FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: komiteen for plan, næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG kl.

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for plan, næring og ressurs Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TIRSDAG kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Reglement for politiske organer pkt 4.2 Forfall, varamedlemmer: Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Med gyldig forfall menes sykdom eller andre vektige grunner. a) Kan et medlem eller innkalt varamedlem ikke møte på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende uten unødig opphold melde fra til politisk sekretariat, med opplysning om forfallsgrunnen. Politisk sekretariat kaller straks inn varamedlem. Varamedlemmer møter i den nummerorden de er valgt. Det samme skal skje når det er avklart på forhånd at noen må fratre som inhabil i sak som skal behandles i møtet. b) Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder vedkommende straks fra til møtelederen. Tilstedeværende - eller om mulig tilkalt - varamedlem trer inn i stedet. c) Har et varamedlem lovlig tiltrådt møtet, kan fast medlem eller foranstående varamedlem ikke tiltre i stedet før den påbegynte sak er ferdigbehandlet. Flesberg kommune, 12. november 2014 Thomas Fosen ordfører BEFARING: Kl Oppmøte på kommunehusets parkeringsplass Kl : Befaring GNR 18/33 SAK 38/14 Kl : Befaring GNR 146/7 OG 18/1 SAK 39/14

2 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 38/14 GNR/BNR 18/33 Søknad om dispensasjon, pbl Gunnar Grette 19-1 PS 39/14 GNR/BNR 146/7 og 18/1 Søknad om dispensasjon, Signe Ulland Fløtterud pbl 19-1 PS 40/14 Gnr. 137 Bnr 3 - Deling av grunneiendom Signe Ulland Fløtterud PS 41/14 G.nr 122 bnr 3 - Beier - Søknad om utsettelse av Gunnar Grette boplikt. PS 42/14 Søknad om konsesjon, Nordre Koppangen g.nr. 117, b.nr. 5. Egil Langgård PS 43/14 Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune Knut Klev

3 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 18/33/0/0 Saksmappe 2014/311 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson GNR/BNR 18/33 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 Rådmannens anbefaling: Komiteen for plan, næring og ressurs avslår Wenche Hillestads søknad om dispensasjon, datert Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «Saksopplysninger». Avslaget begrunnes: Dispensasjon i tråd med søknaden vil føre til utvidelse av hytten, som ikke er forenelig med planbestemmelsen om at hyttene skal innordne seg naturpreget i området med en enkel og harmonisk utforming, material og fargevirkning. Rådmannen anbefaler derfor komiteen å avslå dispensasjonssøknaden. Se for øvrig sakens avsnitt «Vurdering». Vedlegg: - Byggesøknadens situasjonskart (1:500), datert Søknadens tegninger; fasader og snitt (forminsket) - Oversiktskart i målestokk 1:15000 Saksopplysninger: Ved behandling av saken i møte , PNR-sak 35/14 fattet komiteen følgende vedtak: Saken utsettes til etter befaring. Fra A-Tre Konsult AS, v/wenche Hillestad, har kommunen mottatt søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Rustand, del av GNR/BNR 18/1. Hillestad søker på vegne av eier av hytte GNR/BNR 18/33 Try Kornelius (Emil Korsmos vei 18, 0678 Oslo). Søknaden skal legge til rette for utvidelse av hytten. Dispensasjonssøknaden: Dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene, Blefjell, GNR/BNR 18/33 Det ble søkt om dispensasjon fra grad av utnytting på tomten i forrige nabovarsel og i innsendt søknad. Men da det manglet to naboer i denne søknaden og det ble uteglemt å søke dispensasjon fra gesimshøyde på 4,0 meter, sendes det ut nye nabovarsler.

4 Det søkes dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene på gesimshøyde på 4,0 meter. Mønehøyden er i henhold til bestemmelsene. Takvinkelen på nytt tak er samme som eksisterende tak. Disse to mønene sees fra samme siden av bygget og det synes derfor riktig å ha takvinkelen lik på det nye. Konsekvensen er noe for høy gesimshøyde. Denne anses derimot ikke som vesentlig og vil ikke ha store konsekvenser eller være til ulempe for naboer. Den totale høyden på bygget blir ikke påvirket av gesimshøyden og bygget vil ikke fremstå som høyere av den grunn. Videre avsnitt fra byggesøknaden, datert : Det søkes dispensasjon fra bestemmelsene i Arealplaner. Begrunnelse for dispensasjon: Det søkes om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene på BYA. BYA på omsøkt hytte med nytt tilbygg er 129,6 m² pluss overbygd areal på 9,4 m². Dvs. BYA er oversteget med åpent areal på 9 m². Det søkes dispensasjon med begrunnelse at dette overbygde arealet ikke påvirker hyttebyggets hovedareal, men er ønsket å beholde. Vurdering: I følge mottatte tegninger er hyttens BYA (bebygd areal) ca 85 m². Tilbygg BYA ca 51 m². Dvs. BYA etter utvidelse ca 136 m². Hytten inngår i reguleringsplan for Rustand, del av GNR/BNR 18/1, hvor hytter kan ha BYA = 130 m² og gesimshøyde 4,0 meter. Videre skal hyttene innordne seg naturpreget i området med en enkel og harmonisk utforming, material og fargevirkning. Overskridelse med BYA ca 6 m² er bagatellmessig. Men i følge mottatte tegninger vil hytten etter utvidelse (2 etasjes tilbygg) ikke innordne seg naturpreget i området med en enkel og harmonisk utforming, som er krav i planbestemmelsenes 3. Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak reguleringsplan eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig til sidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningslovens kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. Dispensasjon i tråd med dispensasjonssøknaden vil føre til utvidelse av hytten som ikke er forenelig med planbestemmelsen om at hyttene skal innordne seg naturpreget i området med en enkel og harmonisk utforming, material og fargevirkning. Rådmannen anbefaler komiteen derfor å avslå dispensasjonssøknaden. Side 2 av 2

5 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv L12 Saksmappe 2014/457 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Ørn Antonsson GNR/BNR 146/7 og 18/1 Søknad om dispensasjon, pbl 19-1 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 Rådmannens anbefaling: Fast utvalg for plansaker avslår dispensasjonssøknad, datert Søker er Arne Garaas. Søknaden er gjengitt i sakens avsnitt «saksopplysninger». Avslaget begrunnes: Ønsket om økt tilgjengelighet på grunn av helse, alder, etc. er generelle forhold som mange hytteeiere etter hvert vil kunne vise til. Det ligger mange hytter i tilsvarende områder og en dispensasjon i tråd med søknaden vil kunne bidra til en uheldig bit-for-bit bygging av veger i strid med planen. Etablering av veger i hytteområder bør generelt ikke skje gjennom dispensasjoner, men ved planprosesser der arealbruk og vegbehov for et større område kan sees i sammenheng. Se for øvrig sakens avsnitt «Vurdering». Vedlegg: - Søknadens kartutsnitt i målestokk 1:2000 og relevant utsnitt av kartdelen fra reguleringsplane for Blestølen, del av GNR/BNR 144/2, m.fl. - Oversiktskart i målestokk 1:60000 Saksopplysninger: Ved behandling av saken i møte , PNR-sak 36/14 fattet komiteen følgende vedtak: Saken utsettes til etter befaring. Fra Arne Garaas grunneeier av GNR/BNR 146/7 er mottatt dispensasjonssøknad, datert Garaas søker kommunen om dispensasjon fra reguleringsplanen for del av GNR/BNR 146/7 m.fl. og kommunedelplanen for Blefjell. Dispensasjonen skal tilrettelegge for anlegging av ca 200 meter atkomstveg til 3 hytter ved Åslandsetra på søre Ble. Vegen er tenkt anlagt i det vesentlige i ikke regulert område på GNR/BNR 18/1. Område som i arealdelen av kommunedelplanen for Blefjell er avsatt til ««Byggeområder». Søknaden: Dispensasjonssøknad for videreføring av vei fra Nordre Garaas gnr 146/7 til hytter gnr 18/1 F30, F33 og F55.

6 Søker herved om å videreføre vei som i henhold til reguleringsplan for gnr 146/7 er bygget fram til gnr 146/7 F55. 3 hytter på eiendommen Rustand gnr 18/1 F30, 33 og 55 ønsker å knytte seg til eksisterende vei av helsemessige grunner pga. vedvarende sykdom og ønske om en bedre tilgang til hyttene. Forlengelsen vil bli ca. 200 m. Samtykke fra grunneier på Rustand gnr 18/1 følger vedlagt. Håper på et positivt svar da dette vil ha stor betydning for bruken av hyttene i tiden framover. [146/7/55 eksisterer ikke. Må være 146/7/22] Dispensasjonssøknaden er oversendt sektororganene til uttalelse etter pbl Fylkesmannen: Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplan for bygging av adkomstvei til hytter ved Åslandsetra på Søre Ble i Flesberg kommune Vi viser til søknad av 29. august 2014 med søknad om bygging av en ca. 200 meter lang adkomstvei til hytter ved Åslandsetra på Søre Ble, gnr. 147 bnr. 7 og gnr. 18 bnr. 8 i Flesberg kommune. I kommunedelplanen for Blefjell er området avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse der det kun er tillatt med nye stikkveier på inntil 40 m lengde. Veien vil også så vidt berøre et areal som er regulert til skogbruksformål. Fylkesmannen viser til at kommunen bare kan gi dispensasjon dersom hensynene bak planen eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningsloven kapittel 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til de offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Kommunen må ut fra dette foreta en konkret vurdering av saken. Den omsøkte veien vil gå gjennom et område med skog og myr. Ut fra kommunedelplanen vil veien krysse en skiløype. Vi ber kommunen om å nøye vurdere tiltaket ut fra grøntstrukturen området og eventuelle konflikter med lokale miljøverdier knyttet til landskap, naturmangfold, nærrekreasjon, stier og løyper. Det må som en del av planarbeidet redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert og fulgt opp. Videre må en eventuell dispensasjon kunne begrunnes nøye ut fra konkrete forhold i denne aktuelle saken for å unngå at det skapes en uheldig presedens i forhold til tilsvarende saker. Fylkesmannen viser til at det ligger svært mange hytter i området, og en dispensasjon i tråd med søknaden vil kunne bidra til en uheldig bit-for-bit bygging av veier i strid med planen. Etablering av nye veier i hytteområder bør generelt ikke skje gjennom dispensasjoner, men ved planprosesser der arealbruk og veibehov for et større område kan sees i sammenheng. Vi vil derfor i utgangspunktet frarå kommunen å gi dispensasjon. Vurdering: Kommunen kan bare gi dispensasjon dersom hensynene bak kommunedelplanen eller hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig til sidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene, jf. plan- og bygningslovens kap. 19. Fordelene ved en dispensasjon skal primært knyttes til offentlige hensyn som planen skal ivareta og de formål og hensyn som plan- og bygningsloven fastsetter. Det ligger mange hytter i tilsvarende områder, og en dispensasjon i tråd med søknaden vil kunne bidra til en uheldig bit-for-bit bygging av veger i strid med planen. Etablering av nye veger i hytteområder bør generelt ikke skje gjennom dispensasjoner, men ved planprosesser der arealbruk og vegbehov for et større område kan sees i sammenheng. Side 2 av 3

7 En vanlig situasjon er at tiltaket det søkes om isolert sett ikke betyr så mye, men dersom dispensasjonen skaper presedens, vil hensynene som ligger bak planen kunne bli vesentlig tilsidesatt. En dispensasjon må altså ikke undergrave planen som beslutningsgrunnlag. De ulike arealplaner er blitt til gjennomen omfattende beslutningsprosess etter reglene om offentlighet, samråd og medvirkning. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende planer. Kommunen bør heller ikke dispensere fra kommunedelplanen når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Ønsket om økt tilgjengelighet på grunn av helse, alder, etc. er generelle forhold som mange hytteeiere etter hvert vil kunne vise til. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos de enkelte tiltakshavere. Dispensasjon iht. søknaden vil i praksis føre til endring i areadelen av kommunedelplanen for Blefjell. Søknaden er derfor å avslå. Side 3 av 3

8 FLESBERG KOMMUNE Gnr. 137 Bnr 3 - Deling av grunneiendom Lampeland Arkiv 137/3/0/0 Saksmappe 2014/629 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Lars Letmolie MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 Rådmannens anbefaling: 1. Nina Gravningen og Kjetil Grøterud gis med dette tillatelse i medhold av Jordlovens 12, tillatelse til fradeling av ca 132 daa utmark fra Nedre Øygarden Gnr 137 Bnr Omsøkte areal skal sammenføyes med Nordre Øygarden gnr 137 bnr 8,9 og Nina Gravningen og Kjetil Grøterud gis med dette tillatelse i henhold til Plan og Bygningslovens 20-1, tillatelse til fradeling av ca 132 daa utmark fra Nedre Øygarden Gnr 137 Bnr Nina Gravningen og Kjetil Grøterud bærer alle kostnader i samband med sammenføyningen. Vedlegg: Søknad om deling av eiendom og kartutsnitt. Relevante bestemmelser: Lov om planlegging og byggesaksbehandling kap.20, Jordloven 12. Saksopplysninger: Nina Gravningen og Kjetil Grøterud søker om fradeling av ca 132 daa utmark og skog fra Nedre Øygarden. Arealet skal selges til Nordre Øygarden, med eier Thomas Landerud, som eier en teig på hver side av arealet som søkes fradelt. Arealet som søkes fradelt ligger som egen teig adskilt fra resten av eiendommen. Det er ikke tekniske innretninger som hus o.l på teigen som søkes fraskilt. Søker opplyser at grunnen til fradeling er at dette vil gi en mer rasjonell eiendomsstruktur for skogsdrift i området, når teigen selges til Nordre øygarden. Skogen i midtre og øvre deler av teigen lar seg ikke drive uten investering i driftsveier, som må gå på tvers av dagens eiendomsdeler. Gjenværende areal på gnr 137 bnr 3 blir ca 42 daa. Dette vil i hovedsak bestå av dyrket mark, beite og bebygd areal. Nabovarsel er sendt, det er ikke kommet inn merknader.

9 Vurdering: I Jordlovens 12 står det følgende: Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Gnr. 137 bnr 3 vil dersom søknaden innvilges ha et areal på ca 42 daa, hvor 22 daa er dyrket mark. Eiendommen vil da være fritt omsettelig uten krav til konsesjon. Dette kan derfor være et negativt moment til at søknaden innvilges. Gnr 137 bnr 8,9 og 12, vil få styrket sitt næringsgrunnlag ved kjøp av dette tilleggsarealet. Delingen vil gi en betydelig gevinst i og med at kjøper grenser inntil på begge sider, og tre mindre skogteiger på henholdsvis 165 daa, 132 daa og 115 daa, vil bli sammenføyd til en teig på ca 412 daa. Terrenget er til dels veldig bratt og drift er ikke mulig uten investering i driftsveier. Dette vanskeliggjør drift på så små enheter som dagens. Det vil klart gi store driftsmessige fordeler å samle disse arealene til en enhet, og rådmannen vil derfor anbefale at søknaden innvilges. Side 2 av 2

10 FLESBERG KOMMUNE G.nr 122 bnr 3 - Beier - Søknad om utsettelse av boplikt. Lampeland Arkiv 112/3/0/0 Saksmappe 2014/169 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Lars Letmolie MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 Rådmannens anbefaling: I medhold av konsesjonsloven av 28 november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Liv Kørra, 2066 Jessheim, utsettelse fra boplikt på eiendommen Beier gnr 112 bnr 3, i 5 fem år. Vedlegg: Kommunestyrets behandling den , av søknad om fritak for boplikt for samme eiendom. Saksopplysninger: Liv Kørra, 2066 Jessheim, søker om utsettelse på boplikt for eiendommen Beier, gnr 112 bnr 3, i Flesberg kommune. Søker har tidligere søkt om fritak fra boplikt på samme eiendom, men fått avslag på denne søknad. Søker ønsker nå utsettelse på boplikt for 5 år, da det sammenfaller med søkers pensjonsalder. Det er opplyses at det er ikke tilstrekkelig sanitær forhold etter dagens standard. Vurdering: Det foreligger ingen nye opplysninger i saken utover det at søker ønsker å utbedre sanitære forhold før flytting kan foretas. Det opplyses også at søker er i jobb i Oslo, og vil være ved pensjonsalder om ca 5 år. Rådmannen innstiller dermed på utsettelse av boplikt i 5 fem- år.

11 FLESBERG KOMMUNE Søknad om konsesjon, Nordre Koppangen g.nr. 117, b.nr. 5. Lampeland Arkiv 117/5/0/0 Saksmappe 2014/633 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Lars Letmolie MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 Rådmannens anbefaling: 1. I medhold av konsesjonsloven av 28. november 2003, med endringer i lov av 19. juni 2009, gis Sven Vidar Bottolfs, Loesveien 6B, 3135 Torød, konsesjon på erverv av eiendommen Nordre Koppangen, Gnr 117 Bnr 5 i Flesberg kommune. 2. Søker må tilflytte eiendommen innen 2 to år etter vedtak for å overholde konsesjonslovens bestemmelser. Vedlegg: Konsesjonssøknad. Saksopplysninger: Sven Vidar Bottolfs søker om konsesjon for erverv av Nordre Koppangen, Gnr 117 Bnr 5, i Flesberg kommune. Eiendommer er på totalt 2045 daa, hvorav 37 daa dyrket mark, 1364 daa er produktiv skog, og 644 daa er annet uproduktivt areal. Total m3 masse for eiendommen er oppgitt til 8760 m3. Bonitetsfordeling er også vedlagt. På eiendommen er Våningshus, Stabbur, Bur, Låve, Sommerstue, Garasje og vedskjul. Alle i middels til dårlig forfatning. I tillegg finnes seter samt to hytter på eiendommen. Alle hus er her i dårlig forfatning bortsett fra seterhuset som har god forfatning. Søker opplyser følgende: Hovedformål for erverv er drift og bosetning. Det planlegges utleie av dyrket mark for forproduksjon og beite, samt noe begrenset produksjon av andre landbruksprodukter. Søker opplyser at han ønsker å drive og forvalte skogressursene etter anbefalinger fra skogbruksplan på eiendommen. Søker opplyser at han vil foreta en ny taksering av eiendommens skogressurser som grunnlag for beslutninger.

12 Søker har erfaring med drift av jord og skog, over et lenger tidsrom. Erfaringene med gårdsdrift er i hovedsak fra svigerforeldrenes gård i Målselv, men også fra bistand med drift andre steder. Konsesjonsloven: Konsesjonsloven ble endret i lov av 19. Juni 2009 nr. 98. I innledningen til loven blir det presisert at formålet ved endringene er å bla og forenkle og gjøre tydeligere reglene om bo- og driveplikt. Reglene er nå utformet slik at de kan ivareta hensynet til de landbrukspolitiske målene på en bedre måte en tidligere. Dette gjelder særlig hensynet til bosetting. I rundskriv M-2/2009 pkt 7 står det bla. Boplikt oppfylles ved at eieren bor på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen, da erververen må ta eiendommen som sin reelle bolig. Imidlertid kan kommunen gi konsesjon med vilkår. Salgssummen er på kr ,-. Vurdering: Det fremgår av konsesjonslovens 9 fjerde ledd første punkt at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I 9 fjerde ledd annet punktur står det at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene og at disse momentene ikke skal tillegges særlig vekt. I 9 fjerde ledd tredje punktum står det at det kan legges vekt på eierens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. For vurdering av boplikten, så skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold.. Det skal imidlertid legges særlig vekt på bosetting, og for kommunen er det ønskelig at bruk, som står tomme, blir tilflyttet. Da under forutsetning av at husene på bruket er beboelige. Søker har oppgitt at han ønsker å overta eiendommen for å drive jordbruk, skogsdrift, samt sette i stand husmassen, Søker oppgir at han ønsker å bosette seg på eiendommen, men må foreta utbedringer på våningshus før tilflytting. Bygningsmassen på eiendommen trenger oppgradering. Det foreligger landbrukstakst på eiendommen, utført av Nils E Lande. Taksten kommer frem til en markedsverdi på ,- Kjøpesummen er på kr ,-. Differansen mellom kjøpesum og takst er i dette tilfellet stor, men ettersom dette er hva markedet vil betale for eiendommen, så ønske ikke rådmannen å overprøve dette. Rådmannen vil også mene at søker har gode forutsetninger for å drive gården videre, og at bo- og driveplikten vil være oppfylt ved tilflytning. Saken legges med dette frem til politisk behandling. Side 2 av 3

13 Side 3 av 3

14 FLESBERG KOMMUNE Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune Lampeland Arkiv X30 Saksmappe 2014/663 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for plan, næring og ressurs /14 Rådmannens anbefaling: Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune legges ut på høring med høringsfrist Vedlegg: Forslag til nye politivedtekter for Flesberg kommune Gjeldende politivedtekter for Flesberg kommune Lokal forskrift vedrørende motorferdsel på vann og vassdrag, k.sak 3/06 Saksopplysninger: Gjeldende politivedtekter er av eldre dato, og politirådet i Flesberg kommune har vurdert en revisjon av disse. Forslaget til nye vedtekter (vedlagt) er i all hovedsak gjort på basis av normalpolitivedtekten publisert av justis- og beredskapsdepartementet. Et område det ikke er tatt høyde for i forslaget er regulering av motorferdsel på vann og vassdrag. På dette området har kommunen en lokal forskrift (vedlagt), og vurderingen vil være om denne forskriften skal revideres, eller om det er forhold her som bør tas inn i politivedtektene. Dette bør i så fall utformes under komitebehandlingen av vedtektene før disse legges ut på høring. Den videre saksgang vil være at man etter komiteens behandling legger ut forslaget til vedtekter på høring med en høringsfrist som settes til Politivedtektene vil da kunne bli behandlet i kommunestyrets møte Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at forslaget til nye politivedtekter for Flesberg kommune legges ut på høring.