HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Fylkestinget. Møteinnkalling

Transkript

1 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Fylkestinget Møteinnkalling Sted: Fylkestingsalen Dato:

2 Sak 53/12 SAKSLISTE SAK 53/12 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging (ARKIV)SAKSNR. TITTEL 12/6019 Forslag til riksvegbudsjett 2013 Saksordfører: Tor Andre Johnsen VEDTAK /12 Komite for kompetanse og kultur 12/2173 Regionplan Røros bergstad og Circumferensen - handlingsprogram Saksordfører: Kristian Tonning Riise /12 12/2602 Melding om vedtak fattet av fylkesrådet i medhold av paragraf 13 i lov om kommuner og fylkeskommuner Sak 112/12 Tomteerverv Atlungstad Brenneri - restfinansiering /12 12/5759 Forberedt forslag fra representantene Ida Kristine Teien (Sp) og Gunn Randi Fjæstad (A): Hedmark fylkesting vil ha kvinneklinikk i Hedmark /12 12/5759 Forberedt forslag fra representanten Mirjam Engelsjord (V): Satsing på innlandsfisketurisme 228 Sak som vil bli ettersendt: Komite for Kompetanse og Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) Prosjekt Innlandsuniversitetet opphør av avtale og utbetalinger av kultur tilskudd Saksordfører: Elisabeth Dreyer Sidselrud

3 Sak 53/12 Saknr. 12/ Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Brede Kristen Myhre SAK 53/12 Forslag til riksvegbudsjett 2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/12 Fylkesrådet /12 Fylkestinget, komitebehandling /12 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget er enig i at oppfølgingsgraden i forhold til handlingsprogrammet totalt sett er god, men etterlyser en fylkesvis omtale innfor programområdene som vil forenkle vurderingen av fremtidige budsjettforslag. 2. Fylkestinget er tilfreds med den høye måloppnåelsen når det gjelder ulike trafikksikkerhetstiltak. 3. Fylkestinget beklager den lave måloppnåelsen når det gjelder Universell utforming av elementer i reisekjeden og mener det bør iverksettes tiltak som gir større effektivitet i oppgraderingen av holdeplasser. 4. Fylkestinget er enig i at budsjettrammen innenfor drift og vedlikehold ikke har vært tilstrekkelig og er derfor tilfreds med at det legges opp til en styrket innsats i budsjettforslaget og en ytterligere satsing hvis totalrammen økes. 5. Fylkestinget i Hedmark har i sak 36/11 uttalt at kostnadsøkningen på driftskontrakter er for høye og anser at kostnadsveksten lettere bringes under kontroll gjennom økt konkurranse om oppdrag og

4 Sak 53/12 bruk av små og mellomstore lokale entreprenører. Fylkestinget er enig i at det haster med å starte forsøk med alternative kontraktsformer også i Hedmark. 6. Fylkestinget er fornøyd med at bevilgningsnivået på investeringer totalt sett opprettholdes på 2012 nivå og at fellesprosjektet E6/Dovrebanen og utbyggingen av Rv 2 får en framdrift som opprinnelig forutsatt. Begge prosjektene er svært viktig for Hedmark og Fylkestinget forutsetter at det tilføres midler til videre planlegging av både E6 og Rv 2 slik at utbyggingen kan foregå kontinuerlig uten opphold. 7. Fylkestinget er ikke tilfreds med at oppfølgingsgraden for investeringer under programområdene i Hedmark ikke er større enn 81 % og at tiltak for om lag 60 mill. kroner som gjelder breddeutvidelsen av Rv 3 og trafikksikkerhets- og miljøtiltak på Rv 20 ikke kommer til utførelse i 2013 som tidligere forutsatt. Fylkestinget forutsetter at kompensasjon gis fullt ut slik at midlene kommer i tillegg til og ikke som en del av ordinær ramme i perioden og at vegvesenet foretar den nødvendige ressursdisponering som sikrer at tiltakene lar seg gjennomføre. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 126/12 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget er enig i at oppfølgingsgraden i forhold til handlingsprogrammet totalt sett er god, men etterlyser en fylkesvis omtale innfor programområdene som vil forenkle vurderingen av fremtidige budsjettforslag. 2. Fylkestinget er tilfreds med den høye måloppnåelsen når det gjelder ulike trafikksikkerhetstiltak. 3. Fylkestinget beklager den lave måloppnåelsen når det gjelder Universell utforming av elementer i reisekjeden og mener det bør iverksettes tiltak som gir større effektivitet i oppgraderingen av holdeplasser. 4. Fylkestinget er enig i at budsjettrammen innenfor drift og vedlikehold ikke har vært tilstrekkelig og er derfor tilfreds med at det legges opp til en styrket innsats i budsjettforslaget og en ytterligere satsing hvis totalrammen økes.

