Siste Sjanse rapport

Transkript

1

2 Ekstrakt iste janse har foretatt en kartlegging og verdivurdering av naturtyper i Nes. Arbeidet har dels bestått i en gjennomgang av eksisterende litteratur om natur i kommunen og dels og i oppsøkende feltarbeid. Rapporten er utarbeidet for å gi en oversikt over hvordan arbeidet har blitt gjennomført og for å gi en beskrivelse av naturgrunnlag og viktige naturtyper i kommunen. iste janse rapport Tittel Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i Nes kommune i Akershus Forfatter igve Reiso Dato 15.desember 2003 Antall sider 53 Nøkkelord Akershus Biologisk mangfold Naturtyper Nøkkelbiotoper Nes Rødlistearter Økonomisk støtte Naturtypekartleggingen i Nes kommune er finansiert av Nes kommune og Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Oslo og Akershus. IN: IBN: iste janse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OLO Telefon E-post: sigve@sistesjanse.no Nettadresse:

3 Forord iste janse har i løpet av 2002 og 2003 kartlagt og verdisatt viktige naturtyper i Nes kommune. Arbeidet har bestått av feltarbeid og databehandling, samt rapportering. iste janse takker for godt samarbeid med Kristina Bjureke som har bidratt med mye informasjon i forbindelse med kulturlandskapet på skauen øst i kommunen. Takk også til tidligere skogbrukssjef Arne Jakobsen og nåværende skogbrukssjef tåle Glad-Iversen for godt samarbeid.. iste janse og undertegnede håper at denne rapporten kan være med på å øke forståelsen for hvordan det biologiske mangfoldet i Nes kommune skal forvaltes. Vi håper også at rapporten kan danne grunnlaget for en handlingsplan for biologisk mangfold i kommunal regi. Oslo, 15. desember 2003 igve Reiso iste janse

4 ammendrag iste janse har gjennomført kartlegging og verdisetting av naturtyper i Nes kommune etter DN håndbok 13 og DN håndbok 15. Kartleggingen er basert på eget feltarbeid, gjennomgang av eksisterende litteratur, herunder også herbariemateriale, samt kontakt med enkeltpersoner. 318 naturtyper (områder) er med i det endelige utvalget. De områdene er fordelt på 4 hovednaturtyper og 21 ulike naturtyper i følge DN håndbok 13 og 15. Av disse er 52 vurdert som svært viktige (A), 101 som viktige (B) og 165 som lokalt viktige (C). Hovedtyngdepunktet av naturtyper tilhører skog med 189 lokaliteter. Den vanligste naturtypen er urskog/gammelskog. Det er blitt knyttet 42 rødlistearter til naturtyper i kommunen innen sopp, moser, karplanter, kransalger, amfibier, fugl og invertebrater. I nasjonal sammenheng er det lokaliteter knyttet til ravinesystemet med bla.a. beiter, evjer, mudderbanker, dammer, elver og ravineskog, samt de mange kulturlandskapslokalitetene på kauen som er særegne for Nes kommune. På flere kulturlandskaps lokaliteter bør det prioriteres skjøtsel i årene fremover for å opprettholde de biologiske verdiene. ikring og overvåking av dammer i kulturlandskapet, samt naturtyper i ravinelandskapet, er også viktige oppgaver for fremtiden. Alle registreringsdata er lagt inn i databasen Natur2000 som er overført til kommunen. Figur 1: Naturtyper i Nes fordelt på verdiklasser. Verdi Antall A (vært viktig) 52 B (Viktig) 101 C (Lokalt viktig) 165

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 INNHOLDFORTEGNELE BAKGRUNN GJENNOMFØRING FORARBEIDER OG FELTARBEID DATABEHANDLING RAPPORTERING NOEN BILDER FRA ULIKE NATURTYPER I NE NATURGRUNNLAG AREALFORDELING BELIGGENHET, KLIMA, BERGGRUNN OG TOPOGRAFI BOTANIKK PEIELLE NATURTYPER I NE ANVARTYPER METODE KRITERIER FOR Å KILLE MELLOM VÆRT VIKTIGE, VIKTIGE OG LOKALT VIKTIGE OMRÅDER BEHANDLING AV DATA DATABAE VERDIETTING AV LOKALITETER MED RØDLITEARTER REGITRERING OG AVGRENNING AV FERKVANNLOKALITETER REGITRERING OG AVGRENNING AV KULTURLANDKAP REULTATER OVERIKT OVER KARTLAGTE NATURTYPER ARTER Rødlistede sopp Rødlistede lav og moser Rødlistede karplanter Rødlistet vilt Rødlistede invertebrater Viktige bestander av ferskvannsfisk VIDERE ARBEID PRIORITERTE OPPGAVER FORVALTNING AV VIKTIGE NATURTYPER I RAVINELANDKAPET ÅPENHET AV MILJØDATA LITTERATUR VEDLEGG 1: ORDFORKLARINGER VEDLEGG 2. RØDLITEKATEGORIER VEDLEGG 3: REGITRERINGKJEMA VEDLEGG 4: HOVEDDATA FRA REGITRERINGENE VEDLEGG 5: RØDLITEDE OPP BELAGT VED HERBARIET I OLO VEDLEGG 6. KARPLANTER INNLAGT I DATABAEN TIL NE KOMMUNE, TOTALT 393 ARTER VEDLEGG 7: RØDLITEDE KARPLANTER BELAGT VED HERBARIET I OLO VEDLEGG 8. DIVERE ARTER INNLAGT I DATABAEN TIL NE KOMMUNE, TOTALT 108 ARTER VEDLEGG 9: KORT LOKALITETINFORMAJON... 40

