KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF"

Transkript

1 KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) 2012 Norges Rytterforbund NRYF

2 - 2 -

3 innholdsfortegnelse KAP 1 GENERELT OM FELTRITT 510 Hensikt og generelle prinsipper Konkurransens elementer Generelt om bedømmelse og resultater Relativ betydning av de tre prøvene... 6 KAP 2 FELTRITTSTEVNER 520 Stevnekategorier Klasseinndeling Kvalifisering Påmelding starterklæring avmelding Startrekkefølge, start og startmetode Antrekk og utstyr Bisling og saling Vektbestemmelser og veiing KAP 3 TEKNISKE KRAV VED STEVNER 530 Fremridning og barring Visning av banen (utholdenhetsprøven) Merking av banen (utholdenhetsprøven) Måling av terrengbanen Lukking av dressurporten KAP 4 TEKNISK DELEGAT, OVERDOMMER, DOMMERE, BANEBYGGERE, STEWARD, SANITET OG VETERINÆR. BESIKTIGELSE OG UNDERSØKELSE AV HESTENE 540 Teknisk delegat og overdommer Dommere og banebyggere Sanitet Veterinær Hovslager Besiktigelse og undersøkelse av hestene Stewarder KAP 5 DRESSURPRØVEN 550 Generelt Resultatberegning KAP 6 UTHOLDENHETSPRØVEN 560 Formål og allmenn beskrivelse Tempo og distanser Tidsfeil Tidtaking Tidstabell Gangart Avstigning Hinder KAP 7 BEDØMMELSE AV UTHOLDENHETSPRØVEN 570 Definisjon av feil Feil ved hinder og tidsfeil Deltaker i vanskeligheter ved et hinder

4 573 Ikke tillatt hjelp Utilbørlig behandling av hest Farlig ridning Uforutsette hendelser avvikelser fra bestemmelsene Rytter som kommer til skade KAP 8 SPRANGPRØVEN 580 Generelt Vanskelighetsgrad Gjennomføring av prøven Feil på banen og tidsfeil KAP 9 NORGESMESTERSKAP OG CHAMPIONAT 590 Generelt Norgesmesterskap i feltritt NM i feltritt for klubblag (NM-F-lag og NM-F-P-Lag) Klasser Championat Tillegg 1 Særskilte bestemmelser for Knøttecup Tillegg 2 Tillatte bitt ved dressurprøven Tillegg 3 Tillatte neseremmer til trinse ved dressurprøven Tillegg 4 Ledig Tillegg 5 Hinderdimensjoner, banelengder etc. i utholdenhetsprøven Tillegg 6 Bedømning av feil på terrenghinder Tillegg 7 Hinderdimensjoner, banelengder etc. i sprangprøven

5 KAP 1 GENERELT OM FELTRITT 510 Hensikt og generelle prinsipper 1. Feltritt er den mest fullstendige konkurranseform. Den krever en inngående erfaring i alle ridesportens klassiske grener, en god kjennskap til hestens yteevne samt fra hestens side en høyt utviklet allmenn ferdighet. Dette kan oppnås gjennom intelligent og rasjonell trening. 2. Dette reglementet regulerer bare endags feltritt på nasjonalt nivå. 511 Konkurransens elementer 1. Feltritt består av følgende tre delprøver der rytteren rir samme hest: Dressurprøve, som skal vise hestens rene og frie gangarter, fremadbydning og lydighet. Utholdenhetsprøve, der hestens hurtighet, utholdenhet, mot og sprangferdighet i terrenget testes. Sprangprøve, som skal vise at hesten er villig, energisk og lydig over en bane med nedslagbare hindre. 2. Feltritt ris internasjonalt enten som tredagers eller endags konkurranse. 3. Tredagers feltritt Tredagers feltritt kan arrangeres etter oppsett for CCI beskrevet i FEIs reglement for feltritt. CCN (lang bane, tilsvarende CCI) kan kun arrangeres som tredagers feltritt. 4. Endags feltritt Endags feltritt har som hensikt å lære hester og ryttere feltkonkurransens tre delprøver. Den skal ikke prøve hestens fysiske styrke eller utholdenhet, men forbedre ekvipasjens tekniske dyktighet og utvikle hestens mot og sprangferdighet. Samtlige prøver ris på samme dag i følgende rekkefølge: dressurprøve sprangprøve utholdenhetsprøve Utholdenhetsprøven består av en forkortet enkel fase D. Endags feltritt kan også arrangeres over 2 dager, med dressurprøve og sprangprøve første dag og utholdenhetsprøve andre dag. 5. NM Se

6 512 Generelt om bedømmelse og resultater 1. Individuell konkurranse a) Straffepoengene for de tre prøvene angis med 2 desimaler og adderes. b) Den deltaker som har den laveste poengsummen er vinner. c) Ved lik poengsum avgjør følgende faktorer i nevnte rekkefølge: 1. Straffepoeng i utholdenhetsprøven 2. Tid nærmest optimaltiden i utholdenhetsprøven 3. Dressurpoengene 2. Lagkonkurranse a) Et lag kan bestå av 2 eller 3 ekvipasjer hvorav de 2 beste teller, eller 3 eller 4 ekvipasjer hvorav de 3 beste teller. Resultatene for de to, henholdsvis tre best plasserte ekvipasjene i hvert lag, etter å ha fullført alle prøvene, gir lagets totale poengsum. Alle ekvipasjene i laget tilkommer premie hvis laget blir plassert, dvs. også den som ikke teller poengmessig, også om vedkommende ble eliminert. For øvrig gjelder bestemmelsene i a) og b). b) Ved lik poengsum mellom to eller flere lag vil poengsummen til den dårligste tellende plasserte i disse lagene avgjøre det enkelte lags plassering. Ved fortsatt lik plassering rangeres lagene etter de tellende ekvipasjenes sammenlagte resultater i henhold til c. c) Ved 2 eller 3 ekvipasjer på laget: Hvis færre enn 2 ekvipasjer fullfører alle prøvene, er laget eliminert. Ved 3 eller 4 ekvipasjer på laget: Hvis færre enn 3 ekvipasjer fullfører alle prøvene, er laget eliminert. Hvis færre enn tre ekvipasjer i et lag fullfører alle prøvene er laget eliminert. d) Hvis arrangøren ønsker å premiere lagene for hver av prøvene, legges ovenstående tillempet til grunn for den enkelte prøve. 3. Eliminering og utelukkelse Se KR I Kap. 7. Eliminering eller utelukkelse fra noen av delprøvene medfører eliminering eller utelukkelse fra hele konkurransen. 513 Relativ betydning av de tre prøvene Viktigheten av de tre prøvene for hele konkurransen skal være slik at dressur betyr noe mer enn sprang, men betydelig mindre enn utholdenhetsprøven. Delprøvenes vanskelighetsgrad bør utformes slik at dette oppnås

7 KAP 2 FELTRITTSTEVNER 520 Stevnekategorier Stevnekategorier for feltrittsstevner fremgår av KR I 140. Knøttecup se KR V Tillegg 1.b. 521 Klasseinndeling 1. De respektive delprøvene skal gjennomføres i den rekkefølge de er nevnt nedenfor, med unntak for NM se Hest Klasser: Dressurprøve: CNC*** (Vanskelig) CCN** (Middels A+) CNC** (Middels A) CCN* (Middels B+) CNC* (Middels B) 100 cm (LA) 90 cm (LB) 80 cm (LC) Knøttecup (LD) De gjeldende dressurprogram ligger til enhver tid på NRYFs hjemmeside. Sprangprøve: Hinderdimensjoner, banelengder etc., se Tillegg 7, Tabell 1. Vanngrav bør ikke brukes og kan bare inngå i klassene CNC*** og CNC**, og bare hvis TD har godkjent at konstruksjonen og plasseringen representerer et «fair» hinder, sett i forhold til nivået i klassen. Utholdenhetsprøve: Jf Banelengder og andre spesifikasjoner fremgår av Tillegg 5, Tabell Ponni Klasser: CCNP** (MA-P+) CNCP** (MA-P) CCNP* (MB-P+) CNCP* (MB-P) Lett-P (LA-P) Debutant-P (LB-P) Knøttecup-P (LC-P) Dressurprøve: De gjeldende dressurprogram ligger til enhver tid på NRYFs hjemmeside. Sprangprøve: Hinderdimensjoner, banelengde etc., se Tillegg 7, Tabell 2. Vanngrav skal ikke brukes. Utholdenhetsprøve: Jf Banelengder og andre spesifikasjoner fremgår av Tillegg 5, Tabell

8 522 Kvalifisering 1. Generelle bestemmelser om kvalifisering, herunder aldersgrenser, er gitt i KR I Kap. 2. Generelle bestemmelser om adgang til stevner, bl.a. om rytterlisens og hestelisens, rytters plikter, antrekk (herunder bruk av sikkerhetshjelm), reklame m.v. er gitt i KR I Kap. 3. Kravet til rytterlisens følger hovedregelen med følgende unntak: For klasse 80 cm hest kreves bare grunnlisens uansett stevnetype. 2. Aldersgrenser rytter Se KR I 122. I tillegg må rytter minst oppnå følgende alder i løpet av kalenderåret: - Knøttecup, 80 cm, 90 cm, Deb P, Lett P: 10 år - 1,00 m/cncp*: 12 år - CNC*/CNCP**: 14 år - CNC**: 16 år - f.o.m. CNC***: 18 år 3. Aldersgrenser hest Se KR I I tillegg gjelder følgende minstealder: Hest: klasse CNC** 6 år. CNC*** og høyere 7 år. Ponni: NM-F-P 6 år 4. Kvalifisering a) Kvalifisering i feltrittklasse Følgende resultater fra én og samme feltrittklasse på ett stevne gjelder som kvalifiserende: - i dressurprøven minst 50% av oppnåelig poeng/maksimalt 75 straffepoeng, og - i terrengprøven uten feilpoeng på hinder og ikke mer enn 90 sek overskredet optimaltid, og - i sprangprøven ikke mer enn 12 feilpoeng på hinder. Krav til antall kvalifiserende klasser er angitt i pkt 5. Resultatene må være oppnådd i løpet av inneværende eller de to foregående kalenderår. b) Kvalifisering i sprang For å være kvalifisere til neste klassenivå skal ekvipasjen samlet ha gjennomført to sprangklasser i henhold til tabellen i pkt 5 med maksimalt 8 feilpoeng. Kvalifiserende resultat kan skje med forskjellige kombinasjoner av feilpoeng, f.eks. to feilfrie runder, eller én feilfri runde + én runde med 4 feilpoeng, eller én feilfri runde + én runde med 8 feilpoeng, eller to runder med 4 feilpoeng i hver runde. Kun hinderfeil teller, ikke tidsfeil, men rytteren er ansvarlig for at dette dokumenteres dersom det ikke fremkommer av resultatlisten. Kvalifiserende resultat må oppnås i to forskjellige klasser. Kvalifisering kan skje på klubbstevner, D-, L- eller E-stevner, men ikke på drive-in-stevner. Ved kvalifisering på klubbstevner må resultatlisten skrives under av autorisert dommer og banebygger og som fungerte under klassen. Ponni kan kvalifisere seg i både ponniklasser og hesteklasser. Ekvipasjen må ha oppnådd kvalifiserende resultat i løpet av inneværende eller de to foregående kalenderår og senest innen fem dager før den aktuelle feltrittsklassen starter

9 5. Samlet oppstilling av kvalifiseringskrav a) Hest Klasse Kvalifisering feltritt Klassekvalifisering sprang Knøttecup Ingen Ingen 80 cm Ingen 2 stk 90 cm 90 cm Ingen 2 stk 100 cm 100 cm 3 stk 90 cm 2 stk 110 cm CNC* 3 stk 100 cm 2 stk 120 cm CNC** 3 stk CNC* 2 stk 120 cm CNC*** 3 stk CNC** 2 stk 130 cm b) Ponni Klasse Kvalifisering feltritt Knøttecup Ingen Ingen Deb-P/80cm H Ingen 2 stk 90 cm Lett-P/90 cm H 3 stk Deb-P/80 cm H 2 stk 100 cm CNCP*/100cm H 3 stk Lett-P/90 cm H 2 stk 110 cm CNCP** 3 stk CNCP* 2 stk 110 cm Klassekvalifisering Sprang 6. Hest og rytter kan kvalifisere seg samlet eller hver for seg. Dersom hest og rytter hver for seg har kvalifiserende resultat for start på et visst nivå, må ekvipasjen i tillegg samlet ha minst ett kvalifiserende resultat fra feltrittklasse på nivået under. (Eks: Dersom hesten er kvalifisert med annen rytter for CNC**, og rytteren er kvalifisert med annen hest for CNC**, må ekvipasjen samlet ha kvalifisering fra én CNC* før start i CNC**. Dersom hesten er kvalifisert for CNC* og rytteren for CNC**, eller omvendt, må ekvipasjen samlet ha kvalifisering fra én 100 cm før start i CNC*.) 7. Ekvipasje som tidligere har gjennomført minst klasse CNC** og ikke startet i løpet av de to foregående og inneværende kalenderår, kan starte direkte i klasse CNC*. Ekvipasje som tilsvarende tidligere har gjennomført klasse CNC***, kan starte direkte i klasse CNC**. Ponniekvipasje som tidligere har gjennomført CNCP**, kan starte direkte i klasse CNCP*. Rytter som har gjennomført CNC** med kvalifiserende resultat i inneværende år eller de foregående to kalenderår, kan starte 90 cm feltritt med hest som bare har kvalifikasjoner fra feltritt. 8. Det gis ingen dispensasjoner fra kvalifiseringskravene. Resultater oppnådd på annen måte enn slik det er beskrevet i dette reglementet, må vurderes av grenutvalget i det enkelte tilfellet. 9. Ponni kan starte i hesteklasser til og med 100 cm, men da på hestens premisser. Se KR I e. 10. Samme hest kan kun starte én klasse pr. stevne. Rytter kan starte inntil to hester i samme klasse. Start av flere enn to hester i samme klasse kan bare gjøres dersom arrangøren finner det praktisk mulig. Se forøvrig b)

10 11. Kvalifisering til NM og KM a) Generelt se KR I 150 og 152. b) NM-F-P, NM-F-J, NM-F-UR og NM-F: Ekvipasjen må være kvalifisert etter kriteriene gitt i denne paragrafen. Ponniekvipasje kan kvalifisere seg i hesteklasse. Både 1- og 3-dagers konkurranser gjelder som kvalifisering. 523 Påmelding starterklæring avmelding 1. Starterklæring skal praktiseres som «negativ starterklæring», som skal være arrangøren i hende senest kl to dager før konkurransen begynner, eller på tidspunkt bestemt av arrangøren. Hvordan dette skal gjøres, opplyses av arrangøren i stevneinvitasjonen. Om en ekvipasje uteblir uten å ha meldt fra til arrangøren innen fristen, kan rytteren tildeles advarselkort i henhold til KR I Startrekkefølge og foreløpig starttid for klassen skal opplyses i melding til rytterne. Endelig starttid offentliggjøres på konkurranseplassen senest dagen før konkurransen og kan opplyses på telefon samme dag på tidspunkt angitt av arrangøren (gjelder ikke lagkonkurranser). 524 Startrekkefølge, start og startmetode 1. Startrekkefølge a) Startrekkefølgen skal som hovedregel trekkes. Etter godkjenning av Teknisk delegat kan startrekkefølgen likevel bestemmes av arrangøren, dersom man finner at dette er ønskelig med tanke på de konkurrerendes reisevei, og for å minske behovet for oppstallingsplasser. Startrekkefølgen er den samme under alle delprøvene. Under tredagersstevner skal dog startrekkefølgen under sprangprøven være slik at den dårligste ekvipasjen så langt i konkurransen starter først, og den beste til slutt. b) Rytter som starter to eller flere hester, skal likevel så vidt mulig gis startnummer slik at minst 5 ekvipasjer skiller hans hester i dressur- og sprangprøven. I utholdenhetsprøven skal han gis startnummer slik at det er ca 10 minutter fra beregnet innkomst (optimaltiden) med den første hesten til starttiden for hest nummer to inntreffer. c) Startrekkefølge i lagkonkurranse, se KR I og Start vente på start Ekvipasjen har startet konkurransen når den har startet første delprøve som angitt i det aktuelle grenreglement, eller ved første besiktigelse dersom denne skjer før første delprøve. Se også KR I For dressur- og sprangprøve, se KR IV og II. Utholdenhetsprøve: a) Ekvipasjen har startet når hestens bringe bryter startlinjen. b) Rytter som kommer for sent til start, får ikke starte om det finnes risiko for at neste startende kan forstyrres. Kommer deltaker 90 sekunder eller mer for sent til start, skal han nektes start. Starttiden skal tas fra den tiden deltaker skulle ha startet. c) Om en deltaker starter for tidlig, skal tiden tas fra det tidspunkt han startet. For tidlig start gir 2 straffepoeng. d) Om tidtagning se

11 3. Startmetode for utholdenhetsprøven a) Start- og mållinjer skal merkes med røde og hvite flagg. b) Starten for fase D skal skje fra stillestående. Dette innebærer ikke at hesten må stå absolutt stille, men den får ikke overskride startlinjen før signal er gitt. c) For å lette start i fase D skal det brukes en ca 5 5 m startboks som er åpen i startretningen. Det tillates 2 åpninger i startboksen, men den må ikke være konstruert på en slik måte at hesten kan ta en "flying start" gjennom boksen. Under forutsetning av at startlinjen ikke overskrides, tillates den konkurrerende å røre seg fritt innenfor startboksen. En medhjelper tillates å leie hesten inn i startboksen og holde hesten til startsignal gis. Etter dette signalet får ingen hjelp lenger gis. 525 Antrekk og utstyr 1. Under all ridning på stevneområdet skal det brukes godkjent sikkerhetshjelm. Hakerem skal være i bruk. Høy hatt eller bowler kan brukes under oppvarmingen til og gjennomføringen av dressurprøven i klasser for hest i CNC** og høyere klasse samt i mesterskapsklasser i CNC*. Se også KR I Piskens lengde får ikke overstige 75 cm. Pisken skal ikke være utstyrt med lodd eller lignende i spissen. Under dressurprøven er det tillatt å ri med én pisk med valgfri lengde t.o.m. klasse CNC*/CNCP*. I andre klasser er det ikke tillatt med pisk. Under oppvarmingen til dressuren kan pisk med valgfri lengde brukes. 3. Sporer skal være butte, av metall og ikke lenger enn 3,5 cm (målt fra innsiden av sporebuen). Sporene kan kun peke vannrett bakover eller nedover. Sporer av metall eller plast med rund, hard knott av plast eller metall er tillatt. Hjulsporer er tillatt bare under dressurprøven. Sporer er obligatorisk under dressurprøven unntatt i klasser t.o.m. CNC*, der sporer er valgfritt. I klasser for ponni er sporer alltid valgfritt, se også KR I Dressur- og sprangprøve: Se KR IV og KR II 256. Ved dressurprøven er fargede/mørke hansker/vanter tillatt. 5. Utholdenhetsprøven: a) Lettere antrekk er tillatt. Det vil si skjorte eller trøye/genser, ridebukse og ridestøvler. Avtagbare støvleskaft (ikke leggchaps) er tillatt. b) Sikkerhetsvest er påbudt. Vesten skal være godkjent under standard Beta 20XX Niveau 3. (Annen vest kan brukes i tillegg.) c) Medical Card skal bæres i spesiell holder på armen. Medical Card og holder bestilles fra NRYF. 6. Nummervest skal benyttes på alle delprøver, så sant ikke annet fremkommer i ryttermeldingen. Nummervest består av holder og nummerlapp. Nummerlappen skal vise ekvipasjenummer og være av størrelse ca A 4. Nummervesten må rytter selv anskaffe. Nummerlapp deles ut i to eksemplarer av arrangøren. 7. Det er tillatt for rytter å bruke feltrittsklokke, stoppeklokke eller annet utstyr for tidsmåling f.o.m. klasse Lett P og 100 cm hest

12 8. Overtredelse av bestemmelsene ovenfor medfører eliminering, med unntak for pkt 2 og 4, der bestemmelsene i KR II og IV kommer til anvendelse. 526 Bisling og saling 1. Dressurprøven Når ikke annet er nevnt nedenfor, gjelder KR IV 426. a) Bisling: Ponniklasse: Trinse i alle klasser. Hesteklasse: t.o.m. 100 cm: Trinse. CNC*: Trinse f.o.m. CNC**: Valgfritt trinse eller kandar Trinsebitt kan være av metall, lær, gummi eller plast. Se fig. i Tillegg 2 og 3 over tillatte bitt og nesebånd. Gummibelegg på tøylene er tillatt. Saueskinn eller annen besetning på hodelaget som kan begrense hestens synsfelt, er forbudt. Dette gjelder også på fremridningsbanen. b) Saling: Se KR IV Dog er fortøy tillatt. For ponni er halerem tillatt. 2. Utholdenhetsprøven a) Bisling: Fri, dog må tøylene være festet til bittet(-ene) eller med unntak for ponni direkte i hodelaget. Tungestropp, oppbinding eller andre midler for å holde fast hestens tunge, samt alle slags bitt som kan skade hesten, er forbudt. Hjelpetøyler er ikke tillatt. Løpende martingal, irsk martingal og gags er tillatt. Hackamore er tillatt i CNC* og høyere, men ikke for ponni. Tillatte bitt for ponni er som for sprang, se fig. i KR II Tillegg 4. b) Saling: Fri. Blinkers er ikke tillatt. Stigbøyleremmene og stigbøylene må henge fritt fra salbommen og på utsiden av salkappene. Alt utstyr som kan skade hesten, er forbudt. 3. Sprangprøven a) Bisling: Fri, dog må tøylene være festet til bittet (-ene) eller med unntak for ponni direkte i hodelaget. Tungestropp, oppbinding eller andre midler for å holde fast hestens tunge, samt alle slags bitt som kan skade hesten, er forbudt. Hjelpetøyler er ikke tillatt. Løpende martingal, irsk martingal og gags er tillatt. Hackamore er tillatt unntatt for ponni. Tillatte bitt for ponni se fig. i KR II Tillegg 4. b) Saling: Fri. Blinkers er ikke tillatt. Stigbøyleremmene og stigbøylene må henge fritt fra salbommen og på utsiden av salkappene. Alt utstyr som kan skade hesten, er forbudt. 4. Brudd mot noen av bestemmelsene i 526 medfører eliminering. 527 Vektbestemmelser og veiing Vekten er fri i alle prøver og ved alle stevnekategorier. Se likevel spesielle bestemmelser vedrørende ponniekvipasjer i KR I

13 KAP 3 TEKNISKE KRAV VED STEVNER (For sprang- og dressurprøven se også KR II og KR IV) 530 Fremridning og barring 1. Se KR I og og 2, og KR II Steward skal overvåke at disse reglene følges. 531 Visning av banen (utholdenhetsprøven) 1. Banen vises før konkurransen for alle ryttere samtidig. Banen skal da være fullstendig markert med flagg, retningsangivere o.l. Etter visning må banen ikke forandres. Konkurrerende får ikke gjøre noen endringer av banen (medfører utelukkelse). Tidspunktet for banevisning angis i melding til rytterne. Minst en visning skal skje på konkurransedagen. Ved mesterskap skal terrengbanen være klar til visning kl dagen før utholdenhetsprøven. 2. Det er forbudt for konkurrerende å ri egen eller andres hest på noen del av fase D før eller under utholdenhetsprøven (medfører utelukkelse) utenom gjennomføringen av eget ritt. 3. Etter visning av fase D får ryttere fritt bese denne til fots. 4. Forandringer av banen etter visning må ikke gjøres uten at særskilte ytre omstendigheter (f.eks. regn, frost) gjør ett eller flere hinder eller deler av banen ubrukelig eller farlig. Arrangør og teknisk delegat/overdommer kan gjøre nødvendige endringer, endre hinderdimensjoner eller sløyfe ubrukelige hinder eller deler av banen, forkorte banen eller senke angitt tempo. Hver deltaker skal informeres om dette før start i utholdenhetsprøven ved oppslag ved sekretariatet, over høyttaler og ved personlig melding. Arrangørens endringer må godkjennes av teknisk delegat/overdommer. 5. Hindrene er stengt for all ridning 10 dager før stevnestart. Dato skal offentliggjøres i stevneinvitasjonen. For Knøttecup: Se Knøttecupreglementet. 532 Merking av banen (utholdenhetsprøven) 1. Røde og hvite flagg markerer obligatoriske passasjer på banen, angir og avgrenser hinder og angir start- og mållinjer. De plasseres slik at rødt flagg står til høyre og hvitt til venstre for deltakeren. I tillegg skal banen være merket med skilt for START og MÅL. 2. Klasseindikatorer benyttes for å markere hvilken klasse hinderet inngår i. Følgende farger benyttes: for CNC*** blå, for CNC** grønn, for CNC* oransje, for 100 cm gul, for 90 cm rød og for 80 cm hvit. Ponniklassene merkes med en stor P på farget bakgrunn på følgende måte: CNCP** grønn, CNCP* oransje, Lett-P gul, Debutant-P rød. Klasseindikatorer bør også brukes sammen med retningsangivere, og skal brukes slik når det er «veiskille» for klassene. Det er ikke nødvendig å passere nær retningsangivere. 3. Samtlige markeringer, som flagg, klasseindikatorer, retningsangivere, km-skilt, start- og målskilt etc., skal plasseres godt synlige for rytterne. Flagg plasseres på stenger ca 1,80 m over bakken. Hindernummer plasseres normalt umiddelbart under rødt flagg på hinderets høyre side. Alle markeringer skal være eksakt på plass ved banevisningen

14 4. En baneplan skal deles ut til rytterne og være tilgjengelig fra og med banevisningen. Baneplanen bør også være oppslått på stevneplassen, og den bør inngå i stevneprogrammet. Planen skal inneholde: a) Hinderliste med hindernummer og karakteristikk/navn på hvert hinder, og med angivelse av obligatoriske passasjer mellom respektive hinder. b) Obligatoriske passasjer skal nummereres fortløpende, slik: P-1, P-2, P-3 osv. c) Fasens lengde, tempo, optimaltid og tillatt tid. 5. Merking av hinder se Måling av terrengbanen 1. Banen skal måles ved å følge naturlige rideveier og på en slik måte at det tas nødvendig hensyn til tilsiktet vanskelighetsgrad. TD skal kontrollmåle og godkjenne banelengden før klassen starter. TD har ansvar for at instrument for måling av banen om nødvendig er kontrollert og justert før måling finner sted. 2. Dersom TD under terrengrittet eller innen protestfristens utløp etter terrengrittet (jf KR I b) får grunn til å tro at banen åpenbart er målt feil eller oppgitt optimaltid er feil, skal banen om nødvendig måles på nytt og banelengde og/eller optimaltid justeres før endelig resultat i klassen regnes ut. 3. Dersom banen må endres under en pågående konkurranse (force majeur), kan TD i samråd med banebygger justere banelengden og dermed optimaltiden. Dersom et hinder må tas vekk uten at banelengden endres vesentlig, skal ikke optimaltiden endres. 534 Lukking av dressurporten Unntatt ved mesterskap kan dressurprøven avvikles med åpen port (unntak fra KR IV 432.2)

15 KAP 4 TEKNISK DELEGAT, OVERDOMMER, DOMMERE, BANEBYGGERE, STEWARD, SANITET OG VETERINÆR, BESIKTIGELSE OG UNDERSØKELSE AV HESTENE 540 Teknisk delegat og overdommer 1. NRYF oppnevner teknisk delegat (TD)/overdommer (OD) for stevnet, se KR I 160 og 161. Funksjonene som TD og OD fylles av samme person. Samme TD/OD kan ikke dømme flere enn 80 ekvipasjer per dag uten assistanse av en annen person autorisert som TD eller TDA. 2. Arrangøren skal allerede under planleggingsstadiet samarbeide med TD. Denne skal godkjenne banestrekning, underlag, hindertyper, konstruksjon og banenes vanskelighetsgrad. TD har ansvar for terrengbanen og har fullmakt til å utføre endringer om ikke hindrene i alle henseender er innenfor foreskrevet grense, overens med reglene eller dersom banen bedømmes å være for lett eller for vanskelig. I planleggings- og bygningsfasen er TD rådgivende. Hans oppgave er å passe på at banene er utviklende og av riktig vanskelighetsgrad. Dessuten skal TD påse at banene forbereder rytterne for internasjonal deltakelse. Dersom TD vurderer at banen er for lett og ikke kan gjelde som kvalifiserende, må banen enten endres til riktig nivå eller dersom dette ikke er mulig av praktiske årsaker nedgraderes til et lavere nivå. Beskjed skal gis til rytterne så snart denne avgjørelsen er tatt, og senest innen kl dagen før utholdenhetsprøven skal ris. 3. Terrengbanen skal være besiktiget og godkjent av TD innen den vises for rytterne. 4. TD skal også forvisse seg om at det øvrige arrangement er ordnet og i overensstemmelse med bestemmelsene. 5. Under utholdenhetsprøven skal TD fungere som sikkerhetsansvarlig og ha ansvar for at utholdenhetsprøven gjennomføres sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette innebærer at han må ha kontakt via radio e.l. med personell ved alle hinder samt start og mål, som straks må underrette ham om alle hendelser av sikkerhetsmessig betydning. Denne kontakten kan gå via sambandssentral. Videre må han ha kontakt med veterinær, førstehjelp/sykebil og hesteambulanse. TD beslutter om klassen må stanses, igangsetting igjen av klassen, dirigering av førstehjelpsressurser etc. 6. TD har ansvaret for korrekt resultatliste for hele konkurransen, jf Ingen kan være TD på samme stevneplass på mer enn 3 påfølgende stevner. 541 Dommere og banebyggere 1. Dressurprøven a) Ved endags feltritt kan det brukes 1, 2 eller 3 autoriserte dressurdommere. I mesterskap skal det brukes 2 eller 3 dommere. b) Følgende autorisasjon kreves: - t.o.m. 100 cm/lett-p minst DDA - CNCP*, CNCP**, CNC* og CNC** minst DDI - CNC*** minst DDII - i mesterskap minst DDII

16 2. Sprangprøven dømmes av sprangdommer med autorisasjonsgrad minst SDA t.o.m. 90 cm/debutant-p, minst SD I t.o.m. CNC*/CNCP* og minst SDII for høyere klasser. I mesterskapsklasser skal dommeren være minst SD II. Sprangbanebyggeren skal være autorisert etter kravene i KR I Tillegg Utholdenhetsprøven som helhet dømmes av TD, som også har ansvar for etableringen av den totale resultatliste for hver klasse, i nært samarbeid med sekretariatet. Hinder dømmes av hinderdommere, mens hendelser inntruffet ved start og mål dømmes av start- og måldommere. Alle disse rapporterer til TD, som tar avgjørelse om bedømningen. Hinderdommere og dommere ved start og mål må være godt satt inn i oppgaven og bør helst være TDA. Feltbanebygger skal være autorisert etter kravene i KR I Tillegg Deltakende rytter ikke kan være feltbanebygger eller sprangbanebygger i klasser f.o.m. 90 cm. 542 Sanitet Enten lege eller førstehjelpspersonell med ambulanse skal være til stede under utholdenhetsprøven, og bør være til stede under sprangprøven. Se for øvrig KR I 142. Alle ryttere som har hatt et fall/styrt under utholdenhetsprøven, skal kontrolleres av lege/sanitetspersonell før de får starte en ny klasse eller forlate stevneområdet. 543 Veterinær Ved endags feltritt skal veterinær være til stede under utholdenhetsprøven. Ved tredagers feltritt følges FEIs regler for CCI-stevner. Alle hester som har hatt en styrt under utholdenhetsprøven, må kontrolleres av veterinær før de får starte en ny klasse eller forlate stevneområdet. Generelt om veterinærtjenesten se KR I Hovslager Hovslager skal være til stede under utholdenhetsprøven. 545 Besiktigelse og undersøkelse av hestene 1. Besiktningskommisjonen består av OD og stevneveterinæren. SV skal ha en assistent til rådighet. OD har ansvaret for at besiktigelse og mønstring skjer i henhold til reglementet og skal ta avgjørelser i henhold til reglementet. OD skal følge SV s veterinærfaglige anbefalinger. Se også KR I Første undersøkelse Første undersøkelse utføres av stevneveterinæren når hestene ankommer stallen. Formålet med undersøkelsen er å kontrollere at hestene ikke har smittsomme sykdommer, at det medbringes gyldig vaksinasjonsattest og eventuelt helseattest samt å kontrollere hestenes identitet mot hestepasset, som skal forevises uoppfordret. Denne undersøkelsen er ikke obligatorisk om det ikke kreves av arrangør, og kan utføres av en annen person enn stevneveterinæren

17 3. Besiktigelse a) Besiktigelser utføres av besiktningskommisjonen. Ved endags feltritt skjer besiktigelsen før utholdenhetsprøven Ved tredagers feltritt skjer besiktigelsen før hhv dressurprøven og sprangprøven. b) Hestepasset skal forevises uoppfordret. Hesten skal vises for hånd i hodelag med bitt og påsatt nummerlapp, og uten dekken, bandasjer o.l. Besiktningskommisjonen skal eliminere alle hester som ikke anses skikket til å delta på grunn av halthet, sykdom eller dårlig kondisjon. De generelle prinsipper i KR I skal legges til grunn. Ved NM: Se Dersom en hest blir eliminert, kan kommisjonens beslutninger ikke appelleres. OD har plikt til å fortelle rytteren/ansvarlig person årsaken til elimineringen. 5. Under konkurransens gang har teknisk delegat/overdommer og stevneveterinæren rett og plikt til å stoppe hest som er halt eller som bedømmes til ikke å kunne fortsette konkurransen. Denne avgjørelsen kan ikke ankes. 546 Stewarder Se KR I

18 KAP 5 DRESSURPRØVEN 550 Generelt For dressurprøven gjelder bestemmelsene i KR IV, med de unntak som er gitt i dette reglement. Gjeldende dressurprogram fremgår av Tillegg 4. Programmene er gjengitt i heftet Dressurprogrammer for feltritt. 551 Resultatberegning 1.a) Resultatet regnes i prinsippet ut som ved vanlig dressur, se KR IV 448. Poengsummen for hver dommer regnes ut, med fratrekk for eventuelle feil, og regnes om til prosent av maksimalt oppnåelig poengsum i klassen, angitt med 2 desimaler. Ekvipasjens endelige prosentresultat regnes så ut ved å legge sammen prosentresultatene fra hver dommer og dele på antall dommere. Resultatet avrundes eventuelt til 2 desimaler. b) Antall straffepoeng beregnes ved å trekke prosentresultat fra 100 og gange differansen med 1,5. Resultatet avrundes til en desimal. Eksempel: H C M Dommerpoeng En feilridning Resultat per dommer Resultat i % 67,60% 68,40% 66,80% Endelig prosentresultat: 67,60% + 68,40% + 66,80% = 202,80% : 3 = 67,60% Straffepoeng: 100,00 67,60 = 32,40 x 1,5 = 48,6 straffepoeng. c) Dersom ekvipasjen ikke oppnår et endelig prosentresultat på minst 45 % (mer enn 82,5 straffepoeng), medfører dette eliminering. Ekvipasjen får likevel lov til å fullføre sprangprøven dersom den gjennomføres i tilknytning til dressurprøven

19 KAP 6 UTHOLDENHETSPRØVEN 560 Formål og allmenn beskrivelse 1. Utholdenhetsprøven skal vise hestens ferdighet ved raskt og djervt, men fornuftig å overvinne hinder som normalt finnes i terrenget. Ved endags feltritt skal utholdenhetsprøven være utdannende, slik at hestens teknikk, mot og sprangevner over ulike typer terrenghinder utvikles. Ved tredagers feltritt er utholdenhetsprøven et mål på hestens utholdenhet, og på at treningen er riktig planlagt og gjennomført. Samtidig viser den rytterens ferdighet til å gjennomføre de ulike fasene planmessig og ta hensyn til tempo, hestens kapasitet og kondisjon og hindrenes vanskelighetsgrad. 2. Utholdenhetsprøven ris på tid, og ekvipasjen pådrar seg straffepoeng ved overskredet optimaltid. Man kan også pådra seg straffepoeng ved å ri for fort. Se Optimaltiden beregnes gjennom å dele distanse (meter) med angitt tempo. Straffepoeng regnes også for feil ved hinder. 3. Utgår 561 Tempo og distanser 1. Fasenes lengde og anbefalt tempo avgjør utholdenhetsprøvens vanskelighetsgrad. Arrangør kan derfor innen de grenser som er gitt i 521, moderere vanskelighetsgraden innen klassen. 2. For tempo og distanser se Tidsfeil Underskredet optimaltid gir ingen bonuspoeng. Opp til og med klasse CNC* belastes deltaker med 0,4 straffepoeng pr. sekund han underskrider optimaltiden med mer enn 15 sekunder. Overskredet optimaltid belastes deltaker med 0,4 straffepoeng pr. sekund opp til tillatt tid, som er dobbel optimaltid. Overskredet tillatt tid medfører eliminering. 563 Tidtaking 1. Tidtakingsutstyr. Ettersom tiden spiller en avgjørende rolle for konkurransen, kreves et nøyaktig tidtakingssystem. Det er arrangørens ansvar å sørge for at tidtagningen foretas av kompetente personer og bare etter godkjent system. Tiden skal tas på 2 ur samtidig, og tiden i minutter og sekunder noteres på egne skjemaer, ett for hver klokke. OBS! Stoppeklokke eller kronometer med analog tidsangivelse må ikke brukes pga. at risiko for å se feil på ett eller flere minutter foreligger. 2. Tidtakere Tidtagere behøves ved start og mål. Hinderdommere skal være utstyrt med tidtakingsutstyr (stoppeklokke). 3. Unntatt hvis ekvipasjen starter for tidlig, tas tiden fra det øyeblikk starter har gitt startsignal til hestens bringe passerer mållinjen med rytteren til hest og i riktig retning. Tiden tas i hele sekunder, avrundet til neste sekund. Hvis en deltaker starter for tidlig, tas tiden fra det øyeblikk hestens bringe passerer startlinjen, og ekvipasjen ilegges 2 straffepoeng

20 4. Dersom en ekvipasje stoppes under gjennomføringen av utholdenhetsprøven av en dommer eller hinderdommer, f.eks. pga. et ødelagt hinder, et uhell, fordi han blir tatt igjen eller pga. medisinsk eller veterinær kontroll, skal den tid som rytteren holdes tilbake registreres og protokollføres for å trekkes fra rytterens sluttid i hovedprotokollen. Se også Tidstabell 1. Startliste med starttider for utholdenhetsprøven skal offentliggjøres senest en time før start. 2. Tidsintervallet mellom starttidene for to ryttere er avhengig av konkurransens vanskelighetsgrad og antall ryttere. I endags feltritt anbefales intervaller på 2 eller 3 minutter. Risiko for forstyrrelse er liten, og korte intervall bidrar til å høyne publikumsinteressen og forkorte tiden, noe som ofte er nødvendig for at et stort antall deltakere skal kunne gjennomføre alle tre delprøver på samme dag. 565 Gangart Mellom start og mål er gangarten fri. 566 Avstigning Fall eller styrt under utholdenhetsprøven medfører eliminering ( 571). Andre steder på banen enn i forbindelse med passering eller forsøk på å passere et hinder kan rytteren likevel foreta en frivillig og kontrollert avstigning for å rette på utstyr eller lignende uten å pådra seg andre straffepoeng enn dem som måtte følge av overskredet optimaltid. Start og mål må passeres til hest, ellers blir rytteren eliminert. 567 Hinder 1. Definisjon. Et hinder er merket med rødt og hvitt flagg og nummerert i rekkefølge fra det første hinderet. Et kombinasjonshinder består av flere deler (sprang) der hvert sprang er merket med bokstaver (A, B, C osv.). 2. Nærstående hindre og kombinasjonshindre. a) Om to eller flere hinder plasseres nær hverandre, men er konstruert og formgitt som separate problem, skal de nummereres og bedømmes hver for seg. b) Et kombinasjonshinder er karakterisert ved at det består av flere deler (sprang) så som banker og trapper eller flere etter hverandre følgende deler (sprang) som er bygd så nær på hverandre at det ved en vegring blir vanskelig å ri om igjen den delen vegringen skjedde på, uten å hoppe om igjen foregående del(er) eller hele hinderet. Et kombinasjonshinder skal merkes med ett nummer og bokstaver (A, B, C osv.) for hvert sprang. Se også c) Om det foreligger tvil angående bedømmelsen av en slik konsentrasjon av sprang, skal TD bestemme bedømmelsen og merkingen, og deltakerne skal informeres om dette. 3. Alternative veier Dersom et hinder kan hoppes i ett sprang, men har alternativ vei som innebærer ett eller flere sprang, må hvert alternativ merkes med nummer og eventuelt bokstaver. Alternative hindre eller hinderelementer kan ha separat merking med rødt og hvitt flagg, men må ha samme nummer/bokstav(er) som den direkte ruten. Begge sett med røde og hvite flagg skal ha

21 en svart strek (godt synlig for rytterne). Slike "strekalternativer" skal dømmes som separate hindre eller hinderelementer, der bare det ene skal hoppes. Den direkte ruten og den alternative ruten skal merkes helt likt. Det vil si at i tillegg til røde og hvite flagg med bokstaver skal hinderet ha korrekt nummerering. 4. Hinderets natur a) Hinderet skal være fast, innbydende i form og utseende og så naturlig som mulig. Der naturhinder inngår, skal disse om nødvendig forsterkes slik at de bibeholder sitt utseende og karakter under hele konkurransen. Hinder skal ikke kreve et akrobatisk kunststykke for å passeres, eller formgis slik at det medfører en ubehagelig eller plutselig overraskelse for hesten. Intet hinder må være slik bygd at det er mulig for ekvipasjen å passere under. b) Den faste delen av et hinder må ikke overstige den angitte høyden eller lengden på noe punkt hvor det er rimelig å anta at en rytter kan forsøke å forsere hinderet. c) Høyden på et hinder måles fra det punkt hvor en hest normalt vil ta av. Lengden av hinderet måles fra ytterkanten av bommene eller annet materiale hinderet består av. d) Utsprang eller «skijump» kan skje mot plant eller hellende underlag, og fallhøyde er ulik for disse to typer. Fallhøyde måles fra hinderets høyeste punkt til det sted en normalt hoppende hest lander. Uthopp kan ikke bestå av et lengdehinder eller et hinder med maks høyde. e) Om det er mulig å hoppe gjennom rishinder, bullfinch og hekker etc., kan de overskride foreskrevet makshøyde, dog ikke den faste delen. Bullfinch skal være gjennomsiktig og skal være over 1,40 m høyt. Bullfinch bør ikke brukes i CNC*/CNCP* og skal ikke brukes i klasser under dette. f) Et vannhinder består av en vannflate (dam, sjø, bred elv), eventuelt med forhindringer, som hesten er ment å forsere uten å hoppe over vannet. Bunnen skal være fast og stabil. Vanndybden skal ikke, på noe sted der det er naturlig å ri, overstige 35 cm. Maks dybde på opphoppsiden er 30 cm. Vannhinder skal være minst 6 m langt. Vannhinder der ekvipasjen hopper et hinder inn i eller ut av vannet, skal være minst 9 m langt. g) Hinder der hest kan sitte fast, skal bygges slik at det lett kan demonteres og gjenoppbygges til eksakt samme utseende. En slik konstruksjon skal ikke innvirke på hinderets faste karakter. Tau for fastsetting av bom anbefales. h) Hinder plassert på flat mark og ikke i kombinasjon med andre vanskeligheter, bør bygges i maks høyde. i) Rivbare hindre kan inngå etter nærmere avtale med Grenutvalget. 5. Et hinder som kun er et lengdehinder, slik som dike og tørrgrav, kan i fremkanten ha en bom eller en hekk. Denne skal ikke være høyere enn 50 cm og skal innmåles i hinderets lengde. 6. I fase D skal siste hinder være minst 30 og høyst 75 m fra mållinjen

22 KAP 7 BEDØMMELSE AV UTHOLDENHETSPRØVEN 570 Definisjon av feil 1. Idømming av feil Feil som inntreffer ved passering eller forsøk på passering av et nummerert hinder, gir straffepoeng/eliminering. Dette gjelder også dersom det etter hinderpasseringen inntreffer hendelser som ville ha medført straffepoeng om det hadde skjedd ved hinderet, og hendelsen skyldes den måten ekvipasjen passerte hinderet på. Feil idømmes ikke hvis hinderdommeren mener feilen klart ikke inntraff ved passering eller forsøk på passering av et nummerert hinder. Unntak er fall eller styrt som beskrevet i Feil kan også i visse tilfelle nærmere angitt nedenfor, idømmes ved passering av start- og mållinje. 2. Vegring En hest har vegret når den stanser foran hinderet som skal hoppes. Dersom hinderet er høyere enn 30 cm, straffes ekvipasjen for vegring når hesten hopper hinderet etter å ha stoppet. Dersom hinderet er lavere enn 30 cm (som vannpassering, uthopp og lignende), straffes ekvipasjen ikke for vegring når hesten umiddelbart passerer hinderet etter å ha stoppet og/eller trådd til siden. Om stoppet varer mer enn ca tre sekunder, eller hesten trår tilbake, straffes det for vegring. Om hesten har tatt ett eller flere steg tilbake og igjen ris frem mot hinderet, stopper og trår tilbake, regnes dette som andre vegring osv. Når en hest ved oppsprang på bank eller lignende mislykkes og glir tilbake, regnes det som vegring. 3. Utbryting En hest har brutt ut når den er ridd mot hinderet eller del av det og unnviker dette på en slik måte at anridningen må gjøres på nytt. Hvis rytteren gjør en anridning mot noen del av hinderet, for så å forandre mening og hoppe hinderet på et annet sted enn først tenkt, uten å vegre som beskrevet i 570.2, regnes det ikke som utbryting, selv om det skyldtes en feil på foregående hinder eller del av det. 4. Volte eller volte tilbake, ridning rundt hinder a) Volte eller volte tilbake skjer når hesten under anridning til hinder eller del av det krysser sitt eget spor. b) Etter å ha blitt straffet for en vegring, utbryting, volte, styrt eller fall kan rytteren gjøre en eller flere volter eller volter tilbake uten mellomliggende forsøk på ny anridning mot hinderet før han på nytt rir an mot hinderet, uten at dette straffes som ny ulydighet. c) Dersom rytter med vilje, enten uten anridning på hinderet eller etter en ulydighet, rir rundt eller bak hinderet han skal passere for å ta bort en tilsiktet vanskelighet i hinderet, regnes dette som en ulydighet. Dette kan tenkes inntreffe spesielt ved nedhopp i vann, coffin og hinder med landingspunkt som ikke kan sees fra avsprangspunktet. d) Rytteren kan ri rundt eller legge volter mellom hindre med separat nummerering uten å idømmes straffepoeng så sant han ikke har gjort anridning mot neste hinder. Volte eller volte tilbake mellom enkelthindre i en kombinasjon medfører alltid straffepoeng

23 5. Feil vei a) Alle røde og hvite flagg må respekteres overalt på alle baner. Som feil vei regnes bl.a. passering av start- eller mållinjen fra gal retning eller passering av rødt/hvitt flagg e.l. på feil side. b) Om slik feilridning ikke rettes opp i tide, dvs. innen neste hinder eller mål er passert, elimineres ekvipasjen (feil vei som ikke rettes opp i tide). Har mållinjen blitt passert fra feil retning, bedømmes det som «rettet i tide» hvis rytteren umiddelbart snur og passerer mållinjen fra riktig retning. Som «feil vei som rettes i tide» regnes det dersom rytteren passerer mållinjen avsteget men sitter opp umiddelbart og rir over mållinjen til hest. Tiden tas når hestens bringe passerer mållinjen med rytteren til hest, i riktig retning. c) Som feil vei regnes også hopping eller forsøk på hopping av innflagget hinder som ikke står for tur, å unnlate å ta et hinder som skulle vært hoppet, og hopping eller forsøk på hopping av hinder i feil rekkefølge. Slik feil kan ikke rettes opp og medfører eliminering. Som forsøk på hopping regnes situasjoner som ellers ville blitt bedømt som vegring eller utbryting. 6. Fall En deltaker har falt av når han definitivt skilles fra hesten og må foreta ny oppsitting. 7. Styrt Som styrt regnes det når hesten faller, slik at dens bog og bakdel samtidig berører bakken eller hindret og bakken. Styrt medfører eliminering. 8. Nedridd flagg Flagg regnes som nedridd om det rykkes helt løs. Dette regnes ikke som feil vei dersom hestens eller rytterens ytre side river samsidige flagg. Ellers regnes det som feil vei og må rettes, dvs. hinderet må hoppes på nytt innenfor flaggene innen neste hinder hoppes. Hinderdommeren skal på forespørsel meddele deltakeren om hvorvidt flagget er passert på riktig side. 9. Feil på kombinasjoner En deltaker får på en kombinasjon sammenlagt vegre høyst to ganger uten å elimineres. Etter vegring, utbryting og volte/volte tilbake under passering av en kombinasjon kan rytteren, om han ønsker, ta hele kombinasjonen eller del av denne om igjen, men blir belastet med straffepoeng for eventuelle feil selv om han allerede hadde passert de aktuelle enkelthindre feilfritt. Ved slik omridning er det om nødvendig tillatt å passere gjennom flaggmerkingen av en del av kombinasjonen i feil retning. 571 Feil ved hinder og tidsfeil 1. Ekvipasjen kan pådra seg straffepoeng på følgende måter: Ulydighet (vegring, utbryting, volte, ridning rundt hinder som skal passeres) første gang ved hvert hinder 20 p andre gang ved samme hinder 40 p Riv av rivbart hinder 25 p Bevisst hopping av hinder over 30 cm fra stillestående 25 p Straffepoeng for overskredet optimaltid Straffepoeng ved for tidlig start Straffepoeng for underskredet optimaltid med mer enn 15 sek t.o.m. klasse CNC*/Lett-P: 0,4 p/sek 2 p 0,4 p/sek

24 2. Følgende medfører eliminering: ulydighet ved samme hinder/hinderkombinasjon 3 ganger tre ulydigheter styrt eller fall (se unntak i 566.2) feil vei som ikke rettes i tide uteglemt hinder eller rødt/hvitt flagg hopping eller forsøk på hopping av hinder som allerede er hoppet hopping eller forsøk på hopping av hinder i feil rekkefølge overskridelse av tillatt tid Forseelse mot følgende paragrafer medfører eliminering eller utelukkelse: b, 525, 530.1, ,5, 562, 566.2, og 5, 573, Forseelse mot 575 (farlig ridning) kan medføre eliminering og/eller sanksjon. Se også Tillegg 6 for eksempler. 3. Ryttere som av en eller annen grunn blir eliminert, utelukket eller trekker seg, skal umiddelbart forlate banen i skritt, om ikke TD har gitt annen beskjed, og får ikke fortsette og har ikke rett til å hoppe noe hinder. Forlater han ikke banen, kan det anvendes sanksjoner i henhold til KR I 172. Rytter som fortsetter rittet etter styrt eller fall som medfører eliminering, skal ilegges Advarselkort. 572 Deltaker i vanskeligheter ved et hinder 1. En deltaker i vanskeligheter fremfor et hinder som står for tur til å hoppes av neste deltaker, må raskt gi plass for denne og følge anvisning fra hinderdommer. Tiden deltakeren holdes tilbake av hinderdommeren, skal registreres og trekkes fra sluttiden. Tilsiktet hindring gir eliminering. 2. Tiltak dersom fremkommeligheten forverres eller hindres: a) Dersom en hest sitter fast i et hinder, skal hinderdommeren bestemme om hinderet skal demonteres eller om annen hjelp skal gis for å få løs hesten. b) Hinderdommeren skal da først beordre deltakeren til å stige av. Deltakeren straffes da for en vegring, men ikke for fall. c) Hinderdommeren anmoder deltakeren om igjen å ri mot hinderet når dette er gjenoppbygd. Tiden for gjenoppbygging registreres av hinderdommeren og trekkes av fra sluttiden. 3. Om et hinder er fullstendig ufremkommelig på grunn av en deltaker i vanskeligheter, eller hinderet er demontert eller rasert og ikke tidsnok er gjenoppbygget, skal påfølgende deltaker stanses. Dette gjøres av hinderdommeren eller hans medhjelper. Omstart skjer «flyvende», og tiden tas fra det sted der deltakeren ble stoppet. Hinderdommeren registrerer tiden for oppholdet, som trekkes fra deltakerens sluttid. 4. Dersom fremkommeligheten på et hinder er begrenset eller hinderet delvis er rasert, men hinderdommeren bedømmer det som mulig å hoppe, kan hinderet temporært avgrenses ved å flytte et flagg. Temporær avstengning av alternativ vei kan ikke skje. Påfølgende deltaker bør gjøres oppmerksom på dette i god avstand fra hinderet. Arrangør bør gjennom skikkelig hinderkonstruksjon sørge for at slike ulykker ikke skjer. 5. Ryttere som blir tatt igjen av senere startende ute i sporet, skal raskt gi plass. Startende som tar igjen en annen rytter, må bare passere denne på et trygt og egnet sted. Den som med overlegg bryter disse påbud, blir eliminert

25 573 Ikke tillatt hjelp 1. Enhver hjelp som ikke er tillatt ifølge bestemmelsene i KR (jf. pkt. 6 nedenfor), er forbudt og medfører eliminering. Enhver inngripen fra utenforstående, med eller uten rytterens samtykke, er forbudt. 2. Spesielt må følgende punkter poengteres som ikke tillatt: med hensikt å utnytte forutgående ekvipasje som «drahjelp» å følges med bil, sykkel, til fots eller til hest av utenforstående å anvende person(er) ved noe hinder til å drive på hesten å anvende person(er) til å angi retning, tid eller tempo for rytter å anvende noen slag av kommunikasjonsapparater å rive ned gjerder, innhegninger, trær etc. for å lette eller korte veivalget 3. Funksjonærer, hinderdommere eller andre tilstedeværende får ikke korrigere rytters feil eller avvik fra banen. Funksjonærer som gir ureglementert hjelp, kan ilegges sanksjoner. Den aktuelle ekvipasje kan elimineres. 4. OD avgjør ved tvilstilfeller om ureglementert hjelp har funnet sted. 5. Tillatt hjelp a) Det er tillatt å hjelpe til med å fange løs hest. Etter en slik hendelse kan rytteren motta hjelp til å rette på utrustning og sal før han sitter opp. b) Rytteren kan motta tapt pisk, hjelm og briller uten å sitte av. 574 Utilbørlig behandling av hest (Se også KR I 174.) 1. Hver handling eller følge av handling som av OD (appellkomité), stevneveterinær eller besiktningskommisjon bedømmes som upassende behandling av hesten, skal straffes med 60 poeng. I tillegg kommer eventuelle sanksjoner ifølge KR I 172 og 174. Driving av utslitt hest og ridning av tydelig halt hest skal føre til utelukkelse. 2. Hver hinderdommer skal rapportere slike handlinger til en av ovennevnte. Etter utredning beslutter OD (appellkomité) om sanksjon skal anvendes, samt type sanksjon, og behandler saken videre som bestemt i KR I Kap Farlig ridning 1. Enhver rytter som påvirker sikkerheten til hvilken som helst hest, rytter eller tredjepart, anses som å ha handlet farlig. 2. Farlig ridning omfatter bl.a. (listen er ikke uttømmende): - bevisst ridning som innebærer risiko for sikkerheten eller hestevelferden - mangelfull kontroll over hesten - en serie risikable sprang over hinder - bevisst hopping av høydehinder (over 30 cm) fra stillestående - ridning på utslitt hest - overdreven piskbruk/sporebruk for å drive hesten frem

26 3. Stopp og eliminering av ekvipasje TD kan til enhver tid stoppe og om nødvendig eliminere en ekvipasje under terrengprøven pga farlig ridning. 4. Sanksjon Ved enhver handling som av TD vurderes som farlig ridning, skal rytteren ilegges skriftlig advarsel (KR I ). Strengere sanksjon kan ilegges i alvorlige tilfelle. 5. Straffepoeng Bevisst hopping av terrenghinder høyere enn 30 cm fra stillestående medfører straffepoeng ( 571.1). Slike straffepoeng gis i tillegg til eventuelle straffepoeng som er pådratt for feil ved hinder, og uavhengig av om det blir ilagt sanksjon for samme hendelse. 6. Avgjørelse om stopp, eliminering, sanksjon og straffepoeng for farlig ridning kan ikke appelleres. 7. TD skal før stevnet oppnevne en eller flere personer med nødvendig kompetanse (erfaren hinderdommer, autorisert steward eller TD) med særlig ansvar for å oppdage og melde fra til TD om farlig ridning. Vedkommende skal bære tydelig merke som viser hans autoritet. Vedkommende skal etter å ha meldt fra til TD og fått pålegg fra denne stoppe ekvipasjen. TD skal utrede situasjonen med tanke på eventuelle videre tiltak overfor rytteren. Det er TD som fatter formell beslutning om eliminering og/eller sanksjon. 576 Uforutsette hendelser avvikelser fra bestemmelsene Se KR I Rytter som kommer tilskade Dersom rytter blir utsatt for skade eller annen hendelse under utholdenhetsprøven, og TD er i tvil om hvorvidt rytteren fortsatt er i fysisk konkurransemessig stand, kan TD etter råd fra lege/sanitetspersonell eliminere rytteren. Jf KR I

27 KAP 8 SPRANGPRØVEN 580 Generelt KR II gjelder for sprangprøven med de unntak som er gitt i dette reglement. 581 Vanskelighetsgrad 1. Sprangprøvens vanskelighetsgrad skal stå i forhold til utholdenhetsprøven for at prøvenes relative innflytelse skal bestå. En vanskelig utholdenhetsprøve innebærer følgelig at sprangprøven skal gjøres tilsvarende vanskelig. En lett utholdenhetsprøve medfører en lettere sprangprøve. 2. Obligatoriske porter, vendeskjermer eller passasjer får ikke forekomme. 3. Hindrene skal være standard spranghindre. De skal være massive, innbydende og med gode innfangere. 4. Banen skal være variert når det gjelder hindertyper. Bruk av kombinasjoner og vanngraver er regulert i 521. Vanngrav anbefales ikke i klasser for hest og skal ikke brukes i klasser for ponni. 582 Gjennomføring av prøven 1. a) Banen skal være åpen for besiktigelse i rimelig tid før sprangprøven begynner, og før første start i dressurprøven. Fra samme tid skal banetegning finnes oppslått og banen kunne besiktiges etter arrangørens anvisninger. På banetegningen skal veien være merket med piler ved hvert hinder. b) Tiden for besiktigelse av banen kan begrenses til 10 minutter. Under endags feltritt er det tillatt å besiktige sprangbanen mens konkurransen foregår, dog skal det utvises stor aktsomhet slik at konkurrenter ikke blir forstyrret. 2. Hindre for flere klasser kan være satt opp på samme bane. Hindrene skal da være merket med klasseindikatorer i samme farger som i utholdenhetsprøven (se 532.2) på samme side på alle hindrene og om nødvendig flere på samme hinder. 3. Under endags feltritt skal deltakeren ha meldt seg klar for gjennomføring av sprangprøven for oppnevnte funksjonær senest 30 min etter avsluttet dressurprøve

28 583 Feil på banen og tidsfeil 1. Bedømmelsesmetoden er med følgende unntak: Nedslag eller tramp i vanngrav 4 p Ulydighet 1. gang 4 p Ulydighet 2. gang t.o.m 100 cm/lett-p 8 p Ulydighet 2. gang f.o.m. CNC*/CNCP* eliminering Ulydighet 3. gang t.o.m. 100 cm/lett-p eliminering Styrt eller fall eliminering Ved mer enn 12 straffepoeng (tidsfeil ikke medregnet), får ekvipasjen fullføre sprangprøven, men elimineres før utholdenhetsprøven. 2. Overskridelse av maksimaltiden medfører 1 straffepoeng for hvert påbegynt sekund. Overskridelse av tillatt tid (= dobbel maksimaltid) medfører eliminering

29 KAP 9 NORGESMESTERSKAP OG CHAMPIONAT 590 Generelt Generelle bestemmelser for NM og KM: KR I 150 og 152. Medaljer og premieseremoni: KR I 153 og 154. Kvalifisering: KR I 126 og 150, og KR V Startrekkefølge: KR I og Norgesmesterskap i feltritt 1. Det arrangeres følgende NM i feltritt: NM-F åpent for alle ryttere, NM-F-U åpent for juniorer og unge ryttere, NM-F-J åpent for juniorryttere og NM-F-P åpent for ponniryttere. Aldersbegrensningene i KR I 122 gjelder. NM-F-U og NM-F-J kan slås sammen til ett NM-F- J/U dersom grenutvalget finner grunn til det. 2. For NM kan endags feltritt arrangeres over 2 dager, med dressurprøve og utholdenhetsprøve første dag og sprangprøve andre dag, eller som tredagers feltritt etter oppsett for CCI beskrevet i FEIs reglement for feltritt. For å få frem en verdig mester må utholdenhetsprøven være hinderteknisk krevende. 3. Det skal være en veterinærbesiktigelse andre (tredje) dag før sprangprøven, i tillegg til besiktigelsen nevnt i KR I NM i feltritt for klubblag (NM-F-lag og NM-F-P-Lag) 1. a) Norgesmesterskapene i feltritt for klubblag er åpne for et ubegrenset antall klubblag fra klubber tilsluttet NRYF. Den enkelte klubb kan stille flere lag. b) NM-F-Lag er åpent for seniorer og/eller ungryttere og/eller juniorryttere. c) NM-F-P-Lag er åpent for ponniekvipasjer. 2. a) Laget består av 2 eller 3 ekvipasjer. Hver rytter kan kun starte én hest/ponni. b) De 2 beste ekvipasjene på laget teller for lagets sluttresultat. Minst 1 ekvipasje må ha fullført alle tre delprøver med tellende resultat for at laget skal telle i sammendraget. c) Dersom en ekvipasje blir eliminert i en delprøve, tildeles laget 1000 straffepoeng. Dersom en ekvipasje blir eliminert i veterinærbesiktigelse eller for farlig ridning, eller blir ilagt utelukkelse, får ikke laget tellende resultat for denne ekvipasjen. 3. NM-F-Lag og NM-F-P-Lag skal arrangeres som endags feltritt over 2 dager med dressurprøve og utholdenhetsprøve første dag og sprangprøve andre dag. 4. Plassering skjer etter reglene i med de unntak som er gitt i Bestemmelsene om premiering av ikke tellende ekvipasje i lagsammendraget gjelder også for medaljetildeling. 5. Hvert lag skal ha en lagleder i hht KR I

30 6. Senest én time før trekningen av lagrekkefølge starter må laglederne meddele arrangøren hvem som rir på laget og hvilken innbyrdes rekkefølge disse skal ri i. (Tidspunktet for trekningen skal kunngjøres i Melding til rytterne.) 593 Klasser Klassene for NM-F, NM-F-U, NM-F-J, NM-F-P og NM-F-Lag og NM-F-P-Lag bestemmes for hvert år av grenutvalget innen 31. desember året før og offentliggjøres i NRYFs informasjonsorganer. Innen samme dato skal grenutvalget bestemme om NM-F-U og NM-F-J skal arrangeres som ett felles mesterskap. 594 Championat Bestemmelsene fremgår av KR I Kap

31 Tillegg 1 Særskilte bestemmelser for Knøttecup 1. Hensikt a) Knøttecup er en introduksjon til ryttersportens gren feltritt. Hovedmålsettingen er å rekruttere nye ryttere, hester og stevnearrangører til denne grenen. b) Deltakelse i KC skal videre gi unge ryttere en allsidig tilnærming til ryttersporten, gjennom trening av motoriske ferdigheter, balanse, koordinasjonsevne og følelse for riktig tempo og god rytme. Også rytterens mentale egenskaper og evnen til å planlegge og organisere blir prøvd. 2. Alminnelige bestemmelser a) Knøttecup arrangeres i hht KR med de unntak og tillegg som fremgår her. Knøttecup kan gjennomføres som eget stevnearrangement, eller som klasse under et ordinært feltrittstevne. Det vises for øvrig til eget aktivitetshefte for Knøttecup, og temasider under GU-F sine sider på b) Rytterlisens og hestelisens kreves ikke, men rytteren må ha Grønt kort. Gyldige papirer må kunne forevises i sekretariatet før start, se KRI. c) Knøttecup er åpen for ponniekvipasjer som ikke har fullført feltrittklasse Lett-P (LB-P) og for hesteekvipasjer som ikke har fullført feltrittklasse 90 cm (LC). e) Det skal arrangeres separate klasser for ponni og hest ved minst 3 startende i hver gruppe. f) Nedre aldersgrense for rytter er fylte 10 år. 3. Premiering a) Alle deltagere som har startet dressurprøven, skal ha egen deltakersløyfe. b) Arrangøren må sende inn fullstendige resultatlister til NRYF. c) Årlig arrangeres Knøttecupen. Det blir tildelt pengepremier til de rideklubber der medlemmene samler flest Knøttecup-sløyfer i løpet av ett år. Pengepremien tilfaller klubben og skal benyttes til videre utvikling av feltrittsporten i egen klubb. Antallet premier og verdien fastsettes av GU-F hvert år. 4. Krav til teknisk personell og sanitet a) Dersom Knøttecup inngår som klasse på et ordinært feltrittstevne, er kravet til teknisk personell og sanitet i henhold til KRV kapittel 4. Selve hestebesiktningen kan dog utføres av TDF, uten veterinær. Dersom Knøttecup avvikles som eget stevnearrangement, kan hestebesiktningen utføres av TDF, uten veterinær. b) TDF oppnevnes av NRYF v/ fungerende autorisasjonsmyndighet, og kan være fra arrangørklubben. Erfaren TDF som har gått av for alder, kan fungere som TDF ved slike arrangement. (GU-F v/ FBK gis myndighet til å forlenge autorisasjon for slike oppdrag med inntil ett år om gangen). Stewardassistent(er) oppnevnes av arrangøren, TDF skal godkjenne og instruere disse. c) For deltestene skal følgende teknisk personell benyttes: - Dressurtest: Bedømmes av min. autorisert DDA. Kan bedømmes av TDF dersom denne innehar riktig autorisasjon

32 - Sprangtest: Dersom TDF innehar korrekt tilleggsautorisasjon, kan denne godkjenne sprangbanen samt bedømme sprangprøven. I dette tilfellet skal ferdigtegnede sprangbaner benyttes (ligger til enhver tid tilgjengelig på Feltritt Knøttecup). Alternativt benyttes autorisert personell, min. SDA og SBA. - Terrengtest: Bygging av terrengbanen ivaretas av TDF, eventuelt autorisert feltbanebygger. TDF skal godkjenne banen etter at den er bygget. d) Dersom Knøttecup avvikles som eget stevnearrangement, er krav til sanitet i henhold til KRI 142. Det er her ikke krav om forsterket sanitet, jf. KRV Stenging av banen før deltagelse i KC Kun praktiske hensyn og hestevelferd avgjør hvor sent inntil stevnet det er mulig å trene på bane/hinder. Dersom det er praktisk gjennomførbart med kyndig veiledning, kan det for eksempel være organisert trening på vannhinderet helt inn til dagen før. 6. Klassebeskrivelse a) Dressurprøven Se KR V Tillegg 4. b) Sprangprøven Dersom det ikke benyttes autorisert sprangbanebygger, skal ferdige tegnede baner for sprangprøven i Knøttecup benyttes (disse ligger til enhver tid tilgjengelig på - Antall hinder: 7 8 (kombinasjoner skal ikke forekomme, rideveien skal være enkel) - Høyde: 0,60 m - Lengde: Trippelbar 1,10 m Øvrige hinder maks 0,90 m - Banelengde: 250 m 350 m - Tempo: 250 m/min c) Terrengprøven - Antall hinder: (kombinasjoner skal ikke forekomme) - Høyde: 0,60 m - Maks lengde høy del: 0,60 m - Maks lengde ved basen: 0,80 m - Maks lengde grav: 1,00 m - Maks lengde trippelbar: 0,75m - Maks fallhøyde plant underlag: 0,70 m - Maks fallhøyde hellende bak hinderet: 0,75 m - Banelengde: 1000 m 1200 m - Tempo: 350 m/min

33 Tillegg 2 Tillatte bitt ved dressurprøven Alle bitt vist i KR IV Tillegg 1 er tillatt. I tillegg er følgende bitt tillatt (alle bitt er av metall der ikke annet er angitt): Figur 1 Trinse

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) 2008 Norges Rytterforbund NRYF - 2 - INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM FELTRITT 510 Hensikt og generelle prinsipper... 5 511 Konkurransens elementer... 5 512

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) 20187 Norges Rytterforbund NRYF 2 (KR V 10. mars april 20187) INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM FELTRITT 510 Hensikt og generelle prinsipper... 5 511 Konkurransens

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) 2015 Norges Rytterforbund NRYF 2 (KR V 1. mars 2015) INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM FELTRITT 510 Hensikt og generelle prinsipper... 5 511 Konkurransens elementer...

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) 2018 Norges Rytterforbund NRYF 2 (KR V 10. april 2018) INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM FELTRITT 510 Hensikt og generelle prinsipper... 5 511 Konkurransens

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) 20198 Norges Rytterforbund NRYF 2 (KR V 104. aprilmars 20189) INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM FELTRITT 510 Hensikt og generelle prinsipper... 5 511 Konkurransens

Detaljer

Konkurranseregler for bruksridning

Konkurranseregler for bruksridning Konkurranseregler for bruksridning Konkurranseregler som gjelder for Dølahestmesterskapet 2013 Allmenne bestemmelser: Til grunn for disse reglene ligger reglementet for brukskjøring med hest og vogn. Tanken

Detaljer

Instruks for gjennomføring for NM for Nordlandshest/Lyngshest 2018

Instruks for gjennomføring for NM for Nordlandshest/Lyngshest 2018 Instruks for gjennomføring for NM for Nordlandshest/Lyngshest 2018 Revisjon B 18.04-18 NM for Nordlandshest/Lyngshest arrangeres etter NRYFs KR og Statutter for NM for Nordlandshest/Lyngshest, vedtatt

Detaljer

Statutter for NM for Nordlandshest/Lyngshest

Statutter for NM for Nordlandshest/Lyngshest Statutter for NM for Nordlandshest/Lyngshest 1 Formål Formålet med NM-stevnet for Nordlandshest/Lyngshest er å fremme allsidig bruk av Nordlandshest/Lyngshest. Konkurransene består av ulike ride- og kjøreøvelser,

Detaljer

Eksteriørvisnings- og bruksprøvereglement Norsk Varmblod

Eksteriørvisnings- og bruksprøvereglement Norsk Varmblod Eksteriørvisnings- og bruksprøvereglement Norsk Varmblod Vedtatt 09.04.2014 1. Hensikt og oversikt over obligatorisk bruksprøve for ulike klasser Hensikten med å gjennomføre bruksprøver er å bedømme hestens

Detaljer

Tillegg 1 - Statutter for NM for fjordhest

Tillegg 1 - Statutter for NM for fjordhest Tillegg 1 - Statutter for NM for fjordhest Inkludert statutter for grenmesterskap i dressur, sprang og kjøring for fjordhest Statuttene for NM for Fjordhest er utarbeidet av Norges Fjordhestlag i samråd

Detaljer

Konkurranseregler for Bruksridning

Konkurranseregler for Bruksridning Konkurranseregler for Bruksridning Målet med konkurransen: En konkurranse der hester av alle raser kan delta. Målet er å trene hest og rytter slik at ekvipasjen skal kunne håndtere ulike situasjoner, gjennom

Detaljer

Konkurranseregler for Bruksridning

Konkurranseregler for Bruksridning Konkurranseregler for Bruksridning Målet med konkurransen: En konkurranse der alle raser kan delta. Målet er å trene hest og rytter slik at ekvipasjen skal kunne håndtere ulike situasjoner, gjennom tillit

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII)

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) 2012 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 DISTANSERITTSTEVNER 810 Generelt... 2 811 Løypa, merking av løypa og kart... 3 812 Endring av

Detaljer

STATUTTER FOR NORGESMESTERSKAP SPRANG 2017

STATUTTER FOR NORGESMESTERSKAP SPRANG 2017 STATUTTER FOR NORGESMESTERSKAP SPRANG 2017 Individuelt Norgesmesterskap i sprangridning Det henvises generelt til KR I, Kap. 5. 1. NM-S er åpent for alle ryttere, NM-S-U er åpent for juniorer og unge ryttere

Detaljer

STATUTTER FOR KRETSMESTERSKAP I DRESSUR I ØSTFOLD RYTTERKRETS GJENNOMFØRING AV MESTERSKAPSSTEVNET

STATUTTER FOR KRETSMESTERSKAP I DRESSUR I ØSTFOLD RYTTERKRETS GJENNOMFØRING AV MESTERSKAPSSTEVNET STATUTTER FOR KRETSMESTERSKAP I DRESSUR I ØSTFOLD RYTTERKRETS GJENNOMFØRING AV MESTERSKAPSSTEVNET Mesterskapet skal arrangeres som eget stevne hvert år. Fortrinnsvis i september. På samme stevnet arrangeres

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) 2015 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM SPRANGRIDNING 200 Generelt... 4 KAP 2 SPRANGBANER 201 Banen... 5 202 Adgang til banen...

Detaljer

STATUTTER FOR NORDISK MESTERSKAP FOR FJORDHEST

STATUTTER FOR NORDISK MESTERSKAP FOR FJORDHEST STATUTTER FOR NORDISK MESTERSKAP FOR FJORDHEST 1. Formål Nordisk Mesterskap for Fjordhest er en konkurranse der innholdet tilpasses fjordhestens og ryttere/kuskers allsidige ferdigheter. Mesterskapet skal

Detaljer

STATUTTER FOR ØSTFOLDMESTERSKAP OG ØSTFOLDCUP FOR FH I DRESSUR I ØSTFOLD RYTTERKRETS 2018

STATUTTER FOR ØSTFOLDMESTERSKAP OG ØSTFOLDCUP FOR FH I DRESSUR I ØSTFOLD RYTTERKRETS 2018 STATUTTER FOR ØSTFOLDMESTERSKAP OG ØSTFOLDCUP FOR FH I DRESSUR I ØSTFOLD RYTTERKRETS 2018 GJENNOMFØRING AV MESTERSKAPSSTEVNET Mesterskapene skal arrangeres som eget stevne hvert år. På samme stevnet arrangeres

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) 2015 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELLE BESTEMMELSER FH 10 Generelt... 3 FH 11 Definisjoner... 3 FH 12 Stevnedeltagelse...

Detaljer

Ved 2 eller flere påmeldte juniorer i et grenmesterskap vil det arrangeres egne mesterskapsklasser for disse.

Ved 2 eller flere påmeldte juniorer i et grenmesterskap vil det arrangeres egne mesterskapsklasser for disse. STATUTTER FOR NORDISK MESTERSKAP FOR FJORDHEST 1. Formål Nordisk Mesterskap for Fjordhest er en konkurranse der innholdet tilpasses fjordhestens og ryttere/kuskers allsidige ferdigheter. Mesterskapet skal

Detaljer

Det er de generelle bestemmelser i KR1 som er gjeldende. Kap 5, 153.

