Matematikk R2. det digitale verktøyet. Kristen Nastad

Transkript

1 Matematikk R2 og det digitale verktøyet Kristen Nastad

2 Forord Heftet er skrevet på grunnlag av versjon av operativsystemet til programmet TI-nspire TM CAS Operating System Software for CAS-kalkulatoren og Aschehougs lærebok Matematikk R2, studieforberedende utdanningsprogram. Kalkulatoren inneholder applikasjonene (noen funksjoner i parentes) Kalkulator (algebra, funksjonsanalyse, sannsynlighet, statistikk og vektor) Grafer & geometri (graf- og tegneverktøy, geometri og analyseverktøy) Lister & regneark (regresjon, fordeling, test, konfidensintervall og tabell) Notes (tekstredigering) Data & statistikk (plott, diagram, regresjon) I heftet finner du forklaringer på bruk av kalkulatoren TI-nspire CAS i alle eksemplene der tastetrykkene for TEXAS er tatt med i læreboka. Du finner også forklaringer på hvordan du kan bruke kalkulatoren i noen andre eksempler. Side 3 og 4 finner du innholdsfortegnelsen med sidehenvisningene til læreboka lengst til venstre. Korte beskrivelser av noen taster finner du på side 5. Forklaringer til hurtigtaster finner du på side 6. Sett deg godt inn i informasjonen som fulgte med kalkulatoren. På nettstedet Atomic Learning finner du animerte opplæringssekvenser på norsk. Se også Digitale verktøy i Lenkesamling på Lokus. Den norske sida til Texas Instruments: gir mye informasjon om kalkulatoren. Lykke til med bruken av heftet! Kristen Nastad Side 2 av 29

3 Innhold Tastene på TI-nspire CAS... 5 Hurtigtaster : Vektorer Vektorer i rommet Vektorprodukt : Algebra Tallfølger Rekker Geometriske rekker Uendelige geometriske rekker Induksjonsbevis : Trigonometri Trigonometriske funksjoner Trigonometriske grunnlikninger Trigonometriske likninger Sumformlene Absolutt vinkelmål Funksjonen Asin (cx + ϕ) + d Funksjonen asin cx + bcos cx : Funksjoner Den deriverte av trigonometriske funksjoner Drøfting av sentrale funksjoner Lineær modellering Ikke-lineær regresjon med digitalt verktøy : Integraler Det bestemte integralet Det ubestemte integralet Bestemt integral ved antiderivering Integrasjonsmetoder Volumberegninger Side 3 av 29

4 6: Differensiallikninger En ny type likninger Integralkurver og initialbetingelser Separable differensiallikninger Integrerende faktor Praktisk bruk av differensiallikninger Differensiallikninger av andre orden Flere teknikker Side 4 av 29

5 Tastene på TI-nspire CAS d fjerner menyer eller dialogbokser fra skjermen c viser startmenyen e flytter til neste innleggingsområde b viserser applikasjonseller kontekstmenyen / gir tilgang til funksjoner eller tegn som vises øverst på hver tast g skriver det neste tegnet som stor bokstav w slår på lommeregneren. sletter kommandolinja eller valgt objekt k viser kommandokatalogen behandler et uttrykk, utfører en instruksjon eller velger et menyemne NavPad Markøren flyttes ved å trykke på,, eller x Klikk-knapp. Velger et objekt på skjermen. /+x griper et objekt på skjermen. Du kan også gripe et objekt ved å trykke og holde inne x. Side 5 av 29

6 Hurtigtaster Redigere tekst Navigasjon Klipp ut / X Hjem / 7 Kopier / C Slutt / 1 Lim inn / V Side opp / 9 Angre / Z Side ned / 3 Gjør om / Y Opp et nivå i hierarkiet / Sett inn tegn, symboler Ned et nivå i hierarkiet / Visning av tegn, symboler / k Navigere i dokumenter Ikke lik / = Vis forrige side / Senket strek / _ Vis neste side / / > Vis sidesortering / / < Veivisere og sjabloner Semikolon / : Legge til en kolonne i en matrise Matematisk sjablonpalett / r Legge til en rad i en / j Sjablon for integrasjon g + $ / " Sjablon for den deriverte g - Symbol for grader / ' Endre displayet Dokumentstyring Øke kontrast / + Opprette nytt dokument / N Redusere kontrast / - Sette inn ny side / I Slå av / w Velg applikasjon / K Lagre aktuelt dokument / S Side 6 av 29