6 1. Bakgrunn Det er en politisk målsetting at alle landets kommuner i løpet av år 2003 skal ha gjennomført kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk viktige områder på sine arealer (t. meld. nr. 58 (1996/97) ). Direktoratet for naturforvaltning startet i 1999 opp prosjektet: Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Direktoratet har i denne anledning utarbeidet to håndbøker som angir hvordan kommunen skal finne fram til et utvalg viktige naturtyper og hvordan disse områdene skal verdisettes og innpasses i kommunens arealplaner (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a; Direktoratet for Naturforvaltning 2000). Naturtypekartleggingen fokuserer direkte på de viktigste områdene for biologisk mangfold. 2. Gjennomføring 2.1. Forarbeider og feltarbeid Før prosjektet startet var kunnskapsstatusen om biologisk mangfold i Nes relativt god, spesielt når det gjelder skog. De viktigste kildene til informasjon var registreringer i skog utført av iste janse (Dahl og Heggland 1999; Reiso 2002; Reiso 2004) samt flere regionale undersøkelser av dammer (Dolmen m. fl. 1991; trand 2001). Av andre viktige kilder til informasjon kan vi nevne kommunens viltkartlegging (jøli og Huser 1997a), eget feltarbeid i forbindelse med naturtypekartleggingen og Kristina Bjurekes registreringer av beitemarker i Nes øst. Miljødata i skog for fire store eiendommer i Nes (203/1, 117/1, 148/8 og 159/1) til sammen ca 60 km² har ikke vært tilgjengelig for oss under innsamling av data og er derfor ikke inkludert. Feltarbeidet har vært prioritert på undersøkelser i kulturlandskapet og ferskvannslokaliteter under marin grense. igve Reiso og Kjell Magne Olsen fra iste janse har utført feltregistreringene i Nes sommeren 2002 og 2003 (ca 14 dager i felt og ca 5 dager til bestemmelse av innsamlet materiale). De økonomiske rammene har vært kr ,- hvor av Fylkesmannens Miljøvernavdeling har bidratt med kr , Databehandling Data fra alle områder er lagt inn i databasen Natur2000 (Naturkart DA 2000) og digitalisert i ArcView. e metodekapittelet for en forklaring av basens oppbygning Rapportering Denne rapporten beskriver metode, generell informasjon om naturgrunnlag i kommunen og statistikk over naturtyper og rødlistearter. Metodebeskrivelsen for naturtypekartleggingen er meget summarisk og for en utdyping vises det til innledende kapitler i DN håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a) og DN håndbok 15 (Direktoratet for Naturforvaltning 2000). -iste janse-rapport, , side 5-

7 2.4. Noen bilder fra ulike naturtyper i Nes. Aktivt beite ved kirkeruinene på Nestangen, lok. nr 339. Gråor-heggeskog på flommark langs Glomma, lok. nr. 47 Meandrerende del av agstuåa, lok. nr Eldre granskog med mye død ved, lok. nr. 3 Mudderbanker i evje ved Glomma, lok nr Høgmyr her ved Flagstadmåsan, lok. nr iste janse-rapport, , side 6-

8 3. Naturgrunnlag 3.1. Arealfordeling Totalarealet er på 638,6 km², inkludert 27,2 km² vannareal. Antall vann og tjern er 166 og det totale vannarealet utgjør 4,3% av totalarealet. Jordbruksarealet utgjør 142,2 km², herav 138,5 km² fulldyrket areal. kogarealet 431 km², herav 391 km² produktiv skog. Laveste og høyeste punkt ligger på henholdsvis 118 og 515 m.o.h. Av kommunens areal ligger 86% mellom 118 og 300 m.o.h Beliggenhet, klima, berggrunn og topografi Nes kommune ligger på Øvre Romerike i Akershus fylke og grenser mot kommunene Aurskog-Høland (i sør), Eidsvoll (i nord), Ullensaker og ørum (i vest), samt Hedmarkskommunene ør-odal og Nord-Odal (i øst). Nes kommune ligger i boreonemoral region. Kommunen er nedbørsfattig, med varm sommer og kald vinter, og har en middeltemperatur på 2-4 grader og en årsnedbør på mm. Geologien domineres av gneiser og andre omdannede bergarter. (Moen 1998) Nes har et naturgrunnlag som er typisk for flere av Romerikskommunene med leirsletter/raviner ned mot hovedvassdraget og en brå overgang til et fattig skoglandskap innenfor. De lavereliggende skogområdene under marin grense, 220 meter, fremstår som mindre skogfragmenter mellom dyrket mark, beiter, bebyggelse og veier. Ravinedalene er frodige, høyproduktive og har generelt en fuktig skogbunn. Mange av ravinene er plantet til med granskog, mens noen få er dominert av løv. kogen over marin grense er dominert av blåbærgranskog og bærlyngbarblandingsskog, der furuskog dominerer øst for Glomma og granskog dominerer vest. Lågurtskog finnes spredt, og det finnes enkelte overganger mot småbregneskog i fuktigere åssider. Rike, samt fattig til intermediært rike og ugrøftede sumpskoger finnes i små utgaver spredt i landskapet. Flere av disse har innslag av svartor. Løvsuksesjoner av osp og bjørk forekommer, særlig ospa er i enkelte steder gammel og grov. Kommunen er gjennomskåret av elvene Vorma og Glomma, som de fleste av vassdragene drenerer ned til Botanikk Botanikken gjenspeiler i stor grad klima, påvirkning og geologiske forhold. Botanisk, som geologisk, er Nes to-delt. 1. I skauen over marin grense er det sur berggrunn som dominerer og dette gir seg utslag i en jevnt over fattig flora. Områdene dominerers av barskog med et lite innslag av boreale løvtrær. Rikere vegetasjonstyper finnes her og der, men det er kraftig overvekt av middels og svake boniteter. Fattig til intermediært rike sumpskoger med svartor finnes i små utgaver spredt i landskapet med karplanter som mjødurt og myrkongle. Vanligvis er sumpskogene små og ofte er de påvirka av vannstandsreduksjon, enten direkte eller gjennom grøfting av tilliggende arealer. Det finnes store areal med myrer i Nes som stort sett har en nokså fattig flora og er i mange tilfeller grøftet. Flere eldre plasser på skauen har rester av beitemark og slåtteenger, som har innslag av sjeldne kulturbetingede karplanter som solblom. Disse er avhengig av opprettholdelse av skjødsel for å kunne bevares. 2. Under marin grense finnes langt rikere områder. Næringsinnholdet er høyt i leirjorda og floraen inneholder et mangfoldig spekter av urter, store bregner og høgstauder. I ravinesystemene kan en finne raske vekslinger i vegetasjonstyper i tråd med ulike -iste janse-rapport, , side 7-

9 topografiske eksposisjoner. Gråor-heggeskog er dominerende vegetasjonstype i raviner som ikke er tilplantet med gran eller dyrket/beitet. Det finnes kun små fragmenter med edelløvskog. Mudderbanker med pusleplantesamfunn finnes i evjer og langs Glomma, Vorma og flere av sidevassdragene med sjeldne karplanter som trefelt evjeblom og vasskryp. Noen lokaliteter langs Glomma har innslag av elveørkratt med innslag av duggpil. Av ren vannvegetasjon finnes sjeldne arter som stor andemat og vrangblærerot. Det er også innslag av artsrike beitemarker i ravinene, selv om flere av disse er preget av gjødsling og gjengroing pesielle naturtyper i Nes ansvarstyper I nasjonal sammenheng er det lokaliteter knyttet til ravinesystemet med bla.a. beiter, evjer, mudderbanker, dammer, elver og ravineskog, samt de mange kulturlandskapslokalitetene på kauen som er særegene for Nes kommune. Kommunen har også flere store myrer, bla.a med flere høgmyrer som er internasjonalt sjeldne naturtyper. Det er funnet flere rødlistede og sjeldne arter i alle disse naturtypene i kommunen. Det finnes også flere sterkt truede vegetasjonstyper innenfor disse naturtypene i kommunen bla.a. rik sumpskog, høgmyr med kantskog, vegetasjonstyper på slåtteeng/naturbeitemark (flere vegetasjonstyper der flere er truet, bla.a. tjæreblomeng) og rik kortskuddstrand (Fremstad og Moen 2001) Barskogsområdene i Nes over marin grense skiller seg lite ut fra annen barskog i regionen, og kun noen få områder har spesielle verdier. Det er viktig å ha et spesielt fokus på naturkvalitetene i kommunen som i mindre grad finnes i andre deler av landet, eller som er sterkt truet. 4. Metode For en gjennomgang av anbefalt metodikk for prosjektet, vises det til kapitlene som omhandler metode i DN-håndbok 13 og 15 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a; Direktoratet for Naturforvaltning 2000). I det resterende av resultatkapitelet gis kun en summarisk gjennomgang av noen viktige metodiske punkter. For en metodegjennomgang for nøkkelbiotopundersøkelser i skog vises det håndbøker for miljøregistrering i skog (MI) (Baumann m. fl. 2001; Løvdal m. fl. 2002) og iste janses publikasjoner (Dahl og Heggland 1999; Reiso 2002; Reiso 2004) Kriterier for å skille mellom svært viktige, viktige og lokalt viktige områder Vi vil understreke at alle områder som er plukket ut og prioritert i dette prosjektet er viktige for biologisk mangfold. Til sammen utgjør de en viktig del av nettverket av lokaliteter/- områder som skal være bærebjelken for bevaring av biologisk mangfold i Nes kommune. De ulike naturtypene er vurdert individuelt og ikke satt opp mot hverandre. Verdisetting er ment som et hjelpemiddel innen hver naturtype eller hovedtype. Verdien bør ikke brukes til å rangere lokaliteter som ikke tilhører samme hovedtype. Rangeringen/verdisettingen av naturtyper er en avveining som bør basere seg på bruk av flere kriterier. I lista under er de viktigste kriteriene som er brukt i Nes kommune gjengitt (lista bygger på DN-håndbok 13, kap 6.2. og egne momenter): tørrelse og velutviklethet Arrondering Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg -iste janse-rapport, , side 8-

10 Artsrike utforminger Utforminger med viktig biologisk funksjon Utforminger i sterk tilbakegang (lokalt, regionalt, nasjonalt) jeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). Enkelte kriterier, som forekomst av rødlistearter og grad av tekniske inngrep, er objektive og lette å vurdere. Andre kriterier forutsetter større grad av skjønn og lokalkjennskap til kommunen. kjematisk er det fire komponenter ( delverdier ) som skal avgjøre den endelige verdien til en lokalitet; Naturtypeverdi, status til eventuelle funn av rødlistearter, høyeste viltvekt og data fra ferskvann (se figur 2). Alle temaene skal verdisettes til A (svært viktig), B (viktig) eller C (lokalt viktige) og den endelig naturtypeverdien er en syntese av verdiene for alle delene. Reglene for verdisetting forutsetter at høyeste verdi i ett deltema skal overstyre andre deltemaer, dersom disse har lavere verdi. Eksempel: Dersom et av temaene får verdi A, skal naturtypen vurderes som en svært viktig lokalitet, selv om andre temaer kun når opp i B eller C verdi. Kommer man ut med B eller C verdi for alle temaene som er representert på lokaliteten, vil naturtypen være en B eller C lokalitet. DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system for verdisetting der artsfunn i rødlistekategori direkte truet (E), sårbar (V) eller sjelden (R) automatisk gir lokaliteten verdi A. I tillegg til hovedretningslinjene i håndboka, bruker iste janse et kvalifisert skjønn for å verdisette. For flere detaljer om verdisetting av lokaliteter se kap Kriteriene for hvilke lokaliteter som er svært viktige og viktige er gitt for hver naturtype i DN håndboka. Her er det gitt en faktabeskrivelse samt kriterier for utvelgelse og verdisetting. Når det gjelder Lokalt viktige områder (C områder), er disse ikke beskrevet i håndboka. Et brev fra DN til fylkesmennene beskriver hvordan disse områdene skal tas inn i prosjektet (Direktoratet for Naturforvaltning 1999b). -iste janse-rapport, , side 9-

11 Figur 2: Verdisetting av biologisk mangfold etter DN-håndbok 13 og 15: 1. Naturtyper 2. Rødlistearter 3. Vilt 4. Ferskvann A1, B1, C1 A2, B2, C2 A3, B3, C3 A4, B4, C4 Verdi for biologisk mangfold A B C vært viktig Viktig Lokalt viktig Naturtypekartleggingen skal i prinsippet gi oversikt over naturtyper (1) og rødlistearter (2). Eksisterende, nye og framtidige Vilt-data (3) som overlapper med naturtyper, bør i tillegg innvirke på verdien til naturtypen. Ferskvann, tema fire, er delvis kartlagt i kommunen. Dataene fra disse fire temaene bør syes sammen slik at det blir mulig å summere/vekte all kunnskap om biologiske verdier på hver lokalitet Behandling av data database Her beskrives noen av postene i Natur2000 med vekt på å forklare den praktiske bruken av basen. Valg av naturtype En del biotoper inneholder ofte mange ulike naturtyper. Det vil da være et problem å velge hvilken naturtype som skal angis for lokaliteten. Kriteriene som er brukt for utvelgelse av naturtype i en heterogen biotop er i hovedsak dominansforhold og verdien av de ulike typene som er representert. De ulike typene vil være angitt i kommentarfeltet for biotopen. Areal Det er ikke beregnet noe areal for hver naturtype, i det alle områdene skal digitaliseres. Beskrivelse/kommentar I kommentarfeltet er det angitt en beskrivelse av vegetasjon, naturtilstand og en vurdering. Gjennom beskrivelsen skal det framgå hvilke verdier som finnes og på hvilket grunnlag biotopen er utvalgt som lokalt viktig, viktig eller svært viktig. Alle relevante referanser skal framgå her. Informasjon fra rapporter er sterkt forkortet og forenklet. For mer utførlig informasjon henvises det til kilden. Informasjon om nasjonalt rødlistede arter samt spesielle indikatorarter er lagt inn i de ulike artsregistrene. Når det ikke står angitt litteraturreferanse, har informasjonen fremkommet gjennom naturtypekartleggingen. I feltet Kort beskrivelse til rapporter, er det gitt en kortversjon (max 256 tegn) hvor de mest essensielle opplysningene fra Beskrivelse/kommentar-feltet er gjengitt. Kortversjonen egner seg til eksport. Vernestatus I denne posten er det enkelt angitt hvilken vernestatus de enkelte lokalitetene har i dag. De fleste nøkkelbiotoper i skog har ingen vernestatus, mens reservatene har det. Enkelte områder er under utredning for vern. -iste janse-rapport, , side 10-

12 Trusler Her er angitt hvilken utvikling som kan være med på å ødelegge de kvalitetene som biotopen i dag har. De vanligste truslene er skogbruksdrift, opphør av beite, grøfting eller nedbygging. kjøtsel og hensyn Her står det opplysninger om forslag til skjøtsel av områder. Område Alle lokaliteter er blitt plassert inn i ett eller flere områder. Vi har av praktiske hensyn delt kommunen inn i fire områder; Nes vest for Glomma, Nes øst for Glomma, samt ferskvannslokaliteter knyttet til Glomma og Vorma. Forvaltningsenhet Lokaliteter er sortert under forvaltningsenheter. 6 ulike forvaltningsenheter er benyttet: Nøkkelbiotop uten skjødsel Nøkkelbiotop med skjødsel Ferskvannslokalitet Tuntrær kjøtselsbetinget biotop Myr Denne inndelingen er et hjelpemiddel for sortering av lokaliteter uavhengig av geografiske beliggenhet. Kommunen bør fortsette arbeidet med å finne frem til et sett med forvaltningsenheter som er formålstjenlige for bruken av dataene. Artsregistrene I registrene for karplanter, vilt og spesielle arter er de rødlistede artene og arter som er brukt som signalarter ført opp. Vanlige arter er kun lagt inn der datane har vært lett tilgjengelig. Kommentarfeltet i registeret for spesielle arter inneholder informasjon om hvor dataene stammer fra dersom de ikke er funnet i dette prosjektet, samt informasjon om forekomst på lokaliteten. ensitive data Enkelte data bør være unndratt offentlighet, kfr. offentlighetsloven 5 og 6, pkt 2c. Dette kan gjelde sentisive artsopplysninger; hekkelokaliteter for truede fuglearter (f.eks. hønsehauk) eller vokseplasser for orkidéer. Når det gjelder funn av sjeldne arter, kan en restriktiv offentlighetspolitikk være både heldig og uheldig og det må utvises et skjønn før data frigis. Ved hemmeligholdelse er det vanskeligere å kontrollere hva som skjer med populasjoner av sjeldne plantearter (Høiland og Wergeland Krog 1999). årbare forekomster risikerer å bli utsatt for tilfeldig negativ påvirkning eller ødeleggelse dersom de holdes hemmelig for de som bruker og forvalter arealet hvor forekomsten finnes. På den andre side kan offentlighet bety fare ulovlig innsamling til private samlinger. Datanøyaktighet Noen opplysninger om spesielle arter er hentet fra offentlige herbarier og litteratur. Mange arter er angitt med 1 km nøyaktighet i herbariematerialet, uten videre geografisk angivelse. like artsfunn har blitt vurdert, men som regel ikke inkludert i prosjektet som egne lokaliteter. Artene må forvaltes der de faktisk finnes. Dersom en ikke vet rimelig nøyaktig hvor en art er funnet, er informasjonen kun interessant som opplysning for artens utbredelsesområde og -iste janse-rapport, , side 11-

13 voksested, men vanskelig å bruke i forvaltningssammenheng. Oppsøkende feltarbeid kan være vanskelig hvis nøyaktigheten og beskrivelsen av funnsted er dårlig. Vurdering Graden av dokumentasjon er høyst forskjellig fra lokalitet til lokalitet. Noen er godt undersøkt av flere observatører, mens informasjonsmengden for andre lokaliteter er liten. Under posten vurdering er det mulig å angi hvor godt lokaliteten er undersøkt (godt-, middels-, noe- og ikke undersøkt). Det er mulig å bruke denne kolonnen som en pekepinn om hvor videre undersøkelser bør rettes. -iste janse-rapport, , side 12-

14 4.3. Verdisetting av lokaliteter med rødlistearter. I noen tilfeller har lokaliteter som har arter med høy rødlistestatus, som ifølge DNs retningslinjer skulle gi A (svært viktig) evt B(viktig), blitt nedjustert manuelt. Dette er blitt gjort ut fra en faglig vurdering, der for eksempel artens tetthet og lokalitetens potensiale blitt vurdert. Et eksempel på dette er en evje i Glomma der vi i felt har en observasjon av ett individ Gulvinget høstlibelle som er sjelden (R) på rødlista og dermed skulle gi verdi A på lokaliteten, har blitt nedjustert til B Registrering og avgrensning av ferskvannslokaliteter Ferskvannslokalitetene i Nes er fra tidligere relativt dårlig undersøkt når det gjelder karplanter og invertebrater. Vi har derfor prioritert feltregistreringer på disse gruppene i følgende utvalgte ferskvannslokaliteter Utvalgte evjer og mudderbanker i Vorma og Glomma. Dyståa, agstuåa, Ua, Kampå og loråa. Kjensmotjernet Diverse dammer vi kom over under feltarbeidet som ikke var undersøkt tidligere. Alle disse lokalitetene ble oppsøkt en gang, og kun noen få undersøkelser ble gjort på utvalgte punkter langs elva eller langs land på innsjø/dam. På hver lokalitet ble det tatt sparkeprøver i bunnsubstrat, håndplukking, håv-/stangsilprøver i vegetasjon og bunnsediment, og fangst av flyvende insekter. Vannkikkert ble i enkelte tilfeller brukt ved bunnundersøkelser. Alle dyr fra prøvetakingene ble oppbevart på sprit og bestemt under stereolupe innendørs. teinfluer, døgnfluer, vårfluer, øyenstikkere, bløtdyr, vannteger, vannbiller, fisk, amfibier, karplanter, kransalger, svamper, mosdyr, fåbørsteormer og krepsdyr ble forsøkt bestemt. Det ble lagt vekt på bestemmelse av sjeldne og rødlistede arter innenfor disse gruppene. Usikre funn ble sendt bort for kontrollbestemmelse av fagpersonell på de forskjellige gruppene. Flere insekter med flyvetider på andre tider av året enn besøksdato kan derfor være underestimert eller ikke registrert Registrering og avgrensning av kulturlandskap For utvelgelse av kulturlandskap i kommunen har det vært fokusert på følgende kriterier: Grad av hevd eller planlagt hevd Grad av gjengroing Gjødselpåvirkning Artsfunn Kombinasjonen av disse er brukt for utvelgelse og verdisetting av beiter og slåttenger. Arealer som bærer preg av gjødsling, gjenvoksning og opphør av hevd er i liten grad prioritert. Alle tiltak med å skjøtte og øke beitepresset på disse arealene i kommunen er derfor positive. -iste janse-rapport, , side 13-

15 5. Resultater 5.1. Oversikt over kartlagte naturtyper Det er per dags dato registrert totalt 21 ulike naturtyper i kommunen. Tabell 2 oppsummerer de registrerte naturtypene og deres antall. Det er et potensiale for å finne flere lokaliteter som kvalifiserer som viktige naturtyper, også utenom de 21 naturtypene som allerede er registrert. Tabell 3: Antall lokaliteter av de ulike naturtypene som er registrert. Hovednaturtype Naturtyper Antall Ferskvann/våtmark Viktige bestander av ferskvannsorganismer 6 Ferskvann/våtmark Mudderbanker 12 Ferskvann/våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 6 Ferskvann/våtmark tørre elveører 1 Ferskvann/våtmark Viktige bekkedrag 1 Ferskvann/våtmark Rike kulturlandskapssjøer 1 Ferskvann/våtmark Dammer 32 Ferskvann/våtmark Naturlige fisketomme innsjøer og tjern 3 Ferskvann/våtmark Andre viktige forekomster 1 Kulturlandskap låtteenger 25 Kulturlandskap Naturbeitemark 15 Kulturlandskap Fuktenger 2 Kulturlandskap tore gamle trær 10 Myr Intakt lavlandsmyr 7 Myr Intakt høgmyr 7 kog Gammel løvskog 12 kog Rik edellauvskog 1 kog Gråor-heggeskog 18 kog Rikere sumpskog 13 kog Gammel lauvskog 10 kog Urskog/gammelskog 135 Totalt 318 Av 318 registrerte naturtyper ligger 189 i skog. kogbiotopene er fordelt på 6 ulike naturtyper, hvorav urskog/gammelskog er den vanligste typen. Urskog/gammelskog favner både gamle furu- og granskoger. Nest etter skog, er det flest lokaliteter i ferskvann/våtmark med 63 lokaliteter. Fire ulike naturtyper i kulturlandskap med 52 lokaliteter har kommet med i kartleggingen, slåttenger er den hyppigste. I Nes er det mange tjern, dammer og småvann som ikke er undersøkt i felt. Antallet prioriterte naturtyper innen hovedtype ferskvann/våtmark kunne utvilsomt vært langt høyere dersom disse hadde blitt inkludert fra kart uten nærmere undersøkelser. Nes kommune har et stort antall myrer. Fem høgmyrer (Grenimåsan Nord, akkhusmåsan, Aurstadmåsan, Vindmyra, Hvitmåsan) er vernet (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1973) og derfor ikke inkludert i naturtypekartlegginga. Vi har utenom disse inkludert 14 myrlokaliteter i kommunen som er plukket ut på basis av tidlige utkast til verneplan (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1973), verdi som viltlokalitet og noen plukket fra kart på basis av størrelse. Det -iste janse-rapport, , side 14-

16 har vært en generell tilbakegang av fuktige naturtyper som sumpskog og myr i nyere tid. Omfattende grøfting har ført til at ugrøftet sumpskog og myr er blitt ganske sjelden å finne. Myrer er også dyrket opp eller brukt til torvstrøproduksjon. Naturtypen høgmyr er også sjeldent internasjonalt, og kommuner med store myrareal, som Nes, bør derfor ha et spesielt ansvar for forvaltning av myrarealer Arter Dette kapitelet omhandler først og fremst rødlistearter, samt viktige bestander av ferskvannsfisk. opp, lav, moser, karplanter, vilt, invertebrater og viktige bestander av ferskvannsfisk er behandlet i hvert sitt avsnitt. Totalt ble det inkludert 42 rødlistede arter i basen til kommunen. Det ble gjennom feltarbeid av iste janse sommeren 2002 og 2003, registrert 125 arter i kommunen av pattedyr, fugl, fisk, amfibier og invertebrater. Av disse var 12 rødlistet derav flere nye for kommunen. Kun arter som ble funnet nyttig i forvaltningssammenheng ble lagt inn i kommunens database. e underkapitlene og samt vedlegg 8 for nærmere oversikt over disse artene Rødlistede sopp Pr. høsten 2003, har vi oversikt over 40 funn av rødlistede sopparter som er innlemmet i en avgrenset naturtype. Disse er fordelt på 14 ulike arter (tabell 4). I tilegg til det er det registrert 20 funn av rødlistearter belagt ved herbariet i Oslo som ikke er knyttet til en naturtype (se vedlegg 5). Flere av soppfunnene ved herbariet er angitt med for dårlig nøyaktighet til at de har noen større verdi i naturtypekarleggingen og flere av funnene er gamle. Tabell 4: Rødlistede sopparter i avgrensede naturtyper pr. høsten Norsk navn Vitensk. navn Rødlistet Antall Antall Kilde funn lokaliteter Eggegul kjuke Perenniporia tenuis E 1 1 Reiso 2004 Oliventunge Microglossum olivaceum V 2 1 oppherbariet (2003) ibirkjuke keletocutis odora V 1 1 Reiso 2004 Oligoporus placentus R 1 1 Reiso 2002 Kransmusserong Tricholoma nauseosum R 2 1 oppherbariet (2003) Ospehvitkjuke Antrodia pulvinascens R 1 1 Reiso 2004 Begerfingersopp Clavicorona pyxidata DC 2 2 Reiso 2004, Reiso Duftskinn Cystostereum murraii DC 6 6 Reiso 2004, Dahl og Heggland 1999 Rosenkjuke Fomitopsis rosea DC 3 3 Reiso 2004, Dahl og Heggland 1999 Harekjuke Inonotus leporinus DC 1 1 Reiso 2004 Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus DC Reiso 2004, Dahl og Heggland 1999 vartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC 1 1 Reiso 2004, Dahl og Heggland 1999 Rynkeskinn Phlebia centrifuga DC 5 5 Reiso 2004, Dahl og Heggland 1999 Korallpiggsopp Hericium coralloides DC 1 1 Reiso Rødlistede lav og moser Det er pr. november 2003 ingen kjente funn av rødlistede lavarter i Nes kommune (Lavherbariet, Oslo 2003). elv om et betydelig feltarbeid er nedlagt i kommunen, er altså -iste janse-rapport, , side 15-

17 funn av rødlistede lavarter svært liten. Dette skyldes i stor grad at det ikke er kalkrik berggrunn i kommunen, samt at skogøkosystemene (både i marka og i ravinene) ikke er økologisk gamle. Potensialet for rødlistede busk- og bladlaver i kommunen må altså betegnes som relativt lavt. En gjennomgang av moseherbariet ved Botanisk Museum, Oslo 2003, viste at det var kun registrert en rødlistet moseart i Nes tidligere. Ytterligere en ny moseart for Nes ble registrert under skogkartleggingen av Nes øst for Glomma (Reiso 2002). Begge artene er oppført i kategorien DM (bør overvåkes). Bør overvåkes betyr at det er manglende data vedrørende artenes forekomst og utvikling. tatus for artene i denne kategorien er altså ikke helt klarlagt. Tabell 5: Rødlistede mosearter påvist i Nes pr Rødlistekategorier følger Direktoratet for naturforvaltning (1999); se vedlegg 2 for forklaring. Norsk navn Vitensk. navn Organismegruppe Rødlistet Antall Kilde lokaliteter Grønnsko Buxbaumia viridis Mose DM 1 Reiso 2002 Flaggmose Dicelium nudum Mose DM 1 Moseherbariet (2003) Rødlistede karplanter Pr. november 2003 kjenner vi til 7 rødlistede karplanter i Nes, se tabell 6 for en gjennomgang av rødlistearter og vedlegg 4 for en oversikt over alle karplanter som er lagt inn i databasen. I tilegg til disse er det flere funn av rødlistearter belagt ved herbariet i Oslo som ikke er knyttet til en naturtype (se vedlegg 5). Flere av disse funnene ved herbariet er angitt med for dårlig nøyaktighet til at de har noen større verdi i naturtypekarleggingen og flere av funnene er gamle. Flere av de rødlistede artene i Nes, som solblom og enghaukesjegg er avhengig av kontinuerlig skjøtsel på lokalitetene for å overleve. De nåværende forekomstene er i de fleste tilfeller kun rester av tidligere beite og slått, og står derfor i fare for å forsvinne hvis ikke skjøtsel gjenopptas eller oprettholdes. Kulturbetingede planter som dette er generelt i sterk tilbakegang over hele landet, grunnet opphør av drift, gjødsling eller utbygging av areal. Også karplanter som vasskryp og trefelt evjeblom som begge er knyttet til mudderbanker langs bekkene/elvene under marin grense, er avhengig av en viss grad av forstyrrelse for å ikke bli konkurrert ut av mer konkurransesterke arter. Beite ned til vannkanten og variasjon i vannstanden kan bli viktige faktorer for artenes overlevelse på sikt. Det ble gjennom feltarbeid av iste janse sommeren 2002 og 2003, registrert 4 rødlistede karplanter. Av disse var vassgro og vrangblærerot nye for kommunen. Det kan også nevnes at den direkte truede kransalgen Broddglattkrans (E) er registrert på en lokalitet i Glomma (Langangen 2003). -iste janse-rapport, , side 16-

18 Tabell 6: Rødlistede karplanter i avgrensede naturtyper pr. høsten Rødlistekategorier følger Direktoratet for naturforvaltning (1999); se vedlegg 2. Norsk navn Vitensk. Navn Rødlistet Antall lokaliteter tatus iste Kilde sikre funn Vasskryp Lythrum portula V 1 (410) Finnes 2002 iste janse feltarbeid ( , 310, 327, 333, 412) Finnes 2003 K. Bjureke feltarbeid 2002, olblom Arnica montana DC iste janse feltarbeid 2003 Trefelt evjeblom Elatine triandra DC 4 (382, 383, 397, 421) Finnes 2003 iste janse feltarbeid 2003 Vrangblærerot Utricularia australis DC 1 (409) Finnes 2002 iste janse feltarbeid (341,342) Finnes 1997 Karplante herbariet 2003, Enghaukeskjegg Crepis praemorsa DC trolig Flatby Elvebunke Deschampsia cespitosa DC 1 (422) Usikker 1932 Karplante herbariet 2003, tor andemat pirodela polyrhiza DC 2 (362, 379) Finnes 2003 iste janse feltarbeid Rødlistet vilt For å få en total oversikt over vilt i Nes kommune se kommunens viltkartlegging fra 1997 (jøli og Huser 1997a). Når det gjelder dammer er det 100% overlapp mellom viltlokalitet og naturtype. Amfibier har derfor blitt lagt inn under dammer i basen og blitt brukt til verdisetting av lokaliteter. Det ble i alt registrert 29 lokaliteter med den sårbare liten salamander (V) og 12 lokaliteter med den sjeldne spissnutet frosk (R). Antall intakte dammer i kulturlandskapet på Romeriket har hatt en rask nedgang de siste tiårene, grunnet planering og gjengroing (trand 2001). Verdien av de gjenværende dammene i Nes blir derfor stor og skjøtsel av dammer som er i ferd med å gro igjen bør derfor vurderes. Av andre viltarter som er blitt brukt til verdisetting av naturtyper kan den direkte truede fuglen hortulan (E) (3 lok.), som er observert hekkende på flere myrer i kommunen (Dale 2001), og den sjeldne myrrikse (R) (1 lok) nevnes. Myrrikse ble registrert av iste janse sommeren 2003 i en evje langs Glomma, individet ble hørt på forsommeren og hekker trolig i området Rødlistede invertebrater Pr. november 2003 kjenner vi til 14 rødlistede invertebrater i Nes, se tabell 7 for en gjennomgang av rødlistearter og vedlegg 8 for en oversikt over alle invertebrater som er lagt inn i databasen. Gjennom feltarbeidet utført i ferskvann i kommunen sommeren 2002 og 2003, ble det fokusert på rødlistede og sjeldne invertebrater. Gjennom feltarbeidet ble det registrert 9 nye rødlistede invertebrater for kommunen, som ikke er nevnt i tilgjengelig eldre litteratur. ett bort ifra to funn av den sårbare sommerfuglen Digitivalva arnicella (V) som har den rødlistede karplanten solblom som vertsplante, er alle de andre rødlisteartene knyttet til ferskvann innenfor gruppene igler, muslinger, storkreps, teger og øyenstikkere. Når det gjelder lokaliteter med edelkreps, så er kun lokaliteter med god bestand av arten registrert, ikke små forekomster av arten. Kreps har tidligere vært vanlig i flere vann og vassdrag i kommunen i tilknytning til Glomma. Etter krepsepestens inntog i Glommavassdraget i 1987 forsvant krepsen fra mange lokaliteter og har ennå ikke klart å komme tilbake (jøli og Huser 1997b). -iste janse-rapport, , side 17-

19 Tabell 7: Rødlistede invertebrater i avgrensede naturtyper pr. høsten Rødlistekategorier følger Direktoratet for naturforvaltning (1999); se vedlegg 2. Norsk navn Vitensk. navn Rødlistet Antall tatus iste Kilde lokaliteter sikre funn Glossiphonia Finnes trolig 1988 Dolmen m.fl Liten bruskigle heteroclita (R) 4 Mørk andeigle Theromyzon maculosum (R) 1 Pseudanodonta complanata (V) 2 Finnes 2003 iste janse feltarbeid 2003 Usikker 1984 Andersen 1984 Flat dammusling Trolig god 2003 Limnobase 2003 Edelkreps Astacus astacus (DC) 1 bestand Pallasea 2 Finnes 2003 iste janse feltarbeid Firetornet istidskreps quadrispinosa 2003 (DC) Digitivalva Finnes 2001 Herbariet zoologisk arnicella (V) 2 museum 2002 Hydrometra Finnes 2003 iste janse feltarbeid gracilenta (DM) igara limitata (DM) 3 Finnes trolig 1988 Dolmen m.fl Cordulegaster Finnes 2003 iste janse feltarbeid Kongeøyenstikker boltoni (R) Leucorrhinia Finnes 2003 iste janse feltarbeid Grå torvlibelle albifrons (V) Onychogomphus Finnes 2003 iste janse feltarbeid Tangelveøyenstikker forcipatus (V) ympetrum 2003 iste janse feltarbeid Gulvinget høstlibelle flaveolum (R) 2 Finnes 2003 ympetrum 2003 iste janse feltarbeid Blodrød høstlibelle sanguineum (V) 4 Finnes 2003 Platycnemis Finnes 2003 iste janse feltarbeid Elvevannymfe pennipes (R) Viktige bestander av ferskvannsfisk Pr. november 2003 kjenner vi til 4 arter ferskvannsfisk som i DN-håndbok 15 (Direktoratet for Naturforvaltning 2000) er oppført som viktige bestander av ferskvannsfisk og skal prioriteres ved kartlegging av biologisk mangfold i ferskvann. torørret, harr, elveniøye og steinsmett er registrert i Glomma og Vorma (Krog 1995). Under vanfoss i Vorma er en av få storørretstammer som lever hele sitt liv i rennende vann. tammen ved vanfoss er kjennetegnet av langsom vekst noe som kan tyde på at bestanden er under hardt press. (Aass 1996) -iste janse-rapport, , side 18-

20 6. Videre arbeid 6.1. Prioriterte oppgaver Forvaltningen av biologisk mangfold krever gode registreringer og lett tilgjengelige kart og datasett. Digitalisering av alle viktige naturtyper og en forutsetning for å sikre brukervennlighet i kommunen. Eksport av nøkkeldata fra databasen Natur2000 til egenskapstabell i GI-programmet som benyttes kan være nyttig for å gi utfyllende opplysninger ved bruk av digitale kart. Opplysninger som tilkommer bør fortløpende kvalitetssikres av kommunen og legges inn i databasen. I et prosjekt av denne typen, er det nærmest uendelige muligheter for utfyllende undersøkelser. I videre arbeid med biologisk mangfold i Nes, bør plan for sikring og gjenskaping av artsrike naturtyper i kulturlandskap prioriteres høyt både i ravinene og på skauen. Videre er det mye ny kunnskap å hente gjennom nærmere undersøkelser i ravinene. F.eks. vet en lite om den laverestående faunaen som er knyttet til slike områder. Overvåking av amfibielokaliteter samt sikring av de kjente lokalitetene er også en utfordring. Flere dammer og små myrtjern i kommunen som ikke er blitt oppsøkt i felt er potensielle viktige amfibie- og insektslokaliteter og bør undersøkes nærmere. Gjennom våre feltundersøkelser av ferskvannslokaliteter i kommunen fant vi flere lokaliteter med høy verdi, noe som tyder på at det kan finnes flere potensielle interessante lokaliteter i ferskvann i kommunen og supplerende registreringer bør prioriteres i fremtiden. På flere kulturlandskaps lokaliteter bør det prioriteres skjøtsel i årene fremover for å opprettholde de biologiske verdiene. En liste over de med akutt behov for skjøtsel følger i tabell 8. Tabell 8: En liste over kulturlandskap med akutt behov for skjøtsel for å opprettholde de biologiske verdiene. Lok. Nr. Naturtype. Verdi Trussel Ant. rødlistearter Kommentar 324 Fuktenger A Gjengroing og gjødsling Akutt behov for skjøtsel 342 Naturbeitemark A Gjengroing og gjødsling 1 Akutt behov for skjøtsel 301 låtteenger B Gjengroing og gjødsling 1 Akutt behov for skjøtsel 302 låtteenger B Gjengroing og gjødsling 1 Akutt behov for skjøtsel 303 låtteenger B Gjengroing og gjødsling 1 Akutt behov for skjøtsel 305 låtteenger B Gjengroing og gjødsling 1 Akutt behov for skjøtsel 306 låtteenger B Gjengroing og gjødsling 1 Akutt behov for skjøtsel 309 låtteenger B Gjengroing og gjødsling Akutt behov for skjøtsel 310 låtteenger B Gjengroing og gjødsling 1 Akutt behov for skjøtsel 311 låtteenger B Gjengroing og gjødsling Akutt behov for skjøtsel 312 låtteenger B Gjengroing og gjødsling Akutt behov for skjøtsel 314 låtteenger B Gjengroing og gjødsling Akutt behov for skjøtsel 315 låtteenger B Gjengroing og gjødsling Akutt behov for skjøtsel 318 låtteenger B Gjengroing og gjødsling Akutt behov for skjøtsel 319 Naturbeitemark B Gjengroing og gjødsling Akutt behov for skjøtsel 320 låtteenger B Gjengroing og gjødsling Akutt behov for skjøtsel 321 Naturbeitemark B Gjengroing og gjødsling Akutt behov for skjøtsel 327 låtteenger B Gjengroing og gjødsling 1 Akutt behov for skjøtsel 328 låtteenger B Gjengroing og gjødsling Akutt behov for skjøtsel 333 Naturbeitemark B Gjengroing og gjødsling 1 Akutt behov for skjøtsel -iste janse-rapport, , side 19-