Abonnement koster kr. 250,- pr. år. Ved bestilling av mer enn 10 eksemplarer er prisen kr. 200,- pr. årsabonnement.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Abonnement koster kr. 250,- pr. år. Ved bestilling av mer enn 10 eksemplarer er prisen kr. 200,- pr. årsabonnement."

Transkript

1

2 Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2006 årgang 23 ISSN Omslag: Abalone as Trykk: Allkopi Utgis med støtte fra Arbeids- og sosialdepartementet, hvert halvår, av Institutt for samfunnsforskning, Munthes gate 31, postboks 3233, Elisenberg, 0208 Oslo. Redaksjon: Pål Schøne (redaktør), Guttorm Aanes (redaksjonssekretær), Johanne Severinsen (redaksjonssekretær), Erling Barth, Fredrik Engelstad, Trygve Gulbrandsen, Geir Høgsnes, Ragnhild Steen Jensen, Marianne Røed og Jon Rogstad. Abonnement koster kr. 250,- pr. år. Ved bestilling av mer enn 10 eksemplarer er prisen kr. 200,- pr. årsabonnement. Abonnement kan bestilles via eller Institutt for samfunnsforskning Postboks 3233 Elisenberg 0208 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Søkelys på arbeidsmarkedet på nettet:

3 Innhold Redaksjonelt Kontantstøtten: en trussel mot den norske modellen? 1 ARTIKLER Sysselsetting og mobilitet Harald Dale-Olsen Økende mobilitet i det norske arbeidslivet? 3 Arbeidsledighet Helene Berg Utdanning som attføringstiltak ungdom ingen adgang? 13 Inés Hardoy, Knut Røed, Hege Torp og Tao Zhang Virker ungdomsgarantien? 21 Lønnsutvikling Geir Høgsnes, Andrew Penner og Trond Petersen Betydningen av familie og barn for kvinner og menns lønn 31 Trond Beldo Klausen Unge dimittender får højest løn 39 Arbeidsmiljø og avtaleverket Anita E. Tobiassen og Erik Døving Kompetanseutvikling i arbeidslivet: Forskning med implikasjoner for offentlig politikk 51 Ståle Østhus Fører teamarbeid til økt kontroll og et mer fleksibelt arbeid? 73 Forskningstema Steinar Holden Kortere arbeidsdag bedre liv eller trussel mot velferdsstaten? 83 Søkelys på Norden Per Kongshøj Madsen Flexicurity Hvordan kan fleksibilitet og sikkerhed forenes? 89 FOREDRAG, DEBATT OG KOMMENTAR Ragnhild Steen Jensen Likelønn og kjønn: gamle temaer, nye spørsmål? 97 Axel West Pedersen og Charlotte Koren Mens vi venter på pensjonsreformen 105 Lars-Erik Becken Evaluering av Aetats serviceerklæringer 115 Jorun Andreassen Uførepensjon som lønnstilskudd hvorfor så få? 125 Forfatterveiledning 133 John Bowman Yrkesrettet opplæring i Norge: en norsk modell for samarbeid mellom arbeidsgivere? 63

4

5 Forfattere i dette nummeret Jorunn Andreassen Cand.oecon., forsker i ECON Analyse, Oslo. Lars Erik Becken Cand.sociol., forsker i ECON Analyse, Oslo. Helene Berg Mag.art., sosiologi, forsker i ECON Analyse, Oslo. John R. Bowman Ph.d., political science, Associate professor, Department of Political Science. Queens College and the Graduate Center City University of New York. Harald Dale-Olsen Dr.polit., samfunnsøkonomi, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Erik Døving Dr.oecon., forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), Bergen, og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo. Inés Hardoy Dr.polit., samfunnsøkonomi, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Steinar Holden Dr.polit., samfunnsøkonomi, professor i samfunnsøkonomi ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Geir Høgsnes, Dr.polit., sosiologi, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Ragnhild Steen Jensen Dr.polit., samfunnsgeografi, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Oslo. Trond Beldo Klausen Cand. polit., sosiologi, stipendiat ved Center for Komparative Velfærdsstudier (CCWS), Institut for Økonomi, Politik og Forvaltning, Aalborg Universitet. Charlotte Koren Cand.oecon., forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Oslo. Per Kongshøj Madsen Cand.polit., professor og leder for Center for Arbejdsmarkedsforskning, Aalborg Universitet. Axel West Pedersen Ph.d., statsvitenskap, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Oslo. Andrew Penner Stipendiat ved University of California, Berkeley. Trond Petersen Ph.d., sosiologi, professor ved University of California, Berkeley. Professor II ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Knut Røed Dr.polit., samfunnsøkonomi, forsker ved Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, Oslo. Anita E. Tobiassen Dr.oecon., forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), Bergen. Hege Torp Lic.philos., samfunnsøkonomi, avdelingsdirektør i Norges forskningsråd, Oslo.

6 Tao Zhang Dr.polit., samfunnsøkonomi, forsker ved Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, Oslo. Ståle Østhus Cand.polit., sosiologi, stipendiat ved Forskerskolen i arbeidslivsstudier, Universitetet i Oslo.

7 Redaksjonelt Kontantstøtten: en trussel mot den norske modellen? I nærmest alle studier av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn finner man at menn har høyere timelønn enn kvinner. Det foreligger en stor empirisk litteratur som har analysert årsaker til denne forskjellen. I de senere år har det vært økende oppmerksomhet om betydningen av faktorer som ligger utenfor arbeidsmarkedet, spesielt har det vært fokusert på betydningen av forskjeller mellom mor og far når det gjelder tid benyttet til barn i forbindelse med fødsel og barneomsorg. I en artikkel i dette nummeret av Søkelys på arbeidsmarkedet viser Høgsnes, Penner og Petersen at timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn er høyere mellom kvinner og menn med barn enn mellom kvinner og menn uten barn, og timelønnsgapet øker med antall barn. Dette skyldes kombinasjonen av to forhold: For kvinner betyr flere barn lavere timelønn, mens det for menn betyr høyere timelønn. Det er flere mulige årsaker til dette mønsteret. En mulig årsak er at kvinner tilbringer lengre og flere perioder utenfor arbeidsmarkedet i forbindelse med fødsler og barneomsorg. Perioder utenfor arbeidsmarkedet kan bety at verdien av personkapitalen forringes. I tillegg akkumulerer man heller ikke ny personkapital fordi man går glipp av både opplæring og generell yrkeserfaring. En god nyhet fra analysen til Høgsnes, Penner og Petersen er at lønnsgapet mellom kvinner og menn som skyldes omsorg for barn, er redusert i perioden En positiv tolkning av denne utviklingen er at norsk familiepolitikk fungerte godt i disse årene, i den forstand at den virket til å redusere kjønnsforskjeller i lønn som skyldes omsorg for barn. Dette skjer i en periode da det totale lønnsgapet mellom kvinner og menn ikke har endret seg mye. Det betyr at familiepolitikken har gjort sin del av jobben, og at det er andre faktorer som må forklare hvorfor det gjenstående lønnsgapet er så vanskelig å lukke. Norge har sammenlignet med mange andre land en sjenerøs familiepolitikk. Relativt lang og godt kompensert fødselspermisjon og subsidierte barnehager er to kjennetegn ved denne politikken. Familiepolitikken bidrar til omfordeling i retning av barnefamilier, og har som mål å øke yrkesaktiviteten blant kvinner (mødre), dels ved praktisk tilrettelegging og dels ved økonomiske incentiver. Folketrygdens ytelser i forbindelse med fødsel og adopsjon er for eksempel knyttet til tidligere arbeidsinntekt, og arbeidsmiljøloven sikrer rett til fri fra arbeidet ved svangerskap og fødsel og når barn er syke. Slike ordninger gir unge kvinner incentiver til å starte en arbeidsmarkedskarriere før de får barn. Det gir sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet og letter senere retur til det samme markedet. Returen til arbeidsmarkedet er også blitt lettet av en relativt god tilgang på subsidierte barnehageplasser. En slik familiepolitikk har sannsynligvis økt kvinners mulighet til å kombinere jobb og familieliv. Valget mellom barn eller karriere har derfor blitt et mindre dilemma enn for kvinner i de fleste land utenfor Norden. Den norske måten å organisere familiepolitikken på har klare likhetstrekk med organisering av familiepolitikken i de andre nordiske landene, og er blant noen økonomer blitt kalt en nordisk modell. Resultatet av denne modellen er en kombinasjon av relativt høy fertilitet, høy yr- Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2006, årgang 23,1-2. ISSN Institutt for samfunnsforskning

8 2 Søkelys på arbeidsmarkedet 5 kesdeltakelse blant kvinner og små lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Norske kvinner føder i gjennomsnitt 1,8 barn, og 4 av 5 kvinner i alderen er yrkesaktive. Dette er høye tall sammenlignet med de fleste andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Innføringen av kontantstøtten i 1998 representerte på mange måter et angrep på denne modellen. Kontantstøtten gir en familie kontantutbetaling dersom de ikke har barnet (1 2 år) i en barnehage med statlig driftstilskudd. Innføringen av kontantstøtten førte til at den reelle kostnaden ved å ha barnet i barnehage, i forhold til både dagmamma og eget pass, steg dramatisk. Når barnehageplass velges bort til fordel for eget pass, vil det kunne bety redusert arbeidstilbud. Kontantstøtten reduserer altså incentivene til arbeid. Empiriske analyser av arbeidstilbudseffekter viser også at kontantstøtten har redusert småbarnsmødres arbeidstilbud. Arbeidstilbudet til småbarnsfedre er uendret. Kontantstøtten kan tenkes å ha positive effekter i forhold til trygghet for barnet i dets første leveår, og også for senere sosialisering. Det får andre svare på. Men i forhold til kvinners yrkesdeltakelse og i forhold til videre reduksjon av lønnsgapet mellom kvinner og menn representerer kontantstøtten et skritt i feil retning. Kontantstøtten gjør at det isolert sett blir vanskeligere å videreføre trenden med reduserte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som skyldes barn. Analyseperioden til Høgsnes, Penner og Petersen er Det betyr at den slutter før introduksjonen av kontantstøtten. Det vil være interessant å se hvordan lønnsgapet som skyldes omsorg for barn, har utviklet seg i de senere årene etter at kontantstøtten nå har virket i en del år. Representerer kontantstøtten en trussel mot den norske modellen og en bevegelse mot en modell av den typen vi ser i land i Sør-Europa, hvor kvinner i større grad står overfor et reelt valg mellom barn og karriere, eller er det norske arbeidsmarkedet tilpasningsdyktig også i forhold til denne endringen?

9 Sysselsetting og mobilitet Harald Dale-Olsen Økende mobilitet i det norske arbeidslivet? Det er en vanlig antakelse at ansatte er blitt mer mobile at arbeidstakere har lettere for å flytte på seg for å begynne hos nye arbeidsgivere. Påstanden belyses nærmere i denne artikkelen ved hjelp av data over alle norske arbeidstakerforhold i tiden mellom 1989 og Den totale mobiliteten i det norske arbeidsmarkedet øker i denne perioden. Mens det i 1992 ble ansatt personer, har antall ansettelser etter 1996 ligget på over Her er det naturligvis også klare konjunkturforskjeller. Den økte mobiliteten skyldtes primært gjennomtrekk av ansatte, ansettelser og avgang av ansatte som er relatert til at bedrifter vokser eller reduserer arbeidsstokken. Antall ansettelser som skyldes nyetablering, og antall avganger som skyldes nedlegging, er relativt stabilt i perioden. Selv etter kontroll for konjunkturvariasjoner observerer vi en klar tendens til økende mobilitet i Norge. I løpet av 16 år er det ikke uventet hvis det inntreffer endringer i et marked. Denne artikkelen tar for seg en vanlig påstand om arbeidsmarkedet at norske arbeidstakere har blitt mer mobile i sine ansettelsesforhold 1 og belyser dette med data om norske arbeidstakere i tiden mellom 1989 og Slik blir det mulig å studere mobiliteten i perioden 1990 til og med Er det noen grunn til å forvente økende mobilitet? For det første argumenterer man gjerne med at det nye arbeidslivet er mer fleksibelt. Framveksten av dette nye arbeidslivet skulle indikere økende fleksibilitet og dermed mer mobilitet. For det andre har Norge i løpet av perioden 1990 til 2004 opplevd en liberalisering av lov om utleie av arbeidskraft. Svekkelse av ansettelsesvernet gjennom en oppmykning av reguleringer ved bruk av midlertidig arbeidskraft, som antydet av OECD(2004), bør også medføre mer mobilitet. Et tredje argument for økende mobilitet er at Norge i perioden har opplevd økende lønnsspredning (Barth et al. 2005). Økende lønnspredning medfører økt sannsynlighet for at en ansatt får et lønnstilbud som er bedre enn hva han eller hun har, og som dermed kan generere mobilitet. Men det er også forhold som kan indikere uendret mobilitet. Barth og Ringdal (2005) finner for eksempel ikke tegn til økende numerisk fleksibilitet i Norge mellom 1997 og De observerer økende funksjonell fleksibilitet, men dette vil typisk ikke gi opphav til mobilitet mellom bedrifter. Denne artikkelen er naturligvis ikke den første som studerer arbeidstakermobilitet i Norge. I Barth og Dale-Olsen (1997), en av de første studiene, analyseres mobiliteten i Dale-Olsen (1998) viste at når det gjaldt gjennomtrekk av ansatte, var den større blant kvinner enn blant menn. Internasjonal litteratur om jobb- og arbeidskraftsstrømmer er oppsummert av Davis og Haltiwanger (1999). Et av de tidligere arbeidene i internasjonal litteratur er Albæk og Sørensen (1998). Dale-Olsen og Rønningen (2000) oppsummerer tidlig norsk litteratur, men vi- Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2006, årgang 23,3-11. ISSN Institutt for samfunnsforskning

10 4 ser også på bakgrunn av data fra hvordan ulik behandling og ulike definisjoner gir klart forskjellige mål på mobiliteten. Dale-Olsen og Rønningen viser for eksempel at årlige gjennomtrekksrater er nesten fire ganger så høye som gjennomsnittlige kvartalsrater. De anvender dette i en komparativ sammenligning av jobb- og arbeidskraftstrømmene i Norge og i andre land og argumenterer for at mobiliteten er lav i Norge sammenlignet med mange andre land. Særlig gjelder dette i forhold til USA. Jeg kommer tilbake til hva disse studiene viser senere etter at ulike mobilitetsmål har blitt definert. I artikkelen vil jeg belyse utviklingen i mobilitet grafisk og teste nullhypotesen om at norske arbeidstakere ikke er blitt mer mobile i denne perioden. Sistnevnte gjøres noe grovt ved enkle regresjoner, hvor jeg vil undersøke om en trendvariabel vil være betydningsfull statistisk sett. Dette vil være avgjørende for om nullhypotesen forkastes. Artikkelen belyser utviklingen i ulike mobilitetsmål, og vil blant annet vise utviklingen i ansettelser og avganger som skyldes henholdsvis nyetablering og nedleggelser. Jeg ser også på to ulike næringsgrupper separat, nærmere bestemt industri og varehandel, hotell- og restaurant. Søkelys på arbeidsmarkedet Mål på mobilitet Hvordan skal vi vurdere mobiliteten i perioden 1990 til og med 2004? Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i hva som kan kalles total bruttostrøm. Først registreres alle ansettelser og alle avganger samlet. Da får man et mål på den totale mobiliteten, men vet lite om den skyldes nedlegging, etablering eller gjennomtrekk av ansatte. Den totale bruttostrømmen kan dekomponeres i ansettelser og avganger ved eksisterende bedrifter og ansettelser og avganger ved bedrifter som blir henholdsvis etablert og nedlagt. Et annet mål prøver å gi et bilde av gjennomtrekk av ansatte. Dette målet konstrueres ved å legge sammen ansettelser hos virksomheter som innskrenker, med avganger av ansatte i virksomheter som vokser. Dette målet ser kun på gjennomtrekk av ansatte utover det som er nødvendig for å forklare nivåendringer i arbeidsstokken. Det betyr for eksempel at verken etablering eller nedlegging vil bidra til nivået på gjennomtrekksmålet. I internasjonal litteratur omtales dette målet som replacement hires (Albæk og Sørensen 1998), som er lik to ganger churning (Burgess et al. 2000). I litteraturen referert i forrige avsnitt brukes begge disse målene. De fleste anvender churning - målet, det gjelder for eksempel de tidligere norske studiene. I mange analyser anvendes bruttostrøm av arbeidskraft og de dekomponerte strømmene på rateform, det vil si at man har dividert strømmene på gjennomsnittlig antall jobber i perioden. I figurene og regresjonene i denne artikkelen vil alle tall være på rateform. Figurene viser tallene i prosent. Data Hovedkilden til jobber er Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret (AA). 3 I dette registeret er det arbeidsgivere som rapporterer ansatte. Alle forhold utover en uke og med en ukentlig forventet arbeidstid på minst fire timer skal rapporteres. AA dekker ikke alle sysselsatte. De viktigste unntakene er i) selvstendige/familiearbeidere, ii) lønnstakere uten vanlig ansettelsesforhold (styremedlemmer, politiske stillinger, personer på omsorgslønn), iii) ansatte som jobber mindre enn fire timer i uken, og iv) arbeidstakerforhold kortere enn en uke. Vi måler beholdningen av antall ansatte hvert år i perioden 1990 til og med Ansettelser og avganger (ansatte som slutter) måles i perioden mellom år t og 15.5 år t+1. Kun forhold som er aktive på minst ett av beholdningstidspunktene, er med i analysen. Betrakt et eksempel. Antall ansettelser og antall avganger år 2000 er følgelig målt som antall ansettelser og antall avganger i perioden Aggregerte tall for perioden stammer fra prosjektet Arbeidsmarkedsstrømmer og lønnsstruktur. Tall for perioden stammer fra prosjektet Medvirkning, læring og belønning. Ag-

11 Økende mobilitet i det norske arbeidslivet? 5 Figur 1. Bruttostrøm, ansettelser og avgang av ansatte i perioden 1990 til % 60 % R 2 = 0, % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bruttostrømsrate arbeidskraft Ansettelser blant etablerte bedrifter Ansettelser som skyldes etableringer Avgang blant etablerte bedrifter Avgang som skyldes nedleggelser Lineær (Bruttostrømsrate arbeidskraft) Note: Figur 1 er laget på bakgrunn av tabell 2 i vedlegget. gregerte tall fra begge prosjektene er anvendt i Dale-Olsen (2005), mens mikrodata fra det sistnevnte prosjektet er generelt anvendt i Torp (2005). Sistnevnte studie dokumenterer også data. Nye tall for stammer fra prosjektet Medvirkning, læring og belønning. I alle datakilder er det konsistensproblemer og målefeil. En generell diskusjon om konsistensproblemer og målefeil i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret finnes hos Næsheim (2005). Det inntreffer også dessverre brudd i tidsseriene i løpet av 16 år ( ). Vi har et klart brudd i og i Konsekvensene av disse bruddene og hvordan vi har korrigert disse er redegjort for i detalj i Dale-Olsen (2006). 4 Tall for 1995 og 2004 er imidlertid noe mer usikre. Registerendringen medfører i praksis også at ansettelser og avganger i 1996 trolig er noe oppblåste i forhold til det reelle. To forhold kan også medføre at mine tall underestimerer mobiliteten. For det første vil forhold som begynner og slutter innen perioden ikke gi bidrag til antall ansettelser og antall avganger. For det andre kan måten populasjonen er definert på, karakteriseres som beholdningssampling. Ved å fokusere på forhold som er aktive på en bestemt dato, vil en fokusere på forhold av lengre varighet. Økende mobilitet i Norge? Tabell V1 i vedlegget viser utviklingen i antall jobber, ansettelser og avganger av arbeidstakere for alle virksomheter i Norge i perioden 1990 til Tabellen viser også antall jobber per I tillegg viser tabellen mer detaljert hvordan ansettelsene fordeler seg på ansettelser hos allerede etablerte virksomheter, ansettelser i forbindelse med nyetablering, avgang av ansatte hos etablerte virksomheter og avgang av ansatte i forbindelse med nedlegging. Antall ansatte dette år (N) pluss alle ansettelser (H-alle) minus alle avganger (Q-alle) gir antall ansatte neste år. De to siste kolonnene i tabellen viser ansettelser hos virksomheter som innskrenker, og avganger av ansatte i virksomheter som vokser. Disse to sistnevnte kolonnene anvendes til å måle gjennomtrekk av ansatte. Tabellen viser tydelig konjunkturendringen etter Antallet jobber stiger fra

12 6 Søkelys på arbeidsmarkedet Figur 2. Gjennomtrekk av ansatte i økonomien og for utvalgte næringer i perioden 1990 til % 16 % R 2 = 0, % R 2 = 0, % R 2 = 0, % 0 % Alle næringer Varehandel, hotell og restaurant Lineær (Varehandel, hotell og restaurant) Industri Lineær (Alle næringer) Lineær (Industri) Note: Figur 2 er laget på bakgrunn av tabell 2 og tabell 3 i vedlegget. drøye 1,7 millioner i 1990 til over 2,1 millioner i Endringen i ansettelser og avganger er imidlertid vel så dramatisk. I 1992 forekom det ansettelser, i 1996 over , og fortsatt i 2004 ser vi over ansettelser. Avgang av ansatte øker faktisk tilsvarende, fra i 1992 til over i Dette er jo ikke så overraskende da de fleste ansettelser motsvares av en avgang. En grafisk fremstilling gir ofte et klarere bilde. Betrakt derfor figur 1. Figuren er laget på bakgrunn av tallene i tabell V1. Bruttostrømmen år t er dividert med gjennomsnittlig antall jobber i perioden år t til år t+1. Vi ser at bruttostrømmen følger konjunkturen strengt. Den avtar mot 1993 for deretter å tilta kraftig fra 1994 til 1996, for så å flate ut på et jevnt høyt nivå. Toppunktet nås i De siste årene avtar bruttostrømmen noe, men 2004-tallet er som sagt noe mer usikkert. Figuren angir også en lineær trend for bruttostrømmen og den lineære trendens forklaringskraft. Denne ser vi er klart positiv og betydelig, noe som indikerer at den totale bruttostrømmen øker over tid. Figur 1 viser hvordan bruttostrømmen kan dekomponeres i ansettelser og avganger, avhengig av ulike bedriftsstatuser: nedlagt, etablert eller fortsatt drift. Fremdeles måler vi disse strømmene i prosent av gjennomsnittlig antall ansatte fra periode t til t+1. Vi ser at ansettelser og avgang av ansatte som skyldes henholdsvis etablering og nedlegging, utgjør en mindre og mer stabil del av bruttostrømmen. Stort sett ligger disse rundt fem seks prosent, men vi ser at ansettelser ved etablering øker i perioden Størstedelen av bruttostrømmen stammer fra bedrifter som verken nedlegges eller blir etablert, og i disse bedriftene øker både ansettelser og avganger fra under 20 prosent på tidlig 1990-tall til klart over 20 prosent ved utgangen av perioden (2004). Figur 2 er konstruert fra tabell V1 og V2 i vedlegget. Figuren viser hvordan gjennomtrekken totalt i Norge varierer i perioden 1990 til og med I tillegg viser figuren gjennomtrekken i to utvalgte næringsgrupper: industri og varehandel, hotell og restaurant.

13 Økende mobilitet i det norske arbeidslivet? 7 Figur 2 viser at gjennomtrekken varierer langt mindre, og er således mindre konjunkturfølsom. Men den er fortsatt prosyklisk, i det den øker når økonomien går godt, og avtar når økonomien dempes. Gjennomtrekken øker fra rundt 10 prosent på tidlig 1990-tallet til 15 prosent i Den avtar noe fram til 2003, men øker så igjen. Vi finner igjen dette mønsteret for varehandel, hotell- og restaurantnæringene, mens variasjonene er mye mer dempet for industrien. Industrien har klart lavere gjennomtrekk enn landsgjennomsnittet og varehandel, hotell- og restaurantnæringene. Hvordan samsvarer disse tallene med mobilitetstallene fra Dale-Olsen og Rønningen (2000)? De fant at i gjennomsnitt i økonomien var churning -raten (deres mål på gjennomtrekk som er dobbelt så stor som gjennomtrekksmålet her) rundt 21 prosent. Mine er tall er noe høyere (tilsvarer 25 prosent). Burgess et al. (2000) finner en gjennomsnittlig kvartalsvis churning -rate på rundt 11 prosent i Maryland. En årlig rate vil da fort kunne bli rundt 44 prosent. Alle strømmene antyder en økning av mobiliteten i det norske arbeidsmarkedet. I figuren har vi igjen antydet lineære trender og forklaringskraften disse har. Særlig for gjennomtrekken totalt og i varehandel, hotell- og restaurantnæringene ser vi at forklaringskraften er høy. Men for industrien finner vi mindre støtte for en lineær trend mot høyere gjennomtrekk. Skyldes den økende mobiliteten i Norge kun konjunkturvariasjoner? En mulig kritikk av konklusjonene i forrige avsnitt, nemlig at mobiliteten er økende i Norge, vil være å hevde at hva vi ser i figur 1 og 2, kun er et resultat av konjunkturvariasjoner. Når økonomien i Norge går godt, øker mobiliteten, men den avtar når det går dårlig. Siden Norge ikke har opplevd så dårlige tider igjen som hva vi opplevde på tidlig 1990-tall, gir dette en tilsynelatende positiv trend. Dette avsnittet ser derfor nærmere på betydningen av konjunkturen for mobiliteten. Mine observasjoner av mobilitet er kun for de 15 årene som er beskrevet foran. Det betyr at man må vise varsomhet og ikke trekke for sterke konklusjoner. Men jeg mener likevel at undersøkelsen gir visse indikasjoner om konjunkturvariasjonenes betydning for mobiliteten. Jeg måler konjunkturen ved en vanlig konjunkturindikator: det relative forholdet mellom antall helt ledige arbeidstakere (U) og antall ledige stillinger (V), det vil si U/V. Aetat (2005) gir informasjon om helt ledige arbeidstakere og antall ledige stillinger i perioden 1990 til og med Fra 1997 måles ledige stillinger ved ledige stillinger annonsert i media (i tråd med Aetats anbefalinger). Deretter estimerer jeg flere regresjonsmodeller der ulike mål på mobilitet er avhengige variabler, mens trendvariabler og konjunkturindikatoren er forklaringsvariabler. Siden både mobilitet og konjunkturindikatoren kan oppfattes å være gjensidig bestemt i et større makrosystem (dvs. også konjunkturindikatoren kan oppfattes å være endogen), instrumenteres konjunkturindikatoren (med verdier fra foregående periode). Vi ser på fem forskjellige mål på mobilitet: 1) gjennomtrekk, 2) avgang av ansatte som skyldes nedlegging av bedriften, 3) ansettelser som skyldes nyetablering, 4) ansettelser som skyldes voksende bedrifter, og 5) avgang av ansatte som skyldes nedbemanninger. Alle målene er målt relativt til gjennomsnittlig antall ansatte i økonomien. Tabell 1 viser resultatene fra regresjonene. Vi estimerer to sett med regresjoner. Det første settet, del A, tar utgangspunkt i variabler på nivåform, mens det andre settet, del B, tar utgangspunkt i variabler på endringsform, det vil si alle størrelser er mål i endring fra foregående år til dette år. Regresjonene i del B er utført, siden regresjonene i del A antyder problemer med autokorrelasjon. Regresjonene viser tydelig at for gjennomtrekk observerer man en positiv lineær trend, også etter å ha kontrollert for konjunkturvariasjonen. 5 For hvert år som går, øker gjennomtrekken med noe over 0,2 prosentpoeng (0,22 i del A, og 0,24 i del B). Vi ser at for gjennomtrekk vil en dårligere konjunk-

14 8 tursituasjon (høyere verdi på U/V) medføre redusert gjennomtrekk. Konjunkturen har ikke overraskende en tilsvarende virkning (om enn ikke like signifikant) på andelen arbeidstakere som blir ansatt i ekspanderende bedrifter, og andelen arbeidstakere som må slutte i bedrifter som nedbemanner. Her finner vi heller ikke en like sterk (i betydningen signifikant) trend. Tabell 1 viser også at disse enkle modellene er uegnet til å forklare mobiliteten som skyldes nedlegging og etablering. I Dale-Olsen (2005) belyses denne potensielle økningen i mobilitet gjennom regresjonsanalyser av mikrodata for perioden , med kontroll for næringsvise konjunkturforskjeller. Også her identifiseres en klart positiv lineær trend, det vil si også her finner man at mobiliteten blant norske arbeidstakere i perioden er økende. Søkelys på arbeidsmarkedet Avslutning Denne artikkelen presenterer en oversikt over den norske arbeidstakermobiliteten i perioden 1990 til og med I artikkelen har jeg belyst og delvis testet hypotesen om at arbeidstakermobiliteten er økende i Norge. Jeg finner klare indikasjoner på at dette stemmer, det vil si mobiliteten er økende. Det gjelder generelt, men også etter kontroll for konjunktursituasjonen. Jeg finner imidlertid klare forskjeller mellom ulike typer mobilitet og mellom næringer. Når det gjelder det første forholdet, viser jeg at det er særlig gjennomtrekken som øker. Når det gjelder det siste forholdet, viser jeg at det er klare næringsforskjeller i mobilitet generelt, og at industrien er en lavmobilitetsnæring. Det er derfor kanskje ikke så overraskende at en ikke finner tilsvarende sterk støtte for at mobiliteten øker i industrien. Jeg bør rent avslutningsvis påpeke at regresjonsanalysene kun hviler på 15 år med observasjoner, og således er ganske usikre. Det er i tillegg en ekstra usikkerhet knyttet til konklusjonene som faktisk skyldes den gode norske økonomien etter 1995, og dette gjør det vanskelig å trekke helt sikre konklusjoner. Grunnen til at man ikke kan fastslå en økning av mobiliteten helt sikkert, er at perioden ikke omfatter flere slike dårlige perioder som Norge opplevde tidlig på 1990-tallet. Spørsmålet er selvfølgelig når dette inntreffer. For øyeblikket virker det som om man må vente flere år (heldigvis) før spørsmålet blir endelig avklart. Noter 1. Disse medlemmer vil videre peke på at det i dag er en økende mobilitet i arbeidsmarkedet [ ] Stortinget ( : kap.2). Mindre lojalitet og større mobilitet forsterker utfordringene. Logistikk & Ledelse (2004: resultatsamspillet). 2. Artikkelen rapporterer funn fra prosjektene Totalmobilitet (finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet), Konkurranse i arbeidsmarkedet (finansiert av ISF), Arbeidsmarkedsstrømmer og lønnsstruktur (finansiert av Norges forskningsråd, /510) og Medvirkning, læring og belønning (finansiert av Norges forskningsråd, /S20). 3. I våre analyser begrenser vi oss til arbeidstakerforhold i AA hvor man har fått koplet inn lønn fra LTO-registeret. Generelt antar man at arbeidstakerforhold som står uten registrert lønn i LTO-registeret for kalenderåret, skulle vært utmeldt fra AA. Her finnes det visse unntak som følge av at LTO-oppgave ikke er innlevert, men dette er relativt få. Tidlig på 1990-tallet kunne det også være flere ukoplede forhold siden koplingsrutinene mellom AA og LTO ikke var like gode. Men også her snakker vi om relativt få forhold. 4. Bruddet i tidsseriene mellom 1994 og 1995 skyldes at virksomhetsenheten i AA endres mellom 1994 og I 1995 innføres organisasjonsnummer-bedrift som bedriftsenheten i AA. En separat nummerserie, organisasjonsnummer-juridisk enhet (foretak) innføres også. Det betyr at fra og med 1995 berører ikke eierskifte direkte avganger og ansettelser (dette er en noe forenklet beskrivelse, se Dale-Olsen, 2005). Som ved alle nye ordninger er det grunn til å anta flere feilregistreringer de første årene med en ny ordning. Bruddet i tidsseriene mellom 2004 og 2005 skyldes at informasjonen kommer fra to forskjellige filtyper. Filene i perioden 1990 til og

15 Økende mobilitet i det norske arbeidslivet? 9 med 2004 baserer seg på årsfiler fra AA koplet til LTO-registeret, hvor man har inkorporert korreksjoner fra årskontrollene. Koplingen sikrer i seg selv en viss kvalitet på forholdet (rundt 1,5 prosent får ikke kopling mot LTO-registeret). For seksten ukers uttaket etter stiller dette seg annerledes. Her har man kun ventet de nevnte seksten ukene, og ingen årskontroll er blitt utført (ukorrigert medfører dette at rundt 20 prosent av meldingene ikke har blitt registrert, se diskusjon i Dale-Olsen (2006). I tillegg vil data for 2005 være noe mer usikre fordi SSB rapporterer at kommunene fra og med juni 2005 ikke har sendt inn meldinger jevnlig. 5. Alle regresjonene er også utført med et andreordens ledd, for å fange opp en mulig ikkelineær trend. Dette leddet er imidlertid ikke signifikant i noen av regresjonene. Referanser Aetat (2005), Historisk arbeidsmarkedsstatistikk. Oslo: Aetat. (www.aetat.no/data//f/0/24/53/ 1_702_0/rapporten_hele2004.pdf) Albæk, K. og Sørensen, B.E. (1998), Worker Flows and Job Flows in Danish Manufacturing, The Economic Journal, 108: Barth, E. og H. Dale-Olsen (1997), Arbeidsmarkedsstrømmer i Norge. Søkelys på arbeidsmarkedet, 14, Barth, E. og K. Ringdal (2005), Fleksibel arbeidsorganisering I: Torp, H. (red.) (2005), Nytt arbeidsliv. Medvirkning, inkludering og belønning. Oslo: Gyldendal Akademisk, Barth, E., B. Bratsberg, T. Hægeland og O. Raaum (2005), Større lønnsforskjeller i Norge: En følge av prestasjonslønn? I: Torp, H. (red.) (2005), Nytt arbeidsliv. Medvirkning, inkludering og belønning. Oslo: Gyldendal Akademisk, Burgess, S., J. Lane og D. Stevens (2000), Job Flows, Worker Flows, and Churning. Journal of Labor Economics, 18, Dale-Olsen, H. og D. Rønningen (2000), Jobb- og arbeidsmarkedsstrømmer i Norge og OECD. Sosiale og økonomiske studier 104. Oslo og Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Dale-Olsen, H. (1998), Kjønnsforskjeller i jobbog arbeidskraftsstrømmer. Søkelys på arbeidsmarkedet, 15, Dale-Olsen, H. (2005), Etablering og nedlegging av bedrifter, bedrifters størrelse og levetid. I: Torp, H. (red.) (2005), Nytt arbeidsliv. Medvirkning, inkludering og belønning. Oslo: Gyldendal Akademisk, Dale-Olsen, H. (2006), Totalmobilitet Notat. (www.samfunnsforskning.no/files /file29138_p_2006_2.pdf) Davis, S.J. og J.C. Haltiwanger (1999), Gross job flows. I: Aschenfelter, O. og D. Card (red.), Handbook of Labor Economics, Vol. 3B. Amsterdam og New York: Elsevier, Logistikk & Ledelse (2004), Endringsledelse og gjennomføringsevne. Del 2 av 6: Styrets fokus på organisasjonens virkningsgrad. (www.logistikk-ledelse.no/2004/kv/kv09-02.htm) Næsheim, H.N. (2005), Arbeidsgiver- /arbeidstakerregisteret. Konsistens med andre kilder. SSB-Notat (www.ssb.no/mikrodata/arbeidsgiver_ arbeidstakerregisteret.pdf). OECD (2004), Employment Outlook. Oecd Paris. Stortinget ( ), Innstilling O. nr. 4. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i forsikringsvirksomhetsloven m.m. (www.stortinget.no/inno/2004/ html) Torp, H. (red.) (2005), Nytt arbeidsliv. Medvirkning, inkludering og belønning. Oslo: Gyldendal Akademisk.

16 Vedleggstabeller Tabell V1. Jobber/arbeidstakere ALLE År N Q- etablerte Q-avgang H- etablerte H-nye Q-alle H-alle Q- Voksende virksomheter H- Nedbemanningsvirksomheter Note: Tall fra prosjektene Totalmobilitet , Arbeidsmarkedsstrømmer og lønnsstruktur (Bedrifts- og arbeidstakerpanelet ) og Medvirkning inkludering og belønning (Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 m/registerdata ). N angir beholdningen av antall ansatte (aktive jobber) hvert år. Ansettelser og avganger av ansatte måles i perioden 15.5 år t til 15.5 år t+1. Q-etablerte angir avganger av ansatte hos bedrifter som ikke nedlegges. Q-avgang angir avganger av ansatte i virksomheter som nedlegges. Q-alle angir summen av Q-etablerte og Q- avgang. H-etablerte angir ansettelser i virksomheter som allerede er etablert. H-nye angir ansettelser hos virksomheter som er nyetablert. H-alle angir summen av H-etablerte og H-nye. Q-voksende virksomheter angir avganger av ansatte i virksomheter som vokser. H-nedbemanningsvirksomheter angir ansettelser i virksomheter som nedbemanner. Populasjon:

17 Tabell V2. Jobber i uvalgte næringer År N Industri Q-voksende virksomheter H- nedbemanningsvirksomheter Varehandel, hotell- og restaurantnæringene N Q-voksende virksomheter H- nedbemanningsvirksomheter Note: Tall fra prosjektene Totalmobilitet , Arbeidsmarkedsstrømmer og lønnsstruktur (Bedrifts- og arbeidstakerpanelet ) og Medvirkning inkludering og belønning (Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 m/registerdata ). N angir beholdningen av antall ansatte (aktive jobber) 15.5 hvert år. Q-voksende virksomheter angir avganger av ansatte i virksomheter som vokser. H-nedbemanningsvirksomheter angir ansettelser i virksomheter som nedbemanner. Populasjon: alle virksomheter.

18

19 Arbeidsledighet Helene Berg Utdanning som attføringstiltak ungdom ingen adgang? Aldersgrensen for å delta i utdanning som attføringstiltak ble i 2004 hevet fra 22 til 26 år, for å forhindre at ungdom som bør finansiere utdanningen sin selv, får den finansiert gjennom folketrygden. I en evaluering av virkningene av den nye aldersgrensen finner vi at deltakelse i utdanning som attføringstiltak riktigsnok er redusert blant åringer, men at et stort flertall får unntak fra regelen. Vi finner at det er fare for ulikebehandling av søkere fordi regelverket oppleves som vanskelig i Aetat. Vår konklusjon er at aldersgrensen er lite hensiktsmessig. Personer som har redusert arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan ha rett til yrkesrettet attføring. Det innebærer at de deltar i tiltak med det formål å bli i stand til å få og beholde et arbeid, og at de i denne perioden kan motta attføringsytelser til livsopphold og eventuelt til å dekke kostnader ved tiltaket. Blant ulike typer attføringstiltak er ordinær utdanning oftest brukt. For ungdom er situasjonen spesiell fordi det er vanlig at de er i en utdanningssituasjon, og alminnelige utdanningskostnader skal normalt ikke finansieres av trygdemidler. Aldersgrensen for å få ta utdanning under attføring er derfor satt høyere enn aldersgrensen for å delta i andre typer attføringstiltak. Grensen ble hevet i januar 2004, fra 22 til 26 år, med den begrunnelse at ungdom normalt kan forventes å være under utdanning inntil fylte 26 år, og med det formål å begrense utgiftene. På oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vi evaluert virkningene av den hevede aldersgrensen i forhold til intenderte og ikke-intenderte konsekvenser. For en fullstendig beskrivelse av prosjektet, se ECON (2006) 1. Aldersgrense og unntaksbestemmelser For alle personer som oppfyller de medisinske kriteriene for rett til attføring (ifølge folketrygdloven), er det slik at et attføringstiltak skal vurderes som nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal få og beholde arbeid. I tillegg gjelder noen begrensninger med hensyn til varighet og kostnader ved attføringsløp samt en høyere aldersgrense for å kunne ta ordinær utdanning som del av en yrkesrettet attføring. Denne aldersgrensen ble som nevnt hevet fra 22 til 26 år, Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2006, årgang 23,13-20 ISSN Institutt for samfunnsforskning

20 14 med virkning fra 1. januar For å sikre at særlig svake grupper med behov for kvalifisering i form av utdanning fortsatt skal få det, har aldersgrensen en unntaksbestemmelse. Det kan gjøres unntak dersom den yrkeshemmede er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn den som gjelder for annen ungdom, og dette skyldes sykdom, skade eller lyte. Dersom utdanningssituasjonen er avvikende, og avviket i tillegg er vesentlig, kan det tilstås attføringspenger ved utdanning fra fylte 19 år. Eksempler på grupper som kan omfattes av unntaket, er unge uføre, personer som er blitt uføre etter alvorlige ulykker eller som lider av alvorlig og langvarig sykdom. For personer som fyller 26 år i løpet av skolegangen, kan retten til attføringsstønad inntre fra fylte 26 år. Problemstillinger og hypoteser Formålet med evalueringen har vært å undersøke effekter av den hevede aldersgrensen for skolegang som attføringstiltak. Vi har stilt følgende spørsmål: Hvor mange personer berøres av regelendringen? På hvilke måter har regelendringen påvirket atferden hos (unge) attføringssøkere? Hvordan er Aetats saksbehandling og veiledning påvirket? Har regelendringene ført til mindre forbruk på budsjettposten for skolepenger? Søkelys på arbeidsmarkedet Vi tar utgangspunkt i flere hypoteser om hvordan atferden blant unge attføringssøkere påvirkes av hevet aldersgrense. Kunnskapen om at det (i prinsippet) ikke er mulig å få finansiert utdanning under attføring, kan påvirke atferden allerede før det søkes attføring. Dersom en viss andel av de unge attføringssøkerne søker attføring fordi dette gir en gunstig finansiering av deres utdanning, og ikke fordi de har et vesentlig annet behov enn annen ungdom, ville vi vente at søkingen til attføring i aldersgruppen år går ned som følge av regelendringen. Dersom en del ungdom som søker attføring, ikke ønsker å delta i noen annen type tiltak enn utdanning, kan vi videre vente at flere i aldersgruppen år får avslag på attføringssøknaden som følge av regelendringen. Videre vil vi blant alle åringer som får innvilget attføring forvente at andelen som begynner på ordinær utdanning, går ned, mens andelen som deltar i andre typer attføringstiltak, øker. Dersom utgiftene per deltaker i utdanning er konstant, vil vi dessuten vente at samlede utgifter går ned. Unntaksreglene innebærer at ingen av disse antatte effektene kan tas for gitt. Effekten av regelendringen avhenger av Aetats veiledning, saksbehandling av søknader om unntak samt behandling av klager. Kriteriene for å få unntak er i høy grad skjønnsbaserte, slik at saksbehandlingen ved det enkelte Aetat lokal kan ha stor betydning for effekten. Det er i utgangspunktet rimelig å anta at den hevede aldersgrensen kun påvirker personer mellom 22 og 26 år de som ble direkte berørt. Personer under 22 år hadde verken før eller etter endringen anledning til å ta utdanning under attføring (så sant de ikke fikk unntak). Heving av aldersgrensen kan imidlertid ha bidratt til å bevisstgjøre saksbehandlerne i Aetat om aldersgrensen mer generelt, og dermed kan den indirekte ha betydning også for søkere under 22 år. Betydning for offentlige budsjetter og for ungdom med behov for attføring Formålet med regelendringen var som nevnt å begrense kostnadene til attføring. I årene før regelendringen hadde man opplevd en relativt sterk vekst i kostnadene til skolegang under attføring. Det ble stilt spørsmål om Aetat finansierte skolegang for ungdom som ellers ville (og burde) finansiert utdanningen sin selv. Forskjellen i utgifter for det offentlige består hovedsakelig av at de som tar utdanning under attføring, får stønad til livsopphold, mens de som tar utdanning på egen hånd, må finansiere sitt livsopphold med lån og/eller egne inntekter. For personer som går på privat skole under attføringen, finansierer Aetat dessuten skolepenger. Dersom den hevede aldersgrensen har begrenset forekomsten av ubegrunnet sko-

21 Utdanning som attføringstiltak ungdom ingen adgang? 15 legang under attføring, og dermed redusert utgiftene for det offentlige, er dette en intendert effekt. En mulig uintendert effekt finner sted dersom regelendringen fører til at ungdom som burde ha fått skolegang under attføring, ikke får det. Vi tenker da på ungdom hvor alternativet er ingen kvalifisering eller en mindre hensiktsmessig kvalifisering en som gir dem vesentlig dårligere muligheter på arbeidsmarkedet i fremtiden. I en evaluering av effektene av hevet aldersgrense må de positive intenderte effektene veies opp mot slike negative og uintenderte effekter. Metoder Vi har benyttet tre typer datakilder i evalueringen: Registerdata fra Aetat for perioden , en spørreundersøkelse rettet mot saksbehandlere i Aetat samt kvalitative intervjuer av et lite antall saksbehandlere. Registeranalysen er først og fremst benyttet for å belyse atferdsendringer blant åringer (samt ungdom under 22 år). Aetats register gir informasjon om personer fra det tidspunktet de blir registrert hos Aetat. Vi har naturlig nok ikke informasjon om hvor mange som potensielt kunne tenkes å søke attføring, men en vesentlig endring i antallet som faktisk søker attføring, kan ses som en indikasjon på hvilken effekt regelendringen har på sannsynligheten for å søke attføring. Vi har definert nye attføringssøkere fra det tidspunktet de første gang ble registrert som yrkeshemmede hos Aetat (i løpet av de årene vi har data for). For tilgangen av nye attføringssøkere i perioden 2002 november 2005 har vi informasjon om forløpet av tiltak, Aetats vedtak, personkjennetegn og posteringer av stønad til skolegang. Hovedstrategien i analysen av registerdataene har vært å sammenligne tilpasningen blant dem som søkte attføring før og etter regelendringen. Siden det kan ha skjedd en mer langsiktig utvikling i tilpasningen over tid, har vi sammenlignet overgangsrater for månedskohorter av attføringssøkere. En del av problemstillingene lar seg imidlertid vanskelig belyse ved hjelp av registerdataene. Vi har derfor gjennomført en web-basert spørreundersøkelse rettet mot erfarne attføringssaksbehandlere ved Aetat lokal. Vi henvendte oss til én attføringssaksbehandler ved hvert kontor og fikk inn svar fra 75 saksbehandlere. 2 De viktigste problemstillingene som søkes besvart gjennom spørreundersøkelsen, er hvordan saksbehandling av søknader om unntak skjer, og saksbehandlernes vurdering av regelendringenes betydning for attføringssøkerne. For å få større innsikt i saksbehandlingen knyttet til unntaksbestemmelsen, og hvordan saksbehandlerne vurderer skjønnsutøvelsen, gjennomførte vi i tillegg kvalitative intervjuer med seks saksbehandlere. Disse ble valgt ut med utgangspunkt i svarene på spørreundersøkelsen og for å få med både store og små kontorer og en viss geografisk spredning. Saksbehandling på attføringsområdet En kompliserende faktor i registeranalysen er en administrativ omlegging av saksbehandlingen på attføringsområdet som trådte i kraft i juli Tidligere var det trygdeetaten som først vurderte hvorvidt attføringssøkere tilfredsstilte de medisinske vilkårene i loven. Deretter ble saken overført til Aetat, som vurderte hvorvidt attføringstiltak var nødvendig og hensiktsmessig med hensyn til vedkommendes muligheter på arbeidsmarkedet. Denne arbeidsdelingen ble i økende grad kritisert fordi den kunne føre til at attføringssøkere ble kasteballer mellom de to etatene. Fra juli 2004 ble derfor hele saksbehandlingen samlet i Aetat. For vår analyse betyr omleggingen at vi får et brudd i dataseriene. Før omleggingen ble som regel ikke attføringssøkere registrert hos Aetat før trygdekontoret hadde godkjent attføring etter de medisinske kriteriene. Etter omleggingen blir attføringssøkere registrert hos Aetat allerede fra det tidspunkt de søker attføring. I tolkningen av dataene forsøker vi å ta hensyn til den støyen som dette forårsaker.

22 16 Søkelys på arbeidsmarkedet Figur 1. Andel av nye yrkeshemmede i aldersgruppen år som har fått innvilget attføring 3 og 6 måneder etter at de ble registrert som yrkeshemmede hos Aetat. For hver månedskohort 1 0,9 august 02 august 03 hevet aldersgrense adm omlegging Etter 3 mnd Etter 6 mnd 0,8 august 04 0,7 0,6 Andel 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 jan.02 apr.02 jul.02 okt.02 jan.03 apr.03 jul.03 okt.03 jan.04 apr.04 jul.04 okt.04 jan.05 apr.05 jul.05 Månedskohort Søking til attføring Har den nye aldersgrensen ført til at færre unge søker attføring? Vi finner at andelen åringer blant alle som ble registrert som yrkeshemmede hos Aetat, var svakt økende fra måned til måned fram til høsten I hele 2003-kohorten av nye søkere utgjør åringene 9,5 prosent, mens de i 2004-kohorten utgjør 8,1 prosent. Dette kan indikere at hevingen av aldersgrensen som kom i januar 2004, har bidratt til å redusere antallet unge som søker attføring. Senere øker riktignok andelen av nye attføringssøkere som er mellom 22 og 25 år, men vi vurderer at dette er forårsaket av den administrative omleggingen i juli Innvilget attføring Har den nye aldersgrensen ført til at færre unge får innvilget attføring? For hele perioden vi ser på, har vi definert det å få innvilget attføring som å bli registrert hos Aetat med attføringspenger eller et positivt vedtak om attføringstiltak. I perioden januar 2002 november 2005 var det i alt nye yrkeshemmede som ble registrert hos Aetat. Blant disse var under 22 år, og var mellom 22 og 25 år. I figur 1 viser vi andelen av åringer registrert som yrkeshemmede hver måned, og som har fått innvilget attføring 3 og 6 måneder etter at de først ble registrert 4. Bruddet i juli 2004 på grunn av den omtalte administrative omleggingen kommer tydelig til uttrykk i figuren. Et annet iøynefallende trekk ved figuren en den høye årlige andelen av augustkohorten som får innvilget attføring de første månedene. Siden skoleåret gjerne begynner i tiden august september, er det nærliggende å tolke dette som en indikasjon på at en god del ungdom søker attføring for å begynne på skole. Opphopningen i august kan imidlertid også ha en annen forklaring. De fleste som søker attføring, har først vært under medisinsk rehabilitering og har i denne perioden kontakt med trygdeetaten. Når trygdekonto-

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid?

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Økonomiske analyser 5/2006 Funksjonshemmede registrert ved arbeidskontorene I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Trond Pedersen Pilene for den norske økonomi

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner

Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Effekter av NAV-reformen Et hovedmål

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

RAPPORT 2001:5 Nettversjon. Pål Schøne Konjunkturendring, mobilitet og kjønnssegregering

RAPPORT 2001:5 Nettversjon. Pål Schøne Konjunkturendring, mobilitet og kjønnssegregering RAPPORT 2001:5 Nettversjon Pål Schøne Konjunkturendring, mobilitet og kjønnssegregering Institutt for samfunnsforskning Oslo 2001 ISF 2001 Rapport 2001:5 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31

Detaljer

STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet?

STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/2014 STRIE STRØMMER - Mer enn nok flyt i det norske arbeidsmarkedet? 1. Omstilling og maktbalanse 2. Store bevegelser 3. Norge

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Reell kompensasjonsgrad

Reell kompensasjonsgrad AV NUONG DINH OG HÅKON HAGTVET SAMMENDRAG Folketrygden er opprettet med formål om å sikre økonomisk trygghet for personer som ikke er i arbeid. Reelle kompensasjonsgrader sier noe om inntekt som trygdemottaker

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Virksomhetsintern opplæring og fleksibel arbeidsorganisering

Virksomhetsintern opplæring og fleksibel arbeidsorganisering RAPPORT 2000:4 Nettversjon Pål Schøne Virksomhetsintern opplæring og fleksibel arbeidsorganisering en analyse av effekter på sykefravær og gjennomtrekk Institutt for samfunnsforskning Oslo 2000 ISF 2000

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Arbeidslivet etter pensjonsreformen

Arbeidslivet etter pensjonsreformen Foreløpige resultater vennligst ikke siter! Arbeidslivet etter pensjonsreformen Knut Røed i samarbeid med Erik Hernæs, Simen Markussen, og John Piggott Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus

SØF-rapport nr. 07/09. Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Torberg Falch Ole Henning Nyhus Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne av Torberg Falch Ole Henning Nyhus SØF-prosjekt nr. 6200: Personer som slutter i videregående opplæring hva skjer videre?

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Notat. Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder

Notat. Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder Notat hnn, 18. november 2005 Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret - konsistens med andre datakilder 1. Innledning og avgrensing av problemsstilling Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret (AA-registeret)

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Helene Berg. Curriculum vitae. Nøkkelkvalifikasjoner. Utdanning. Språk. Arbeidserfaring

Helene Berg. Curriculum vitae. Nøkkelkvalifikasjoner. Utdanning. Språk. Arbeidserfaring Curriculum vitae Helene Berg Adresse: Proba samfunnsanalyse, Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo www.proba.no Telefon: +47 97 70 41 70 E-post: hb@proba.no Født: 1962 Nøkkelkvalifikasjoner Helene Berg har bred erfaring

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Barne- og likestillingsdepartementet Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Likestillings- og diskrimineringsombudets

Detaljer

Internasjonal sammenligning av sykefravær

Internasjonal sammenligning av sykefravær Økonomiske analyser / Christoffer Berge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som gjennomføres i alle EU/EØS-land, blir ofte brukt ved internasjonal sammenligning av sykefravær. kommer da ut med et relativt

Detaljer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer TØI rapport 508/2001 Forfattere: Erik Carlquist og Nils Fearnley Oslo 2001, 84 sider Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer Bakgrunn og problemstilling

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

Arbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen

Arbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen Foreløpige resultater vennligst ikke siter! Arbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen Presentasjon for Pensjonsforum 2. november 204 Erik Hernæs Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Ot.prp. nr. 13 (2003 2004)

Ot.prp. nr. 13 (2003 2004) Ot.prp. nr. 13 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (ytelser under yrkesrettet attføring mv.) Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 31. oktober

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

ØKT SYSSELSETTING BLANT MOTTAKERE AV OVERGANGSSTØNAD

ØKT SYSSELSETTING BLANT MOTTAKERE AV OVERGANGSSTØNAD ØKT SYSSELSETTING BLANT MOTTAKERE AV OVERGANGSSTØNAD Av Atle Fremming Bjørnstad Sammendrag Fra 1. januar 2012 ble aktivitetskravet for mottakere av overgangsstønad skjerpet, slik at det stilles krav til

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Innledning. www.studiebarometeret.no 2

Innledning. www.studiebarometeret.no 2 Innhold Innledning... 3 Del 1: Oversikt over bruk av undervisningsformer og hvor godt de fungerer... 4 Hvilke undervisningsformer benyttes, i følge studentene?... 4 Hvilke undervisningsformer fungerer,

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Hva påvirker norske bedrifters levetid? Harald Dale-Olsen Institutt for samfunnsforskning Hva viser tidligere forskning? Tidlig avskalling og foreldelse(teknologi)

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

VEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 50 ÅR

VEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 50 ÅR VEIER UT AV ARBEIDSLIVET ETTER FYLTE 5 ÅR Av Espen Steinung Dahl Sammendrag Det er et mål å øke sysselsettingen blant seniorer. Vi har identifisert personer som var i arbeid ved 5 års alder og fulgt dem

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002

Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Oppfølgingsundersøkelse av arbeidssøkere som sluttet å melde seg ved Aetat høsten 2002 Del 1: Tilpasning på arbeidsmarkedet ett år etter Rapport nr. 1 / 2004 Tormod Reiersen, Aetat Arbeidsdirektoratet

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4

ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Dette skal jeg snakke om: Dagens arbeidsmarked Inkludering av de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet Enkelte innvandrergrupper Hvem er

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Likelønnsutviklingen i Norge

Likelønnsutviklingen i Norge Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU

Detaljer

Hver fjerde ønsker å bytte jobb

Hver fjerde ønsker å bytte jobb Hver fjerde ønsker å bytte jobb Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Disse planene varierer med hvor godt den enkelte trives

Detaljer

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Tilpasninger til ny aldersgrenser Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Problemstillinger virksomheters erfaringer og tilpasninger med de øvre aldersgrensene Hva har de,

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Fafo 15. juni 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Torunn Bragstad, Jostein Ellingsen og Marianne N. Lindbøl Arbeids- og velferdsdirektoratet Fem vilkår som må oppfylles for å få rett på uførepensjon

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser?

Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Foto: Jo Michael Er arbeidslinja realistisk sett i lys av eldres rett til å jobbe redusert, pensjonsreformen og gjeldende aldersgrenser? Nina Melsom, direktør for Arbeidsrettsavdelingen i NHO. Abelia 4.

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen

Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen Pensjonsreformen: Effekter på sysselsettingen Av: Espen Halland Dahl og Ole Christian Lien Sammendrag Fleksibel pensjoneringsalder ble innført fra januar 2011. Frem til september 2011 var det drøye 30

Detaljer