5 Sak 53/12 5. Fylkestinget i Hedmark har i sak 36/11 uttalt at kostnadsøkningen på driftskontrakter er for høye og anser at kostnadsveksten lettere bringes under kontroll gjennom økt konkurranse om oppdrag og bruk av små og mellomstore lokale entreprenører. Fylkestinget er enig i at det haster med å starte forsøk med alternative kontraktsformer også i Hedmark. 6. Fylkestinget er fornøyd med at bevilgningsnivået på investeringer totalt sett opprettholdes på 2012 nivå og at fellesprosjektet E6/Dovrebanen og utbyggingen av Rv 2 får en framdrift som opprinnelig forutsatt. Begge prosjektene er svært viktig for Hedmark og Fylkestinget forutsetter at det tilføres midler til videre planlegging av både E6 og Rv 2 slik at utbyggingen kan foregå kontinuerlig uten opphold. 7. Fylkestinget er ikke tilfreds med at oppfølgingsgraden for investeringer under programområdene i Hedmark ikke er større enn 81 % og at tiltak for om lag 60 mill. kroner som gjelder breddeutvidelsen av Rv 3 og trafikksikkerhets- og miljøtiltak på Rv 20 ikke kommer til utførelse i 2013 som tidligere forutsatt. Fylkestinget forutsetter at kompensasjon gis fullt ut slik at midlene kommer i tillegg til og ikke som en del av ordinær ramme i perioden og at vegvesenet foretar den nødvendige ressursdisponering som sikrer at tiltakene lar seg gjennomføre. Trykte vedlegg: - Brev av fra Statens vegvesen - SVVs foreløpige forslag til riksvegbudsjett Prioriteringsliste for kollektivtiltak Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

6 Sak 53/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: FORSLAG TIL RIKSVEGBUDSJETT HØRING Fylkesrådet anser at oppfølgingsgraden i forhold til handlingsprogrammet totalt sett er god, men det er nødvendig med en fylkesvis omtale spesielt innfor programområdene. Dette vil gjøre fylkene bedre i stand til å vurdere budsjettforslaget. Fylkesrådet er tilfreds med den høye måloppnåelsen når det gjelder ulike trafikksikkerhetstiltak. Antall skadde og drepte har gått vesentlig ned. Erfaringene med midtdeler mellom kjørefeltene viser dette. Universell utforming av reisekjeden har stor samfunnsmessig betydning. Fylkesrådet er ikke fornøyd med den lave måloppnåelsen som presenteres. Særlig når det gjelder oppgradering av holdeplasser, bør det iverksettes tiltak som gir større effektivitet i gjennomføringen. Vegnettet i Hedmark preges av et betydelig forfall og Statens vegvesen har store utfordringer knyttet til drift og vedlikehold av vegnettet. Fylkesrådet er enig i at budsjettrammen på dettet området ikke har vært tilstrekkelig og er derfor tilfreds med at det legges opp til en styrket innsats i budsjettforslaget og ytterligere satsing hvis totalrammen økes. Når det gjelder prisøkningen på driftskontrakter de senere år, har fylkestinget i Hedmark i sak 36/11 uttalt at kostnadsøkningen er for høy. Det er Fylkesrådets oppfatning at kostnadsveksten lettere bringes under kontroll gjennom å legge forholdene bedre til rette for små og mellomstore lokale entreprenører. Økt konkurranse om oppdragene forventes å gi lavere priser. Det haster med å starte forsøk med alternative kontraktsformer også i Hedmark. Fylkesrådet er fornøyd med at bevilgningsnivået på investeringer opprettholdes på 2012 nivå og at fellesprosjektet E6/Dovrebanen og utbyggingen av Rv 2 får en framdrift som opprinnelig forutsatt. Begge prosjektene er svært viktig for Hedmark og Fylkesrådet forutsetter at det tilføres midler til videre planlegging av både E6 og Rv 2 slik at utbyggingen kan foregå kontinuerlig uten opphold. Statens vegvesen har betydelige utfordringer når det gjelder gjennomføring av investeringstiltak. Investeringer under programområdene i Hedmark har en oppfølgingsgrad på 81 %. Fylkesrådet har bragt i erfaring at tiltak for om lag 60 mill. kroner som gjelder breddeutvidelsen av Rv 3 og trafikksikkerhets- og miljøtiltak på Rv 20 ikke kommer til utførelse i 2013 som tidligere forutsatt. Fylkesrådet ser alvorlig på at Hedmark kan havne i en situasjon hvor fylket bli forfordelt og forutsetter at kompensasjon gis fullt ut slik at midlene kommer i tillegg til og ikke som en del av ordinær ramme i perioden Fylkesrådet forutsetter videre at vegvesenet foretar den nødvendige ressursdisponering som sikrer at tiltakene lar seg gjennomføre.

7 Sak 53/12 S A K S U T R E D N I N G: Forslag til riksvegbudsjett 2013 Innledning Statens vegvesen Region øst har gjennom brev av 16. mai d.å. sendt forslag til riksvegbudsjett for 2013 på høring til fylkeskommunene. Vegvesenet har i sitt budsjettforslag for 2013 lagt til grunn en ramme som er lik vedtatt budsjett for Det fremlagte budsjettforslag for 2013 gir en oppfølgingsgrad på landsbasis i forhold til Handlingsprogrammet på 99 % når både drift og investering regnes med. Budsjettforslaget er for øvrig utformet på en slik måte at det er vanskelig å få grep om situasjonen i eget fylke. I særlig grad gjelder dette drift/vedlikehold og investeringer innenfor programområdene. Utredning Utfordringer og prioriteringer Statens vegvesen uttaler i budsjettforslaget for 2013 at prisøkninger i markedet både når det gjelder driftskontrakter og investeringsprosjekter medfører store utfordringer. Det er derfor nødvendig å prioritere midler til å gjennomføre igangsatte investeringsprosjekter på en rasjonell måte, videreføre trafikksikkerhetsrettede trafikant og kjøretøytiltak samt å øke satsingen på drift og vedlikehold. Ved en eventuell økning av budsjettrammen slik at oppfølgingsgraden i forhold til handlingsprogrammet blir 100 %, foreslår etaten å øke bevilgningen både til drift/vedlikehold og investeringer med henholdsvis 450 og 400 mill. kroner. Trafikksikkerhet Statens vegvesen sin innsats når det gjelder trafikksikkerhetsarbeidet spenner over et bredt felt fra fysiske tiltak på vegnettet, kontrolltiltak rettet mot kjøretøy, til holdningsskapende arbeid og tverretatlig samarbeid. Mangfoldet av tiltak og innsatsområder har gitt betydelige resultater i form av reduksjon i antall skadde og drepte de senere år. I forslaget til riksvegbudsjett for 2013 legges det opp til fortsatt satsing på fysiske tiltak som etablering av midtrekkverk, forsterket midtoppmerking, ulike kontrolltiltak og kampanjer. Det forventet en mål-oppnåelse godt over 100 % på flere av disse områdene i perioden. Når det gjelder reduksjon i antall skadde og drepte, forventes en måloppnåelse på 91 %. Universell utforming Universell utforming av transportsystemet har stor samfunnsmessig betydning ved at alle innbyggere gis mulighet til å delta på ulike samfunnsarenaer og leve selvstendige liv. Vegvesenets innsats består av tiltak rettet mot oppgradering av kollektivknutepunkt og holdeplasser. Universell utforming av knutepunkter og holdeplasser er ofte kompliserte og kostnadskrevende prosjekter hvor mange aktører er involvert. På landsbasis forventer vegvesenet en måloppnåelse på kun 55 % i perioden

8 Sak 53/12 I budsjettforslag legges det opp til at tiltak i kommunene Kongsvinger, Hamar, Stange, og Ringsaker blir gjennomført i Dette er tiltak som er prioritert av fylkeskommunen etter søknad fra de respektive kommuner. Liste med tiltak i prioritert rekkefølge i vedlegg. Drift/Vedlikehold Drift omfatter rutiner og oppgaver som er nødvendig for trafikantenes daglige bruk og her inngår blant annet brøyting, strøing, salting, kantslått, renovasjon og skiltvask mm. Vedlikehold er oppgaver som er nødvendig for å ivareta vegkapitalen og opprettholde standard. Her inngår tiltak som reasfaltering, bruvedlikehold, rensk av grøfter og drensanlegg og vedlikehold av tekniske anlegg. Drift utføres hovedsakelig gjennom driftskontrakter med entreprenører innenfor et geografisk område som omfatter både riks- og fylkesveger og med en varighet på inntil fem år. Vedlikehold utføres gjennom egne entrepriser og fagkontrakter. Vegnettet i Hedmark preges av et betydelig forfall og Statens vegvesen har store utfordringen knyttet til drift og vedlikehold av vegnettet på grunn av trafikantenes og samfunnets endrede og økte krav til veginfrastrukturen. I forslaget til statsbudsjett for 2013 fastslås at rammen til drift og vedlikehold i perioden ikke har vært på et tilstrekkelig nivå. Vegvesenet foreslår derfor å øke bevilgningen i 2013 med 480 mill kr. Fylkesvis fordeling er ikke oppgitt. Prisutviklingen i markedet har de siste fem år vært formidabel. Det har vært snakk om kostnadsøkninger på opp i mot 80 % i enkelte landsdeler, dog noe mindre i Hedmark. Kostnadsøkningen er siste år anslått til å ligge på ca. 7 %. Fylkestinget har i sak 36/11 uttalt at kostnadsøkningen er uakseptabel. Vegdirektoratet har på bakgrunn av prisøkningen og krav fra flere hold satt i gang forsøk på regional basis med utprøving av alternative kontraktsformer. Det er ikke satt i gang forsøk i Hedmark, men fylkeskommunen har bedt om en utprøving av alternativer og vegvesenet har opplyst at dette tidligst kan skje i Kostnadsøkningen får den konsekvens at en stadig større andel av den totale drifts- og vedlikeholdsrammen går til drift og mindre blir igjen til vedlikehold og reparasjoner. Over tid forfaller vegnettet ytterligere. Store landsdekkende entreprenører har dominert markedet. Det er derfor viktig å komme i gang med utprøving av alternative kontraktsformer og gjennom dette legge forholdene bedre til rette for mindre og mer lokale entreprenører. Investeringer Bevilgningsnivået til riksveginvesteringer videreføres i budsjettforslaget for Riksvegutbyggingen i Hedmark består i første rekke av to store bompengefinansierte utbyggingsprosjekter på henholdsvis E6 Minnesund-Skaberud og Rv 2 Kongsvinger-Slomarka som er under bygging. I tillegg kommer tiltak innenfor programområdene, hvor et større prosjekt på Rv 3 Åsta bru med tilstøtende veg inngår. Samtlige store prosjekter i fylket er sikret finansiering til videreføring i tråd med tidligere planer. For Rv 2 er statsandelen økt noe i 2013, mens E6 prosjektet finansieres med 100 % opplåning. Statsandelen forskutteres med lånte midler. Begge prosjektene åpnes for trafikk i 2014.

