Det vil bli lagt opp til befaring i forbindelse med sakene 6/12 og 7/12. Saker til behandling. 27/12 12/ Årsregnskap Vennesla kommune 3

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Det vil bli lagt opp til befaring i forbindelse med sakene 6/12 og 7/12. SAKSKART Side Saker til behandling 27/12 12/ Årsregnskap Vennesla kommune 3 28/12 12/ Årsrapport Vennesla kommune 6 29/12 12/ /12 12/ /12 11/ /12 12/ /12 12/ Søknad fra Stiftelsen Blå Kors gnr. 58, bnr. 59 om fritak for eiendomsskatt etter 7A i Eiendomsskatteloven Utbygging og rehabilitering Moseidmoen skole - sluttrapport fra plan- og byggekomiteen. Gjenoppbygging av Øvrebøhallen - rapport nr. 1 fra plan- og byggekomiteen. Søknad om kjøp av tilleggsareal fra kommunens eiendom gnr. 23, bnr. 25 ved Ravnåsvegen Utbyggingsavtale Skådane boligområde - endelig godkjenning

2 34/12 12/ Stiftelsen S/S Liberty - salg av båt /12 12/ "Sommerscenen" i Vennesla /12 12/ ATP- Bypakke Kristiansandsregionen Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 27/12 Årsregnskap Vennesla kommune Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Kommunens driftsregnskap for 2011 viser et positivt netto driftsresultat på kr ,95. Investeringsregnskapet viser balanse, og udisponert beløp er kr. 0,-. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Kommunestyret vedtar det framlagte årsregnskapet for Udisponert mindreforbruk i driftsregnskapet, kr ,38, disponeres som følger: Kr ,- avsettes til disposisjonsfond til barnehage. Kr ,- avsettes til bufferfond, finans. Kr ,38 avsettes til generelt disposisjonsfond. 3 Endelige satser for tilskudd til private barnehager 2011 settes til: ordinære barnehager, små barn: kr ,- pr. heltidsplass ordinære barnehager, store barn: kr ,- pr. heltidsplass familiebarnehager, små barn: kr ,- pr. heltidsplass familiebarnehager, store barn: kr ,- pr. heltidsplass. Ovennevnte satser inkluderer drift, administrasjon og kapital. For mye utbetalt tilskudd i 2011 motregnes i tilskudd for Administrasjonen foretar nødvendige budsjettreguleringer i henhold til saksframlegget. Vedlegg: 1 regnskap for Kontrollutvalgets innstilling av (legges frem i møte) 3

4 Bakgrunn for saken: I følge kommunelovens 48, samt forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, skal kommunestyret behandle årsregnskapet innen 30. juni året etter regnskapsåret. Det er plan- og økonomiutvalget som skal innstille til kommunestyret i regnskapssaken. Uttalelse fra kontrollutvalget skal foreligge før denne innstillingen behandles. Kontrollutvalget skal behandle saken i sitt møte 8. mai, og protokoll fra denne behandlingen vil bli lagt frem i plan- og økonomiutvalgets møte. Merknader: Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Regnskapet viser imidlertid merforbruk på enkelte prosjekt. Diverse vann- og avløpsprosjekt har et merforbruk på ca. 8,1 mill. kr. Av dette skyldes 3,9 mill. kr. forsert fremdrift, og rådmannen foreslår dermed at dette dekkes av budsjettet for Den reelle overskridelsen er da på 4,2 mill. kr. Rådmannen mener det er urealistisk å tro at hele overskridelsen kan dekkes av 2012 budsjettet. I tillegg viser regnskapet reelle overskridelser på Moseidmoen skole og nytt felt på Lomtjønn. Til sammen ca. 0,5 mill. kroner. I følge regelverket skal hele investeringsbudsjettet finansieres samlet. Det betyr at ovennevnte overskridelser er finansiert med at andre prosjekter ikke har brukt hele sin budsjettramme (tidsforskyvning). I løpet av 2012 vil det komme utgifter i disse prosjektene, og kommunestyret må dermed bestemme hvordan den reelle overskridelsen fra 2011 skal dekkes inn. Rådmannen vil foreslå at merforbruket fra 2011 på 8,1 mill. kroner dekkes inn ved å redusere 3,9 mill. kr. i budsjettet for 2012, samt å bruke 4,2 mill. av generelt disposisjonsfond. Driftsregnskapet Driftsregnskapet for 2011 er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,38. Vann- og avløpstjenestene (selvkost) gikk med overskudd i 2011 på til sammen ca. 3,9 mill. kr. Det var budsjettert med et overskudd på til sammen ca. 1,5 mill. kr. Differansen på ca. 2,4 mill. kr. vises som regnskapsmessig mindreforbruk. Se for øvrig noteopplysninger i regnskapsdokumentet, samt kommentarer i årsrapporten. Det samlede udisponerte mindreforbruket (overskuddet) skal disponeres av kommunestyret. Rådmannen har følgende forslag til disponering: 4

5 Regnskapet viser et mindreforbruk på barnehagesektoren på ca. 3,1 mill. kr. På grunn av regelendringer og stor usikkerhet knyttet til dette har det vært vanskelig å budsjettere utgiftene til sektoren. Det er fortsatt uklarheter rundt dette, og rådmannen forslår å sette av overskuddet fra 2011 til et disposisjonsfond. I følge forskrift om likeverdig behandling skal tilskuddet til private barnehager avregnes etter kommunens faktiske utgifter til de kommunale barnehager i Ut fra regnskapet 2011 blir tilskuddsatsene til de ordinære private barnehagene som vist i tabellen nedenfor. Tilskuddet til familiebarnehagene er tilsvarende nasjonal sats. Tilsk. pr heltidsplass Tilskudd pr. oppholdstime Ordinære barnehager: Tilskudd, drift inkl. adm, små barn ,3 Tilskudd, drift inkl. adm, store barn ,7 Tilskudd, kapital små barn (nasjonal sats) ,6 Tilskudd, kapital store barn (nasjonal sats) ,6 Familiebarnehager: Tilskudd, drift inkl. adm, små barn (nasjonal sats) ,2 Tilskudd, drift inkl. adm, store barn (nasjonal sats) ,1 Tilskudd, kapital små barn (nasjonal sats) ,4 Tilskudd, kapital store barn (nasjonal sats) ,4 Inntektene fra den langsiktige finanskapitalen ble lavere enn budsjettert. Dette avviket ble i henhold til finansreglementet dekket av bufferfondet. Rådmannen foreslår å tilbakeføre 3,9 mill. kr. til bufferfondet. Beholdningen på fondet vil da være 11,3 mill., og er da i henhold til målet i finansreglementet. I følge vedtatt økonomireglement er hovedregelen at enheter skal få med seg 75 % av overskuddet til senere år, evt. dekke inn 100 % av underskuddet. Rådmannen mener det er viktig at disponeringen av kommunens regnskapsoverskudd ses i lys av kommunens økonomiske situasjon pr. i dag, og i forhold til prognoser i årene fremover. Det foreslås dermed at kr ,38 settes av til det generelle disposisjonsfondet, og at en tar en grundigere vurdering i 1. tertialrapport. Oppsummert vil rådmannen foreslå følgende disponering av mindreforbruket i driftsregnskapet: Avsetning til disp.fond, barnehage, kr ,- Avsetning til bufferfond, finans, kr ,- Avsetning til generelt disp.fond, kr ,38 Det vises til vedlagte årsregnskap for 2010 med revisjonsberetning, samt årsrapport fra rådmannen. Det er disse dokumentene som danner grunnlaget for denne saken. 5

6 28/12 Årsrapport Vennesla kommune Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /12 1 Bygg- og miljøutvalget /12 1 Levekårsutvalget /12 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Det vises til vedlagte årsrapport for 2011 Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret tar årsrapporten for 2011 til orientering Vedlegg: Årsrapport for Vennesla kommune

7 Bakgrunn for saken: I henhold til kommunelovens 48, samt forskrift om årsregnskap og årsrapport, sakl rådmannen hvert år avgi en årsberetning om kommunens økonomiske stilling og virksomhet for øvrig. Hensikten med årsrapporten er å legge frem en del økonomiske nøkkeltall som gir en mer lettfattelig fremstilling enn regnskapet. Det vises for øvrig til årsrapporten som følger vedlagt 7

8 29/12 Søknad fra Stiftelsen Blå Kors gnr. 58, bnr. 59 om fritak for eiendomsskatt etter 7A i Eiendomsskatteloven Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 232 Saksbehandler Oddvar Skov-Skov Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Gnr. 58, bnr. 59, tilhørende Stiftelsen Blå Kors Eiendom søker fritak for eiendomsskatt 2012 etter 7 A i Eiendomsskatteloven. Stiftelsens andre eiendommer i Vennesla har allerede fått fritak for eiendomsskatt 2012 i tidligere kommunestyresak 96/11. Rådmannens forslag til innstilling: Gnr. 58, bnr. 59 tilhørende Stiftelsen Blå Kors Eiendom fritas for eiendomsskatt 2012 etter 7 A i Eiendomsskatteloven. Vedlegg: Søknad av Midlertidig svar på søknad av

9 Bakgrunn for saken: Eiendomsskattekontoret har fått søknad fra Stiftelsen Blå Kors Eiendom om fritak for eiendomsskatt på gnr. 58, bnr. 59 i Vennesla, og at fritak også gjøres gjeldende for stiftelsens øvrige eiendommer i Vennesla. Stiftelsens øvrige eiendommer i Vennesla har allerede fått fritak for eiendomsskatt for 2012 etter 7 A i Eiendomsskatteloven i kommunestyrets sak 96/11, desember Ved en feil var ikke gnr. 58, bnr.59 tatt med da kommunestyret i sak 96/11 vedtok hvilke eiendommer som fritas for eiendomsskatt i 2012 etter 7 A i Eiendomsskatteloven. 7 i Eiendomsskatteloven lyder: Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Eiendomsskatt 2012 for gnr. 58, bnr.59 utgjør kr ,-. 9

10 30/12 Utbygging og rehabilitering Moseidmoen skole - sluttrapport fra plan- og byggekomiteen. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Alf Tellef Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: Vedlagt følger sluttrapport fra plan- og byggekomiteen. Rapporten omfatter byggeprosjektet fra oppstart, inngåelse av kontrakter, ferdigstillelse av klasserommene, rehabilitering av eksisterende bygg og ferdigstillelse av utomhusarealene. Merforbruket, kr skyldes som det fremgår av rapporten i hovedsak økte kostnader ved den svært krevende brønnboringen, større utomhusarbeider enn forutsatt, samt uforutsette forhold ved ombygging/rehabilitering. Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og byggekomiteens sluttrapport datert tas til orientering. Merforbruket kr dekkes innenfor regnskapet for Vedlegg: Sluttrapport fra plan- og byggekomiteen datert

11 31/12 Gjenoppbygging av Øvrebøhallen - rapport nr. 1 fra plan- og byggekomiteen. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Alf Tellef Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: Vedlagt følger rapport nr. 1 fra plan- og byggekomiteen. Rapporten omfatter planleggingsfasen, valg av arkitekt/konsulenter, innhenting av anbud med utførende firma og gjennomføring av byggefasen så langt. Videre tar rapporten for seg utfordringene med forsikringsoppgjøret både i forhold til selve gjenoppbyggingen og ikke minst inventar og utstyr, samt statlige tilskudd. Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og økonomiutvalget tar plan- og byggekomiteens rapport nr. 1 til orientering. Vedlegg: Rapport nr. 1 fra plan- og byggekomiteen datert

12 32/12 Søknad om kjøp av tilleggsareal fra kommunens eiendom gnr. 23, bnr. 25 ved Ravnåsvegen Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 23/25 Saksbehandler Alf Tellef Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: Eier av Ravnåsvegen 429 søker om å få kjøpe 600 m2 fra kommunens eiendom gnr. 23, bnr. 25 for å tillegge sin eiendom gnr. 23, bnr Eiendommen ligger, som det går fram av vedlagte kartutsnitt, i bunnen av skråninga opp mot Svinefjell - snaue 100 meter syd for Moseidmoen idrettsplass. Det aller vesentligste av omsøkte areal er avsatt til boligformål bortsett fra en mindre del i det syd/vestre hjørnet, på ca. 50 m2, som er grønnfarget. Ved nylig befaring ble det i den urete skråningen registrert løse steiner, oppsprukket fjell og løse masser. Arealet anbefales solgt slik at søker kan gjennomføre stabiliseringsarbeider i skråningen som anført i søknaden. Som det framgår av vedlegg 3 foreslås å holde igjen ca. 30 m2 slik at adkomsten fra Ravnåsvegen og inn i kommunens eiendom opprettholdes. Rådmannens forslag til vedtak: Plan- og økonomiutvalget godkjenner fradelt 570 m2 fra kommunens eiendom gnr.23, bnr. 25 og tillagt naboeiendommen gnr. 23, bnr. 329 på følgende vilkår: 1. Kjøper bærer alle kostnader forbundet med kjøp, oppmåling, tinglysning av målebrev og skjøte. 2. Prisen på arealet fastsettes av kommunens forhandlingsutvalg. Vedlegg: Vedlegg 1 Søknad datert Vedlegg 2 Diverse kart - oversikt Vedlegg 3 Situasjonskart Administrasjonens forslag til salg Merknader: Rådmannen anbefaler solgt 570 m2 fra kommunens eiendom gnr.23, bnr.25 og tillagt naboeiendommen gnr. 23, bnr

13 33/12 Utbyggingsavtale Skådane boligområde - endelig godkjenning Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 611 Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Plan- og økonomiutvalget vedtok i møte , sak 15/12, å legge forslag til utbyggingsavtale for næringsområde Skådane boligområde ut til offentlig ettersyn. First for merknader har vært satt til Det er ikke innkommet merknader til forslaget ved fristens utløp. Forslaget til utbyggingsavtale legges derfor frem med forslag om endelig godkjenning. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til utbyggingsavtale for Skådane boligområde godkjennes Vedlegg: Forslag til utbyggingsavtale Saksfremlegg ved førstegangs behandling Reguleringsplan 13

14 Bakgrunn for saken: Plan- og økonomiutvalget vedtok i møte , sak 15/12, å legge forslag til utbyggingsavtale for næringsområde Skådane boligområde ut til offentlig ettersyn. First for merknader har vært satt til Merknader: Det er ikke innkommet merknader til forslaget ved fristens utløp. Innholdet i utbyggingsavtalen er redegjort for i saksfremstillingen som var grunnlaget for utlegg av forslaget til offentlig ettersyn. Den saksutredningen følger som vedlegg. Forslaget til utbyggingsavtale legges derfor frem med forslag om endelig godkjenning. 14

15 34/12 Stiftelsen S/S Liberty - salg av båt. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: Styret i stiftelsen Liberty har i brev innkommet informert kommunen om at de ønsker å selge SS Liberty. Stiftelsen ber om tilbakemelding fra kommunen på dette. Bakgrunnen for ønsket er økte krav til sertifisering med tilhørende kostnadsøkning. Rådmannen vil tilrå at man støtter styret i stiftelsen og sier ja til salg av SS Liberty Rådmannens forslag til vedtak: 1 Vennesla kommune støtter vurderinger gjort av Stiftelsen Libertys styre vedrørende fremtiden for båten SS Liberty og deres anbefaling om salg av båten. 2 Vennesla kommune gir Stiftelsens Libertys styre mandat til å gjennomføre salg av båten. Det forutsettes at båten selges med ønske om høyest mulig pris. 3 Salgsinntekten av båten samt midlene fra oppløsning av stiftelsen Liberty settes på øremerket fond for «Undervisning for ungdom i Vennesla» Vedlegg: Brev fra Stiftelsen Liberty innkommet 19. april - inkludert vedlegg. 15

16 Bakgrunn for saken: Styret i stiftelsen Liberty har i brev innkommet informert kommunen om at de ønsker å selge SS Liberty. Stiftelsen ber om tilbakemelding fra kommunen på dette. Bakgrunnen for ønsket er økte krav til sertifisering med tilhørende kostnadsøkning. Dette er synliggjort i vedlagte notat fra Harald Abelsæth datert Nye krav til godkjenning og sertifisering av båt og mannskap gjør at kostnadene med å holde båten operativ i tråd med tenkt formål vil øke betraktelig. Styret opplyser i brev årlige driftskostnader vil øke i størrelsesorden kr Som regnskapet viser har ikke stiftelsen en økonomi som vil kunne håndtere denne økningen. Selve båten SS Liberty er eid av vennesla kommune mens stiftelsen Liberty er satt til å drifte og forvalte båten. I vedtektene fremkommer det i 8 fremkommer det at ved eventuell oppløsning av stiftelsen så skal inntektene tilkomme undervisning for ungdom i Vennesla. Merknader: Med de økte årlige driftskostnadene som nye krav påfører stiftelsen for drift av SS Liberty synes det klart at dette ikke er mulig å håndtere for stiftelsen innenfor dagens økonomiske rammer. Alternativet for videre drift vil være økte inntekter. Stiftelsen selv påpeker at dette er inntekter som stiftelsen selv ikke vil kunne tjene ved økt utleie. Finansiering slik de ser det vil da måtte skje gjennom kommunale tilskudd. Stiftelsen selv vurderer dette som uaktuelt og har derfor besluttet å anbefale båten solgt. Rådmannen finner det vanskelig å skulle forsvare en årlig bevilgning i størrelsesorden kr for fortsatt drift av Liberty. Og med den klare anbefalingen om salg fra styret i Stiftelsen er det er naturlig at man støtter opp under dette. Rådmannen vil derfor foreslå at SS Liberty selges, og at Stiftelsens styre gis mandat til å gjennomføre dette salget. Det foreligger pr i dag ingen opplysninger om båtens forventede salgsverdi. Det forventes at et salg av båten skjer med ønske om høyest mulig pris. Det foreslås at inntektene som et båtsalg gir avsettes på fond til bruk i tråd med 8 i stiftelsens vedtekter. Man kan da komme tilbake til konkret bruk av midlene på et senere tidspunkt. 16

17 35/12 "Sommerscenen" i Vennesla 2012 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Tove Linda Høgstøl Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: Det er ønskelig med mer aktivitet i Vennesla sommerstid. Restaurantene i Vennesla er blitt oppfordret til å arrangere «Sommerscenen» etter mal fra «Sommer på torget» i Kristiansand. Dette skal da foregå 4 lørdager i juni og august på torget utenfor Kulturhuset. Arrangementet skal være avsluttet kl alle kveldene. Rådmannens forslag til vedtak : 1. Rådmannen foreslår at Plan- og økonomiutvalget stiller seg positiv til planene om «Sommerscenen» i Vennesla sentrum Området utenfor Kulturhuset kan for 4 lørdagene sommeren 2012 lånes ut etter søknad fra restaurantene som går sammen om disse arrangementene. 17

18 Bakgrunn for saken: For å skape mer liv i sentrum og gi et konserttilbud til målgruppen ca år vil restaurantene i Vennesla samarbeide om en «Sommer-scene» etter mal fra «Sommer på torget» i Kristiansand. Konseptet som er satt opp: VAK-scenen settes opp utenfor Kulturhuset 4 lørdagskveldene i juni og august. Lokale musikere inviteres til å spille fra ca. kl Det er gratis inngang. Det selges grillmat og drikke fra forskjellige steder på toget. Området sperres av og det er vakter fra restaurantene som sørger for at 18-års grense og andre skjenkebestemmelser overholdes. Det spilles musikk over anlegg kl Det leies inn bord i tillegg til bruk av kommunens benker. Arrangørene er også ansvarlig for rydding av området etter arrangementsslutt. Toaletter på utestedene og i Kulturhuset vil bli benyttet. Hver av restaurantene søker selv om utvidet skjenkebevilling og serveringstillatelse for disse dagene/tidspunktene. Restaurantene må også søke kommunen om bruk av torget utenfor Kulturhuset. Merknader: Det er bra at det skjer noe i sentrum på sommerkvelder. Dette tiltaket er positivt for næringslivet og er med på å vitalisere sentrum. Målgruppen er voksne mennesker som ønsker å kose seg med god mat og drikke mens de hører på dyktige, lokale artister. På den andre side kan dette oppleves negativt for noen av beboere i sentrum både fordi tiltaket fører med seg mange flere mennesker i sentrum, og fordi dette vil være konserter med musikk som sikkert noen vil oppfatte som støy. 18

19 36/12 ATP- Bypakke Kristiansandsregionen 2012 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Rådmannsutvalget i Knutepunkt Sørlandet har behandlet saken. Forslaget som fremmes som Rådmannens forslag til vedtak er et fellesforslag fra Rådmannsutvalget til kommunene. Høringsfristen er satt til 29. mai og saken sendes derfor ut før ATPutvalget har behandlet innstillingen i sitt møte Rådmannens forslag til innstilling: 1. Det innledes forhandlinger med statlige samferdselsmyndigheter om Bypakke Kristiansand. Det tas utgangspunkt i en bompengeperiode på 20 år fordi dette er nødvendig for å nå målene som foreslås for pakken. 2. Bypakken baseres på konklusjonene i KVU/KS1 prosess i Kristiansandsregionen, Regional plan for Kristiansandsregionen, Bussmetrovisjonen og Sykkelhandlingsplan for Kristiansandsregionen, samt saksframlegg datert Byens transportutfordringer skal ha hovedfokus i pakken. Nødvendige virkemidler og tiltak i Kristiansandsregionen skal inngå. 4. Det utarbeides mål for pakken med utgangspunkt i målene skissert i saksframlegget. Ett viktig mål er å følge opp målsetningene i forslag til NTP om at veksten i persontransporten i de største byområdene må tas av kollektivtrafikk, gange og sykling. 5. Virkemidler og tiltak i pakken utarbeides med utgangspunkt i virkemidler skissert i NTP , og mulig lokal oppfølging av disse som skissert i saksframlegget. Virkemidler og tiltak skal bidra til å oppfylle målene i pakken. Styrt areal- og parkeringspolitikk samt bompenger, inkludert mulig tidsdifferensiering av disse vil være aktuelle restriktive virkemidler for å nå målene. 6. Det etablereres en styringsgruppe for Bypakke Kristiansand bestående av vegdirektør/regionvegsjef, fylkesordfører i Vest Agder, ordfører i Kristiansand samt nestleder i ATP utvalget. Styringsgruppen får ansvaret både for etablering og gjennomføring av pakken. Styringsgruppen etablerer administrative prosjekt/koordineringsgrupper etter behov. 19

20 Bakgrunn for saken: Samferdselsdepartementet sendte brev til Jernbaneverket og Vegdirektoratet vedrørende «etatenes oppfølging av krav til nye bypakker». I brevet heter det bl.a.: «Regjeringen legger.. opp til en transportpolitikk som skal bidra til å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å ta i bruk virkemidler som begrenser personbilbruken og fører til mer bruk av miljøvennlig transportformer.» «Bompengepakker i byer skal innrettes slik at det foreligger en helhetlig plan for hvordan trafikk- og miljøutfordringer skal løses på kort og lang sikt...for framtidige pakker stilles krav om at helhetlige areal- og transportplaner foreligger der også lokale virkemidler aktivt inngår.» «Det må være definert klare mål og krav for hva som ventes oppnådd i det berørte området gjennom etableringen av bypakken...fastsettelse av mål for de enkelte bypakkene skal ta utgangspunkt i områdespesifikke utfordringer og være konsistente med nasjonale transportpolitiske mål.» «Sammenhengen mellom virkningen på miljø- og trafikkutfordringene som skal løses S kollektivtrafikk og gang- og sykkeltiltak må være en vesentlig del av den helhetlige virkemiddelbruken i bompengepakken.» «Samferdselsdepartementet ber også om at det vurderes i større grad å legge opp til portefølgestyring* ut fra målene i pakken. Det er videre behov for styringsmodeller som sikrer at nasjonale føringer følges opp. Styringsmodell for samarbeid mellom lokale myndigheter og nasjonale myndigheter skal inngå i pakkene.» * Portefølgestyring innebærer i følge NTP at «pakkene er en dynamisk prosess der tiltakene prioriteres etter hvordan de bidrar til å oppfylle målene for pakken, tilgjengelige ressurser og gjennomførbarhet.» Saksopplysninger I transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (forslag til NTP) er Samferdselsdepartementets brev av fulgt opp. I sammendraget heter det bl.a.: «I de største byområdene må kollektivtrafikk, gåing og sykling ta veksten i persontransporten.. I praksis må folks transportadferd endres.» 20

21 «I byene prioriteres derfor gode kollektive løsninger og tiltak for å legge til rette for gåing og sykling.. Det vil bli mange nye kollektivreiser med den transportpolitikken transportetatene foreslår. Det er behov for store investeringer og økte driftstilskudd til kollektivtransport.» «Staten må gi økonomisk rom for kommuner og fylkeskommuner til å bygge ut sin del av kollektivtrafikken.det er behov for mer statlige midler. Samtidig må det innføres restriktive tiltak mot den private biltrafikken. Eksempler på dette er køprising og dyrere parkering.» I forslag til NTP er det foreslått satt av 13 mrd kr til bypakker, gitt at rammen utvides med 45%. I omtalene av bypakkene heter det bl.a.: «I forhandlinger om bypakker vil transportetatene legge stor vekt på at lokale myndigheter bidrar til å utvikle et et godt kollektivtilbud, legger godt til rette for gående og syklende samt gjennomfører restriktive tiltak rettet mot privatbiltransporten i byene.» Det er behov for nært samarbeid mellom stat, fylkeskommune og bykommune ved både utvikling og gjennomføring av bypakkene...det er hensiktsmessig at arbeidet ledes av en styringsgruppe eller tilsvarende der stat, fylkeskommune og bykommune er representert.» I forslag til NTP ligger det inne 100 mill kr til Rv 41/451 Atkomst til Kristiansand lufthavn Kjevik i planteknisk ramme, og 500 mill kr til E39 Gartnerløkka Breimyr i +20% rammen. Statens vegvesen vil prioritere arbeidet med bypakker, og har signalisert at vegdirektør/regionvegsjef ønsker å delta i styringsgruppen for bypakken. På møtet i ATP utvalget var det enighet om at følgende deltakere i styringsgruppen fra lokalt hold: Fylkesordfører i Vest Agder (nå leder av ATP-utvalget) Ordfører i Kristiansand Nestleder i ATP - utvalget Styringsgruppens endelige forslag til Bypakke (bompengesøknad) skal behandles i ATP utvalget med etterfølgende politisk behandling i kommunene i regionen, og i Aust og Vest Agder fylkeskommuner. En administrativ prosjektgruppe har allerede startet arbeidet med å sette sammen en bypakke for Kristiansand. Gruppen består av representanter for Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, de øvrige kommunene i Knutepunkt Sørlandet, samt Statens vegvesen. 21

22 F K fylkeskommunens høringsuttalelse til NTP omtaler en bypakke for Kristiansand. Omtalen bør i noen grad konkretisere mål, virkemiddelbruk og tiltak. Arbeidet med å detaljere bypakken og lage avtaleforslag vil skje fra og med høsten ATP utvalget inviteres til å anbefale en høringsuttalelse når det gjelder bypakken på møtet Kommunene i regionen kan da ta stilling til ATP utvalgets forslag innen 29.5, hvorpå den fylkeskommunale behandling gjennomføres i fylkeskommunen fra 30. mai til 18/19 juni. Merknader: Mulige mål for Bypakke Kristiansand Samfunnsmål: Transportetterspørselen i Kristiansandsregionen håndteres på en effektiv og miljøvennlig måte. (Dette målet er identisk med samfunnsmålet i KVU-utredningen for Kristiansandsregionen fastsatt av Samferdselsdepartementet.) Delmål 1. Veksten i lokal persontransport i Kristiansand tas av kollektiv, sykkel og gange.* 2. Bedre framkommelighet på de nasjonale transportkorridorene i regionen. 3. Et robust hovedvegnett, uten kritisk sårbarhet.** 4. Reduserte transportkostnader for næringslivet. 5. Klimautslippet fra transport reduseres. 6. Nasjonale forskrifter for luftforurensning og støy oppfylles. 7. Antall drepte og hardt skadde reduseres. 8. Bidra til bedre folkehelse og økt trivsel * Målet fastlegges når KS 1 rapport for KVU Kristiansand samt regjeringsnotat om KVU rapporten foreligger. ** Kristiansand er som nasjonalt transportknutepunkt pr i dag svært sårbart ved ulykker og andre hendelser som begrenser eller stopper trafikken, særlig i tunnelene forbi sentrum. Omkjøringsmulighetene er svært dårlige. Adkomsten til sykehuset på Eg er også sårbar. Målene må kvantifiseres på grunnlag av nærmere vurderinger og utredninger. Målene må være realistiske, og må adressere transportutfordringene i byregionene slik som beskrevet i forslaget til NTP. Ambisiøse mål og tilpasset virkemiddelapparat vil være en nødvendig forutsetning for å bli tilgodesett med statlige midler i form av bypakker. 22

23 Mulige lokal oppfølging av virkemiddelkravene som stilles til byområder i NTP Aktuelle virkemidler i følge NTP 1. «Arealbruk med sikte på mer konsentrerte byområder Mulig lokal oppfølging Regional plan, revisjon av denne Forpliktende vedtak om utbyggingsrekkefølge og lokaliseringsprinsipper Styrke gjennomføringen av regional plan 2. Utvikling av kollektivtransporten med ny infrastruktur, økt kapasitet og frekvens og bedre kvalitet Infrastrukturtiltak på grunnlag av «Bussmetrovisjonen blir virkelighet» og Regional plan for Kristiansandsregionen: Bussmetro med kollektivfelt/hinderfri framføring i begge retninger mellom Vågsbygd og Sørlandsparken samt kollektivterminaler i viktige knutepunkt Nødvendig kollektivprioritering på forgreninger på bussmetroen og på andre viktige kollektivtraseer Planlegging av regional bussmetro og fullførelse av kollektivfelt på E39 fra Hannevika til Songdalen/Søgne Radikalt økt nivå på kollektivdrift bl.a. på grunnlag av utredninger fra Urbanet Analyse 3. Et effektivt, logisk og trygt transportsystem for gående og syklende Infrastruktur- og driftstiltak for gående på grunnlag av nytt gåstrategiprosjekt (pilotprosjekt) som kan bidra til bedre folkehelse og bedre miljø ved at flere korte turer tas til fots. Infrastruktur- og driftstiltak for syklende på grunnlag av Sykkelhandlingsplan, bl.a.: Ekspressveg for syklister fra Vågsbygd til Sørlandsparken Ny gang/sykkelbro over Otra Fullføre sammenhengende sykkelvegnett i regionen Bedre kvalitet på sykkelvegnettet Bedre drift og vedlikehold 23

24 4. Utvikling av vegnett basert på behov for byutvikling og prioritering av miljøvennlig transport 5. Restriktive tiltak mot bilbruk 6. Påvirkning av miljøvennlig transportmiddelvalg» Mulige store utbyggingsprosjekter: E39 Gartnerløkka Breimyr inklusiv ny Havnegate Ytre ringveg Ny rv 9 Ledningedalen Ny Rv 41/451 atkomst til Kjevik Ny E39 Breimyr Volleberg Ny Fv 456 Vågsbygdveien Utvidet bompengering som demper transport ved å stimulere til bruk av lokale sentre Bare standard rabattsatser (maks 20%) Intet/høyt månedstak, vurdere timestaket Økt bompengenivå Tidsdifferensierte satser Parkeringspolitikk Omfattende informasjonstiltak og adferdaksjoner for å få flere til å benytte miljøvennlig transport. Kommunene/fylkeskommunene/staten legge til rette for mer miljøvennlig transport i egne organisasjon i regionen Intelligent trafikkstyring (ITS) Mulighetsrom Det er gjort en høyst foreløpig vurdering av hvilket mulighetsrom som foreligger. Normalt er lengden på en bompengeperiode maks 15 år. I noen tilfeller er det åpnet opp for mer, bl.a. i Oslopakke 3 som har bompengeperiode 20 år. Det anbefales å arbeide for at også Bypakke Kristiansand får en bompengepriode på 20 år. De foreløpige overslagene som er gjort for Bypakken viser at om en skal ha mulighet til å få finansiert en helhetlig og sammenhengende pakke i tråd med KVU utredningen, vil dette kreve en 20 års innkrevningsperiode. Med en bompengeperiode på 20 år vil totalrammen for bypakken kunne bli i størrelsesorden 10 mdr. kr. Dette forutsetter et betydelig bidrag fra statlige bypakkemidler og vegmidler samt en viss økning i bompengesatsene. Selv med 20 års bompengeperiode er det trolig ikke rom for å gjennomføre alle prosjektene i KVU rapporten, der totalrammen er over 12 mdr. kr. 24

25 I KVU utredningen er det foreslått 3,65 mdr. kr til miljøvennlig transport ekslusiv tilskudd til bussdrift. Et bidrag fra de statlige bypakkemidlene på i størrelsesorden 2mdr. kr til miljøvennlig transport bør være innen rekkevidde, gitt at det gis politisk tilslutning til å kombinere satsing på miljøvennlig transport med restriktive virkemidler. En slik kombinasjon er en forutsetning for at satsing på miljøvennlig transport virkelig skal få effekt, slik at biltrafikken dempes. I +45% rammen i forslag til NTP ligger det inne ca. 100 mill. kr til vegbygging i regionen. Et slikt nivå ville i en 20 års perioden gi 2 mdr. kr til vegbygging fra staten. Bompenger kommer i tillegg. Fordelingen av midlene i pakken vil bli avgjort ut fra hva som er riktig for å nå målene. Dette må en komme tilbake til i det videre arbeid. 25