7 1: Vektorer 9 20 Vektorer i rommet dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 4 og 5 I Eksempel 4 taster du /(5,1,v2e- (v2,3,2. Tilsvarende tastetrykk gjennomfører du i Eksempel 5. Eksempel 6 Tast b7c1/(4,v3,2. Du får koordinatene på desimalform ved å taste / etter at du har fått det eksakte svaret. Lengden av vektoren kan du finne ved å beregne kvadratroten av summen av kvadratene av koordinatene. Lengden av vektoren kan du også finne ved å beregne kvadratroten av skalarproduktet av vektoren med vektoren. Se Eksempel 8. Denne lengden finner du som et desimaltall nederst til høyre i kalkulatorvinduet. Eksempel 8 Tast b7c3/(4,3,v1e,/( 1,3,5. Du får verdien 8 for skalarproduktet. Eksempel 9 Pass på at det står GRA øverst i kalkulatorvinduet. Eventuell endring gjør du i Dokumentinnstillinger. Tast /nb7c3/(2, osv. Vinkelen mellom vektorene blir 78, Vektorprodukt dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 4 Tast b7c2/(2,1,v4e,/( 3,5,1. I kalkulatorvinduet ser du at komma ikke tas med etter at du har utført kommandoen. Eksempel 7 Tast /r, velg symbolet for absoluttverdi og tast videre b7c3/(5,1,3,b7c2/( 3,0,1e,/(0,2,3. Volumet av parallellepipedet er 1. Side 7 av 29

8 2: Algebra Tallfølger dokument. Tast c61.dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 2 Å bruke rekursive formler Tallfølgen får du ved å taste b6452ln- 1e,N,1,6,1. Eksempel 8 Tallfølger med digitale verktøy Legg inn en ny side: Trykk #, det vil si /c, Finn leddene i tallfølgen an = 2n + n 1 ved hjelp av regnearket. Følg disse tre punktene: 1. Legg inn tallet 1 i celle A1 2. Skriv inn formelen =A1+1 i A2, og kopier den nedover kolonne A 3. Skriv inn formelen =2*A1^2+A1-1 i B1 og kopier den nedover kolonne B Formelen i en celle kopierer du nedover ved først å velge cella med formelen som skal kopieres. Deretter taster du b3, og så mange ganger at du får riktig antall celler i kolonnen. Avslutt med. Cellene i kolonnene A og B er kopiert over til de tilsvarende cellene i kolonnene C og D. Etter at celle C1 ble endret fra 1 til -5, mens C1 fortsatt var merket, ga et trykk på -tasten de nye tallene i kolonnene C og D. Uttrykket for det n-te leddet i en tallfølge, for eksempel formelen for trekanttallene, kan vi finne ved regresjon: 1. Legg inn leddnumrene i kolonne A og tilhørende tall i kolonne B. La de to kolonnene få listenavnene l1 og l2. 2. Du kan prøve fram med forskjellige regresjonsfunksjoner. Den som passer best er andregradsfunksjonen. 3. Regnearket gir resultatet 2 f1( x) = 0,5x + 0,5 x (1. E 13 0) 4. Dette stemmer med tallfølgen 2 n ( n+ 1) n + n 2 an = = = 0,5n + 0,5n 2 2 Side 8 av 29

9 83 86 Rekker dokument. Tast c61.dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 2 Summen får du ved å taste b635b6454n- 1,N,1,100 eller b44ne1e100e4n Geometriske rekker dokument. Tast c61.dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 5 Alternativ 1: Tast inn uttrykket for summen av den geometriske rekka og avslutt med. Alternativ 2: Bruk finansløseren. Tast b3c. Skriv inn de aktuelle verdiene i feltene som figuren til høyre viser. Nederst i Finansløser-vinduet ser du en kort definisjon for hvert av feltene. Den framtidige verdien (FV), det vil si beløpet på Gunnars konto når spareavtalen utløper, får du fram ved først å flytte markøren til FV-feltet. Deretter taster du. Gunnar har kroner på kontoen når spareavtalen utløper. Side 9 av 29

10 Eksempel 6 Alternativ 1 og 2: Bruk likningsløseren ved å taste b31. Deretter taster du inn uttrykket for summen av den geometriske rekka, setter den lik 1000 og avslutter med,x. Alternativ 3: Bruk finansløseren. Tast b3c. Skriv inn de aktuelle verdiene i feltene som skjermbildene til høyre viser. Nederst i Finansløser-vinduet ser du en kort definisjon for hvert av feltene. Den årlige innbetalingen (Pmt), det vil si utslippet(negativ verdi i bildet) første året, får du fram ved først å flytte markøren til Pmt-feltet. Deretter taster du. Utslippet i 1989 var 63 tonn. Det nittende utslippet finner du ved å multiplisere det første utslippet med 0, Utslippet i 2007 var 44 tonn. Eksempel 7 Alternativ 1: Bruk likningsløseren ved å taste b31. Deretter taster du inn uttrykket for summen av den geometriske rekka, setter den lik 2000 og avslutter med *K=1-P,P. Alternativ 2: Bruk finansløseren. Tast b3c. Skriv inn de aktuelle verdiene i feltene som skjermbildene til høyre viser. Nederst i Finansløser-vinduet ser du en kort definisjon for hvert av feltene. Renta, det vil si prosentvis nedbrytning per minutt, får du fram ved først å flytte markøren til I(%)-feltet. Deretter taster du. Kroppen har brutt ned 23 % paracetamol per time. Side 10 av 29

11 Eksempel 8 Alternativ 1: Skriv inn summen av kontantbeløpet og av den geometriske rekka for nåverdiene av de 36 innbetalingene av 5000 kr. Avslutt med. Alternativ 2: Bruk finansløseren. Tast b3c. Skriv inn de aktuelle verdiene i feltene som skjermbildene til høyre viser. Nederst i Finansløser-vinduet ser du en kort definisjon for hvert av feltene. Nåverdien av de 36 innbetalingene av 5000 kr får du fram ved først å flytte markøren til PV-feltet. Deretter taster du. Håvard kan kjøpe en bil til en verdi av omtrent kr kr = kr Uendelige geometriske rekker dokument. Tast c61.dersom du ikke får noen beskjed. Eksemplene 3 og 4 Bruk likningsløseren ved å taste b31. Deretter taster du inn hver av ulikhetene og avslutter med,x Induksjonsbevis dokument. Tast c61.dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 1 Summen får du ved å taste b44xe1ene2x-1 Side 11 av 29

12 Trigonometriske funksjoner 3: Trigonometri Tast c6e 2 dersom du ikke vil lagre ulagret dokument. Tast c62 dersom du ikke får noen beskjed. Grafene til sin v, cos v og tan v Etter at du har valgt grader(gra) i Dokumentinnstillinger, stiller du inn vindusparametrene til XMin: 360, XMaks: 360, YMin: 2 og YMaks: 2. Deretter taster du mx, nx og ox på kommandolinja. Grafene for sin x, cos x og tan x kommer fortløpende fram i grafvinduet Trigonometriske grunnlikninger dokument. Tast c61.dersom du ikke får noen beskjed. Velg grader(gra) i Dokumentinnstillinger. Motsatte vinkler Tast nvu. Deretter taster du n360-u. Altså: cos( u) = cos u cos(360 u) = cos u cos( u) = cos(360 u) Supplementvinkler Tast mvu. Deretter taster du m360-u. Altså: sin(180 u) = sin u Eksempel 1 Bruk likningsløseren ved å taste b31. Deretter taster du inn likningen og avslutter med,ve*0<=v< 360. Altså: v= 44, 4 + k 360 v= 135, 6 + k 360 ; k Side 12 av 29

13 Eksempel 3 Bruk likningsløseren ved å taste b31. Deretter taster du inn likningen og avslutter med,ve*0<=v< Altså: L = { 240,300,600,660,960 } Eksempel 4 Bruk likningsløseren ved å taste b31. Deretter taster du inn likningen og avslutter med,v. Dermed kan du skrive løsningen på grunnlag av det øverste løsningsalternativet i kalkulatorvinduet. Dersom du i tillegg legger inn betingelsen *0<=V< 360 får du det nederste løsningsalternativet. På grunnlag av dette alternativet er det enklest å skrive den generelle løsningen. Altså: v= 53,1 + k 360 v= 306,9 + k 360 ; k Eksempel 5 Bruk likningsløseren ved å taste b31. Deretter taster du inn likningen og avslutter med,v/. Dermed kan du skrive løsningen på grunnlag av det øverste løsningsalternativet i kalkulatorvinduet. Dersom du i tillegg legger inn betingelsen *0<=V< 180 får du det nederste løsningsalternativet. På grunnlag av dette alternativet er det enklest å skrive den generelle løsningen. Altså: v= 71,6 + k 180 ; k Trigonometriske likninger dokument. Tast c61.dersom du ikke får noen beskjed. Velg grader(gra) i Dokumentinnstillinger. Eksemplene 2, 3 og 4 Bruk likningsløseren ved å taste b31. Deretter taster du inn likningen og avslutter med,xe*0<=x< 360/. Altså: L 2 = { 30,150,270 } L 3 = { 45,111,8,225,291,8 } L 4 = { 0,30,150,180 } Side 13 av 29

14 Sumformlene dokument. Tast c61.dersom du ikke får noen beskjed. Formlene for cos(u v) og cos(u + v) Tast b391. Deretter taster du inn uttrykket og avslutter med. Formlene kommer fram i kalkulatorvinduet. Formlene for sin(u v) og sin(u + v) Tast b391. Deretter taster du inn uttrykket og avslutter med. Formlene kommer fram i kalkulatorvinduet. Eksempel 3 Velg grader(gra) i Dokumentinnstillinger. Bruk likningsløseren ved å taste b31. Deretter taster du inn likningen og avslutter med,xe*0<=x< 180. Altså: L = { 34,1,124,1 } Absolutt vinkelmål dokument. Tast c61.dersom du ikke får noen beskjed. Velg radianer(rad) i Dokumentinnstillinger. Eksempel 3 Vi gjør om 45 til en vinkel i radianer. Tast 45. Deretter taster du /k, velger symbolet for grader ytterst til høyre på den første symbolraden, taster k1r. Tast /, og du får vinkelen som et desimaltall. Eksempel 4 Vi gjør om 4 til grader. Tast 4k1D. Du får vinkelen på desimalform ved å taste /. Eksempel 8 Bruk likningsløseren ved å taste b31. Deretter taster du inn likningen og avslutter med,xe*v&p2< X<&/. Altså: L = { 1, 48, 0, 43, 0,62, 1,66, 2,71} Side 14 av 29

15 Funksjonen Asin (cx + ϕ) + d Tast c6e 2 dersom du ikke vil lagre ulagret dokument. Tast c62 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 1 Skriv inn funksjonsuttrykket ved å taste AmXe+D. En Skyvekontroll legger du inn ved å taste b1a. Flytt markøren bort til skyvekontrollen og tast /b ($) 1. I dialogboksen legger du inn verdier og/eller tekst. Bruk e-tasten når du flytter ned til neste felt. Legg merke til at du kan forstørre eller forminske skyvekontrollen. Eksempel 3 Skriv inn funksjonsuttrykket ved å taste mcxe*x>=0. Legg inn en Skyvekontroll ved å taste b1a. Eksempel 4 Skriv inn funksjonsuttrykket ved å taste mx+/kφ. Bla nedover i symbollista til du finner Φ. Legg inn en Skyvekontroll ved å taste b1a. Eksempel 6 Skriv inn funksjonsuttrykket ved å taste AmCrX+ /kφe+d. Bla nedover i symbollista til du finner Φ. Legg inn en Skyvekontroll ved å taste b1a. Minimer skyvekontrollen ved å flytte markøren til skyvekontrollfeltet, tast /b ($) og velg 2:Minimer. Side 15 av 29

