Lokal strek Norske tegneserieforfattere

Transkript

1 Jæren er snart én storby De mindre jærkommunene vokser kraftig mer enn bysentrene i både Sandnes og Stavanger. Det skaper utfordringer for blant andre Per Pallesen (bildet). Side 12 og 13 Lokal strek Norske tegneserieforfattere har gjort stor suksess de siste årene. Vi venter intet mindre av 15 år gamle Aleksander Øglænd, som serverer deg Felix & Co. Side 2 Tips oss! Noe som skjer i lokalmiljøet? Ring oss på telefon E-post: tips@sandnesavisen.no ÅRGANG 2 - UTGAVE NR 2 - APRIL 2008 NETTAVIS I PAPIRVERSJON Hard kamp om plassene Ingen av spillerne på Sandnes Ulf kan slappe av og ta det for gitt at de får plass i troppen. Det er rift om kampplassene. Side 20 NÆRING HV-016 rekrutterer nå nye soldater til spesialstyrkene sine. Styrkene har flere medlemmer fra Sandnes. Norges spenstigste bijobb Fuglene kvitrer under klarblå himmel. Ekornene hopper fra tre til tre. Idyllen brytes av tre hagleskudd, bildur, rop og flere skudd. Vi er med Heimevernets spesialstyrke på trening... Side 3 Tøybleier på vei tilbake? Sandnesjenta Tine Høgevold er gründeren som står bak den nye tøybleiebutikken Bleieboden. Side 7

2 VI BRINGER DEG LOKALE NYHETER FØRST! Sandnesavisen.no er en fri og partipolitisk uavhengig lokalavis for Sandnes. Avisen gis ut av Sandnesavisen.no i samarbeid med Regionaviser AS. Ansvarlig utgiver: Sandnesavisen.no, Gamleveien 87, 4315 Sandnes redaksjonen@sandnesavisen.no I redaksjonen: Atle Stava (redaktør), Ingve Østensen, Tom Gaudland, Trond Stava, Trond Anfinnsen og Tore Martinsen. Tipstelefon: E-post: tips@sandnesavisen.no Grafisk formgivning: Svein Kåre Gunnarson. Annonseansvarlig: Vigdis Leversen, Norunn Kalvatn og Helge K. Strand. annonse@sandnesavisen.no. LEDEREN Aleksander Øglænd (15) vil servere deg en ny stripe med Felix & Co hver fredag på nettavisen sandnesavisen.no. Ikke full barnehagedekning likevel Fristen for å søke om barnehageplass til høsten gikk ut 1. februar. Til tross for statsrådpåstander om at Sandnes kommune lenge har vært en av sinkene i arbeidet med å skaffe full barnehagedekning, lovet byens nye ordfører Norunn Østråt Koksvik full barnehagedekning i kommunen i løpet av våren. Ap-politiker og leder i utvalget for kultur og oppvekst, Stanley Wirak, gikk ut i media i forrige måned og lovet at alle som hadde søkt innen fristen hadde fått barnehageplass. Han kunne til og med fortelle at de etter barnehageopptaket fremdeles hadde 30 ledige småbarnsplasser og 73 på stor avdeling. Disse plassene kunne fordeles på dem som ikke hadde søkt innen fristen. Dette viste seg raskt å være langt fra hele sannheten. Mange småbarnsforeldre i Sandnes ble både irritert og provosert over denne uttalelsen. For faktum er at 499 søkere som søkte innen fristen, så langt står uten barnehageplass. Om kommunen på et mirakuløst vis skal kunne tilby full barnehagedekning til høsten, vil tiden vise. Uansett er det flere småbarnsforeldre som fortsatt må leve i uvissheten om de får tildelt noen barnehageplass til høsten. ATLE STAVA REDAKTØR Aleksander slår til med Felix & Co Vi har sett at norske tegneserier har fått bedre levekår de siste årene. Frode Øverli (Pondus) og Lise Myhre (Nemi) er blant dem som har gjort stor suksess. Vi venter intet mindre av 15 år gamle Aleksander Øglænd, som tegner Felix & Co.. AV ATLE STAVA I denne utgaven av Sandnes-avisen.no har vi den glede å kunne introdusere en ung lokal tegneserieforfatter, idet vi lanserer Felix 650 dugnadstimer er investert for å rehabilitere veteranbåten MS Riskafjord II. Nå går båten en travel sesong i møte. AV TROND ANFINNSEN Nytt øvre dekk, restaurert pipe og forhåpentligvis også nytt styrhus. Det er fasiten for restaureringen av MS Riskafjord II. Daglig leder i AS Riskafjord, Bjørn Haaland, forsikrer at publikum vil merke forskjell. - Her kommer det til å bli mye lysere og finere, sier Haaland, og & Co. Hver uke fremover vil du også kunne lese en rykende fersk stripe med Felix & Co på nettavisen vår! Tegneserieforfatteren som står bak den nye serien er 15 år gamle Aleksander Øglænd fra Hommersåk. - Helt siden jeg kunne holde i en blyant har tegning vært en av mine store lidenskaper, forteller Aleksander. Stor utvikling I fjor begynte tegningen hans å dreie mer mot tegneserier, og Felix & Co så dagens lys. Siden det har stripen vært gjennom en stor utvikling, og både figurene og humoren har endret seg. - Dersom jeg skal identifisere meg med noen av figurene i serien, må det være hovedpersonen Felix. Han har rett og slett både min væremåte og humor, legger Aleksander til. peker utover salongen, som etter å ha vært ribbet for møbler, nå gradvis tar form igjen. Møblene er trukket om, og det er lagt nytt belegg på gulvet. Der er også installert ei takluke, som bringer mer dagslys inn i salongen. Båtbygger Sverre Naustvik laget nytt dekk. - Det gamle dekket bestod av et grønt lag med glassfiber som dekket treverket under, forklarer Haaland, og sier videre at treverket var råttent og måtte bort. - Det har ikke blitt skiftet siden en gang på 50-tallet, sier han, og sikter til den jobben som ble gjort Inspirasjon til stripene sine får Aleksander gjennom TV, film, klassekamerater og familie. Han kan også fortelle oss at han er blitt inspirert av en rekke tegneserieforfattere, og den som har gjort mest inntrykk på ham er den amerikanske tegneren Eric W. Schwartz. Sikter mot lakkjobb Jobben som tegneserieforfatter har foreløpig vært en hobby for Aleksander, og på spørsmålet om hvor vi kan finne Aleksander om 10 år, svarer han bildesigner, bilmekaniker eller billakkerer. Aleksander har en ren og flott strek, og humor som treffer folk flest. Vi håper at våre lesere vil sette pris på den nye serien, og at dere også vil følge med seriens utvikling på nettavisen. Hver fredag vil du bli servert en ny stripe! 650 dugnadstimer på MS Riskafjord II da båten ble bygget om fra damp til diesel. Den jobben var det Sagen Båtbyggeri som i sin tid gjorde. - Og så er ny pipe på plass, forklarer Haaland. Den gamle var så rusten at du kunne se gjennom den, sier han. - Men vi bevarer den originale pipen. Den har stått på båten siden den var ny, så vi vil ikke bytte ut den, forsikrer han. Rehabiliteringen skal være fullført til 1. mai. Da går veteranskipets første tur denne sesongen. 2

3 Rekrutterer til Norges spenstigste bijobb Fuglene kvitrer under klarblå himmel. Ekornene hopper fra tre til tre, og aner fred og ingen fare. Men plutselig flerrer tre haglskudd luften. Bildur og høye rop høres. Idyllen er brutt. Det er Heimevernets spesialstyrke HV-016 som er på trening. Sandnesavisen.no fikk følge spesialsoldatene på øvelse et sted i Sør-Norge. Helgen mai blir det opptak for nye soldater til HVs spesialstyrke. AV SIRI PEDERSEN Før vi forlot Vatneleiren på øvingsdagen, tok nestkommanderende for innsatsstyrken i Rogaland oss med inn på kontoret sitt. Major Aksland kunne fortelle følgende om historikken til den skjermede spesialavdelingen i Forsvaret: - Avdelingen ble vedtatt opprettet for 21 år siden, og styrken i Rogaland var operativ fra En viktig årsak til at Heimevernets Spesialavdeling ble opprettet var frykten for Spetsnaz, sovjetiske spesialstyrker, og deres offensive kapasiteter. Avdelingen ble døpt 016, og fikk til oppdrag å hindre terror og/eller sabotasjeaksjoner som kunne svekke landets mobiliserings- og motstandsevne, sier Aksland. Spenstig bijobb På veggen henger en reklameplakat som viser en maskert spesialsoldat i full utrustning, under står det skrevet Norges spenstigste bijobb. Majoren kan fortelle at HV-016 i disse dager jobber med å rekruttere nye spesialsoldater. Tidligere var det bare spesielt Ganddal Sykkelverksted Vi selger 2008-modeller: Merida Specialized Reparasjon av alle typer sykler God service Jærveien Sandnes Tlf inviterte som fikk anledning til å søke avdelingen, mens det i dag er mulig å selv søke om å få delta på opptaket. - Vi kommer til å arrangere et opptak helgen mai, forteller Aksland. - Opptaket går over en langhelg, og starter med en fysisk test. Deretter bruker vi fire dager på å teste motivasjon, samarbeidsevne, utholdenhet, fysisk og psykisk robusthet og læringsevne. Man blir også testet for klaustrofobi, høydeskrekk og vannskrekk. Avdelingen er med andre ord på utkikk etter personell som er villig og forberedt på å ta en utfordring utenom det vanlige, sier Aksland, og setter kursen ut mot en ventende bil. Livvakttjeneste Ferden går sydover. Spesialavdelingen skal trene på militær livvakttjeneste og strid i bebygde områder, en offensiv som blant de grønne blir kalt SIBO. Når vi kommer frem og trer ut av kjøretøyet, ser vi to biler som kommer susende i høy hastighet mot en bygning. Før vi rekker å ta frem kameraet har to lag med spesialsoldater forlatt kjøretøyene og er ferd med å ta seg inn i bygningen. En mann tar frem et haglevåpen og retter det mot dørlåsen. Tre kjappe smell og døra røskes hurtig opp, og en granat kastes inn. På få sekunder har de to lagene tatt seg inn i bygningen. Vi hører at lagene jobber seg hurtig gjennom bygningen, og trekker ut like fort som de kom. Etter få minutter meldes ØRN - Husene folk snakker om evakuert over radioen. VIPen den viktige personen som befant seg i bygget er berget ut av stridssonen. Den britiske instruktøren ser fornøyd ut, og roper Good work, lads, idet han tar av seg øreklokkene. Deretter følger en grundig gjennomgang av hvordan lagene hadde utført øvelsen. Instruktøren vet hva han prater om. Med 15 års erfaring som profesjonell spesialsoldat, er dette et felt han kan mye om... Godt miljø - Vi trener så realistisk som mulig, forteller major Aksland. - Da er det også viktig å benytte dyktige instruktører, som gjerne Sele Bygg & Maskin AS utfører alt innen graving, betong og byggtjenester og er forhandler av BoligPartner sine hus i Sør-Rogaland. Vi har 44 hustyper fordelt på seriene Nostalgi, Herskapelig, Moderne og Quadra Vi ønsker alle velkommen innom for hyggelig uforpliktende husprat! Våre åpningstider er på ukedager eller etter nærmere avtale. Se også for mer informasjon om BoligPartner. har skarp erfaring på området. Øvelsen fortsetter med nye scenarier, og vi får tid til å ta frem kameraet vårt. Etter å ha sett gutta i noen overbevisende aksjoner, starter vi på hjemturen. - Det er et svært godt miljø i avdelingen, forteller Aksland. - Gutta som tjenestegjør her har en svært interessant deltidsjobb, med rikelig anledning til personlig utvikling. Husk å få med i avisen at det er mulig for alle friskuser og hardhauser å søke om å få bli med på opptaket i mai, legger Aksland til. Som han sier: - Vi er spent på hvor mange som stiller til start i år. Tar du utfordringen? Bestill vår mye omtalte huskatalog! Sele Bygg & Maskin AS Oalsgate 3, 4307 Sandnes Telefon E-post post@selebygg.no 3

4 KURS På rett vei med i Skolen med nettbaserte arbeidsoppgaver Sikring av last 0800 Onsdag Sandnes Dato Kurs Kl. Kursdager Info + Grunnkurs - Tunge kjøretøy 1700 Torsdag Førerkort C1/D Tirsdag, torsdag og tirsdag Førerkort C/D 1700 Tirsdag, torsdag (Simulator) HMS - Truck + Kran 1800 Tirsdag og torsdag Team tilbyr også opplæring for førerkortklassene BE, C1, C1E, D1 og D1E Haakon VII`s gate 1, 4306 Sandnes. Tlf NLF - ATL - KOMPETANSESENTER - ROGALAND KURS Som elev hos oss vil du nå få bruke NORGES FØRSTE MOBILE TUNGBILSIMULATOR på vegen til førekort for tung bil i samarbeid med MoTranS, Truckkurs 1800 Tirsdag og torsdag Nyhet: Vi er behjelpelige med finansiering av din opplæring. Det gis støtteundervisning i teori om ønskelig. TENK BOLIGSIKRING, TA KONTAKT MED: Stavangerveien Sandnes Tlf Fax Kvalitetsvarer til senga for kvalitetstid i senga Ta med annonsen og få 1 stk gratis håndkle. 1 stk pr familie. Jensen Classic gåsedunsdyne Allergifri, vaskbar på x200 Før 1580,- NÅ 499,- Finnes også i ekstra lengder Høie dyne 140x x220 Før 498,- KUN 199,- Vidunderduken Konfirmasjonsduk, teflonbelagt, alle str. 1,80 til 3,20 Hvit, blå, krem, beige Fra kun 199,- Alle puter 1/2 pris også nakkeputer og langputer Høie eller Night & day sengesett, sateng 140x200 Før 798,-NÅ 199,- 140x220 Før 879,-NÅ 239,- Dunputer Allergifri, vaskbar på 60 99,- 50x70 Før 398,- Nå Vågsgaten 15, Sandnes (Rett over Europris) Tlf Åpningstider: mandag - fredag: 9-19 lørdag:

5 Ivrige Rogalendinger som er ettåringer og jobber i team i Rogaland og ellers i landet, utenfor Bibelskolen i Grimstad hvor de samles til oppbakking, undervisning og veiledning. Engasjerte ungdomsarbeidere - Det kjekkeste med å være ettåring er at jeg kan utgjøre en forskjell for ungdommene, sier Sigve Øksendal, ettåring på Fredheim Arena. AV INGRID NESE Sigve Øksendal (22) er, sammen med flere rogalendinger, ettåring på hjemplassen sin. - Som ettåring jobber jeg med konfirmantarbeidet, er leder for en huskirke og er aktiv hver fredag når vi har kafé og møter for ungdommene, sier en engasjert ungdomsarbeider. Selv om Øksendal er alene som ettåring på Fredheim Arena, er han langt fra alene i distriktet. - I tillegg til å være ettåring hjemme, går jeg på bibelskolen i Grimstad, forteller Øksendal, som er veldig takknemlig for det opplegget bibelskolen har. BYEN VÅR Til tjeneste Bibelskolen i Grimstad har en linje som heter TT-linjen. TT står for Til Tjeneste, og dette er en linje for ettåringer og team rundt i Norge. - Det hadde ikke vært det samme å være ettåring uten TT. Det er herlig å komme på TT, oppleve livet på bibelskolen, men også viktig for oss å få den oppfølgingen vi får her. De vet hva vi snakker om, og hva som er viktig for oss, ettersom de har hatt andre studenter i lignende situasjoner før. Jeg tror ikke vi kunne fått så god oppfølging andre plasser, sier Sigve Øksendal, som selv har fått rådet om å skaffe seg en personlig mentor, noe han ser på som positivt. - I tillegg kan vi som ettåring ofte føle at vi står litt alene, derfor er det godt å komme til bibelskolen å få påfyll og treffe andre som er i samme situasjon, skyter Johanna Nordbø (20) inn, ettåring på Håland bedehus og TTstudent på bibelskolen. Etter et år på Gå Ut senteret fant Nordbø ut at det var på tide å slå seg litt til ro, ta en pause fra reisingen, og da ble valget å ta et år hjemme på Randaberg. - Jeg hadde lenge gått og tenkt på at det burde bli startet opp et ungdomsarbeid på bedehuset igjen, men jeg gikk og håpet på at andre skulle ta på seg den oppgaven, forteller Nordbø. Etter hvert ble det hun som tok på seg ansvaret, noe hun ikke angrer på. - Det er så gøy å se at det er fremgang, og ikke minst er det gøy å se hvor fort ungene og ungdommene blir giret, og hvor lite som skal til for at de blir glade. Mens Øksendal og Nordbø jobber med ungdommer hjemme i sin egen menighet, jobber en annen Rogalending utenfor sitt hjemland. Anette Aarstad (20) jobber med ungdommer i Slovakia. - Vi er et team på tre stykk som jobber og bor i byen Martin, i Slovakia, sier Anette Aarstad. Sammen jobber de med ungdom i tre menigheter, driver ledetrening i smågrupper, og nå har de også startet et kor i alderen Målet vårt er å utruste ungdommer til ledere som igjen kan veilede nye, forklarer Aarstad, som ikke vil se på seg selv som lærer, men mer som et forbilde. De må finne ut hvordan de vil drive arbeidet, vi kan ikke stå og fortelle dem det, men vi kan være forbilder og veiledere i arbeidet, sier TT-studenten Aarstad. Også hun er elev på bibelskolen. Teamet hun er en del av er et samarbeid mellom bibelskolen og Acta, og det er Acta som driver teamet. Acta er Normisjonen sitt barne- og ungdomsarbeid. - Det er utrolig godt for oss å ha bibelskolen med oss. Når vi er i Slovakia er vi på mange måter alene. Selv om vi er tilknyttet en bibelskole der nede, bestemmer vi det meste selv. Da er det godt å vite at vi bare er en telefonsamtale borte fra skolen. I tillegg er det godt å komme hit til bibelskolen for å utveksle erfaringer, dele utfordringer og ta del i et større fellesskap, sier Aarstad som sitter i landstyret for Acta. Team Jæren Ettersom Stavanger er en del av bedehusbeltet er det stort behov for ettåringer i regionen. - I mange bedehus er det mange ungdommer som står på og er aktive i menighetsarbeidet, men ofte reiser de etter avsluttet videregående, da er det kanskje viktig å ha noen som er fast ansatt, spør Aarstad. Sigve Øksendal og Johanna Nordbø er enige. - Skoleelevene er ofte med på andre aktiviteter i tillegg til menighetsarbeidet, da er det godt å ha noen som kan se det store bildet. I tillegg til de 6 kursene hvor TT-elevene samles på bibelskolen, har rogalendingene skaffet seg sitt eget felleskap. - Vi hadde for eksempel julebord nå før jul, uten Anette da, hun var jo i Slovakia, fortelle Johanna ivrig, mens hun legger til at det fellesskapet er bra. Vi har ettåring-tjenesten som felles, men ut fra det har vi mange ulikheter. Vi jobber i ulike kirkesamfunn, tenker og utfører ting på ulike måter, og det hjelper oss til å dra nytte av andres erfaringer. Fungerer noe en plass, kan det jo fungere andre plasser også, det er tross alt det samme vi jobber for, konstantere Johanna Nordbø. - Vi står rett og slett litt mer sammen, oppsummerer Sigve Øksendal. Ettåringspyramide - Vi er akkurat som en pyramide, dyrker et godt felleskap, samtidig som vi gjør hverandre gode, forklarer Øksendal, mens han smiler lurt. Vi hjelper hverandre til å nå toppen, toppen av pyramiden, og det er jo å gjøre Jesus synlig i Rogaland. - Og i Slovakia tilføyer Anette Aarstad. 5

6 Astrid Berit Mona - eg e ny DAMEFRISØR & HERREFRISØR Gjesdalveien 18 Tlf Christoffer Med 25 års erfaring og brennende interesse for stein har vi det beste fundament for å lage fine murer. Utgraving av tomter Klargjøring for betongarbeid Grøfting og klargjøring for store og små bygg Belegnings- og kantestein Tilrettelegging og beplanting av hage Mix-mur med farger Bygging av molo - båthavn Bedriften har maskiner fra 4-25 tonn Lastebil med kroklift og løskasser NATURSTEINSPESIALISTEN AS TELEFON: / SKIPPERGT. 1, 4306 SANDNES 6

7 Tøybleier - på vei tilbake? Tøybleiebutikken Bleieboden har vært i drift et halvt års tid. Målsettingen fra starten har vært å få flere til å begynne med tøybleier til babyene sine. Sandnesjenta Tine Høgevold syntes at informasjon om dagens tøybleieløsninger er altfor dårlig. NÆRINGS- LIV AV CATHRINE JENSEN Tina Høgevold startet og driver nettbutikken Bleieboden alene. Hun selger alt innen tøybleieløsninger, og med et komplett utvalg av både tilbehør og smarte ting utenom. Etter oppstart av butikken er det kommet mange flere konkurrenter innen tøybleiesalg, og Høgevold passer på å alltid være oppdatert med det siste nye. Bleieboden har agentur på tøybleiemerket BumGenius, som er et av verdens ledende merker, og hun ønsker nå å jobbe for at disse skal bli tilgjengelige i butikker over hele landet. - Jeg satser først og fremst på å nå ut til forskjellige barneutstyrsbutikker, men "grønne" butikker som helsekost og lignende er også aktuelle. I første omgang tenker jeg å prøve på enkeltstående butikker, men etterhvert vil jeg også peile meg inn på kjeder, sier Høgevold som mener at tøybleier ikke er slik de engang var. - Dagens løsninger er jo utrolig mye enklere, og like enkle som engangsbleier! Og ikke minst er de så stilige å se på, legger hun til. - Tøybleier kommer i alle slags farger og stoffer, og det blir mer og mer populært. Det er "in" og ikke minst fasjonabelt med tøybleier, ler Høgevold. Miljø og økonomi Hun er selv 4-barnsmor, og har en god formening om hvorfor tøybleier er bedre enn papirbleier. - Det er først og fremst av miljøhensyn, men også av økonomiske grunner. Tøybleier er billigere i innkjøp enn papirbleier - på sikt, og tøybleiene kan gå i arv til neste barn. Og uansett hvor kompostbare nye merker av engangsbleier måtte bli, er det fremdeles mye mindre miljøvennlig å produsere engangsbleier enn 24 tøybleier, legger Høgevold til. Butikken har store planer på gang i tiden framover. Blant annet holder hun nå på med å få trykket opp brosjyrer og plakater som skal distribueres ut til helsestasjoner, barselavdelinger og flere. - Jeg syns det er viktig at foreldre får informasjon om hvilke alternativer som finnes, og litt om grunner til å velge tøybleier - så kan de heller ta et valg ut fra det, mener Høgevold, som har flere prosjekter på gang. Støtteordninger Hun innrømmer at det er travelt som mor og å styre butikken på egenhånd, og håper på sikt at hun kan ansette en til. Tina Høgevold satser på tøybleier. - Heldigvis har jeg en mann som er en racer på å pakke varer, ler hun. Bleieboden har allerede fått igjennom flere støtteordninger til tøybleieinnkjøp i kommuner rundt i landet, og mener at Sandnes snart burde stått for tur til en slik løsning. - Det er ofte en stor engangsinvestering å "komme i gang", så da er det fint om kommunene eller renovasjonsselskapene kan tilby støtte. Det vil også spare dem for mye avfall som enten må brennes eller blir liggende på deponi, sier Høgevold. - Akkurat nå jobber jeg med en barnehage i Oslo som ønsker å bruke tøybleier på alle ungene i barnehagen. De er fremdeles i utprøvingsfasen, men de ønsker altså å gjennomføre dette for å spare alt søppelet - og det blir det mye av i en barnehage med mange bleiebarn, legger hun til. Skeptisk til bruk og kast Høgevold er selv en person som er generelt skeptisk til bruk-ogkast-metoden, enten det er snakk om bleier, bestikk eller servise. - Jeg kjøper ikke papptallerker, for eksempel. Det er bare helt feil å kjøpe, bruke og kaste noe når man kan vaske det og bruke det på nytt, og de fleste av oss bruker jo oppvaskmaskin nesten hver dag, men jeg har aldri hørt noen argumentere tilsvarende om at det bruker for mye energi og at vi heller skulle gått over til pappservise! Mange sier at det går med like mye energi på vask av tøybleier som det engangsbleiene forurenser på søppeldynga. Det er jeg veldig uenig i, avslutter hun. Ove Eikeskog startet Multilakk i Siden den gang har firmaet vokst jevnt og trutt, og har sikret seg en solid posisjon i markedet. Spesialister på lakk og tilbehør Multilakk har etablert seg i nye og større lokaler på Ganddal. Etter åtte år i bransjen har firmaet opplevd en jevn og stabil vekst, og både produktmangfold og tjenester er utvidet. AV TROND ANFINNSEN Daglig leder og eier av Multilakk, Ove Eikeskog, begynte i bransjen i I 2000 etablerte han firmaet Multilakk. - Vi var to personer som startet opp. Vi vokste stadig, og fra en beskjeden omsetning i 2000 på 1,7 millioner, hadde vi i fjor en omsetning på 21 millioner, forklarer Eikeskog, som i dag har 11 ansatte. - Omsetningveksten har vært jevn. Vi har lagt stor vekt på tilgjengelighet, service og gode produkter. Og så har vi et slagord: De fleste i bransjen velger oss. Multilakk har flere produktgrupper knyttet til lakkering. - Vi leverer reparasjonslakk til lakkeringsverksted som igjen reparerer biler for forsikringsselskaper og privatpersoner. Vi har også industrilakk og vi leverer til alt fra entreprenører, kommuner, oljesektor og sveiseindustrier, forklarer Eikeskog. - Vi har også blitt store på kappog slipeprodukter, typiske produkter som er veldig etterspurt i bransjen. Forbruksmateriell - Alle bransjene vi leverer til har i tillegg et stort behov for forbruksmateriell i forbindelse med lakkering og montering. Da ble det naturlig for oss å bli flinke på det også, sånn at vi kan være en totalleverandør, forklarer Eikeskog. 7

8 NYE LEILIGHETER PÅ SMEAHEIA NYHET! SOLHAGEN Flotte leiligheter med kort vei til Sandnes sentrum Flotte leiligheter med På en nydelig solrik tomt i Gartneriveien på Smeaheia, har vi nå 6 stk. leiligheter for salg. Solhagen er sentralt med blant annet kort vei til mange arbeidsplasser og butikksenter på Forus. Leilighetene er på 56m² - 64m² og har mulighet for 2 soverom. 1. etasje vil få stor terrasse på bakkeplan med skjermet levegg mellom leilighetene. 2. etasje har ekstra takhøyde og god balkong. Inkludert i prisen er carport med sportsbod. Felleshage med sittegrupper. Nøkkelferdig leveranse med høy standard. Pris fra kr ,-. (Leilighetene vil bli søkt godkjent i Husbanken med 80% av kjøpesummen.) Kontaktperson: Anne Lill F. Andersen, tlf.: / e-post: anne.andersen@blockwatne.no Block Watne AS, Lagerveien 1, 4033 Stavanger. Telefon

9 MECA CAR SERVICE Ditt lokale bilverksted Bred kompetanse Feilsøkingsudstyr Orginaldeler MECA kortet Betal når det passer Verksteder: Bilsenteret Ålgård as Industriv 10 Ålgård Tlf Man,ons-fre: 07:00-16:00 tirs til 20:00 Rovik Auto AS Hanaveien Sandnes Tel: Man, ons-fre; 07:00-16:00 Tirs 07:00-19:00 Lør 10:00-13:00 Gann Bilverksted AS Langgaten 90 Sandnes Tel: Man-fre 07:30-15:30 Vibemyr Bilverksted AS Nikkelveien 8 Sandnes Tel: Man-fre 07:30-16:00 Jan Haukali Auto AS Kvernelandsveien 58 Sandnes Tlf Man-fre 07:30-15:30 C A R S E R V I C E DITT BILVERKSTED ISOFIX Energi grunnmur system Alle typer betongarbeid Grunnmur - veggsystem Hurtig montering Tilpasses individuelt Ingen kondens/fuktproblem Patentert U-verdi 0,18 Sentralgodkjenning Vi utfører entreprenøroppdrag over hele Norge Samarbeidspartnere / forhandlere søkes ISOFIX AS Årsvollveien SANDNES Tlf.: Utgraving av tomter Feltutbygging Opparbeidelse av VVA-anlegg Masseforflytting Opparbeidelse av uteområde og gårdsrom Vi har lang bransjeerfaring og dyktige medarbeidere, noe som gjør oss i stand til å takle både små og store utfordringer. post@lolandentreprenor.no Besøksadresse: Stokkamyrv Sandnes Tlf: Vi leverer til bransjen. Alt i lakk og industrimateriell. Også avdeling i Haugesund. Lundegeilen Sandnes Tlf

10 Skoda Fabia 1,4 TDI Sport 2008 modell: Bilen som smiler til deg Skoda Fabia 1,4 TDI Sport er etter min mening en kjempegrei bil i denne prisklassen. Bilen er rød med hvitt tak. Oppsiktsvekkende! Folk snur seg når du kjører forbi. Og ser du godt på bildet, så ser du at bilen smiler til deg. AV INGVE ØSTENSEN Skoda har virkelig laget en god bil som starter på kr: ,- Prisen på testbil: ,- Prisene er inklusive registrering, frakt og vrakpant. Bilen kjører bra på motorveien, men jeg føler at den liker seg best i byen. Ønsker å fremheve at bilen er veldig lettkjørt. Spesielt lett å kjøre med tanke på at jeg til vanlig kjører automatikk. Motoren oppleves som litt sløv før den når ca 1750 rpm og når du kjører over 90 kmh. Men husk at dette er en 1,4 diesel med meget lavt utslipp: 127g/km. PS! Det kommer en GreenLine med utslipp på: 109g/km) (samme motor). Den trekker bra mellom ca 1750 RPM og 3500 RPM. Testfører savner bedre korsryggstøtte, eventuelt justerbar korsryggstøtte. Følte også at midtarmlene til tider var litt i veien for girspaken. Bilen oppleves av meg som litt støyende, men lyden er til gjengjeld tøff! Nyttig å vite: Forbruk på landevei: 0,41 liter pr mil og blandet kjøring: 0,48 0 til 100kmh: 13,2 sek og topp hastighet: 172kmh Motor: 80hk og 195nm ved 2200rpm 5 trins manuell gir. Egenvekt: Ca 1130 kg (etter utstyrsnivå) Felger og dekk: 205/45-R16 ESP: Anti skrens og spinn. Gode bremser med ABS. Alle brytere er bra plassert. Styring av stereo på rattstammen. Automatisk klima (kan styres manuelt) Fører sete har høydejustering og begge seter har varme i sete og korsryggen. Varmen i sete er styrt manuelt (kjempebra!) Rattet kan justeres i alle retninger. Litt stæsj Stor kjørecomputer, viser noe av info mellom turteller og speedometer. De elektriske speilene har også varme. Alle som har testet det, vet at det er helt topp. Automatisk kjørelys, og tåkelys med hjørnefunksjon (i hastighet opptil 40kmh). Stereoanlegget er bra på lavt volum. Spiller ikke så bra på høyt volum, men du skal jo ikke spille opp til dans. Stereoen har AUX inngang like ved håndbrekk, hvor man kan koble til ekstern lyd/dvd enhet. 12V uttak ligger også ved håndbrekk. To koppholdere i normal størrelse foran og en bak, det er også holdere i dørene for store flasker: 1,5 liter. Det er to hanskerom, hvor av et er nedkjølt (Smart detalj) Elektrisk soltak i glass med trinnbryter (Genialt, veldig enkelt å åpne bare litt) Det er ISOFIX i baksetet, baksetet kan også legges ned: Helt eller delt, bagasjerommet er på max 1133 liter og det er 2 eller 5 små fester for bæreposer etter om setene er oppe eller nede. Parkeringssensor bak. Denne hjelper deg å unngå små uhell under rygging. Partikkel filter er standard. Bilen fikk 5 stjerner i kollisjonstest ***** Det er AIRBAGS framme, i sidene og bak (De danner en vegg når de utløses) Tre punkts sele i midten bak og ekstra stålbjelker i sidedører. VI TESTER: Skoda Fabia Sport KONKLUSJON: Skal du ha en liten lettkjørt bil som er billig i drift, så bør du prøve Skoda Fabia Sport! LITT DATA - Priser fra kr ,- (1,4D). Pris på testbil kr Forbruk på landevei: 0,41 liter pr mil og blandet kjøring: 0,48 0 til 100kmh: 13,2 sek og topp hastighet: 172kmh Motor: 80hk og 195nm ved 2200rpm FAKTA 5 trins manuell gir. Egenvekt: Ca 1130 kg (etter utstyrsnivå) Felger og dekk: 205/45- R16 ESP: Anti skrens og spinn. Gode bremser med ABS. Alle brytere er bra plassert. Styring av stereo på rattstammen. Automatisk klima (kan styres manuelt). 10

11 Ei me alt Jack Rostøl gjør det igjen. Etter suksessen med Kryssedulla (2005) følger han opp med nok en suksess! I Ei me alt skriver han om sine barndoms - erindringer fra oppveksten i Sandnes på 50- og 60-tallet. Kr 298,- SØNDAGS- ÅPENT MOI kr 249,- SØNDAGS- ÅPENT SKINNUTSALG, Moi Ryddesalg av skinnklær med røverpriser. En drøss skinnplagg skal ut til vanvittige priser. OPPTIL -80% Borivoj - skipsforliset Året er Den russiske lystyachten Borivoj forliser utenfor kysten av Reve. Kr 248,- Alvorlig talt Boka handler om det å være menneske, fra små observasjoner i hverdagen til dyptgripende fasetter. Kr 198,- BEST UTVALG Ass. damejakker, veil. pris Nå 390,- Ass. dame- og herrejakker, veil pris Nå 690,- NB! Vårens modeller % lavere enn veil. utsalgspris. Åpningstider: mandag-onsdag torsdag-fredag lørdager søndager BEST PRIS Brekkvakt Om dagliglivet ombord på en gjennomsnittlig linebåt av forrige generasjon, og korleis dette livet sette sitt preg på fiskarane og dei i kretsen rundt. kr 298,- Rektor i arbeid Om det hektiske livet til arbeiderane og sjefane på Høyland Meieri gjennom et knapt halvår i Selges hos alle bokforhandlere. Gamleveien SANDNES Tlf Fax

