Hvordan få til felles og tidligere innsats for utsatte barn og unge?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan få til felles og tidligere innsats for utsatte barn og unge?"

Ernst Ervik
7 år siden
Visninger:

1 Hvordan få til felles og tidligere innsats for utsatte barn og unge? Britt Randi Hjartnes Schjødt Spesialrådgiver Byrådsavdeling for helse og omsorg Spesialist i samfunnspsykologi

2 Hvordan blir vi hvem vi er?

En rask oversikt Bergen og Norge 15-20 % av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon og mestring i dagliglivet hjemme, i bh, på skole, blant venner) på grunn av psykiske plager som

3 En rask oversikt Bergen og Norge % av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon og mestring i dagliglivet hjemme, i bh, på skole, blant venner) på grunn av psykiske plager som angst/depresjon og atferdsproblemer. Øker med alder. 8 % har psykisk lidelse. Ved 8-10-års alder har mange barn med ADHD en atferdslidelse eller emosjonell lidelse i tillegg 15 % av 8.klassinger i Bergen rapporterer at de har psykiske plager Reseptregisteret melder om en kraftig økning i bruk av antidepressiva i aldersgruppen år. Hver 4.jente i videregående har et høyt nivå av psykisk plager Søvnproblem (2 timer manko forskyvning i helger) egen folkehelseutfordring % har overvekt/fedme, sosial ulikhet i kosthold skoleprestasjoner Skolefravær frafall (1 av 3? 20 %?) hvor er de som ikke går på skolen hvem er de? Mange med høyt fravær i videregående har kontakt med helsetjenestene, men 40 % av elever med høyt fravær har ingen kontakt med helsepersonell flest gutter Bare 4 av 10 med tiltak fra barnevernet gjennomfører videregående skole. 3 av 4 har psykiske lidelser Kronisk og alvorlig sykdom og funksjonshemminger (10 % i oppfølgingsgruppe 4) 64 % som ikke fullfører videregående Andel av mobbing går ned men mange (gutter) sier ikke fra Ungdom som begår kriminelle handlinger har ofte tilleggsproblemer (ustabile hjemmeliv, dårligere psykisk helse, dårlig tilpasning på skole, svakt sosialt nettverk, rusproblem) 1166 barn/unge anmeldt i 2015 Rus norske ungdommer drikker mindre enn i andre europeiske land. 7 % av åringer har prøvd cannabis, 2 % andre narkotiske stoffer. Vold og overgrep 21 % har opplevd fysisk episodisk, 6 % alvorlig, 8 % vitne til vold mellom foreldre Seksuelle overgrep 14 % av jenter, 3 % blant gutter tall synkende Fattigdom 7,4 % av barnebefolkningen i Bergen lever under fattigdomsgrensen, 2500 barn, mange innvandrere/asylsøkere Tall fra Folkehelseinstituttet, Ungdataresultater/NOVA, Barn i Bergen/UNI, helserapporter fra Bergen, NPF osv

Hva sier elever selv om grunner til frafall http://www.kunskapsbanken.org/forskning/tio-orsaker-till-avhopp - 2013 1. mobbing 2. mangel på pedagogisk støtte 3. voksne som ikke bryr seg 4.

4 Hva sier elever selv om grunner til frafall mobbing 2. mangel på pedagogisk støtte 3. voksne som ikke bryr seg 4. dårlig behandling på skolen 5. utilstrekkelig utdanningsstøtte etter langt fravær pga sykdom el rusproblem 6. behov for mer praksis, mindre teori 7. kaotisk eller ustrukturert skolemiljø 8. feil valg av utdanningsløp 9. nevropsykologiske lidelser ikke oppdaget 10.dårlige hjemmeforhold

5 Bra læringmiljø er lønnsomt. Dårlig miljø suger energi, selvfølelse, og læringslyst. NKVTS

Dårlige søvnvaner gir lavere karakterer Hysing, M. et al, 2016 RKBU - vest 8000 ungdommer på videregående skoler har svart på spørsmål om egne søvnvaner.

6 Dårlige søvnvaner gir lavere karakterer Hysing, M. et al, 2016 RKBU - vest 8000 ungdommer på videregående skoler har svart på spørsmål om egne søvnvaner. Resultatet viser at kort søvnlengde og svake skolekarakterer henger sammen. Karakterene er best blant de som legger seg mellom ti og elleve. Karakterene blir gradvis svakere jo senere leggetiden er. Uavhengig av fravær!