16 Funksjonen asin cx + bcos cx dokument. Tast c61.dersom du ikke får noen beskjed. Velg radianer (RAD) i Dokumentinnstillinger. Eksempel 5 Bruk likningsløseren ved å taste b31. Deretter taster du inn likningen og avslutter med,xe*0<=x< 2&/. Altså: L = { 2,36, 2,82, 5,50, 5,96} Side 16 av 29

17 4: Funksjoner Den deriverte av trigonometriske funksjoner dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 2 Den deriverte får du ved å taste b41xemx q. Du kan også bruke sjablonen for den deriverte som du finner i sjablonoversikten ved å taste /r. Eksempel 4 Den deriverte får du ved å taste b41xe. Skriv inn uttrykket som skal deriveres og avslutt med. Den andrederiverte kan du bestemme ved å bruke sjablonen for n-te-deriverte. Tast /r og velg sjablonen rett til høyre for sjablonen for den deriverte. Deretter taster du Xe2e og skriver inn uttrykket. Avslutt med. Eksempel 8 Den deriverte får du ved å taste b41xeo3x q Drøfting av sentrale funksjoner dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 5 Bruk likningsløseren ved å taste b31. Deretter taster du inn derivasjonen av funksjonsuttrykket, setter det lik 0 og avslutter med,xe*0<=x<2&/. Altså: L = { 0,501, 1,55, 2,60, 3,64, 4,69, 5,74} Denne løsningsmengden består av nullpunktene for den deriverte. Nå kan du sette opp fortegnsskjemaet for den deriverte. Side 17 av 29

18 Lineær modellering Tast c6e 2 dersom du ikke vil lagre ulagret dokument. Tast c62. dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel sidene Legg inn en ny side: Trykk #, det vil si /c, 45. I regnearket setter du inn de seks tallparene fra tabellen. Flytt markøren til den lyse cella øverst i hver av tallkolonnene og skriv inn listenavnene år og antall. Bokstaven å taster du inn ved å trykke A;;. Avslutt innskrivingen i hver av cellene ved å taste. Flytt over til grafvinduet: Tast, det vil si /, b34 e. Du har nå lagt inn år for x og antall for y. Flytt over til koordinatsystemet ved å taste eeee. Tast b49. Seks punkter legges inn i koordinatsystemet. Punktet nederst til venstre kommer fram ved å skjule kommandolinja: Tast /G eller b26. Legg inn en lineær funksjon som du tror passer til punktene: Tast b31 og legg inn funksjonsuttrykket, for eksempel 0.1 x Tast, og linja legges inn i grafvinduet. Du ser at den rette linja passer ikke helt til punktene. Funksjonsuttrykket for linja får du fram i koordinatsystemet ved å taste b17 og så klikke på linja. Ved hjelp av markøren kan du rotere linja eller flytte vertikalt/horisontalt. Rotasjonen kan du utføre ved å flytte markøren nær en av endene til linja. Etter at rotasjonssymbolet kommer fram, klikker og drar du i linja. Legg merke til at stigningstallet forandrer seg under rotasjonen. Du kan skyve linja ved å flytte markøren nær midten av linja. Etter at skyvesymbolet, et kors med pilspisser i alle ender, kommer fram, klikker og skyver du linja. Legg merke til at konstantledde endrer seg. Forsøk på øyemål å finne ei linje som passer best mulig til linja. Oppgave 4.17 og Minste kvadraters metode Tast c6e 3 dersom du ikke vil lagre ulagret dokument. Tast c63 dersom du ikke får noen beskjed. I regnearket setter du inn de fem aktuelle tallparene som svarer til punktene i Oppgave Flytt markøren til den lyse cella øverst i hver av tallkolonnene og skriv inn listenavnene xliste og yliste. Avslutt innskrivingen i hver av cellene ved å taste. Side 18 av 29

19 Legg inn en ny side: Trykk #, det vil si /c, 47. Flytt markøren ned til teksten Klikk for å legge til variabel. Når ramma kommer fram klikker du med a. Klikk på teksten xliste. Flytt deretter markøren bort til området like til høyre for midten av andreaksen, klikk, flytt ned til teksten yliste og klikk. Tast b42. Ei bevegelig linje blir lagt inn i koordinatsystemet. Tast b461. Regresjonslinja og likningen y = 0,78 x + 4,9 for den kommer fram. Flytt markøren bort til den bevegelige linja. Skyv og roter linja se sida foran slik at den kommer nært inntil regresjonslinja, og funksjonsuttrykket for den passer godt med regresjonslikningen. Vi legger inn kvadrater som svarer til kvadratene i summen Δy Δy Δy 5 2 ved å taste b471. Verdiene Δy 1, Δy 2,, Δy 5 og plasseringen av punktene i forhold til regresjonslinja får du fram ved å taste. b472. Flytt markøren bort til et av punktene og hold den nede. Du kan nå se førstekoordinaten og verdien Δy n for punktet. Eksempel 1 og sidene Tast c6e 2 dersom du ikke vil lagre ulagret dokument. Tast c62 dersom du ikke får noen beskjed. Legg inn en ny side: Trykk #, det vil si /c, 45. I regnearket setter du inn de fire aktuelle tallparene fra tabellen i eksemplet på side 184. Flytt markøren til den lyse cella øverst i hver av tallkolonnene og skriv inn listenavnene år og cm. Bokstaven å taster du inn ved å trykke A;;. Avslutt innskrivingen i hver av cellene ved å taste. Flytt over til grafvinduet: Tast, det vil si /, b34 e. Du har nå lagt inn år for x og cm for y. Flytt over til koordinatsystemet ved å taste eeee. Tast b49. Fire punkter legges inn i koordinatsystemet. Punktet nederst til venstre kommer fram ved å skjule kommandolinja: Tast /G eller b26. Kommandolinja kommer fram igjen med de samme tastetrykkene. Side 19 av 29

20 Grafen gjennom punktene får du ved først å gå til regnearket. Tast, det vil si /, b413 e. I regnearket kommer det fram en oversikt over beregningene. Flytt over til grafvinduet ved tastetrykket, det vil si /. Grafen kommer fram ved å taste b31. Kommandolinja skjuler du ved å taste /G eller b26. Nå ser du både punktene og grafen. Regresjonslinja er gitt ved: y = 5,52x + 76,7 Høydene for 6 og 8 år kan du finne ved først å flytte markøren bort til grafen slik at den blinker. Tast b516 og 8. Andrekoordinatene til de to tallparene som kommer fram gir høyden 109,8 cm etter 6 år og høyden 120,9 cm etter 8 år. Eksempel 2 Tast c6e 2 dersom du ikke vil lagre ulagret dokument. Tast c62 dersom du ikke får noen beskjed. Legg inn en ny side: Trykk #, det vil si /c, 45. I regnearket setter du inn de åtte aktuelle tallparene fra tabellen. Flytt markøren til den lyse cella øverst i hver av tallkolonnene og skriv inn listenavnene år og puls. Bokstaven å taster du inn ved å trykke A;;. Avslutt innskrivingen i hver av cellene ved å taste. Statistikkdata for regresjonslinja får du ved å taste, det vil si /, b413 e. I regnearket kommer det fram en oversikt. Korrelasjonskoeffisienten r = 0,95. Flytt over til grafvinduet: Tast, det vil si /. Sett inn punktene og regresjonslinja i koordinatsystemet. Side 20 av 29

21 Ikke-lineær regresjon med digitalt verktøy Tast c6e 3 dersom du ikke vil lagre ulagret dokument. Tast c63 dersom du ikke får noen beskjed. I regnearket finner du de forskjellige regresjonsalternativene. Tast b41. Lineær funksjon: Andregradsfunksjon: Tredjegradsfunksjon: Fjerdegradsfunksjon: Potensfunksjon: Eksponentialfunksjon: Logaritmisk funksjon: Sinusfunksjon: 3: Lineær regresjon (mx +b) 6: Kvadratisk regresjon 7: Kubisk regresjon 8: Fjerdegrads regresjon 9: Potensregresjon A:Eksponensiell regresjon B:Logaritmisk regresjon C:Sinusregresjon Eksempel 2 Legg inn en ny side: Trykk #(/c)45. I regnearket setter du inn de to tallparene. Flytt markøren til den lyse cella øverst i hver av tallkolonnene og skriv inn listenavnene år og kr. Avslutt innskrivingen i hver av cellene ved å taste. Regresjonsfunksjonen får du ved å taste b41a e. Flytt over til grafvinduet: Tast (/ )b34 e. Du har nå lagt inn år for x og kr for y. Flytt over til koordinatsystemet ved å taste eeee. Tast b49. De to punktene legges inn i koordinatsystemet. Punktet nederst til høyre kommer fram ved å skjule kommandolinja: Tast /G eller b26. Grafen for eksponentialfunksjonen får du fram ved å taste b31`. I kalkulatorapplikasjonen får du det årlige verditapet ved å beregne verdien for 100( ). Resultatet gir det årlige verditapet: 23,2 % Side 21 av 29