Det er de generelle bestemmelser i KR1 som er gjeldende. Kap 5, 153. STATUTTER FOR KRETSMESTERSKAP I DRESSUR I ØSTFOLD RYTTERKRETS GJENNOMFØRING AV MESTERSKAPSSTEVNET Mesterskapene skal arrangeres som eget stevne hvert år. Fortrinnsvis i september. På samme stevnet arrangeres

Detaljer

Kapittel 4 NM for Fjordhest

Kapittel 4 NM for Fjordhest Kapittel 4 NM for Fjordhest Framgangsmåte for tildeling Det er styret i Norges Fjordhestlag som utpeker årlig arrangør av NM for Fjordhest og øvrige mesterskap når de skal avholdes i Norge. Dette gjøres

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII)

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) 2014 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 DISTANSERITTSTEVNER 810 Generelt... 2 811 Løypa, merking av løypa og kart... 3 812 Endring av

Detaljer

Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn

Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn Formål med konkurranse formen: Gi kusker og hesteeiere bedre anledning til å få kjørt inn hestene sine, samt få de anvendelige og skolerte til å utføre

Detaljer

Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn Konkurranseregler som gjelder for Dølahestmesterskapet 2013

Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn Konkurranseregler som gjelder for Dølahestmesterskapet 2013 Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn Konkurranseregler som gjelder for Dølahestmesterskapet 2013 Allmenne bestemmelser: For å få delta i konkurransen skal ekvipasjen ha: Hest, minst 4 år

Detaljer

Generelt utstillingsreglement. Norsk Varmblod

Generelt utstillingsreglement. Norsk Varmblod Generelt utstillingsreglement Norsk Varmblod Vedtatt 09.04.2014 Generelle bestemmer for alle arrangementer i regi av Norsk Varmblod Dette dokumentet inneholder generelle bestemmelse av betydning for sikkerhet

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) 20143 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM SPRANGRIDNING 200 Generelt... 4 KAP 2 SPRANGBANER 201 Banen... 5 202 Adgang til banen...

Detaljer

BEST CUP «En veiledning»

BEST CUP «En veiledning» BEST CUP 2019 «En veiledning» BEST CUP 2019 - «FULL FOKUS PÅ FERDIGHETER» Ferdighetsbedømmelsen har som formål å fremme balansert, effektiv og sikker ridning i terrenget. Bedømmelsen skal legge vekt på

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) 2006 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM SPRANGRIDNING 210 Hensikt og generelle prinsipper...3 211 Generelt om bedømmelse/resultat...3

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

Statutter Dølahestmesterskapet 2015

Statutter Dølahestmesterskapet 2015 Statuttene for Dølahestmesterskapet er utarbeidet av Landslaget for Dølahest sitt aktivitetsutvalg i samarbeid med arrangørkomiteen. 1 Formål Dølahestmesterskapet (DHM) er en konkurranse der formålet er

Detaljer

Konkurranseregler for bruksridning

Konkurranseregler for bruksridning Konkurranseregler for bruksridning Målet med konkurranseformen: En konkurranseform der hester av alle raser kan delta. Målet er å utdanne rytteren til å forstå hesten sin, samt kunne håndtere den slik

Detaljer

FULL FOKUS PÅ FERDIGHETER FELTRITT UTARBEIDET AV TORMOD BAKKE JOHNSEN OG ELIN HEISTAD BEST CUP 2017

FULL FOKUS PÅ FERDIGHETER FELTRITT UTARBEIDET AV TORMOD BAKKE JOHNSEN OG ELIN HEISTAD BEST CUP 2017 FULL FOKUS PÅ FERDIGHETER FELTRITT UTARBEIDET AV TORMOD BAKKE JOHNSEN OG ELIN HEISTAD BEST CUP 2017 FULL FOKUS PÅ FERDIGHETER 2017 Grenutvalget i feltritt (GU-F) skal også i år gjennomføre «BEST- CUP»:

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII)

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) 2018 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 DISTANSERITTSTEVNER 810 Generelt... 2 811 Løypa, merking av løypa og kart... 3 812 Endring av

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII)

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) 20176 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 DISTANSERITTSTEVNER 810 Generelt... 2 811 Løypa, merking av løypa og kart... 3 812 Endring

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE III

LYDIGHETSPRØVE KLASSE III LYDIGHETSPRØVE KLASSE III Øvelse 1: Felles sitt 1 minutt med synlig fører Koeffisient: 2 Maks poeng: 20 Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) 20176 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELLE BESTEMMELSER FH 10 Generelt... 2 FH 11 Definisjoner... 2 FH 12 Stevnedeltagelse...

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) 20165 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELLE BESTEMMELSER FH 10 Generelt... 23 FH 11 Definisjoner... 23 FH 12 Stevnedeltagelse...

Detaljer

KNØTTECUP NORGES RYTTERFORBUND EN INTRODUKSJON TIL FELTRITTSPORTEN FELTRITT TRE GANGER SÅ GØY!

KNØTTECUP NORGES RYTTERFORBUND EN INTRODUKSJON TIL FELTRITTSPORTEN FELTRITT TRE GANGER SÅ GØY! KNØTTECUP EN INTRODUKSJON TIL FELTRITTSPORTEN FELTRITT TRE GANGER SÅ GØY! NORGES RYTTERFORBUND KNØTTECUP En introduksjon til feltrittsporten Norges Rytterforbund 2015 4. utgave Utviklet av Elin Heistad

Detaljer

Brukskjøring. Huskeliste for banebyggere og funksjonærer

Brukskjøring. Huskeliste for banebyggere og funksjonærer Brukskjøring Huskeliste for banebyggere og funksjonærer Allmenne bestemmelser. Reglement kan lastes ned fra Foreningen Arbeidshestens hjemmeside: www.arbeidshesten.com Dommerskjema kan bestilles fra Foreningen

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) 20187 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELLE BESTEMMELSER FH 10 Generelt... 2 FH 11 Definisjoner... 2 FH 12 Stevnedeltagelse...

Detaljer

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) 2014 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 INTRODUKSJON 110 Reglementets hensikt og gyldighet... 3 111 Konkurransereglementets oppbygning... 3 112 Reglementets

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene.

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene. Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Sist oppdatert mars 2016 OBS dette

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) 2018 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM SPRANGRIDNING 200 Generelt... 4 KAP 2 SPRANGBANER 201 Banen... 5 202 Adgang til banen...

Detaljer

STRATEGIPLAN FELTRITT

STRATEGIPLAN FELTRITT Det som skaper resultater er langsiktig trening, forståelse for felles mål og fokus på «å spille hverandre gode» «Det vi gjør, blir vi gode på» Innhold Innledning... 2 Feltritt inn i fremtiden frem mot

Detaljer

Innledning VI BYGGER FOR UTØVERNE.

Innledning VI BYGGER FOR UTØVERNE. Kjøring Innledning Banebygging handler mye om å ha innsikt og forståelse i hvordan hest og vogn fungerer ute i terrenget, slik at vi kan gi utøverne en god utfordring og glede i sporten vår. Det er også

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) 2019 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELLE BESTEMMELSER FH 10 Generelt... 2 FH 11 Definisjoner... 2 FH 12 Stevnedeltagelse...

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) 2013 Norges Rytterforbund NRYF (KR IX 1. mars 2013) INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM KJØREKONKURRANSER 910 Generelt... 1 911 Hensikt og generelle prinsipper...

Detaljer

Ryttermelding for distanserittet på Frøysa 15. Juni.

Ryttermelding for distanserittet på Frøysa 15. Juni. Ryttermelding for distanserittet på Frøysa 15. Juni. Hjertelig velkommen til alle som har tatt turen til Frøysa for å være med på distanserittet vårt. Vi kan ønske hele 23 startende velkommen. Disse fordeler

Detaljer

Spesialreglement for Formel-K Mesterskapsreglement

Spesialreglement for Formel-K Mesterskapsreglement 2017 Spesialreglement for Formel-K Mesterskapsreglement Innhold: Norgesmesterskap 2017 Norgescup 2017 Sist endret: Kartingseksjonen NBF 1/1/2017 Reglement for Norgesmesterskap 1. Innbydelse Det arrangeres

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) 20176 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM SPRANGRIDNING 200 Generelt... 4 KAP 2 SPRANGBANER 201 Banen... 5 202 Adgang til banen...

Detaljer

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) 20143 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 INTRODUKSJON 110 Reglementets hensikt og gyldighet... 3 111 Konkurransereglementets oppbygning... 3 112 Reglementets

Detaljer

Nasjonalt konkurransereglement for Drifting

Nasjonalt konkurransereglement for Drifting 2016 Nasjonalt konkurransereglement for Drifting Sist endret: Driftingseksjonen NBF 1/1/2016 8. Nasjonalt konkurransereglement for Drifting Konkurranseform Konkurranseformen er i utgangspunktet fri, men

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE II

LYDIGHETSPRØVE KLASSE II LYDIGHETSPRØVE KLASSE II Øvelse 1: Fellesdekk 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord eller tegn for dekk, bli liggende og utgangsstilling. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene

Detaljer

NORM FOR NORGESCUP BMX OG BMX-RANKING

NORM FOR NORGESCUP BMX OG BMX-RANKING NORM FOR NORGESCUP BMX OG BMX-RANKING Arrangører som av NCF blir tildelt ritt med cup-status, plikter å gjennomføre disse etter denne norm. Normen må tilpasses det antall klasser rittet er åpent for. Om

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) 2015 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM KJØREKONKURRANSER 910 Generelt... 1 911 Hensikt og generelle prinsipper... 1 912 Generelt om

Detaljer

NM KNARR 20. - 21. JUNI 2015 SEILINGSBESTEMMELSER

NM KNARR 20. - 21. JUNI 2015 SEILINGSBESTEMMELSER NM KNARR 20. - 21. JUNI 2015 SEILINGSBESTEMMELSER 1 REGLER 1.1 Regattaen vil være underlagt reglene slik de er definert i Kappseilingsreglene 2013-2016. 1.2 Norges Seilforbunds Regler for arrangement av

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2012

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2012 Seksjonsdommer ABC TRIAL 2012 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Oversatt til Norsk av Maarten Mager.

Detaljer

AKTIVITETSCUP NORDLANDSHEST/LYNGSHEST 2019

AKTIVITETSCUP NORDLANDSHEST/LYNGSHEST 2019 AKTIVITETSCUP NORDLANDSHEST/LYNGSHEST 2019 Vi har gleden av å invitere til aktivitetscup for alle medlemmer i lokallagene til Landslaget for nordlandshest/lyngshest. Oppbyggingen av cupen er stort sett

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) 20198 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELLE BESTEMMELSER FH 10 Generelt... 2 FH 11 Definisjoner... 2 FH 12 Stevnedeltagelse...

Detaljer

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN 10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres

Detaljer

Generelt utstillingsreglement. Norsk Varmblod

Generelt utstillingsreglement. Norsk Varmblod Generelt utstillingsreglement Norsk Varmblod Gjeldende fra 1. januar 2018 Generelle bestemmer for alle arrangementer i regi av Norsk Varmblod 1 1. GENERELLE BESTEMMELSER Utstillingsreglementet gjelder

Detaljer

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) 2006 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 INTRODUKSJON 110 Reglementets hensikt og gyldighet... 3 111 Konkurransereglementets oppbygning... 3 112 Reglementets

Detaljer

Ryttermelding. Velkommen til årets Norgesmesterskap LAG og YR/JR 12 Juni NM deltakere:

Ryttermelding. Velkommen til årets Norgesmesterskap LAG og YR/JR 12 Juni NM deltakere: Ryttermelding Velkommen til årets Norgesmesterskap LAG og YR/JR 12 Juni 2016 Vi gleder oss over å være vertskap for NM Lag og NM yr/jr 2016. Det er gøy å få dele denne store dagen med dere alle. I år holder

Detaljer

Beskjeder til deltagerne vil bli slått opp på den offisielle oppslagstavlen(-e) som er ved OS regattakontor, Lille Herbern

Beskjeder til deltagerne vil bli slått opp på den offisielle oppslagstavlen(-e) som er ved OS regattakontor, Lille Herbern SEILINGSBESTEMMELSER 1 REGLER NM/Klassemesterskap Formula 18 Oslo Seilforening 31/8 1/9 2013 1.1* Regattaen vil være underlagt reglene slik de er definert i Kappseilingsreglene. NSFs regler for Norgesmesterskap

Detaljer

Reglement for konkurranser i tømmerkjøring med hest.

