kontakt Alexandra Bech Gjørv Granskeren Bekymring fra Politijuristene // JUS 20 år Vil beskytte juristtittelen // Obamas gamle arbeidsgiver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kontakt Alexandra Bech Gjørv Granskeren Bekymring fra Politijuristene // JUS 20 år Vil beskytte juristtittelen // Obamas gamle arbeidsgiver"

Transkript

1 JURIST kontakt w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Alexandra Bech Gjørv Granskeren Bekymring fra Politijuristene // JUS 20 år Vil beskytte juristtittelen // Obamas gamle arbeidsgiver

2 kommentarutgaver.no Universitetsforlagets lovkommentarer på nett Nå med 17 titler! Søk i lovkommentarer Jevnlige oppdateringer Lenking til Lovdata Bestill gratis prøvetilgang på kommentarutgaver.no

3 Innhold Alexandra Bech Gjørv Siden sist Juristdagen 6 Alexandra Bech Gjørv Kommisjonslederen er nå tilbake i sin jobb som advokat og partner. 16 Rapport fra Gatejuristen Sverre Bromander Fengselshistorie Ny bok om jurister Studentmøte 16 Dokumentasjon Malin Strømberg Ambles masteroppgave ble dokumentasjon for Gatejuristen. 26 Advokatfirmaet Seland Jordskiftedomstolene Vil lovbeskytte «Jurist» Jusutdanningen 18 Bekymringsmelding Sverre Bromander i Politijuristene forteller at påtalemyndigheten er under press. 34 Etisk handel JUS 20 år Obamas dekan Doktorgrader 31 Jusutdanningen Susanne Eliassen sitter i arbeidsgruppen som ser på jusutdanningen. 44 BI Arbeidslivet De historiske dokumentene Curt A. Lier 38 Obamas dekan Douglas Baird er dekanen som ansatte Barack Obama. 50 Juss-Buss kommenterer 51 Fagartikkel Fag / Meninger / Debatt Marianne Karlsen Charlotte Bayegan-Harlem Stilling ledig Nytt om navn Drøftelsene om todelingen av jusstudiet har vært tøffe. Susanne Eliassen, side 31 Debatt side 52

4 INVITASJON TIL BOKLANSERING: I LAW YOU Historier fra jussens verden Onsdag 21. november kl 17:00 - Oslo sentrum Påmelding: Rød løpeer musserende varm mat underholdning lanseringsfest fotoutstilling Juristforbundet og Gyldendal norsk forlag

5 Hvem skal kunne kalle seg jurist? Hobbyjurist Sindre Piltingsrud i Flåklypa fungerer tidvis utmerket som Krokryggens egen juridiske rådgiver, med elgtvister og farskapssaker som spesialitet. Han skal visstnok ha studert ved det Kongelige Fredriks universitet og dessuten er han innehaver av Holmenkollskien. Men har han egentlig rett til å bruke jurist i tittelen? Ikke godt å si i Piltingsruds tilfelle, men jurist er i alle fall ikke en beskyttet yrkestittel. Det er bare jurister som er jurister vil vel mange tenke, men nå skjer det en utvikling innen jusut danningen som utfordrer bruken av den tradisjonsrike og innarbeidede tittelen. Vi har tidligere skrevet om eksisterende studietilbud i jus på bachelornivå og såkalte kombina sjonsmastere. Så hvor mye jus må man ha studert for å være jurist? Som du kan lese om i denne utgaven er i alle fall ikke Juristforbundet i tvil; forbundet jobber nå for å få lov beskyttet «jurist» som en tittel man kun kan bruke om man har master grad i rettsvitenskap eller er cand. jur. S amtidig er en arbeidsgruppe satt ned av Kunnskapsdepartementet snart klar med en rapport om framtidens jusutdanning i Norge. Gruppen har vurdert hvor mange jurister landet trenger framover, og hvordan de skal utdannes - inkludert om det skal innføres en todeling av jusstudiet i en mastergrad og en bachelorgrad. Per i dag tilbyr ingen av fakultetene bachelorgrader, men det gjør altså flere av høgskolene. Vi har snakket med Juristforbundets representant i gruppen, Susanne Eliassen, og hun kan fortelle at det har vært tøffe diskusjoner om en eventuell todeling av studiet. Kunnskapsdepartementet skriver i arbeidsgruppens mandat at de som tar et treårig studieløp vil ha «den grunnleggende metodiske skoleringen som er tilegnet gjennom jusstudiet», men også at «med mindre den juridiske utdanning gir rom for dypere refleksjon og erkjennelse, er det fare for at juristene ikke vil være i stand til å gi det bidrag som rettsstaten har rett til å forvente av profesjonen». Juristforbundet mener juristtittelen forplikter og ønsker at «jurist» skal være på listen over beskyttede titler. Flere utdanningsinstitusjoner tilbyr i dag utdannelsen «bachelor i rettsvitenskap». Noen vil dermed kombinere bachelorgraden med en master i andre fag, mens andre vil gå rett ut i arbeidsmarkedet. Men hvilke titler vil de bruke? «For Juristforbundet er det viktig at tittelen jurist forbeholdes dem som har master i rettsvitenskap», sier fagsjef Kristin Krogvold i saken om dette lenger ut i bladet. Juristforbundets arbeid og arbeidsgruppens rapport bør bli startskuddet til en bred debatt om innholdet i både justittelen og jusutdanningen. Ikke minst når mange jurister møtes under Juristkongressen og forbundets representantskapsmøte i slutten av november. Bachelorutdanning i jus er som sagt allerede en realitet, så da får vi se hvordan det går med kampen for juristtittelen kanskje det går som det gikk med hobbyjurist Sindre Piltingsruds legendariske fredsarbeid, som beskrevet av Kjell Aukrust: «Hobbyjuristens største bragd er uten tvil hans fredsarbeid i perioden , som ville ha båret de største frukter hvis ikke krigen hadde kommet.» Ole-Martin Gangnes redaktør JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 19. november Redaksjonen avsluttet 23. oktober Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.:

6 Alexandra Bech Gjørv Tilbake på I et år ledet hun 22. juli - kommisjonen. Nå er det tilbake til hverdagen for advokat Alexandra Bech Gjørv. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen De påpekte at det var mange sterke krefter som ville avspore arbeidet Det var klokken ti på tolv natt til 10. august i fjor at Jens Stoltenberg ringte Hjort-advokat Alexandra Bech Gjørv for å spørre om hun var villig til å lede den kommisjonen statsministeren ønsket sette ned for å granske hele myndighetsinnsatsen i forbindelse med terrorangrepet 22. juli. Instinktivt ville jeg svare ja, men jeg ba likevel om betenkningstid. Jeg fikk til neste morgen klokken ni på å svare, forteller Alexandra Bech Gjørv til Juristkontakt. Hun forhørte seg med flere rådgivere først. Noen av dem mente jeg burde si ja, men mange mente jeg burde la være. De påpekte at det var mange sterke krefter som ville avspore arbeidet og gjøre det vanskelig å lykkes med en slik oppgave, sier hun. Blant annet gjaldt det de potensielle hindringene med å få innsyn i forvaltningens dokumenter. Fallhøyden var stor. En advokat som påtar seg en så stor og omfattende granskning i offentlighetenes søkelys, og mislykkes med å gjøre en god jobb, risikerer en skrape i lakken og det gjør også firmaet. Jeg sa likevel ja neste morgen. Men rådene jeg fikk gjorde at jeg fikk enda større respekt for oppgaven vi gikk til. Fra dag nummer én fikk jeg forståelse for hvor vanskelig og krevende denne oppgaven kunne bli, forteller Gjørv, som sier hun opplevde stor støtte i eget partnerskap i advokatfirmaet. Rådene om å unngå vervet gjorde at hun tidlig fokuserte på å avklare alle innvendinger som kunne komme om kommisjonsmedlemmenes habilitet, og det var viktig å gjøre alt hundre prosent korrekt helt fra begynnelsen. Det gjaldt for eksempel innkjøp av hastehjelp på PR-fronten hun og kommisjonen trengte for å håndtere mediepresset de første dagene etter kunngjøringen 12. august. På morgenen den 13. august så jeg at vi ville trenge hjelp for å håndtere pressen i den første fasen. Samtidig fikk jeg influensa, så jeg satt faktisk i sengen og skrev invitasjon til å gi anbud på PR-tjenester til seks forskjellige byråer. Det var viktig å følge anskaffelsesreglene til punkt og prikke fra dag én, og ikke bare kontakte noen man kjenner», sier hun. Alt måtte gjennomføres korrekt, fra Datatilsynskonsesjoner til innsynspraksis og arbeid med å unngå lekkasjer til pressen eller andre. Pressestorm rundt et større feiltrinn ville kunne skadet kommisjonsarbeidet. Hvis det kunne settes spørsmålstegn ved kvaliteten i kommisjonens saksbehandling i en så mediefokusert sak om dette, ville det gå ut over granskingsrapportens verdi og dermed redusere nytten av dens konklusjoner, sier Gjørv. Hydro og Statoil Om enn ydmyk, var det ingen uerfaren advokat som skred til oppgaven som granskningsleder. Hjort-partneren har jobbet med flere større og mindre granskninger siden hun begynte i Hjort i 2010, og har en 6 Juristkontakt

7 kontoret Juristkontakt

8 imponerende CV som advokat både fra USA og Norge. Før hun sluttet seg til Hjort var Gjørv direktør for fornybar energi i Statoil, personaldirektør i konsernledelsen i Hydro, jurist i den amerikanske delen av Hydro og advokatfullmektig i Schjødt. Etter juridikum i 1990 tok hun fordypning i jus på Oxford og reiste til USA, der hun bestod den umulige advokateksamenen New York State Bar Exam. Etter en periode som advokatassistent i firmaet Edwards & Angell i Boston, ble hun ansatt som jurist i Norsk Hydro i 1993, ved Hydros juridiske kontor i New York. Det var som Hydro-jurist i USA på 1990-tallet hun for første gang fikk erfaring med ettervirkninger av en terrorsak. Etter radikale islamisters mislykkede bombeangrep på World Trade Center i 1993, ble Hydro saksøkt av de som forsikret bygget. De mente at Hydro hadde ansvar for at det ikke var tilsatt et eksplosjonshindrende stoff i kunstgjødselen terroristene hadde brukt, forklarer hun. Hydro vant i to rettsinstanser. Alexandra Bech Gjørv flyttet etter hvert hjem til Norge etter å ha blitt bedt av daværende Hydro-sjef Egil Myklebust om å jobbe for ham personlig som direksjonssekretær og siden som personaldirektør først i bildelen av Hydro og så i hele konsernet fra 2000 til Jeg jobbet med strategi, organisasjon og personalspørsmål. I de årene fikk Hydro på plass mye av det styringssystemet som trengs i et moderne konsern, på alt fra HMS til anti-korrupsjonsregelverk og varslingskanaler, sier hun. Etter fem år fikk hun tilbud av Eivind Reiten om å lede Hydros enhet Nye Energiformer. Denne virksomheten ble fusjonert inn i Statoils avdeling for Ny Energi etter sammenslåingen av selskapene. Gjørv fortsatte der, med spesiell satsing på de store vindkraftprosjektene til havs på britisk side av Nordsjøen. Flere granskinger Etterhvert ble imidlertid livet i Statoil fordelt på for mange forskjellige steder. Kontoret var i Stavanger, mange av møtene var i London og sjefen satt i Bergen. På samme tid var ungene i Oslo og vi hadde boplikt i Trøndelag, forklarer Gjørv, som sammen ektemannen driver slektsgården Gjørv i Inderøy. Det var da Else Bugge Fougner foreslo at tiden var moden for å bli advokat igjen», ifølge Gjørv, som takket ja til partnerskap i Hjort, der hun startet opp i En av granskningene hun var involvert i før 22. juli gjaldt påstått trakassering i bedriften Grenland Group og i Gran kommune, og et av oppdragene hun satt med kort tid før hun fikk kommisjonsvervet var å representere de ansatte i Adecoo i den mye omtalte Adecco-skandalen». Jeg leste blant annet mye i kommisjonsrapporten av 1945 Selv om du har granskingserfaring, er det neppe noen gransking som har vært av samme omfang i Norge i moderne tid. Hvordan forbereder man seg på å lede et slikt arbeid? Jeg leste blant annet mye i kommisjonsrapporten av 1945, den som gjennomgikk statsledelsens rolle før krigen og i april-dagene. Jeg har også lest hele 9/11-rapporten og rapporten om London-bombingen i Også Lundkommisjonens rapport hadde jeg stor nytte av å lese, sier hun. Hun liker ikke å omtale rapporten som Gjørv-rapporten etter henne selv. Dette er jo ikke bare mitt arbeid. Rapporten er resultatet av et godt samarbeid, både fra et usedvanlig sterkt og tverrfaglig team av dyktige kommisjonsmedlemmer, og av et svært dyktig sekretariat, ledet av Bjørn Otto Sverdrup, sier Gjørv. Hun er glad for at rapporten har fått mye oppmerksomhet. Vi kom med ganske alvorlige funn, så det var ikke unaturlig. Og jeg er glad for at debatten har vært en debatt om konklusjonene våre, ikke om granskingen i selg selv. Debatten i ettertid har mest handlet om våre anbefalinger og hva man kan gjøre for å forhindre lignende feil i fremtiden, ikke om vår habilitet, vår prosess eller om vi hadde grunnlag for funnene, sier hun. Hun minner om at man da kunne havnet i en debatt som handlet om kommisjonens arbeid i stedet for kommisjonens funn. Enigheten om kommisjonens funn og debatten om konklusjonene våre tyder på at vi har levert et solid håndverk. Vi har fulgt regelen om å show, dont tell». Jeg tror også rapportens fortellende form har sørget for at den har blitt lest grundig. Jeg er svært glad for de aller fleste er enige om at det arbeidet vi har levert er grundig og korrekt, sier hun, etter å ha sett reaksjonene i pressen og leste de fleste av høringsuttalelsene. Legge om kursen Hun er spesielt glad for at mange av de pårørende til ofrene har gitt uttrykk for at det er en god rapport, men tar det også som et godt tegn for oppfølgingen av rapporten at hun har møtt mange politimestre som sier det er mye de kan lære av i kommisjonsrapporten. Politiet er en superviktig samfunnsinstitusjon. Formålet med granskingen har jo ikke vært å svekke politiet gjennom kritikk, men å komme med råd til hvordan mangler kan rettes opp, sier Gjørv. Noen hevder at debatten fører til for mye fokus på politiets beredskap og kan bidra til at man glemmer politiets arbeid med lovbrudd og straffesaker? 8 Juristkontakt

9 Alt dette var forhold man visste om lenge. Likevel var det ikke fulgt opp Juristkontakt

10 Jeg er litt bekymret for at folk skal tro at det bare er Jens Stoltenberg som kan ringe Det er en betimelig påpekning. Men jeg tror ikke fokuset nødvendigvis er negativt. Det er viktig at politiets etterforskningsoppgaver ikke glemmes, men for å opprette en balanse må du av og til tillate for mye fokus på den ene siden av et forhold på den siden der det trengs mest endring. Det er som i seiling når du må legge om kursen. Hun minner om at noe av det rapporten peker på er at politiet ofte mangler klare mål for virksomheten og en plan for hvordan de skal nås. Politiet har hatt god dekning på straffesakstiden av sin virksomhet og den domstolorienterte delen av justissektoren, men på den trygghetsskapende virksomheten og forebyggingen har det ikke vært samme fokus. Å opprette den balansen tror jeg er viktig, sier hun. Operasjonssentralene og IKTsystemene er blant de viktige beredskapselementene som rapporten peker på. Hva i granskingen overrasket deg mest? Det var nok at man i forvaltningen selv hadde identifisert at disse sårbarhetene var altfor store, og at det likevel ikke var blitt gjort noe med dem, til tross for at man var blitt advart over flere år. Det gjelder blant annet sperringen av Grubbegata, vaktholdet rundt Regjeringskvartalet, svakhetene ved riksalarmsystemet og sårbarheten i operasjonssentralene. Alt dette var forhold man visste om lenge. Likevel var det ikke fulgt opp. Det overrasket meg. En ting er om man bare nylig hadde oppdaget dette, og ikke hadde hatt nok tid på å rette det opp, men her hadde man hatt tid på seg, sier Gjørv. Når det er sagt, så handler jo ikke denne rapporten spesifikt om politiet. Fokuset på politiet er et resultat av funnene, ikke av mandatet. Vi så også på helsevesenet og forsvaret, som i stor grad fungerte godt den dagen. Og den nasjonale krisehåndteringen, der deler fungerte som det skulle og andre deler ikke gjorde. Kaos av faktum Tror du andre sektorer i forvaltningen og andre offentlige etater ville enda opp med lignende konklusjoner, dersom de ble utsatt for slik gransking? Jeg vet ikke nok om andre sektorer til å si noe meningsfullt om det, men det er mange i helse-norge som har sagt til meg at de ble gransket på det de kan best på akutt helsearbeid. Hadde de blitt gransket på daglig drift, sier de, ville helt andre utfordringer avdekkes. Politiet i andre nordiske land ble overrasket over den manglende politiberedskapen i Norge angående terror. Hva kan det skyldes? Jeg tror det blant annet skyldes at flere av dem har hatt formannskapet i EU og avholdt EU-toppmøter, med de massive forberedelser og fokus på høyt terrorberedskap som det medfører. Hva bringer en jurist med seg til et slikt arbeid? Advokathåndverket handler jo om å finne frem i et vanvittig kaos av faktum på en ettersporbar måte, slik at de fleste i ettertid slår seg til ro med at funnene er så nær som mulig opptil det som faktisk skjedde. Det er lenge siden advokater hadde en slik status at det var nok at de slo fast at slik er det, og det ble dermed det akseptert. Det jeg som jurist har bragt inn i arbeidet som kommisjonsleder er vel et håndverk som legger vekt på grundighet og evnen til å forenkle det komplekse ned til et par punkter, som gjør at dem det gjelder kan kjenne seg igjen i beskrivelsen, sier Gjørv. Men hun vedgår at det naturligvis var en langt større samfunnsforventning til denne granskingen sammenliknet med mange andre. Gransking er mye av det jeg har gjort siden jeg kom til Hjort. Hjort har en tradisjon for å påta seg granskinger, både for små og store klienter. Noe av det som gjorde at jeg ønsket meg hit var allsidigheten i advokatpraksisen. Det er både forretningsjus, arbeidsrett og en stor strafferettspraksis, sier hun. Hun har representert både den siden i en sak som utsettes for gransking og den siden som iverksetter. I dag reklamerer Hjort med rådgivning innen beredskap på firmaets hjemmeside. Er vervet ditt blitt et pluss for firmaet? At det gikk relativt bra med granskingen er i alle fall en god ting. Jeg fikk god støtte av Hjort-apparatet underveis i arbeidet. Det som gjør at vi nå gir råd om beredskap er at vi ser at mange virksomheter og mange av våre klienter har opplevd 22. juli som en påminnelse om de trenger å vurdere sin kriseberedskap. Det er også en av rapportens anbefaleringer, og det har tydeligvis sunket inn hos mange ledere. Viktigere enn en gransking i ettertid er tross alt forebygging på forhånd, slik at krisen ikke inntreffer, sier Gjørv. Hun sier at en av utfordringene med å lede kommisjonen var oppgavens enorme størrelse, og det å klare å dele arbeidet opp i tilstrekkelig små biter. Kommisjonen har blant annet brukt en spørreundersøkelse for å snakke med over 4000 deltakere, besvart over to tusen innsynsbegjæringer og hatt åtte saker hos Sivilombudsmannen. Innsyn har ikke vært et hinder. Vi har fått alt vi har bedt om relativt raskt og har blitt møtt med stor åpenhet, sier hun. Det eneste som tok litt tid var lydloggen fra AMK-sentralen. Sluttsummen på arbeidet kom på ca. 36 millioner kroner. 10 Juristkontakt

11 Ikke bare Stoltenberg Hva gjør advokaten Alexandra Bech Gjørv nå? Nå er jeg tilbake i min ordinære advokatoppgave. Med unntak for et og annet foredrag om rapporten og noen oppfølgingsmøter om kommisjonens arbeid, er jeg nå tilbake i min vanlige jobb som partner, sier hun. Hun synes det enorme fokuset på hennes person de siste månedene har vært uvant, og sier det er viktig for å henne å presisere at hun jobber med langt mer enn 22. juli til vanlig. Den siste uken har jeg for eksempel vært i møter med fire enkeltpersoner, klienter, som jeg skal representere i arbeidslivskonflikter, sier hun. Hun jobber også mye med fornybar energi, et felt hun jobbet mange år med som direktør for fornybar energi i daværende Hydro og siden i Statoil etter sammenslåingen. 1. september trådte hun dessuten inn som ny styreformann i kraftselskapet Eidsiva. Jeg er litt bekymret for at folk skal tro at det bare er Jens Stoltenberg som kan ringe og bestille advokattjenester hos meg. Jeg er en helt alminnelig advokat, tilgjengelig for hvem som helst som ønsker mine advokattjenester. Hos Hjort er det mange som går mye i retten, og vi prøver å sørge for at rettssalens presisjonskrav 22. juli-kommisjonen under presentasjonens av kommisjonen rapport. F.v.: kommisjonens leder, Alexandra Bech Gjørv, Ragnar L. Auglend, Stefan Gerkman, Hanne Bech Hansen, Laila Bokhari, Torgeir Hagen, Guri Hjeltnes. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix). inspirerer vår rådgivning. De neste månedene har jeg sagt ja til noen mindre forsvareroppdrag, som en del av normaliseringen etter at rapportåret er omme. Har det vært et hektisk år? Det har vært et hektisk år, ja, med mange lange arbeidsuker. Men når det er sagt, ganske mange partnere i store advokatfirmaer jobber like mye i sin jobb som jeg har gjort i kommisjonen. TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 kan være en god samarbeidspartner for personer som av ulike grunner trenger finansiell støtte i en vanskelig periode. Vi kan tilby finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Økonomisk hjelp som en del av en konfliktløsning Refinansiering ved fare for tvangssalg Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig Det forutsettes sikkerhet i fast eiendom for alle engasjementer. - telefon Juristkontakt

12 Rettssikkerhet på programmet for kommunejurister Juristforbundet-Kommune holdt sitt årsmøte i Stavanger midt i oktober, kombinert med en tillitsvalgtkonferanse og et Jurist-Forum. Sivilombudsmann Arne Fliflet holdt et foredrag om rettssikkerhet i kommunene, med eksempler fra saker ombudsmannen får fra kommune-norge. Rettssikkerhet er et tema kommunejuristene har satt Arne Fliflet på dagsorden gjennom et rettssikkerhetsprosjekt, der man har ønsket oppmerksomhet om rettssikkerheten utfordres når to av tre norske kommuner ikke har ansatt en jurist. Det ble også valgt nytt styre i Juristforbundet-Kommune under årsmøtet i Stavanger. Vil lære av JURK En russisk delegasjon fra en organisasjon som jobber med kvinners rettigheter i den russiske provinsen Kalinigrad besøkte Norge for å lære av erfaringene til blant annet rettshjelprosjektet Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Spesielt interessant var det å se hvordan JURK involverer frivillige, sier jurist og delegasjonsmedlem Irina Gercik, som leder organisasjonen Kvinnelige velgere i Kalinigrad». Dette er det nyvalgte styret i Juristforbundet-Kommune Gercik vil også kopiere JURKs konsept om en rettighetsturne», der man i samarbeid med lokale sosialkontorer tilbyr rettshjelp på mange små steder over hele landet, og delegasjonsmedlem og advokat Vladimir Bagilin så en lærdom for rettshjelpprosjekter i Kalinigrad i å ha egne rettshjelpsprosjekter for kvinner. Det har vi ikke i Russland, og det kan være formålstjenlig å vurdere det, sier han. Lektor ved Immanuel Kant Universitet, Anna Alimpieva, var fascinert av hvordan rettshjelpen er direkte knyttet til studiestedene. Hos oss driver juristene en eller to konsultasjoner når de skal ha rettshjelpspraksis. Her arbeider de i et helt år, og organiserer opplegget selv, sier Aliempieva til Juristkontakt. Delegasjonen møtte også Kvinnesaksforeningen og Arbeiderpartiets kvinnenettverk under sitt besøk, som var organisert av menneskerettighetsorganisasjonen Menneskerettighetsakademiet. Hvor sakkyndige er de sakkyndige? Det var spørsmålet i en debatt arrangert av Juristforbundet og Polyteknisk Forening i begynnelsen av oktober. Søkelys ble satt på de sakkyndiges rolle i rettsprosesser, og spesifikt på den rettsmedisinske kommisjons rolle. Innledning var ved redaktør Per Egil Hegge, forfatter av boken De suverene». I debatten deltok rettspsykiater Randi Rosenqvist, tingrettsdommer Trine Standal og forsvarsadvokat Frode Sulland. Vi glemte Tromsø! I Juristkontakts sak om at Gatejuristen utvider, var Tromsø glemt på listen over byer med gatejurist. Men Gatejuristen er fullt til stede i Tromsø minner Nina Walthinsen, daglig leder av Gatejuristen i Tromsø, oss på. 12 Juristkontakt

13 Habil debatt Juristkontakt for bare noen tiår siden... Er vi gode nok til å håndtere utfordringene med interessekonflikter og habilitet? Det var spørsmålet i en debatt Juristenes Utdanningssenter arrangerte ved utdanningssenterets jubileumsmarkering. Temaet ble debattert av dr. juris Erik Boe, dr. juris Sverre Blandhol, leder av Advokatforeningen Erik Keiserud, politisk redaktør i Dagbladet Marie Simonsen, og Venstres Trine Skei Grande. Debattleder var Geir Heljesen. Hvor god er man til å vurdere sin egen habilitet, spurte Sverre Blandhol, og viste til undersøkelser som viser at de fleste har stor tiltro til sin egen habilitet og at man har vansker med å se egne svakheter. Man har et slags moralsk overmot, sa han. Advokat Erik Keiserud, leder av Advokatforeningen, advarte advokater å strekke reglene. En viss tendens til det kan man observere av og til. Er det da hensynet til inntjening som veier tyngst?, sa han og advarte mot å ta oppdrag og et samtidig styreverv for børsnoterte selskap. I debatten ble det vist til habilitetssaker fra politikk og forvaltning. Trine Skei Grande mente bevisstheten om disse spørsmålene er dårligst i lokalpolitikken. Erik Boe konkluderte med at habilitetsreglene er modne for revisjon og pekte på at reglene kan bli mer konkrete. Interessen for temaet var stort, over 200 jurister møtte opp for å høre foredragene og debatten. Juristkontakt for 40 år siden «Mere sunt utseende barn finner man neppe noe annet sted. Disiplinerte og høflige og ikke forknytt på noe måte.» (Fra kåseriet Spredte glimt fra et besøk i China som Bank- og forsikringsgruppen fikk høre) Juristkontakt for 30 år siden «Justisdepartementet har kjøpt inn et antall grammofonplater med innspilling av Oslo politiorkester. Platene kan brukes som små gaver i forbindelse med bl.a. offentlig besøk av utlendinger.» (Platene kan rekvireres fra Politiintendanturen opplyser Justisdepartementet i rundskriv) Juristkontakt for 20 år siden «Jeg kom til at det ville være tungt for meg å gå inn i den bransjen noen ligger det for, andre ikke.» (Jurist og justisminister Grete Faremo om hun har vurdert å starte som advokat) Atomvåpenmotstander besøkte UiO Den nobelprisnominerte New York-advokaten Peter Weiss holdt gjesteforelesning ved juridisk fakultet i Oslo 19. september. Weiss har vært aktiv i amerikansk justispolitikk siden Robert Kennedy var justisminister og er kjent blant annet for å ha prosedert forslaget om et folkerettslig forbud mot atomvåpen i ICJ-domstolen i Haag. 180x33 annonse_layout Side 1 Juristkontakt for 10 år siden «Ikke mer enn 20 prosent av de kvinnelige jusstudentene ønsker å bli advokat dersom de ser fem år frem etter utdanning.» (Studentundersøkelse utført ved fakultetet i Oslo) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: Translations Juristkontakt

14 Juristdagen 2012 Jurister fra hele landet Én dag i året står jurister på stands rundt i landet for å gi juridisk veiledning og informasjon. Av Ole-Martin Gangnes I september arrangerte Juristforbundet Juristdagen for syvende gang. I byer over hele landet møtte jurister og advokater fra både offentlig og privat sektor publikum med juridisk veiledning og informasjon. Og også om hva juristene bidrar med i samfunnet. Juristene er de som kjenner lovene og regelverket best. Derfor er en hovedoppgave for jurister i ulike roller å veilede og forklare rettsstatens innhold for politikere, bedrifter og offentlige etater. Men Juristforbundet ønsker også å drive aktiv informasjon og veiledning overfor publikum. Derfor står jurister fra ulike bransjer og etater sammen på stands rundt i landet én dag i året, sier prosjektleder Trond Egil Hustad Jakobsen i Juristforbundet om bakgrunnen for arrangementet. I Sandnes stilte (f.v.) Lena Maria Nessen, Linda Udnes, Hanne Mæland, Brage T. Hansen, Christine B. Orre og Kasandra Byberg. I Tromsø: Ann Margareth Solbakken, Cecilie Utstumo, John Olav Thorbjørnsen, Siw Helene Solli, Nadia Thraning, Aleksander Sandtrøen, Gyrid Giæver, Tor Reidar Klausen, Tor-Børge Bendiksen, Kristian Fredheim, Olaf Peter Asplund og Benedikte Rørvik Nilsen. Med var også Inger Klo og Barbro Paulsen. Juristdagen i Molde I Verdal opplevde man en jevn strøm av henvendelser. 14 Juristkontakt

15 ga råd Juristdagen samler rundt 200 jurister og advokater på stands og det blir besvart minst 2000 henvendelser om juridiske spørsmål og veivalg fra publikum, ifølge Juristforbundet. I løpet av de seks første årene vi har arrangert Juristdagen, har vi hjulpet publikum med til sammen over juridiske henvendelser, sier Hustad Jakobsen. De meste populære spørsmålene dreier seg om arv, ekteskap og eiendom i tillegg til lokalt aktuelle temaer. Jevn strøm I Oslo deltok ordfører Fabian Stang, selv jurist, på Juristdagen og flere steder meldes det om kø i god tid før standen åpnet klokken 11. I år ble dagen arrangert i Tromsø, Harstad, Sortland, Mo i Rana, Verdal, Molde, Leikanger, Sogndal, Sandnes, Kongsberg, Skien, Sandefjord, Tjøme, Ski, Nesodden, Oslo, Lillestrøm og Hamar. Vi hadde en jevn strøm av folk som lurte på alt fra overdragelse av eiendom, innsynsrett i testament og samboerkontrakter til noen som var misfornøyde med håndverkerarbeid, en gymskade og besøksforbud. Noen møtte opp i god tid før klokka 11 for å være sikre på å få hjelp. Tror også at de som oppsøkte oss var fornøyde da de gikk der i fra. Vi fikk hvert fall gode tilbakemeldinger, sier Marthe Aastad Brøndbo i advokatfirmaet Bauta om Juristdagen i Verdal. Det ble også en vellykket Juristdag i Sandnes. Alle deltakerne møtte opp, det var sol og det var mange som kom med juridiske spørsmål samt for å slå av en prat, sier advokatfullmektig Kasandra Byberg. I Hamar: (f.v.) Anne Kristin Ofstad, Håkon Laugerud, prosjektleder Camilla Kyllo, Ida Rørbye, Ellen Trosvik og Truls Norderhaug. Jens Christian Skallerud deltok også. Mo i Rana: (f.v.) Peter Wright advokatfullmektig ved Advokathuset Just, Cathrin Jensen seniorrådgiver ved Statens innkrevingssentral (SI), Marita Pedersen rådgiver ved SI, Marianne Mora Eskildsen seniorrådgiver ved SI og Merete Jakobsen seniorrådgiver ved SI. Sogndal og Leikanger: (f.v.) Tom Debu Nesvåg, Gunnar O. Hæreid, Arvid Mellingen, Birgitte Marie Formoe og Dag Digernes. Vi fikk gode tilbakemeldinger Kasandra Byberg og Brage T. Hansen i Sandnes. Jurister på plass i Tromsø Juristkontakt

16 Masteroppgave ble dokumentasjonsrapport for Gatejuristen Rapportforfatter Malin Strømberg Amble (t.h) og Ann Kathrin Nordbø, fungerende leder av Gatejuristen (Foto: Atle Briseid) At arbeidet i tilknytningen til min masteroppgave kan ha verdi for andre, og at arbeidet kan brukes av Gatejuristen er betydningsfullt for meg, sier Malin Strømberg Amble. Av Ole-Martin Gangnes En ny dokumentasjonsrapport fra Gatejuristen er utarbeidet på grunnlag av en masteroppgave skrevet at Malin Strømberg Amble, jusstudent og frivillig i Gatejuristen. Masteroppgaven ble levert før sommeren. I den anledning mottok Amble Gatejuristens stipend. Amble er første mottaker av stipendet, som ble opprettet med støtte fra Stiftelsen Scheibler. Stipendet ble utdelt for første gang i fjor, og jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått muligheten til å gå i dybden i et emne jeg syns er både spennende og viktig. At arbeidet i tilknytningen til min masteroppgave kan ha verdi for andre, og at arbeidet kan brukes av Gatejuristen er betydningsfullt for meg, sier Amble. De forholdene som beskrives i dokumentasjonsrapporten tegner bilde av dagens samfunn som vi ikke bør være tilfreds med, sier hun om rapporten som nylig ble presentert hos Gatejuristen i Oslo. 16 Juristkontakt

17 Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som jobber oppsøkende og gir gratis rettshjelp til folk med rusproblemer. Rapporten tar for seg Gatejuristen i Oslos rettshjelpsvirksomhet i årene 2008 til Det er et omfattende arbeid som er nedlagt i rapporten. Over 1600 saker er gjennomgått og innhentet data fra, sier Ann Kathrin Nordbø, fungerende leder i Gatejuristen. Får ikke hjelp Rapporten konkluderer med at rusmisbrukere ofte ikke får den hjelpen de har krav på eller samme rettsvern som andre. Det pekes blant annet på at: I saker som dreier seg om helsehjelp blir ofte ikke rettigheter ivaretatt. Forvaltningen oppfyller i mange tilfeller ikke sin veiledningsplikt. For at rettigheter skal ha betydning trenger brukerne informasjon om dem. NAV-kontorene har i mange saker en lite helhetlig tenkning og strategi når personer står i fare for å bli kastet ut. Kjennskap til alminnelige forvaltningsrettslige grunnprinsipper i førsteinstans er ofte ikke god nok. Manglende forståelse av og etterlevelse av regelverket om oppholdskommuneprinsippet kommunens ansvar for de personer som oppholder seg der. Urimelig bøteleggingspraksis. Mange har betydelig forbruksgjeld og kredittselskapene fraskriver seg ansvaret for uforsvarlig kredittgivning. Rettssikkerhetsproblem Gjennom arbeidet med dokumentasjonsrapporten har jeg funnet at dagens regelverk og praktiseringen av den ikke ivaretar våre klienters rettigheter i tilstrekkelig grad. Til stadighet ser vi at saksbehandlingsregler ikke overholdes. Og på overordnet plan ser vi at mange i målgruppen ikke overprøver avgjørelser. Dette betyr at en av de viktigste rettssikkerhetsgarantiene i forvaltningsretten ikke kommer til anvendelse i mange saker. Når vi samtidig finner at mange avgjørelser tatt i førstelinjen ikke er riktige, og ser at kunnskapen om generelle forvaltningsrettslige prinsipper ikke er god nok, kan dette utgjøre et rettssikkerhetsproblem. Særlig på områder der kommunen kan utvise skjønn, og Fylkesmannens overprøvingskompetanse er beskåret, sier Amble. Hun mener det blir et gap mellom de som mangler ressurser til å korrigere saksgangen, og de som kan ivareta egne interesser. Lovgiver må ha et særskilt ansvar for å sikre at lovgivningen ivaretar de svakest stilte. Og forvaltningen har et ansvar for at deres saksbehandlere har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet når de behandler saker. Over 1600 saker er gjennomgått Håper den blir lest Målet er at dokumentasjonsrapporten vil bidra til fokus på folk med rusproblemers rettshjelpsbehov, forbedring av lovgivningen og praktiseringen av den. Vårt håp er at denne rapporten vil bli lest av politiske beslutningstakere, jurister, folk i førstelinjetjenesten og andre som jobber med vår klientgruppe, sier Ann Kathrin Nordbø i Gatejuristen. Gatejuristen startet opp som forprosjekt i 2004 av Cathrine Moksness. Første saksmottak ble holdt i januar Siden den gang har Gatejuristen bistått flere enn 2000 klienter og i overkant av 4000 saker. Gatejuristen finnes i dag foruten i Oslo, i Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand. I tillegg er det kontorer under etablering i Stavanger og på Hamar. Vi har også et pågående satellittprosjekt hvor vi ved hjelp fra ExtraStiftelsen vil teste ut en ny Gatejuristmodell basert utelukkende på frivillighet. Dette vil i første omgang testes ut i Tønsberg. Innen året er omme vil det dermed være Gatejurister å treffe i åtte byer i Norge. Vi har lagt mye arbeid i starthjelpsvirksomheten for å kunne bli landsdekkende. Årsaken til dette er at vi ser at det er av stor betydning at vi er der hvor våre klienter er, sier Ann Kathrin Nordbø. Advisor Communisafe er en enkel og trygg måte å kommunisere sikkert med dine klienter og andre aktører på nettet. Dialogen skjer via en passordbeskyttet webportal med samme sikkerhetsnivå som nettbanken. Dialogen og dokumenthåndteringen er integrert med Advisor for enkel saksbehandling. Advokaten benytter kun Advisor med kjent brukergrensesnitt. Scann QR koden eller gå inn på for å se informasjonsfilm om Advisor Communisafe. telefon: Juristkontakt

18 Uavhengighet under massivt press Bekymret for påtalemyndighetens Sverre Bromander, leder for Politi juristenet. Ifølge leder for Politijuristene, Sverre Bromander, er den integrerte påtalemyndighetens uavhengighet og gjennomslagskraft under massivt press mange steder. Dette forringer kraftig både legalitetsveiledningen og legalitetskontrollen. Flere steder begynner det nå å tendere mot at det er politi som styrer påtale, i stedet for at påtale styrer politi, sier han. Av Ole-Martin Gangnes Norsk politi- og påtalemyndighet har en organisering med integrert påtalemyndighet. Lederen for Politijuristene ønsker ikke å skille politi og påtalemyndighet, men sier at organiseringen innebærer store utfordringer med tanke på å ivareta rettsstaten og rettssikkerheten. Nå går han ut med en bekymringsmelding om påtalemyndighetens rolle i politiet. Vi er sterkt imot et skille mellom politi og påtalemyndighet, men om man ikke evner å ivareta den integrerte påtalemyndighetens uavhengighet og gjennomslagskraft, kan dagens ordning vanskelig forsvares i et rettssikkerhetsperspektiv, sier Sverre Bromander til Juristkontakt. Han advarer mot det han ser som en foruroligende utvikling. Flere steder begynner det nå å tendere mot at det er politi som styrer påtale, i stedet for at påtale styrer politi. Det skyldes både organisatoriske- og kulturelle endringer. Dette er ikke bare i strid med straffeprosessloven, men også med grunnleggende forutsetninger for hvordan rettsstaten er bygget opp. Det er foruroligende og i strid med de grunnleggende prinsippene som vår rettsstat bygger på med en uavhengig påtalemyndighet som skal styre og føre kontroll med politiets etterforsking, og som skal drive fortløpende og etterfølgende legalitetsveiledning og legalitetskontroll, sier Bromander. Han mener likevel at systemet med integrert påtalemyndighet har så stor verdi for kvaliteten og effektivi- 18 Juristkontakt

19 rolle i politiet Det er i strid med de grunnleggende prinsippene som vår rettsstat bygger på Vil styrke Riksadvokaten Han mener det nå må tas grep gjøres for å sikre bedre balanse mellom politi og påtalemyndighet. Mye kan kanskje gjøres ved å endre en kultur, men dette må støttes av organisering og ledelse. I dag virker det som om oppgaven med å ivareta disse grunnleggende verdiene er tillagt ulike administrasjonssjefer osv, som åpenbart ikke evner å se verdien den integrerte påtalemyndigheten utgjør i forhold til kvalitet og effektivitet eller verdien av grunnleggende prinsipper. Dermed er ikke den inteteten av politiets straffesaksarbeid at et skille mellom politi- og påtalemyndighet ikke er veien å gå. I tillegg har integrert påtalemyndighet stor positiv påvirkning på kulturen i politiet gjennom både fortløpende og etterfølgende legalitetsveiledning, legalitetskontroll og ivaretakelse av et grunnleggende rettssikkerhetsperspektiv. Men disse kvalitetene forutsetter at den integrerte påtalemyndighetens uavhengighet og gjennomslagskraft både sikres og forsterkes, mener han. I dag er den integrerte påtalemyndighets uavhengighet og gjennomslagskraft under massivt press mange steder. Dette forringer kraftig både legalitetsveiledningen og legalitetskontrollen. Og dersom man ikke gjør tilstrekkelig for å ivareta en sterk integrert påtalemyndighet, er det vanskelig å forsvare dagens ordning i et rettssikkerhetsmessig perspektiv. Politidirektoratet har så langt ikke vært i stand til å ivareta disse perspektivene og prinsippene, sier Bromander. grerte påtalemyndighet ivaretatt på en forsvarlig måte, sier Bromander. Han mener Riksadvokaten må styrkes. Man må få en bedre balanse og likevekt mellom påtalemyndigheten og politiet. Riksadvokatens kontor, og i nødvendig grad den øvrige påtalemyndighet, må sikres samme rammer og redskaper som politiet, hvor primært Politidirektoratet er sammenlignbart med Riksadvokaten. Riksadvokatens kontor må gis mulighet til å drive reell ledelse av den integrerte påtalemyndigheten og den offentlige straffeforfølgningen. I dag er det primært Politidirektoratet som bedriver denne ledelsen. Det er ikke riktig i et rettsstatsperspektiv og utfordrer grunnprinsipper for oppbyggingen av en rettssikker offentlig straffeforfølgning, sier Sverre Bromander. Prinsipper kastet over bord av pragmatiske hensyn Stadig flere som ikke er jurister tildeles påtalemyndighet. Nå kreves det mer trening for å holde et våpen enn for å forvalte alle den integrerte påtalemyndighets tvangsmidler. Det er for meg et stort tankekors, sier Politijuristenes leder Sverre Bromander. Bromander sier han synes det er sunt at politiets lederstillinger ikke lenger er forbeholdt jurister. Selv om vi nå ser at pendelen svinger mot at nivå to domineres av politiutdannede. Men når vi i tillegg opplever at stadig flere som ikke er jurister tildeles påtalemyndighet, er man på vei til å gjøre noe med både verdien av, poenget med og troverdigheten til den integrerte påtalemyndighet, sier han. Bromander mener det er få yrker hvor det er større behov for høy juridisk kompetanse enn i påtalemyndigheten. Det er bare domstolen som er gitt større kompetanse til å gripe inn i menneskers personlige sfære, og gjøre inngrep i personvern og rettssikkerhet. Det er lett å mene at legalitetsveiledningen og legalitetskontrollen blir fraværende i større grad, og at rettssikkerheten da ikke ivaretas. Her virker det som alle prinsipper er kastet over bord av pragmatiske hensyn. Nå kreves det mer trening for å holde et våpen enn for å forvalte alle den integrerte påtalemyndighets tvangsmidler Det er for meg et stort tankekors, sier han. Juristkontakt

20 Fengselshistorie som Fengslenes arkitektur, interiør og forholdene for ansatte og innsatte er et speil på samfunnet og hvordan man har tenkt rundt straff, sier forfatter og jurist Knut Even Isaksen. Av Henrik Pryser Libell Romsdal herredsrett i Molde hjelpefengsel, Vi får et innblikk i domstolenes bruk av rettslokale i Rådstua i fylkets lokalfengsel. Retten administreres av dommerfullmektig Claus Neergaard. Protokollfører er dommerfullmektig Tor Morsund. Prosessfullmektiger er Odd Lassen og Øivind August Wiborg. Bildet er fra januar og vinduet er dekket med ulltepper for kulda. (Foto: Birkeland) Knut Even Isaksen er fra Molde og arbeider i dag som senior skattejurist i Skatt Midt-Norge etter en juristkarriere i skatteetaten, kommunal forvaltning og i politiet. Han er forfatter av boka «Fengslet i Ålesund et gammelt hus», som tar for seg historien til fengselsvesenet i Ålesund, fra Sunnmøre arresthus i 1778, til 1860-tallets fengsel i Ålesund. Juristen, som også har vært fengselsbetjent, bruker lokalfengslet for å tegne et bilde på norsk fengselshistorie gjennom mer enn to hundre år. Interessen for fengselshistorie fikk Isaksen allerede som jusstudent på slutten av 1970-tallet, da han hadde bijobb som ekstrabetjent i Bergen, Molde og Oslo fengsel. Det førte til at han skrev avhandling spesialfag i rettshistorie med tema om 1860-tallets reform av lokalfengslene. Reformen på 1860-tallet var langt større enn de fleste i dag aner. Den har gått i glemmeboken nå, men i sin tid var den antakelig en av Norges aller største reformer og en av Europas mest omfattende og desentraliserte fengselsreformer. I fem statsbudsjett på rad i årene var fengsler den nest største utgiftsposten etter veibygging og da betalte staten bare halvparten av byggekostnadene. Resten ble betalt av byene og amtskommunene. Det ble på under et tiår bygget 56 nye lokale cellefengsler, distriktsfengslene, forteller Isaken til Juristkontakt. I fem statsbudsjett på rad var fengsler den nest største utgiftsposten Bot og bedring Mange av de gamle fengslene er i bruk den dag i dag, blant annet Ålesund, Hamar, Gjøvik, Eidsberg og Larvik fengsel. Reformen var produktet av fengselsloven i 1857 og kriminalloven av Lovene ga oss det klassiske bildet av et fengsel og hva fengselsstraff betyr: Innlåsing og ensomhet i dystre celler. Med Criminalloven av 1842 ble fengselsstraff en kortere frihets- 20 Juristkontakt

21 et speil på samfunnet Knut Even Isaksen bruker lokalfengslet for å tegne et bilde av norsk fengselshistorie gjennom mer enn to hundre år. Politimester og fengselsbestyrer Niels Sakslund i Tromsø i sitt kontor i byens rådstue i Politimestrene var gjerne bestyrere for lokalfengsler som lå i byene. (Foto: Lilly Synnøve Dæhlens fotosamling, Molde) straff, hvor frihetsberøvelsen i seg selv utgjorde straffen. Man gikk over til å påvirke fangens sinn og forbedring gjennom streng isolasjon fra medfanger og omverdenen. Denne fengselsstraffen skulle sones i de nye cellefengslene, forklarer han. Den mest utbredte frihetsstraffen hadde frem til da vært hardt fysisk straffarbeid. Straffen før 1842 var innrettet mot fangens arbeidsevne og arbeidskraft en slags kroppsstraff. I den var frihetsberøvelsen, kjernen i den moderne fengselsstraffen, mer et biprodukt enn straffen i seg selv, sier Isaksen. Han mener det tydelig viser hvordan samtiden påvirker hva fengslene er for samfunnet. De nye fengslene var inspirert av religiøse tradisjoner i USA, der man fokuserte på bot og bedring. Arkitekturen i dem ga oss dystre bygg med små glugger, høye murer og mange eneceller. Det var lange ganger, med nakne vegger og gallerier foran cellene oppover i etasjene. Fengslene skulle være «panoptisk», oversiktlig innvendig. Den nye tanken med loven var at fangene skulle bedres gjennom isolasjon. Ordet soning henger sammen med dette, sier Isaken. Uforandret i hundre år Det første cellefengselet her i landet var sentralanstalten Botsfengselet i Oslo, som stod ferdig i I årene kom lokalfengslene med eneceller. Forut for dette var fengslene fellesskapsfengsler, med sentralanstaltene tukthus og slaverier og arresthus i distriktene. Med fellesskap, mangelfull kontroll og dårlige forhold, var disse rene forbryterskoler usunne både fysisk Juristkontakt

22 og psykisk. Med de mange nye distriktsfengslene ble det mer fokus på at de skulle sone alene, og reflektere over sine dårlige handlinger, sier Isaksen. Frihetsberøvelsen ble det primære i den nye fengselsstraffen etter Criminalloven av 1842 og påvirkning av fangens sinn. Det lå en slags omsorg for fangene til grunn for cellesystemet, men i bunn og grunn var tanken om streng isolasjon inhuman. På mange måter kan du si det var den langsomme starten på den moderne tanke om rehabilitering av fanger, sier Isaksen fengslene dannet ifølge forfatteren ryggraden for det norske fengselsvesenet i godt over 100 år. Etaten var lenge budsjettmessig nedprioritert. Bortsett fra at det ble lagt inn strøm og vann, var fengslene stort sett uforandret i et århundre. Bygningene ble nedslitte og usanitære, sier Isaksen. Endring kom først da den store etterkrigsgenerasjonen gjorde seg gjeldende i fengslene på 1960-tallet. Det var et yngre, mer aktivt og urolig klientell enn tidligere. Fangetallet økte og klientellet hadde nye vaner. Det var også i denne tiden at narkotika sivet inn i fengslene, forteller Isaksen. Det forekom oftere bråk og voldsbruk enn tidligere. Rømninger ved overfall og voldsbruk mot betjeningen økte i omfang. Det måtte dødsfall til før myndighetene tok konsekvensen av dette. Bemanningen ble økt, og de gamle fengslene ble modernisert for å bedre forholdene for de innsatte, forteller han. Radikale endringer Knut Even Isaksen var selv fengselsbetjent i løpet av denne moderniseringen. Han dokumenterte det han så ved å ta mange bilder av de gamle bygningene, som sammen med hans studentavhandlingen i spesialfag, ble til boka «Fengselsforhold og fangebehandling i Romsdal gjennom 250 år» i «Oppfølgerboken» fra 2012 tar for seg Ålesund fengsel som et bilde på utvikling av kriminalomsorgen her til lands. Vanlig arrestrom i 1860-fengslene, også kalt «Borgercelle» i fengselet i Bergen (1926) Borgercellene var romsligere og hadde stort vindu. (Foto: UiB, Knudsensamlingen) Det var i bruk også som bystyresal og politikammer samtidig som det var fengsel Hvem som bebor fengslene, hva de sitter for, hvordan de sitter og hvordan de ansatte har det, har forandret seg radikalt i fengselsvesenets historie, sier Isaksen. I boken forteller han blant annet hvordan fengselsansatte frem den til den nye straffeloven i 1902, da driften av lokalfengslene ble overtatt av staten, så og si var livsbundet til fengslene de jobbet i. De ansatte, justisvaktmesteren og slutteren, fengselsbetjenten som hadde nøklene, hadde boplikt i tjenestebolig i fengselet. Slutteren satt til og med i en egen celle inne i selve fengslet. De var på jobb 24 timer i døgnet, syv dager i uken, året rundt. Livet deres var å betjene fengslene, sier han. Han mener fengselsbetjenten var en tjener og at han var like ufri i sitt yrke som dem han skulle passe. Borgerskapscellen En annen slående forskjell var egne celler for de rike: «Borgerskapscellene». Den mildeste form for fengselsstraff, «straffearrest», var forbeholdt de bedre stilte i samfunnet. De skulle ha større og bedre utstyrte celler og større frihet. Hans Jæger ble dømt til straffearrest for sin bok Christiania-bohemen, og sonte denne i en borgercelle i fengselet i Møllergata 19. Der hadde han bedre plass enn vanlige fanger og hadde med seg eget møblement, malerier, bøker og kunne i større grad bestemme standarden selv, sier Isaksen. Tidens tenkning rundt straff gjenspeiles også i dommene. I et samfunn med større klasseforskjeller var eiendomsretten langt sterkere beskyttet, og følgelig var det langt flere av fangene som satt for vinningsforbrytelser enn i dag, sier forfatteren. 22 Juristkontakt

23 Hva som er en sedelighetsforbrytelsene er også sterkt endret i løpet av 150 år. I dag er det først og fremst voldtekt og overgrep som straffes. I sedelighetskapittelet i Criminalloven av 1842 var det blant annet straffbart å få barn med flere menn utenfor ekteskap og å bo sammen uten å være gift. Menn ble dessuten straffet for «natløberi», sier Isaksen. Dessuten var det hjemmel for å idømme fengselsstraff eller risstraff for barn ned til ti år. I fengselet i Møllergata 19 var rising av barn nærmest en daglig foreteelse i denne perioden, sier han. Rehabilitering av fanger Mye ble endret i fengselsloven av Den la opp til mindre isolasjon. Men skulle motvirke isolasjonens «skadelige pasifisering» gjennom større grad av aktivisering og fellesskap med andre. Det ble flere fellesrom, biblioteker og treningsrom, forklarer Isaken. Tanken er at den innsatte skal ta ansvar for seg selv og føres tilbake til samfunnet. Dette ligger til grunn for at vi i våre dager bygger fengsler i større omfang enn noen gang siden den store reformen i 1860-årene. Fengslene i Ringerike og Halden er resultater av denne nye tankegangen, sier Isaksen. Også bruken av fengselsbygg har endret seg. I dag er fengslene institusjoner i en samordnet etat. Slik var det ikke etter at 1860-fengslene var bygd. De var lokalt drevet og ble tatt i bruk til langt mer enn bolig for fangene. Ålesund fengsel var blant annet i bruk også som bystyresal og politikammer samtidig som det var fengsel, sier Isaksen. Det hendte at man lot familier som ble husløse på grunn av brann bo JuristKongress2012-ann-177x128LedigePlasser_Layout :25 Side 1 i fengselet, og det ble også ofte brukt til å internere gale. Fengslet var den gang en sosial institusjon, der man plasserte personer og gjenstander som ikke hørte hjemme noe annet sted, sier Isaksen. Justisdepartementet tok etter hvert den faglige kontrollen over lokalfengslene fra 1880-årene av. I 1904 tok staten over driften. Også i dag vil samtidens syn på straff, hvem som sitter i fengsel og for hva, være med å prege kriminalomsorgen i Norge, sier Isaksen. Jeg tør ikke spekulere i hvordan, men fremveksten av økonomisk kriminalitet, faren for terror, terrorangrepet 22. juli og den raskt økende andelen utenlandske fanger i fengslene på slutten av 00-tallet kan alle være faktorer som kommer med i fremtidige historiebøker om norske fengsler, sier Isaksen til Juristkontakt. Det er fortsatt noen ledige plasser november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm JURIST KONGRESS NORGES JURISTFORBUND

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP 22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP FORVALTNINGSKONFERANSEN 2012 ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Direktør

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon?

KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon? KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon? ETIKKONFERANSEN 2014 ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell korrupsjonsrisiko Temaene Hva er korrupsjon? Hva

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET?

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? FYLKESMANNENS ORDFØRER- OG RÅDMANNSKONFERANSE ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko

Detaljer

PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV 22. JULI-KOMMISJONENS ARBEID

PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV 22. JULI-KOMMISJONENS ARBEID PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV 22. JULI-KOMMISJONENS ARBEID MIDT-NORGE KOMMUNEREVISORFORENING ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget kom helt uforberedt 2 Bred bakgrunn Jurist Konserndirektør

Detaljer

Dette er oss. Hvem er du?

Dette er oss. Hvem er du? Dette er oss. Hvem er du? Å VÆRE ADVOKAT Å være advokat er mer enn å være jurist. Advokaten skal fremme rett og hindre urett på en måte som skaper verdier. I tillegg til den juridiske kompetansen må advokaten

Detaljer

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 C Levanger kommune Levanger rådhushåkon Den Godes gt 30 7600 Levanger Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 Jushjelpa i Midt-Norge søker med dette om kroner 20.000

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper

Oslo Fengsel MASH. Mangfoldig aktivisering som hjelper Oslo Fengsel MASH Mangfoldig aktivisering som hjelper Den historiske bakgrunnen for opprettelsen av MASH Fengselssykehuset ble nedlagt 1989 Psykiatrisk fagteam med personell som var ansatt på Dikemark

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Offentlig søkerliste - dommer

Offentlig søkerliste - dommer Offentlig søkerliste - dommer 118633 - To, eventuelt tre embeter som tingrettsdommer ved Sør-Trøndelag tingrett (Ref. 15/1380) ID: 1 - Søker er unntatt offentlighet ID: 2 - Benedicte Aas (45), Trondheim.

Detaljer

JURISTkontakt TAK OVER HODET. Vil skaffe hjemløse. Krimforfatter Stein Morten Lier: Etterlyser de virkelige heltene!

JURISTkontakt TAK OVER HODET. Vil skaffe hjemløse. Krimforfatter Stein Morten Lier: Etterlyser de virkelige heltene! Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 9 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Vil skaffe hjemløse TAK OVER HODET Krimforfatter Stein Morten Lier: Etterlyser de virkelige heltene! Thorvald Stoltenberg:

Detaljer

Offentlig søkerliste - dommer

Offentlig søkerliste - dommer Offentlig søkerliste - dommer 118633 - To, eventuelt tre embeter som tingrettsdommer ved Sør-Trøndelag tingrett (Ref. 15/1380) ID: 1 - Søker er unntatt offentlighet ID: 2 - Benedicte Aas (45), Trondheim.

Detaljer

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM JURISTER MED BAKKEKONTAKT - Det hjelper lite å ha en rett, dersom du ikke makter å hevde den eller ikke engang er klar over at den eksisterer. Leder

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene

Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Rikets tilstand Hva Tilstanden er rikets til tilstand? hva? Hva sammenlikner vi med? Historien Mulighetene Forventningene Hva jeg vil si noe om ( på 22 minutter?) Tiden vi lever i Hvor digitalisert er

Detaljer

- 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013

- 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013 - 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013 - 2 - Foto Bjørnar K. Bekkevard Foto: Simon Nitsche Foto: Simon Nitsche Foto Foto: Malin Amble Årsrapporten er utarbeidet og utgitt av Gatejuristen,

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Deres ref: V& ref: Dato: KDI6/2015 201420373-20 03.072015 RUNDSKRIV OM ELEKTRONISKE HJELPEMIDLER I FENGSEL

Deres ref: V& ref: Dato: KDI6/2015 201420373-20 03.072015 RUNDSKRIV OM ELEKTRONISKE HJELPEMIDLER I FENGSEL Kriminalomsorcisdirektoratet Kriminalomsorgens regionkontorer Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Ru n ds kr1 v Deres ref: V& ref: Dato: KDI6/2015 201420373-20 03.072015 RUNDSKRIV OM ELEKTRONISKE

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Offentlig søkerliste - dommer

Offentlig søkerliste - dommer Offentlig søkerliste - dommer 123825 - Embete som tingrettsdommer ved Moss tingrett (Ref. 16/397) ID: 1 - Søker er unntatt offentlighet Kvinne ID: 2 - Kristin Gjerde Solevåg Kvinne (41), Oslo. 1995-01

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen

Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen Årsrapport 2011 Gatejuristen Bergen FORORD Gatejuristen Bergen er et tiltak under Kirkens Bymisjon i Bergen, og vi arbeider for større respekt, rettferdighet og omsorg i tråd med Kirkens Bymisjon sine

Detaljer

RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013. Marianne Høva Rustberggard. Studentombud ved Universitetet i Oslo

RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013. Marianne Høva Rustberggard. Studentombud ved Universitetet i Oslo RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013 Marianne Høva Rustberggard Studentombud ved Universitetet i Oslo INNLEDNING Studentombudet er det første studentombudet i Norge og ved UiO, og har vært i virksomhet

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Personal- og organisasjonssjefen har ansvaret for vedlikehold, oppdatering og revisjon av dette dokument. Sist oppdatert 21/6-2011 1. Innledning Holdninger Som ansatt eller folkevalgt

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Offentlig søkerliste - dommer

Offentlig søkerliste - dommer Offentlig søkerliste - dommer 110527 - Embete som tingrettsdommer ved Nedre Telemark tingrett (Ref. 15/266) ID: 1 - Gunleik Smedstad (54), Bø. 1984-08 - 1991-05 Grad: Cand. Jur. 2010-08 - Politihøgskolen

Detaljer

Norsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse

Norsk fengselsstraff følger to grunnleggende prinsipper. Hva skjer når disse I 2011 ble det etablert et soningsregime for særlig høyt sikkerhetsnivå rundt terroristen Anders Behring Breivik her ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum. FOTO: Solum, Stian Lysberg Norsk fengselsstraff

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. 1 BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. Professor emeritus og medlem av Politisk Utvalg i KROM, Thomas Mathiesen Kjære venner,

Detaljer

Bakgrunn for opprettelsen av BSK

Bakgrunn for opprettelsen av BSK Bakgrunn for opprettelsen av BSK NOU 2006:9 Kvalitetssikring av sakkyndig rapporter i barnevernsaker Ot.prp. Nr. 68 (2007-2008) Endring i Barnevernloven vedtatt februar 2009 Barnesakkyndig kommisjon (BSK)

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

REFERAT OØ2SK 04.10.14

REFERAT OØ2SK 04.10.14 REFERAT OØ2SK 04.10.14 TILSTEDE: Nestleder, Kasserer, varasekretær, O&I leder, 14 GSR, 2 vara GSR, 3 stk. observatør (14 stk. med stemmerett), totalt 23 stk. INNLEDENDE PUNKTER: Leder ønsket velkommen,

Detaljer

RAPPORT OM JURIDISK KOMPETANSE I UH-SEKTOREN

RAPPORT OM JURIDISK KOMPETANSE I UH-SEKTOREN RAPPORT OM JURIDISK KOMPETANSE I UH-SEKTOREN Innledning Et økt behov for juridisk ekspertise gjenspeiles både i regjeringens igangsatte arbeid med en stortingsmelding om strukturen i UH-sektoren som skal

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Foreldrerollen og vergerollen

Foreldrerollen og vergerollen Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Foreldrerollen og vergerollen - To sider av samme sak? Tom Skauge Pårørende SOR-konferansen 24-25 april Foreldrerollen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

DAGBOK BACHELOROPPGAVE

DAGBOK BACHELOROPPGAVE DAGBOK BACHELOROPPGAVE 1. Uke 3 - Mandag. H5, møte med Lars ang. oppg. Fikk et kontor jeg kunne bruke når jeg ønsker. Bestilte kopi av de aktuelle prosjektene av Ester. Startet med å skrive prosjektplan

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 13. januar 2011 kl. 1400 ble rettsmøte holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-007057ENE-OTIR/08.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 13. januar 2011 kl. 1400 ble rettsmøte holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-007057ENE-OTIR/08. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 13. januar 2011 kl. 1400 ble rettsmøte holdt i Oslo tingrett Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-007057ENE-OTIR/08 Tingrettsdommer Finn Haugen Dommeren

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

HØRING OM ENDRING I FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD BACHELOR OG MASTER I RETTSVITENSKAP 3+2

HØRING OM ENDRING I FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD BACHELOR OG MASTER I RETTSVITENSKAP 3+2 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Også sendt pr. e-post: postmottak@kd.dep.no Deres ref.: 10/6077- Dato: 25. juni 2015 Vår ref.: 199135 HØRING OM ENDRING I FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

Detaljer

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium

Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON. Ledelse av prosesser. Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium Institutt for dynamisk ledelse og organisasjonsutvikling INVITASJON Ledelse av prosesser Invitasjon til integrert lederutviklingsprogram og studium UTVIKLING TRENING - STUDIUM Lederskap AS og Høgskolen

Detaljer

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet Bestemmelser om habilitet og tillit i Norges forskningsråd Dokumentnr: 2-4-2 Dokumentansvarlig Godkjent av Dato Alf-Erlend Vaskinn Adm. direktør 01.09.03; Rev. 2 Hensikt Dokumentet gir retningslinjer for

Detaljer

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet kvinner i fengsel

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet kvinner i fengsel Sivilombudsmannens forebyggingsenhet kvinner i fengsel Konferanse 10. desember 2015 Kvinnelige innsatte og domfelte Helga Fastrup Ervik Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann tortur og annen grusom,

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Invitasjon til temadag 20. november 2013 Næringslivet og Skatteetaten Utland Skatteadferd Personvern Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Program 0830 Velkommen Møteleder Halvor Folgerø 0840 Tøffere

Detaljer

Korrupsjon eller lovlig kundepleie - hvor går grensen? Frokostseminar, Sandefjord næringsforening 15.06.11 Advokat Tor Erik Heggøy

Korrupsjon eller lovlig kundepleie - hvor går grensen? Frokostseminar, Sandefjord næringsforening 15.06.11 Advokat Tor Erik Heggøy Korrupsjon eller lovlig kundepleie - hvor går grensen? Frokostseminar, Sandefjord næringsforening 15.06.11 Advokat Tor Erik Heggøy Problemstillingen Kundepleie er et akseptert virkemiddel for å skape og

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser Når selskapene ikke vil følge nemndenes NFT 2/2003 uttalelser av Elisabeth Berthelsen De siste årene har antallet nemndsuttalelser, som ikke aksepteres

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Ide Ideen kom etter oppstarten av prosjektet Restorative justice i Verdal fengsel. Prosjektet handler om samhandling, konfliktløsning og inkludering knyttet

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Stortinget har besluttet å innføre en ny klageordning for skatt og merverdiavgift. Det skal opprettes én landsdekkende klagenemnd, Skatteklagenemnda.

Stortinget har besluttet å innføre en ny klageordning for skatt og merverdiavgift. Det skal opprettes én landsdekkende klagenemnd, Skatteklagenemnda. I følge liste Deres ref Vår ref Dato 13/3244 SL ØS/KR 04.12.2015 Forslag til kandidater til verv i skatteklagenemnda Stortinget har besluttet å innføre en ny klageordning for skatt og merverdiavgift. Det

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Policy for etikk og forretningsatferd

Policy for etikk og forretningsatferd Åpen 1/ 6 Policy for etikk og forretningsatferd 1. Formål Dette dokumentet definerer Skandiabanken ASA ( Banken ), sine etiske retningslinjer. De etiske retningslinjene er utformet på et overordnet nivå

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Sivilombudsmannens forebyggingsenhet Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse Helga Fastrup Ervik, kontorsjef Kristina Baker Sole, seniorrådgiver

Detaljer