12 63,0 prosent av de reisende er bilførere (opp fra 61,7 i 1998) mens 8,3 prosent er passasjerer (7,3). Syklister 6,8 (6,5) og moped/motorsykkel 1,2 (0,5). 7 av 10 kjører bil Jæren er snart én stor by: - Transport blir flaskehalsen Reisevaneundersøkelsen for Jæren, som ble gjennomført i 2005, viser at 7 av 10 personer bruker bil når de skal ut og røre på seg - til jobb, butikk, kulturelle opplevelser osv. 12 AV HANS CHR. RYGH Selv på korte turer øker bilbruken mens gangtrafikken er synkende. Jæren 2040 Tall fra fylkesdelplanen fra år 2000, med forventede tall i 2040 i parentes: Befolkning ( ), arbeidsplasser ( ), boliger ( ). Helt konkret viser tallene fra 2005 at 63,0 prosent av de reisende er bilførere (opp fra 61,7 i 1998) mens 8,3 prosent er passasjerer (7,3). Syklister 6,8 (6,5) og moped/motorsykkel 1,2 (0,5). For øvrig er det nedgang når det gjelder å bruke apostlenes hester : 14,8 (11,7). Også brukerne av buss/tog/båt er blitt færre: 8,0 (8,3). Slår vi sammen stigende reisehyppighet med befolkningsvekst, øyner planleggerne et innebygd transportvolum på nye turer pr. hverdag fram til I samme tidsperiode forventes antall mennesker i hver bolig å synke fra 2,5 til 2,2 mens tettstedarealene vokser fra 91,7 km2 til 131,7 km2. Rullering av fylkesdelplan Vi blir flere Samtlige kommuner øker folketallet. Gjennomsnittlig, årlig vekst i prosent fra 2000 til 2007: Sandnes 1,9 - Stavanger 1,1 Hå 1,1 Klepp 1,5 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren ble vedtatt av Fylkestinget høsten 2000 og godkjent i Statsråd i mai I forbindelse med en planrapport fra 2006 slo fylkespolitikerne fast at planen i hovedsak er blitt fulgt opp i tråd med intensjonene. Under en regional konferanse samme år kom det fram at kommunene ønsker en begrenset rullering av planen, med fokus på tetthet/bomiljø, transport og lokalisering av handel. Dette arbeidet er nå i gang og ventes å være sluttført i løpet av 2008, med godkjenning i Miljøverndepartementet neste vår. Time 1,7 Gjesdal 1,1 Sola 1,3 Randaberg 1,1 Strand 0,7 Rennesøy 1,8. I gjennomsnitt var veksten i dette området på 1,3 prosent pr. år. De mindre jærkommunene vokser kraftig mer enn bysentrene i Stavanger og Sandnes. Snart kan Nord-Jæren bli seende ut som en eneste stor bykommune. Staten må bruke langt mer penger på transportsektoren. Og boligbyggingen må skyves mot sør og øst samtidig som vi tar vare på landbruks- og friluftsarealene, mener planleggerne. POLITIKK AV HANS CHR. RYGH De mindre kommunesentrene på Jæren er inne i en positiv utvikling. Både Klepp, Time, Sola, Randaberg, Gjesdal og Hå har en forholdsvis høy handels- og befolkningsvekst. Veksten her er sterkere enn utviklingen i Stavanger og Sandnes og i de store kjøpesentrene i nord. Bortsett fra den relativt svake veksten i de to gamle byene, er utviklingen i samsvar med Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren, sier regionalplansjef Per Frøyland Pallesen til Sandnesavisen.no. Vi kan dermed slå fast at Odd Byberg, leder i Klepp Næringsforening, hadde rett da han her i bladet påsto at det er de mindre kommunesentrene som nå er på offensiven. - En hovedutfordring nå blir å styrke sentrene i Stavanger og Sandnes, som sliter i konkurransen med alle de andre, mener Pallesen. - Ikke minst viktig blir det å få til mer vekst i Sandnes med sikte på å få til en mer balansert arbeidsplassutvikling i regionen. Slik det er i dag, vokser næringslivet på Forus mer enn transportsystemene kan greie å svelge unna. Kapasiteten i veisektoren er rett og slett i ferd med å stange i taket. Bybanen Ifølge regionalplansjefen er dobbeltsporet på Jærbanen en helt avgjørende forutsetning for å få et vesentlig bedre kollektivsystem på Nord-Jæren. Fra 2010 vil togene gå med en frekvens på 15 minutter mellom Stavanger og Sandnes. Ja, kanskje helt til Bryne om noen flere år, hvis de bevilgende myndigheter er med på det. Pallesen viser fram et gjeldende plankart fra Kartet viser et ønsket bybanesystem fra Mekjarvik til Klepp, med sidebaner til Sola og til Sandnes øst. Han tar forbehold om at buss vil ta hovedtyngden lengst i nord i mange år framover. Blir planen fulgt opp, vil det legge til rette for utvikling av både næringsliv og boligbygging langs hele denne bybane-aksen, ikke minst i sør. - Fortsatt vil det måtte bygges ganske mange boliger som fortetting på steder som Nærbø, Bryne og Klepp. Samtidig som det også må satses på betydelig boligbygging på steder som Kverneland, Orstad og Sandnes øst. - Skal vi greie å opprettholde og utvikle et by ser på transportsystemene, advarer regionalp For lite penger Når vi spør Per Pallesen om hva han har av egne synspunkter på fylkesdelplanen og på utviklingen framover, viser han fram et plankart der det aller meste har grønn farge. Dette er kjærneområder for landbruket som absolutt ikke må røres. Samtidig forteller han hvor viktig det er å sikre gode, grønne friluftsområder. Han mener ellers at den økende transporten av varer og mennesker utgjør en meget stor utfordring. - Den kraftige veksten på Nord- Jæren ser ut til å fortsette. Derfor bør vi skyve byutviklingen mot øst og sør-øst i Sandnes, Klepp og Time. Samtidig må vi få opp farten når det gjelder å ta høyde for den økende trafikken. Befolkningsveksten er mye sterkere enn evnen og viljen til å investere i nødvendige transportsystemer. Her bruker vi alt for lite penger. Dette gjelder i særlig grad kollektivtrafikksystemet, men også deler av veisystemet. Målene er rett og slett ikke i samsvar med det som blir gjort for å nå dem. Skal vi greie å opprettholde og utvikle et bysamfunn med gode miljøkvaliteter, er vi nødt til å bruke mye mer ressurser på transportsystemene. Noe kan hentes inn som egenbetaling, men vi må også få mye mer penger av staten. Vi kan ikke trylle! Den ene regjeringen etter den andre forteller at vi skal satse mer på kollektivsystemet, men de følger ikke opp med midler! tordner regionalplansjefen. Tenke langsiktig Hvis Per Frøyland Pallesen (63) hadde vært gift med Stavanger Turistforening, ville de om få år kunnet feire gullbryllup. For ham er det viktig at vi tar vare på de nære turområdene. At vi har for øye at denne Jærbyen er inne i en kraftig vekst. I dag har Jæren rundt innbyggere. Ved kommende århundreskifte kan tallet være nær det dobbelte, tror Pallesen. - Det er sånne tanker du må ha i bakhodet. Og dermed må du hel-

13 Ditt hår - vårt ansvar Dame - herre - Drop in - Timebestilling Klar for vårklippen? Åpningstider: Mandag-fredag Lørdag Tlf , Langgata Sandnes og utvikle et bysamfunn med gode miljøkvaliteter, er vi nødt til å bruke mye mer ressurdvarer regionalplansjef Per Frøyland Pallesen. ler ikke skusle vekk for mye av de nære naturområdene områder som det i framtiden vil være mye større behov for enn i dag. Styrking av sentrene Fylkesdelplanens mål er å styrke byenes og tettstedenes sentre. Det heter at: Det er et mål å få til en sterkere regional samordning og styring i etableringen av større funksjoner. Sterke sentre og godt utviklet lokalservice skaper trivsel og stimulerer næringsutviklingen. Her blir det lagt vekt på å sikre velegnede areal for sentrumsformål i og nær trafikknutepunkt. I programmet for rullering av planen heter det at kommunen de siste årene har satset mye på å utvikle sentrumsområdene, både med opprusting av uterom og etablering av kulturelle institusjoner. Flere sentra har styrket seg som senter for kultur og opplevelser, heter det. 13

14 JOSTEIN EGELAND MASKIN AS Alt innen graving Levering av alle typer masse Asfaltering Boring og sprenging Løing av naturstein Sliping av gulv og overflatebehandling tlf: mobil: Tlf Enebolig - Rehabilitering Varmeanlegg - Sanitæranlegg Servicearbeid - Godkjent for ansvarsrett Mobil: Fax john.masia@lyse.net Vi har containere for: Lagring, redskap, verktøy/utstyr, kontor, personell 6, 8, 10, 20 og 40 fots størrelse Tlf Mob Faks Pb. 1212, 4391 Sandnes E-post: post@containerrent.no Skadedyrsentralen Edvard Munchsgt Sandnes Tlf: Vakttelefon: Alt innen skadedyrbekjempelse Salg av produkter Offentlig godkjent 14

