HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET

Transkript

1 HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Saken behandles i: Møtedato Saksnr. Styret 29. januar /2007 Saksbeh.: Spesialrådgiver Kristian Eldnes og informasjonssjef Trond Skillingstad Arkivkode: 012 Arkivsaksnr.: 2007/108 Adm. direktørs forslag til vedtak: Helse Nord-Trøndelag ber styret i Helse Midt-Norge legge vekt på å sikre kvalitet og kapasitet innen tilbud som gis regionalt ved St. Olavs Hospital. Styret i Helse Nord-Trøndelag tar prosjektrapportene til orientering. Innen akutt kirurgi og ortopedi er det i dag en vaktordning i Nord-Trøndelag som er i tråd med gruppens innstilling. Når det gjelder bildediagnostikk vil Helse Nord-Trøndelag på et senere tidspunkt vurdere eventuelle endringer innen vaktorganisering. Styret i Helse Nord-Trøndelag HF vil be styret i Helse Midt-Norge å avvente det nasjonale lokalsykehusutvalgets innstilling i forhold til lokalsykehusenes akuttfunksjoner før man gjør vedtak som får konkrete konsekvenser på sykehusnivå. 1

2 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Sekretariatets oppsummring og vurdering akuttkirurgi, ortopedi (Eierstrategi 2010) 2. Sekretariatets oppsummring og vurdering bildediagnostikk (Eierstrategi 2010) 3. Sekretariatets oppsummring og vurdering ekstremt tidlig fødte (Eierstrategi 2010) 4. Sekretariatets oppsummring og vurdering evaluering PCI (Eierstrategi 2010) 5. Sekretariatets oppsummring og vurdering fødetilbud Orkdal (Eierstrategi 2010) 6. Uttalelse fra Samarbeidsutvalget Utrykte vedlegg i saksmappen Sluttrapporter fra gruppene BAKGRUNN Helse Midt-Norge gjennomførte i 2005 strategiarbeidet Helse Midt-Norge 2010, som beskriver den strategiske utviklingen av tilbudet i det regionale foretaket frem til 2010, med seks satsningsområder. Som en oppfølging av dette arbeidet ba styret for Helse Midt-Norge RHF 19. desember 2005 om en egen strategi for Helse Midt-Norges RHF sitt eierskap til egne helseforetak. Styret for Helse Midt-Norge vedtok i møte 30. mai 2006 at det skal være åtte somatiske sykehus i Helse Midt-Norge, og at alle sykehus skal ha lokalsykehusoppgaver. For å vurdere hvilke andre oppgaver de enkelte sykehusene skal ha, ba det regionale styret om en utredning av følgende: Fødetilbudet: Styret ber om en utredning av omlegging av fødeavdelingen ved Orkdal sykehus til fødestue. Både de faglige, økonomiske og beredskapsmessige konsekvenser må synliggjøres. Styret vedtar å opprettholde dagens fødetilbud ved de andre fødeinstitusjonene i regionen. Organiseringen skal imidlertid vurderes på nytt dersom lavt fødselstall eller vansker med rekruttering av fagpersonell skaper tvil om kvaliteten på tilbudet. Akuttkirurgisk tilbud: Forslaget om delt beredskapsfunksjon innen akuttkirurgi utredes som egne prosjekt for følgende sykehus: Namsos, Orkdal, Molde, Kristiansund og Volda. Røntgen og laboratorietjenester skal inngå i lokalsykehusene, men man ber om en utredning som viser mulighetene for økt bruk av regional vaktordning (Arbeidsgruppen for laboratorietjenester har hatt en senere oppstart enn de andre prosjektene, og arbeidet pågår fortsatt). Forslaget fra røntgengruppa følger imidlertid dette saksforelegget. Både de faglige, økonomiske og beredskapsmessige konsekvenser må synliggjøres. SAKSUTREDNING: 2

3 Brukermedvirkning og involvering av de ansatte ivaretas i det enkelte HF. Helse Midt-Norge RHF vedtok i samme møte handlingsprogrammet for Helse Midt-Norge Handlingsprogrammet skisserer ulike tiltak som skal bygge opp under det regionale foretakets strategiske satsningsområder. Av disse ble det valgt å se følgende utredningsarbeider i sammenheng med eierstrategiarbeidet: Evaluering av tilbud for utblokking ved hjertebehandling i Helse Midt-Norge (PCIbehandling) Utredning av det framtidige tilbudet til særlig krevende for tidlig fødte (neonatal) Styret for Helse Midt-Norge vedtok å organisere de ulike prosjektene med en felles regional styringsgruppe. Arbeidet har blitt gjennomført høsten 2006, og det har vært lagt opp til involvering av aktuelle og samarbeidende avdelinger/faggrupper i de enkelte foretakene. På bakgrunn av de enkelte prosjektrapportene gjennomføres det nå en dialogprosess i hvert foretak, med interne og eksterne innspill. Styret for Helse Nord-Trøndelag har valgt å utarbeide en egen høringsuttalelse til de regionale prosjektene samt at en vil legge ved uttalelse fra Samarbeidsutvalget i Helse Nord-Trøndelag HF og eventuelle uttalelser fra de ansattes organisasjoner. Brukerne vil bringe sine synspunkt videre i en regional referansegruppe sammensatt av representanter fra alle lokale helseforetak. I brev av 5/12-06 orienterte Helse Midt-Norge RHF om at deres styre i sitt styremøte besluttet at behandling av denne saken vil skje i februar Dette førte til at fristen for å komme med uttalelser ble endret til , slik at helseforetakene får noe bedre tid til å gjennomføre dialog og presentere prosjektene for sine styrer. Grunnlaget for diskusjon har vært de regionale prosjektrapportene, samt det regionale sekretariatets oppsummering og kommentarer. Disse er distribuert til klinikkene og tillitsvalgte, samt gjort tilgjengelig for ansatte via intranett/internett. FAKTISKE OPPLYSNINGER Hovedkonklusjoner fra de 5 delrapportene Akutt-kirurgisk tilbud Prosjektgruppen har utredet mulighetene for delt akuttberedskap i bløtdelskirurgi og ortopedi. Generelle vurderinger Prosjektgruppens generelle anbefaling: -Det videreføres generellkirurgisk akuttberedskap ved alle sykehus. -Det vil faglig sett være mulig å redusere akuttberedskapen i ortopedi på kveld/natt ved ett av sykehusene i hvert foretak. Det enkelte helseforetak bør selv avgjøre når på kvelden beredskapen skal opphøre. (For eksempel fra kl 20 til 07, eller fra kl 24 til 07). 3

4 SAKSUTREDNING: Prosjektgruppen erkjenner at spesialiteten ortopedi og generell kirurgi har skilt lag, og at ortopeder som er utdannet i den senere tid ikke har formell kompetanse til å gå generellkirurgiske bakvakter. Prosjektgruppen peker derfor på et behov for å rekruttere spesialister ved de minste sykehusene dersom disse skal ha full ortopedisk beredskap, fordi det vil bli nødvendig med separat vaktordning. Prosjektgruppen legger i sin vurdering vekt på Legeforeningens utredning om lokalsykehus, som konkluderer med at også de minste sykehusene med akuttberedskap må ha vaktkompetanse i indremedisin, kirurgi og anestesiologi, samt tilgang på laboratorietjenester og radiologi. Den samme utredningen sier at lokalsykehus som har ortopedi av betydelig volum må ha akuttberedskap i ortopedi. Flertallet i gruppen legger til grunn en generell 4-deling av vaktbelastning, Økonomiske vurderinger Økonomivurderingene tar for seg kostnadsreduksjoner på grunn av redusert beredskapsvakt, kostnadsøkning på grunn av transport av de som må henvende seg til et annet sykehus i perioden der det ikke er beredskapsvakt, og evt. konsekvenser for kapasitet og bemanning ved det sykehuset som skal motta flere pasienter på kveld/natt. Ansettelse av nye legestillinger er forutsatt finansiert av økt pasientbehandling. Gruppen har konkludert om hovedprinsipper, men er ikke enstemmig. Bildediagnostisk tilbud (Røntgen) Prosjektgruppen har vurdert: Muligheter for å redusere kostnader ved etablering av samarbeid om radiologvakt på tvers av sykehus og helseforetak Muligheter for å redusere omfanget av undersøkelse henvist fra leger utenfor sykehus Mulighet for å redusere kostnader ved manuell (CD-basert) overlevering av undersøkelser utført utenfor sykehus Prosjektgruppen er enig om at store deler av akuttundersøkelsene på vakt kan granskes og besvares på fullt ut forsvarlig måte av vaktlege ved annet sykehus. Radiologstøttede undersøkelser og behandlingsprosedyrer kan ikke utføres lokalt på sykehus uten vakt, og pasienten må eventuelt flyttes. Gevinsten ved å kutte radiologvakten etter kl 1530 ved ett sykehus i hvert foretak beregnes til å være liten (0,5 1,5 million kroner) når man trekker fra kostnader til pasienttransport (det er forutsatt at transporten foregår i ambulanse, dyreste alternativ). Det er ikke utført fullstendige økonomiske beregninger for innsparing og kostnader ved kutting av vakt senere på kvelden. Prosjektgruppen mener det er ønskelig å redusere antall undersøkelser som utføres, og at det er mulig å redusere antall henvisninger fra leger utenfor sykehus med prosent, noe som av gruppen er anslått til å gi en besparelse på 6-10 millioner kroner. Gruppen ser kun marginale kvalitetsgevinster knyttet til endret håndtering av oversendte undersøkelser fra private røntgeninstitutter. 4

5 SAKSUTREDNING: PCI-behandling PCI er en behandlingsmetode for å åpne innsnevringer i hjertets blodårer. Prosjektgruppen har evaluert PCI-tilbudet i Midt-Norge, som i dag gis ved St. Olavs Hospital, og har også utredet om det bør opprettes en satellitt for dette behandlingstilbudet ved Ålesund sjukehus. Gruppens arbeid viser at flere pasienter vil kunne få tilbud om PCI-behandling hvis det opprettes en satellitt i Ålesund, men at dette har både faglige og økonomiske konsekvenser. Blant annet vil rekruttering bli en utfordring, og etablering av et tilbud i Ålesund vil de første årene medføre en stor ekstrabelastning på den kompetansen som finnes ved St. Olavs hospital. Redusert volum vil også kunne gi konsekvenser for kvaliteten på tilbudet. Samtidig er det usikkert hvor stor behandlingsgevinsten vil være i forhold til medgåtte ressurser. Antallet PCI-inngrep i Ålesund sjukehus sitt nedslagsområde er per i dag lavt, og tilbudet ved St. Olavs hospital har kapasitet til å dekke regionens behov. Prosjektgruppen anbefaler derfor ut fra dagens PCI-volum i regionen, og ut fra ressursmessige forhold, at PCI-aktiviteten i Helse Midt-Norge fortsatt samles ved St. Olavs hospital. Tilbudet til ekstremt tidlig fødte (neonatal) Prosjektet har vurdert følgende alternativer: "Sentralisering av barn født før uke 26 til St Olav Hospital "Sentralisering av barn født før uke 28 til St Olav Hospital Gruppen er enig om at systemkvaliteten er den samme på de to sykehusene. De økonomiske beregningene viser at en sentralisering av tilbudet til St Olavs hospital medfører en kostnadsøkning i størrelsesorden 2 til 3 mill kroner. Gruppen er enig om at barn født mellom uke 26 og 28 skal ha et tilbud både i Ålesund og på St Olavs hospital. For barn født før uke 26 er gruppa delt i sin konklusjon. Gruppa er imidlertid enig om at dersom Helse Sunnmøre opplever rekrutteringsproblemer for neonataloger skal tilbudet sentraliseres på St Olavs Hospital. Fødetilbudet ved Orkdal sykehus Arbeidsgruppen har utredet tre alternativer for videre drift av fødetilbudet ved Orkdal sykehus (OSS): 1.Videreføre dagens fødetilbud ved OSS 2.Dagens fødetilbud ved OSS drevet til en lavere kostnad 3.Omgjøring til fødestue ved OSS Prosjektgruppen konkluderer med at alle de tre alternativene vil gi et faglig forsvarlig fødetilbud for befolkningen i opptaksområdet. "Ved å redusere bemanningen og bruke legeressursene i et samarbeid med St Olav, oppnås en innsparing på 2,4 mill kroner innenfor dagens fødeavdeling (alternativ 2) "En omlegging til fødestue i Orkdal vil gi reduserte kostnader ved Orkdal sykehus, men økte kostnader ved St. Olavs Hospital. Totalt gir dette en innsparing på 1,5 mill. Økte transportkostnader for de 250 som da må føde på St. Olavs i stedet for Orkdal vil ut fra prosjektgruppens beregninger gi en kostnad på ca 1 mill. Samlet innsparing er derfor beregnet til kr 0,5 mill per år. (alternativ 3) 5

6 Hovedkonklusjonen er derfor at det er lite å spare på en slik omlegging, fordi bemanningen ved St. Olavs Hospital må økes for å ta hand om et økt antall fødsler. SAKSUTREDNING: Prosjektgruppen anbefaler alternativ 2 (effektivisering av dagens modell), forutsatt at antallet fødsler ikke er lavere enn 400 fødsler pr år. Drøfting For Helse Nord-Trøndelag HF er interessen i denne saken i hovedsak knyttet til prosjektrapporten om kirurgisk akuttberedskap, og til rapporten om tilbudet innen bildediagnostikk (røntgen). Det er ikke kommet frem informasjon som tilsier at anbefalingene i de øvrige prosjektene vil ha innvirkning på tilbudet som gis i Helse Nord-Trøndelag HF. PCI-behandling krever høyt spesialisert kompetanse, og er kun aktuelt i et fåtall tilfeller hvert år totalt sett i regionen. Det er ikke foreslått at vårt foretak skal gi et slikt tilbud. Det samme gjelder tilbudet til ekstremt tidlig fødte, som per i dag utføres ved Ålesund sjukehus og St. Olavs Hospital. Vurderingen av om fødetilbudet ved Orkdal sykehus skal gis gjennom en fødeavdeling eller fødestue ventes ikke å gi økonomiske eller vaktmessige konsekvenser for Helse Nord-Trøndelag HF. Helse Nord-Trøndelag legger vekt på at det sikres gode tilbud for den nordtrønderske befolkning, også på områder som ivaretas regionalt av St. Olavs Hospital. Dette gjelder blant annet sikring av kompetanse og kapasitet innen PCI-behandling. Det videre saksfremlegget konsentreres om prosjektene for akuttkirurgisk beredskap og bildediagnostisk tilbud. Vurderingsgrunnlag Direktøren har som grunnlag for sine vurderinger hatt: Prosjektrapportene fra det regionale prosjektet, samt tilhørende oppsummeringer/kommentarer fra sekretariatet Overordnede føringer i forhold til ønsket utvikling for Helse Nord-Trøndelag HF, basert på statlige styringssignaler og regionale og lokale styrevedtak; herunder blant annet: Helse Nord-Trøndelag HF skal ha to sykehus med akuttfunksjoner, ett i Levanger og ett i Namsos. Det er et statlig og regionalt krav at sykehusene skal drives i balanse, og alle styringssignaler tilsier at bevilgningene til sykehusene ikke vil øke vesentlig i forhold til dagens nivå. Tidligere regionale strategivedtak vektlegger, i tråd med nasjonale føringer, at det skal satses mer på områder som syke eldre, kronikere, rehabilitering og psykiatri, gjennom en relativ omfordeling fra andre områder som blant annet beredskapskostnader og kirurgiske fagfelt. Adm.dir. har også hatt tilgang til saksforelegg som er gjort for styret i Nordmøre og Romsdal av adm.direktør der. 6

7 SAKSUTREDNING: Akuttkirurgisk beredskap adm.dir. sine vurderinger Seksjonering og vakt Adm. direktør slutter seg til prosjektgruppens vurdering om å seksjonere vaktordningene innenfor kirurgi, slik at det etableres egne bakvaktsystem for generell kirurgi og et for ortopedi. I Helse Nord-Trøndelag HF er denne seksjoneringen allerede foretatt og ligger som mulig modell for regionen for øvrig. Ved Sykehuset Namsos er det et felles primærsjikt bestående av turnusleger og assistentleger. Spesialist innen kirurgi har bakvakt hele døgnet. Det går samtidig spesialist innen ortopedi i bakvakt mellom og Ved Sykehuset Levanger er det tilsvarende seksjonering av spesialister i bakvakt. I tillegg er det et felles primærsjikt med turnusleger, samt et felles sekundærsjikt bestående av assistentleger. Gruppens innstilling forutsetter 4-delte vaktordninger, og at nye legestillinger er selvfinansierende gjennom at hver ny lege skaper inntekter tilsvarende utgifter til lønn og sosiale kostnader. Omgjøring fra 3-delt vaktsjikt (overleger/assistentleger/turnusleger i hvert sitt sjikt) til 2-delt vaktsjikt (et sjikt med overleger og et blandet sjikt bestående av ass.leger/turnusleger) presenteres også som virkemiddel for å få ned kostnader. Dette er altså en løsning som allerede er tatt i bruk i Helse Nord-Trøndelag, og erfaringene med ordningen er tilfredsstillende. Økonomi og kapasitet: Administrerende direktør i Helse Nord-Trøndelag ønsker en utvikling som gir lavere vaktbelastning på spesialistene, slik at stillingene framstår som mer attraktive. Den regionale gruppen vurderer at økonomi og kapasitet forskyves fra leger under utdanning til spesialister. Helse Nord-Trøndelag har god erfaring med endret beredskap og vaktordning innen ortopedi, noe som også gjelder økonomiske forhold. Gruppens økonomiske vurderinger ser likevel ut til å kreve ytterligere utredning. Kvalitet: Kvalitetshensynet er sterkt betont i tilbakemeldingene, inkludert legeforeningen, argumenterer for at det av faglige hensyn er nødvendig med beredskap i generell kirurgi (bløtdelskirurgi) ved alle lokalsykehus, og disse uttalelsene støtter at prosjektgruppen har vektlagt dette i rapporten. En del uttalelser trekker også frem at det bør være minst et sykehus med vaktberedskap innen både generell kirurgi og ortopedi i hvert foretak. Dette vurderes som nødvendig for å kunne ivareta pasienter med sammensatte skader (multitraumer) som krever begge typer kompetanse, og for å kunne ivareta kirurgiske pasienter som kommer akutt til sykehus med en ikke avklart tilstand. Helse- og omsorgsministeren stiller klare krav til at de lokale foretakene skal videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene. Problemstillingen vil følgelig være lik for mange lokalsykehus rundt om i landet. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt en arbeidsgruppe komme med anbefalinger som blant annet skal tydeliggjøre lokalsykehusene 7

8 sine akuttfunksjoner som del av en sammenhengende behandlingskjede. Innstillingen er ventet å foreligge innen utgangen av mars. SAKSUTREDNING: Det vil være naturlig å avvente det nasjonale lokalsykehusutvalgets innstilling i forhold til lokalsykehusenes akuttfunksjoner før man gjør vedtak som får konkrete konsekvenser på sykehusnivå. Bildediagnostisk tilbud adm.direktørs vurdering Sekretariatet i Helse Midt-Norge RHF oppsummerer følgende: Dersom gruppa hadde foretatt en kostnadsberegning av alternative vaktperioder og mer nyansert vurdering av transportkostnader ville dette gi et bedre beslutningsgrunnlag av potensialet ved vaktsamarbeid. Arbeidsgruppen peker på at det er et stort potensial for reduksjon av antall undersøkelser, men økonomiske og praktiske forhold er ikke tilstrekkelig utredet som besluttningsgrunnlag. Prosjektgruppens anbefalinger gir ikke grunnlag for bastante konklusjoner om videre vegvalg i Midt-Norge. Bildediagnostisk tilbud berører også helt sentrale funksjoner i sykehusene, og har betydning for hvilke akuttfunksjoner som kan ivaretas. Det vil være naturlig å avvente det nasjonale lokalsykehusutvalgets innstilling i forhold til lokalsykehusenes akuttfunksjoner før man gjør vedtak som får konkrete konsekvenser på sykehusnivå. Helse Nord-Trøndelag vil på grunnlag av dette iverksette egne prosesser for å vurdere løsninger knyttet til radiologivakt i foretaket. Øvrige prosjekter For de øvrige prosjektrapportene som er nevnt tidligere i saken vises til kommentarer i første avsnitt under kapitlet Drøfting. Adm.direktør ser ikke behov for å foreslå egen konkret uttalelse til Helse Midt-Norge om disse prosjektene. Levanger 24. januar 2007 Arne Flaat adm.dir sign. 8