Reglement for konkurranser i tømmerkjøring med hest. Reglement for konkurranser i tømmerkjøring med hest. (Versjon mai 2018) Konkurranseopplegg I utformingen av konkurranseopplegget har det vært vektlagt at det skal være med noen oppgaver for ekvipasjene

Detaljer

Statutter Dølahestmesterskapet 2016

Statutter Dølahestmesterskapet 2016 Statuttene for Dølahestmesterskapet er utarbeidet av Landslaget for Dølahest sitt aktivitetsutvalg i samarbeid med arrangørkomiteen. 1 Formål Dølahestmesterskapet (DHM) er en konkurranse der formålet er

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) 2006 Norges Rytterforbund NRYF (KR IX 1. juli 2006) INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM KJØREKONKURRANSER 910 Generelt...1 911 Hensikt og generelle prinsipper...1

Detaljer

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER Mars 2004

BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER Mars 2004 BRUKSPRØVEREGLEMENT FOR HOPPER OG HINGSTER Mars 2004 Innledning Det var fra og med utstillingssesongen 1992 krav om at de aller fleste hestene skal ha bestått en bruksprøve eller ha prestasjoner for å

Detaljer

MINIKLASSE EN INTRODUKSJON TIL KJØRESPORTEN

MINIKLASSE EN INTRODUKSJON TIL KJØRESPORTEN NORGES RYTTERFORBUND MINIKLASSE EN INTRODUKSJON TIL KJØRESPORTEN Innhold Forord... 2 Miniklasse hvorfor og hvordan?... 2 Bestemmelser for Miniklasse (LD)... 3 1. Generelt... 3 2. Alminnelige bestemmelser...

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE Øvelse 1: Fellessitt 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på en linje med passe avstand,

Detaljer

Drammens Seilforening, www.dsf.no Holmestrand Seilforening: : www.holmestrandseil.no

Drammens Seilforening, www.dsf.no Holmestrand Seilforening: : www.holmestrandseil.no Breidangen Rundt LYS Tur og hav, Rankingregatta shorthanded 21. og 22. mai 2011 Arrangør/organiserende myndighet: Drammens Seilforening, www.dsf.no Holmestrand Seilforening: : www.holmestrandseil.no SEILINGSBESTEMMELSER

Detaljer

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) 2015 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 INTRODUKSJON 110 Reglementets hensikt og gyldighet... 3 111 Konkurransereglementets oppbygning... 3 112 Reglementets

Detaljer

KNA Kongsvinger. Inviterer til. På Vålerbanen 18/ Adresse: Damvegen 90, 2435 Braskereidfoss

KNA Kongsvinger. Inviterer til. På Vålerbanen 18/ Adresse: Damvegen 90, 2435 Braskereidfoss KNA Kongsvinger Inviterer til KONG Svinger Autoslalåm På Vålerbanen 18/8-2019 Adresse: Damvegen 90, 2435 Braskereidfoss Spørsmål ang arrangementet, eller påmelding må sendes: post@knakongsvinger.no All

Detaljer

Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser

Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd 6, 8, 10, 19 og 26, jf. delegeringsvedtak 11.

Detaljer

SEILINGSBESTEMMELSER

SEILINGSBESTEMMELSER SEILINGSBESTEMMELSER Norgesmesterskap i Killing 16. 17. juli 2015 Organiserende myndighet er Kongelig Norsk Seilforening som samarbeider med Hankø Yacht Club, Norges Seilforbund og Killingklubben 1. Regler

Detaljer

NORGES RYTTERFORBUND NORWEGIAN EQUESTRIAN FEDERATION. Rideknappen grad I

NORGES RYTTERFORBUND NORWEGIAN EQUESTRIAN FEDERATION. Rideknappen grad I Rideknappen grad I 1. Settes grimen på riktig slik at hesten bindes forsvarlig og er lett å løsne?... 2. Pusses hesten grundig?... 3. Viser rytteren aktsomhet ved leiing ut av/inn i spilltau/boks?... 4.

Detaljer

Seilingsbestemmelser. Bærum Seilforening arrangerer Norgesmesterskap i Lagseilas for Europajolle september 2013,

Seilingsbestemmelser. Bærum Seilforening arrangerer Norgesmesterskap i Lagseilas for Europajolle september 2013, Bærum Seilforening arrangerer Norgesmesterskap i Lagseilas for Europajolle 21.-22. september 2013, Seilingsbestemmelser Bærum Seilforening, Postboks 589, 1328 Høvik, sport@baerumseilforening.no V. 2.0

Detaljer

Reglementsendringer voltige 2014

Reglementsendringer voltige 2014 Reglementsendringer voltige 2014 722 Klasser, voltigeprogram 1. Det konkurreres i følgende klasser: E-program (LE) På hest og på voltigetønne. Troppkonkurranse og individuell konkurranse D-program (LD)

Detaljer

Kreativ lydighet Trikseprøver

Kreativ lydighet Trikseprøver Kreativ lydighet Trikseprøver Trikseprøvene er en frivillig og uoffisiell prøveform, ment som en inspirasjon og motivasjon for å komme i gang med sporten. Trikseprøven består av 10 fastsatte øvelser samt

Detaljer

NORM FOR NORGESMESTERSKAP, UOFFISIELT MESTERSKAP OG UNGDOMS MESTERSKAP I BMX

NORM FOR NORGESMESTERSKAP, UOFFISIELT MESTERSKAP OG UNGDOMS MESTERSKAP I BMX NORM FOR NORGESMESTERSKAP, UOFFISIELT MESTERSKAP OG UNGDOMS MESTERSKAP I BMX Arrangør som tildeles mesterskap forplikter seg til å arrangere etter denne norm. NM skal fortrinnsvis arrangeres på den weekend

Detaljer

Avslutning med finale, hvor de beste båtene/seilerne så langt i serien seiler A finale. Kriterier kunngjøres senere, men innen nyttår.

Avslutning med finale, hvor de beste båtene/seilerne så langt i serien seiler A finale. Kriterier kunngjøres senere, men innen nyttår. Vinterseiling Snipe 2 0 1 5-2 0 1 6 Treningsseilaser for sniper på lørdager kl. 11.30. Seilasene vil finne sted på følgende lørdager (fortrinnsvis første lørdag i måneden): 2015: 10/10, 7/11, 5/12. 2016:

Detaljer

FEIL OG STIL UTDANNINGSKLASSER

FEIL OG STIL UTDANNINGSKLASSER FEIL OG STIL UTDANNINGSKLASSER Utgitt av Norges Rytterforbund, november 2004 oppdatert desember 2009 Innhold Forord 3 Målsetninger 3 Retningslinjer for feil og stil 3 Rytterens Sits 4 Bedømmingsskjema

Detaljer

SEILINGSBESTEMMELSER FOR ÅPENT NORGESMESTERSKAP FOR IF august 2017

SEILINGSBESTEMMELSER FOR ÅPENT NORGESMESTERSKAP FOR IF august 2017 SEILINGSBESTEMMELSER FOR ÅPENT NORGESMESTERSKAP FOR IF 2017 25. 27. august 2017 1. REGLER Regattaen vil være underlagt reglene slik de er definert i kappseilingsreglene for 2017 2020, disse seilingsbestemmelsene

Detaljer

Seilingsbestemmelser. APL Race 2017 NM H-Båt

Seilingsbestemmelser. APL Race 2017 NM H-Båt Arendals Seilforening Seilingsbestemmelser APL Race 2017 NM H-Båt fredag 28. til søndag 30. juli Side : 1 1 REGLER 1.1 Regattaen vil være underlagt reglene slik de er definert i Kappseilingsreglene. 1.2

Detaljer

SEILINGSBESTEMMELSER

SEILINGSBESTEMMELSER NM FINNJOLLE Horten Seilforening 26-27.august 2017 SEILINGSBESTEMMELSER 1 REGLER 1.1 Regattaen vil være underlagt «reglene» slik de er definert i Kappseilingsreglene 1.2 NSFs og NIFs GENERELLE og SPESIELLE

Detaljer

Statutter for NORSK LAGMESTERSKAP i Retrieverarbeid (NLM) (revidert på lagledermøtet 2009)

Statutter for NORSK LAGMESTERSKAP i Retrieverarbeid (NLM) (revidert på lagledermøtet 2009) Statutter for NORSK LAGMESTERSKAP i Retrieverarbeid (NLM) (revidert på lagledermøtet 2009) Innledning NLM arrangeres hvert år. NLM arrangeres som en tilnærmet workingtest for lag. Konkurransen gjennomføres

Detaljer

SEILINGSBESTEMMELSER

SEILINGSBESTEMMELSER NM BB11 Horten Seilforening 16. - 18. Juni 2017 SEILINGSBESTEMMELSER 1 REGLER 1.1 Regattaen vil være underlagt «reglene» slik de er definert i Kappseilingsreglene 1.2 NSFs og NIFs GENERELLE og SPESIELLE

Detaljer

Tripp - trapp konkurranse

Tripp - trapp konkurranse Tripp - trapp konkurranse Klasseinndeling Klasse F (Oppvisningsklasse under 10 år) Valgfri høyde 3 hopp/stup tre valgfrie hopp eller stup, fra valgfri høyde, i valgfri posisjon. Samme hopp/stup kan utføres

Detaljer

Seilingsbestemmelser

Seilingsbestemmelser Seilingsbestemmelser 2018 for Laser (Alle klasser), Optimist, BIC, Zoom 21. april Organiserende myndighet: Hjellestad Seilforening 1 REGLER 1.1 Regattaen vil være underlagt reglene slik de er definert

Detaljer

Seilingsbestemmelser

Seilingsbestemmelser Seilingsbestemmelser Norges Cup for Laser, Europa, Optimist, Zoom 8 2-3 mai Organiserende myndighet: Bergens Seilforening / Hjellestad Seilforening http://bergens-seilforening.no/arrangement/nc2015 1 REGLER

Detaljer

Forskrift om velferd for dyr i konkurranser

Forskrift om velferd for dyr i konkurranser Forskrift om velferd for dyr i Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd 6, 8, 10, 19 og 26, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814, og

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) 2014 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM DRESSURRIDNING 410 Hensikt og generelle prinsipper... 3 411 Hensikten med dressurkonkurranser...

Detaljer

2. PÅMELDING OG STARTKONTINGENT

2. PÅMELDING OG STARTKONTINGENT Milde Båtlag JOLLE / OSELVAR - TRIMMEN 2014 Treningsseilaser, serieseilas, for Milde Båtlags joller og oselvar på mandagskvelder kl. 18.45. Seilasene vil finne sted på følgende dager: Joller 5/5,12/5,19/5,26/5,2/6,16/6,

Detaljer

Ranking samt KM for Oslo- & Akershus Seilkrets. E-Joller. Seilingsbestemmelser

Ranking samt KM for Oslo- & Akershus Seilkrets. E-Joller. Seilingsbestemmelser Ranking samt KM for Oslo- & Akershus Seilkrets E-Joller 18. og 19. oktober 2014 Arrangør/organiserende myndighet: Nesodden Seilforening, PB 30,1450 Nesoddtangen tlf 66 91 84 73, http://www.nesodden-seilforening.no

Detaljer

Beskrivelse av regler for signaturaktivitet. Lyngshestdagan 2013

Beskrivelse av regler for signaturaktivitet. Lyngshestdagan 2013 Beskrivelse av regler for signaturaktivitet Lyngshestdagan 2013 Alslaget for lyngshest i Troms, NNHS og Landslaget for nordlandshest/lyngshest ønsker å bidra til å utvikle en egen konkurransegrein for

Detaljer

Aldersbestemte klasser følger Norges Idrettsforbunds bestemmelser om barneidrett, hvor nedre aldersgrense for å delta er det året man fyller 13 år.

Aldersbestemte klasser følger Norges Idrettsforbunds bestemmelser om barneidrett, hvor nedre aldersgrense for å delta er det året man fyller 13 år. REGLER FOR NORGESMESTERSKAP(ENE) KLASSISK OG FUNK 1 Norgesmesterskap, heretter NM, skal arrangeres etter de til enhver tid gjeldende regler fra IWWF, med de tilføyelser som forefinnes i Region E&As Additional

Detaljer

1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1

1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1 1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1 101. STOPP SITT 102. STOPP SITT STÅ 103. STOPP SITT DEKK 104. STOPP SITT DEKK SITT 105. STOPP SITT - GÅ RUNDT 106 STOPP SITT DEKK - GÅ RUNDT 107 HØYRE SVING

Detaljer

Mjåvannsprinten 2016 Kristiansands Automobilklubb. TILLEGGSREGLER for Mjåvannsprinten 2016 Søndag 9. oktober 2016

Mjåvannsprinten 2016 Kristiansands Automobilklubb. TILLEGGSREGLER for Mjåvannsprinten 2016 Søndag 9. oktober 2016 Med forbehold om at alle søknader blir godkjent, inviterer Kristiansand Automobilklubb til Rally Sprint søndag 9. oktober 2016. Spesielle kjennetegn for Mjåvannsprinten: Engangslisens for kartleser kan

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) 2011 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM DRESSURRIDNING 410 Hensikt og generelle prinsipper... 3 411 Hensikten med dressurkonkurranser...

Detaljer