15 - Bryne æ best og Sandnes æ ok, synes Ole Jørgen Alstadsæter. Men han stopper ikke der, for egentlig er han patriot for hele Jæren eller Stavanger-regionen - den nye pressetalsmannen for Sandnes kommune. - Bryne æ best, men Sandnes æ ok Offisielt har Alstadsæter (48) tittel som kommunikasjonsrådgiver. Han er helt fersk i jobben og er et levende bevis på at sandnespolitikerne ønsker å øke sin satsing på intern og ekstern informasjon. Inntil ganske nylig hadde kommunen én person som tok seg av slike oppgaver. I dag er de tre på avdelingen. Oppgaven går først og fremst ut på å sørge for kommunikasjon mellom kommunen og dens ansatte pluss de innbyggerne i byen. I tillegg kommer en mengde informasjon om Sandnes som går ut av kommunen. Ole Jørgen har bodd på Bryne i hele sitt liv, men har yrkesmessig lang fartstid i Sandnes. Og han synes han har fått en riktig spennende jobb, rene drømmejobben, på rådhuset i den jærske midtbyen. I alle fall har han en bakgrunn som burde gjøre ham skikket til oppgaven som pressetalsmann. Han er utdannet økonom og har flere år bak seg som bankmann. De siste årene har han arbeidet som journalist i Jærbladet, redaktør i Sandnesposten og som utgiver og redaktør av sitt eget næringslivsmagasin med Bryne som arbeidsted. - Hva går den nye jobben konkret ut på? - Den går mye ut på å være bindeledd mellom kommunen og pressen. Sørge for at kommunens visjoner når ut til ansatte, innbyggere og andre utenfor Sandnes. Faglig ser jeg dette som en kjempespennende jobb. Jeg har allerede truffet mange jeg kjenner fra min tid i Sandnesposten. Kjenner igjen den gode atmosfæren og de trivelige folkene. FOLK & FE Bukk og havresekk? - Men blir ikke dette en slags bukken-og-havresekken-situasjon? Den uavhengige journalisten som blir talsmann for næringslivet eller andre særinteresser her for lokalpolitikerne. Vil du ikke være i lomma på rådmannen? - Det tror jeg må være en gammeldags oppfatning. Det er veldig tydelig hvilken rolle jeg har. Alle vil vite at jeg representerer Sandnes kommune. Min rolle blir å legge til rette for pressefolk, videreformidle faktaopplysninger for journalister. Som tidligere presseman ser jeg hva slags informasjon og opplysninger de har behov for, og vet mye om på hvilken måte tingene skal formidles. Jeg kjenner situasjonen og oppgavene deres der de møter opp med blokk og blyant og pålagte oppgaver som av og til kan være vanskelige å løse. Jeg håper og tror, med den bakgrunn jeg har at jeg kan gjøre en god jobb for både Sandnes kommune og for mediene. - For en tid tilbake siden stilte Aftenbladet spørsmålstegn ved dobbeltrollen til din tidligere styreformann i Sandnesposten, Ivar Rusdal. Han er er blitt styreformann i Lyse samtidig som han eier og leder en rekke lokalaviser. Din kommentar? Ole Jørgen Alstadsæter svarer diplomatisk: - I den verden vi lever i, skiller jeg klart mellom formell og uformell tilknytning. Den formelle tilknytning er den minst problematiske, for den er synlig. De uformelle relasjoner vil vi aldri få full oversikt over. Det gjelder på det politiske plan så vel som på det økonomiske området. Grundermiljø De siste to og et halvt årene har Ole Jørgen drevet et medieselskap på Bryne og blant annet vært redaktør for magasinet Næring på Jæren. Han er fascinert av alt det pågangsmotet han ser lokalt, og er svært begeistet for jærbuens evne til å skape og til å bygge opp. Derfor ser han også mange likheter mellom Bryne, Sandnes og Jæren for øvrig. Gode holdninger og ressurser som går på tvers av kommunegrensene. - Godt å være brynebu og jobbe i Sandnes men samtidig se hele Jæren som ditt patrioti? - Ja. Jeg ser mye likt. En ekte optimisme og vilje til å bygge, som i grunnen preger hele Jæren. Kommunene her har i dag et felles bakteppe ved at Stavanger vokser ut av sine grenser. Både Time, Klepp og Sandnes Gjesdal og Hå også, for den saks skyld får voksende roller som vertskap for familier som flytter ut fra Stavanger. Folk har kanskje jobb i Stavanger eller i andre kommuner som de ikke bor i. Dermed kan de komme til å krysse flere kommunegrenser mellom jobb og hjem. For meg er jærregionen - eller Stavangerregionen et område som vokser mer og mer sammen og som er i ferd med å bli en av de største og mest interessante byregionene i landet. Og mye av utviklingen vil foregår i Sandnes, som har godt med utbyggingsarealer til både bolig og næring. Og selv om Bryne æ best, så er byen altså en del av Stavanger-regionen. Bryne æ best Ole Jørgen Alstadsæter bor og har alltid bodd på Bryne. Han har i alle år hatt fotball på maten og er brynepatriot på sin hals. I hele år har han vært trener og oppmann for de yngre årsklasser, og fremdeles tar han på seg oppgaven som speaker under hjemmekampene på Bryne stadion. - Og hvis du sammenlikner Bryne med Sandnes? - Mye er likt i forhold til ekte optimisme og evne til å bygge, stikkord: vekst, optimisme og skapervilje, men også patriotisme. Jeg synes jeg kjenner folkene begge steder. Og det var godt å komme tilbake til jobb i Sandnes. Jeg har møtt mange kjente fra mine fem år i Sandnesposten, og tonen blant folk er god, slik jeg husker den. Slikt sett er det godt å være brynemann i Sandnes. AV HANS CHR. RYGH 15

16 Film og foto siden HISTORIE Kolbjørn Rostrup var egentlig ikke spesielt fotointeressert da han på slutten av 40-tallet etablerte butikken Foto- Sentralen A/S i Sandnes. Likevel har fotobutikken vokst til å bli en av de største i distriktet. ARTIKKELEN ER HENTET FRA BOKEN SANDNES - INDUSTRI OG HANDEL BIND II, UTGITT I 2003 Som så ofte ellers var det tilfeldigheter som gjorde at butikkfloraen i Sandnes ble styrket med en fotoforretning like før jul i Kolbjørn Rostrup og broren Kjell hadde allerede under krigen begynt å sysle med mørkeromsarbeid hjemme i kjelleren i Postveien. Det var Kjell som var fotoentusiasten av de to, selv om Kolbjørn også trakk fram kameraet da han jobbet med anleggarbeid på Fløyrli under krigen. At det skulle bli butikk av det hele kunne ingen av de to forestille seg før Thoralf Anfinnsen tok kontakt med dem etter krigen. Han hadde også eget mørkerom i kjelleren, og tok fremkallingsoppdrag fra fjern og nær. Anfinnsen så et potensial i å tilby fototjenester til sandnesbuen, og inviterte Kolbjørn og Kjell med i kompaniskap. Sammen dannet de tre selskapet Foto-Sentralen A/S, som åpnet dørene 19. desember Kjellerlokale i Olav Kyrresgate Forretningslokalet var ganske spartansk i starten. Trioen hadde fått leie et kjellerlokale i Olav Kyrresgate. Dette lå godt plassert i forhold til gata og kinoen, og forbipasserende fattet straks interesse for den nye butikken. Bak disken stod Kolbjørn og kona Gunhild. Kompanjongene Thoralf Anfinnsen og Kjell Rostrup hadde arbeid annet sted, og involverte seg derfor ikke direkte i butikkdriften. Gunhild husker åpningsdagen som om det var i går. - Vi hadde ikke fått inn så mye varer. Det stod 10 ruller film på utstilling i vinduet. De ble utsolgt allerede første dag, smiler Gunhild. For å fylle litt ut i hyllene hadde de nybakte butikkeierne fått låne et kamera av typen Contax. - Dette skulle kun brukes i utstilling. Det var ikke for salg, minnes Gunhild, som også husker den første kunden som var innom. - Det var han Olav Njå fra Kverneland. Han leverte en 116- film til fremkalling, humrer fru Rostrup, som legger til at Njå alltid gikk i tresko og 120-film Den gang var det rådende filmformatet av typen 120. Formatet 116 var ikke så utbredt, selv om enkelte fra tid til annen leverte inn 116-filmer. Filmene ble fremkalt på bakrommet. Der stod også to forstørrelsesapparater som man brukte til å lage bilder. I to år jobbet Gunhild og Kolbjørn alene i butikken. Men i 1949 hadde arbeidsmengdene blitt så store at de måtte ansette folk. Ragnhild Hebnes ble første ansatte, og siden henne har mer enn 250 personer stått på firmaets lønningsliste. Oppdragene strømmet på. Rostrup fikk fast jobb med å fremkalle røntgenbilder for sykehuset, som bare lå et steinkast fra butikken. - Dessuten ble det mange bryllupsoppdrag, forklarer Kolbjørn, som i løpet av årene har fotografert i flere tusen bryllup. Til Stavanger Aftenblad sa han i 2002: - Du vet, i dag vil ikke fotografen gå utover kvelden. Jeg startet i kirka klokka 16, og så måtte jeg ha med gjestene, dansen og underholdningen - fram til midnatt Det kunne være svært hektisk å ta bilder i bryllup. Og oppdragene strømmet på, lørdag etter lørdag. - En gang fikk vi bestilling på fem bryllup samme dag. Kolbjørn ville ikke si nei til noen av dem, så han tok to selv og leide inn fotografer til de tre andre, forteller kona Gunhild. Betongfoto Fotojobber har det også blitt for betongindustrien i Rogaland, som opp gjennom årene har hatt behov for å dokumentere både historiske og tekniske aspekter ved de mange byggeoppdragene de har hatt. Kolbjørn Rostrup fikk jobben, og ble hedret med positiv omtale i boka "Betongindustrien" som kom ut i 2001: "Rostrup startet fotografering på byggeplassene i distriktet en gang på 50-tallet. Det var entreprenørene som hyrte fotografen til å ta bilder, først og fremst som dokumentasjon i tilfelle det seinere skulle oppstå tvistesaker. Oppdragene varierte mye. Kaier, bruer og næringsbygg. Men Rostrup nøyde seg ikke bare med å ta tekniske bilder. Han fotograferte også folkene på byggeplassene", skriver forfatter Ivar Tjelta. Rostrup fikk også oppdrag for Jonas Øglænd-konsernet, selv om det var fotograf Ludvigsen som var konsernets "hoff-fotograf". Da Jonas Bjarne Øglænd fikk St. Olav-ordenen i 1957, ble Kolbjørn Rostrup hyret inn som fotograf. Så fornøyd var Øglænd med jobben at han sendte takkebrev i etterkant: En gang fikk vi bestilling på fem bryllup samme dag. Vi sa ikke nei til noen av dem. "Jeg må få lov å takke deg på det hjerteligste for det fremragende fotografi du tok under fylkesmannens besøk hos oss i går", skrev Jonas Bjarne Øglænd i brevet, som er datert 26. juni Han fortsetter: "Ikke bare vakte fotografiet gjenklang overalt, men alle var imponert over hvor hurtig du hadde produsert dette. Igjen takk for vennligheten!" Overtok bedriften Etter ni års drift kom Foto- Sentralen A/S til et veiskille. Siden to av de tre eierne ikke lenger engasjerte seg i den daglige driften av butikken, valgte Kolbjørn å kjøpe deres aksjeposter i selskapet. Han hadde tidligere hatt 40 prosent av aksjene Fra 1956 var han alene eier av firmaet. "År 1956, den 31. desember holdtes ekstraordinær generalforsamling i Foto-Sentralen A/S. Samtlige 3 aksjonærer var tilstede og vedtok lovlig innkallelse. Man besluttet enstemmig å overdra til herr Kolbjørn Rostrup samtlige av selskapets aktiva, mot at han også overtar passiva", står det å lese i styreprotokollen. Mangfoldige tusen skoleelever og konfirmanter i Sandnes og omkringliggende kommuner har smilt så pent de bare kunne inn i Kolbjørn Rostrups kameralinser. Skolefotografering begynte han med i 1958, og dette var en del av virksomheten Kolbjørn personlig tok seg av i 40 sammenhengende år. Med et snitt på 25 skoleklasser hvert år, har Kolbjørn fotografert 1000 klasser. Hvis klassene i snitt har 20 elever, betyr det at så mange som barn og unge forventningsfullt har stilt seg opp for å bli avbildet ved skolepulten. - Hemmeligheten med elevfotografering ligger i fotografens legning, sa fotografen, da han ble intervjuet i Aftenbladet Sandnes 7. januar På denne måten lokket han fram de gode smilene. I starten brukte Rostrup en Rolleiflex når han var ute på oppdrag. Dette var en "to-øyd" klassiker med 120-film. Han fotograferte mange fester og bryllup med dette apparatet, før han gikk over til en Leica som tok 135-film. Det første apparatet av dette merket kjøpte han i Tyskland. Kolbjørn Rostrup sammen med staben i mørkerommet. Fotografiet er tatt augu Butikk med eget showroom Etter 13 års drift begynte lokalene i Olav Kyrresgate å bli for små. Før julen 1960 startet Kolbjørn det møysommelige arbeidet med å utvide butikken. Og i mars året etter kunne han invitere til supermoderne lokaler, med eget showroom for projeksjonsapparater. Pressen var tilstede, og i Dagbladet Rogaland 3. mars 1961 kunne man lese dette: "En tid før jul i fjor begynte fotograf Kolbjørn Rostrup utvidingsarbeider i sin fotoforretning, Foto-Sentralen A/S, i Olav Kyrres gate 8 i Sandnes. I dag er arbeidet ferdig, og forretningen presenterer seg i dobbel størrelse av tidligere, vakkert og smakfullt innredet, hvor det er lagt stor vekt på å kunne gi kunden den aller beste service. Det er satt opp småstoler og bord, og ved en kombinert disk og utstillingsmonter, er det meningen at kunden skal kunne slå seg ned og i ro og mak diskutere kjøp av fotoapparater og fotoutstyr sammen med fagmannen. Kunden skal ha tid og ro på seg når han skal kjøpe, sier Rostrup. Forretningen er atskilt i to avdelinger ved portierer. Det innerste rommet, som tidligere ble benyttet som mørkerom, gir nå rom for alle slags projeksjonsapparater. Ved å trekke for portierene kan en få det mørkt i rommet og dermed få demonstrert filmapparatene. Dette rommet, som i likhet med resten av forretningen er et koselig oppholdsrom, er det også meningen å nytte til kursvirksomhet. Det kommer stadig forespørsler om undervisning i fotografering og mørkeromsarbeid fra foreninger, lag, institusjoner og enkeltpersoner, og Kolbjørn Rostrup sier han vil legge stor vekt på å gi undervisning. Det er et tydelig og merkbart behov for det, sier han. Mørkerommet har Rostrup i en annen bygning. Der er det fire mann i arbeid. I forretningen er det tre ekspeditører, så til sammen er det sju ansatte medregnet Kolbjørn Rostrup selv. Det er ikke liten utvikling som har skjedd siden Rostrup for om lag 13 år siden startet forretningen. Da var han alene, og til åpningen hadde han to fotoapparater å vise fram for sine kunder. I dag står apparatene på rekke og rad i alle prisklasser, fra de helt billige til de mest kostbare. Meget smart har Kolbjørn Rostrup laget til en stor utstillingsmonter over den ene veggen for fotoapparater med et kjempefoto av Sandnes som bakgrunn. En morsom ting som er med og setter ekstra spiss på arrangementet." Kjøpte Lyskopien Bare en måned etter nyåpningen kom det første av flere tilskudd i bedriftsfloraen rundt Foto- Sentralen A/S. Da ble Sandnes Lyskopi kjøpt og innlemmet i "familien". Sandnes Lyskopi ble drevet i Solaveien av Wilhelm Andersen. Han hadde Elfinn Gausel med på laget, men ønsket å selge bedriften. Dette kom Kolbjørn Rostrup for øre, og den 15. april 1961 var handelen en realitet. Knut Rødde ble ansatt som sjef, og Elfinn Gausel fikk fortsette i bedriften, som drev med ulike kopitjenester, blant annet kopiering av arkitekttegninger. Allerede i 1962 flyttet lyskopien fra lokalene i Solaveien og inn i Storgaten 41, som tidligere hadde rommet arbeidskontoret. Flyttingen gikk ikke uten slit og svette: "Det var eit nokså vrient arbeid med å få den gamle kopieringsmaskinen på bilen og inn på sin nye plass, men det gjekk nå tilslutt", står det å lese i "lyskopiens" håndskrevne "memoarer". Det ble flere flytteprosjekter. I 1966 var det behov for større plass. Derfor ble huset til slakter Refsland i Gjesdalveien 30 kjøpt, og Sandnes Lyskopi flyttet dit. Samtidig etablerte man filial av fotobutikken i lokalene. På denne tiden kom en revolusjon innen fotoverdenen. Da ble fotoapparatet av typen Kodak Instamatic lansert. Modellen Instamatic 50 var uten blits, mens Instamatic 100 kunne skilte med innebygget blits. Konseptet var basert på et lite og hendig kamera som tok det helt nye filmformatet 126. Dette skulle vise seg å danke ut 127-filmen. Apparatene kostet bare kroner, og gjorde foto til allemannseie. Samtidig var filmfor-