9 Sak 53/12 Prosjektet Rv 3 Åsta bru med tilstøtende veg - er ett år forsinket, og oppstart er satt til høsten Budsjettforslaget er som tidligere nevnt utformet på en slik måte at det er vanskelig å få grep om situasjonen i eget fylke. I særlig grad gjelder dette drift/vedlikehold og investeringer innenfor programområdene. Det har derfor vært nødvendig å innhente tilleggsopplysninger fra vegvesenet. Investeringsmidler fordelt på programområder vil med det foreliggende budsjettforslag ha en oppfølgingsgrad på om lag 81 % i Hedmark sett i forhold til gjeldende handlingsprogram. Dette er betydelig lavere enn Programområder NTP Sum Årlige budsjett Differanse Oppfyllings -grad i % Store prosjekt 245,0 150,0-95,0 61,2 Mindre utbedringer 44,9 31,7-13,2 70,6 Gang- og sykkelveger 62,4 52,0-12,4 83,3 Trafikksikkerhetstiltak 219,4 191,7-27,7 87,3 Miljø- og servicetiltak 36,5 21,4-15,1 58,6 Kollektivtiltak 17,8 15,5-2,3 87,0 Planlegging 20,6 31,4 +10,8 152,4 Grunnerverv 6,0 6,1 +0,1 101,6 SUM 652,6 530,8-121,8 81,3 Den lave oppfølgingsgraden skyldes til stor del forsinkelsen på anlegget Åsta bru med tilstøtende veg. En medvirkende årsak er også det faktum at vegdirektoratet opererer med svært stramme tidsfrister når det gjelder krav om godkjent reguleringsplan før et prosjekt tas opp til bevilgning. Dette siste har medført at arbeidet med breddeutvidelse og trafikksikkerhetstiltak på strekningen Søkkunna bru- Evenstad bru for om lag 36 mill. kroner ikke kommer til utførelse i Det samme er tilfelle for trafikksikkerhets- og miljøtiltak på Rv 20 mellom Kongsvinger og Elverum for om lag 20 mill. kroner. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet mener at oppfølgingsgraden i forhold til handlingsprogrammet totalt sett er god, men vegvesenets budsjettforslag, både når det gjelder drift/vedlikehold og investeringer under programområdene, bør vie plass til en fylkesvis omtale. Slik forslaget nå ligger er det vanskelig å få grep om status i eget fylke. En fylkesvis omtale vil sette fylkene bedre i stand til å vurdere budsjettforslaget. Fylkesrådet er tilfreds med den høye måloppnåelsen når det gjelder ulike trafikksikkerhetstiltak. Antall skadde og drepte har gått vesentlig ned. Erfaringene med midtdeler mellom kjørefeltene viser dette. Universell utforming av reisekjeden har stor samfunnsmessig betydning. Fylkesrådet er ikke fornøyd med den lave måloppnåelsen som presenteres. Særlig når det gjelder oppgradering av

10 Sak 53/12 holdeplasser innenfor eksisterende veggrunn, bør det vurderes økt grad av standardisering kombinert med samling av småtiltak i egne arbeidspakker for å oppnå større effektivitet i gjennomføringen. Vegnettet i Hedmark preges av et betydelig forfall og Statens vegvesen har store utfordringer knyttet til drift og vedlikehold av vegnettet. Fylkesrådet er enig i at budsjettrammen på dettet området ikke har vært tilstrekkelig og er derfor tilfreds med at det legges opp til en styrket innsats i budsjettforslaget og ytterligere satsing hvis totalrammen økes. Når det gjelder prisøkningen på driftskontrakter de senere år, har fylkestinget i Hedmark i sak 36/11 uttalt at kostnadsøkningen er for høy. Store kostnadsøkninger på drift vil over tid forringe evnen til å foreta vedlikehold og reparasjoner og dermed øke forfallet ytterligere. Det er derfor nødvendig å få kostnadsveksten under kontroll. Dette kan etter Fylkesrådets mening best gjøres gjennom å legge forholdene bedre til rette for små og mellomstore lokale entreprenører. Fylkesrådet er av den oppfatning at det haster med å starte forsøk med alternative kontraktsformer også i Hedmark. Markedet er dominert av et fåtall landsdekkende entreprenører. Gjennom å bryte opp dagens driftskontrakter i mindre geografiske områder eller gjennom å øke antallet fagkontrakter, vil forholdene etter Fylkesrådets oppfatning legges bedre til rette for små og mellomstore lokale entreprenører. Økt konkurranse om oppdragene forventes å gi lavere priser. Fylkesrådet er fornøyd med at bevilgningsnivået på investeringer opprettholdes på 2012 nivå. Dette betyr at fellesprosjektet E6/Dovrebanen og utbyggingen av Rv 2 får en framdrift som opprinnelig forutsatt. Begge prosjektene er svært viktig for Hedmark og Fylkesrådet forutsetter at det tilføres midler til videre planlegging av både E6 og Rv 2 slik at utbyggingen kan foregå kontinuerlig uten opphold. I følge transportetatenes forslag til Nasjonal Transportplan vil de nevnte prosjekter bli tilført midler først mot slutten av perioden. Statens vegvesen har betydelige utfordringer når det gjelder gjennomføring av investeringstiltak. Investeringer under programområdene i Hedmark har en oppfølgingsgrad på 81 %. En av årsakene til dette er forsinket oppstart av anlegget Åsta bru med tilstøtende veg på Rv 3. Oppstart blir høsten En har videre bragt i erfaring at breddeutvidelsen av Rv 3 på strekningen Søkkunna bru-evenstad ikke kommer til utførelse i 2013 som tidligere forutsatt. Det samme gjelder trafikksikkerhets- og miljøtiltak på Rv 20 mellom Kongsvinger og Elverum. Dette har sammenheng med strenge tidsfrister når det gjelder krav om godkjent reguleringsplan før et prosjekt kan tas opp til bevilgning. Når tiltakene ikke kommer til utførelse, vil midlene på om lag 60 mill. kroner bli omdisponert til andre formål utenfor fylket. Hedmark kan havne i en situasjon hvor fylket bli forfordelt. Fylkesrådet ser alvorlig på situasjonen som har oppstått og forutsetter at kompensasjon gis fullt ut slik at midlene kommer i tillegg til og ikke som en del av ordinær ramme i perioden Fylkesrådet forutsetter også at vegvesenet foretar den nødvendige ressursdisponering som sikrer at tiltakene lar seg gjennomføre.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 12/ Ark.nr. C52 Saksbehandler: Wibeke Børresen gropen/tore Lahn SAK 54/12 Regionplan Røros bergstad og Circumferensen - handlingsprogram Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/12 Fylkesrådet /12 Fylkestinget, komitebehandling /12 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger fram saken for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til handlingsprogrammet for regional plan for Røros bergstad og Circumferensen og vil legge dette til grunn ved prioritering av verdensarvrelaterte tiltak/prosjekter i kommunene. Fylkestinget forutsetter at handlingsprogrammet følges opp i samarbeid med kommunene, og i nær dialog med berørte parter. 2. Fylkestinget registrerer at handlingsprogrammet ikke angir konkret finansiering av de enkelte tiltak. Finansiering må derfor avklares i hver enkelt sak. 3. Fylkestinget forutsetter at handlingsprogrammet rulleres årlig, og synliggjøres i kommunal planlegging og forvaltning. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 127/12 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt.

12 Sak 54/12 Vedtak: Fylkesrådet legger fram saken for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget gir sin tilslutning til handlingsprogrammet for regional plan for Røros bergstad og Circumferensen og vil legge dette til grunn ved prioritering av verdensarvrelaterte tiltak/prosjekter i kommunene. Fylkestinget forutsetter at handlingsprogrammet følges opp i samarbeid med kommunene, og i nær dialog med berørte parter. 2. Fylkestinget registrerer at handlingsprogrammet ikke angir konkret finansiering av de enkelte tiltak. Finansiering må derfor avklares i hver enkelt sak. 3. Fylkestinget forutsetter at handlingsprogrammet rulleres årlig, og synliggjøres i kommunal planlegging og forvaltning. Trykte vedlegg: - Handlingsprogram for regional plan for Røros bergstad & Circumferensen Hamar, Per Gunnar Sveen fylkesrådsleder

13 Sak 54/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Regionplan Røros bergstad og Circumferensen - handlingsprogram Fylkesrådet har gjennom lengre tid fulgt dette arbeidet. I den vedtatte intensjonserklæringen har fylkesrådet gitt sin tilslutning til dette viktige samarbeidsprosjektet i Fjellregionen, med Sør- Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner i de ledende rollene. Fylkesrådet slutter seg 9 mai 2011 til forslag til regional plan for Røros bergstad og Circumferensen, og er tilfreds med at denne planen nå følges opp med handlingsprogram. Fylkesrådet registrerer at handlingsprogrammet ikke angir konkret finansiering av de enkelte tiltak. Finansiering må derfor avklares i hver enkelt sak. Handlingsprogrammet skal brukes som grunnlag for søknader om ekstern finansiering. Handlingsprogrammet skal følges opp av kommunene i planarbeid og forvaltning i verdensarvområdet. Handlingsprogrammet skal rulleres årlig.