7 Søvnmangel til å bli syk av

UNGDOMMER I FATTIGE FAMILIER SLITER MEST MED PSYKISKE PLAGER En av fire fattige ungdommer sliter med psykiske helseplager, ifølge tall fra Ungdata.

8 UNGDOMMER I FATTIGE FAMILIER SLITER MEST MED PSYKISKE PLAGER En av fire fattige ungdommer sliter med psykiske helseplager, ifølge tall fra Ungdata. De er mer rammet både av nedstemthet og stressrelaterte plager enn unge fra ressurssterke familier. Sletten, Mira Aaboen (2015). Psykiske plager blant ungdom: sosiale forskjeller og historien om de flinke pikene. Barn i Norge.

9 Hvorfor forebygging? Statistikken det er bra for barn og familier Den eneste måten å få ned antall barn og unge som får vansker Fordi det lønner seg for samfunnet Hackman

10 Hvorfor så vanskelig? «Når barn og unge har et problem kan dette bli forstått som et rent helseproblem av helsetjenestene, mens i barnehage og skole kan det oppleves som et lærings- eller utviklingsproblem. Barnet kan også være i en situasjon der det er behov for barnevernets tjenester, som i mindre grad ser helse- og læringsperspektivet. Slik kan mange kommunale og statlige tjenester være involvert, hver med sin forståelse av barnet og familien og med hver sine tiltak - uten at disse forståelsene blir koordinert og at disse samarbeider i tilstrekkelig grad.»

Primærhelsemelding, nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjon og

11 Hvordan dytter stat og forskning på? Føringer Lover, stortingsmeldinger, retningslinjer og veiledere Eks: ny barnevernlov, Primærhelsemelding, nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjeneste Krav om kunnskapsbasert praksis Stadig pågående forskning Øremerkede midler, tilskudd Statens folkehelseinstitutt FHI og kompetansesentre

12 Hvor tar vi tak?

13 Når tar vi tak? Hvor tar vi tak?

14 Hvor tar vi tak? Når tar vi tak? Hvordan?

15 Hvor tar vi tak? Når tar vi tak? Hvordan? Hvem gjør vi det sammen med?

16 Dette må vi vite risiko plager Multifinalitet Samme risikofaktor kan føre til ulike plager Multikausalitet Ulike faktorer kan føre til samme typer plager

17 50 anbefalte forebyggende tiltak

10 særlig anbefalte 1. Høykvalitetsbarnehager 2. Hjemmebesøk til førskolebarn 3. Programmer som styrker foreldreferdigheter 4. Helsefremmende skoler 5.

18 10 særlig anbefalte 1. Høykvalitetsbarnehager 2. Hjemmebesøk til førskolebarn 3. Programmer som styrker foreldreferdigheter 4. Helsefremmende skoler 5. Grupper, kurs og programmer for mestring av angst og depresjon 6. Program for forebygging av søvnproblemer 7. Opprettholde høy sysselsetting 8. Arbeid med bistand 9. Forebyggende tiltak på eldresentre 10. Sterk evalueringsforskning

19 1. Høykvalitetsbarnehager Barnehager er helsefremmende på en rekke områder for de fleste barn! Og er buffer for risiko og belastning og dermed også forebyggende Må være lett tilgjengelig, billig nok og av høy kvalitet Kvalitet = å kunne legge til rette for positiv utvikling hos barn, identifisering og beskrivelse av bekymring og forsinket utvikling, god samarbeidskompetanse mot foreldre og mot hjelpetjenester. Gjennomfører kunnskapsbaserte programmer (universelle, selektive og indikative), mm Kan bidra til yrkesaktivitet og styrket økonomi hos foreldre, til inkludering av minoritetsspråklige, utjevning av sosial ulikhet i utvikling og helse

20 2. Hjemmebesøk til førskolebarn Mishandling og omsorgssvikt (tidlig traumatisering) er en sterk risikofaktor for seinere psykiske problemer og skeivutvikling. Hjemmebesøk kan bidra til å identifisere flere utsatte barn, barn som legger ut ledetråder på at de ikke har det bra at familien trenger hjelp

21 3. Programmer som styrker foreldre- og omsorgsferdigheter MARTE MEO ICDP COS TIBIR/PMTO DE UTROLIGE ÅRENE Løsningsfokuserte familiesamtaler Kognitiv terapi MST

22 4. Helsefremmende skoler Kjennetegnes ved: Et miljø der elever ikke blir mobbet Hvor elevene er del av et inkluderende fellesskap Der elevene opplever å mestre skolearbeid («tilpasset opplæring»)

atferdsvansker hos barn tilpasset det kommunale tjenestenivået.

23 Trygge barn lærer best!! Tidlig innsats for barn i risiko TIBIR TIBIR er et program for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn tilpasset det kommunale tjenestenivået. Programmet består av seks ulike intervensjonsmoduler som til sammen representerer en helhetlig innsats for å forebygge og avhjelpe forløpere til eller allerede utviklede atferdsvansker hos barn samt styrke deres sosiale kompetanse.

24 AK Imenes PSYKISK HELSE PÅ TIMEPLANEN smart skolestart Adrian Lorentzen, Mental helse ungdom: Livsmestingsfag på skolen: psykisk helse ikke sykdom og diagnoser. Bidra til ungdommers mestring

5. Grupper, kurs og programmer for mestring av angst og depresjon alle aldre Støttegrupper, selvhjelpsgrupper og pedagogiske (psykoedukative) programmer

25 5. Grupper, kurs og programmer for mestring av angst og depresjon alle aldre Støttegrupper, selvhjelpsgrupper og pedagogiske (psykoedukative) programmer (også intenett-baserte programmer) Kan forebygge og redusere symptomer Alle kommune bør ha det! Bør testes på skoler/bedrifter/arbeidsliv og implementeres bredt!

26 6. Programmer for forebygging av søvnproblemer Søvnproblem en egen folkehelseutfordring Ofte debutproblem for de fleste psykiske lidelser Effektive teknikker (søvnrestriksjon, stimuluskontroll, avslapningsteknikker og søvnhygiene) Programmer bør utvikles og testes! Obs subjektive helseplager, særlig smerte, henger ofte sammen

27 10. Sterk evalueringsforskning Forebyggende tiltak må være forskningsbasert og omfatte både Iverksetting/ implementering Virkning /effekt Lønnsomhet /kostnad-nytte Om folk vil ha det- om brukertilfredshet Forskning må styrkes

28 Godt i gang!! Høy kvalitet i barnehage og skole Tjenester: Helsestasjon og skolehelsetjeneste, barnevern, psykisk helse og koordineringstjeneste, Bo og omsorgssenter for enslige mindreårige flyktninger, Utekontakt, lege- og andre helsetjenester (ergo- og /fysioterapitjenester, HNI) PPS og spesialpedagogiske tjenester Forebyggende arbeid for unge voksne rus og psykisk helse Prosjekter og områdesatsing, handlingsplan for vold i nære relasjoner, fattigdomsmelding SLT-arbeid, 0-12 år, 13 år/ungdom «Bergens barn - byens fremtid» - styrket innsats

29 Bergens barn - byens fremtid 51 tiltak på tvers av tjenester Satsingsområder: - Tidlig innsats - Samordnet innsats - Åpenhet og deltakelse - Smart ressursbruk Planen inkluderer alle risikogrupper, og gjør helse og omsorgstjenester tilgjengelig for samarbeid på barn og unge og deres familier sine hovedarenaer

30 Hele barnet, ungdommen, mennesket Vi kan ikke se på helsen uten å tenke omsorg/familie og læring Vi kan ikke se på omsorg/familie, uten å tenke helse og læring Vi kan ikke se på læring, uten å tenke helse og omsorg/familie Siren Haugland, UNI helse

31 Bergen kommune styrker forebyggingslinjen

32 Vi er på vei og har et stykke igjen. Vi ser forbedring i noen helse og levekår Fortsatt og økende sosial ulikhet i levekårssoner Behovet for tverrsektoriell satsing er stort Helsefremming og lokalsamfunnsarbeid

Like dokumenter

Hvordan kan psykologer jobbe med forebygging i kommunen

Hvordan kan psykologer jobbe med forebygging i kommunen Britt-Randi Hjartnes Schjødt, Spesialist i samfunnspsykologi Rådgiver seksjon for helse og omsorg Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg,