Ulykkesgranskning og Rapport Perspektiver fra den granskete. Jens Körte Considium Consulting Group
|
|
- Geir Fosse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ulykkesgranskning og Rapport Perspektiver fra den granskete Jens Körte Considium Consulting Group
2 Innhold Hva skjer i organisasjonen når ulykken skjer? Undersøkelsen og rapporten Åpenhet og interessekonflikter Konklusjoner - Læring
3 Ulykken - Berørte og involverte parter Pårørende Kunder Undersøkelseskommisjon - flernasjonal Politi Ansatte Styret, Eiere Regulerende myndigheter Media Fabrikanter Forsikringsselskap
4 Organisasjonens møte med granskningen Granskningskommisjonen møter en organisasjon som er traumatisert og midt i prosessen med å håndtere de direkte konsekvensene av ulykken. Ingen organisasjon er forberedt for å møte ulykken Beredskaps/Kriseplaner er en forutsetning for å unngå kaos og dobbel krise. Granskningskommisjonen kan være en viktig aktør i så vel fysisk håndtering av ulykken, som en hjelp for organisasjonen til å håndtere andre aktører og media. Det er vesentlig at kommisjonen oppleves som profesjonell, rettferdig og myndig
5 Organisasjonens psykologi Organisasjonen var i god tro om sin evne til kontroll frem til ulykken Vi gjør vårt beste Ulykken knuser hypotesen om kontroll Vårt beste er ikke godt nok Mestre ubehaget angsten skyldfølelsen Noen får det veldig vondt Det er ikke nødvendigvis de som faktisk er involvert som har det verst
6 Den rammede virksomhetens behov Behov for å gjøre opp for seg materielt, legalt og moralsk Behov for å balansere energi til håndtering av ulykken med å holde forretningen gående. Behov for å forstå Hva skjedde? Hva har vi gjort galt? Hva må vi gjøre? Behov for å komme tilbake til en stabil forretningshverdag
7 Undersøkelsesrapportens rolle Identifiser årsaker Hva gikk galt? Identifisere korrektive og forebyggende tiltak Hva må vi rette på? Identifisere ansvar Hvem må gjøre hva? Sikre at også de andre parter alle elementer i sikkerhetssystemet gjør sin del for å gjenopprette en orden. Legitimere at verdenen er i balanse igjen Innledning til prosedyrer for fordeling av økonomisk ansvar Hvem gjorde feil og hvem bærer det økonomiske ansvar?
8 Anomalier i egen organisasjon Hadde vi kontroll? Organisasjonens kontrollparadigme: Vi skal kontrollere handlinger gjennom å beskrive og foreskrive Alt som gjøres skal beskrives, alt som er beskrevet skal gjøres. Granskninger blottlegger anomalier fra en forventet/idealisert prosess Man finner Anomalier i skrevne prosedyrer & spesifikasjoner Variasjoner i utførelse som funksjon av omstendigheter Variasjon som følge av individers fortolkning av krav og spesifikasjoner Naturlig variasjon som funksjon av et stort antall gjentakelser Unnlatelser i en presumptiv profesjonell organisasjon med høyt nivå av kontroll Det er lett å hoppe fra en observert anomali til konklusjon om årsak.
9 Åpenhet og interessekonflikter Idealet om den fullstendige åpenheten Full åpenhet om data, informasjon og om hypoteser? De enkelte aktører har materielle og ideelle interesser i hypoteser og konklusjoner Aktørene går inn i granskningen med sin respektive ballast av kunnskap om metoder og data, av preferanser, ønsker og roller. Havarigranskning har et element av kamp om kunnskap og legitimitet, om makt Nasjonalitet binder sammen aktører fra et land (for eksempel operatør, myndighet og landets havarikommisjonsrep.) vil kunne ha sympatier. Granskningsarbeid krever kunnskap, erfaring og myndighet fra kommisjonen
10 Granskningsrapporten - observasjoner Granskningen opererer med begrensete ressurser, tid, teori- og datatilfang. Det kan alltid gjøres mer. Kommisjonen må avbryte granskningen etter et skjønn for å trekke konklusjoner. Det er varierende grad av innflytelse for de forskjellige aktørene til å påvirke innholdet i granskningsrapporten. Granskere kan være ganske sære Når utkastet til rapporten er skrevet, så er det for sent å endre noe Det finnes ingen ankeinstans for en granskningsrapport. Kommisjonen kan ikke pålegge å innføre korrektive tiltak men har en høy moralsk myndighet.
11 Konklusjoner - Læring Læringen i berørte organisasjoner er størst mens ulykken er nær: Granskninger bør gjennomføres så rask som praktisk mulig. Læringen skjer under granskningen og i dialog med kommisjonen Granskningsrapporten henvender seg primært mot de direkte involverte aktørene i den aktuelle ulykken. Granskningsrapporters anbefalinger dreier seg mest om: Hvordan kan vi unngå denne ulykken i fremtiden? For læring utover den spesifikke hendelsen må resultatene fra granskningen kunne generaliseres utover de spesifikke forhold ved ulykken. Overlevering av rapporten: Kan det tenkes andre former med større gjennomslagskraft og læringseffekt
12 SPØRSMÅL? TAKK FOR MEG
24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon
Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først
DetaljerSTYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER
SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE
DetaljerKriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold
Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Innhold 1. Overordnede prinsipper a. Krisescenarier b. Prinsipper for krisehåndtering c. Prioritet når krisen inntreffer 2. Når en krise inntreffer a. Varslingsliste
DetaljerOppsummering. Kværners granskningsrapport. Dødsulykke på Stord 7. mars 2015 1 / 5
Oppsummering Kværners granskningsrapport Dødsulykke på Stord 7. mars 2015 1 / 5 Oppsummering av Kværners interne granskningsrapport i forbindelse med dødsulykken på Stord 7. mars 2015 Bakgrunn Kværner
DetaljerEr ulykker planlagt? - Om læring og forbedringsarbeid
Er ulykker planlagt? - Om læring og forbedringsarbeid Ranveig Kviseth Tinmannsvik SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Sikkerhet NFF Temadag: Sikkerhet i anleggsbransjen lærer vi av våre feil? Ingeniørenes
DetaljerBygge tillit opp eller ned?
Bygge tillit opp eller ned? Politiets arbeid med omdømme Kommunikasjonsdagen 18. mars 2009 Svein Holtan Kommunikasjonsdirektør Politidirektoratet Tillit - omdømme Tillit til politiet: Forvissning og tiltro
DetaljerBeredskapsplan for NABSF
Beredskapsplan for NABSF 9. februar 2017 1. Overordnede perspektiver Krisescenarier Følgende scenarier anses å være mest aktuelle for NABSF å håndtere: Ulykker i idrettsanslegg med alvorlig skade, eventuelt
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerMestring, samhørighet og håp
Mestring, samhørighet og håp Aust-Agder 28 september 2016 Aslak Brekke RVTS Sør Målsetning med veilederen Målsetningen med veilederen er å bidra til å sikre en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial
DetaljerArtikkel 4 Unntak Direktivet skal ikke gjelde visse anlegg, farer eller aktiviteter.
Dette jobbhjelpemiddelet er ikke en fullstendig kopi av Seveso ll-direktivet. Innholdet har blitt konsolidert for kortfattethet og bør ikke brukes som referanse når det utføres oppgaver relatert til Seveso-samsvar.
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerNSB as Granskningsrutiner TILSYNSRAPPORT. Rapport nr Statens jernbanetilsyn. Rapport Side 1 av 11
NSB as Granskningsrutiner TILSYNSRAPPORT Rapport nr 10-03 Statens jernbanetilsyn. Rapport 10-03 Side 1 av 11 NSB as Granskningsrutiner TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 10-03 Arkivkode: 03/30 T632 Møtedato: 20.05.03
DetaljerDel 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning. April 2017
Del 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning April 2017 Del 1, Taus kunnskap Taus kunnskap Først, tre typer kunnskap. Påstandskunnskap, som er kunnskap, som er kunnskap som lar seg uttrykke i vitenskapelige
DetaljerGransking av uønskede hendelser
Gransking av uønskede hendelser v/ Steinar Olsen NSB Riks 16.09.2015 Side 1 Hvorfor granske? «Hensikten med kravene til gransking er å sikre organisasjonsmessig læring og kontinuerlig forbedring av trafikksikkerheten
DetaljerErfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet
Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige
DetaljerAnvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket?
TEKMAR 4. des. 2007: Anvendt etikk et bidrag for å styrke havbruket? 1 HOVEDTEMA: Anvendt etikk: refleksjon over etiske dilemmaer på ulike fagfelt/samfunnsområder Møte mellom ulike typer ekspertise Etisk
DetaljerEtikk og etisk refleksjon
Etikk og etisk refleksjon Mona Pedersen Unnerud Leder av Yrkesetisk råd, YER Sokrates Platon - Aristoteles 1 Den gylne middelvei Last Dyd Last Feighet Mot Dumdristighet Gjerrighet Gavmildhet Sløseri Underdanighet
DetaljerKontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen
Kontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen Mandat Rolle Gjennomføring Erfaringer/læring Kjetil Solbrækken, sekretær for kontrollutvalget i Hamar kommune Saken i korte trekk Prosess i Hamar kommune
DetaljerEtisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger
Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger Kristin Midttun, seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning Etikk er systematisk tenkning om hva som er moralsk godt,
DetaljerNSG Group Regler for god forretningsskikk for leverandører
NSG Group Regler for god forretningsskikk for leverandører Innledning NSG Group har som målsetning å ha det beste omdømmet på verdensbasis når det gjelder den profesjonelle, juridiske og etiske måten vi
DetaljerLæring av hendelser i store organisasjoner. Kåre Hansen
Læring av hendelser i store organisasjoner Kåre Hansen Å lære av feil i store organisasjoner er vanskelig! Hendelsesforløp Gullfaks C 19 mai 2010 Hendelsesforløp Gullfaks C Boring på Gullfaks er farlig!
DetaljerFinans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September
Finans Norge Kriseberedskap og kommunikasjon September 2017 2 3 4 5 Beredskap 1. Når som helst kan det inntreffe akutte hendelser, ulykker og katastrofer som gjør at media og andre berørte aktører kommer
DetaljerHvor kan du få hjelp. når vanskelighetene blir for store?
Hvor kan du få hjelp når vanskelighetene blir for store? Lygna 4.07.2017 ved Jens Chr. Lied www.nlrinnlandet.no NLR Innlandet Landbrukets egen forebyggende HMS-tjeneste Kompetansetilbud for dagens og framtidas
DetaljerFra skuffelse til handling håndtering av korrupsjon. Cato Hellesjø, Konsernsjef Sporveien
Fra skuffelse til handling håndtering av korrupsjon Cato Hellesjø, Konsernsjef Sporveien Oslo, 25.9.2013 Sporveien Norges største leverandør av kollektivtransport Unibuss AS Oms: 1 494 mill. Ans: 2 107
DetaljerVarsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt
Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening
DetaljerReaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer
Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige
DetaljerErfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen
Erfaringer fra bruk av media Tommy Skauen Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking
DetaljerInnholdsfortegnelse: Side: 1 av 7 Revisjonsnummer:: 3 Revisjonsdato: Godkjent av: TRH
Innholdsfortegnelse: 5. Beredskap... 2 5.1 Beredskapsgruppe... 2 5.2 Lokalisering av beredskapsgruppen... 3 5.3 Dokumentasjon... 3 5.4 Beredskapsgruppens oppgaver... 3 5.5 Oppgaver ved oppmøte... 3 5.6
DetaljerBeredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300
Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerVerdibasert ledelse. HMS faglig forum 23.10.09
Verdibasert ledelse HMS faglig forum 23.10.09 Refleksjon(er) (bruk 1 minutt!) Hvilke problemstillinger rir deg akkurat nå! Hvordan har du det som menneske? Hvordan kan din leder støtte deg i dette arbeidet?
Detaljer3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER
3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi
DetaljerForslag til enkelt etterarbeid i forbindelse med besøk av forestillingen Hjerte av glass
Forslag til enkelt etterarbeid i forbindelse med besøk av forestillingen Hjerte av glass Spørsmål som kan benyttes i samtale med elevene etter forestilling: 1) Hva synes du om forestillingen? Hva gjorde
DetaljerPlan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole
2012 Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole - inkludert handlingsplan mot mobbing Vedtatt i SMU 29.02.2012 Rune Hoholm Sørreisa kommune 29.02.2012 Innhold INNLEDNING... 2 MÅL FOR SKOLEMILJØET
DetaljerUtfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018
Utfordrende atferd Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018 Hva er atferd? All observerbar aktivitet - alt et menneske sier eller gjør Defineres ofte som ønsket eller uønsket - avhengig
DetaljerNTLs retningslinjer for forebygging og bevisstgjøring av trakassering og seksuell trakassering
Til deg som er tillitsvalgt i NTL, eller er medlem i NTL TEMA #METOO VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET NTLs retningslinjer for forebygging og bevisstgjøring av trakassering og seksuell trakassering Vedtatt
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerPrioriteringer og nærhetsetikk. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk, UiO
Prioriteringer og nærhetsetikk Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk, UiO p.nortvedt@medisin.uio.no Hva jeg skal ta opp Litt om prioriteringsforskningen på (Senter for medisinsk etikk (SME). Nærhet
DetaljerHva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF
Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT
DetaljerUtviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård
Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerMøte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen
Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen Kompetanseprogram fokus mobbing Kursdag 2 19.10.16 Et barn og en familie i krise Mobbing er en stor psykisk påkjenning for den som blir
DetaljerAnbefalt oppsett av Profil versjon
Kategori Planområde Tiltak Merknader Helsehjelp Kartlegging Kartleggingssamtaler/Utredning Statisk område. Kartleggingssamtaler som danner grunnlag for vedtak og for tiltaksplaner. Her kan også endringen
DetaljerIndre avmakt og misbruk av ytre makt.
Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som
Detaljer021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"
021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"
DetaljerKriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet
Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet Formålet med kriseberedskapsplanen er at HiG/HiL skal være best mulig forberedt dersom en krise skulle ramme høgskolenes studenter som oppholder seg
DetaljerTilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark
Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske
DetaljerHva lærer vi av? Ove Njå
Hva lærer vi av? Ove Njå Eller. Evaluering granskning undersøkelse - etterforskning? Smart Teoretisk Galt Rett A-teoretisk Dumt Ledelsen ved UiS anbefaler alle ansatte å lese 22. julikommisjonens rapport.
DetaljerEtisk refleksjon bedrer jobbnærværet
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av
DetaljerTeorien om indre og ytre empiri. Nanoterapi del
Teorien om indre og ytre empiri Teorien om den indre og ytre empiri Introduksjon Funksjon i nanopsykologi og nanoterapi Manuset inngår i det teoretiske grunnlaget for nanopsykologi og nanoterapi og for
DetaljerPlus500CY Ltd. Interessekonflikt policy
Plus500CY Ltd. Interessekonflikt policy Interessekonflikt policy 1. Innledning 1.1. Denne interessekonflikt policy erklæringen beskriver hvordan Plus500UK Ltd ("Plus500" eller "Selskapet") behandler konflikter
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2015:11 «Med åpne kort»
Til: -Helse og omsorgsdepartementet Oslo, 1. mars 2016 Vår ref.: 39/16/IA/ph Høringsuttalelse til NOU 2015:11 «Med åpne kort» Norsk psykologforening vil innledningsvis takke for en bred og god gjennomgang
DetaljerBEREDSKAPSPROSEDYRE. Kaupanger Fotball BEREDSKAPSPROSEDYRE. Ansvarleg: Leiar fotball Godkjent av: Fotballstyret
01.05.2016 Side: 1 av 6 01.05.2016 Side: 2 av 6 1.0 Formål og omfang Formålet med denne prosedyren er å oppnå ei effektiv handtering av ein beredskapssituasjon som kan føre til ei krise for Kaupanger fotball.
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert
ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerUSIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as
USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging Hva er motivasjon? Hvordan motivere
DetaljerLedelse av kunnskapsorganisasjoner, endringsledelse og PPTs rolle i (fylkes)kommunen i forhold til dette. Oppdal den 25.
Ledelse av kunnskapsorganisasjoner, endringsledelse og PPTs rolle i (fylkes)kommunen i forhold til dette. Oppdal den 25.september 2013 Eller Meg selv som strategisk leder i en kunnskapsvirksomhet Hvorfor
DetaljerHVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer?
SKJULT MOBBING HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? HVA gjør vi når vi ser? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no
DetaljerFerjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015. Per Christian Stubban
Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015 Per Christian Stubban NHO SJØFART Bransje- og arbeidsgiverforening tilknyttet NHO Ca. 30 medlemsrederier Ca.
DetaljerETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1
1 KJÆRE KOLLEGA! INNHOLD: KJÆRE KOLLEGA! Etikk og etiske retningslinjer dreier seg om regler, normer og prinsipper. Agder Energis etiske retningslinjer, samlet i denne lille publikasjonen, viser hvordan
DetaljerRELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester
RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E Kjersti.e.holte@hiof.no Master i samordning av helse og velferdstjenester 17.10.20171 Vi må se relasjoner i et helhetlig perspektiv. Konflikter er verdifulle ressurser
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerKRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur
KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord
DetaljerPlan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole
2016 Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole - inkludert handlingsplan mot mobbing Revidert 20.06.2016 Rektor Carina Borch Sørreisa kommune 20.06.2016 Innhold INNLEDNING... 2 MÅL FOR
DetaljerHVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer?
SKJULT MOBBING HVA er drivkreftene? HVORDAN se det som skjer? HVA gjør vi når vi ser? Ved / Tove Flack, Nasjonalt senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning, Universitetet I Stavanger. Tove.flack@uis.no
DetaljerBeredskap. Håndtering av det ukjente. Førstelektor Tore Hafting Forskingsdagene, Rena
Førstelektor Tore Hafting Forskingsdagene, Rena 27.09.18 1. Innledning: Fra fusjon til universitet Utvalgte forskningsbidrag fra fagmiljøet beredskap og krisehåndtering 2016-2018 2. Kan alle kriser unngås?
DetaljerRettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport
1 Rettslig ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker og nestenulykker innen yrkestransport RISIT-seminar 1. oktober 2007 Erik Jersin, Terje Skjønhals, Yngve Frøyen, Per Anders Engelsen og Lillian
DetaljerTerje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF
Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF 2 Alle lidelser har et biologisk substrat. Avhengighet er en lidelser som er knyttet til prosesser i sentralnervesystemet. Mange faktorer påvirker
DetaljerKan forståelse hindre kollisjon?
Kan forståelse hindre kollisjon? Psykolog Trygve A. Børve Sykehuset Levanger, BUP. 2 Rolle Mangelende forståelse av samfunn/regler Opplevd avvisning manglende respekt Ensomhet/tap av nettverk Akkulturasjon
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR RYKKINN OG GULLHAUG SKOLEKORPS SIN TUR TIL BEITOSTØLEN fra 19. til og med 21. januar 2018
BEREDSKAPSPLAN FOR RYKKINN OG GULLHAUG SKOLEKORPS SIN TUR TIL BEITOSTØLEN fra 19. til og med 21. januar 2018 Dette skal du opplyse om: BRANN 110 POLITI 112 AMBULANSE 113 1. Hvem ringer 2. Telefonnummeret
DetaljerOm Trygg Læring En nasjonal, ideell organisasjon for opplæring i konfliktarbeid og forebyggende psykisk helsearbeid fra barnehage til videregående skole. Målsettinger i tråd med: Barnehageloven 2a: Barnehagen
DetaljerKonstruktivistisk Veiledning
Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30
DetaljerVerdien av god krisekommunikasjon og god samhandling
Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens
DetaljerSJU TRINN TIL ET BEDRE. PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ i henhold til Arbeidsmiljøloven 3-4
SJU TRINN TIL ET BEDRE PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ i henhold til Arbeidsmiljøloven 3-4 SLAPP AV! Det er mange som ikke jobber godt med det psykososiale miljøet på arbeidsplassen. Det er mange som ikke har
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader
DetaljerMÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger:
8 MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger: Hvilke verdier bygger arbeidet vårt på? 1. HVEM ER
DetaljerInnledning. Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF.
Innledning Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF. Uavhengig av gren og rittkategori vil det alltid være en risiko
DetaljerEMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE
EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE Vibeke Steen Seniorrådgiver HR PERSPEKTIVER Er ledelse viktig? Hva skal vi med følelser? Servicemedarbeidere og stresspåvirkning? Hva er emosjonell kompetanse? Kan
DetaljerRutiner for innrapportering
Rutiner for innrapportering Hvem innrapporterer? Fungerer rapportering for underleverandører? Eksempel på innrapportering Granskning Oppfølging Leading Indicators Spørsmål/diskusjon 1 Erkjennelsen Det
DetaljerUtøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole
Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole En helt alminnelig dag i juli.. Ferietid (Jeg var i Trøndelag 600km fra Hole skulle starte ferie 25juli). Vikarer og minimumsbemanning Mange nøkkelpersoner bortreist
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerStørre ulykker - hva har vi lært om læring?
Større ulykker - hva har vi lært om læring? Næring for læring Petroleumstilsynet, 27. november 2013 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold Ulykkesgranskning vs. læring
DetaljerRutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager
Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal
DetaljerPsykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som
Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,
DetaljerRedd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport
Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna
DetaljerHva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?
Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder? Konferanse om forebygging og tidlig innsats Tønsberg, 25.09.13 Are Karlsen Senter for Forebygging Tønsberg kommune Temaer Tre påstander
DetaljerEtiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver
Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver Per Nortvedt, Sykepleier, Professor emeritus, Senter for medisinsk etikk, UIO Hva jeg skal ta opp Sentrale begreper og Etiske
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom
DetaljerBeate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg
Om yrkeskultur, ansvar og profesjonell feilbarlighet Beate Indrebø Hovland og Jorunn Vindegg FO-dagene Sundvollen, 14.11.2018 Hvorfor yrkesetikk? Hvorfor et yrkesetisk råd? Forholdet mellom profesjonsorganisasjon
DetaljerÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014
ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerMed verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland
Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 5. juni 2009
Nr. 10/379 KOMMISJONSVEDTAK 2015/EØS/10/45 av 5. juni 2009 nevnt i artikkel 6 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF (meddelt under dokumentnummer K(2009) 4246) (2009/460/EF)(*) den første serien
DetaljerSikkerhetsrapport 1. halvår 2013
Sikkerhetsrapport 1. halvår 2013 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for disse rapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige
DetaljerArbeidsmetodikk i vanskelige arbeidsmiljøsaker: Faktaundersøkelse
Arbeidsmetodikk i vanskelige arbeidsmiljøsaker: Faktaundersøkelse Professor Ståle Einarsen Institutt for Samfunnspsykologi Universitetet i Bergen Arbeidsmiljøspesialistene AS 2017 Psykososialt arbeidsmiljø
Detaljer