14 Sak 54/12 S A K S U T R E D N I N G: Regionplan Røros bergstad og Circumferensen - handlingsprogram Innledning Røros bergstad ble innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv i Det ble søkt om utvidelse av verdensarvområdet til å omfatte kulturminner og kulturlandskap også utenfor bergstaden. De nye områdene viser hvorfor bergstaden ble etablert, og hvordan den har kunnet fungere og være drivkraft i utviklingen av hele fjellregionen. Etter vedtak i verdensarvkomiteen 31.juli 2010 er Røros bergstad og Circumferensen nå innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Utvidelsen av selve verdensarven er geografisk avgrenset til nærmere definerte områder (kjerneområder), mens hele privilegieområdet til Røros kobberverk, Circumferensen, utgjør et område av særlig betydning for verdensarven. Fylkesrådet er kjent med at man skal rapportere til Verdensarvkomiteen om framdrift i arbeidet med Regional plan og tilhørende handlingsplan, om utvikling og bevaring av kulturminneverdiene og om arbeid med å hindre/begrense forurensning fra gruveområdene og smeltehyttene. Det er også bedt om rapport om risiko og sårbarhet for verdensarvverdiene, og at man sikrer formelt vern av Femundshytta. Det bes videre om at vintervegtraseen holdes åpen i en større bredde enn vist på kartet slik at dennes integritet ikke svekkes og at framtidig forskning kan foregå. Utredning Formålet med planarbeidet er todelt: Det ene hovedformålet er å utvikle en forvaltningsplan for å bevare, videreutvikle og tilgjengeliggjøre kulturarven for dagens og framtidas samfunn. Intensjonen er at Bergstadens og Circumferensens kulturminner skal fremme kunnskap og forståelse, og være identitetsskapende og attraktive. Det andre hovedformålet er å klargjøre mål og strategier for verdiskaping og utvikling i fjellbygdene, basert på kulturarven knyttet til bergverksdriften Forankring Planloven Regional plan for Røros bergstad & Circumferensen ble utarbeidet som en regional temaplan for et geografisk avgrenset område, i tråd med ny planlov 8-1. Det vil si at den ikke krever godkjenning fra departementet, men egengodkjennes i fylkestingene for Hedmark og Sør-

15 Sak 54/12 Trøndelag. Planen er førende for offentlig forvaltning, og retningsgivende for næringsliv og andre aktører i fylkene. Planen ble endelig vedtatt i begge fylkestinget juni Fylkestinget i Hedmark gjorde følgende vedtak: 1. Fylkestinget vedtar regional plan for Røros bergstad og Circumferensen, og forutsetter at planen følges opp med utarbeidelse av handlingsprogram. Dette skal utarbeides i samarbeid med kommunene, og i nær dialog med berørte parter som næringsliv og kunnskapsinstitusjoner. 2.Fylkestinget forventer at handlingsprogrammet utarbeides med forslag til budsjett, og at planen brukes aktivt for å tilføre eksterne ressurser. 3.Fylkestinget forutsetter at planen legges til grunn og synliggjøres i kommunal planlegging og forvaltning. Handlingsprogram I henhold til Plan- og bygningslovens 8-1 skal alle regionale planer skal ha et handlingsprogram. Innholdet av handlingsprogrammet må tilpasses hva slags problemstillinger planen tar opp. Handlingsprogrammet må gi en vurdering av hvilken oppfølging planen krever. De økonomiske ressursene er i mange tilfeller knyttet til årlige budsjettvedtak. Handlingsprogrammet vil i første omgang være grunnlag for søknader om ekstern finansiering. De enkelte handlingstiltakene må derfor på et senere tidspunkt detaljeres ytterligere og anslå ressursbehov. I videre arbeid med handlingsprogrammet bør behovet og de reelle mulighetene for statlig medvirkning i gjennomføringen av planen klargjøres, slik at de deler av planen som krever statlig medvirkning blir mest mulig realistiske. At det er en felles forståelse her mellom statlige og regionale myndigheter, er en av forutsetningene for statlig medvirkning. Arbeidet med handlingsprogram våren 2012 For å komme raskt i gang med tiltak/prosjekter ble konklusjonen at det ikke skulle legges opp til noen større prosess ved utarbeidelse av første handlingsprogram. Det har vært viktig at handlingsprogrammet ble ferdigstilt blant annet med tanke på et felles løft for regionen og en utløsing av statlige midler. I høringsprosessen for den regionale planen kom det inn mange høringsinnspill med forslag til tiltak som kunne implementeres i et handlingsprogram. Det var derfor mest hensiktsmessig at det ble oppnevnt kontaktpersoner i berørte kommuner, som i samarbeid med fylkeskommunenes sekretariat gjennomgikk høringsinnspillene og prioriterte tiltak. Det kom også forslag til nye tiltak fra kommunene som er ivaretatt. Det har vært gjennomført møter med alle berørte kommuner. Handlingsprogrammet har i etterkant av møtene vært behandlet og anbefalt av verdensarvsrådet. Det er fremlagte handlingsprogram er et omforent forslag.

16 Sak 54/12 Fylkesrådets drøfting Arbeidet med Regionplan for Røros bergstad og Circumferensen er forankret i ny Plan- og bygningslov, og i intensjonserklæring om Røros bergstad og Circumferensen som er vedtatt i Fylkestinget i Hedmark. Fylkestinget i Sør-Trøndelag har også sluttet seg til erklæringa, der det bes om at det utarbeides en felles regionplan for det aktuelle området. Det er nå utarbeidet et forslag til plan i hht Plan- og bygningsloven 8-1. Regionplanen skal være et styringsverktøy for en felles forvaltning av kulturarven i fjellområdene, der kulturarven skal være en viktig ressurs for samfunnsutvikling, identitet, attraktivitet og verdiskaping. Planen utarbeides som en regional temaplan i tråd med ny planlov, og vil dermed være førende for offentlig forvaltning og retningsgivende for næringsliv og andre aktører i fylkene. Fylkesrådet er tilfreds met at det nå er utarbeidet handlingsprogram for oppfølging av planen. Fylkesrådet forutsetter at handlingsprogrammet rulleres årlig, og synliggjøres i kommunal planlegging og forvaltning.

17 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 12/ Ark.nr. SNAVN Atlungstad Brenneri AS Saksbehandler: SAK 55/12 Melding om vedtak fattet av fylkesrådet i medhold av paragraf 13 i lov om kommuner og fylkeskommuner Sak 112/12 Tomteerverv Atlungstad Brenneri - restfinansiering Saksnr.: Utvalg Møtedato 112/12 Fylkesrådet /12 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Melding om vedtak i sak 112/12 som fylkesrådet har avgjort etter 13 i kommuneloven tas til etterretning. Trykte vedlegg: - Saksframlegg og saksprotokoll sak 112/12 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

18 Sak 55/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Melding om vedtak fattet av fylkesrådet i medhold av paragraf 13 i lov om kommuner og fylkeskommuner Sak 112/12 Tomteerverv Atlungstad Brenneri - restfinansiering Etter kommunelovens 13 skal fylkestinget i førstkommende møte forelegges melding om vedtak avgjort etter denne paragraf. Fylkesrådet har i møte 29. mai 2012 behandlet sak 112/12 Tomteerverv Atlungstad Brenneri restfinansiering, etter denne paragrafen Kopi av saksframlegg og saksprotokoll til saken følger som trykt vedlegg.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: SAK 56/12 Forberedt forslag fra representantene Ida Kristine Teien (Sp) og Gunn Randi Fjæstad (A): Hedmark fylkesting vil ha kvinneklinikk i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/12 Fylkestinget Innstilling til vedtak: Forslag til uttalelse til styret i Sykehuset Innlandet HF: Hedmark fylkesting vil ha kvinneklinikk i Hedmark Hedmark fylkesting krever at styret i Sykehuset Innlandet HF legger til rette for, og prioriterer etablering av kvinneklinikk i både Hedmark og Oppland. Hamar,

20 Sak 56/12 S A K S U T R E D N I N G: Forberedt forslag fra representantene Ida Kristine Teien (Sp) og Gunn Randi Fjæstad (A): Hedmark fylkesting vil ha kvinneklinikk i Hedmark Begrunnelse for forslaget En kort beskrivelse av bakgrunn og status for beslutning om Kvinneklinikk i Sykehuset Innlandet HF: Sykehuset Innlandet HF har siden januar 2012 utredet muligheten for å opprette fødetilbud etter kravene til kvinneklinikk i nasjonal veileder. Utredningen skal gjøre rede for: Hvordan kravene til kvinneklinikk kan oppfylles ved de respektive divisjoner. Det skal beskrives konsekvenser for tilgrensede fagområder. Utredningen skal beskrive konsekvensene for pasientflyt og drift ved tilgrensende fødeavdelinger. Det skal gjøres beregninger av økonomiske konsekvenser, både drift og evt. investeringer i bygg og medisinsk teknisk utstyr. Frist for svar på utredningen var i utgangspunktet , men er senere utsatt til Divisjonenes utredninger vil danne grunnlag for en samlet anbefaling om hvordan Sykehuset Innlandet HF kan oppfylle kravene til kvinneklinikker. Etter beslutning om utviklingsplanen Strategisk Fokus høsten 2012 vil man ta beslutning angående strukturen for fødetilbudet. Sykehuset Innlandet HF ble i oppdragsdokumentet fra Helse Sør Øst RHF (09/ /362 av ) bedt om å utarbeide Områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i samarbeid med kommunene i opptaksfeltet. En arbeidsgruppe i Sykehuset Innlandet HF leverte forslag til Områdeplan i mai 2010, hvor det foreslås følgende struktur i Sykehuset Innlandet HF: Fødestue i Valdres og på Tynset, Fødeavdeling på Gjøvik og i Kongsvinger og Kvinneklinikk på Elverum og i Lillehammer. Arbeidsgruppas forslag med en desentralisert struktur på fødeavdelinger, samt en kvinneklinikk i begge fylker, bør være et argument for at fylkestinget i Hedmark gir sin støtte til en slik uttalelse. Grunnlaget for en kvinneklinikk Stortingsmelding En gledelig begivenhet som omhandler en sammenhengende svangerskaps-, fødsels - og barselomsorg deler tilbudet inn i tre nivåer av fødeinstitusjoner: Kvinneklinikk, fødeavdeling og fødestue. En kvinneklinikk beskrives som de største fødeinstitusjonene med tilgang til spesialkompetanse innenfor fødselshjelp. 1 1 Veileder: Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Utgitt av Helsedirektoratet, 2010.

