innen rådet En langtidsfrisk og helsefremmende organisasjon. Men noen av tiltakene må trolig forsterkes og rettes spesielt inn mot kvinner som er innenfor aldersgruppene der frafallet fra yrkeslivet tiltar. Andre tiltak vil trolig måtte innfases over flere år og prioriteres som en del av den ordinære budsjettprosessen. Konklusjon og anbefaling Med bakgrunn i de utredninger som det er vist til, og de utfordringer som kommunen trolig står overfor de neste årene foreslås det at det legges til grunn følgende prinsipper og retningslinjer for kommunens seniorpolitikk for de kommende årene: 1. Til grunn for en aktiv seniorpolitikk skal det ligge en forståelse i alle lag i organisasjonen om at det er viktig å beholde eldre medarbeidere for å kunne opprettholde og utvikle gode tjenestetilbud. Særlig er dette viktig innenfor de yrkene og sektorene som utgjør bunnplanken i kommunens velferdstilbud, og i de yrkene det er sterk konkurranse om arbeidskraften fra privat sektor. 2. Arbeidene med å utvikle en lederstil som er både inkluderende og tydelig og som demper konflikter som kan føre til utstøting, skal videreføres og prioriteres. 3. Som et ledd i kommunens opplærings- og kompetanseplan skal det legges vekt på å sikre at eldre arbeidstakere, spesielt innen omsorgsektoren gis mulighet for kunnskaps og påfyll av kompetanse for å sikre mestring og jobbkontroll. 4. Ved innføring av ny teknologi eller organisasjonsmessige endringer skal eldre arbeidstakere trekkes aktivt med for å hindre at endringene bidrar til utstøting. 5. Kommunens bedriftslegeordning skal forsterkes slik at kommunen kan øke tilbudene om rehabilitering og andre helsefremmende tiltak som særlig vil være av betydning for eldre kvinner innen omsorgsyrkene. 6. Fra fylte 55 år skal medarbeidere ha rett i seniormedarbeidersamtale hvor det skal fokuseres på å kartlegge ønsker og behov for at medarbeideren i første omgang skal kunne stå i arbeide fram til 62 år og deretter til 67 år. For å finansiere tiltakene innen dette området skal det årlig avsettes x mill kr i kommunens budsjetter. 7. Ansatte i pleie og omsorgssektoren skal hvis de ønsker det, gi mulighet til lettere vakt og turnusordninger fra fylte 55 år. 8. Ordningen med delvis uførepensjon skal videreutvikles etter nærmere samarbeid mellom kommunen, NAV og legene med sikte på å legge forholdene ytterligere til rette for at medarbeidere med redusert yteevne kan forbli i jobb. 9. Ansatte innen omsorgsyrkene og ingeniør og realfagene tilbys fra fylte 62 år 4 ukers ekstra fri under forutsetning at de binder seg til å arbeide utover fylte 62 år. I særlige tilfeller kan arbeidsgiver innvilge inntil 6 ukers ekstra fri hvis arbeidsgiver finner det påkrevd for å beholde ønsket kompetanse. Tiltakene under dette punktet kan helt eller delvis omgjøres til ekstra lønn hvis det er ønskelig.

53 10. Undervisningspersonalet tilbys fra 62 år 130 timer i redusert arbeidstid under forutsetning av at de forplikter seg til å fortsette i jobb etter fylte 62 år. Økt fritid forusettes tatt ut innenfor den tariffestede reduksjon i undervisningstid 11. Målsettingen for tiltakene skal være å redusere den årlige tilveksten av uføre med i første omgang 30 pst og senere med opptil 50 pst. Tiltakene skal også ha som mål å bidra til at mindre enn 20 pst av 62 åringene velger å gå av med AFP. 12. Tiltak som ikke har direkte økonomisk kostnad iversettes i løpet av Øvrige tiltak må utredes nærmere og forusettes innfaset som en del av budsjettprosessen for perioden Forslag til vedtak Det foreslås at administrasjonsutvalget legger saken fram for bystyret med følgende Innstilling: 1. Bodø kommunes livsfase- og seniorpolitikk skal for de neste 4 årene utvikles og gjennomføres i tråd konklusjoner og anbefalinger i dette saksframlegget. 2. Tiltakene skal evalueres årlig, om nødvendig justeres hvis det er ønskelig. Evalueringen skal gjennomføres som en del av den årlige budsjettprosessen. Svein Blix rådmann Liss Eberg Personal- og organisasjonssjef Saksbehandler: Svein Blix og Sveinung Geike Vedlegg: Kostnader og mulige effekter av å gi ansatte 1 ukes ferie fra 58 år og med ytterligere opptrapping fra henholdsvis 60 og 62 år.

54 Administrasjonsutvalgets behandling i møte den : Forslag Votering Vedtak Saken ble ikke ferdig behandlet, behandles videre i nytt møte

55 Økonomi Arbeidstakere innenfor det kommunale hovedtariffområdet har rett til å fratre med hel eller delvis AFP fra måneden etter fylte 62 år. I perioden mellom 62 år og 65 år beregnes og utbetales pensjonen etter folketrygdens regler. Ved fylte 65 år blir AFP beregnet som en alderspensjon etter tjenestepensjonsordningens regler. Det er kommunen som i sin helhet betaler kostnadene for avtalefestet pensjon. Regelverket for AFP har endret seg betydelig de senere årene. Både innføring av AFP år, og grensene for inntekt kombinert med AFP er endret. Kostnader ved nyrekruttering. Bodø kommune har ikke eksakte beregninger over kostnadene ved nyrekruttering. I følge orientering om personalomsetningsøkonomi utgitt av kommuneforlaget er kostnadene ved turnover om lag 2,4 x brutto gjennomsnittslønn i virksomheten. Det vurderes at direkte kostnader ved nyrekruttering kan anslås til kr ,- pr nyansatt. De direkte kostnadene i forbindelse med nyrekruttering er blant annet knyttet til annonsering og intervjuer. Kostnaden pr ansatt er vurderes til kr ,- uavhengig om vedkommende ansatt tar ut 20 eller 100% AFP. Kostnader ved innføring av tiltak. Erfaringer fra andre kommuner viser at ved valg mellom alternativene fritid og bonus, vil om lag 75% av de ansatte velger fritid. Tiltaket en uke ferie er beregnet til å ha en kostnad på kr 6508,- pr ansatt. Kostnaden er beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig lønn for alle årsverk i kommunen. Kostnaden for en uke ferie er dermed et gjennomsnittstall for alle ansatte i Bodø kommune. Dersom ferieuken må erstattes med en vikar, eller ved at den tas ut som bonus, vil tiltaket medføre en direkte kostnad i Bodø kommunes regnskap. I tilfeller hvor alternativet ferie/redusert arbeidstid velges og den ansatte ikke må erstattes med en vikar, vil tiltaket ikke fremkomme som en direkte økning i kostnaden i kommunens regnskap. Indirekte vil kostnaden fremkomme som redusert produktivitet. I beregningene av kostnadene ved innføring av tiltak er det lagt til grunn av en uke ferie koster kr 6508,- uavhengig av om ferieuken må erstattes av en vikar eller ikke. Alle ansatte i Bodø kommune 2008 PRIS ANTALL ÅRSVERK SUM 1.uke ferie fra 58år. kr kr uke ferie fra 60 år kr kr uker ferie fra 62 år. Kr kr Sum kostnader virkemidler kr Tabellen viser kostnaden for virkemidler i Beregningen er gjort på bakgrunn av antall ansatte i Bodø kommune pr oktober 2007, korrigert for et uttak av 30% AFP for alle ansatte som fyller 62 år i 2008.

56 Beregninger. Beregningene som vist under gjelder for dagens regelverk. Det nye regelverket med innføringen av den nye pensjonsreformen er ikke hensyntatt her. Det er i beregningene sammenlignet kostnadene for dagens uttak av AFP i forhold et redusert uttak av AFP, og påplusset kostnader for de ulike tiltakene. I analysen sammenliknes AFP - kostnaden spesifikt mot tiltakskostnaden, slik at differansen mellom alternativene virkemidler-ikke virkemidler fremkommer. Undervisningspersonalet. Lærere i grunnskolen har pensjonsordning i Statens pensjonskasse (SPK). AFP premien i SPK er felles for grunnskolene i alle kommunene. Premien blir ikke påvirket av en eventuell reduksjon i uttaket av AFP hos en enkelt kommune. Dette betyr at selv om alle lærerne i Bodø kommune fortsatte i sine stillinger og ingen tok ut AFP, ville pensjonspremien for AFP og kostnaden være like stor for kommunen. I følge SPK hadde Bodø kommune i 2007 en samlet totalpremie for AFP på kr ,-. Bodø kommunes totalpremie er basert på premieutjevning for alt undervisningspersonale i hele landet. I oktober 2007 var det 39 personer i alderen år i SPK som benyttet seg av AFP. I 2007 valgte 60% av de som fylte 62 år med pensjonsordning i SPK å benytte seg av AFP. Gjennomsnittlig uttak av AFP var 82,2%. Det er 17 ansatte med pensjonsordning i SPK som blir 62 år i Basert på pensjoneringsatferden i 2007 vil 10 av de nye 62 åringene velge å benytte seg av AFP. I regneeksemplene tas det utgangspunkt i en halvering av uttaket av AFP, fra 60 % til 30 % uttak. Alle tall er i hele tusen. Alle SPK Dagens kostnad med 60% uttak av AFP Kostnader til tiltak for å redusere AFP.* Forventet kostnad med 30% uttak av AFP Samlet kostnad av AFP og virkemiddler Reduserte rekrutteringskostnader Forventet effekt av tiltak * Undervisningspersonell har et eget sett med seniortiltak fastlagt i Arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet. I korte trekk kan seniortiltakene oppsummeres slik: - Reduksjon av årsrammen for undervisning fra fylte 55 år med inntil 5,8 % - Reduksjon av årsrammen for undervisning fra fylte 60 år med inntil 12,5 %. Reduksjonen i årsrammen for undervisning reduserer ikke undervisningspersonalet tilstedeværelseplikt. I regneeksempelet antas det derfor at fritid ikke vil medføre økte kostnader i regnskapet til Bodø kommune før 62 år. Kostnaden for vikarinnleie for reduksjon i årsrammen for undervisning allerede er innarbeidet i kommunens regnskap.

57 Innføring av tiltak for undervisningspersonalet i Bodø kommune vil medføre en økning i kostnadene for Bodø kommune med om lag 1,1 mill kr. i Bærum kommune har som en forsøksordning gjeldende i to år fra 1.juli 2008 fått åpnet for en egen premiebergning for AFP. Dette innebærer at Bærum kommune overtar risikoen ved økte premieinnbetalinger, men samtidig at kommunen får beholde en eventuell gevinst ved reduksjon av uttaket av AFP. Det er foreløpig inngått en intensjonsavtale mellom Bærum kommune og Statens Pensjonskasse om denne ordningen. Endelig avtale er til godkjenning i Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Dersom avtalen mellom SPK og Bærum kommune godkjennes av departementet, er SPK positiv til at Bodø og andre kommuner også omfattes av ordningen. Under forutsetning av at totalpremien Bodø kommune i dag betaler til SPK er tilnærmet reel premiekostnad ved egen premieberegning for AFP, vil en avtale med SPK om egen premieberegning av AFP gi en gevinst for Bodø kommune i 2012 på om lag 4 mill kr. Beregningen av potensiell gevinst for Bodø kommune på om lag 4 mill kr, fremkommer gjennom gevinsten en halvering kr ,- av forventet premie til AFP i 2012, pluss sparte rekrutteringskostnader, minus kostnader til virkemidler ( =4 275 mill kr). Sykepleiere. Sykepleierne ansatt i Bodø kommune har sin pensjonsordning i KLP. Bodø kommunes utgifter til AFP for ansatte med pensjonsforsikring i KLP var i 2007 kr ,-. Sykepleierne har særaldersgrense med mulighet for å ta ut alderspensjon ved fylte 62 år. Sykepleiernes alderspensjon er ikke en kommunal utgift. Alle tall er i hele tusen. Alle KLP Dagens kostnad med 30% uttak av AFP Kostnader til tiltak for å redusere AFP Forventet kostnad med 15% uttak av AFP Samlet kostnad av AFP og virkemiddler Reduserte rekrutteringskostnader Forventet gevinst av tiltak På grunn av særaldersgrensen til sykepleiere vil innføring av virkemiddel for å redusere uttak av AFP øke kostnaden til Bodø kommune med om lag 0,1 mill kr. i En reduksjon av AFP uttak for sykepleiere vil ha en begrenset økonomisk effekt for Bodø kommune. Den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen for sykepleiere er på landsbasis 54 år. For å øke reel pensjoneringsalder for sykepleiere antas det derfor at tiltak for å motvirke uførhet har større effekt enn tiltak som er rettet mot uttak av AFP.

58 Hovedpensjonsordningen i Bodø kommune. Øvrige ansatte i Bodø Kommune og ansatte i kommunale foretak har sin pensjonsordning i Bodø Kommunale Pensjonskasse (BKP). Den samlede premie til AFP for ansatte i Bodø kommune var i 2007 kr ,-. AFP premie til kommunale foretak er unntatt denne beregningen. Det var pr september 2007 i alt 43 personer i alderen år i BKP som benyttet seg av AFP. Gjennomsnittlig uttak av AFP var 70%. Tallene inkluderer også Bodø Havn og Bodø Kirkelige fellesråd. I 2005 valgte 22% av de som fylte 62 år å benytte seg av AFP. I 2006 benyttet 27% av alle 62 åringer å benytte seg av AFP. Siden prosentsatsen er stigende er det valgt å benytte 30% i våre beregninger. I regneeksemplene tas det utgangspunkt i en halvering av uttaket av AFP, fra 30 % til 15 % uttak. For ansatte i aldersgruppen 63 til 67 år viser erfaringstall at om lag 14% av denne populasjonen årlig velger å benytte seg av AFP. I beregningene er det lag til grunn at 20% av arbeidstakerne i denne aldersgruppen velger å gå av med AFP. I 2006 var gjennomsnittlig kostnad for 100% AFP pensjon kr ,-. Den gjennomsnittlige kostnaden for 100% AFP i 2008 er beregnet ved å indeksregulere kostnaden fra 2006 med 2,5% pr år. Det legges til grunn en kostnad på kr ,- pr år i gjennomsnittlig AFP (100%) kostnad. Alle tall er i hele tusen. Alle BKP Dagens kostnad med 30% uttak av AFP Kostnader til tiltak for å redusere AFP Forventet kostnad med 15% uttak av AFP Samlet kostnad av AFP og virkemiddler Reduserte rekrutteringskostnader Forventet effekt av tiltak Innføring av virkemidler for å redusere uttak av AFP vil medføre en redusert kostnad for Bodø kommune på om lag 3,2 mill kr. i 2012.

59 Seniorpolitiske tiltak for Bodø kommune. Bodø kommunes samlede premieutgifter til AFP til KLP,SPK, og BKP var i 2007 kr ,-. Av beregningene nedenfor går det frem at samlede premieutgifter i 2012 vil kunne være på om lag 28,9 mill kr. Premieutgiftene i 2012 er beregnet med forutsetningene som er foretatt i beregningene for KLP, SPK, og BKP. Alle tall er i hele tusen. Alle Dagens kostnad med 30% uttak av AFP Kostnader til tiltak for å redusere AFP Forventet kostnad med 15% uttak av AFP Samlet kostnad av AFP og virkemiddler Reduserte rekrutteringskostnader Forventet effekt av tiltak I årene fram til 2011 vil kostnadene med innføring av økonomiske virkemidler være høyere enn besparelsen i uttak av AFP. I 2012 vil de foreslåtte økonomiske virkemidlene kunne gi en besparelse på om lag 2 mill kr. Det er viktig å merke seg at å beregne kostnader med data fra de tre pensjonsleverandørene er kompliserte beregninger, der den faktiske utgiften til AFP fra år er ukjent. Resultatene er derfor heftet med usikkerhet. I forbindelse med de økonomiske vurderingene med innføring av seniorpolitiske tiltak er det sett på beregninger som er foretatt i en rekke kommuner. Bærum kommunes beregninger er vurdert til å være blant de kommuner som har foretatt de grundigste beregningene av seniorpolitiske tiltak. Det er i de økonomiske vurderingene av seniorpolitiske tiltak i Bodø kommune lagt til grunn beregninger og økonomiske resonnementer som er foretatt i andre kommuner. Seniorpolitikk og tidligavgang. Livsfasetilpasset arbeidsgiverpolitikk er begrunnet ut fra ønske om redusere sykefravær, øke reell pensjonsalder, og ikke minst redusere rekrutteringsbehov for framtiden. Med det siste punktet menes at man ikke bare kan fokusere på sparte utgifter ved at arbeidstakere ikke går av med AFP, men også verdien av den ansattes realkompetanse og sett i fremtidig perspektiv om arbeidskraftbehov. Ved å innføre økonomiske virkemidler fra 58 år vil kommunen skaffe et handlingsrom i arbeidet med oppfølging av sykemeldte, samt i forebyggingsarbeidet for å hindre sykemelding og uførepensjonering. I beregningene av kostnader av virkemidler og effekten av disse er det sammenlignet kostnadene for dagens uttak av AFP i forhold et redusert uttak av AFP påplusset kostnader for de ulike tiltakene. Mulige effekter av redusert sykefravær og reduksjon i uførepensjonering er ikke inntatt i regnestykket.

60

61 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5961 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/13 Tverlandet lokalutvalg /16 Komite for plan, næring og miljø /46 Planutvalget /13 Tverlandet lokalutvalg /62 Planutvalget /73 Bystyret Reguleringsplan for Tverlandet pukkverk. Sammendrag Det foreligger ny, revidert reguleringsplan for Tverlandet pukkverk med tilhørende reguleringsbestemmelser og støykart. Bergvesenet godkjente konsekvensutredningen for tiltaket Tverlandet pukkverk I utredningen foreligger det en liste med avbøtende tiltak som er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Det foreligger ingen innsigelser til planen. Alle offentlige instanser som har uttalt seg, har ingen merknader til oppstart av ny drift av tiltaket. Reguleringsbestemmelsene er i henhold til lov og forskrifter for drift av pukkverk. Det er blant berørte beboere på Tverlandet stor motstand mot ny drift i pukkverket. Beboerne viser til at driften påfører de vesentlige støv- og støyproblemer. Det foreligger nå klare grenser for driften av pukkverket både når det gjelder støv- og støynivåer. Men det er liten tillit fra beboerne i området til at tiltakshaver vil drive pukkverket i henhold til de bestemmelser som er gitt til reguleringsplanen. Det er opp til tiltakshaver å vise gjennom den nye driften at pukkverket kan drives innenfor rammene av gjeldende regelverk. Som konklusjon vurderes saken slik at det kan gis tillatelse til ny drift av Tverlandet pukkverk. Driften må imidlertid følges opp med jevnlige tilsyn og driften må dokumentere alle forhold ved driften, jfr. reguleringsbestemmelsene. Vesentlige avvik vil kunne føre til inndragning av driftstillatelsen. Etter 1 års drift bør det gjennomføres en evaluering og rapportering av driften av pukkverket med informasjon om dette til de berørte beboerne på Tverlandet og til Bodø kommune. Saksopplysninger Forslag til reguleringsplan for Tverlandet pukkverk var første gang ute til offentlig ettersyn høsten Det ble fremmet innsigelse til planforslaget fra Fylkesmannen i Nordland og fra Reindriftsforvaltningen i Nordland. I samme tidsperioden var også konsekvensutredningen tilknyttet planforslaget ute til høring. Bergvesenet var ansvarlig myndighet for denne delen av plansaken. Bystyret behandlet konsekvensutredningen i sak 06/169.

62 Bergvesenet godkjente konsekvensutredningen og utarbeidet sluttdokument datert Det ble i sluttdokumentet tatt inn behov for oppfølging, avbøtende tiltak og utarbeiding av miljøoppfølgingsprogram. Oppsummering av dokumentet følger vedlagt. Innsigelsene til første forslag til reguleringsplan ble fremmet fra Fylkesmannen pga at plankartet ikke viste støysoner i henhold til retningslinje T-1442 om støy i arealplanleggingen. Innsigelsen kunne trekkes dersom beregnede støysoner blir vist på plankartet. Innsigelsen fra Reindriftsforvaltningen var hjemlet i at utvidelsen av pukkverket østover ville stenge en trekklei for rein. Det ble uttalt at planen kan aksepteres dersom planområdet begrenses i østlig retning. Tiltakshaver ble orientert om høringen og byplankontert ba i sin oppsummering av høringen at planforslaget kunne tas opp til ny behandling dersom det ble gjennomført endringer som anført i brev av Planutvalget ble i referatsak 07/08 orientert om framdrift og behandling av saken. Bodø kommune fikk i juli 2007 nytt forslag til reguleringsplan fra tiltakshaver/utreder. Planforslaget er endret i henhold til innsigelsen fra Reindriftsforvaltningen ved at planområdet for massetak er redusert mot øst. Det er utført ny støyrapport og det foreligger et resultantkart med støysoner som skal følge reguleringsplankartet. Revidert planforslag har vært ute på høring i høsten 2007 med høringsfrist Pga henvendelser fra Tverlandet er sluttbehandlingen av saken utsatt til etter at det nye Tverlandet lokalutvalg ble konstituert. Det foreligger høringsuttalelse fra lokalutvalget datert Totalt er det mottatt 15 høringsuttalelser. Begge innsigelsene til forrige planforslag er trukket. Tiltakshaver opplyser at de har fått kontrakt på leveranser til ny rv 17 og planlegger oppstart av ny drift i mai Planutvalget var på befaring Beskrivelse av tiltaket. Tiltakshaver i uttaket og oppdragsgiver for utarbeidelse av reguleringsplanen er Atle Mathiassen AS (AMAS). Bedriften ble i 2005 oppkjøpt av Gunnar Holth Grusforretning AS på Kongsvinger. Parallelt med oppkjøpet ble konkursboet etter Fjellteknikk AS i Løding kjøpt. AMAS er i dag en bedrift med ca. 15 ansatte med en omsetning på mill kr. pr. år. Forventet omsetning i 2006 var 30 mill. Selskapet har 2 faste brudd, ett i Sortland kommune og i Løding i Bodø samt en mobil enhet. Utvidelsen av Tverlandet pukkverk vil dekke et areal på 110 dekar og romme et uttaksvolum på ca. 3,1 mill m³. Området er i gjeldende kommuneplan vedtatt avsatt til råstoffutvinning. Det foreligger ingen reguleringsplan for området. Tidligere driver Fjellteknikk Bodø AS ble i 2003 gitt midlertidig driftstillatelse inntil reguleringsplan, konsekvensutredning og endelig driftsplan var vedtatt. Dispensasjonen var gyldig ut Firmaet gikk konkurs og ny tiltakshaver, Atle Mathiassen AS kjøpte uttaket og utarbeidet ny midlertidig driftsplan. Denne ble godkjent og gjaldt ut Firmaet har drevet midlertidig på Hunstad det siste året. Bemanningen har bestått av ca. 6 personer. NGU har klassifisert forekomsten av byggeråstoff på Tverlandet som meget viktig. Planforslaget. Planområdet består av ca. 330 dekar og inneholder følgende formål: Offentlig trafikkområde, fareområde, spesialområder for privat veg, skjermingsbelte og massetak, kombinerte formål for massetak/kjøreveg og skjermingsbelte/kjøreveg.

63 Uttaket skal drives i 5 etapper og området for massetak består av ca. 104 dekar. (se vedlagte uttaksplan) Etappe 1 er en fortsettelse av eksisterende uttak mot sør med årlig uttaksvolum på m³ og strekker seg fram til ca Etappe 2 fortsetter vider mot sør og danner avslutningen mot sør i ca Etappe 3 ligger mot øst og tar hensyn til planlagt ny tunnel for rv. 80. Avsluttes ca Etappe 4 blir en utvidelse av etappe 3 mot sør og vil strekke seg fram mot Den siste etappen er en utvidelse av etappe 4 mot sør. Arbeidet med denne etappen vil strekke seg fram til ca Etter at etappe 5 er avsluttet, skal uttaket avsluttes og istandsettes i henhold til plan for avsluttet uttak. Ellers skal det etter at hver uttaksetappe er avsluttet tilplantes og tilsås. Årlig uttaksmengde vil til enhver tid være avhengig av etterspørselen i markedet. Før oppstart av ny drift i massetaket må det foreligge godkjent reguleringsplan. Konsekvensutredningen er allerede godkjent. Bergvesenet skal godkjenne driftsplan og Bodø kommune må godkjenne miljøoppfølgingsprogram. Videre må det foreligge utslippstillatelse etter forurensningsloven. Vurderinger Konsekvensutredningen er godkjent av Bergvesenet, men det ble påpekt både av Bergvesenet og av flere høringsuttalelser at utredningen har noen svakheter. Dette gjelder særlig for tema støv. I og med at driften i uttaket ble avsluttet og flyttet til Hunstad, var det ikke mulig å få foretatt nye, gode tilleggsutredninger på støv. Dette problemet er forsøkt ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Det er kommet noen svært kritiske uttalelser fra 2 velforeninger og fra Tverlandet lokalutvalg om driften av pukkverket og de plagene denne medfører. Tverlandet lokalutvalg har uttalt at de ikke ønsker ny drift i massetaket. Dersom reguleringsplanen ikke vedtas, vil anlegget bli stående slik det er i dag. Gjennomgang av de forskjellige temaer i konsekvensutredningen og oppfølgingen av dette. Løsningen av innsigelsene: Det ble gjennomført en felles befaring med deltakere fra viltnemnda, Statens vegvesen, Reindriftsforvaltningen, reineier og fra Byplankontoret november Her kom vegvesenet fram til at den beste løsningen for rv 80 var å legge vegen i en tunnel parallelt med jernbanetunnelen. Ved at massetaket blir begrenset mot øst, vil tunneltaket kunne fungere som en trekkvei både for rein og elg mellom Naurstad og Tverlandet. Det er i dag et stort problem med flere påkjørsler både av rein og elg i dette området. Vegløsningen er en del av kommunedelplan for rv 80 Naurstadhøgda-Thallekrysset. Reindriftsforvaltningen har ingen merknader til revidert planforslag. Innsigelsen fra Fylkesmannen var av mer teknisk art da støyberegningene ikke var vist i henhold til retningslinjen for behandling av støy i arealplansaker. I og med at planforslaget er redusert i omfang, foreligger det også en ny støyberegning. Støysonenes utstrekning går utenfor planområdet og det er derfor etter avtale med fylkesmannen utarbeidet et såkalt resultantkart for støy som viser rød og gul støysone. Dette kartet skal følge reguleringsplankartet. Støysonekartet viser at eksisterende bebyggelse ikke er berørt av gul støysone. Støv. Støvproblematikken er et sentralt tema ved driften av pukkverket. Det er støvproblemene som opptar de berørte beboerne mest. Det er i reguleringsbestemmelsene satt grenser for hvor mye støv som kan slippes ut fra bedriften. Det er satt krav om fortløpende målinger fra ny driftsstart.

64 Konsekvensutredningen omhandlet støv, men målestasjonen for støv sto sannsynligvis på en lite representativ plass og i tillegg ble målingene utført i et tidspunkt med vestavær og delvis noe nedbør. Siden støvproblemene er størst ved østavær, da både dette er en framherskende vindretning og at pukkverket ligger øst for bebyggelsen, burde støvmålingene vært gjennomført i en periode med representativt vær. Gjennom høringen av konsekvensutredningen ble dette tatt opp av mange, men siden driften av pukkverket ble flyttet ut, var det ikke mulig å få gjennomført en tilleggsutredning for støv. For å imøtekomme dette, er det satt som krav fra Bergvesenet under avbøtende tiltak at det skal gjennomføres støvmålinger. Dette er også tatt inn i reguleringsbestemmelsenes pkt og Videre er det tatt inn i bestemmelsenes om miljøoppfølgingsprogram og under pkt om avbøtende tiltak. Miljøoppfølgingsprogrammet skal inneholde rutiner for måling av støv. Dersom tiltakshaver ikke kan dokumentere støvmålinger som viser at de holder seg under kravet satt i reguleringsbestemmelsene, vil tilsynsmyndigheten kunne kreve stans av driften i massetaket, enten midlertidig eller permanent. I høringsuttalelsen fra Furuhaugen velforening påstås det bl.a følgende (hele uttalelsen følger som trykt vedlegg): Kommuneoverlegens måling har vist at svevestøvet fra pukkverket er kreftframkallende. Kommuneoverlegen er bedt om å kommentere dette og sier følgende i uttalelse datert : 1. Kommuneoverlegen har ikke foretatt egne målinger av svevestøv i området. 2. Vi har i vår uttalelse gjennomgått og lagt til grunn de målinger som er utført av Molab. I denne rapporten er svevestøv angitt i g/m3. 3. Vi har i vår uttalelse anført at nye målinger bør foretas i den vindretningen (østlig) som vil føre mest støv mot de nærmeste boligområdene. Denne vindretningen ser også ut til å være den mest fremherskende. 4. Vi kan ikke se at kommuneoverlegen har uttalt at det aktuelle svevestøv er kreftfremkallende. Slike påstander kan vi heller ikke finne i uttalelsen fra arbeids- og miljømedisinsk avdeling, UNN, datert Støy. Det er ingen eksisterende bebyggelse som ligger innenfor verken rød eller gul støysone. Det vises til krav om støy i bestemmelsenes pkt Under avbøtende tiltak er det tatt inn at tiltakshaver må gjennomføre reelle målinger for å verifisere støyberegningene. Det er også satt krav om måling av rystelser i henhold til krav satt i Norsk Standard. Andre høringsuttalelser: Krav fra Jernbaneverket og Statens vegvesen om drift er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Det samme gjelder for framtidig flytting av kraftlinjen gjennom planområdet. Så vidt som mulig er det søkt å ta hensyn til alle innspill i saken om krav i forhold til driften av tiltaket. Det foreligger ingen formelle forhold som tilsier at planforslaget ikke kan godkjennes slik det foreligger i dag. Andre forhold. Kommunalteknisk kontor som tilsynsmyndighet, har foretatt befaring av driften ved Tverlandet pukkverk. I perioden er det få avvik. Det er foretatt noen sprenginger utenom tillatte tider som det er skrevet avviksrapport på. Det er skiftet ansvarlig entreprenør for sprengning. Det er notert i befaringsrapport at vannforbruket er lavt (dvs det er muligens brukt for lite vann til støvdemping). Det er ingen vesentlige avvik i rapportene fra denne driftsperioden.

65 Konklusjon og anbefaling Det foreligger ny, revidert reguleringsplan for Tverlandet pukkverk med tilhørende reguleringsbestemmelser og støykart. Bergvesenet godkjente konsekvensutredningen for tiltaket Tverlandet pukkverk I utredningen foreligger det en liste med avbøtende tiltak som er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Det foreligger ingen innsigelser til planen. Alle offentlige instanser som har uttalt seg, har ingen merknader til oppstart av ny drift av tiltaket. Reguleringsbestemmelsene er i henhold til lov og forskrifter for drift av pukkverk. Tiltakshaver må ha godkjent driftsplan før oppstart av ny drift av pukkverket. Videre må det være utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram for driftsstart. Dette innebærer at måleutstyr for støv og støy skal være montert ved driftsstart. Tiltakshaver må ved kontroller av driften av anlegget, kunne legge fram dokumentasjon på alle forhold som reguleres av bestemmelsene i planforslaget. Dersom støvnivåene kommer over tillatt nivå, vil Bodø kommune be Bergvesenet trekke tilbake driftstillatelsen enten midlertidig eller permanent. Det er blant berørte beboere på Tverlandet stor motstand mot ny drift i pukkverket. Beboerne viser til at driften påfører de vesentlige støv- og støyproblemer. Det foreligger nå klare grenser for driften av pukkverket både når det gjelder støv- og støynivåer. Men det er liten tillit fra beboerne i området til at tiltakshaver vil drive pukkverket i henhold til de bestemmelser som er gitt til reguleringsplanen. Det er opp til tiltakshaver å vise gjennom den nye driften at pukkverket kan drives innenfor rammene av gjeldende regelverk. Som konklusjon vurderes saken slik at det kan gis tillatelse til ny drift av Tverlandet pukkverk. Driften må imidlertid følges opp med jevnlige tilsyn og driften må dokumentere alle forhold ved driften, jfr. reguleringsbestemmelsene. Vesentlige avvik vil kunne føre til inndragning av driftstillatelsen. Etter 1 års drift må det gjennomføres en evaluering og rapportering av driften av pukkverket med informasjon om dette til de berørte beboerne på Tverlandet og til Bodø kommune. Forslag til innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Bodø bystyre Reguleringsplan for Tverlandet pukkverk datert med tilhørende reguleringsbestemmelser sist revidert og resultantkart for støy datert Bystyret forutsetter at det foretas jevnlige tilsyn med driften. Brudd på reguleringsbestemmelsene eller driftstillatelsen vil kunne føre til at Bodø kommune krever stans i driften. 3. Bystyret ber om at tiltakshaver legger fram en evaluering og rapport av driften etter 1 års drift. Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandler: Annelise Bolland Svein Blix rådmann Jørn Roar Moe byplansjef

66 Trykte vedlegg: Oppsummering av høringsuttalelser. Forslag til reguleringsplankart og tilhørende støysonekart. Forslag til reguleringsbestemmelser. Høringsuttalelser fra: - Furuhaugen velforening datert Komuneoverlegen datert med vedlegg fra Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS - Tverlandet lokalutvalg datert Fylkesmannen i Nordland datert Uttaksplan Oppsummering av sluttdokumentet for konsekvensutredningen. Oppfølging av planutvalgets vedtak PS 08/46 om Tverlandet pukkverk. Brev fra Bergvesenet, datert Brev fra Atle Mathiassen AS, datert Utrykte vedlegg. Sluttdokument konsekvensutredningen. Planutvalgets referatsak 07/08 i møte Øvrige høringsuttalelser. Høringsdokument. Bystyrets sak 06/069.

67 Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag Rolf A. Naurstad (AP) Komiteen for plan, næring og miljø anbefaler at planutvalget avviser forslaget til reguleringsplan for Tverlandet pukkverk. Avslaget begrunnes i den store usikkerheten befolkningen i området opplever og størrelsen på inngrepet. Votering Ved alternativ votering mellom innstillingen og Naurstads forslag ble sistnevnte vedtatt mot 3 stemmer (FRP). Komiteen for plan, næring og miljøs anbefaling: Komiteen for plan, næring og miljø anbefaler at planutvalget avviser forslaget til reguleringsplan for Tverlandet pukkverk. Avslaget begrunnes i den store usikkerheten befolkningen i området opplever og størrelsen på inngrepet.

68 Planutvalgets behandling i møte den : PNM-komitèens anbefaling, av ble omdelt. PNM-komitèens anbefaling ble lagt til grunn for Planutvalgets behandling. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Bodø bystyre Reguleringsplan for Tverlandet pukkverk datert med tilhørende reguleringsbestemmelser sist revidert og resultantkart for støy datert Bystyret forutsetter at det foretas jevnlige tilsyn med driften. Brudd på reguleringsbestemmelsene eller driftstillatelsen vil kunne føre til at Bodø kommune krever stans i driften. 3. Bystyret ber om at tiltakshaver legger fram en evaluering og rapport av driften etter 1 års drift. Fellesforslag: Saken sendes tilbake til administrasjonen for ytterligere opplysninger og utsettes til neste møte. Administrasjonen bes undersøke tilgang på pukkleveranser i regionen og konsekvenser for opprydding m.v. ved ett eventuelt nei til konsesjon. Votering: Fellesforslaget ble vedtatt enstemmig. Vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonen for ytterligere opplysninger og utsettes til neste møte. Administrasjonen bes undersøke tilgang på pukkleveranser i regionen og konsekvenser for opprydding m.v. ved ett eventuelt nei til konsesjon.

69 Tverlandet lokalutvalgs behandling i møte den : Lokalutvalget mener det er formelle feil i saksframlegget. Det forfattes en uttalelse som også blir presentert i Plan, næring og miljøkomiteen s møte den 03. april Ansvarlige. Jan Ivar vorren og Evy jeremiassen. Sekretær melder inn taletid i komiteen.

70 Planutvalgets behandling i møte den : Rådmannens forslag til innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Bodø bystyre Reguleringsplan for Tverlandet pukkverk datert med tilhørende reguleringsbestemmelser sist revidert og resultantkart for støy datert Bystyret forutsetter at det foretas jevnlige tilsyn med driften. Brudd på reguleringsbestemmelsene eller driftstillatelsen vil kunne føre til at Bodø kommune krever stans i driften. 3. Bystyret ber om at tiltakshaver legger fram en evaluering og rapport av driften etter 1 års drift. Barnerepresentanten vil anføre: God skjerming bør generelt være et krav til all næringsvirksomhet, og særlig om de har nærhet til bebyggelse eller alminnelig ferdsel. Det har også med barns trivsel og sikkerhet å gjøre. I tilfellet med Tverlandet pukkverk, ber barnerepresentanten om at man vurderer ytterligere skjerming i form av jord-/steinvoller i tillegg til beplantning mot alle berørte områder, og at det settes en frist for ferdigstillelse av disse. Dette kan bidra til å redusere både støv og støy samt gi et bedre landskapsinntrykk. Forslag: Eirik Sivertsen (AP): Tillegg til innstillingens pkt. 2, siste setning:., midlertidig eller varig stans. Tillegg til innstillingens pkt.2: Det skal etableres en ordning med en fast kontaktperson/et kontaktpunkt i kommunens administrasjon i perioden med prøvedrift. Nytt pkt. 4: Bystyret forutsetter at det stilles garanti for økonomiske midler til opprydding i henhold til reguleringsbestemmelsen ved stopp i driften etter en konkurs eller lignende, før driften iverksettes.

71 Votering: Innstillingens pkt. 1 ble tiltrådt enstemmig. Sivertsens tillegg til pkt. 2 og nytt pkt. 4 ble tiltrådt enstemmig. Planutvalgets innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Bodø bystyre Reguleringsplan for Tverlandet pukkverk datert med tilhørende reguleringsbestemmelser sist revidert og resultantkart for støy datert Bystyret forutsetter at det foretas jevnlige tilsyn med driften. Brudd på reguleringsbestemmelsene eller driftstillatelsen vil kunne føre til at Bodø kommune krever stans i driften, midlertidig eller varig stans. Det skal etableres en ordning med en fast kontaktperson/et kontaktpunkt i kommunens administrasjon i perioden med prøvedrift. 3. Bystyret ber om at tiltakshaver legger fram en evaluering og rapport av driften etter 1 års drift. 4. Bystyret forutsetter at det stilles garanti for økonomiske midler til opprydding i henhold til reguleringsbestemmelsen ved stopp i driften etter en konkurs eller lignende, før driften iverksettes.

72 Oppsummering høringsuttalelser Tverlandet Pukkverk. Interne: Viltnemnda, datert Viser til felles befaring med viltnemnda, reindriftsforvaltningen, Statens Vegvesen og byplankontoret der det ble påpekt at dagens passasje ved Naurstadhøgda må ivaretas. Dvs at bredden mellom togtunnelåpning øst og kraftlinje må opprettholdes. Det er beviselig at elg og rein bruker denne overgangen/korridoren for å forflytte seg mellom Bodømarka og Tverlandet. Byplankontorets merknader: Reindriftsforvaltningen hadde innsigelse til opprinnelig plan da den stengte flyttveien mellom Bodømarka og Tverlandet. Dette er nå løst i foreliggende planforslag. I tillegg har Statens vegvesen foreslått å legge ny rv 80 i tunnel parallelt med jernbanetunnelen. Dette vil sikre viltovergang og trekklei for rein over tunneltakene for jernbane og veg. Helserådet v/kommuneoverlegen, datert Planen er vurdert av Helse- og Miljøtilsyn Saltens IKS, datert Denne uttalelsen er vedlagt i sin helhet. Helsemyndigheten viser til konsekvensutredningen som indikerer at aktiviteten ved Tverlandet pukkverk ikke har helsemessige konsekvenser som tilsier inngripen i forhold til de foreslåtte planene. Både støy og støvmålinger bør følges opp med målinger i relevante perioder for å sikre at drifts holder seg innenfor fastsatte krav. Byplankontorets merknader: Det vises til reguleringsbestemmelsenes punkter om støv, støy og rystelser. HMS Saltens vurdering er vedlagt i sin helhet. Helserådet v/kommuneoverlegen, datert tilleggsuttalelse. Byplankontoret har anmodet kommuneoverlegen om å gi en vurdering av noen av uttalelsene i brevet fra Furuhaugen velforening. Kommuneoverlegen kommenterer i 4 punkter uttalelse fra Furuhaugen velforening og sier bl.a at kommuneoverlegen ikke har uttalt at det aktuelle svevestøv er kreftframkallende. Hele uttalelsen er vedlagt.. Kommunalteknisk kontor, datert Bemerker at det i planbeskrivelsens pkt 2.11 og er oppgitt uttaket er knyttet til kommunalt nett. Dette er bare delvis riktig. Anlegget er tilknyttet kommunal vannforsyning med en privat vannledning. Anlegget er ikke tilkoplet kommunalt avløp og det må søkes om avløpsutslipp fra anlegget. Ved utarbeidelse av driftsplan må overvannshåndtering for hele området beskrives. Det må utarbeides søknad om utslippstillatelse. Byplankontorets merknader: Det er en forutsetning for oppstart av drift i massetaket at alle nødvendige tillatelser er innvilget. 1

73 Andre: Salten Kraftsamband (SKS) datert Bemerker at reguleringsplanen berører 2 høyspentlinjer som ligger i grensen av eksisterende uttak. Om utvidelsen av masseuttaket må disse linjene flyttes. SKS foreslår ny trase nord for kryss rv 80/Naurstad for ny linje. SKS må søke om konsesjon for å flytte linjene. Det forutsettes at tiltakshaver dekker alle kostnader med flytting. Det påpekes videre at det har vært deponert løsmasser i linjetraseen. Dette er i strid med gjeldende forskrifter for elektriske forsyningsanlegg og er svært risikofylt. Byplankontorets merknader: Det vises til reguleringsbestemmelsenes punkter om flytting av kraftlinjen. Tverlandet Arbeiderlag v/leder Bjarne I. Hansen, datert Tar opp kort høringsfrist og ber om at saken utsettes til Tverlandet lokalutvalg er konstituert. Påpeker at det er svært viktig at lokalsamfunnet blir hørt og tatt med på råd når det gjelder framtidig drift av Tverlandet pukkverk. Merknader: Det er gitt svar til Tverlandet Arbeiderlag med redegjørelse for høringsperioden og høringsfrister, og det beror på en misforståelse at høringsfristen har vært kort. Planforslaget var lagt ut til høring i perioden Det er ikke mottatt noen seinere uttalelse til selve planforslaget. Furuhaugen velforening v/karl Neverdal, datert Uttalelsen er på 12 sider med 1 vedlegg og er delt opp i 14 punkter med underpunkter. Generelt mener velforeningen at hensynet til beboerne på Tverlandet ikke er godt nok ivaretatt og stiller spørsmål ved de fleste tema i konsekvensutredningen, og det stilles spørsmål om saksbehandlingen. Uttalelsen er vedlagt i sin helhet. Byplankontorets merknader: Det tas opp mange spørsmål/punkter i forhold til konsekvensutredningen. Det vises til at Bergvesenet har godkjent konsekvensutredningen i sluttdokument datert Her er det tatt inn forslag til avbøtende tiltak og disse er videreført i forslag til reguleringsbestemmelser. Revidert plan er et resultat av konsekvensutredningen og innsigelser fra Fylkesmannen og Reindriftsforvaltningen. Saken gjelder nå forslag til revidert plan og tilhørende reguleringsbestemmelser. Furulia vel v/styreleder Alf Johan Hansen, datert og e-post datert xxx. Furulia vel sier at beboerne i området har levd med støy- og støvplager i flere år og mener at driften ved pukkverket ikke har blitt fulgt godt nok opp fra ansvarlige myndigheter. I uttalelsen er det tatt inn 10 punkter om oppfølging av driften av pukkverket som sørlig går på forhold knyttet til støy og støv. Det kreves stenging av anlegget dersom noen av vilkårene for drift ikke holdes. Det er ettersendt en e-post der de støtter uttalelsen fra Furuhaugen velforening. Byplankontorets merknader: 2

74 Alle punktene i uttalelsen er sjekket med forslaget til reguleringsbestemmelser. Det vises til saksutredningen og gjennomgang av befaringsrapporter i pukkverket utført av kommunalteknisk kontor. Tverlandet Lokalutvalg, datert Tverlandet Lokalutvalg behandlet saken i møte og fattet følgende vedtak: Lokalutvalget ønsker ikke pukkverk på Tverlandet. Det formuleres et forslag til uttalelse. Lokalutvalget krever ikke flere utredninger, men tar opp de forhold som er viktige for befolkningen på Tverlandet. Det heter at støvproblemene er alvorlig for svært mange. Det uttrykkes bekymring for konsekvenser av sprenginger, ulemper for friluftslivet og at bedriften ikke har betydning for arbeidsplasser på Tverlandet. Som oppsummering ber lokalutvalget at Bodø bystyre avslår reguleringsplanen. Uttalelsen ligger vedlagt i sin helhet. Byplankontorets merknader: Det vises til saksutredningen og at alle krav satt i reguleringsbestemmelsene er hjemlet i henhold til gjeldende forskrifter/retningslinjer for støy og støv. Det er videre satt krav om fortløpende målinger slik at bedriften må dokumentere at de overholder disse kravene. Offentlige etater: Statens Vegvesen, datert Viser til uttalelse til opprinnelig plan og ønsker følgende presisering: Bestemmelsen som omhandler sikkerhet på riksvegen må omfatte i tillegg område for massetak også delområdene K1 og K2 i planforslaget. Svv viser til at det i dag er problemer med finstoff som kommer ut i kjørebanen og gjør den glatt ved visse værforhold. Bestemmelsene må derfor utformes slik at drifta av massetaket ikke går ut over sikkerheten for trafikantene på vegen eller skader vegkroppen. Byplankontorets merknader: Bestemmelsen i tas også inn i bestemmelsenes 5 Kombinerte formål og skal gjelde for både K1 og K2. Bergvesenet, datert Har ingen merknader til foreliggende planforslag. Jernbaneverket, datert Viser til uttalelse til opprinnelig plan med innspill til reguleringsbestemmelser. Disse er tatt inn i de reviderte bestemmelsene. Bemerker at tidligere kommentarer gjelder om befaring før oppstart av sprengningsarbeid og tiltakshavers ansvar ved ikke planlagt stans i togtrafikken eller skade på linjen. Har ingen nye innspill til saken. Reindriftsforvaltningen i Nordland, datert (fremmet innsigelse til opprinnelig plan) Verken berørte reinbeitedistrikt, Duokta, eller reindriftsforvaltningen har merknader til planforslaget. 3

75 Nordland fylkeskommune, datert Ingen merknader til planforslaget. Fylkesmannen i Nordland, datert (fremmet innsigelse til opprinnelig plan) Uttalelsen er en felles uttalelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, Landbruksavdeling og Beredskapsseksjonen ved kommunal- og beredskapsavdelinga. Hele uttalelsen følger vedlagt. Fylkesmannen mener at kommunen kan egengodkjenne reguleringsplanen under forutsetning av at støykartet følger plankart og reguleringsbestemmelsene og at dette imøtekommer kravene til behandling av støy i T-1442 i denne planen. Fylkesmannen mener om støy er upresis og lite egnet til å regulere støy. Bestemmelsenes om støv er i henhold til vanlig vilkår for pukkverk, men mener det bør tas inn følgende tillegg: Vannet skal om nødvendig være tilsatt et overflateaktivt stoff for å bedre fuktingen av støvpartikler. Merknader til svevestøv Tillegg til krever godkjent utslippstillatelse for driften av massetaket. Fylkesmannen mener at de krav til drift som er foreslått i reguleringsbestemmelsene, er tilfredsstillende i henhold til krav som settes til utslippstillatelse, bemerker at en eventuell behandling av søknad om utslippstillatelse ikke vil bli satt andre krav til massetaket enn de som framkommer av reguleringsbestemmelsene. Foreslår endringer i Byplankontorets merknader: Reguleringsbestemmelsene er endret/justert i henhold til uttalelsen til Fylkesmannen i Nordland for å ivareta de sist gjeldende krav i henhold til forhold som reguleres av bestemmelsene om støy endres i henhold til fylkesmannens uttalelse om støv gis tillegg som foreslått i uttalelsen om støv som foreslått i uttalelsen gis et tillegg som foreslått endres og settes krav om målinger i henhold til NS-8141 og NS

76

77

78 1 BODØ KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FOR TVERLANDET PUKKVERK. PLAN NR Datoref.: Reguleringsplan...: /endret Bestemmelser...: /endret / / Beskrivelse...: /endret Vedtak i Det faste utvalget for plansaker : (Sak nr. ) Kommunestyrets vedtak...: ( Sak nr. ) Egengodkjenning... : GENERELT Det regulerte områder er på planen vist med reguleringsgrense, og utgjør et areal på ca. 330 dekar. Planområdet reguleres til følgende formål: Fareområder: (pbl ledd nr.5) Spesialområder: S (pbl ledd nr. 6) - Massetak - Skjermingsbelte - Privat veg Kombinerte formål: K (pbl ledd nr. 9) - Massetak / offentlig kjøreveg (K1) - Skjermingsbelte / offentlig kjøreveg (K2) 2. PLANKRAV Som grunnlag for driften skal tiltakshaver utarbeide driftsplan. Driftsplanen skal utarbeides etter de krav Bergvesenet stiller til slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Bergvesenet innen oppstart av ny drift i massetaket. 3. FAREOMRÅDER (Plan og bygningsloven 25, 1. ledd, nr. 5) 3.1 Det kan ikke settes opp innretninger eller byggverk innenfor grensen for fareområde. Det må ikke sprenges så nær grensa for fareområde at det kan bli sprengningsskader på kraftledningene. Det er forbudt med deponering av løsmasser i linjetraseen. 3.2 Kraftlinjene som går gjennom området skal flyttes seinest før uttaksetappe 3 starter. Trase for ny kraftlinje fastsettes i samråd med SKS Nett og kommunen. Tiltakshaver må dekke alle kostnader ved Reguleringsbestemmelser for Tverlandet Pukkverk i Bodø kommune 1

79 2 saksbehandling/flytting av kraftlinjene. 4. SPESIALOMRÅDER (Plan og bygningsloven 25, 1. ledd, nr. 6) 4.1 MASSETAK Yttergrense for uttak skal følge formålsgrensa. Uttaket skal skje i henhold til driftsplan godkjent av Bergvesenet. Bergvesenet skal føre tilsyn med driften. Godkjent driftsplan må foreligge for oppstart av ny drift i massetaket I området regulert til spesialområde massetak, skal det etappevis tas ut masser i samsvar med plankart, reguleringsbestemmelser, uttaksplan og driftsplan. Masser tillates tatt ut ned til kote I uttaksområdene tillates midlertidig etablering av bygninger og andre anlegg som er nødvendige for driften av uttaket Disse skal utformes, plasseres og driftes slik at de ivaretar plan- og bygningslovens krav knyttet til miljø, estetikk, vedlikehold og sikringstiltak, jfr. 68, 74 nr. 2, 89 og Uttaket skal drives med palltrinn med maks. høyde 15 meter og bredde min. 6 meter. Trinn mot uttakets permanente yttergrenser skal etterbehandles fortløpende. Trinnene skal påføres avdekkingsmasser og tilplantes med stedegen vegetasjon. Tilsynsmyndighetene, Bodø kommune og Bergvesenet, skal føre tilsyn med drift og fortløpende istandsetting av uttaket Uttaker er ansvarlig for nødvendig sikring av uttaket. Bruddkanten skal til enhver tid være forsvarlig sikret. I driftsperioden skal området være sikret ved hjelp av midlertidig gjerde med høyde 2 meter. Etter hvert som permanente vegger etableres skal det settes opp permanente sikringsgjerder med høyde 2 meter Uttak av masser må ikke påføre skade på dagens riksveg eller framtidig riksveg. Området må sikres slik at kjørebanen på riksvegen ikke forurenses av støv eller utslipp fra driften av massetaket Sprengning i uttaket må tilpasses toggangen med påfølgende visitasjon av linjen Sprengning skal bare skje mandag - fredag mellom kl og Alle sprengningsarbeider skal varsles. Øvrig produksjon tillates mandag fredag mellom kl Transport og finknusing tillates også lørdag mellom kl Strøsand til strøing av offentlige veier kan hentes 7 dager i uka hele døgnet. Reparasjoner, snøbrøyting med videre kan utføres utenom normal arbeidstid. Følgende avvik tillates utenom normal driftstid: ekstraordinære forhold som gjør det nødvendig å sprenge og produsere akutt (for eksempel ved veibrudd, ras el.l.). Naboer innenfor 600 meter skal da varsles, og journal føres Støykravene settes ut fra verdier som Statens forurensningstilsyn og Fylkesmannen nytter i utslippstillatelser. Følgende støyvilkår gjelder: Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl ) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h Søn-/helligdager (kl ) L paeq16h Natt (kl ) L A1 55 db (A) 50 db (A) 45 db (A) 50 db (A) 60 db (A) Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetenes ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Reguleringsbestemmelser for Tverlandet Pukkverk i Bodø kommune 2

80 3 Støygrensene gjelder for eksisterende bebyggelse Knuseverk skal ha nødvendig vanningsanlegg eller andre metoder for å dempe støvmengden under produksjon. Støv fra uttaket skal dempes ved vanning, kalsiumklorid eller annen metode. Vannet skal om nødvendig være tilsatt et overflateaktivt stoff for å bedre fuktingen av støvpartikler. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. Området skal i tørre perioder i nødvendig grad vannes eller strøs med kalsiumklorid el.l. for å unngå støvflukt Utslipp av steinstøv / støv / partikler fra totalaktiviteter ved pukkverket skal ikke medføre at mengde nedfallstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller en annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Dette må dokumenteres med jevnlige målinger Avdekkingsmasser skal lagres i deponi for senere istandsetting og revegetering av området Overskudd av subb 0-4 millimeter skal lagres inn mot skjæringer langs bruddkanten og som såle i bunnen, for senere å bli tatt i bruk til istandsetting og arrondering Ved avsluttet uttak skal området være satt i stand i samsvar med godkjent driftsplan. Området skal ryddes for maskiner, utstyr, skrapmasser og lignende. Bygninger i området tilknyttet driften av uttaket skal fjernes dersom de ikke skal anvendes i etterbruken av området Det skal utarbeides et miljøoppfølgingsprogram hvor det innarbeides rutiner for fortløpende målinger av støy og støv. Miljøoppfølgingsprogrammet må utarbeides i henhold til krav i sluttdokumentet fra Bergvesenet og krav under avbøtende tiltak. Programmet skal framlegges Fylkesmannen og Bodø kommune for eventuelle merknader før oppstart av drift i massetaket. Måleutstyret for støy- og støvmålinger må være på plass ved oppstart av ny drift og utførelsen av målingene må utføres av firma/konsulenter med kompetanse innen fagområdene Det kreves godkjent utslippstillatelse for driften av massetaket. Det antas at vilkårene i reguleringsbestemmelsene oppfyller kravene til utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens Avbøtende tiltak: Støv: Konsekvensene med hensyn til støvspredning må kartlegges nærmere. Målinger må utføres ved varierende værforhold og over lengre tid. Støvets sammensetning skal kartlegges. Gjennomføringen av målinger gjøres i samråd med berørte beboere i området. Det må dokumenteres at mengden støv er innenfor kravene i utslippstillatelsen og reguleringsbestemmelsene. Støy: Det må gjennomføres reelle støymålinger for å verifisere de teoretiske støyberegningene og dokumentere at støynivået ligger innenfor kravene i utslippstillatelsen. Rystelser: Målinger av rystelser i forbindelse med sprengning skal sammenholdes med krav i Norsk Standard NS-8141 og NS SKJERMINGSBELTE Området skal fungere som en buffersone med best mulig skjerming mot omgivelsene. I skjermingsbeltet skal eksisterende vegetasjon pleies og suppleres slik at den til enhver tid har skjermende effekt. Området kan ikke nyttes til virksomhet knyttet til massetaket. 4.3 PRIVAT VEG Atkomstvegen til uttaket reguleres innenfor planområdet til spesialområde privat veg. Reguleringsbestemmelser for Tverlandet Pukkverk i Bodø kommune 3

81 4 Atkomstvegen legges om i forbindelse med bygging av ny Rv. 17 vest for uttaket. 5. KOMBINERTE FORMÅL (Plan og bygningsloven 25, 2. ledd) 5.1. MASSETAK/OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER Innenfor området endres reguleringsformålet fra massetak til offentlig trafikkområde i det anleggsarbeidet med Rv. 80 igangsettes Uttak av masser innenfor vegområdet skal samordnes med Vegvesenet. Før uttak av masser i området regulert til kombinert formål massetak / offentlig kjøreveg starter, må det være gjort tiltak for høyspentlinjen gjennom uttaksområdet. Det skal ikke tilbakefylles med humusholdige masser innenfor området. Ved en eventuell flytting av høyspentlinjen må en ny trase plasseres slik at den ikke kommer i konflikt med trekklei for rein Uttak av masser må ikke påføre skade på dagens riksveg eller fremtidig riksveg. Området må sikres slik at kjørebanen på riksvegen ikke forurenses av støv eller utslipp fra driften av massetaket SKJERMINGSBELTE/OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER Innenfor området endres reguleringsformålet fra skjermingsbelte til offentlig veg i det anleggsarbeidet med Rv. 80 igangsettes Uttak av masser må ikke påføre skade på dagens riksveg eller fremtidig riksveg. Området må sikres slik at kjørebanen på riksvegen ikke forurenses av støv eller utslipp fra driften av massetaket. 6. KULTURMINNER Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad de berører kulturminnene eller deres sikringssone på 5 meter, jfr. Lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Nordland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. Lov av 9 juni 1978 nr.50 om kulturminner, 8. Reguleringsbestemmelser for Tverlandet Pukkverk i Bodø kommune 4

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94 BODØ KOMMUNE Helserådet Annelise Bolland Dato Saksbehandler... Tor Anvik Telefon direkte Deres ref.:... Løpenr.: /07 Saksnr./vår ref.:... 06/5961 Arkivkode:...L12 Offentlig ettersyn reguleringsplan for Tverlandet pukkverk, revidert plan. Planen har vært vurdert av Helse- og Miljøtilsyn Saltens IKS, jf. vedlagte kopi av uttalelse. Helsemyndigheten slutter seg til de overveielser som der er gjort. Helsemyndighetens vurdering: Konsekvensutredningen som er foretatt i forbindelse med planarbeidet indikerer ikke at aktiviteten ved Tverlandet pukkverk har helsemessige konsekvenser som tilsier inngripen i forhold til de foreslåtte planene. Både støy og støvmålinger bør likevel følges opp med målinger i relevante perioder for å sikre at drifta holder seg innenfor fastsatte krav. Med hilsen 1 vedlegg Tor Anvik kommuneoverlege Kopi til: Helse- og Miljøtilsyn Salten IKS Notveien 17 - Bringepost Alsgård Helsekontoret Telefoner: Elektroniske adresser: Diverse: Postadresse: Sentralbord: Organisasjonsnr: Postboks 319, 8001 Bodø, Ekspedisjon: tor.anvik@bodo.kommune.no Kontoradresse: Telefax: Bankkonto: Kongensgate (Postgården), 8006 Bodø

95

96

97

98 Tverlandet Lokalutvalg 8050 Tverlandet Tverlandet Til Bodø kommune v/byplankontoret Postboks Bodø Høringsuttalelse Reguleringsplan for Tverlandet pukkverk Det vises til saksfamlegg/referatsak 07/41 til Planutvalget den Tverlandet Lokalutvalg har behandlet saken i møte den I vedtaket heter det bl.a.: Lokalutvalget ønsker ikke pukkverk på Tverlandet. Det formuleres et forslag til uttalelse. Vårt standpunkt vil vi begrunne ut ifra forhold som er viktige for Tverlandsbefolkningen og som Tverlandet Lokalutvalg enstemmig stiller seg bak. Det er gjort mye utredningsarbeid i denne saken. Noen hevder at den er utredet godt nok. Andre mener at utredningene er mangelfulle. Vi kommer ikke til å kreve at det brukes mer kommunale ressurser på videre utredning, med tanke på oppstart igjen av pukkverket. Tverlandets befolkning ønsker ikke framtidig drift av denne bedriften! Vi kommer ikke til å plukke fra hverandre de utredninger som er gjort, men vi vil peke på forhold som er viktige for alle som bor i denne bydelen - forhold som tidligere er kommentert fra flere hold. Støvplager Støvproblemene er svært alvorlig for svært mange av innbyggerne. De målingene som er gjort er misvisende og gir derfor ikke et realistisk bilde av denne problematikken. Støvutredningen gir ikke et riktig bilde av støvbelastningen for beboerne i området (Saksframlegg dat ). Støvdempende tiltak i form av vanning er heller ikke gjennomført som pålagt. Folk beskriver hvordan støvet trenger seg inn i husene og legger seg overalt både utvendig og innvendig. Man kan ikke sitte ute en fin sommerdag og spise, man kan ikke henge ut klær til tørk eller lufting, man kan ikke ha vinduene åpne osv. Det alvorligste er allikevel at vi ikke vet hvilke helsemessige konsekvenser langvarig innånding av dette støver har. Det stilles spørsmål til om ikke dette svevestøvet kan være kreftfremkallende eller føre til andre alvorlige sykdommer. Denne usikkerheten kan vi ikke leve med. Vi kan ikke tilby våre eldre, barn og barnebarn et slikt helsefarlig miljø. Det er helt uakseptabelt! Trafikksikkerhet Støv og slam fra Tverlandet pukkverk har i perioder gjort Rv 80 som går rett forbi svært glatt. Dette har vært medvirkende årsak til alvorlige trafikkulykker i området.

99 Rystelser Beboerne i området sier at de helt siden på 90-tallet har levd med ureglementerte spregninger. Det er hvert eneste år registrert ukontrollerte spengninger og sprengningene har foregått til alle døgnets tider. Lokalutvalget er gjort kjent med at flere boliger er skadet p.g.a. rystelsene, noe som betyr verdiforringelser av boliger og økonomiske konsekvenser for eierne. Vi antar at pukkverkets eiere ikke umiddelbart tar ansvar for disse konsekvensene. Friluftsliv Tverlandet Pukkverk ligger midt i et meget populært turområde. Her er flotte stier som allerede er i daglig bruk. Vi kan bare forestille oss hva som kan skje dersom det ved sprengning befinner seg folk i nærheten ute i skogen, når stein hagler. Vi skal ferdes trygt i marka. Viltnemda har dessuten påpekt konsekvensene for elg og rein i området. Ny kommunedelpan Det er vedtatt i Bodø Bystyre at det skal utarbeides en ny kommundelplan for Tverlandet. Videre drift ved Tverlandet pukkverk vil medføre betydelige begrensninger i forhold til utarbeidelse av denne planen. Pukkverket vil legge bånd på svært store arealer,- i en radius av 600 m. Dette vil begrense bebyggelsen og utviklingen av området i flere tiår fremover. Vi ser store muligheter for Tverlandet, når Rv 17 og Rv 80 er ferdigbygd. Da vil Tverlandet bli et viktig knutepunkt i regionen, noe vi tror vil bidra til vekst og positiv aktivitet. Tverlandet pukkverk skal og kan ikke være med i disse planene. Arbeidsplasser Dersom Tverlandet pukkverk hadde vært en stor og viktig arbeidsplass for mange av innbyggerne i bydelen, hadde vi kanskje hatt noen betenkeligheter med å vende tommelen ned for pukkverket. Men denne bedriften har ingen betydning som arbeidsplass for lokalbefolkningen. Bodø best på oppvekst Det bor svært mange barnefamilier på Tverlandet. Dette skyldes bl.a. gode oppvekstvilkår og noe lavere boligpriser. Slik vil vi ha det også i fremtiden. Med vårt allsidige tilbud både for unge og eldre vil Tverlandet være et attraktivt område for fortsatt befolkningsvekst i Bodø kommune. Men dette skal ivaretas og videreutvikles. Da kan vi ikke la verken unge eller eldre være omgitt av helsefarlig støv og støy, som følge av sprengninger til alle døgnets tider. Oppsummering Vi har her pekt på noen vesentlige forhold som vi mener vil bli svært belastende for befolkningen på Tverlandet, dersom pukkverket får starte opp driften igjen. I saksframlegget datert står det bl.a. under konklusjon og anbefaling: Bodø kommune er enig i konklusjonen i utredningen som sier at de positive virkningene av uttaket er større enn ulempene Dette er Tverlandet Lokalutvalg sterkt uenig i. Vi vil med dette hevde at det er vi som bor her og må leve med alle plagene. Derfor må ikke denne uttalelsen fra Bodø kommune legges til grunn! Tverlandet trenger ikke pukkverket. Vi vil rett og slett ikke ha videre drift her. Av andre ulemper har vi Vikan-lukta fra den ene siden. Da skal vi ikke ha alvorlige støv-

100 og støyplager fra den andre siden. Dette kan vi ganske enkelt ikke leve med og godta! Vi ønsker utvikling og vekst på Tverlandet. Og vi ønsker flere arbeidsplasser. Men det skal ikke gå på bekostning av folks helse og trivsel. Tverlandet Lokalutvalg ber om at Bodø Bystyre avslår reguleringsplanen for Tverlandet pukkverk. Med vennlig hilsen Tverlandet Lokalutvalg Jan Ivar Vorren Evy Jeremiassen

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112 BODØ KOMMUNE Byplankontoret Notat til orientering Planutvalget Dato: Saksbehandler:...Annelise Bolland Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2008 Saksnr./vår ref.: /5961 Arkivkode:...L12 Oppfølging av vedtak i planutvalget sak PS 08/46 om Tverlandet pukkverk. Saken ble sendt tilbake til administrasjonen med forespørsel om å framlegge ytterligere informasjon på følgende områder: 1. Tilgangen på pukkleveranser i regionen. 2. Konsekvenser for opprydding mv dersom reguleringsplanen ikke blir vedtatt. 1. Tilgangen på pukk i regionen dersom det ikke blir ny drift ved Tverlandet Pukkverk. Saken har blitt drøftet med kommunalteknisk kontor og med tiltakshaver. Kommunalteknisk kontor har tidligere forsøkt å få en oversikt over behovet for pukk i Bodø og hvor og hvem som leverer masse innen kommunen. Dette har det vist seg å være nærmest umulig å få en eksakt oversikt over, men etter å ha sammenstilt en del opplysninger fra flere kilder har vi dannet oss et bilde som sannsynligvis er ganske korrekt. Vi har også hatt fått opplysninger fra Atle Mathiassen AS v/oddvar Soma via tlf og brev i saken. Som tommelfingerregel er det behov for 8-10 tonn masse/pukk pr. år pr. innbygger. Dvs at Bodø har behov for ca tonn i året. I 2007 leverte Atle Mathiassen AS fra drifta på Hunstad ca tonn og opplyser at etterspørselen var større enn de kunne levere. Drifta på Tverlandet er anslått til å kunne produsere tonn i året. Andre leveranser av pukk er fra prosjekter som er under utbygging (veger, byggetomter mv). Her tas masse ut via mobile knuseverk og leveres til andre eller brukes for å skaffe massebalanse i prosjektene. Videre vet en at det leveres masse/pukk via båttransport inn til kommunen. Hvor stor denne leveransen er, er ikke kjent. Dette viser at Tverlandet pukkverk kan levere mellom 50-75% av behovet innen kommunen. Hvordan kan dette erstattes dersom drifta ikke blir gjenopptatt? Kommunen har kjøpt Kvalvika der det kan tas ut pukk. Det er imidlertid usikkert når dette verket kan komme i drift og det antas at det blir tidligst om 5 år. Det er behov for ny atkomst til Kvalvikodden før denne driften kan starte opp. Videre er det også et spørsmål om denne massen må

113 brukes til ny atkomst til Lille Hjertøy. Det betyr at masse fra Kvalvikodden ligger langt fram i tid, og det er mulig at masse derfra må brukes til egne industriområder. I kommunen er det ingen andre permanente områder for pukkverk bortsett fra pågående byggeprosjekter. Det er mulig at det kan leveres betydelige mengder masse via båt fra et større prosjekt i Glomfjord ( m³ fjell). Store prosjekter der det er behov for større mengder pukk: Fylling bak ny spuntvegg i Moloveien, mulig ny rullebane, atkomst til lille Hjertøy. Prosjekter som kan gi tilgang til masse: utbygging av tunnell rv 80 (ligger flere år fram i tid) og andre enkelttiltak. Dersom det ikke blir drift i et permanent anlegg i Bodø, kan det føre til flere mobile anlegg. Det er verdt å merke seg at det stilles strenge krav til permanente verk i forhold til bl.a konsekvensutredning, driftsplan, utslippstillatelse, miljøoppfølgingsprogram. Ved flere mobile anlegg kan det oppstå en situasjon der det ikke søkes om tillatelser som utslippstillatelse, og det blir også vanskeligere å holde kontroll med de enkelte anlegg. 2. Konsekvenser for opprydding mv dersom reguleringsplanen ikke blir vedtatt. Det er gjort en henvendelse til Bergvesenet i forhold til dette spørsmålet. Bergvesenet svarer i brev av følgende på spørsmålet om krav til opprydding dersom reguleringsplanen ikke vedtas: Bergvesenet pleier i en del tilfeller å fremme krav om avsetting av midler til opprydding og istandsetting etter uttak av mineralske råstoffer til bostyret ved konkursbo. Erfaringsmessig blir slike krav ikke prioritert. Den eneste måten å få til opprydding og en tilfredsstillende avslutning av pukkverket på Tverlandet er etter Bergvesenets mening gjennom fortsatt drift. Situasjonen for Tverlandet pukkverk er at tidligere driver er konkurs. Det antas at det ikke finnes midler til opprydding i boet. Nordlandsbanken bestyrer boet og Atle Mathiassen AS har en avtale med banken om endelig overtakelse av anlegget dersom det blir gitt permanent tillatelse til drift. Dersom dette ikke skjer, vil firmaet trekke seg ut av bruddet og har ikke ansvar for opprydding og istandsetting av bruddet. På spørsmål til Bergvesenet om Nordlandsbanken eller grunneiere kan bli ansvarlige for opprydding svarer de: Grunneier kan få et ansvar, men dette ansvaret i forhold til plan- og bygningsloven må kommunen selv finne frem til. Som konklusjon på dette er at det ikke finnes midler eller aktører som kan rydde opp i pukkverket dersom reguleringsplanen ikke vedtas. Kommunen kan imidlertid pålegge grunneierne/konkursboet opprydding. Oppryddingen vil kunne koste fra 5 mill kr. og oppover, og vil også ta lang tid dersom det settes krav om terrassering av veggen mot øst. 2 av 3

114 Oppsummering. Slik som anlegget står i dag med en svært høy vegg i øst uten terrassering og en kraftlinje nært kanten, vil det påløpe store utgifter for å terrassere veggen. Kraftlinjen må flyttes og dette alene vil kunne koste min. 5 mill kr (sannsynligvis betydelig mer). Det er også store masser som må tas ut for å terrassere veggen. Massene vil kunne legges tilbake i bruddet for å bygges opp fra bunnen av. Det må derfor antas med stor sikkerhet at pukkverket blir stående slik det står i dag dersom reguleringsplanen ikke vedtas. Det er kommunen som må avgjøre om bank eller grunneiere skal gjøres ansvarlige for oppryddingen. Pukkverket står for en betydelig andel av leveranse av pukk i kommunen. Videre bemerkes at det er ikke kjent at driften på Hunstad som har pågått i ca. 2 år, har ført til særlige ulemper for befolkningen i området. Med hilsen Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Jørn Roar Moe byplansjef Saksbehandler: Annelise Bolland Vedlegg: Brev fra Bergvesenet dat Brev fra Atle Mathiassen AS dat av 3

115

116

117

118 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 07/4604 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/25 Komite for plan, næring og miljø /71 Planutvalget /74 Bystyret Reguleringsplan for Kirkeveien. Parsell Rønvikkrysset - Gjerdåsen med tilhørende bestemmelser. Saksopplysninger Planen er utarbeidet av Statens vegvesen, Region Nord, Salten distrikt med hjemmel i planog bygningslovens 9.4 og Hensikten med planen er å etablere fortau og sykkelfelt langs Kirkeveiens østside, i tillegg til gjennomgående sykkelfelt på begge sider av kjørebanen. Det er tilrettelagt for lysregulering i krysset Kirkeveien/Reinslettveien og plass for en framtidig rundkjøring i dagens kryss Kirkeveien/Rønvikveien ( Rønvikkrysset ). Oppstart planarbeid ble annonsert Planen lå ute til offentlig ettersyn i perioden og berørte parter er blitt tilskrevet. Under reguleringsarbeidet er det lagt stor vekt på informasjon om tiltaket, og i denne forbindelse direkte kontakt mot grunneiere. Samtlige grunneiere som blir arealmessig berørt av planen, er personlig kontaktet av Statens vegvesen. Det er for øvrig inngått arbeidsavtaler for bygging av tiltaket med de fleste berørte grunneierne. Det har derfor ikke vært nødvendig å arrangere felles grunneiermøter eller informasjonsmøter i forbindelse med planarbeidet. Oppsummering og kommentarer til mottatte merknader; Fylkesmannen i Nordland. Brev av Berørte fagavdelinger hos fylkesmannen har blitt forelagt planforslaget, og det er ingen særskilte merknader til dette. 2

119 Nordland fylkeskommune. Brev av og brev av Angående planfaglig uttalelse: Nordland fylkeskommune uttaler at reguleringsplanens byggeområde B/F2 er i tråd med kommunedelplanen for Rønvik/Saltvern som har vært på høring, men at denne planen ikke er vedtatt. Nordland fylkeskommune mener at kommunedelplanen bør være avklart og vedtatt før reguleringsplanen for Riksveg 834 Kirkeveien, kan vedtas med byggeområdet for forretning og bolig B/F2. Statens vegvesens kommentarer: Statens vegvesen er enig i fylkeskommunens uttalelse, og har i denne forbindelse også vært i kontakt med fylkeskommunen. Etter det vi forstår er uttalelsen gitt på et generelt grunnlag, da en overordnet plan bør være avklart før reguleringsplanen dette byggeområdet vedtas. Det er for øvrig ikke noe kontroversielt angående byggeområdet, og Statens vegvesen vil derfor la byggeområdet for forretning og bolig B/F2 være uforandret i reguleringsplanen. Angående kulturminnefaglig uttalelse: Gårdsmiljøet i Kirkeveien 23 (Gjerdet) utgjør et verneverdig kulturminnemiljø. Gårdsmiljøet ligger allerede i dag relativt nært riksvegen, men er til dels skjermet av dagens vegetasjon. Byggingen av nytt fortau medfører at inntil 2,5 m av hagearealet går tapt, og fylkeskommunen ber på grunnlag av dette om alternative løsninger som gjør at inngrepet i hagen til Kirkeveien 23 kan unngås. Statens vegvesens kommentarer: Eiendommen ble befart av representant fra Nordland fylkeskommune den , og det ble konkludert med at inngrep i hagen til Kirkeveien 23 ikke var til å unngå. Nordland fylkeskommune har registrert at Statens vegvesen har lagt stor vekt på å minimere de negative effekter ved å plante ny trerekke, og at det nye gjerdet som skal etableres skal bygges i tilnærmet samme stil som det opprinnelige. Bodø kommune Byplankontoret. Brev av Statens vegvesens kommentarer: Det har vært et samarbeid og en tett dialog mellom Statens vegvesen og Bodø kommune v/kommunalteknisk kontor under hele planprosessen. Bodø kommune Barnerepresentanten. Brev av Parkering i framtidige større boligenheter. Statens vegvesens kommentarer: Planforslaget for Rv.834 Kirkeveien, forutsetter et parkeringsforbud langs hele Kirkeveien. Parkering for eventuelle framtidige boligenheter skal da løses på egen tomt. 3

120 2. Fysisk skjerming mellom fortau/gang- og sykkelstier og annen trafikk. Statens vegvesens kommentarer: Den planløsning som er valgt innebærer at sykkelfeltet blir å ligge på samme plan som kjørefeltet. Skille mellom sykkelfelt og kjørebane er en malt oppmerking på 0,2 m. Dette forutsettes å være en normal løsning. Det vil således ikke bli bygget noe fysisk skille mellom sykkelfelt og kjørefelt. 3. Vegbelysning ved fotgjengeroverganger. Statens vegvesens kommentarer: I forbindelse med byggeplanen for Kirkeveien er det tatt hensyn til ekstra belysning i kryssområder, i tillegg til et normalt krav til god belysning iht. krav i vegnormalen. 4. Dobbeltsidig fortau. Statens vegvesens kommentarer: Hovedfortauet med bredde 3,0 m skal bygges på østre side av kirkeveien, mens på vestre side blir bygget et smalere fortau på 1,5 m. Dette fortauet på vestre side vil også brukes som snøopplag, og i perioder som det er behov for snøbrøyting, vil det ikke være mulig å benytte dette som fortau. Jernbaneverket. Brev av 12. oktober 2007 Jernbaneverket har ingen innspill i denne saken, og har ingen interesser i planområdet for denne parsellen. Sametinget. Brev av 16. oktober 2007 Sametinget har ingen spesielle merknader til planforslaget. Reindriftsforvaltningen. Brev av 5. oktober 2007 Reindriftsforvaltningen har ingen merknader til saken. SB Nordlandsbuss. Brev av 17. oktober 2007 SB Nordlandsbuss har meldt behov for 2 busstopp i Kirkeveien i tilknytning til krysset Kirkeveien Reinslettveien. Et stopp i hver retning. Disse stoppene ville betjene reisende til Høgskolen og Bodin videregående skole. Statens vegvesens kommentarer: På grunn av arealmessige forhold er det ikke funnet noen løsning for å få regulert 2 busstopp i forbindelse med krysset Kirkeveien Reinslettveien som SB Nordlandsbuss ønsker. En løsning vi har sett på er å etablere et større ensidig buss-stopp på det kommunale arealet ved Rønvik vel. Dette busstoppet vil kunne betjene begge retninger, og 4

121 i tillegg være et knutesenter for gangveitrafikk fra Gjerdåsveien. Det er i dag ganske liten trafikk med buss langs Kirkeveien. Vi mener at den beste løsningen for busstopp her kan være: Busstopp i kombinasjon med sykkelfelt, beskrives med følgende utførelse: Sykkelfelt opphører på en 40 m lang strekning. Holdeplassen merkes med buss i kjørebanen. (Oppmerking av sykkelfelt opphører på denne strekningen.) Sykkelfelt merkes med sykkelsymbol 10 m før og 10 m etter busstopp. Busstoppested merkes med skilt nr. 512 Holdeplass. Begrunnelse: Løsning gjør at syklende og av- og påstigende passasjerer ikke kommer i konflikt med hverandre. Når det står buss på holdeplass, må den syklende enten stoppe opp og vente, eller foreta en bevisst forbikjøring. Følgende løsning er iht. sykkelhåndboka. (Håndbok nr. 233.) FAU Saltvern skole. Brev av 23. oktober 2007 FAU Saltvern skole er tilfreds med reguleringsplanens hensikt og planforutsetninger om å bedre sikkerheten til gående og syklende langs Kirkeveien. FAU mener det er fornuftig å etablere et lyskryss i krysset Kirkeveien Reinslettveien, men er også klar over farene med en slik etablering. Det forutsettes at krysset må få en best mulig detaljutforming og god belysning. I tillegg ønskes det fysiske tiltak som reduserer trafikkhastigheten i krysset, og at det i tillegg til de 4 planlagte fartshumper langs Kirkeveien, også ønskes 2 i tillegg helt inntil lyskrysset. Statens vegvesens kommentarer: FAU Saltvern Skole, har vist engasjement i trafikkplanleggingen i området, og har i lang tid vært en viktig pådriver for reguleringsarbeidet langs Kirkeveien. Statens vegvesen er enig i alle kommentarer fra FAU, hvor de fleste kommenterte detaljer har vært diskutert med FAU, og er innebygd i våre planforutsetninger og kommunens byggeplanlegginger. Vi vil foreta en gjennomgang av plassering av fartshumpene med hensyn til innbyrdes plassering mellom dem og i forhold til kryss/fotgjengerovergang. SKS Nett AS. Brev av 25. september 2007 Planen for omtalte parsell har ingen installasjoner tilhørende SKS NETT AS. 5

122 Innspill og merknader er oppsummert og vurdert av Statens vegvesen. Med bakgrunn i denne vurderingen har de oversendt til kommunen reguleringsplanforslag for Rv 834 Kirkeveien parsell Rønvikkrysset Gjerdåsen med tilhørende bestemmelser. Byplankontoret har funnet å kunne slutte seg til vegvesenets vurderinger. Byggeområde B/F2 Byggeområde B/F2 er etter ønske fra Statens vegvesen om å se arealene i tilknytning til Rønvikkrysset i sammenheng, tatt ut av kommunedelplan for Rønvik/Saltvern og skal dermed behandles i foreliggende plan. B/F2 er i tråd med hva som ellers anbefales i KDP Rønvik/Saltvern. Gesimshøyde C+ 30,0 tilsvarer ca. 10 m over terrengnivå, eller 3 etasjer som tilsvarer høyden på Rønvikgården på andre siden av Kirkeveien. Byggeområde BF/2 er bare kommentert i Nordland fylkeskommune sin merknad. Vurderinger Vurderingene av mottatte merknader og uttalelser er i første rekke foretatt av Statens vegvesen. Byplankontoret har funnet å kunne slutte seg til vegvesenets vurderinger. Konklusjon og anbefaling Planforslaget anses for å være godt nok gjennomarbeidet slik at reguleringsplan for Kirkeveien, parsell Rønvikkrysset-Gjerdåsen med tilhørende bestemmelser kan vedtas. Vann- og vegutbygging i Kirkeveien er i full gang. Samarbeidsprosjektet mellom Bodø Kommune og Statens vegvesen er avhengig av at denne reguleringsplanen blir vedtatt så snart som mulig for å kunne ferdigstille byggeprosjektet i Forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 9.4 og 27-1 vedtar Bodø bystyre Reguleringsplan for Kirkeveien parsell Rønvikkrysset Gjerdåsen med tilhørende bestemmelser. Henrik K.Brækkan kommunaldirektør Saksbehandler: Kristin Aspelund Svein Blix rådmann Jørn Roar Moe Byplansjef 6

123 Trykte vedlegg: Reguleringsplankart Reguleringsbestemmelser Beskrivelse av planen Utrykte vedlegg: Reguleringsplanhefte Merknadsbehandlingshefte 7

124 Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag: Terje Cruickshank (V) Endring av planbestemmelsene: 1. 2 Fartsgrenser endres til Skiltet fartsgrense i Kirkeveien skal være 40 km/t Miljøprofil endres til Kirkeveien skal ha miljøprofil. - etablering av buss-stopp i begge retninger i næhet av X-et Kirkeveien Reinslettveien. - Restriksjoner for kjøretøyer over 11,5 tonn. Knut Hernes (FRP) tillegg til 2 i planbestemmelsene: Sykkelfelt innarbeides i fortausarealet. Opphøyde gangfelt benyttes der det er naturlig. Fartsdumper utgår. Fellesforslag: PNM-komitèen ber om at planutvalget vurderer forholdet mellom feltet B/F 2 og kommunedelplanen for Rønvik/Saltvern. Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Terje Chruickshanks forslag ang. fartsgrenser ble tiltrådt enstemmig. Terje Chruickshanks forslag ang. miljøprofil falt mot 1 stemme (V). Knut Hernes forslag, kulepunkt 1, falt mot 3 stemmer (FRP). Knut Hernes forslag, kulepunkt 2, ble tiltrådt enstemmig. Fellesforslaget ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs anbefaling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 9.4 og 27-1 vedtar Bodø bystyre Reguleringsplan for Kirkeveien parsell Rønvikkrysset Gjerdåsen med tilhørende bestemmelser. 2 Fellesbestemmelser: Fartsgrenser endres til: Skiltet fartsgrense i Kirkeveien skal være 40 km/t. Tillegg : Opphøyde gangfelt benyttes der det er naturlig. Fartsdumper utgår. PNM-komitèen ber om at planutvalget vurderer forholdet mellom feltet B/F 2 og kommunedelplanen for Rønvik/Saltvern.

125

126 BODØ KOMMUNE Byplankontoret Vedlegg 2 Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /4604 L12 BODØ KOMMUNE FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN PLAN R.1237 KIRKEVEIEN Parsell Rønvikkrysset - Gjerdåsen Dato for siste behandling i planutvalget den.. Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr. formannskapssekretær PLANBESTEMMELSER 1. GENERELT 1.1 Formål: Etablering av fortau og to-sidig sykkelfelt langs Kirkeveien, samt å sikre areal til rundkjøring i Rønvikkrysset. 1.2 Planavgrensning: Henvisning til gitt plankart, målestokk, dato, avgrensning av planområdet. Disse bestemmelser gjelder et område som er avmerket på reguleringsplan R med plangrense og i målestokk 1: date Planområdets arealformål opplisting for oversikt: Planområdet s areal er på 14,15 daa. - Byggeområder - Offentlige trafikkområder 2. FELLES BESTEMMELSER Felles bestemmelser er knyttet til hele planområdet: Byggegrenser: Byggegrenser samsvarer med plangrense langs vei. Standard avstand til byggelinje langs Kirkeveien er 10 m fra senterlinje, mens den vil variere inn mot kryssene i Rønvikveien og Reinslettveien. Fartsgrenser: Miljøprofil: Skiltet fartsgrense i Kirkeveien skal være 30 km/t. Kirkeveien skal ha miljøprofil, hvor det legges opp til fartsdempende tiltak og restriksjoner med hensyn på større kjøretøy.

127 3.1 BYGGEOMRÅDER: 3. OMRÅDE FOR AREALBRUKSFORMÅL 3.11 Områder for boliger. Areal tilhørende boligtomter langs regulert vei som ligger innenfor byggeforbudssone B/F 1. Områder for forretning/boliger. Areal tilhørende bolig-/forretningstomt langs regulert vei som ligger innenfor byggeforbudssone B/F 2. Områder for forretning/boliger med tilhørende anlegg Innen området kan bygninger til boligformål og/eller forretningsformål oppføres med gesimshøyde og tomteutnyttelse som vist på planen Byggets takform kan være fra flatt tak til takvinkel opp til 30 grader Kommunen kan tillate at heis / trappehus og ventilasjonsrom overskrider maksimal byggehøyde med inntil 1 meter. Inngangspartier til bygningene og adkomstmulighet til fellesareal skal utformes ihht miljøverndepartementet sitt rundskriv: T-55/99 B Tilgjenglighet for alle Parkering. For beregning av antall parkeringsplasser skal kommunens vedtekt til PBL 69 som regel legges til grunn. For utbygging i området skal min 70% av parkeringsplassene legges under bakken Lekeplasser. Alle boliger skal ha tilgang til uteareal egnet for lek og opphold, enten på egen tomt eller fellesareal for flere eiendommer. Dimensjonering, innhold og funksjon er bestemt i kommunens vedtekt til PBL 69 nr. 3, og skal også være i overensstemmelse med avsnitt 5 i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging (Miljødept. rundskriv T - 4/98). Terrasser og balkonger med tilfredsstillende størrelse, orientering og vindskjerming kan medregnes som uteoppholdsareal. I de tilfelle kravet til uteoppholdsareal ikke oppfylles - helt eller delvis - kan dette kompenseres ved at nærliggende og godt tilgjengelig offentlige parker og lekeplasser medregnes. Dette betinger en avtale mellom utbygger og kommunen om økonomisk medvirkning i tilrettelegging for økt og annen bruk av disse arealene Estetikk og utforming. Bygninger og anlegg i planområdet skal mhp. utforming og materialvalg holde god kvalitetsmessig standard. Utenomhusanlegg og uterom skal mhp. beplantning, møblering, detaljering, skilting og belysning tilfredsstille estetiske kvalitetskrav som vurderes og fastsettes av kommunen.

128 Rekkefølgebestemmelser. - Det skal for byggeområdet utarbeides egen utbyggingsavtale etter gjeldende regler. - Byggetiltak skal ikke godkjennes før det foreligger dokumentasjon om tilstrekkelig skolekapasitet på ferdigstillingstidspunktet. 3.2 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER: 3.21 Kjørevei: Veigrunn for å sikre areal for kjørevei med sykkelfelt. Reguleringsbredde 8,5 m. Kjørebanebredde 5,5 m ( nettomål kjørebanebredde ) med 2 x 0,2 m oppmerkingsareal ( skille kjørebane/sykkelfelt ) samt 2 x 1,3 m sykkelfelt Fortau / Gangvei: Veigrunn for å sikre areal for fortau. Reguleringsbredde 3,0 m Annen veigrunn: Veigrunn for å sikre areal for bl. annet skulder og snøopplag. Samlet reguleringsbredde avsatt til offentlig veiformål vil være 13,0 m. Total reguleringsbredde mellom byggegrenser er satt til 20,0 m. Bodø, den

129 BODØ KOMMUNE Byplankontoret Vedlegg 3 Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /4604 L12 Beskrivelse av planen.1 Oppdragsgiver: Startens Vegvesen, Region Nord, Salten distrikt v/ Wiggo Vading..2 Eiendoms- og eierforhold: Planbegrensning er området langs Kirkeveien fra kryss med Rønvikveien fram til kryss med Haugstuveien. I tillegg inngår areal langs Rønvikveien og Reinslettveien for å få med hhv rundkjøring og lyskryss. Planen omfatter i hovedsak eksisterende veiareal, samt G.nr.31, B.nr. 1253/1356 (B/F-2) For berørte/tilgrensende eiendommer for øvrig vises det til adresseliste - BILAG 1..3 Planlegger: Plan-Evo AS v/ Svein Ersvik er engasjert av Statens Vegvesen, Region Nord, Salten distrikt v/ Wiggo Vading, og forestår med utarbeidelse av plandokumenter..4 Hensikt med planen: Hensikten med planarbeidet er å etablere fortau og sykkelfelt langs Kirkeveien. Fortau langs veiens østside, med gjennomgående sykkelfelt på begge sider av kjørebane. Kryss Kirkeveien / Reinslettveien lysreguleres og at det settes av plass for framtidig etablering av rundkjøring i dagens kryss Kirkeveien / Rønvikveien..5 Gjeldende planverk og evt. andre juridiske forhold (heftelser, krav om konsekvensutredninger etc.: Området inngår som del av reguleringsplan Kirkeveien mellom jernbanen og Haugstuvegen, plan nr R.1105, vedtatt Reguleringsplan R.1237 Kirkeveien parsell: Rønvikkrysset Gjerdåsen, er tilpasset kravene i ny kommunedelplan for Rønvik. Denne Kommunedelplan er for tiden på offentlig ettersyn. For plan med tilgrensende planer se BILAG Planområdet, eksisterende forhold:.1 Beliggenhet og størrelse: Totalt regulert areal er ca 14,15 daa,.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelser: Området er i gjeldende reguleringsplan nr R.1105 i hovedsak i bruk som veiformål.

130 Nødvendig utvidelse for fortauet berører noe hage-/plenareal samt gruset areal langs B/F1 - som i dag benyttes som gangsone..3 Bebyggelse: Tilgrensende bebyggelse i nærføring til veiens østside, på hele strekning ( se forslag til teknisk plan, tegninger 01,02,13 og 14 - BILAG 3 ) er elementer som planutformingen tar spesielt hensyn til. (.4 Demografiske forhold ).5 Barnehager, skole, forretninger Saltvern barne- og ungdomskole ligger i umiddelbar nærhet av planområdet og det er, blant anne som ett ledd i trygg skolevei at planen for fortau utarbeides. (.6 Topografi og vegetasjon ) (.7 Klimatiske forhold sol og vind ).8 Støy vegtrafikk, fly og andre støykilder. Planlagte tiltak i forbindelse med planen vil ikke medføre endringer i forhold til vegtrafikk eller generert vegtrafikkstøy. Vei med fartsgrense på 30 km/t, fartsdempende tiltak og restriksjoner for tyngre kjøretøy er normalt ikke gjenstand for støyskjerming. Etablering av fortau utløser ikke krav om støyskjerming, samt at effektiv støyskjerming i dette tilfelle vil være teknisk krevende pga alle avkjørslene..9 Adkomstforhold Planen markerer adkomst til hver eiendom langs veistrekningen. (.10 Grunnforhold ).11 Vann og avløp, el.kabler og teleanlegg: Bodø kommune v/kommunalteknisk avdeling vil i periode fra mai 2007 til våren 2008 forestå nytt ledningsanlegg i Kirkeveien fram til Gjerdåsveien jmf teknisk plan, BILAG Planprosessen:.1 Planprosess / Deltakere i prosessen: Statens Vegvesen i samarbeid med Bodø kommune v/ kommunalteknisk kontor står bak planprosessen med utarbeidelse av reguleringsendringen. Plan-Evo AS er engasjert til å bistå i arbeidet med utarbeidelse av planen.

131 .2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid: Planarbeidet ble kunngjort i Avisa Nordland BILAG 4..3 Innspill til planarbeidet: Det er ikke mottatt innspill etter annonseringen. Det har vært avholdt flere møter mellom Bodø kommune og Statens vegvesen hvor innspill er diskutert. Møtereferat fra denne planprosessen ( referat 1, 2, 3, 4 og 5 ) se BILAG 5 (.4 Samarbeid. Jfr. Plan- og bygningsloven 27-1) 4. Planforslaget:.1 Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål: Det legges opp til følgende reguleringsformål: BYGGEOMRÅDER: Områder for boliger med tilhørende anlegg. Areal tilhørende boligtomter langs regulert vei som ligger innenfor byggeforbudssone. B/F 1. Områder for forretning/boliger med tilhørende anlegg. Areal tilhørende bolig-/forretningstomt langs regulert vei som ligger innenfor byggeforbudssone. B/F 2. Områder for forretning/boliger med tilhørende anlegg. Innen området kan bygninger til boligformål og/eller forretningsformål oppføres med gesimshøyde og tomteutnyttelse som vist på planen. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER: Kjørevei: Veigrunn for å sikre areal for kjørevei med sykkelfelt. Reguleringsbredde 8,5 m. Kjørebanebredde 5,5 m ( nettomål kjørebanebredde ) med 2 x 0,2 m oppmerkingsareal ( skille kjørebane/sykkelbane ) samt 2 x 1,3 m sykkelbane. Fortau / Gangvei: Veigrunn for å sikre areal for fortau. Reguleringsbredde 3,0 m. Annen veigrunn: Veigrunn for å sikre areal for bl. annet skulder og snøopplag. Samlet reguleringsbredde avsatt til offentlig veiformål vil være 13,0 m. Total reguleringsbredde mellom byggegrenser er satt til 20,0 m.

132 .2 Arealoppgave: Totalt regulert areal er: 14,15 daa Byggeområder: Boliger med tilhørende anlegg 2,68 daa Boliger/forretning med tilhørende anlegg 1,34 daa Offentlig trafikkområde: Kjørevei: 6,47 daa Fortau: 2,48 daa Annen veigrunn: 1,18 daa Planforslaget innebærer en grensejustering av tilliggende eiendommer. I denne sammenheng vil det bli foretatt oppmåling og inngått separate avtaler med hver berørt grunneier. Prosessen med grunnervervelse og økonomisk oppgjør vil bli foretatt i regi av Statens vegvesen. Det tas sikte på å inngå avtaler på frivillig grunnlag. (.3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur, og mengder ) (.4 Demografiske forhold ).5 Vegetasjon terrengbehandling: På deler av veistrekningen vil det være nødvendig med felling av trær og mindre arbeider / tilpasninger inne på private eiendommer - i forbindelse med nye gjerder, innkjørsler etc. Busker og trær som vil bli berørt vil enten bli flyttet eller erstattet. Ett eksempel er vist på illustrasjonsskisse for eiendommen Kirkeveien 23. BILAG 6. (.6 Klima: Planens innvirkning på klimatiske forhold ).7 Barn og unges situasjon: Skolevei: Utbygging av fortau langs Kirkeveien vil i vesentlig grad, bidra til bedre og sikrere skolevei..8 Trafikk - samordnet areal og trafikkplanlegging Planen vil inngå som en del av prosjektet Hovedveinett for sykkel i Bodø som bl. annet har som målsetning å knytte sammen bydelene Nordsia, Rønvik/Sentrum, Bodøsjøen og Hunstad/Mørkved.

133 5. Andre tiltak i forbindelse med planen:.1 Konsekvenser for trafikkforholdene i tilgrensende områder med forslag om tiltak: a) Separering av gående, syklende og biltrafikk vil gi en vesentlig endring av trafikkforholdene i området - i positiv retning. b) Trafikksituasjonen i krysset Kirkeveien / Reinslettveien. Trafikksituasjonen i krysset er ikke tilfredsstillende i dag. For å gjøre trafikksituasjonen mer oversiktlig og sikrere for barn på vei til og fra Saltvern skole bedre, har Bodø kommune bedt om at det etableres et trafikksignalanlegg i krysset. Tillatelse til etablering av trafikksignal-anlegg er gitt av Vegdirektoratet i vedtak VD-1W 06, dat. 19. april BILAG 7. Som konsekvens til utbyggingen, er at dagens parkering og til dels vareleveranser til eksisterende forretning på eiendom gnr.31, bnr.196, Reinslettveien 66, må endres. Trafikksignalanlegget medfører parkeringsforbud og stans forbudt i alle vegarmer rundt krysset, og som følge av dette må kundeparkeringen og vareleveranser bort fra krysset og etableres på egen tomt bak forretningen. BILAG 8..2 Eventuelle økonomiske konsekvenser for Bodø kommune barnehage, skole, kommunaltekniske anlegg og lignende: Planarbeidet med utbygging er ett samarbeidsprosjekt der det er inngått avtale om kostnadsfordeling mellom Staten Vegvesen og Bodø kommune. Kostnader til grunnerverv og planprosess bekostes av Statens vegvesen. Bodø,

134 ...R BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 06/177 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/26 Komite for plan, næring og miljø /72 Planutvalget /75 Bystyret Reguleringsplan for Rv. 80 Mjøneskleiva i Bodø kommune med tilhørende bestemmelser. Saksopplysninger Planen er utarbeidet av Statens vegvesen med hjemmel i plan- og bygningslovens 9.4 og Hensikten med planen er å legge til rette for å utbedre rv. 80 ved Mjøneskleiva. Dagens rv. 80 ved Mjøneskleiva har dårlig standard. Området har noe hyttebebyggelse og flere avkjørsler, hvor flere har meget dårlig sikt. Planstrekningen har dårlig horisontalkurvatur og er ulykkesbelastet. Oppstart planarbeid ble annonsert Planen lå ute til offentlig ettersyn i perioden og berørte parter er blitt tilskrevet. Oppsummering av merknader mottatt under offentlig ettersyn og kommentarer til disse; Telenor E-post fra Telenor mottatt Ingen merknader, men gjør for ordens skyld oppmerksom på at gravearbeider må varsles Geomatikk for påvisning på vanlig måte. Statens vegvesens kommentar Merknaden tas til etterretning. Sametinget Brev fra Sametinget mottatt Sametinget har ingen merknader, men ønsker at det i reguleringsbestemmelsene blir satt inn et punkt om at arbeid må stanses om det under arbeid i marken kommer frem gjenstander eller andre levninger

135 ...R Statens vegvesens kommentar Statens vegvesen mener det ikke er nødvendig å ta dette inn i reguleringsbestemmelsene siden dette er lovfestet i Kulturminneloven og særlover er gjeldene over reguleringsbestemmelser. Informasjonen vil imidlertid bli tatt med i konkurransegrunnlaget slik at entreprenør blir gjort oppmerksom på dette. Jernbaneverket Brev fra jernbaneverket mottatt Jernbaneverket har en merknad til planen. Denne gjelder krav om at Jernbaneverket kan stille krav til avlutninger og utforming av fyllinger innenfor område OT6 og OT7 i reguleringsplanen. Statens vegvesens kommentar Merknaden tas til følge, og det blir satt inn følgende tilleggstekst i 3.3 i reguleringsbestemmelsene: Jernbaneverket skal godkjenne utforming og driftsopplegg på alle tiltak innenfor disse arealene. Nødvendig hensyn til avrenning osv vil bli innarbeidet i byggeplanen slik at tiltaket ikke kommer i konflikt med jernbanen. Nordland Fylkeskommune Brev mottatt fra Nordland fylkeskommune Nordland Fylkeskommune opplyser om at planforslaget, så langt en kjenner, ikke er i konflikt med registrerte verneverdige kulturminner, og viser til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep støter på fornminner, jf. Kulturminnelovens 8 andre ledd. Det forutsettes at dette pålegget bringes vidre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Statens vegvesens kommentar Merknaden tas til etterretning. Informasjon om krav i hht. Kulturminnelovens 8 vil bli tatt med i konkurransegrunnlaget slik at entreprenør blir gjort oppmerksom på dette. Fylkesmannen Nordland Brev fra Fylkesmannen i Nordland mottatt Fylkesmannen har ikke vesentlige merknader til planforslaget. Grunneier gnr.114 bnr.63 - Bjarne Fænn Telefax mottatt fra Bjarne Fænn og og ved personlig meddelelse. Bjarne Fænn ønsker å beholde bekken i området, ber om at granhekken blir bevart og ønsker at Statens vegvesen opparbeider ny adkomstveg til hytta hans. Fænn stiller spørsmål ved behovet for motfyllingas størrelse, og reiser spørsmål om det kan være en like sikker løsning å bygge forstøtningsmur i forlengelsen av forstøtningsmuren som skal bygges på nordsiden av hytta

