220 Studiehåndboka for humanistiske fag

Transkript

1 220 Studiehåndboka for humanistiske fag LINGVISTIKK Hva er egentlig språk? Språk som er vidt forskjellige og som finnes i ulike deler av verden, kan være veldig like hverandre likevel. Hva er årsaken til det? Hvordan kan språklyder påvirke hverandre på tvers av mellomliggende lyder, og hvorfor skjer dette på samme måte i ulike språk? Hvorfor føles det ikke greit å si det var jeg som gjorde det, jeg, selv om selve ordstillingen er grei? Og hvorfor er ordstillingen grei? Hvor mange katter jages i setningen alle våre femten hunder jager en katt? Kan de språklige intuisjonene våre formaliseres på en slik måte at selv en datamaskin klarer å oppføre seg som et språklig vesen? Lingvistikk ser på nettopp slike spørsmål, og søker å beskrive også de enkelte språk i lys av det vi vet om språk generelt. Det vi vet om tibetansk, kan få konsekvenser for hvordan vi analyserer norsk. Siden studiet av språk er så vidtfavnende, har faget etter hvert latt seg inndele i mindre og vel etablerte disipliner. Lingvistikkstudiet ved NTNU vektlegger emnene fonologi, syntaks, semantikk, pragmatikk og datalingvistikk. Fonologi Fonologi handler om de mentale strukturene som ligger til grunn for hvordan et gitt språk, og språk generelt, behandler språklydene. Disse spørsmålene er sentrale i fonetikkstudiet: Hvordan kan språklyder settes sammen til stavelser og ord, og hvorfor akkurat slik? Hvordan påvirker lydene hverandre, og hva er egentlig en språklyd mentalt sett før den uttales? Hvordan er det felles grunnlaget for alle fonologiske systemer i verden? Hvilke konsekvenser har dette for de enkelte språk på tvers av alle forskjellene? Syntaks Syntaks er studiet av hvordan ord settes sammen til større enheter - fraser -, og hvordan fraser i sin tur settes sammen til større fraser og til setninger. Morfologi er studiet av hvordan morfemer (det vil si de minste betydningsbærende enheter) settes sammen til ord, og dekkes også av syntakskomponenten i lingvistikkfaget. Semantikk Semantikkstudiet tar for seg betydningen til ord og setninger. Forholdet mellom syntaks og semantikk er sentralt, fordi rekkefølgen til ordene og måten de er gruppert sammen på har konsekvenser for betydningen. Pragmatikk Pragmatikk dreier seg om hva språkbrukere mener med det de sier eller skriver. Det sentrale spørsmålet i pragmatikken er de kognitive og sosiale forutsetningene for kommunikasjon. Beherskelse av en bestemt språkkode (grammatikk) hos begge de kommuniserende parter er ikke tilstrekkelig. Språkkoden hjelper oss til å trekke visse slutninger om hva avsenderen har ment å formidle, men kommunikasjon er umulig uten den menneskelige evne til å lese den annen persons tanker, det vil si evnen til å trekke slutninger fra premisser til konklusjon med utgangspunkt i semantisk innhold, og en kontekst som endres fra ytring til ytring.

2 Lingvistikk 221 Digitale metoder i lingvistikk Lingvistisk forskning spiller en sentral rolle i moderne informasjonsteknologi, og forutsetter en sunn forståelse av digitale metoder og deres bruk. Med utgangspunkt i datasamling, for tale såvel som tekst, og ledende opp mot komplekse systemer for språkprosessering, dekker feltet digitale metoder i lingvistikk datainnsamling, metoder for språkdokumentasjon og dataprosessering, bruk av korpora og metoder i digital leksikografi. Innenfor fagfeltet lingvistikk tilbyr Det humanistiske fakultetet bachelorprogram og masterprogram. Yrkesmuligheter Lingvistikk er et typisk forskningsrettet fag innenfor språk samt i forhold til teknologisk utvikling. Lingvistikk egner seg også for studenter som tar sikte på mastergrad eller doktorgrad i andre språkfag (for eksempel engelsk, nordisk, tysk eller fransk). Emnet i digitale metoder i lingvistikk passer også godt sammen med informatikkemner. Lingvistikkemner kan med fordel kombineres med andre språkfag for å styrke en kompetanse oppnådd ved studiet av vedkommende språk. En kan da jobbe med språklig analyse av ulike slag, og med tekstutforming, ordbøker og manuelle oversettelser. Sammen med informatikk er lingvistikk kompetansegivende for språkteknologi. Med dette grunnlaget kan en jobbe med for eksempel internettsøk, automatisk oversettelse og kunstig intelligens. For mer informasjon om yrkesmuligheter, se På side 8 i studiehåndboka kan du lese om humanistisk kompetanse. BACHELOR MED FORDYPNING I LINGVISTIKK Lingvistikk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i språk og litteratur. Læringsmål En kandidat med fullført bachelorfordypning i lingvistikk forventes å ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, i henhold til studieplanen for faget: Kunnskaper Bachelorkandidatene i lingvistikk: har kunnskap om prinsippene for oppbygningen av språklige tegn, sett fra fonologisk, morfosyntaktisk, semantisk og pragmatisk perspektiv. har elementær kunnskap om oppbyggingen av minst ett språk i et samlet perspektiv har kunnskap om typologisk variasjon mellom språk er fortrolig med grunnleggende metoder for formell analyse Ferdigheter Bachelorkandidatene i lingvistikk: er fortrolig med etablerte rammeverk for fonologisk, morfo-syntaktisk, semantisk og pragmatisk analyse er i stand til å håndtere lingvistiske data på en formålstjenlig måte, for eksempel ved hjelp av digitale verktøy hvor dette er aktuelt kan forstå og tolke lingvistisk litteratur, både når det gjelder grunnleggende lingvistiske problemstillinger og lingvistisk analyse Generell kompetanse Bachelorkandidatene i lingvistikk:

3 222 Studiehåndboka for humanistiske fag kan presentere og formidle lingvistiske data, problemstillinger og resultater av lingvistiske analyser tilsvarende problemstillinger fra undervisningen i bachelor-fasen av studiet har et bevisst forhold til relasjonene mellom lingvistikkfagets delområder, og til lingvistikkens stilling innenfor de språklige disipliner Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori 7,5 Høst EXFAC0003 Språk og litteratur 7,5 Høst LING1105 Innføring i språkvitenskap 15 Høst 1) LING1111 Syntaks setningslære 7,5 Vår 2) LING1112 Fonologi - lyder i system 7,5 Vår 2) LING1113 Semantikk betydningslære 7,5 Vår 2) LING1114 Pragmatikk språk i sammenheng 7,5 Vår 2) Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering LING2208 Digitale metoder for tale- og tekstprosessering 15 Vår 3) LING2211 Semantikk og syntaks 5) 15 Høst 4) LING3304 Fonologi 5) 7,5 Høst 4) LING3305 Pragmatikk 5) 7,5 Høst 4) 1) Emnet undervises for siste gang høsten ) Emnet undervises for siste gang våren ) Emnet undervises siste gang våren ) Emnet undervises siste gang høsten ) LING2211, LING3404 og LING3305 kan brukes på både fordypnings- og masternivå

4 Lingvistikk 223 Strukturtabell Bachelor med fordypning i Lingvistikk Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Støttefag 5 H Støttefag Valgfri del av bachelorgraden 4 V Påbyggingsemner i lingvistikk (LING2208, LING3000) Perspektivemne Valgfri del av bachelorgraden 3 H Påbyggingsemner (LING2211, LING3304, LING3305) 2 V LING1111 Syntaks - setningslære 1 H EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori LING1112 Fonologi lyder i system EXFAC0003 Språk og litteratur 1 LING1113 Semantikk betydningslære LING1114 Pragmatikk språk i sammenheng LING1105 Innføring i språkvitenskap Oppbygging og struktur Emner i fordypninga: Obligatoriske emner (45 sp): LING1105 Innføring i språkvitenskap (15 sp) LING1111 Syntaks - setningslære (7,5 sp) LING1112 Fonologi - Lyder i system (7,5 sp) LING1113 Semantikk - betydningslære (7,5 sp) LING1114 Pragmatikk - språk i sammenheng (7,5 sp) I tillegg velges til sammen minimum 37,5 studiepoeng av disse emnene: LING2208 Digitale metoder for tale- og tekstprosessering (15 sp) LING2211 Semantikk og syntaks (15 sp) LING3304 Fonologi (7,5 sp) LING3305 Pragmatikk (7,5 sp) Valgbare emner fra andre fag (15 sp)* : FON1101 Innføring i fonetikk (15 sp) ENG2153 Tilegnelse av første- og andrespråk med fokus på engelsk (7,5 sp) AVS2232 Norsk som andrespråk: Et sosiolingvistisk perspektiv (15 sp) TDT4275 Naturlig språklig grensesnitt (7,5 sp) ** *) maksimalt 15 sp av disse emnene kan inngå som fordypningsemne i lingvistikk. Disse vil da erstatte 15 sp av de valgbare 37,5 sp i lingvistikk, som står listet opp i avsnittet ovenfor. **) TDT4275 har TDT4136 Logikk og resonnerende systemer eller tilsvarende som anbefalte forkunnskaper og forutsetter dessuten gode kunnskaper i realfag. Valg av støttefag Instituttet anbefaler følgende støttefag: Anbefalte støttefag er fonetikk, språklig kommunikasjon, nordisk eller et fremmedspråk (engelsk, fransk eller tysk).

5 224 Studiehåndboka for humanistiske fag Tradisjonelt er lingvistikk et rent språkfag, men ved NTNU tilbys også språkteknologiske emner. For å oppnå en språkteknologisk relevant fagprofil kan derfor aktuelle emnekombinasjoner med emner fra andre fakulteter godkjennes som støttefag. For eksempel kan følgende emner fra IME-fakultetet være aktuelle: emner som TDT4136 Logikk og resonnerende systemer, TDT4275 Naturlig språklig grensesnitt, TDT4171 Metoder i kunstig intelligens, IT1103 Programmering grunnkurs og MA0301 Elementær diskret matematikk (alle 7,5 sp). Kombinasjoner innenfor emnekretser rettet mot taleteknologi (da kombinert med emner i fonetikk) kan også være aktuelle. Det understrekes at enkelte emner kan ha konkrete forkunnskapskrav og dessuten forutsette gode kunnskaper innen enkelte realfag. Ta kontakt med Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier for spørsmål om tverrfaglige emnekombinasjoner. Alle støttefag fra HF, samt emnekombinasjoner på 45 studiepoeng i samfunnsvitenskapelige fag er imidlertid godkjent som støttefag i en bachelorgrad med fordypning i lingvistikk. Liste over godkjente støttefag fra HF- og SVT-fakultetet finnes i et eget kapittel i studiehåndboka. Andre emnekombinasjoner på 45 sp fra andre fakulteter, eller ekstern utdanning, kan godkjennes etter søknad.

6 Lingvistikk 225 Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i lingvistikk kan velge blant følgende perspektivemner: Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering BI2050 Biologiske ressurser 7,5 Høst BI2041 Human evolusjon og atferd - Høst 7,5 Høst SANT0001 Kulturforståelse og internasjonalisering 7,5 Høst SANT0002 Psykologisk antropologi 7,5 Høst/Vår KULT2202 Kjønn. Perspektiver på kjønn I 7,5 Vår KULT2203 STS: Ting, natur og tegn I 7,5 Vår KULT2207 Gender and Norwegian Culture: Paradoxes of Equality I 7,5 Høst TPD4142 Design Thinking 7,5 Høst TMM4220 Innovasjon 7,5 Høst TMM4225 Ingeniørrettet samhandling i distribuerte team 7,5 Høst TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs 7,5 Høst TM0100 Kommunikasjonsteknologi i informasjonssamfunnet 7,5 Vår MA0601 Matematikk for ikke-matematikere 7,5 Høst 1) ST0202 Statistikk for samfunnsvitere 7,5 Høst TTK4220 Ikke-tekniske systemers dynamikk 7,5 Høst 1) Undervises ikke studieåret 2012/2013. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke kan garantere at tidspunkt for undervisning og eksamen for alle perspektivemner ikke kolliderer med andre emner som er lagt i utdanningsplanen. Dersom eventuelle kollisjoner ikke lar seg løse ved å velge andre emner som står oppført på listen (se under), må studenten kontakte instituttet. Hvis dere ønsker å ta et perspektivemne som ikke er oppført på denne listen, kan dere søke om å få dette godkjent ved å sende en kort søknad til instituttet. Utenlandsopphold Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier har forskningssamarbeid og faglige kontakter med flere utenlandske universiteter. Avhengig av hvilke faglige områder innenfor lingvistikken studentene ønsker å spesialisere seg på, kan lingvistikkseksjonen bruke sitt nettverk for å finne passende oppholdssted. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i lingvistikk gir mulighet for opptak til master i lingvistikk (siste opptak høsten 2013) og M.Phil. in Linguistics, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel Europastudier, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn og Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier).

7 226 Studiehåndboka for humanistiske fag EMNEGRUPPE I LINGVISTIKK Studenter som ønsker et kortvarig studium i lingvistikk, anbefales å ta disse emnene på til sammen 60 studiepoeng (emnegruppen fører ikke fram til grad): Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V LING1111 Syntaks - setningslære LING1112 Fonologi lyder i system LING1113 Semantikk - betydningslære LING1114 Pragmatikk - språk i sammenheng 1 H LING1105 Innføring i språkvitenskap AVS1115 Anvendt språkvitenskap i studier av språklig kommunikasjon STØTTEFAG I LINGVISTIKK Emner i støttefaget LING1105 Innføring i språkvitenskap (15 sp) LING1111 Syntaks - setningslære (7,5 sp) LING1112 Fonologi - Lyder i system (7,5 sp) LING1113 Semantikk - betydningslære (7,5 sp) LING1114 Pragmatikk - språk i sammenheng (7,5 sp) MASTER I LINGVISTIKK Læringsmål En kandidat med fullført master i lingvistikk forventes å ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, i henhold til studieplanen for faget: Kunnskaper Masterkandidatene i lingvistikk: har generell kunnskap om prinsippene for oppbygging av språklige tegn, sett fra fonologisk, morfo-syntaktisk, semantisk og pragmatisk perspektiv, og spesiell kunnskap om dette på minst ett av disse områdene. har spesifikk, grundig kunnskap knyttet til minst ett lingvistisk problemfelt. Ferdigheter Masterkandidatene i lingvistikk: kan artikulere et problemkompleks, den faglige historikk knyttet til det, en metodikk for å analysere komplekset og den gjennomførte analyse, slik det forutsettes for en masteroppgave. kan håndtere verktøy av relevans for sitt fagområde, for eksempel digitale verktøyer hvor dette er aktuelt. Generell kompetanse Masterkandidatene i lingvistikk: kan utøve kritisk og selvstendig tenkning, og framføre velformulerte resonnementer

8 Lingvistikk 227 har en generell innsikt i lingvistiske problemstillinger og evne til å operasjonalisere disse i empiriske undersøkelser kan generelt finne, vurdere og henvise til faglig relevant informasjon og framstille denne slik at det belyser lingvistiske problemstillinger kan presentere og formidle lingvistiske data, problemstillinger og resultater av lingvistiske undersøkelser, både skriftlig og muntlig Opptakskrav Opptakskrav for masterprogrammet i lingvistikk er fullført bachelorgrad med fordypning i lingvistikk, bachelorgrad i Informatikk, språk og kultur eller tilsvarende godkjent utdanning. Det stilles i tillegg krav om middelkarakteren C eller bedre i det faglige opptaksgrunnlaget (fordypningen). Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering LING2211 Semantikk og syntaks 15 Høst 1) LING3000 Selvvalgt emne 7,5 Vår 2) LING3302 Masteremne i syntaks og semantikk 7,5 Høst 1) LING3304 Fonologi 7,5 Høst 1) LING3305 Pragmatikk 7,5 Høst 1) LING3308 Masteremne i fonologi 7,5 Vår 2) LING3309 Masteremne i pragmatikk 7,5 Vår 2) LING3390 Masteroppgave i lingvistikk 60 Høst/Vår Ja 1) Emnet undervises siste gang høsten ) Emnet undervises siste gang våren 2014

9 228 Studiehåndboka for humanistiske fag Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i lingvistikk: Alternativ 1 Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V LING3390 Masteroppgave i lingvistikk 3 H LING3390 Masteroppgave i lingvistikk 2 V LING3308 Masteremne i fonologi Alternativ 2 LING3309 Masteremne i pragmatikk LING3000 Selvvalgt emne 1) Eksperter i team 1 H LING3304 Fonologi LING3305 Pragmatikk LING3302 Masteremne i syntaks og semantikk 1) 1) Studenten kan velge å bytte ut inntil 37,5 sp LING3000-emner med emner på LING2200-nivå. Maksimalt 15 sp fra emnene FON1125, ENG3122, ENG3123, TDT4275 og TDT4136 kan inngå. Minst 15 sp må være på LING3000-nivå. Både LING2211, LING3304 og LING3305 kan inngå enten på bachelor- eller på masternivå (elevatoremner) Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V LING3390 Masteroppgave i lingvistikk 3 H LING3390 Masteroppgave i lingvistikk 2 V LING3308 Masteremne i fonologi LING3309 Masteremne i pragmatikk LING3000 Selvvalgt emne 1) Eksperter i team 1 H LING2211 Semantikk og syntaks LING3302 Masteremne i syntaks og semantikk 1) 1) Studenten kan velge å bytte ut inntil 37,5 sp LING3000-emner med emner på LING2200-nivå. Maksimalt 15 sp fra emnene FON1125, ENG3122, ENG3123, TDT4275 og TDT4136 kan inngå. Minst 15 sp må være på LING3000-nivå. Både LING2211, LING3304 og LING3305 kan inngå enten på bachelor- eller på masternivå (elevatoremner) Oppbygging og struktur I første og andre semester avlegges emner på LING3000-nivå. Studenten kan velge å bytte ut maksimalt 37,5 sp LING3000-emner med emner på LING2200-nivå, dersom disse ikke allerede inngår i bachelorgraden. Minst 15 studiepoeng må være på LING3000-nivå, samt maksimalt ett av de tverrfaglige emnene nevnt nedenfor. Studiets tredje og fjerde semester er viet arbeidet med masteroppgaven. Tverrfaglige emnekombinasjoner Emnene listet opp nedenfor fra andre fags studieplaner er godkjent for innpassing i master lingvistikk. Maksimalt 15 sp ett av disse emnene kan inngå i mastergraden, og bare dersom disse ikke allerede inngår i bachelorgraden. For nærmere beskrivelse av innholdet i innpassingsemnene henvises det til de respektive fags studieplaner. FON1125 Akustisk fonetikk (15 sp) ENG3122 Kognitive og teoretiske aspekter ved språk (15 sp) ENG3123 Oversettelse (7,5 sp)

10 Lingvistikk 229 TDT4275 Naturlig språklig grensesnitt (7,5 sp) * TDT4136 Logikk og resonnerende systemer (7,5) * TDT4275 har TDT4136 Logikk og resonnerende systemer eller tilsvarende som anbefalte forkunnskaper. FON1125 Akustisk fonetikk (15 sp) er spesielt aktuelt for studenter som planlegger å skrive masteroppgave innen fonologi. TDT4275 Naturlig språklig grensesnitt og TDT4136 Logikk og resonnerende systemer er aktuelle for de som skriver en språkteknologisk orientert oppgave. Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk fellesemne i mastergraden. Emnet er lagt til andre semester (vår). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt på side 17 i studiehåndboka, samt på EiTs egne nettsider: Studenter på Det humanistiske fakultet kan eventuelt søke om å få ta emnet Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. De som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden. Utenlandsopphold Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier har forskningssamarbeid og faglige kontakter med flere utenlandske universiteter. Avhengig av hvilke faglige områder innenfor lingvistikken studentene ønsker å spesialisere seg på, kan lingvistikkseksjonen bruke sitt nettverk for å finne passende oppholdssted.

11 230 Studiehåndboka for humanistiske fag MASTER OF PHILOSOPHY (M. PHIL.) IN LINGUISTICS: THEORETICAL, DESCRIPTIVE AND DIGITAL APPROACHES This degree is also known as the 'International M. Phil in Linguistics'. Admission requirements Applicants should hold a B.A. or equivalent degree in Linguistics or an equivalent degree with a sufficient emphasis on topics related to Linguistics. Only candidates with a minimum of three Linguistics courses will be considered. Applicants to the Master's programme must meet the minimum average grade requirement for admission, which is the grade C by the Norwegian grading scale, or equivalent approved minimum grade Officially certified copies of all educational certificates, including transcripts and diplomas from secondary school and university education, must be submitted. An English proficiency test result must be included. Applicants must pass either the TOEFL with a minimum paper score of 550 (230 computer) or the IELTS with a mark of 6.0 or better. Citizens of Ireland, the UK, the US, Canada, Australia and New Zealand do not have to submit TOEFL/IELTS test results. This is also the case for applicants who have spent at least one year in one of these countries, and who have attended higher secondary school or university there. Applicants from African countries with a BA/BSc/BEng degree for which the language of instruction has been English, and those who have passed English as a subject at GCE A-level with grade C or better, are also exempted from the language requirement. Applicants with a university degree in English language (BA in English) are also exempted from the language requirement. Please be aware that applicants from Asian countries (for example Bangladesh, India, Nepal, Pakistan, Sri Lanka, Thailand, and Vietnam) with a BA/BSc/BEng degree for which the language of instruction has been English are not exempted from the English language requirement, except for candidates holding a BA degree in English. NB! The Programme is also open to non-quota programme applicants. Course outline The M.Phil. Programme requires two years of full-time study, and starts in the autumn term. The ECTS credits are divided between courses comprising of a total of 75 ECTS credits, and a thesis of 45 ECTS credits. 60 ECTS credits represent the normal workload for a full-time student for one academic year. LING2211 and LING3301 are compulsory courses. The other courses may include both intermediate courses (LING2xxx courses) and master's courses (LING3xxx courses) of the candidate s choice from the first table below, in addition to maximum one of the interdisciplinary topics listed in the second table below. At least 45 ECTS credits must have a course code LING3xxx (master's level). The courses are selected from those offered to regular students in Linguistics. It is expected that the second semester of the second year shall be devoted exclusively to work on the master s thesis.

12 Lingvistikk 231 Topics offered in the programme The range of topics that may be offered represents a subset of the topics offered in the regular Bachelor's and Master's Programmes in Linguistics, namely: Course code Course title ECTS credits Semester Restricted admission LING2208 Digital methods for speech and text processing 15 Spring LING2211 Semantics and Syntax 15 Autumn 1) LING3000 Chosen Topic 7,5 Spring LING3304 Phonology 7,5 Autumn 1) LING3305 Pragmatics 7,5 Autumn 1) LING3302 Master s Course in Syntax and Semantics 15 Autumn LING3308 Master s Course in Phonology 7,5 Spring LING3309 Master s Course in Pragmatics 7,5 Spring LING3392 M. Phil. Thesis in Linguistics 45 Autumn Yes 2) and Spring 1) Compulsory courses in the M. Phil in Linguistics. 2) LING3392: Requires admission to the programme of study Master of Philosophy in Linguistics. Interdisciplinary topics The following courses are approved in an M.Phil. in Linguistics. Maximum one of the following courses may be admitted in the degree. More information about the courses is to be found in the course descriptions in the respective curricula. Course code Course title ECTS credits Semester FON1101 Introduction to Phonetics 15 Autumn ENG2153 First and Second Language Acquisition 7,5 Spring ENG3122 Cognitive and Theoretical Aspects of Language 1) 15 Spring TDT4275 Natural Language Interface 7,5 Spring 1) Students who choose ENG3122 are exempted from LING2206 and LING3000 Restricted admission M.Phil. in Linguistics: The table below shows how an M. Phil. in Linguistics can be built up. Semester 7,5 credits 7,5 credits 7,5 credits 7,5 credits Spring 4 LING3392 M. Phil. Thesis Autumn 3 LING3392 M. Phil. Thesis LING3302 Master s Course in Syntax and Semantics Spring 2 LING2208 Digital Methods for speech and text processing 1) LING3308 Master s Course in Phonology and LING3309 Master s Course in Pragmatics Autumn 1 LING2211 Semantics and Syntax 1) LING2208 can be replaced by LING3000 and TDT4275 LING3304 Phonology LING3305 Pragmatics