21 Sak 56/12 I følge Stortingsmelding 12 ( ) En gledelig begivenhet føder to tredjedeler av de gravide ved store fødeinstitusjoner/kvinneklinikker. Fødselstallet ved kvinneklinikkene varierer fra ca. 700 til ca fødsler. Volumkravene med tallgrenser er imidlertid opphevet og erstattet med kvalitetskrav. 2 I Hedmark var det 1452 fødsler i 2011, hvorav 919 var ved fødeavdelingen i Elverum. 3 Til sammenligning var det totalt 1919 fødsler i Oppland, hvorav 1167 på Lillehammer. 4 Dette burde tilsi et eget kvinneklinikktilbud i Hedmark sett ut fra antall fødsler. Et slikt tilbud vil skape nærhet til kompetanse, og det vil ha en positiv effekt både når det gjelder økt kompetanseutvikling, samt muligheter for forskning og helseutdanning ved kvinneklinikken. Opprettelsen av kvinneklinikk i både Hedmark og Oppland vil gi likeverdige tilbud i begge fylker, samt et desentralisert og forutsigbart fødetilbud. Dette er også i tråd med Sykehuset Innlandets egen visjon: SI skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi. Befolkningsgrunnlaget er ved utgangen av i Innlandet, og de geografiske ytterpunktene er ca. 300 km. Elverum, 28. mai Kvalitetskravene er nærmere beskrevet i stortingsmeldingen og i veilederen. 3 Utdrag fra Norsk fødselsregister. (Tallene er fra 2011). 4 Utdrag fra Norsk fødselsregister. (Tallene er fra 2011).

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: SAK 57/12 Forberedt forslag fra representanten Mirjam Engelsjord (V): Satsing på innlandsfisketurisme Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/12 Fylkestinget Innstilling til vedtak: Fylkestinget ber Fylkesrådet konkretisere en langsiktig satsing på innlandsfisketurisme som del av oppfølgingen av Plan for opplevelsesnæringene. Satsingen innbærer fokus på en bærekraftig utvikling av en av Hedmarks mest verdifulle naturressurser, og satsingen synliggjøres ved en egen budsjettpost i Fylkeskommunens årlige budsjett. Hamar,

23 Sak 57/12 S A K S U T R E D N I N G: Forberedt forslag fra representanten Mirjam Engelsjord (V): Satsing på innlandsfisketurisme Bakgrunn for forslaget: En felles satsing på innlandsfisketurisme i Hedmark faller direkte inn under: Regjeringens reiselivsstrategi, Destinasjon Norge Landbruksmeldingen, Meld. St. 9, ( ), Om Landbruks- og matpolitikken Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark (2017), Opplevelser i Hedmark Innlandsfiskeforvaltningen (Forvaltningens strategier og mål for , DN rapport ) Regionale strategier og kommunale planer for næringsutvikling og reiseliv Bakgrunn Hedmark har alle de attraktive innlandsfiskeartene som etterspørres i fisketurismesammenheng. I dag har Hedmark kommet et stykke på vei til å bli en destinasjon for fisketurisme, men det er utfordringer knyttet blant annet til produktutvikling og fellestiltak. Noe av utfordringen kan knyttes til fordeling av inntekter og ansvar for utviklingen. Erfaringstall fra tidligere undersøkelser (NINA) tilsier at: - 10 % av den totale omsetning som tilreisende fisketurister bidrar med, kan kobles direkte til inntekter av fiskekort. (rettighetshaverne) - 90 % av total omsetning som tilreisende fisketurister bidrar til er fordelt på annen type omsetning (overnatting, servering, reise, handel med mer.) Rettighetshaverne har ansvaret for utviklingen av produktet, men sitter med begrensede inntekter og muligheter for å sikre en bærekraftig utvikling av produktet. Utvikling av fisketurisme kan heller aldri løsrives fra forvaltning av ressursen, og i den sammenheng har fylkeskommunen også en rolle. Hvorfor skal fylkeskommunen engasjere seg? Hovedmålet i plan for opplevelsesnæringene er å legge til rette for økt og bærekraftig verdiskaping i opplevelsesnæringene i Hedmark. En god utviklingsstrategi kan både sikre bærekraften for fiskeressursen, skape grunnlag for bedre lønnsomhet i reiselivsnæringene, samt bedre muligheter for fritidsfiske for innbyggerne i Hedmark. En utvikling må være villet og trenger en overordnet samordning av rettighetshavere, reiselivsbedrifter, destinasjonsselskapene, fiskeforvaltningen, handels- og servicebedriftene m.fl. Sør-Trøndelag fylkeskommune utlyser nærmere 1 million kroner årlig for å støtte utvikling av jakt og fiskeprodukter i eget fylke. En lignende ordning bør vurderes i Hedmark.

24 Sak 57/12 Hvorfor er tiden inne nå? - Vi ser en positiv utvikling av fisketurismeprodukter i deler av fylket, bl a Nord-Østerdalen, Midt-Østerdalen, Engerdal og Trysil. - Bedre organisering av rettighetshaverne enn tidligere - Reiselivsnæringene trenger sommerprodukter og fiske er ett av de sentrale og aktuelle tema - Det mangler en fellessatsing som kan utløse mer langsiktig effekt av satsingen for større deler av fylket og bidra til verdiskaping - Ressursgrunnlaget er meget godt i store deler av Hedmark - Kunnskapen om hvordan man skal lykkes er tilgjengelig og finnes i fylket - Det finnes betalingsvilllige målgrupper for innlandsfisketurisme - Andre regioner har gode resultater av å jobbe sammen om utvikling av fisketurisme Fylkeskommunens rolle: - Utvikle en handlingsrettet plan med virkemidler for en langsiktig og bærekraftig utvikling av Hedmark som en av de ledende fisketurismedestinasjoner i Norge, som del av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør.