Høring og offentlig ettersyn - kommuneplanens arealdel: endret planbestemmelse om skredfare

Transkript

1 Kvæfjord kommune Administrasjonssjefen I henhold til adresseliste Vår dato: Vår ref: /3 Deres dato: Deres ref: Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad Høring og offentlig ettersyn - kommuneplanens arealdel: endret planbestemmelse om skredfare Kvæfjord kommunestyre har vedtatt kommuneplanens arealdel for perioden under K-sak 50/08 i møte Teknisk utvalg i Kvæfjord kommune har under TU-sak 28/12 i møte vedtatt å legge endret planbestemmelse til punkt 3.3 Skredfare ut til offentlig ettersyn. Det vedlegges kopi av møtebok og saksframlegg, som gjør nærmere rede for endringsforslaget. Endringsforslaget vil også bli kunngjort i to lokalaviser og det gjøres tilgjengelig via kommunens hjemmeside Høringsfrist er satt til 1.november Eventuelle uttalelser til endret planbestemmelse om skredfare sendes: Kvæfjord kommune Bygdeveien Borkenes eller like gjerne til: postmottak@kvæfjord.kommune.no Med hilsen Birger Bjørnstad

2 Administrasjonssjef Høringsliste Kommuneplanens arealdel endret planbestemmelse punkt 3.3 om skredfare Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Pb 3021 Lade, 7441 Trondheim > e: Fiskeridirektoratet region Troms, Pb 185 Sentrum, 5804 Bergen > e: Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Troms, Fylkeshuset, Postboks 6105, 9291 Tromsø > e: Fylkesmannen i Troms, Landbruksavdelingen, Pb 6105, 9291 Tromsø > e: postmottak@fmtr.no Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen, Pb 6105, 9291 Tromsø > e: SAMME Fylkesmannen i Troms, Avdeling for areal, klima og samfunnssikkerhet, Pb 6105, 9291 Tromsø > e: SAMME Hålogaland Kraft, Pb 1057, 9480 Harstad > e: hlk@hlk.no Kystverket Troms og Finnmark, Pb 1502, 6025 Ålesund > e: post@kystverket.no NVE Region nord, Pb 394, 8505 Narvik //Kongensgt 14-18, 8514 Narvik > e: rn@nve.no Reindriftsforvaltningen i Troms, Pb 1183, 9326 Bardufoss > e: troms@reindrift.no Sàmediggi Sametinget, Àvjovàrgeaidnu 50, 9730 Karasjok > e: samediggi@samediggi.no Statens vegvesen, Region nord, Pb 1403, 8002 Bodø > e: firmapost-nord@vegvesen.no Troms fylkeskommune, kulturetaten, Pb 6600, 9296 Tromsø > e: postmottak@tromsfylke.no Troms fylkeskommune, regional utviklingsetat, Pb 6600, 9296 Tromsø> e: SAMME Vesterålskraft, Pb 103, 8401 Sortland > e: kundeservice@vesteralskraft.no

3 PS 28/12 Kommuneplanens arealdel - endret planbestemmelse om skredfare Saksprotokoll i Teknisk utvalg Nå kl 09:37 møtte Arne Martin Dahle (SV) hvoretter der var 6 (vara)medlemmer til stede. Administrasjonssjefens innstilling 1. Teknisk utvalg viser til kommunestyrets vedtak i K-sak 50/08 Kommuneplanens arealdel inkl sjø- og strandområdene , herunder med planbestemmelser blant annet i avsnitt 3 Generelle bestemmelser (uavhengig av formål). 2. Teknisk utvalg vedtar at nytt punkt 3.3 Skredfare legges ut til offentlig ettersyn med slik formulering: Det kan som hovedregel ikke tillates tiltak innenfor områder markert som potensielt skredfarlig i utarbeidet temakart for skredfare, uten at det har vært gjennomført en fagkyndig skredfarevurdering som frigir området. Tiltak på eksisterende bygninger og anlegg kan dog likevel tillates der hvor det er rimelig avklart at tiltaket i seg selv ikke fører til at flere mennesker oppholder seg der, eller at opphold vil inntreffe hyppigere. 3. Med henvisning til planog bygningsloven og sendes forslag om endret planbestemmelse punkt 3.3 på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Frist for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse settes til 1.november Votering: - Administrasjonssjefens innstilling punkt 1-3 enstemmig vedtatt.

4 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /3 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad Saksnr Utvalg Møtedato 28/12 Teknisk utvalg Teknisk utvalg Kommunestyret Kommuneplanens arealdel - endret planbestemmelse punkt 3.3 om skredfare Administrasjonssjefens innstilling 1. Teknisk utvalg viser til kommunestyrets vedtak i K-sak 50/08 Kommuneplanens arealdel inkl sjø- og strandområdene , herunder med planbestemmelser blant annet i avsnitt 3 Generelle bestemmelser (uavhengig av formål). 2. Teknisk utvalg vedtar at nytt punkt 3.3 Skredfare legges ut til offentlig ettersyn med slik formulering: Det kan som hovedregel ikke tillates tiltak innenfor områder markert som potensielt skredfarlig i utarbeidet temakart for skredfare, uten at det har vært gjennomført en fagkyndig skredfarevurdering som frigir området. Tiltak på eksisterende bygninger og anlegg kan dog likevel tillates der hvor det er rimelig avklart at tiltaket i seg selv ikke fører til at flere mennesker oppholder seg der, eller at opphold vil inntreffe hyppigere. 3. Med henvisning til planog bygningsloven og sendes forslag om endret planbestemmelse punkt 3.3 på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Frist for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse settes til 1.november Dokumenter i saken: K-sak 50/08 Kommuneplanens arealdel inkl sjø- og strandområdene Kommuneplanens arealdel: bestemmelser og retningslinjer. Vedtatt av kommunestyret F-sak 18/10 OHS tilskudd til skredfarevurdering F-sak 84/09 HHS byggesak Kommunal- og regionaldep Prop.91L ( ) Endringer i planog bygningsloven NVE Høringsuttalelse oppføring av uthus, vedbod og platting på GBnr x/y Kvæfjo NVE Retningslinjer nr 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar Direktoratet for byggkvalitet Veiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 7 Sikkerhet mot Kvæfjord kommune Offentlig ettersyn kommuneplanens arealdel inkl sjø- og strando

5 Saksopplysninger Kommuneplanens arealdel for perioden er vedtatt av kommunestyret under K-sak 50/08 i møte Det er i avsnitt 3 Generelle bestemmelser (uavhengig av formål) under punkt 3.3 Skredfare Jfr. PBL 68 tatt inn følgende planbestemmelse: Det kan ikke tillates noen form for tiltak innenfor områder som er markert som potensielt skredfarlig i utarbeidet temakart for skredfare, uten at det har vært gjennomført en fagkyndig skredfarevurdering som frigir området. PBL 68 er en senere opphevet bestemmelse i planog bygningsloven som på dette tidspunkt var slik: 68. Byggegrunn. Miljøforhold Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kommunen kan for grunn eller område som nevnt i første ledd, om nødvendig nedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Tilsvarende er nå å finne i lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) 28-1: Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikrningstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak. Kommuneplanbestemmelsen har i tre senere byggesaker medført krav om fagkyndig skredfarevurdering. Kommunen har for disse bevilget tilskudd til delvis dekning av kostnader med kr. Formannskapet (da i egenskap av planutvalg) har ellers lagt til grunn at vedtak om slikt tilskudd må komme til anvendelse for pålagte skredfarevurderinger i boligbyggesaker hvor kommunen har hatt en aktiv rolle i planlegging eller annen tilrettelegging. Den lokale planbestemmelsen er i sin form absolutt og må forstås dit hen at kommunen ikke kan ferdigbehandle søknad eller gi igangsettingstillatelse før slike områder er vurdert som sikre og frigitt av fagkyndig myndighet, uavhengig av tiltakets omfang. I slike saker er del av vurderingen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjerne slik: NVE skal som høringspart bidra til at hensynet til vassdrag, flom-, erosjon- og skredfare samt energianlegg blir vurdert og innarbeidet i arealplaner og dispensasjoner etter planog bygningsloven. Omsøkte tilbygg er (er ikke) i samsvar med kommuneplanens arealdel (LNF-område). I henhold til ligger området innenfor område utsatt for snø- og steinskred. Kommunen skal forholde seg til kravene i planog bygningsloven 28-1 som sier: "Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold ". Dette må sees i sammenheng med Statens Bygningstekniske Etat (nå Direktoratet for byggkvalitet) sin veileder fra 2008 om Utbygging i fareområder punkt 4 som sier "Det bør likevel kunne tillates tiltak på eksisterende bygninger dersom tiltaket ikke fører til at flere mennesker oppholder seg der, eller at opphold vil inntreffe hyppigere". Ut fra dette har ikke NVE merknader til at det gis tillatelse til omsøkte tiltak dersom kommunen vurderer at tiltaket ikke vil medføre økt bruk i form av at flere mennesker vil oppholde seg der, eller at opphold vil inntreffe hyppigere.

6 Ut fra en konkret vurdering for den enkelte sak, har kommunen også gitt noen få byggetillatelser, for eksempel når der ikke foreligger merknader fra NVE og hvor det skal bygges helt i ytterkant av utløpsområdet for de nye aktsomhetskartene (som også viser et større utløpsområde enn de tidligere skredkartene fra NGI, som lå til grunn for temakartet om skredfare i kommuneplanen). Kommuneplanbestemmelsen punkt 3.3 er ut fra dette strengere enn det legges opp til i temaveilederen av Ut over det som framgår ovenfor om brukshyppighet framgår i temaveilederen også at tiltak på bestående byggverk som befinner seg i fareområde, ikke kan tillates dersom tiltaket kommer ytterligere i strid med 68 enn det er fra før. En utvidelse av for eksempel areal til varig opphold kan medføre at tiltaket kommer ytterligere i strid med loven, mest fordi et større areal kan bli oppholdssted for et større antall personer. Statens Bygningstekniske Etat skriver dog at det bør kunne tillates tiltak på eksisterende bygning dersom dette ikke fører til at flere mennesker oppholder seg der eller at opphold vil inntreffe hyppigere. Eksempelvis bør det normalt kunne tillates å bygge på et vindfang eller å utvide kjøkken/stue selv om kravene til sikkerhet ikke er oppfylt. Oppgradering av husets standard vil også kunne være kurant. Kommunal- og regionaldepartementet har nylig fremmet forslag om endringer i planog bygningsloven som dels har det samme utgangspunkt, blant annet ut fra påpekning av at det ikke alltid er et egnet krav at det skal stilles de samme krav til tiltak på allerede eksisterende bebyggelse som for nybygg. I omtale av bygging i fareområder, framkommer i lovproposisjonen at den tilsynelatende innstrammingen i ny lov var utilsiktet fra departementets side og har også medført uønskede uklarheter. Departementet ser det derfor som en fordel at regelverket klargjøres slik at kommunene igjen kan tillate oppføring av enkelte mindre tiltak selv i fareutsatte områder. Begrunnelsen er at bruksmulighetene og bruksverdien over tid kan bli mye dårligere enn for annen bebyggelse hvis ikke bebyggelsen kan oppgraderes. Det kan dreie seg om utvidelse av oppholdsrom, bygging av vindfang eller lignende, i tråd med den standardhevingen som skjer i samfunnet for øvrig. Det vil ofte kunne være en urimelig begrensning for beboere/brukere som lovlig kan benytte bebyggelsen hvis deres bolig ikke kan opprettholde en viss standard. Samtidig er det viktig at tiltak på bebyggelse i fareområder ikke medfører at flere personer bringes i fare. Det er relativt strenge kriterier i loven for unntak. Departementet foreslår en forskriftshjemmel som nytt tredje punktum i 31-2 fjerde ledd, der departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunenes adgang til å gi tillatelse etter fjerde ledd. Formålet skal være klare og fornuftige rammer for når det kan tillates tiltak i eksisterende byggverk også der hvor tiltaket ikke oppfyller tekniske krav. Slike forskrifter kan også angi at tilbygg og påbygg med videre kan tillates i fareområder. Et forslag om endret kommunal planbestemmelse må sendes på høringsrunde tilsvarende utarbeiding av ny plan, jf planog bygningsloven 11-17: Endring og oppheving av kommuneplanens arealdel For endring og oppheving av planen gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre endringer i planen i samsvar med kommunelovens reglker. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter. Jf. for øvrig 1-9. Den avsluttende henvisning til 1-9 gjelder forholdet til forvaltningsloven og klage, herunder at berørt statlig organ, herunder Sametinget, regionalt organ og kommune kan påklage enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Det framgår videre av at planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel skal være minst seks uker. Statlige og regionale organer som da eventuelt bør tilskrives er Bergvesenet, Fiskeridirektoratet, fylkesmannens landbruksavdeling, fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkesmannens

7 samfunnssikkerhets- og beredskapsstab, Kystverket, NVE, reindriftsforvaltningen, Sametinget, Statens vegvesen, Troms fylkeskommunes kulturetat og Troms fylkeskommunes regionale utviklingsetat. Mer lokale høringsorganer bør også være Hålogaland Kraft og Vesterålskraft. Vurderinger En av byggesakene som utløste krav om skredfarevurdering etter kommunens planbestemmelser, kunne opplagt vært vurdert mot den mer lempelige tilnærming i temaveilederen der det som eksempel vises til at det normalt bør kunne tillates å bygge på et vindfang eller å utvide kjøkken eller stue, selv om kravene til sikkerhet ikke er oppfylt. Kravet om skredfarevurdering er ellers både tid- og kostnadskrevende og vil kunne medføre (midlertidig) stopp i byggetillatelser for store områder i kommunen. Også hensett de signaler som ble gitt fra politisk nivå i tilknytning til angjeldende byggesaker, bør det derfor vurderes endring i planbestemmelsene punkt 3.3 med en bedre tilpasning både til temaveilederen fra Statens Bygningstekniske Etat av 2008 og sett i forhold til overnevnte forslag om en forskriftshjemmel i planog bygningsloven 31-2 fjerde ledd som skal gjøre det lempeligere på foreta tiltak på allerede eksisterende bygg i fareområder. En slik tilpasning fritar likevel ikke kommunen fra ansvaret ved å vurdere skredfare ved utbyggingstiltak, på linje med for eksempel mulighetene for flom og erosjon. Dette betyr at kommunen ved et skredtilfelle også kan komme i erstatningsansvar gitt at skade oppstår. Det må for slike tilfeller være vurdert om dette er noe kommunen må leve med, eller om det med hjemmel i ny lov 19-2 skal fastslås at fordeler med dispensasjon ikke anses som klart større enn ulempene, da skredfaren ikke er undersøkt. Dette må bety enten at tiltak avslås med hjemmel i 28-1 eller at kommunen vurderer at dispensasjon kan gis, men at søker da først må leie inn geolog for skredfarevurdering. For dette tilkommer også formannskapets vedtak om økonomisk tilskudd for pålagte skredfarevurderinger i boligbyggesaker hvor kommunen har hatt en aktiv rolle i planlegging eller annen tilrettelegging. Det foreslås ut fra overstående at teknisk utvalg tiltrer at der sendes på høring forslag om å endre planbestemmelsene punkt 3.3 fra nåværende: Det kan ikke tillates noen form for tiltak innenfor områder som er markert som potensielt skredfarlig i utarbeidet temakart for skredfare, uten at det har vært gjennomført en fagkyndig skredfarevurdering som frigir området. og til ny bestemmelse sålydende: Det kan som hovedregel ikke tillates tiltak innenfor områder markert som potensielt skredfarlig i utarbeidet temakart for skredfare, uten at det har vært gjennomført en fagkyndig skredfarevurdering som frigir området. Tiltak på eksisterende bygninger og anlegg kan dog likevel tillates der hvor det er rimelig avklart at tiltaket i seg selv ikke fører til at flere mennesker oppholder seg der, eller at opphold vil inntreffe hyppigere. Gitt høringsfrist satt til i tråd med lovens fristbestemmelser i og at der etter dette ikke framkommer vesentlige merknader eller innsigelser, kan saken ut fra møteplanen eventuelt tas til annengangsbehandling i teknisk utvalg og deretter forelegges kommunestyret Utover denne endringen i planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel, tilhører det arbeidet med kommunal planstrategi å vurdere behovet for generell revisjon av arealdelen. Birger Bjørnstad

8 Administrasjonssjef