Tildeling av midler Drenering, Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK)

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Eva Dybwad Alstad /1021- Landbruk og bygdeutvikling Deres dato Deres ref. Kommunene i Sør-Trøndelag Tildeling av midler Drenering, Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) I dette brevet gis kommune i Sør-Trøndelag en innvilgningsramme for 2016 for henholdsvis: Tilskudd til drenering Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Inkludert resirkulerte midler har vi følgende rammer til disposisjon i Sør- Trøndelag for 2016: Til fordeling til kommunene Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK): Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL): Tilskudd til drenering Til innvilgning hos Fylkesmannen Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK): Skogbruksplanle?ging: Tiltak i beiteomrader (organisert beitebruk): 5,40 mill. kr 7,27 mill. kr 3,89 mill. kr 9,55 mill. kr 1,24 mill. kr 0,90 mill. kr Vedlagt følger en oversikt over tildelt innvilgningsramme til den enkelte kommune for 2016 (vedlegg 1). I tillegg til tildelt ramme, vil saker med beløp som inndras i 2016 være tilgjengelige for innvilgning av nye saker i Den tildelte ramma sammen med eventuelt inndratte saker i 2016 er altså det totale beløpet kommunene har til rådighet for innvilgning i Kommunenes formelle grunnlag for å fatte vedtak om tilskudd til Drenering, SMIL og NMSK under disse ordningene ligger i følgende forskrifter: Forskrift om drenering Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Forskrift om tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket Fylkesmannen minner også om mulighetene til å stille vilkår i forbindelse med vedtak om innvilgning av tilskudd til SMIL og NMSK. E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Orn>nkacinneniimm.r 0747AA-1

2 2 Nærmere de ulike ordningene: Tilskudd til drenering Gjennom jordbruksforhandlingene i 2015 ble det avsatt 80 mill kr i tilskudd til drenering for Av disse er 14 mill kr nå fordelt på fylkene. I Sør-Trøndelag er vi tildelt 1 mill kr i tilskudd for I tillegg kommer udisponerte midler på 2,89 mill kr fra Dvs at vi pr.d.d har 3,89 mill kr til rådighet for Vi har nå fordelt hele rammen, dvs. 3,89 mill kr på kommunene i Sør-Trøndelag. Mildene er fordelt på kommunene etter vektet fulldyrka areal pr kommune, der korn-, grønsaks- og potetareal er gitt dobbelt vekt. Ved stor aktivitet i enkeltkommuner i Sør-Trøndelag, ber vi om at det fortløpende meldes fra om merbehov ut over tildelt ramme. Vi kan da be Landbrukdirektoratet om økte midler. I tillegg har vi mulighet til å omfordele ubrukte midler mellom kommuner mot slutten av året. I praksis vil ingen kommuner mangle tilskuddsmidler til drenering i Forbruket av dreneringsmidlene i Sør-Trøndelag i 2015 var på 2,29 mill. kr. Dette utgjorde ca 50 % av tilgjengelig ramme for Dette er en svak utnytting av ordningen, men vi ser også samme trend i andre landsdeler. Det har kommet inn en del meldinger om at planleggingen av spesielt større prosjekter, tar for stor del av tilskuddet på tross av at søknadprosessen er relativ enkel. Fylkesmannen har spilt inn til jordbruksforhandlingene et ønske om høyere tilskuddssats for å få i gang flere tiltak. NB! Endring i forskriften: Forskrift om tilskudd til drenering vil bli endra i 2016 slik at også tidligere planert, men ikke systematisk grøftet areal, omfattes av ordningen fra og med Vi har en god del slikt areal i mange kommuner så dette er viktig informasjon som må gjøres kjent for søkerne. Drenering og Vannforskriften: Vannforskriften er som kjent det norske navnet på EU sitt Vannrammedirektiv med i alt 19 direktiv som er samlet i den norske Vannforskriften med ett mål: forbedre vannkvaliteten i norske vannforekomster til såkalt «god tilstand», kjemisk og økologisk. Kommunene har ansvar å følge opp dette gjennom ulike tiltak der drenering er ett av flere. Vi ber derfor om at kommunene ser alle tiltak mot avrenning fra jord og skogbruksarealer i sammenheng for å nå dette målet. Her inngår også SMIL og RMP som viktige ordninger for å oppnå forbedret vanntilstand innen SMIL spesielle miljøtiltak i jordbruket Etter jordbruksoppgjøret i 2015 ble rammen for SMIL satt til 95 mill. kroner i Dette er samme beløp som i fjor. Det vil også bli mindre justeringer av ordninga i 2016, som medfører at freda bygninger ikke lenger omfattes av regelverket. Verneverdige bygninger skal fremdeles være tilskuddsberettiget.

3 3 Kommentarer til forbruket av SMIL i 2015: Rapporter på forbruket av SMIL-midlene i Sør-Trøndelag i 2015 viser at det fortsatt er stor interesse for iverksetting av spesielle miljøtiltak i jordbruket i fylket. Samlet ble det innvilget 9,2 mill til SMIL-tiltak i Sør-Trøndelag. Interessen for spesielle miljøtiltak i jordbruket varierer likevel en god del mellom kommunene. Med bakgrunn i dette foretok vi en omfordeling av midler mellom enkelte kommuner etter 15. november i Dette resulterte i at vi fikk brukt opp så godt som alt av tilgjengelige SMIL-midler også i Gjenstående rest på kr ,- overføres til årets ramme. Mange kommuner og næringa fortjener ros for effektiv bruk av midlene! Rapporter viser at kommunene først og fremst prioriterer kulturlandskapstiltak ved tildeling av tilskudd. Samlet ble det brukt 6,75 mill til ulike kulturlandskapstiltak i Sør-Trøndelag i Til sammenligning ble det innvilget 2,2 mill kr til tiltak mot forurensing og hydrotekniske tiltak i Tilskudd til restaurering av verneverdige bygninger og til tilrettelegging for ferdsel i kulturlandskapet ligger inn under kulturlandskapstiltak, men bruk av SMIL-midler til å restaurere og ta i bruk gammel kulturmark til beite utgjør den største andelen av kulturlandskapstiltakene også i Dette er positivt med hensyn til målet om økt matproduksjon. De varslede klimaendringene gjør at er behov for en dreining av virkemiddelbruken over på tiltak mot forurensing og hydrotekniske tiltak. Fordeling av SMIL-midler på kommunene i 2016 Rammen for tildeling av SMIL-midler til kommunene i Sør-Trøndelag i 2016 er på 7,27 mill, dvs nært opp mot fjorårets tildelingsramme på 7.32 mill. Etter en gjennomgang av kommunenes tiltaksstrategier og innmeldte behov for midler i 2015 ser vi at kommunene i Sør-Trøndelag melder om et samlet behov for 14,3 mill til SMIL tiltak i Dette er omtrent en mill lavere enn innmeldt behov i Men ser vi tildelt ramme i 2016 opp mot innmeldt behov, så blir det tydelig at kommunene må prioritere strengt ved tildeling av tilskudd også i Kommunenes prtioriteringer og anslag på behov for midler er lagt til grunn ved fylkesmannens fordeling av midler. Videre gir de landbrukspolitiske måla om økt matproduksjon og bærekraftig landbruk jf. Meld. St. 9 ( ) Landbruksog matpolitikken-velkommen til bords gir retningen for vår tildeling av SMILmidler til kommunene i Fullmaktsbrevet fra Landbruksdirektoratet gir også noen føringer for fordeling av SMIL-midler på kommunene; fylkesmannen skal medvirke til aktivitetsfremmede forvaltning av midlene, og at kommunen prioriterer de tiltakene med størst miljøeffekt. Oppfølging av vannforskriften er også et sentralt punkt i fullmaktsbrevet. Fylkesmannen skal her prioritere RMP og SMIL for å medvirke til gjennomføring av målretta tiltak i vannområdene. Med bakgrunn i dette har vi i år prioritert SMIL- midler til kommuner som

4 4 historisk har vist høy aktivitet og god resultatoppnåelse innenfor SMIL ordningen som melder om behov for midler i 2016 til å følge opp vannarbeidet i kommunen, og som har landbruksområder med intensiv drift, der en kan forvente størst påvirkning, og dermed oppnå størst effekt av tiltak. jf. tiltaksstrategien prioriterer miljøtiltak som bidrar til økt matproduksjon. For å sikre at alle som er berettiget produksjonstilskudd skal ha mulighet til å søke SMIL-midler har vi i tillegg valgt åtildele affe kommuner en grunnsats på minimum ,-. Enkelte kommuner melder om store behov for midler for å ivareta bygninger i kulturlandskapet. Dette er viktige miljøtiltak, men fylkesmannen har også i år valgt å ikke prioritere SMIL-midler til kommuner som ber om midler til slike tiltak Bakgrunnen for dette er at det er knapphet på midler. Vi minner her også om at tilskudd til freda bygninger ikke vil bli tilskudds berettiget SMIL med endringene i SMIL-ordningen i Ut fra dette forventer vi at behovet for midler til bygninger blir mindre enn det kommunene meldte inn høsten Tilskudd til tiltak i beiteområder Forbruk 2015 og rammen for 2016 med prioriteringer 2015 mottok vi 40 søknader om tilskudd til tiltak i beiteområder. Samlet ble det søkt det om kr 3.8 mill i Kostnadene med omsøkte tiltak ble beregnet til 6,65 mill. Pga knapphet på midler ble vi nødt til å avslå 15 søknader om tilskudd. Per var det samlet innvilget 1,06 mill. kr til tiltak i beiteområder i 12 kommuner i Sør-Trøndelag i Midlene er fordelt på 21 ulike investeringstiltak i 19 beitelag er fylkesmannen i Sør-Trøndelag tildelt 0,9 mill. i tilskudd til tiltak i beiteområder. Det er ikke gjenstående midler fra 2015, og vi har derfor kr ,- disponibelt til tiltak i beiteområder i Frist for søknad om tilskudd til tiltak i beiteområder er satt til 15. februar. Vi ber om at kommunene videresender søknadene fra beitelaga seinest 1. mars. Selv om det er fylkesmannen som innvilger tilskuddet, skal kommunen vurdere tiltaket før fylkesmannen behandler ferdig søknaden. Kommunens vurdering føres inn i søknadsskjemaet før innsending til fylkesmannen. I tilfeller tiltaket trenger lengre kommunal behandling kan kommunens vurdering ettersendes. Se mer om rutiner for innsending av saker lengre bak i brevet. Med erfaring fra 2015 forventer vi stor interesse for midlene også i 2016 og det blir derfor behov for å prioritere tiltak. Fylkesmannen vil prioritere søknader fra beitelaga og som fremmer tradisjonelle fellestiltak i beiteområdene. Tilskudd til sperregjerder i viktige beiteområder vil ha 1. prioritert. Vi minner her om at det må foreligge 10 årige avtaler med grunneier for at tiltaket skal være berettiget tilskudd. I reindriftsområdene skal tiltaket sjekkes ut med reindriften. For enkelte større anlegg kan bestemmelsene i plan og bygningsloven komme til

5 5 anvendelse. Det er kommunens ansvar å vurdere om tiltaket er innenfor de kommunale bestemmelsene. Andre tradisjonelle fellestiltak som ferister og sanketrøer vil også bli prioritert i viktige beiteområder. I kommuner som arbeider med beiteplan vil vi også prioritere tilskudd til beitelag som søker om støtte til å bidra i arbeidet med å utarbeide plan. Ved knapphet på midler vil tilskudd til radiobjeller bli nedprioritert/avslått. I rovdyrutsatte områder minner vi om muligheten for å søke tilskudd til investering i radiobjeller for å avklare tapsårsaker innenfor ordningen for forebyggende tiltak mot rovviltskader for husdyr- og tamreineiere. Prioriteringe er lagt fram og diskutert med faglagene i Sør-Trøndelag og Sør- Trøndelag sau og geit. Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket De målsettinger på skogbruksaktivitet som framgår av kommunenes tiltaksstrategier er positivt høy. Skal måltallene nås er skogfond viktig i finansiering av tiltakene. Avsetningen til skogfondet er for lav. Generelt anbefales en avsetning på % av bruttoverdien. Høy avvirkning de 3 siste årene kombinert med ei noe lavere tilskuddsramme gir etter Fylkesmannens mening det nødvendig med økt målretting av virkemidlene spesielt inn mot foryngelse. Med høy aktivitet kreves det at kommunene har oppfølging av rekkefølgen på innkomne søknader. Lav tilskuddsramme gir bl.a. utfordringer knyttet til miljøtilskudd ved at det skal leveres mye skogbruksplaner i Vi har gode erfaringer med å sette av ei fylkesramme til senere fordeling i løpet av året. Rammen for 2016 fordeles kommuner etter behov og blir bl.a. prioritert til miljøtilskudd. Fylkesmannen vil understreke at kommunen ikke har lov til å overskride tildelt ramme jf. vedlegg 1. I tildelingen har vi lagt vekt på: Prioritering av foryngelse gjennom planting etter avvirkning i Arealomfanget for ungskogpleien er litt redusert i forhold til kommunenes ambisjoner. Skogkultur Tilskuddsrammen er redusert siden referanseår I samme periode har avvirkningen økt med nær 60 %. Dette gir store utfordringer med hensyn til å sikre en tilfredsstillende foryngelse etter hogst. Fylkesmannen har derfor prioritert størstedelen av tilskuddsrammen til planting. I fordelingen av midlene er det budsjettert med en utsetting av 2,4 mill, planter i Dette tilsvarer kommunenes måltall. Avvirkning i 2015 er også vurdert.

6 6 Fylkesmannen har lagt til grunn og anbefaler samme tilskuddssatser i 2016 som i 2015: Markberedning. Maks tilskudd 30 % Planting. Skogstrøk, maks tilskudd 20 %. Kyst- og fjellstrøk, maks 30 %. Ungskogpleie. Maks 50 %. De fleste kommuner har tilpasset seg dette. Kommunene i skogstrøk Trondheim, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun og Klæbu, samt fjellstrøka Oppdal, Rennebu, Holtålen og Røros hadde i 2015 høyere satser enn Fylkesmannens anbefalinger m.h.t. nyplanting. Det er ikke lagt til grunn tilskudd til tynning jf. egne tilrådinger i Robuste skoger. Tilskudd til tettere planting og qjødsling: Ordningene vil bli innfaset i Ordningene vil kunne ha betydning for den totale tilskuddsandel for nyplanting. Fylkesmannen forventer at regelverk, søknadsprosedyrer og kontrollopplegg for disse foreligger i løpet av februar/mars. I regionmøter i mars vil ordningene bli nærmere presentert. Andre tiltak i skogbruket Det forutsettes at tiltakene er innenfor det fastsatte regelverket. 8 "Andre tiltak" hjemler først og fremst aksjonsrettede skogkulturprosjekter og fellestiltak for økt avvirkning av skogsvirke til bioenergi. Med en tilskuddsramme langt under behov, må tilskuddsmidler til «andre tiltak» av den grunn begrenses. Tilskudd til skogbruksplanle.ging med miljøregistreringer Tilskuddsmidler og øvrig innsats er de siste årene rettet inn mot kommuner som mangler MiS eller har eldre MiS. Skogbruksplan med MiS er nå tilbudt skogeiere i nesten alle kommunene i fylket. Tildelt ramme i 2015 var 3,7 mill. kr. Midlene ble benyttet til avslutning av prosjekt i Osen og Roan, innvilgning av fellesprosjekt Hemne, Snillfjord, Hitra og Agdenes og forprosjekt i Selbu. En tilleggsbevilgning på 0,6 mill, kr. ble gitt som delinnvilgning til Rissa og Bjugn. Tildelt ramme for ,2 mill. kroner - blir i sin helhet benyttet til resterende innvilgning i Rissa og Bjugn. Eventuelt ledigstilte midler blir brukt til delinnviigning av et hovedprosjekt i Selbu. Hovedplan for skogbruksplanlegging vil bl.a. måtte forholde seg til et forventet krav om revisjon av MiS år etter 1.gangs registrering. Dette vil i første omgang omfatte kommunene Oppdal, Meldal, Orkdal, Malvik og Tydal. Tilskudd til Skogsveier og Taubane, hest o.a. En andel av ramma fordeles på tidligere søknader som ikke ble innvilget på grunn av manglende midler på slutten av året. Den totale ramma fordeles slik på de enkelte ordninger:

7 7 Formål Beløp Merknader Disponibelt Innvilgning til veg, søknader fra tidligere Avsatt til tilrettelegging 0 Bevilget i 2015 Avsatt til taubane Avsatt til driftstilskudd Gjelder Fosen, Ytre kyst og Agdenes Disponibelt til veg Det vil ikke være aktuelt å gå ut over ramma for de enkelte tiltak. Eventuelt ubrukte midler til taubane og driftstilskudd gjøres disponibelt til veg. Fylkesmannen har revidert overordnede retningslinjer som grunnlag for håndtering av tilskuddssøknader på disse områdene. Retningslinjene er sendt i egen e-post og legges også ved dette brevet. Kommunene bes om å sette seg nøye inn i retningslinjene. Administrative rutiner; NMSK, tilskudd til drenering og SMIL m.m. Tilskuddsforskriftene for SMIL, NMSK, tilskudd til drenering og tilskudd til tiltak i beiteområder setter noen krav til formelle prosedyrer i kommunens saksbehandling ved håndtering av tilskuddssøknader. Sleemaer Nyeste utgave av søknadsskjema skal benyttes for alle ordningene. Skjemaene ligger på Landbruksdirektoratets nettsider, For tiltakstypene tynning og andre tiltak under NMSK forskriften, kan kommunen fastsette egne retningslinjer og rutiner inkl, bruk av skjema og søknadsfrister. For driftstilskudd inkl. taubane er det utarbeidet eget søknadsskjema som er vedlagt. Rutiner for innsending av tilskuddssaker til Fylkesmannen NMSK Alle saker utenom skogkultur (WEBSKAS) skal sendes til følgende e- postadresse: fmstoks(afylkesmannen.no For veger skal kommunene registrere alle søknader om bygging av landbruksveg i ØKS. Søknader om tilskudd til veg vil ikke behandles før vegene er registrert under menyen Veier/Ny landbruksvei. Når søknaden er behandlet i kommunen skal den godkjennes eller avvises i samme skjermbilde. SMIL/Drenering Alle saker som gjelder SMIL- og dreneringstilskudd skal sendes inn til fylkesmannen på følgende e-postadresse: fmstsaturnfylkesmannen.no. Ved innsending av vedtak om tilskudd skal utfylt søknadsskjema med kommunes påtegning være vedlagt vedtaket.

8 8 Ved innsending av saldokort for utbetaling: Kontroller at rtiktig kontonummer er oppført i saldokortet. For utbetaling av SMIL og drenering er det ikke nødvendig å sende med vedlegg til saldokortet. Tiltak i beiteområder Alle saker som gjelder tilskudd til tiltak i beiteområder arkiveres i ehorte og må derfor sendes inn på vår postmottakadresse: fmstpostmottakfylkesmannen.no. Det er fylkesmannen som innvilger tilskuddet, men kommunene skal vurdere tiltaket før fylkesmannen kan innvilge tilskudd. Kommunens vurdering anmerkes i søknadsskjemaet under punkt 8., evnt sendes med som eget vedlegg til søknaden. For tiltak som krever lengre kommunal saksbehandling kan kommunens vurdering evnt ettersendes (se frist for innsending av søknadene lengre ned). Ved anmodning om utbetaling av tilskudd til tiltak i beiteområder må kommunen sende inn saldokortet. Regnskap og billag, samt annen dokumentasjon som viser at tiltaket skal legges ved saidokortet for vurdering hos fylkesmannen. Inntrekning av SMIL midler og omfordeling mot slutten av året For å få til mer effektiv bruk av miljømidlene har fylkesmannen praktisert omfordeling av ledige SMIL-midler i enkelte kommuner mot slutten av året til fordel for gode tiltak i en annen kommune. Vi ønsker å fortsette denne praksisen og setter derfor krav om at kommunene må melde inn merbehov på SMIL i 2016, samt behov for å beholde gjenstående restmidler på SMIL etter 14. oktober. Frist for slik rapportering settes til 14. oktober Dette krever at kommunene har god oversikt over innkomne søknader og fortløpende sender inn saker som er ferdig behandlet for registering i saturn. Strengere praksis for omfordeling av ubrukte SMIL-midler etter 14. oktober innebærer også at kommunene må sette søknadsfrist for SMIL i god tid før 14. oktober i I tilfeller der kommuner per 14. oktober ikke kan vise til konkrete søknader om SMIL-midler, vil fylkesmannen trekke inn ubrukte midler og omfordele til kommuner med ytterligere behov. Arbeidsfrister For å få størst mulig effekt av tilskuddsmidlene, bør tiltak gjennomføres så raskt som mulig, uten at det går på bekostning av kvaliteten på tiltakene. SMIL-saker skal normalt innvilges for 3 år, så sant kommunen ikke har satt kortere frist. For dreneringstilskudd er arbeidsfristen 3 år uten mulighet til forlengelse. For SMIL-saker kan arbeidsfristen, etter søknad, kun forlenges en gang og med maksimalt 2 år. For tiltak som ikke kommer i gang innen opprinnelig arbeidsfrist oppfordrer vi kommunene til å etablere praksis for at midlene trekkes inn, og eventuelt innvilges på nytt på grunnlag av ny søknad. Dette vil virke skjerpende og bidra til en effektiv bruk av midlene.

9 9 For skogkultur og tilskudd til miljøtiltak skal tiltakene være gjennomført innen maksimalt 2 år. Kontroll Det følger av forskriftene for dreneringsmidlene, SMIL og NMSK at kommunen skal kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. For tiltak til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak (jfr. 4, 6 og 8 i forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket) anses det nødvendig at minimum 10 prosent av tiltakene skal kontrolleres. Vi ber kommunene om å følge opp dette. I tillegg er kommunene for 2016 pålagt å gjennomføre miljø og resultatkontroll foryngelse og kontroll etter forskrift om bærekraftig skogbruk. Disse kontrollene vil bli iverksatt gjennom eget brev. Erfaringer fra 2015 medfører at ikke alle kommunene gjennomfører kontrollen som forutsatt. For 2016 blir det satt frister for gjennomføring av de ulike fasene i kontrollen. For alle ordningene anser Landbruksdirektoratet det som viktig at Fylkesmannen prioriterer forvaltningskontroll i kommunene. Kontakt gjennom året Kommunene er, sammen med de lokale faglaga innen jord- og skogbruk, de viktigste aktørene for å sikre ei lokal oppfølging av landbrukspolitikken. Fylkesmannen ønsker derfor å bidra til god dialog mellom oss og kommunene. Fylkesmannen vil som tidligere arrangere 2 regionsamlinger for skogansvarlige en i løpet av mars og en i oktober/november. Fylkesmannen vil informere kommunene fortløpende i forbindelse med endringene i SMIL og dreneringsordningen i I mars - april 2016 blir det arrangert et nyttig «vannforskriftseminar» for kommunene i regi av fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag. Mer informasjon om dette møtet kommer snart. Frister 1, mars: Innsending av søknader fra beitelaga som gjelder tilskudd til tiltak i beiteområder. Søknadsfristen til beitelaga er satt til 15. februar, men søknadene skal vurderes av kommunen før innsending til fylkesmannen (1. mars). 1. juli: Søknad om tilskudd til skogsveger oktober: Innmelding av merbehov SMIL 2016, samt innrapportering av ledige restmidler som kan omfordeles til andre kommuner. november: Innsending av tiltaksstrategier og tilskuddsbehov for 2017

10 november: Innsending av innvilga saker for registrering og utbetaling over Saturn (Dreneringstilskudd, SMIL, tiltak i beiteområder) 7. desember: Siste frist for anvisning av tilskudd til skogkultur over WEBSKAS. Siste frist for innsending av innvilga saker for registrering og/eller utbetaling NMSK miljøtiltak, tynning, andre tiltak, veger, driftstilskudd og taubaner. Med hilsen Magnhild Melandsø (e.f.) Eva Dybwad Alstad underdirektør rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg (6 stk): Oversikt over tildeling SMIL, tilskudd til drenering og NMSK-midler Retningslinjer for tilskudd til veg og tilskudd til taubane 2016 Skjema søknad om tilskudd til drift med taubane Skjema - Drift i vanskelig terreng - resultatkontroll Oversikt over innmeldte behov fra kommunene for 2016 Forbruk tilskudd 2015 Kopir, Sør-Trøndelag Bondelag Sør-Trøndelag Bonde og småbrukerlag Allskog SA Kongensgt 30 v Knut Sjøvold Ingvald Ystgaardsvei 13A 7012 TRONDHEIM 7047 TRONDHEIM