Hvordan skal CLIMIT programmet møte kommende utfordringer?

Transkript

1 Hvordan skal CLIMIT programmet møte kommende utfordringer? CLIMIT dagene oktober 2011 Soria Moria

2 CLIMIT organisering Mandat Finansiering CLIMIT Programstyre 10 medlemmer Strategi Programplan Vedtak Sekretariat CLIMIT R&D CLIMIT demo Forskningsrådet Gassnova Gjennomføre Vurdere og innstille søknader Følge opp prosjekter Nettverking 2

3 Meget kompetent CLIMIT programstyre Navn Tittel Arbeidsgiver rolle Telefon Epost Kjell Bendiksen Professor UiO/IFE Leder no Olav Kårstad Spesialrådgiver Statoil Medlem Marianne Holmen VP ny energi, Innovasjon Statkraft Medlem Niels P Christensen Sjefsgeolog Vattenfall Medlem NielsPeter.Christensen@vattenfall.com Nils Røkke Klimadirektør Sintef Medlem Nils.A.Rokke@sintef.no Guttorm Alendal Professor UiB Medlem Guttorm.Alendal@bccs.uib.no Marit Larsen Adm dir Teltek Medlem Marit.Larsen@tel tek.no Kristin M Flornes Forskningssjef IRIS Medlem Kristin.Flornes@iris.no Jürgen Mienert Professor UiT Medlem Juergen.Mienert@ig.uit.no Ingar Steinsvik Rådgiver OED Observatør is@oed.dep.no 3

4 CLIMIT sekretariatet: Tung teknologisk kompetanse Navn Tittel Arbeidsgiver Rolle Klaus Schöffel Vice President Gassnova Leder Sekretariat AageStangeland Spesialrådgiver Forskningsrådet Kontakt CLIMIT NFR Svein G. Bekken Seniorrådgiver Gassnova Transport/Fangst Svein Eggen Seniorrådgiver Gassnova Lagring g Erik Gjernes Seniorrådgiver Gassnova Stein Koren Seniorrådgiver Gassnova Forbrenning og termisk energi, CO2 fangst Kraftgenerering med CO2 fangst, termodynamikk og roterende maskiner. Tore Hatlen Analytiker Gassnova Kommersielle vurderinger Ståle Aakenes Chief Economist Gassnova Porteføljeanalyse, kommersielle vurderinger Jørild Svalestuen Seniorrådgiver Gassnova Verdikjede, CCU Aase Slagtern Spesialrådgiver Forskningsrådet FoU Siktemål: Få fram gode prosjekter 4

5 Programplan utviklet i dialog med univ. Instituttsektor og industri Basis for prioritering av tilskudd

6

7 CLIMIT: R&D&D tildelt og utbetalt per år 7

8 CLIMIT prosjekter per fokus området CLIMIT R&D: Per area Current projects 2011, allocated (MNOK) 80,5 16 % 160,0 33 % Capture Transport Storage Chain 161,2 33 % 87,1 18 % 8

9 Fordelingpå de store søkerne Sintef NGI Aker Clean Carbon Statoil 9

10 Fordeling på type prosjekt 10

11 PorteføljeCLIMIT Demo, pågående prosjekter Aktører Tekn.bruker Tekn.leverandør Tjenesteyter Engineering Forskningsinstitus Akademia Offentlig Annet SUM Utv.trinn Forskning Utvikling Demo Annet SUM CLIMIT Demo Totale prosj.kostn. pågående prosjekter FangstTransport Lagring Annet SUM 42,2 1,1 16,6 59,8 99,5 79 7,9 70 7,0 114,5 10,0 138,1 0,7 148,8 10,9 27,5 38,4 2,3 0,4 2,7 164,9 1,1 190,1 8,1 364,2 FangstTransport Lagring Annet SUM 164,9 1,1 190,1 7,7 363,7 0,5 0,5 164,9 11 1,1 190, ,1 364,2 Gj.sn støtte 54 % 40 % 53 % 42 % 49 % Gj.sn støtte 48 % Forskningsinstitusjoner en stor aktør blant søkerne vedclimit demo Ingen reelle DEMOprosjekter, kun utvikling og forprosjekter før utvikling 11

12 PorteføljeCLIMIT FoU, pågående prosjekter CLIMIT FoU Totale prosj.kostn. pågående pg prosjekter Aktører Fangst Transport Lagring Annet SUM Tekn.bruker 22,5 35,4 57,9 Tekn.leverandør 7,99 11,44 19,22 Tjenesteyter Engineering Forskningsinstitus 222,5 46,0 60,6 3,0 332,2 Akademia 85,9 15,2 140,7 241,8 Offentlig Annet 21,4 3,8 25,2 SUM 338,7 118,1 212,6 6,8 676,3 Utv.trinn FangstTransport Lagring Annet SUM Forskning 35,1 15,2 49,6 99,9 Utvikling 303,7 102,9 163,1 6,8 576,4 Demo Annet 0,0 SUM 338,7 118,1 212,6 6,8 676,3 Gj.sn støtte 50 % 48 % 76 % 79 % 42 % Gj.sn støtte I stor grad instituttdrevne prosjekter Betydelig utviklingsaktivitet som er ko finansiert med industrielle aktører 93 % 69 % Utvikling: BIP + KMBprosjekter med betydelig involvering fra industrien 12

13 CLIMIT portefølje: prosjekttyper 1. Teknologiutvikling, finansiert av norsk aktør Drevet fram av nærliggende kommersielle muligheter Finansieres av teknologieier med støtte fra CLIMIT 2. Teknologiutvikling, avhengig av internasjonale aktører Krevende å finansiere eller utvikle alene Evt finansiering av brede konsortier 3. Metode og service konsepter, krevende forretningsmodell / mottakere Realisering ligger langt fram i tid Aktører og/eller /ll regelverk kikke avklart Relevant for miljø eller regulerende myndigheter 13

14 Virkemidlerfor CCS et fugleperspektiv Forskningsrådet Gassnova Industri FME CLIMIT TCM Demo Invest. Utvikling av leverandører av CCS teknologi

15 CCS kostnader utvikling & demo CCS ikke lønnsomt Finansieringsdilemma ESAs FoUoI retningslinjer vs ESAs Miljøretningslinjer Fin nansierin ng 80% 50%? 25% CLIMIT Off. finansiering tidlige demo Kvoter?? Forskning Utvikling Demo Pre-kom Kommersielt

16 CLIMIT: Kortsiktig og langsiktig fokus CLIMT satsinger Strategiperioder X 202X+ Demonstrasjon Utvikling Forskning Demo: Dekkes av fullskala anlegg i Europa fram til 2016 med opptil 100% off.finansiering? Utvikling: TCMs rolle og finansiering etter 2012 Langsiktighet: Norske aktørers kapasitet, mot og vilje? 16

17 CLIMIT: Bred ellerfokusert? SkalCLIMIT fortsatt satse pååå støtte en bred portefølje av teknologier, eller fokusere på noen konkrete segmenter hvor Norge har spesielle muligheter feks: f.eks: Neste generasjons teknologi Internasjonalt samarbeid om fangst før 2016 Norsk verdiskaping synergi med O&G industri 17

18 Exempel 1: Neste generasjons teknologi Mulighet Pros Utvikling av førstegenerasjons CCS teknologi drives fram av demoanlegg i Europa som skal realiseres i løpet av 4 6 år og hvor fangst fra kraftverk står i fokus. Industriell kapasitet til satsing på neste generasjon kan være begrenset Norsk forskningsindustri er sterk og kan bidra betydelig til forbedring for realisering etter 2020 Utnytter og styrker norske forskningsmiljøer Fangst fra industrielle kilder for bl.a. å bidra til å sikre norske industri på sikt Tiltrekker internasjonal industri til Norge Kan gi norsk industri fordeler på sikt Kons Krever tett samarbeid med internasjonal industri som kan løfte teknologien fram til kommersialisering Kan føre IPR ut av landet 18

19 Exempel 2: Internasjonalt samarbeid om fangst før 2016 Mulighet Betydelige hindre for realisering av første generasjons anlegg eksisterer knyttet til å tette spesifikke kunnskapsgap selv om teknologien er kjent Norskeforskningsmiljøer er anerkjent og har bred kompetanse innen relevante fagfelt Pros Målretter FoU i CLIMIT til brukeropplevde problemstillinger som kan bidra til å øke suksessraten på kritiske demoprosjekter i Europa Bidrar til internasjonal erfaringsutveksling, som også styrker norske forskningsmiljøer (vinn vinn) TCM kan få en naturlig plass i dette bildet Kons Vanskelig å få innpass i pågående demoprosjekter pga konkurransesituasjonen mellom disse Rettigheten til teknologi til utlandet 19

20 Exempel3: Norsk verdiskaping synergi med O&G Mulighet Pros Lagring krever unik kompetanse, risiko håndtering, og høyteknologiske produkter / tjenester Her har Norge unike erfaringer Motstand t dlagring onshore i Europa Lagringsløsninger i er kitiki kritisk i flere av de planlagte kjedene Nordsjøen som Europeisk lager med mulighet for EOR på sikt Sterke underleverandører til oljeindustrien, mindre eksponert for CCS risiko enn nyetablerte CCS leverandører Kons Oljeselskapene l reaktive, ki for lav avkastning? Store avstander i tid og rom? 20

21 Utfordringer Få industrielle aktører, men sterk forskingsindustri Industrifinansiering er krevende i påvente av klarere investeringssignal til industrien men dialogmed flere internasjonale teknologileverandører Markets modenhet versus støtteintensitet Utvikling i Norge vs Internasjonalt prosjektsamarbeid Metodeutvikling med lavt kommersialiseringspotensial Strategi for CLIMIT og forøvrige CCS tiltak må samordnes i økt omfang. 21

22 Takk for oppmerksomheten! 22