136 Merknadbehandling - reguleringsplan Rv. 80 Mjøneskleiva Statens vegvesens kommentar Bekken må trolig lukkes slik planen viser. Vann vil uansett være tilgjengelig ved stikkrenne gjennom jernbanefylling. På grunn av grunnforhold må store deler av massene i veifyllinga skiftes ut, noe som gjør det umulig å bevare granhekken under anleggsperioden. Tap av granhekk vil være en del av grunnlaget for fastsetting av erstatningsbeløp. Adkomstveg til hytta vil bli erstattet. Areal satt av til motfylling i reguleringsplanforslaget er i størrelse i henhold til behov som beskrevet i geoteknisk rapport: Rapport nr.2007/ Geoteknikk. RV80-03: Straumsnes-Løding X17 omlegging forbi Mjøneskleiva. Motfyllinga er tatt med i reguleringsplanforslaget for å sikre vegfyllinga mot utglidning. I byggeplanfasen vil det bli gjort flere geotekniske undersøkelser i området. Viser disse at arealbehovet for motfylling er mindre enn antatt i reguleringsplanen, vil selvfølgelig arealets størrelse reduseres så langt som mulig innenfor de økonomiske rammene prosjektet har. Når det gjelder bruk av forstøtningsmur som Fænn beskriver i sin faks, er ikke bruk av forstøtningsmur nord for hytta tegnet inn i reguleringsplanforslaget. I reguleringsplanforslaget er det tegnet inn fylling. Eventuell bruk av mur for å redusere fyllingsutslag vil bli vurdert i byggeplanen. Grunneier gnr.114 bnr.180 Gunnar Nilsen Henvendelse fra hytteeier Gunnar Nilsen Gnr. 114/180, den ved personlig meddelelse. Grunneier ber om at det bygges trapp i skjæring der det skal bygges adkomst til ny felles parkering, ca ved profil Han har i dag en sti/snarveg som han benytter når han skal til/fra sjøen/naust. Grunneiers adkomst til hytta er ellers fra steinbruddet. Statens vegvesens kommentar Snarveier som dette opparbeides mange steder, men uten at det utløser noe erstatning dersom de må fjernes eller blir vanskeligere å bruke. Det finnes i tillegg til trappa en annen vei til hytta som ikke blir berørt av vegutbyggingen. Ønsker hytteeier å beholde snarvegen, må hytteeier selv bekoste og sette opp denne

137 Merknadbehandling - reguleringsplan Rv. 80 Mjøneskleiva Endringer etter offentlig ettersyn Det er gjort følgende endringer i reguleringsplanen etter offentlig ettersyn: I reguleringsbestemmelser 3.3 er det satt inn følgende tilleggstekst: Jernbaneverket skal godkjenne utforming og driftsopplegg på alle tiltak innenfor disse arealene. Reguleringsgrense og formålsgrense er flyttet noe på begge sider av vegen ved profil ca I tillegg er arealet nærmest eiendom 114/63 regulert til Spesialområde, privat veg. For formål spesialområde, privat veg, er det i reguleringsbestemmelsene lagt inn følgende bestemmelse: Innenfor området avsatt til spesialområde, er det satt av areal til privat veg til eiendom 114/63. Arealet kan benyttes til anleggstrafikk under anleggsperioden. Det er ikke kommet inn noen innsigelser til reguleringsplanen fra etater som har innsigelsesrett. De endringer som er foretatt er vurdert til å være av en slik art at de ikke betinger utlegging av planen til nytt offentlig ettersyn. Innspill og merknader er vurdert av Statens vegvesen. Med bakgrunn i denne vurderingen er reguleringsplanforslaget oversendt Bodø kommune for endelig vedtak. Byplankontoret har funnet å kunne slutte seg til vegvesenets vurderinger. Vurderinger Vurdering av mottatte merknader og uttalelser er i første rekke foretatt av statens vegvesen. Byplankontoret har funnet å kunne slutte seg til vegvesenets vurderinger

138 Merknadbehandling - reguleringsplan Rv. 80 Mjøneskleiva Konklusjon og anbefaling Planforslaget anses for å være godt nok gjennomarbeidet slik at reguleringsplan for Rv.80 Mjøneskleiva i Bodø Kommune med tilhørende bestemmelser kan vedtas. Statens vegvesen planlegger byggestart til høsten. Forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 9.4 og 27-1 vedtar Bodø bystyre Reguleringsplan for Rv. 80 Mjøneskleiva i Bodø Kommune med tilhørende bestemmelser. Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandler: Kristin Aspelund Svein Blix rådmann Jørn Roar Moe Byplansjef Trykte vedlegg: Lokaliseringskart Reguleringsplankart Reguleringsbestemmelser Beskrivelse av planen Utykte vedlegg: Reguleringsplanhefte Merknadsbehandlingshefte

139 Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs anbefaling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 9.4 og 27-1 vedtar Bodø bystyre Reguleringsplan for Rv. 80 Mjøneskleiva i Bodø Kommune med tilhørende bestemmelser.

140

141

142 BODØ KOMMUNE Byplankontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /177 L12 Vedlegg BODØ KOMMUNE FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN PLAN NR RV.80 Mjøneskleiva i Bodø kommune Dato for siste behandling i planutvalget den.. Vedtatt av bystyret i møte den Under K. Sak nr. formannskapssekretær REGULERINGSBESTEMMELSER 1 GENERELT 1.1 I medhold av plan- og bygningslovens 26 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det området som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense. Innenfor formålsgrensene skal arealene utnyttes til regulerte formål. 1.2 I medhold av plan- og bygningsloven 25 er planområdet regulert til følgende formål: Landbruksområder: Offentlige trafikkområder: Spesialområde: Fellesområde: Jord/skogbruk Kjøreveg, parkering, jernbane Privat veg Felles privat avkjørsel 1.4 Terrenginngrep i forbindelse med veganlegget skal skje mest mulig skånsomt. Vegskjæringer og fyllinger skal tilpasses terreng, og avsluttes på en slik måte at de i størst mulig grad skal kunne revegeteres. 1.5 Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skal legges til grunn for dimensjonering av støytiltak i reguleringsplanen.

143 2 LANDBRUKSOMRÅDE 2.1 Innenfor areal avsatt til landbruksområde vil det bli deponert masser i motfyllinger. Før deponering skal vekstmasser fra området avdekkes og mellomlagres. Arealet skal istandsettes slik at dagens bruk kan opprettholdes. Det kan imidlertid ikke, uten Statens vegvesen sin tillatelse, settes i verk tiltak som kan redusere effekten av motfyllingen 3 OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE 3.1 Innenfor område OT1 er det satt av areal til kjørebane, skulder, rekkverksrom, grøft, vegskjæring og fylling, motfylling, havarilomme samt arealer for anlegg, sikring, drift og vedlikehold av trafikkområdene. 3.2 Innenfor område OT2, OT3, OT4 og OT5 er det satt av areal til adkomstveg og parkering. 3.3 Innenfor område OT6 og OT7 er det satt av areal til jernbane. Jernbaneverket skal godkjenne utforming og driftsopplegg på alle tiltak innenfor disse arealene. 3.4 I anleggsperioden skal det være muligheter for å anordne riggområde innenfor areal avsatt til offentlig trafikkområde. Riggområder tillates benyttet til all virksomhet som er nødvendig for gjennomføring av veianlegget, herunder midlertidige bygninger og anlegg, lagring mv. Når områdene tas i bruk, skal de sikres på forsvarlig måte. 4 SPESIALOMRÅDE 4.1 Innenfor området avsatt til spesialområde, er det satt av areal til privat veg til eiendom 114/63. Arealet kan benyttes til anleggstrafikk under anleggsperioden. 5 FELLESOMRÅDE 5.1 Innenfor området avsatt til fellesområde kan det bygges veg som kan benyttes til ferdsel til tilstøtende eiendommer. 6 FELLESBESTEMMELSER 6.1 Mindre vesentlig unntak fra disse reguleringsbestemmelsene kan, hvor særlige grunner taler for det, tillates av planutvalget innen for rammen av plan og bygningsloven og bygningsvedtektene. 6.1 Det kan ikke inngås privatrettslige avtaler som er i strid med reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene.

144 BODØ KOMMUNE Byplankontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /177 L12 Vedlegg Beskrivelse av planen.1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region Nord.2 Eiendoms- og eierforhold: Planområdet ligger langs rv.80 ca 28km øst for Bodø sentrum, og omfatter eksisterende vegareal samt noe tilgrensende areal langs vegstrekningen. For berørte/tilgrensende eiendommer for øvrig vises det til adresseliste - BILAG 1..3 Planlegger: Statens vegvesen Region nord..4 Hensikt med planen: Dagens rv.80 ved Mjøneskleiva har dårlig standard, og formålet med planen er å legge til rette for å utbedre rv.80 ved Mjøneskleiva..5 Gjeldende planverk og evt. andre juridiske forhold (heftelser, krav om konsekvensutredninger etc.: Denne reguleringsplanen skal erstatte planen som ble vedtatt av Bodø bystyre Viktige endringer i forhold til vedtatt plan er større vegbredde og arealer til motfyllinger. I tillegg er planarealet noe utvidet. Nye vegnormaler og ønske om lik standard på strekningen Fauske-Tverlandet gjør at man ønsker å legge til rette for gjennomgående standard med 10m vegbredde. Vedtatt plan fra 2006 viser vegbredde 8.5m. 2. Planområdet, eksisterende forhold:.1 Beliggenhet og størrelse: Planstrekningen er 1,2 km lang,.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelser: Området er i gjeldende reguleringsplan i hovedsak satt av som offentlig trafikkareal..3 Bebyggelse: Tilgrensende bebyggelse består av hytter. (.4 Demografiske forhold ) (.5 Barnehager, skole, forretninger)

145 (.6 Topografi og vegetasjon ) (.7 Klimatiske forhold sol og vind ).8 Støy vegtrafikk, fly og andre støykilder. Beregningsresultatene for støy er vist på X-tegningene bak i reguleringsplan-heftet. Det er utarbeidet støysonekart for hele strekningen. Det er i tillegg utarbeidet kart som viser støynivå ved utsatte boligfasader både fra planlagt og eksisterende veg. Støysonekartene viser hvordan støyen brer seg utover terrenget fra vegen. Beregningspunktet er 4m over terreng. Prosjektet er et utbedringsprosjekt hvor hensikten er å øke vegbredden og forbedre kurvaturen på relativt kort strekning av rv. 80. Planlagt prosjekt vil ikke forverre støysituasjonen vesentlig langs dagens veg med hensyn til etablert bebyggelse..9 Adkomstforhold I dag er det 14 avkjørsler langs rv. 80 innenfor planstrekningen. Noen av disse er trafikkfarlige, og det er derfor ønskelig å redusere antallet avkjørsler slik at vegen blir mer trafikksikker. I reguleringsplanen er det planlagt å stenge flere eksisterende avkjørsler og legge til rette for fire avkjørsler, med tilhørende parkeringsareal..10 Grunnforhold Det foreligger to rapporter som beskriver geotekniske forhold langs planstrekningen. Dette er rapport W889B nr.1 av 28. november 1996 og rapport nr: 2007/ I et avgrenset område er det relativt stort silt og leirinnhold i grunnen. Det vil her være nødvendig med nærmere grunnundersøkelser i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan. I den forbindelsen kan det også bli aktuelt med ytterligere undersøkelser og sjøbunnskartlegging på utsiden av jernbanefyllingen. (.11 Vann og avløp, el.kabler og teleanlegg) 3. Planprosessen:.1 Planprosess / Deltakere i prosessen: Statens Vegvesen Region nord..2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid: Planarbeidet ble kunngjort i Avisa Nordland. BILAG 2..3 Innspill til planarbeidet: Innspill etter annonseringen er samlet i BILAG 3. (.4 Samarbeid. Jfr. Plan- og bygningsloven 27-1)

146 4. Planforslaget:.1 Reguleringsformålene i planen, kort beskrivelse av hvert formål: Det legges opp til følgende reguleringsformål: Landbruksområder: Offentlige trafikkområder: Spesialområde: Fellesområde: Jord/skogbruk Kjøreveg, parkering, jernbane Privat veg Felles privat avkjørsel (.2 Arealoppgave) (.3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur, og mengder ) (.4 Demografiske forhold ) (.5 Vegetasjon terrengbehandling) (.6 Klima: Planens innvirkning på klimatiske forhold ) (.7 Barn og unges situasjon) (.8 Trafikk - samordnet areal og trafikkplanlegging) (5. Andre tiltak i forbindelse med planen)

147 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6139 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/27 Komite for plan, næring og miljø /73 Planutvalget /76 Bystyret Reguleringsplan for et område ved Petter Engens vei og Posthusveien, Jensvoll Sammendrag Forslaget til reguleringsplan omfatter forslagsstillerens eiendom, Petter Engens vei 3-5 et tidligere gartneriutsalg og et tilgrensende boligområde ved Posthusveien på Jensvoll. Planforslaget går i hovedtrekkene ut på å regulere om Petter Engens vei 3-5 fra næringsformål/boligformål til ren boligformål. Eiendom Petter Engens vei 7 foreslås derimot regulert til blandet formål bolig/forretning/kontor. For det øvrige området ved Posthusveien foretas noen mindre justeringer. Etter utlegging av planutkastet til offentlig ettersyn ble planen justert på noen detaljer. Justeringer er ikke av en slik omfang som vil gjør det nødvendig med en ny utlegging. Byplansjefen anbefaler å ta opp planforslaget til realitetsbehandling med positiv innstilling. Saksopplysninger Reguleringsplanen er fremstilt med hjelp av plankart, bestemmelser og planbeskrivelsen. Det er vedlagt en illustrasjon som tilsvarer en situasjonsplan. Planutkastet ble tatt opp til formell behandling for første gang i februar Etter det er det blitt utarbeidet flere utkast av flere involverte planleggere. Foreliggende plan ble utarbeidet av arkitekt Aksel O. Rønvik på vegne av grunneieren Arne Hjermind og ble lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrom til og fra til Følgende merknader ble mottatt: - Nordland fylkeskommune, - Sigurd Johnsen og Line Rønnåback, Posthusveien 1, - Beboere i Posthusveien (11 underskrifter), - Kommunalteknisk kontor, - Kurt S. Høgtveit, Posthusveien 27, - Fylkesmannen i Nordland. Det vises til planleggerens kommentar til merknadene, datert Merknadene refereres og kommenteres i eget vedlegg.

148 Vurderinger Planforslaget er etter den siste høringsrunden blitt ytterlig bearbeidet, og merknadens innhold er blitt delvis innarbeidet i planen. Planområdet består av en arealdel som er utbygd og bebodd i mange år (felt B1 og B2)og en arealdel som nu ønskes utbygd med boliger (B3). Formålet med planarbeidet har vært å skjerme det eksisterende boligområde mot eventuelle ulemper som utbyggingen av det nye boligområde, felt B3 vil medføre. I tillegg ble gjort et forsøk med å rydde opp i noen planbetingete problemer i den utbygde delen. Avslutning av Posthusveien Posthusveien er ikke ført frem til nr. 1 og 3 som offentlig vei. Veien er vist på plankart med ca meters lengde som et fellesområde-atkomst. På grunn av eksisterende terreng- og eiendomsforhold er det meget vanskelig å finne en bedre atkomstløsning. Snumulighet i Posthusveien finnes i dag. Dessverre er denne blitt vanskeliggjort pga. feilbruk av veiarealet (biloppstilling i snuområde). Dette problemet kan dessverre heller ikke løses med reguleringstiltak. Skilting og overvåking er et mulig tiltak for å bedre forholdene. Det har lyktes å forhindre at Posthusveien vil få tilført ytterlig trafikk pga. utbygging av felt B3 og tidliger foreslåtte parkeringsplasser i enden av veien er tatt ut av planen. Nytt lekeareal Den nye planen viser felt B3 regulert til byggeområde-boliger. Planen viser dermed ingen fellesområder til uteopphold. Utbyggeren må forholde seg til kommunens vedtekter som sier at det må påvises 25 m2 uteoppholdsareal pr. bolig, egnet bl.a. til lek. I det foreliggende tilfelle anbefales det at denne dokumentasjonen foretas i forbindelse med behandling av byggesøknaden. Planforslaget har vedlagt en illustrasjon som viser de ubebygde arealene i B3 og som kan danne grunnlag for en situasjonsplan og som skal følge søknaden om byggetillatelse. Parkeringskjeller For felt B3 skal det påvises 1,5 biloppstillingsplasser pr. boenhet. All parkering skal skje på egen eiendom. Biloppstilling til de nye boligene (2/3) skal plasseres i parkeringskjeller. Arealet til parkeringskjelleren inngår ikke i beregningen av utnyttelsesgraden, i og med den er fullstendig nedgravd og vil ikke stikke opp med noen bygningsdeler over ferdig planert terreng. Byggehøyde i felt B/F/K Reguleringsbestemmelsene ( 2) sier at den maksimale byggehøyde (mønehøyde) ikke skal overstige 9 meter. Det kreves i tillegg at taketasjen skal deles opp for å dempe en sammenhengende byggehøyde. Rekkefølgebestemmelser Reguleringsbestemmelsene vil kreve at det inngås utbyggingsavtale mellom utbyggeren og Bodø kommune for å sikre opparbeidelse og utbedring av vei og snuplass. Videre vil det gis en rekkefølgebestemmelse om ferdigstilling av uteoppholdsarealer og lekeplass(er). Konklusjon og anbefaling Reguleringsplanen for Petter Engens vei / Posthusveien anses for å være gjennomarbeidet slik at den kan legges frem for realitetsbehandling. Det anbefales at det i vedtaket stilles krav om utbyggingsavtale mellom utbygger og Bodø kommune.

149 Reguleringsbestemmelsene utvides om bestemmelsen at alle boenheter må oppfylle kravet om støynivå som er krevd av Fylkesmannen i brev fra Forslag til innstilling: Bodø bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens reguleringsplan for området Petter Engens vei / Posthusveien på Jensvoll (plannummer 2.214), datert , med tilhørende reguleringsbestemmelsene, datert Før byggetiltak godkjennes skal det i henhold av plan- og bygningslovens 64, foreligge utbyggingsavtale mellom utbygger og Bodø kommune. Merknadene behandles i samsvar som beskrevet og anbefalt i foranstående saksfremlegget. Især skal bestemmelsene krever dokumentasjon om støyhåndtering som framsatt av Fylkesmannen i Nordland, merknad datert Jørn Roar Moe Byplansjef Svein Blix rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandler: Johannes Neef Trykte vedlegg: 1. Referering og kommentering av mottatte merknader 2. Planleggerens kommentar til merknadene 3. Plankart 4. Reguleringsbestemmelser 5. Planbeskrivelse 6. Illustrasjoner / situasjonsplan, plassering av parkeringskjeller, sol- / skyggediagram 7. Gjeldende reguleringsplaner 8. Oversiktskart Utrykte vedlegg: 1. 6 merknader / uttalelser

150 Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs anbefaling: Bodø bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens reguleringsplan for området Petter Engens vei / Posthusveien på Jensvoll (plannummer 2.214), datert , med tilhørende reguleringsbestemmelsene, datert Før byggetiltak godkjennes skal det i henhold av plan- og bygningslovens 64, foreligge utbyggingsavtale mellom utbygger og Bodø kommune. Merknadene behandles i samsvar som beskrevet og anbefalt i foranstående saksfremlegget. Især skal bestemmelsene krever dokumentasjon om støyhåndtering som framsatt av Fylkesmannen i Nordland, merknad datert

151 BODØ KOMMUNE Byplankontoret Vedlegg 1 Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /6139 L12 Referering og kommentering av mottatte merknader Merknadene legges ved saken som utrykte vedlegg. 1. Nordland fylkeskommune, uttalelse, datert Areal beregnet til nærlekeplass bør kartfestes som eget reguleringsformål felles lekeareal. Bestemmelsene skal gis om lekearealet skal være ferdigstilt med boligene. Felles grøntanlegg anbefales regulert til friområde for at det ikke skal virke privatiserende. Bestemmelsene må angi hvem et fellesområde er for. Det underjordiske parkeringsanlegg er ikke beskrevet i arealutnyttelsen. Videre bemerkes det at det kan anvendes nivådeling (etasjevis) for regulering av ulike formål i en og samme bygning, frisiktssoner i veikryss skal vises på planen som eget formål og byggehøyden skal være bestemt i gesims- og mønehøyde. Byplankontorets kommentar: Merknaden fra Nordland fylkeskommune tas til orientering. Arealet til parkeringskjelleren tas ikke inn i beregningen for utnyttelsesgraden i og med kjelleren skal være fullstendig nedgravd og ingen bygningsdeler skal stikke over ferdig planert terreng. Fellesområde FL2 tas ut av planen og erstattes med kravet om tilstrekkelig uteoppholdsareal pr. boenhet, i henhold til kommunens vedtekter til 69, både med tanke på nærlekeplass og lekeplass ved inngangssonen. 2. Sigurd Johnsen og Lill Rønnåback, Posthusveien 1, merknad datert : Det kreves at Posthusveien føres frem til eiendommene Posthusveien 1, 3 og 5 i kommunal standard. Det vises til problemer med dagens veiatkomst for både brøyting og renovasjon. Byplankontorets kommentar: Planen viser fellesområde-atkomst FA2 som er plassert i direkte forlengelsen av Posthusveien. Planen indikerer ingen endring av den fysiske, eksisterende situasjonen i dette område i og med terreng- og eiendomsforhold setter grensen for dette. 3. Beboere i Posthusveien, fellesmerknad (11 underskrifter) datert : Det vises til at barn leker mye på Posthusveien og det er derfor uheldig med mer kjøretrafikk. Det protesteres mot de foreslåtte parkeringsplassene i enden av veien. Utbygging av felt B/F/K vil sperre for utsikten, spesielt for husene Posthusveien Det vises til kravet om minste uteoppholdsareal av 25 m2 pr. boenhet, og det stilles spørsmål om hvordan det er ivaretatt. Videre ønskes det en helhetlig utnyttelsesgrad for planområdet, satt til BYA=35%, istedenfor en differensiert utnyttelsesgrad for de enkelte felt. Byplankontorets kommentar: Parkeringsplassene, tilhørende felt B3, er fjernet i det bearbeidete planforslaget. Byggehøyden for felt B/F/K begrenses til maksimalt 9 meter (mønehøyde) og taketasjen tillates ikke bygd sammenhengende (jfr. reguleringsbestemmelsenes 2). Vedr. uteoppholdsareal vises det til kommentar til pkt. 1.

152 Kravet om en enhetlig utnyttelsesgrad satt til BYA=35%, anbefales ikke tatt til følge. Det vises til arkitektens kommentar til samme merknad. 4. Kommunalteknisk kontor, merknad datert : Det vises til kommunale standard for dimensjonering og bygging av veier. Det uttrykkes skepsis mot den viste løsning for parkering i planområde. Arealene til lekeplasser anses for å være for knappe og delvis dårlig egnet. Det kreves at rekkefølgebestemmelse gis om ferdigstillelse av nye lekearealer. Byplankontorets kommentar: Parkering: se kommentar til pkt. 3. Opparbeidelse og utbedring av veiarealet skal følge kravene i en utbyggingsavtale som det er satt krav om i reguleringsbestemmelsene ( 5). Det samme gjelder lekearealer. 5. Kurt S. Høgetveit, Posthusveien 27, merknad datert : Det foreslås å heve utnyttelsesgraden for felt B1 fra BYA=25% til BYA=35%. Dette begrunnes med at den faktiske utnytting i dag allerede ligger på ca. BYA=27% og over det. Det vises til demografiske og trafikale forhold i planområde og at økt trafikk i Posthusveien vil forsterke de problemer som allerede finnes der i dag. Det gås imot parkeringsplasser innerst i Posthusveien. Merknadsinnsenderen viser til situasjonen på sin egen tomt og påstår at han blir urimelig innskrenket pga. en byggegrense som ikke tillater at han kan bygge en garasje. Byplankontorets kommentar: En økning av utnyttelsesgraden for felt B1 fra BYA=25% til BYA=35% anbefales ikke tatt til følge. Parkeringsplassene innerst i Posthusveien er ikke lenger med i planen. Vedr. byggegrense og mulighet for bygging av garasje, vises det til arkitektens kommentar. Byplankontoret går ikke inn for en endring av planen i dette konkrete område. 6. Fylkesmannen i Nordland, merknad datert : Det vises til Fylkesmannens innspill til melding om oppstart av planarbeid, datert , hvor det anmodes om at planbestemmelsene om støy skal omfatte krav om at: "Alle boenheter skal ha støynivå mindre enn 55dB på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk. Utenfor soverom skal maksimalt støynivå i natteperioden (23 07) ikke overstige 70dB." Byplankontorets kommentar: Fylkesmannens merknad og krav om en tilføying til planbestemmelsene som anført ovenfor, anbefales tatt til følge.

153 Aksel O. Rønvik Sivilarkitekt MNAL Postboks 6268, 8031 Bodø Tlf.: , Org. Nr.: MVA E-post: VEDLEGG 2 medlem av 8/ Bodø kommune Postboks Bodø Vedr.: Reguleringsplan - Petter Engens vei Posthusveien, Deres sak nr.: 05/6139. Kommentarer til innsigelser. Endringer. Vedlagt følger nytt planforslag med revidert beskrivelse og bestemmelser der det søkes å etterkomme merknadene fra kommunalteknisk kontor, Bodø kommune. Videre kommenteres og delvis etterkommes en del av øvrige sammenfallende merknader. Eksisterende bebyggelse, B1, er gitt et % BYA på 25 %. At % BYA reelt sett for noen enkelttomter er litt høyere, slik at gjennomsnittlig % BYA ligger i overkant av 25 %, tilsier likevel ikke at utnyttelsesgraden for hele feltet bør økes. De små overskridelsene som enkelte steder kan registreres, utgjør samlet sett ikke mer enn det som tolereres innen Bodø kommunes retningslinjer i så måte. Området består av rekkehusbebyggelse/eneboliger i rekke, og utnyttelsesgraden er i samsvar med planforslaget som forelå og ble godkjent i Det må bemerkes at B2 i 1996 ble godkjent med en reelt sett høyere utnyttelsesgrad (ca 35 % BYA), uten at det da ble foretatt noen endringer for B1. At B1 nå er tatt med i reguleringssammenheng skyldes praktiske forhold med hensyn til planens begrensinger, jfr plangrunnlag fra tidligrere konsulenter (Designcompaniet og Norconsult). Et annet moment er at Posthusveien søkes oppgradert til kommunal standard hvilket vel er ønskelig for alle parter? Med hensyn til trafikk i Posthusveien, fjernes nå den omstridte gjesteparkeringen i enden av veien (se endret planforslag) til tross for at denne løsningen tidligere er blitt bifallt av byplansjefen. Dette skulle derfor kunne tilsi: Ingen trafikkøkning i Posthusveien, og langt bedre forhold med hensyn til avfallshåndtering og snørydding.

154 For øvrig er byggelinjen langs Posthusveien ikke satt tilfeldig. Den følger nøyaktig samme avstand fra regulert vegbredde som angitt i tidligere stadfestet reguleringsplan fra Der beskjæres også garasjedel i Posthusveien nr 27. Bebyggelse og garasje/biloppstillingsplassplassering er med tiden blitt en annen enn den som kommer til uttrykk i reguleringsplanen fra 1988; jfr de seneste kartdata fra Bodø kommune. Dog burde det ikke by på problemer med å få gjort et tilbygg i posthusveien nr 27 så lenge det bare dreier seg om garasje. Lekearealet som ved planen av 1996 har spist seg ut til midten av Posthusveien, vil kunne få et erstatningsareal rett på den andre siden av veien, sør for Posthusveien 13 og 15. Dette vil være mer enn dobbelt så stort som det som evt går tapt ved reguleringen av Posthusveien. Det bør imidlertid henstilles til beoerne i Posthusveien at det er best å unngå lek i selve vegbanen den vil neppe under noen omstendighet være verken trygg eller anbefalelsesverdig som lekeplass. Det grønne området helt i vest, var regulert til felles grøntanlegg og ikke til felles lekeareal for barn. Det synes som om noen som har hatt innvendinger her, ikke har vært oppmerksom på dette. Men ettersom mange synes å mene at dette området var dårlig egnet for dette formålet; har tiltakshaver ingenting imot å endre på dette. At et privat område kan virke privatiserende, er vel ikke utenkelig. Men at det uten videre skal kunne reguleres til friareal, slik det foreslås fra Nordland Fylkeskommune, synes det grunn til å stille spørsmålstegn ved. Lekeareal for barn (NÆRLEKEPLASS) vil være lokalisert mellom bygningene og sentralt i den nye bebyggelsen like vest for eksisterende bygning, Petter Engens vei 3 / 5. Her vil det bli opparbeidet nærlekeplass for beboerne i området. Antall boenheter og garasje/biloppstillings-plasser. Det planlegges maksimalt 32 nye boenheter i B3. For B/F/K kan det her dreie seg om maksimalt 3 nye boenheter. Samlet sett for disse områdene vil man kunne ha en parkeringsdekning på 40 biloppstillingsplasser i garasjekjeller (under bakken) og til sammen 18 parkeringsplasser på bakken. Med hensyn til totalt bruksareal (T-BRA), kan jeg ikke finne at denne benevnelsen forekommer i NS 3940, verken i 2. utgave juni 1986 eller i NS3940:2007. Med vennlig hilsen Aksel O. Rønvik Sivilarkitekt MNAL

155 BODØ KOMMUNE Byplankontoret Vedlegg 3 Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /6139 L12

156 BODØ KOMMUNE Byplankontoret Vedlegg 4 Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /6139 L12 Reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsendring for Petter Engens vei / Posthusveien, Bodø kommune Dato for siste behandling i planutvalget. Vedtatt av bystyret møte den.. Under K. Sak.. Formannskapssekretær 1 GENERELT Det regulerte området er på plankartet vist med reguleringsgrense. Innenfor dette området skal bebyggelsen plasseres som vist på plankartet. Der ikke annet er angitt, gjelder reguleringsbestemmelsene i tilknytning til endring av reguleringsplan for områder på Jensvoll sør for riksveg 80, vedtatt i bystyret 26/ Før oppstart av bygg- og anleggsarbeid skal det foreligge situasjonsplan for det aktu-elle byggeområde. Takform og etasjeantall relateres til estetikk og fastsatte høyder. PBL 25, ledd nr. 1: Byggeområder Område for boliger med tilhørende anlegg PBL 25, ledd nr. 3: Offentlige trafikkområder Område for felles kjørevei Område for felles gate med fortau PBL 25, ledd nr. 7: Fellesområder Område for felles avkjørsel Område for felles opphold og lek PBL 25, ledd nr. 8: Kombinerte formål Område for bolig/forretning/kontor 2 BYGGEOMRÅDER B1 - B3 Områder for boligbebyggelse med tilhørende anlegg: Byggehøyde I området tillates det oppført bygninger med maksimal byggehøyde 9 meter (mønehøyde), målt over ferdig planert terreng.

157 Utnyttelsesgrad For B1 skal største tillatte bebygde areal være: 25 % BYA For B2 og B3 skal største tillatte bebygde areal være: 35 % BYA Parkering For B1, B2 og B3 skal parkering foretas på egen eiendom. For B3 skal minst 2/3 av parkering skje i felles garasjeanlegg under bakken. Nødvendig areal for gjesteparkering disponeres på bakken. Det skal etableres 1,5 parkeringsplasser pr boenhet. B/F/K Område for kombinerte formål: Bolig, kontor og forretning med tilhørende anlegg: Byggehøyde I området tillates en maksimal byggehøyde på 9 meter (mønehøyde), målt over ferdig planert terreng. Taketasjen skal deles opp for å dempe en sammenhengende byggehøyde. Utnyttelsesgrad Største tillatte bebygde areal skal være: 55 % BYA. 1.etasje i B/F/K skal kun inneholde arealer til næringsformål ikke boliger. Parkering Parkering skal skje på egen grunn (eller under bakken). Det skal etableres 1,5 biloppstillingsplasser pr boenhet (gjesteparkering inkludert), i tillegg til nødvendig antall parkeringsplasser i forbindelse med kontor-/forretningsdrift. 3 STØY Bebyggelsen i planområdet skal beskyttes mot ev. støybelastning, spesielt fra Bodøsjøveien, ved ytterveggsisolering og/eller planløsning for å oppnå akseptable støynivåer, jfr. Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplaner, T Støyfaglig utredning som synliggjør støynivået ved ulike fasader på bygningene og på uteoppholdsareal skal utarbeides. Utredningen skal foreligge ved søknad om rammetillatelse. Alle boenheter skal ha støynivå mindre enn Lden55dB på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk. Utenfor soverom skal maksimalt støynivå i nattperioden (23 07) ikke overstige LSAF70dB. Krav til innendørs støynivå skal være tilfredsstilt med de krav til luftskifte som fremkommer av teknisk forskrift. Før boliger tas i bruk skal det foreligge dokumentasjon på at krav til innendørs støynivå er ivaretatt. 4 UBEBYGD AREAL For boliger skal det innen området avsettes areal til utvendig opphold. Slikt areal skal utgjøre minst 25 m² pr boenhet.

158 Retningslinjer for beregning av areal til lekeplass og utforming av uteområdene: Ubebygd tomt som ikke berøres av biltrafikk, eller ikke er avsatt til spesiell bruk, kan i sin helhet medregnes i areal for lek. Uteområder, herunder veier, skal utformes med omtanke for alle brukere. Denne universelle utformingen av fellesarealet er definert og beskrevet i statlig rundskriv T-5/99 B Tilgjengelighet for alle. 5 OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER T 1 Posthusveien med snuplass. Posthusveien med snuplass skal opparbeides til kjørevei etter kommunal standard T 2 Petter Engens vei med fortau. Det skal etableres fortau langs Petter Engens vei mellom gang- og sykkelvei ved Bodøsjøveien og Posthusveien 6 FELLESOMRÅDER FA1 Felles avkjørsel til B/F/K og B3. FA2 Felles avkjørsel til Posthusveien 1 og 3. FA3 Felles avkjørsel til parkering for Posthusveien 9, 17 og 19. FA4 Felles avkjørsel til parkering for Posthusveien 21, 23 og 25. FLB1 Felles lekeareal for barn. FLB2 Felles lekeareal for barn. 7 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Før tillatelse om igangsettelse av tiltak i planen kan gis, må det foreligge en utbyggingsavtale mellom Bodø kommune og utbygger om opparbeidelse av offentlige trafikkarealer, herunder: Posthusveien med tilhørende snuplass og fortau langs nordsiden av Petter Engens vei. Før nye boliger tas i bruk skal det være opparbeidet lekearealer som oppfyller krav til størrelse og innhold. Bodø Aksel O. Rønvik siv ark MNAL rev byplanktr.

159 VEDLEGG 5 Aksel O. Rønvik Sivilarkitekt MNAL medlem av Reguleringsplan med bestemmelser for Petter Engens vei / Posthusveien, Bodø kommune Beskrivelse 1 Innledning. 1.1 Oppdragsgiver: Arne Hjermind, Petter Engens vei 3, 8071 Bodø 1.2 Eiendoms og eierforhold: Arne Hjermind er eier av Petter Engens vei 3 / 5, gnr/bnr 39/291 og reguleringsplanarbeidet er et samarbeid mellom Arne Hjermind (gnr: 39, bnr: 290, 291) og AS BODØ INTERIØR (gnr: 39, bnr: 515). Øvrige eiendommer som inngår planen er gnr: 39, bnr: 698, 700, 702, 703, 704, 705, 745, 746, 747, 773, 774, 775, 781, 798, 799, 802, 803, 804, 805 og Planlegger opplysninger om kompetanse/godkjenning: Aksel O. Rønvik, sivilarkitekt MNAL og medlem av arkitektbedriftene i Norge. 1.4 Hensikten med planen: Er å foreta reguleringsendring av reguleringsformål og utnyttelsesgrad for slik å gjøre nytte av ledige arealer til boligbygging. 1.5 Gjeldende reguleringsplan, overordnede planer og ev. andre juridiske forhold: Gjeldende reguleringsplan er: Endring av Reguleringsplan for Områder på Jensvoll sør for Riksvei 80; plan nr: 2.221, vedtatt i bystyret ; med senere endringer: Plan nr: , vedtatt ; plan nr: , vedtatt og plan , vedtatt Overordnet plan er: Kommunedelplan for Bodøhalvøya, vedtatt i bystyret Planområdet, eksisterende forhold. 2.1 Beliggenhet og størrelse: Planområdet er en del av området Jensvoll, sør for RV 80 og er på ca 12,2 dekar. Området grenser i sørøst mot Petter Engens vei og i sørvest mot Bodøsjøveien. 2.2 Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene: Området benyttes i vesentlig grad som boligområde, dernest til noe forretning. Sør og vest for planområdet, på den andre siden av hhv Petter Engens vei og Bodøsjøveien, er det områder for forretning og kontor. Nord og øst for planområdet er det boligbebyggelse.

160 2.3 Bebyggelsens struktur, kvalitet og ev. verneverdig bebyggelse: Området nord og øst for Posthusveien består av småhusbebyggelse; enebolig- og rekkehusbebyggelse. Umiddelbart sør for Posthusveien ligger 3 eneboliger kjedet sammen. Øst for disse er et lite fellesområde for lek/opphold. Øvrig bebyggelse består av Petter Engens vei 3 / 5, forretning, kontor og bolig; og Petter Engens vei 7, forretning og kontor. Sørvestre del av området har et utbyggingspotensiale. Helt i vest finnes også et område velegnet som ute/oppholdsareal med to store, fine hengebjørker. 2.4 Demografiske forhold: Planområdet har en viss blandingsstruktur med en del barnefamilier, ca 20 husstander i alt. 2.5 Barnehage, skole, forretninger: Området har god dekning når det gjelder barnehage, skole og forretninger; barnehage Petter Engens vei 4, skoler på Alstad og i Bodøsjøen og dagligvare- og andre forretninger i umiddelbar nærhet. 2.6 Topografi og vegetasjon registrering/inntegning av verdifull vegetasjon: Noe beplantning bør tas hensyn til: 2 hengebjørker i vestre del og om mulig en del annen beplantning langs gang- og sykkelveien ved Bodøsjøveien. 2.7 Klimatiske forhold sol og vind: Området åpner seg mot sørvest, men har en viss skjerming av den lille åskammen mot nord og bebyggelsen i øst. Området synes ikke spesielt utsatt for vinder og har fine solforhold. 2.8 Støy vegtrafikk, fly og andre støykilde: Området grenser mot Bodøsjøveien i sørvest og Petter Engens i sørøst. Begge veiene har en viss trafikkbelastning og Bodøsjøveien nok mest. Området befinner seg i flystøysone I ifølge kommunedelplanen for Bodøhalvøya. 2.9 Adkomstforhold og veier/gater innen planområdet: Adkomst til planområdet skjer via Petter Engens vei og Posthusveien. Posthusveien munner ut i Petter Engens vei og Petter Engens vei munner ut i Bodøsjøveien Grunnforhold: Det foreligger ikke kjennskap til problematiske grunnforhold i området Vann, avløp, el. kabler og teleanlegg: Området er tilknyttet offentlig ledningsnett for vann og avløp. Det samme gjelder el. kabler og teleanlegg Risiko- sårbarhet (fare for ras, flom, forurensning etc): Det vil neppe foreligge fare for ras eller flom i området. Forurensning fra Bodøsjøveien vil sannsynligvis være mer i form av støy enn av partikkel- og gassutslipp (eksos).

161 3 Planprosessen 3.1 Deltagere i planprosessen: Saksbehandler i Bodø Kommune er Johannes Neef. Designcompaniet Arkitekter AS v/ Vidar Fagerheim har tidligere utarbeidet planforslag og annonsert oppstart av planarbeidet, dog var planprosessen i hovedsak gjennomført av ekstern konsulent fra LOU arkitektkontor. Deretter har Norconsult AS overtatt planarbeidet og blitt gitt i oppgave av Bodø kommune v/ byplankontoret og tiltakshaver (etter første gangs offentlig høring) å kommentere innkomne merknader til den foreslåtte reguleringsendring av Petter Engens vei / Posthusveien. Forslaget til reguleringsendring for Petter Engens vei / Posthusveien levert av Norconsult AS, ble under: PS 06/96 Reguleringsplan for Fetter Engens vei / Posthusveien vedtatt avvist av planutvalget under henvisning til PBLs 27-1 og 30, og planleggeren anmodet om å viderebearbeide planmaterialet i henhold til saksfremleggets punkt Konklusjon. Saken ble dessuten trukket av utbygger (tiltakshaver). Aksel O. Rønvik, siv ark MNAL, har deretter overtatt reguleringsplanarbeidet av Norconsult AS etter ønske og forespørsel av tiltakshaver (Arne Hjermind) og i overensstemmelse med Norconsult AS. 3.2 Kunngjøring av igangsatt planarbeid: Igangsetting av planarbeidet er tidligere kunngjort av Designcompaniet Arkitekter AS. 3.3 Innspill til planarbeidet: Innspill til planarbeidet er tidligere mottatt og kommentert av Norconsult AS. 3.4 Samarbeid: Det henvises til tidligere dokumentasjon (kunngjøring om igangsettelse av planarbeid, varsling etc) i denne sammenheng. 4 Planforslaget 4.1 Reguleringsformålene i planen. Byggeområdene er regulert til bolig og til bolig, forretning og kontor. Fellesområdene omfatter arealer til felles avkjørsel og felles lek og opphold. Bolig Bolig /forretning /kontor Felles avkjørsel Felles lekeareal for barn B1 B3 B/F/K FA1 FA4 FLB1 FLB Arealoppgave: Bolig B1 3932,4 m² B2 810,6 m² B3 3555,9 m²

162 Bolig/forretning/kontor B/F/K 966,4 m² Felles avkjørsel FA1 113,0 m² FA2 68,8 m² FA3 98,2 m² FA4 89,9 m² Felles lekeareal for barn FLB1 149,7 m² Felles grøntareal, lek og opphold FLB2 106,9 m² Offentlige trafikkområder T1 1245,4 m² T2 961,4 m² 4.3 Utnyttelsesgrad, høyder, struktur og mengder: I reguleringsbestemmelsene for gjeldende reguleringsplan sies det for boligområder at bebyggelsens grunnflate inklusiv garasje ikke skal overskride 25 % av tomtens nettoareal. Bebyggelsen langs Posthusveiens nordre side, Posthusveien 1 27, har i dag gjennomsnittlig 27 % BYA, areal til parkering (garasje) ikke medregnet. Eiendommene som ble bygget ut etter plan nr ( ); Posthusveien 8, 10 og 12, har en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad som ligger minst 10 % høyere. For område bolig: B1, utnyttelse: 25 % BYA, gesimshøyde: 7 m og mønehøyde: 9 m. For område bolig: B2, utnyttelse: 35 % BYA, gesimshøyde: 7 m og mønehøyde: 9 m. For område bolig: B3, utnyttelse: 35 % BYA, mønehøyde: 9 m. For forretningsområdene sies det i bestemmelsene for gjeldende reguleringsplan at bygningens grunnflate ikke må overstige 35% av tomtens nettoareal. For område bolig, forretning og kontor: B/F/K, utnyttelse: 55 % BYA, gesimshøyde: 7 m og mønehøyde: 9 m. Endring av formål og påbygg av for eksempel 3 boenheter, vil utløse behov for 5 parkeringsplasser i tillegg til det som behøves i forbindelse med kontor- og forretningsvirksomheten. Dette vil være i overensstemmelse med slik BYA egentlig fremkommer i dag dersom nødvendig parkeringsareal tas med i beregningen. (Dersom parkeringsarealet ikke medregnes, vil % BYA være ca 35 %.) 4.4 Demografiske forhold - antatt befolkningstilvekst og sammensetning etter en utbygging: For Petter Engens vei 3 / 5 vurderes det å inkorporere fem 4-roms leiligheter i østre del av eksisterende bygning. I vestre del av eksisterende bygning planlegges tre 3-roms leiligheter i 1.etasje. Eksisterende leilighet i etasjen over vurderes omgjort til 2 leiligheter. Nord for eksisterende bygning og kjedet til denne vurderes bygd en liten

163 enebolig, ev med hybelleilighet i sokkel. Vest og sør for eksisterende bygning vurderes bygd 6 stk. 2-roms og 12 stk. 3-roms leiligheter i 3 forskjellige bygninger. I Petter Engens vei 7 ønsker man påbygg i form av boligenhet(er). 1. etasje består av forretning og kontor. Samlet kan dette gi en tilvekst på anslagsvis 75 personer. 4.5 Vegetasjon behandling av eksisterende og ny: Eksisterende hengebjørker i vestre del bør bevares. Det samme gjelder i størst mulig grad randbeplantning ved gang- og sykkelveien langs Bodøsjøveien, jfr pkt Klima - planens innvirkning på klimatiske forhold: Ved å bygge boliger relativt sentralt og konsentrert reduseres behovet for økt transport enn om det motsatte hadde vært tilfelle. Bodø har som kjent økt sine CO2-utslipp (i vesentlig grad fra biltrafikk) med 8,8% siden Planen vil for øvrig neppe ha noen innvirkning på klimatiske forhold i området kanskje skape litt lunhet i et ellers litt åpent område. 4.7 Støy støyberegning og tiltak som må iverksettes for å bringe støynivået i og utenfor bygninger i overensstemmelse med tillatte grenseverdier. (Reguleringsbestemmelser): Norconsult AS har tidligere foretatt ROS-analyse i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Med hensyn til støybelastning fra Bodøsjøveien skal dokumentasjon om støyverntiltak tas med som en bestemmelse i planen. 4.8 Trafikk samordnet areal og og trafikkplanlegging: Området for ny boligbebyggelse, Petter Engens vei 3 / 5 og Petter Engens vei 7 får felles adkomst fra Petter Engens vei. Det antas at planens arealdisponering vil gi begrenset økning av trafikkbelastning på gatenettet. Parkering for Petter Engens vei 7 vil skje på egen grunn fra felles avkjørsel. Parkering for Petter Engens vei 3 / 5 og den planlagte nye boligbebyggelsen her vil søkes løst under terrenget i parkeringskjeller. Parkeringsdekningen vil være 1,5 biloppstillingsplasser pr bolig. Gjesteparkering vil kunne ivaretas ved felles avkjørsel fra Petter Engens vei, sør og øst for eksisterende bygning i Petter Engens vei 3 / 5; og vest for eksisterende bygning i Petter Engens v 7. Det vil bli anlagt fortau langs Petter Engens vei fra gang- og sykkelveien langs Bodøsjøveien til Posthusveien. Posthusveien med snuplass rustes opp i henhold til krav for offentlig kjørevei. Reguleringsbestemmelsene tilføyes en rekkefølgebestemmelse for utbyggingsavtale mellom Bodø kommune og utbygger om opparbeidelse av disse offentlige trafikkarealene. Kollektivtrafikksituasjonen er gunstig for planområdet. Det er kort vei til busstopp både langs Bodøsjøveien og RV Utvendig opphold aktivitetsareal/lekeplasser: Utearealene opparbeides i overensstemmelse med PBL 69 og bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Nærlekeplass ivaretas sentralt i utbyggingsområdet. I planområdets vestre del er det avsatt et grøntområde/aktivitetsareal på 623 m² til felles lek og opphold. Dette arealet alene tilsvarer (foruten nærlekeplass og øvrige utenomhusarealer) et areal på mer enn 20 m² pr ny leilighet i området.

164 5 Andre tiltak 5.1 Konsekvenser for trafikkforhold: Det anses ikke å være spesielle forhold som får konsekvenser for trafikkforholdene i området. 5.2 Ev. økonomiske konsekvenser for Bodø kommune: Det anses ikke å være spesielle forhold som vil medføre økonomiske konsekvenser for Bodø kommune. Bodø Aksel O. Rønvik, siv ark MNAL

165

166

167

168

169

170

171

172

173

174

175

176

177

178

179

180

181 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv /08 08/2634 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/29 Komite for plan, næring og miljø /77 Bystyret Aktivitetsparker Bodø. DA-programbauta stedsutvikling. Sammendrag Det foreslås at de fire aktivitetsparkene Vestvatnet, Bestemorenga, Nordstranda og Bodøparken videreutvikles og oppgraderes fram mot Bodøs byjubileum i Målet er å skape et mangfold av fritidstilbud og doble bruken av områdene. Bodø kommune må da ta et helhetlig tilretteleggingsansvar, bidra til ressurssamordning og understøtte et systematisk arbeid som utløser frivillig engasjement og eksterne midler. Saksopplysninger Det vises til bystyres møte der DA-utviklingsprogram Bodø 2013 ble behandlet. I vedtaket heter bl.a.: - Bodø kommune ønsker å være en god tilrettelegger og samarbeidspartner i gjennomføring av programmet - Øvrige prosjektideer / muligheter bes fulgt opp av kommunale etater og foretak i tråd med kommunale utviklingsmål og planer Stedsutviklingstiltak er ett av innsatsområdene i delprogram 7 (næringsrettet infrastruktur). Stedsutviklingstiltakene skal skape et mangfold av tilbud og aktiviteter som bidrar til livskvalitet, å øke antall besøkende og å gjøre Bodø attraktiv og konkurransedyktig som lokaliseringssted for bedrifter. Ett av prosjektene gjelder oppgradering / utvikling av de fire populære aktivitetsområdene: - Vestvatn idretts- og fritidspark - Bestemorenga sports- og fritidspark - Bodøparken et grønt belte langs Bodøelva mellom Bodøsjøen og Storlia - Nordstranda Fritidspark Dette ble også definert som en såkalt programbauta som skal være en klar og synlig markering i hvert delprogram. Ei prosjektgruppe har konkretisert innholdet i denne stedsutviklingspakken. Materialet følger som et separat vedlegg. Det vises også til forprosjektet STImuli som handler om bostedsnære turløyper og stier i Bodø. Dette løypenettet vil fungere som forbindelseslinjer / lim mellom aktivitetsområdene på Bodøhalvøya.

182 Styret i Team Bodø KF ble orientert om planene på sitt møte Bakgrunn og hensikt er å: - Videreutvikle Bodøs kvaliteter og konkurransefortrinn - Beholde og rekruttere dyktige mennesker - Videreutvikle populære anlegg som i 2007 hadde brukere og > brukertimer på årsbasis - Skape tilhørighet, trivsel og la folk dyrke sine fritidsinteresser og leve det gode liv - Understøtte folkehelsearbeidet og legge til rette for friluftsliv og turgåing - Videreutvikle infrastruktur for besøksnæringene Det er mange fellesnevnere for de 4 delområdene: - Viktige aktivitetsområder i dag - Flerbruksområder med varierte tilbud for gammel og ung - Brukes av tusenvis av mennesker - De er anlagte for hverdagsbruk, men også tilrettelagt og dimensjonert for besøkende og arrangement (= næringsmessige ringvirkninger) - Et betydelig potensial for kvalitetshevning og for nye aktiviteter - Utvikling i et generasjons-perspektiv trinnvis oppgradering over tid Vedlagte konseptskisse beskriver visjoner og mål 2016, innhold og tiltak i 2012 og et konkret handlingsprogram som gjelder årene 2008, 2009 og 2010 (ny handlingsplanperiode for DA). Skissen viser at tilrettelegging og investeringer for 120 mill kr over 5 år kan bidra til å doble aktivitet / bruk fram mot Det forutsettes en storspleis der det gis bidrag fra flere finansieringskilder. Handlingsplanen ut 2010 har en foreløpig økonomisk ramme på 85 mill kr, hvorav ca 41 mill kr er ønsket bidrag fra DA-midlene. Her er det allerede gitt tilsagn på 21,4 mill kr til golfparken innenfor Nordstranda Fritidspark og til ny travbane på Bestemorenga. Vurderinger Det drives plan- og utviklingsarbeid i alle de 4 delområdene. Denne saken handler bl.a. om å: - Aktivere DA og andre offentlige og private midler til systematisk utvikling over tid - Lage / beskrive pakken potensial og innhold - Skape et bredt eierskap og forankre konseptet blant samarbeidspartnere og beslutningstakere - Planmessig sikre muligheter, utvikle innhold og gjennomføre deloppgaver - Skaffe en drivkraft i utviklingsarbeidet (koordinator + støttespillere) Bodø kommune må ta eierskapet til og ansvaret for tilretteleggingsarbeidet. Det er også klare tverrfaglige utfordringer, men også muligheter for å finne rasjonelle løsninger der det skapes samfunns- og næringsmessige merverdier av innsatsen. Kort vurdering av delområdene: a) Vestvatn idretts- og fritidspark: - har vært prioritert satsingsområde for Skjerstad kommune - har gode naturgitte og stabile forutsetninger som aktivitetsområde særlig vinterstid - aktivitetstilbud i hovedsak utviklet og drevet av Misvær IL med bl.a. over dugnadstimer pr år; over besøkende og mer enn brukstimer - legger grunnlaget for aktivitet og nye arbeidsplasser, jf bl.a. Vestvatn Villmarkssenter - pågående reguleringsplanarbeid må fullføres

183 - potensial for en dobling av aktivitet dersom alpinanlegget kan oppgraderes kvalitets- og kapasitetsmessig, bl.a. med en ny stolheis - solid driftsgrunnlag dersom oppgraderingen kan skje uten store låneopptak - det ligge godt til rette for snarlig å søke DA-midler til delfinansiering av alpinanlegget - driften trenger en mer bærekraftig organisering der også Bodø kommune bør bidra b) Bestemorenga sports- og fritidspark - har vært samlingssted og flerbruksområde for Bodøfolk i snart to tiår - kan stå som modell for god kommunal tilrettelegging (planlegging, flytting av skytebane med påfølgende anlegg av skiarena, løyper, skileikbakke m.m.) for flerbruk og stort frivilling engasjement i et systematisk arbeid over tid - fortsatt stort utviklingspotensial der antall brukstimer kan dobles med begrensede offentlige ressurser - planoppdatering og utvikling av nye tiltak pågår - arbeidene med ny vannforsyning til området startes i oppgradering av infrastruktur i forbindelse med landsskytterstevnet 2011 ligger inne økonomiplanen - utfordring i å finne gode, økonomiske helhetsløsninger som både ivaretar hverdagsbruken og de spesielle arrangementene for tusenvis av mennesker c) Bodøparken - omfatter et grønt belte langs Bodøelva mellom Bodøsjøen og Storlia - området kan bli et framtidig, sammenhengende parkområde integrert i byområdet med et sjeldent trivselspotensial - byen vokser innpå disse kvalitetene. Parken blir nærområde for et økende antall mennesker, jf Grønnåsen og nye boliger i Bodøsjøen - behov for kartlegging av natur- og kulturkvaliteter og avgrensning av et framtidig aktivitetsområde - plansikring i revisjon av kommuneplanens arealdel, vedtatt arkitektkonkurranse og senere reguleringsplaner - Nordland Kultursenter og tilhørende park- og landskapsrom omkring kirkegården er en særlig samfunnsmessig utfordring. Samhandlingsbehov med Nordland fylkeskommune - små fysiske tiltak i elveparken kan gi store trivselsmessige gevinster - dobling / tredobling av brukere / brukertimer realistisk mot 200- årsjubileet d) Nordstranda Fritidspark - omfatter tilrettelegging av et aktivitetsområde i strandsonen fra Ausvika t.o.m. golfparken på Myklebostad - utfarts- og bruksområde i mange tiår der natur- og fritidsperler er sikret og tilrettelagt av kommunen - fellesanleggene i Geitvågen trenger opprusting og et styrket økonomisk driftsfundament - ny vannledning langs i 2009 legger også til rette for en sammenhengende gangvei mellom sentrum og fritidsparken langs RV det arbeides med en ny reguleringsplan for området der man foreslår anlagt en fritidspark i området - her er det lagt opp til et mangfold av fritids- og aktivitetstilbud, sommer som vinter også kommersiell utnytting - det foreslås også ulike former for kvalitetsmessige overnattingstilbud for regional befolkning og for tilreisende Bodø kommune har for sin del et tilretteleggingsansvar i alle disse delområdene.

184 Prosjektet foreslås organisert etter kjent modell der rådmannen formelt er prosjektansvarlig og der berørte etater og samarbeidspartnere deltar i det tverrfaglige utviklingsarbeidet. Det må settes av ressurser til en helhetlig samordning og til en drivkraft i utviklingsområdet. Dette er forhold som vil bli belyst i økonomiplan- og budsjettsammenheng. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at Bodø kommune tar et eierskap og tilretteleggingsansvar for videreutvikling av de fire aktivitetsparkene. Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre gir sin tilslutning en helhetlig satsing på utvikling av aktivitetsparkene Vestvatn, Bestemorenga, Nordstranda og Bodøparken fram mot 200 års jubileet i Områdene plansikres til formålet gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel og påfølgende reguleringsplaner. 3. Bodø kommunes medvirkning i gjennomføring av tiltak i parkene tas opp i økonomiplan- og budsjettsammenheng. Svein Blix rådmann Steinar Skogstad fagansvarlig næring Trykt vedlegg: Konseptskisse Aktivitetsparker Bodø

185 Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag: Odd Paulsen (FRP): Styringsgruppe i forbindelse med Aktivitetsparker bør vurderes av Formannskapet. Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Odd Paulsens forslag ble tiltrådt enstemmig. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling: 1. Bodø bystyre gir sin tilslutning en helhetlig satsing på utvikling av aktivitetsparkene Vestvatn, Bestemorenga, Nordstranda og Bodøparken fram mot 200 års jubileet i Områdene plansikres til formålet gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel og påfølgende reguleringsplaner. 3. Bodø kommunes medvirkning i gjennomføring av tiltak i parkene tas opp i økonomiplan- og budsjettsammenheng. 4. Styringsgruppe i forbindelse med Aktivitetsoarker bør vurderes av Formannskapet.

186

187

188

189

190

191

192

193

194 BODØ KOMMUNE Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 08/78 Bystyret Plan forvaltningsrevisjon Bodø kommune Bakgrunn for saken I henhold til 10 i Forskrift om kontrollutvalg for kommuner og fylkeskommuner skal kontrollutvalget minst èn gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. I merknadene uttaler departementet at kontrollutvalget vedtar hvilke revisjoner (forvaltningsrevisjonsprosjekt) som skal gjennomføres med utgangspunkt i denne planen. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon av de ulike sektorer og virksomheter. Salten kommunerevisjon IKS har på oppdrag fra kontrollutvalget utarbeidet en overordnet analyse. Denne følger som vedlegg til planen. I sitt møte 7. februar 2008 gjennomførte kontrollutvalget en fullstendig gjennomgang av overordnet analyse, herunder vurderinger av risiko på ulike områder. Utvalgets vurderinger fremgår av vedlegg 1, Overordnet analyse. Vurdering: Med bakgrunn i overordnet analyse og forslag til plan for forvaltningsrevisjon legges det opp til at kontrollutvalget prioriterer innen hvilke områder det skal gjennomføres forvaltningsrevisjon i perioden. Innstilling til vedtak (kontrollutvalgets innstilling: se vedlagte saksprotokoll): Bystyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon med følgende prioriterte fokusområder:

195 Bystyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer av planen i planperioden der kontrollutvalget finner det nødvendig Inndyr, 3. april 2008 Lars Hansen Sekretær for kontrollutvalget Vedlegg: Utkast: plan for forvaltningsrevisjon , o Vedlegg til planen: 1. Overordnet analyse for Bodø kommune, og 2. Bestemmelser i lov og forskrift vedr. Forvaltningsrevisjon i kommuner. saksprotokoll fra kontrollutvalget

196 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: SAKSPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I BODØ Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Bodø /08 15/08 Plan for forvaltningsrevisjon Innstilling til vedtak (innstilling til bystyret): Bystyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon med følgende prioriterte fokusområder: Bystyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer av planen i planperioden der kontrollutvalget finner det nødvendig

197 Omforent forslag (innstilling til bystyret): Bystyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon med følgende prioriterte fokusområder: 1. Responstid og brukertilfredshet byggsak 2. Oppfølgning av bystyrets vedtak 3. Innkjøpsavtaler og offentlige anskaffelser 4. Regeletterleving i grunnskolen elevers rettigheter 5. Ressursbruk ved Bodø-skolene 6. Kartlegging og oppfølgning av barn med lærevansker og andre problemer 7. Bemanning og ressursbruk i barnevernet 8. Bodø bydrift 9. Integrerings- og sysselsettingsgrad blant flyktninger 10. Kompetanse og rekruttering i Bodø kommune Bystyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer av planen i planperioden der kontrollutvalget finner det nødvendig Vedtak (innstilling til bystyret): Bystyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon med følgende prioriterte fokusområder: 1. Responstid og brukertilfredshet byggsak 2. Oppfølgning av bystyrets vedtak 3. Innkjøpsavtaler og offentlige anskaffelser 4. Regeletterleving i grunnskolen elevers rettigheter 5. Ressursbruk ved Bodø-skolene 6. Kartlegging og oppfølgning av barn med lærevansker og andre problemer 7. Bemanning og ressursbruk i barnevernet 8. Bodø bydrift 9. Integrerings- og sysselsettingsgrad blant flyktninger 10. Kompetanse og rekruttering i Bodø kommune 2

198 Bystyret gir kontrollutvalget myndighet til å foreta endringer av planen i planperioden der kontrollutvalget finner det nødvendig Rett utskrift: Dato: 7.mai 2008 Lars Hansen Sekretær for kontrollutvalget Saksprotokoll sendt: Bodø kommune, Postboks 319, 8001 Bodø 3

199 Plan forvaltningsrevisjon Bodø kommune perioden Plan forvaltningsrevisjon Bodø kommune Salten kontrollutvalgservice Side 2