22 Eksempel 4 og 5 Sinusregresjon Legg inn en ny side: Trykk #(/c) 45. I regnearket setter du inn de 14 tallparene. Flytt markøren til den lyse cella øverst i hver av tallkolonnene og skriv inn listenavnene l1og l2. Avslutt innskrivingen i hver av cellene ved å taste. Regresjonsfunksjonen får du ved å taste b41c e. Flytt over til grafvinduet: Tast (/ )b34 e. Du har nå lagt inn l1 for x og l2 for y. Flytt over til koordinatsystemet ved å taste eeee. Tast b49. Punktene legges inn i koordinatsystemet. I Vindusparametere legger du inn XMin = -2, XMaks = 25, YMin = -10 og YMaks = 250. x-aksen kommer fram ved å skjule kommandolinja: Tast /G eller b26. Grafen for sinusfunksjonen får du fram ved å taste b31`. Du kan også legge inn en Skyvekontroll for hver av størrelsene A, c, ϕ og d ved å taste b1a. Se Eksempel 1 Amplitude og likevektslinje Funksjonen Asin (cx + ϕ) + d. Da kan du endre størrelsene med gliderne til du får en graf som passer godt med punktene. Side 22 av 29

23 5: Integraler Det bestemte integralet dokument. Tast c61.dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 1 Alternativ 1 Tast b420e6e, skriv inn funksjonsuttrykket og tast ex. Alternativ 2 Skriv inn funksjonsuttrykket på kommandolinja. Tast b41. I Vindusparametere legger du inn XMin = -1, XMaks = 7, YMin = -5 og YMaks = 35. Tast b75, klikk på grafen med markøren og tast 0 6. Verdien for det bestemte integralet (arealet mellom grafen, x- aksen og de to loddrette linjene x = 0 (y-aksen)og x = 6) kommer fram i vinduet. Alternativ 3 Du kan også bruke sjablonen for det bestemte integralet som du finner i sjablonoversikten ved å taste /r Det ubestemte integralet dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 5 Tast b42ee1pxex. Eksempel 11 Tast b42ee. Skriv inn uttrykket for integranden og tast deretter ex. Svaret på desimalform får du ved å taste / istedenfor bare tilslutt. Side 23 av 29

24 Bestemt integral ved antiderivering dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 10 og 11 Tast b423p2e7p2e, skriv inn integranden, det vil si differansen mellom funksjonsuttrykkene for f og g, og tast ex. Svaret på desimalform får du ved å taste / istedenfor bare tilslutt Integrasjonsmetoder dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 1 Tast b42ee. Skriv inn integranden og tast deretter ex. Du kan løse opp parentesen ved først å taste b33. Deretter legger du inn resultatet i expand-parentesen og taster tilslutt. Eksempel 4 Tast b421e4e, skriv inn integranden og tast ex. Svaret på desimalform får du ved å taste / istedenfor bare tilslutt. Eksempel 6 Tast b42ee. Skriv inn integranden og tast deretter ex. Du kan faktorisere svaret ved først å taste b32. Deretter legger du inn svaret i factor-parentesen og taster tilslutt. Side 24 av 29

25 Eksempel 13 Tast b42ee. Skriv inn integranden og tast deretter ex. Eksempel 15 Tast b420e&p6e, skriv inn integranden og tast ex. Eksempel 17 Tast b42ee. Skriv inn integranden og tast deretter ex. Du kan skrive om brøken ved først å taste b33. Deretter legger du inn resultatet i expand-parentesen og taster Volumberegninger dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 6 Tast &b421e3e, skriv inn integranden, det vil si differansen mellom kvadratene av funksjonsuttrykkene for f og g, og tast ex. Svaret på desimalform får du ved å taste / istedenfor bare tilslutt. Side 25 av 29

26 6: Differensiallikninger En ny type likninger dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 4 Tast b4c. Skriv inn likningen ved å taste Y''=8X,X,Y. Tast b4c. Skriv inn likningen og tast,t,v for den tredje likningen Integralkurver og initialbetingelser dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 2 Tast c7, gå til mappa Eksempler og aktiver fila Plot Differential Equation CAS. Vent litt mens klokka går. Les teksten under hver av fanene 1.1 og 1.2. Under fane 1.3 kommer første linje i vinduet til høyre fram. På neste linje finner du uttrykket for u = y. Kopier kommandoen på den første linja over til tredje kommandolinje, erstatt høyresida i likningen med uttrykket for y og legg inn en initialbetingelse: y (3) = 5 ved å erstatte 1 og 2 med henholdsvis 3 og 5 i { 1, 2 }. Deretter taster du. Tast /. Vent litt mens klokka går. Retningsdiagrammet og ei integralkurva gjennom (3,5) kommer fram i kalkulatorvinduet. Side 26 av 29

27 Eksempel 3 Tast b4c. Skriv inn likningen, tast k1a Y(0 =5,X,Y Separable differensiallikninger dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 2 Tast b4c. Skriv inn likningen og tast,x,y. Deretter løser du den nye likningen med hensyn på y. Eksempel 3 Tast b4c. Skriv inn likningen og tast,x,y Integrerende faktor dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Metoden med integrerende faktor side 279 Tast b4c. Skriv inn likningen og tast,x,y. Du kan faktorisere svaret ved først å taste b32. Deretter legger du inn svaret i factor-parentesen og taster tilslutt Praktisk bruk av differensiallikninger dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 1 Konstant akselerasjon Tast b4c. Skriv inn likningen og tast,t,v. Side 27 av 29

28 Eksempel 4 Tilsig og avløp Tast b4c. Skriv inn likningen og tast k1a Y(0 =0,T,Y. Grunntallet 0,99005 skriver du om ved å skrive ln( ) og taste på kommandolinja. Omskrivingen gir: yt ( ) = ,01t e Eksempel 5 Logistisk vekst Tast b4c. Skriv inn likningen og tast k1a N(0 =100,T,N. Teller og nevner deler vi med 1,05127 t. 1,05127 t skriver du om ved å skrive ln(1/ ) og taste på kommandolinja. 500 Omskrivingen gir: Nt () = 0,050t 1 + 4e Eksempel 7 Fall med luftmotstand Tast b4c. Skriv inn likningen og tast k1a V(0 =2,T,V. Grunntallet 0, skriver du om ved å skrive ln( ) og taste på kommandolinja. 0,10t Omskrivingen gir: vt ( ) = 98,1 96,1e Eksempel 8 Radioaktiv nedbrytning Tast b4c. Skriv inn likningen og tast k1a A(0 =A0,T,A. Vi lar h være halveringstida og finner k uttrykt ved h. Deretter bestemmer vi A(t) som en funksjon av t. Omskrivingen gir: t 1 1 h At () = A0 2 = A0 = A t 0 2 h 2 t h Side 28 av 29

29 Differensiallikninger av andre orden dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 1 Oppvarming Tast b4c. Skriv inn likningen og tast,x,y. Eksempel 2 Løsninger via komplekse tall Tast b4c. Skriv inn likningen og tast,x,y. Eksempel 3 Initialbetingelser Tast b4c. Skriv inn likningen, initialbetingelsene og tast,x,y. Eksempel 4 Dempet svingning Tast b4c. Skriv inn likningen, initialbetingelsene og tast,t,s Flere teknikker dokument. Tast c61 dersom du ikke får noen beskjed. Eksempel 2 Reduksjon av ordenen Tast b4c. Skriv først inn differensiallikningen av andre orden, der z = y, og taster,x,z. På neste kommandolinje taster du b4c, skriver inn differensiallikningen av første orden og taster,x,y. Side 29 av 29